Fagbladet 2024 03

Veien tilbake

Jean Rose ga alltid det lille ekstra på jobb, helt til det gjorde henne syk. Mange som henne forsvinner ut av arbeidslivet for godt.

04

06

3 | 2024

Frykter for lønna etter anbudsvedtak i Oslo

Slik overlever du i en uke dersom krisa rammer

08 Min fanesak: Mangfold i arbeidsliv og fagbevegelse

24 Jobben min: Funksjonsassistent

34 Norge i verden: Prepping og naturkatastrofer

62

Fotoreportasje: Kongelig besøk i Skaun

70 Mette Nord: «Å få krigen tett innpå skjerper bevisstheten»

81

82

Petit: De usynlige sykdommene

Etter jobb: Anne dyrker lidenskapen på vannet

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forside: André Martinsen og Jo Straube

14

PRISVINNENDE DEMENSSENTER

På Skyrud demenssenter er beboerne viktigere enn rutinene.

100-åringen Ellen planlegger bursdag.

10

DYR SOM JOBB

Dyrepleiere gjør mye mer enn å kose med dyr. Bli med Jeanette på jobb.

62

DRONNINGBESØK

For tredje gang på et år gjør Skaun kommune seg klar for kongelig besøk. Se bildene.

«Allerede da jeg var ni år merket jeg at det var noe muffens med meg. Først da jeg var 28 turte jeg å komme ut av skapet.»

Side 48

HAR VI EN PLAN?

I dette nummeret av Fagbladet har vi sett nærmere på beredskap: Hvordan kan vi som samfunn være best mulig forberedt dersom krise, krig eller terror rammer oss? Alle er enige om at vi er mer utsatt enn noen gang tidligere, men ikke alle er enige om at vi er godt nok rustet over hele landet.

Fra myndighetshold er det klinkende klart. Det man tidligere fryktet kunne skje, er nå reelt. Vi har sett kommuner bli rammet av alt fra naturkatastrofer til hackerangrep som lammet de offentlige systemene. Vi har sett pengeutpressing, forsøk på spionasje og vi har kommuner som opplever akutt mangel på helseberedskap. Nasjonalt har vi pandemi og traumatiske terrorangrep friskt i minne, og vi vet at verden er urolig og at naboland er i krig.

Så hva gjør vi for å sikre land og innbyggere på best mulig måte? Har vi gode nok sårbarhetsanalyser, evakueringsplaner, og ikke minst systemer for å takle dataangrep? Hva om vi blir uten noe så kritisk viktig som rent vann?

Dette er viktige spørsmål å vite svaret på. Noen finner du i temaseksjonen om beredskap i denne utgaven. Vi har intervjuet de som er kritiske, og som etterlyser bedre beredskapsplaner og mer trening på ulike scenarioer. Vi har truffet dem som har opplevd kriser, og de som skal sørge for at de helst ikke skjer. I tillegg finner du en oversikt over hva du selv kan gjøre for å bygge ditt eget lille beredskapslager.

Vi håper du blir klokere av å lese og inspirert til egeninnsats. Nasjonale spørsmål trenger solide og overordna svar, men på alle nivåer må bevisstheten være på plass. Alt henger sammen med alt for at totalberedskapen skal fungere.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

Frykter for lønna etter privatisering

Da kommunen overtok driften av sykehjemmet, økte lønna til Emir

Avdic med 220.000 kroner. Nå er de ansatte skuffet over kommunen.

TEKST: ASLAK BODAHL OG MARTE BJERKE

Det er mye usikkerhet nå. Vi føler på en skuffelse og er mest bekymret for at lønn og pensjon vil bli dårligere i det private, sier Emir Avdic.

Han er helsefagarbeider og plasstillitsvalgt ved Uranienborghjemmet i Oslo. Høyre-byrådet i Oslo har bestemt seg for å legge fire sykehjem ut på anbud. Uranienborghjemmet, der Avdic har jobbet siden 2017, er ett av dem.

OVER

200.000 MER I LØNN

Da Oslo kommune overtok driften av

Uranienborghjemmet i 2019, fikk både helsefagarbeidere og sykepleiere et realt lønnshopp og en bedre pensjonsavtale. Avdic var en av dem.

Da Aleris Omsorg, som nå heter Stendi, drev sykehjemmet hadde han 423.000 kroner i lønn. Kommunen tok senere over driften av sykehjemmet, og Avdic fikk et lønnshopp på 221.000 kroner.

Ansienniteten er mye av årsaken til at Avdic fikk betydelig mer i lønn av Oslo kommune enn av Stendi. Mens kommunen godtok ti års ansiennitet fra tiden i Bosnia-Hercegovina, ble han kun tilgodesett med to år av den kommersielle aktøren Stendi.

Studier viser også at lønna er mye

dårligere ved både ideelle og kommersielle sykehjem enn ved de kommunale sykehjemmene i hovedstaden.

– DE ANSATTE SKAL IKKE GÅ NED I LØNN

De ansatte ved Uranienborghjemmet vil ikke gå ned i lønn i tida med den nye tariffperioden fram til 2026, understreker ansvarlig helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H):

– De ansatte ved Uranienborghjemmet vil uansett beholde rettighetene som følger av kommunens tariffavtale ut april 2026, selv om den nye arbeidsgiveren ikke ønsker å bli bundet av denne, skriver han i en epost.

– I tillegg har byrådsavdelingen min laget et forslag til kontraktsvilkår som

BEKYMRET: Avdic er redd for at lønna vil bli betraktelig lavere når sykehjemmet privatiseres.

Vil få flere skoleassistenter til å bli i jobben

Skoleassistent Odd-Erik Fallet (61) mener ingen av hans kollegaer tjener bra. En brattere lønnsvekst når man starter i yrket vil få flere til å bli i jobben, tror han.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

I over 26 år har Odd-Erik Fallet vært der for elever ved Lakkegata skole. I 1988 startet han i jobb i Oslo kommune. Det er ikke vanlig at folk står så lenge i jobben som skoleassistent.

– Gjennomtrekk er et stort problem, sier Fallet.

forlater de klasserommet, tar seg en pustepause og litt tid til småprating, før de går tilbake.

– Det kunne jeg ønske meg som tema i et lønnsoppgjør: Et samarbeids- og pustekvarter, sier Fallet.

skal sørge for at ingen ansatte som omfattes av virksomhetsoverdragelse i forbindelse med konkurranseutsetting, går ned i lønn. Det skal gjelde i hele kontraktsperioden og er nybrottsarbeid, skriver han.

KRITIKK FRA FAGBEVEGELSEN

Fagforbundet har mange medlemmer på de berørte sykehjemmene i Oslo. Foruten Uranienborghjemmet, skal også Abildsøhjemmet, Bjølsenhjemmet og Kantarellenhjemmet ut på anbud.  Protestene har vært synlige og høylytte. Onsdag 29. mai demonstrerte ansatte og pårørende utafor Oslo rådhus for å vise sin motstand mot privatiseringen. *

Derfor mener han at lønna må raskere opp enn i dag.

– Unge assistenter må vente i opp mot sju år før de rykker opp. Hvorfor er det sånn? Vil de ikke at folk skal bli i jobben sin? spør han.

Stabilitet blant de ansatte er viktig først og fremst for barna, men også for arbeidsmiljøet og kollegaene, mener han.

Fallet forteller om en lokal ordning de har på Lakkegata skole for dem som både jobber på skolen og på Aktivitetsskolen (AKS), som skolefritidsordningen heter i Oslo kommune.

Et kvarter før AKS begynner,

Det må i så fall bli i framtidas oppgjør, for årets lønnsoppgjør i Oslo kommune og i resten av kommunesektoren er for lengst avgjort. For Fallet og andre ansatte i hovedstaden ble fasiten et kronetillegg på minimum 20.000 kroner. Det innebærer en reallønnsvekst for alle, ifølge LO Kommune.

• Alt om ditt lønnsoppgjør, uavhengig av hvor du bor og jobber, finner du her:

FOTO: JO STRAUBE

Lag d tt eget beredskapslager

Dette er det du trenger for å klare deg i en uke om terror, krig eller krise inntreffer.

TEKST: EVA LER NILSEN ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Vi tar det for gitt, både vann, strøm og internett, samt butikker med det vi trenger. Men hva om vi en dag mister tilgangen, og det blir vanskelig å få tak i nødvendige varer? Da bør du være beredt til å takle den første uka. Det kan du gjøre ved noen enkle grep. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en oppdatert liste over det du bør ha i skuffer og skap.

God beredskap handler imidlertid ikke bare om det du har lagret, men også det du har i hodet. DSB ber deg derfor tenke igjennom ulike scenarioer for hva som kan skje akkurat der du bor, hvem som eventuelt rammes og hvordan man kan håndtere det og hjelpe hverandre. Du må også ta rede på hvordan din kommune holder sine innbyggere informert dersom krisa inntreffer. Sørg for at du får informasjon fra pålitelige kilder som myndigheter og redaktørstyrte medier.

(Temaseksjon om beredskap side 34-61)

Her er det du trenger for sju døgn:

• 20 liter rent drikkevann per person. Det bør oppbevares et mørkt, kaldt, men frostfritt sted. Vannet bør byttes en gang i året.

• Nok mat til alle i boligen: Maten må tåle å oppbevares i romtemperatur. Kjøp for eksempel knekkebrød, havregryn, middagshermetikk, tørrmat, påleggsbokser med lang holdbarhet og noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade.

• Medisiner du er avhengig av. Snakk med legen din om muligheten for å ha en ekstra beholdning. NB: Sjekk holdbarheten. Du bør også ha jod-tabletter for gravide, ammende og barn og voksne under 40 år. I tillegg bør du ha en standard førstehjelpspakke, smertestillende, våtservietter, desinfeksjonsmiddel, bleier, menstruasjonsprodukter, tørke- og toalettpapir i hus.

• Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming. Vi er avhengige av varme. Sørg derfor for alternative kilder dersom strømmen går. Husk også å ha varme klær, pledd og sovepose tilgjengelig. Avtal overnatting om du ikke har alternativ oppvarming.

• Grill eller kokeapparat som går på gass. Dette er viktig om du må tilberede mat uten strøm. Det kan også være lurt å ha ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til både matlaging og oppvarming.

• Sørg for å ha dette på lager: Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe, fyrstikker eller lighter og batteridrevet DAB-radio. Da trenger du også ekstra batterier, batteribank og mobillader til bilen. DSB anbefaler også å ha litt kontanter og betalingskort i flere banker. Ha også en liste på papir med viktige telefonnumre.

KILDER: DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

«JEG HAR KJENT PÅ HVORDAN DET ER Å KOMME UTENFRA»

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Hva er din fanesak?

– Jeg brenner for mangfold både i arbeidslivet generelt og i fagbevegelsen spesielt: At alle skal behandles likt, uavhengig av hudfarge, kjønn, funksjonsnedsettelse, kjønnsidentitet, religion, etnisitet eller andre markører.

Hva er det som driver deg?

– Det at jeg selv kom til Norge som innvandrer i 1990 fra Kosovo, har gitt meg noen erfaringer. Jeg har kjent på hvordan det er å komme utenfra til et nytt land, et nytt språk, en ny kultur, langt borte fra familien. Derfor har jeg vært opptatt av dette siden jeg kom inn i norsk arbeidsliv. Jeg ble inkludert veldig raskt. Mens jeg fortsatt bodde på asylmottak, fikk jeg jobb som tolk. Lederen på asylmottaket anbefalte meg å melde meg inn i daværende Norsk kommuneforbund. I dag sitter jeg i mangfoldsnettverket til Fagforbundet her.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg prøver å se og ivareta de menneskene som trenger det rundt meg, og i jobben som hovedtillitsvalgt får jeg gjort mye av det. Jeg mener mye går framover: Arbeidsgivere fokuserer mer på inkludering nå enn før, også når det gjelder kjønnsidentitet, funksjonsnedsettelse og andre aspekter. Men vi har fortsatt en vei å gå for at folk ses for deres verdier og kvaliteter, ikke for deres hudfarge eller kjønnsidentitet. Ikke minst må vi i fagbevegelsen bli flinkere til å organisere flere med innvandrerbakgrunn.

NAVN: Duda Fejzullahu Lundereng

ALDER: 56

JOBB: Var førstesekretær i Trondheim kommune, nå frikjøpt som hovedtillitsvalgt

FAMILIE: Gift, fire barn og sju barnebarn

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Gøril Samuelsen (52) er ansatt som politisk sekretær i Vadsø kommune og jobber som sekretær for formannskapet, politisk sekretariat og de fleste andre råd. Hun har vært ansatt i kommunen siden 2012.

I jobben har Gøril blant annet ansvar for å sende ut alle innkallinger til møter, møtepapirer og møtereferater.

S 10

Jeanette var tett på 22. juli-bomben. Hun tok deretter et nytt jobb-valg.

S 14

På dette demenssenteret fortsetter livet med vante hverdagsaktiviteter.

2 1 3

ØREPROPPER

Gøril liker å høre på radio, og med de trådløse øreproppene forstyrres ikke kollegaene.

PUSSEFILLE

Mye skjermarbeid krever klare, rene brilleglass, så pussefilla trengs på pulten.

PC + jobb = sant for Gøril. Det er vanskelig å gjøre jobben uten skjermen foran seg.

S 20

Denne kommunen endret heltidsandelen fra 35 til 70 prosent over natta.

S 28

Tro det eller ei: det er på alenekontor man er mest sosial på jobben.

I DENNE SEKSJONEN:

IKKE INSPIRERT AV «GAME OF THRONES»: Dyrepleier

Jeanette Dahl med sin egen hund Sif på undersøkelsesrommet. Mange har skaffa seg husky etter å ha sett ulvene i «Game of Thrones», men ikke Dahl. Hun har vokst opp med rasen.

Pasienter med pels

Jeanette Dahl var tett på

regjeringskvartalet

da bomben smalt 22. juli 2011. Opplevelsen fikk henne til å tenke over hva hun egentlig hadde lyst til her i livet. Svaret var å jobbe med dyr.

En svart labrador har fått operert beinet og ligger urørlig mens dyrepleier Aina Svanevik bandasjerer.

På et annet bord holder May Helen Kristoffersen på å klargjøre en liten pelsdott av en hund som skal operere kneet. Hun får litt bistand når pasienten gis lokalbedøvelse.

– Jeg hjelper henne med å legge en nerveblokk, forklarer Jeanette Dahl som har foreldrepermisjon og bare er innom på en kort visitt.

Med rundt 70 medarbeidere, hvorav cirka 30 dyrepleiere og assistenter, er Fredrikstad dyrehospital en av landets største dyreklinikker. Her har Dahl vært ansatt siden hun ble ferdig utdannet dyrepleier fra den danske yrkesfagskolen Hansenberg Organia i 2015.

Yrket blir ofte beskrevet som sykepleier for dyr. Men slik ser ikke dyrepleierne på seg sjøl. Sammenliknet med humanmedisin, er dyrepleier på klinikk både sykepleier, portør og radiograf. Og på mindre klinikker gjerne også laborant og resepsjonist.

– Det er et regelverk for dyrehelsepersonell i Norge, men der er det ingen definisjon på hva en dyrepleier kan gjøre, forteller Dahl.

Hun sitter i faggruppa for dyrepleiere i Fagforbundet.

– Vi er allsidige arbeidstakere som er nødt til å kunne mye forskjellig, fortsetter hun.

EN ALLSIDIG «POTET» I KLINIKKEN

Dyrepleierne i Fredrikstad jobber i turnus og har både dag-, kvelds- og nattevakter. På en typisk arbeidsdag opererer klinikken fem pasienter på rekke og rad, andre ganger er det enda travlere.

Når Dahl innimellom er på «forberedelsen» og «postoperativ/overvåkingsavdelinga», følger hun pasienten fra A til Å. Gir premedisinering, legger narkose, klipper pels, desinfiserer, følger med inn, gjennom og ut av operasjonen, vekker og sjekker at alt er greit med pasienten.

«GAME OF THRONES» HAR GITT NY TREND

Klinikken behandler bare smådyr, type kjæledyr med pels og skjell. Hund og katt dominerer pasientlista.

Det er trender i kjæledyrhold også. Fugler i bur er ikke så vanlig som før. Trolig fordi folk har innsett at mange fugler trenger mye mer stimuli enn burlivet gir, tror Dahl. Mens alle ulvene som opptrer i «Game of Thrones», har ført til at

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

BEDØVELSE: Jeanette Dahl hjelper kollega May Helen Kristoffersen (t.v.) med å legge en nerveblokk.

husky-hunder er blitt superpopulære igjen.

– Opp her, Sif!

Dahl får sin egen seks år gamle Alaska-husky til å hoppe opp på benken i undersøkelsesrommet der prøver og målinger tas. Hennes valg av hund skyldes ikke fantasy-serien. Hun vokste opp med rasen og var som barn veldig glad i dyr.

22. JULI BLE EN VEKKER

Det skulle likevel en bombe til før hun fant veien til dyrepleieryrket.

Dahl jobbet i pressebyrået Bullpress, 200 meter unna regjeringskvartalet, da bomben smalt 22. juli 2011. Hendelsen fikk henne til å tenke over hva hun egentlig hadde lyst til her i livet. Svaret var å jobbe med dyr, og valget falt på dyrepleierutdanning framfor et lengre løp for å bli veterinær.

– Jeg jobber ikke helt som en veterinær, men får den samme nærkontakten med dyrene, sier hun.

KATT OG HUND, MATMOR OG MATFAR

Selv om Dahl bare har hund, er hun like glad i katt. Hun har etterutdanning i kattemedisin.

– Atferdsmessig har katt og hund vidt

UTDANNING OG KLINIKKER

• Det første kullet dyrepleierstudenter ble tatt opp ved Veterinærhøgskolen i 1994. Den ettårige utdanninga ble utvidet til toårig i 2003, og i 2015 ble dyrepleierutdanninga en treårig bachelorutdannelse.

• Utdanninga kan tas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås eller ved Universitetet i Nord (Bodø).

• En oversikt viser at det er mer enn 500 dyreklinikker, veterinærer, dyresykehus og dyrehospital i Norge. Det er flere store kjeder. Blant aktørene finnes alt fra store bedrifter til bitte små, der én veterinær kanskje har én assistent.

forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem. Om hunden er kjempeglad, så logrer den med halen. På katt så betyr det «jeg er sur, hold deg unna», forklarer hun.

Pasientene kan være både enkle og vriene, men det kan også matmor og matfar.

– Hvis de er veldig tett på dyret og ikke tør slippe det fra seg, kan det bli vanskelig for oss å gjøre jobben vår.

Av og til må de bruke mye tid på å få folk til å forstå alvoret i situasjonen og hva som må gjøres eller ikke gjøres. Har et dyr for omfangsrike skader eller store plager av sykdom, kan det beste være å la det slippe.

– Det er ikke noen hyggelig beskjed å gi, men noen ganger er det anbefalingen, sier Dahl.

ENDRET HOLDNING TIL BEHANDLING AV DYR

Dyremedisin har ikke statlig støtte. Det betyr at eierne må ta hele regninga med mindre de har forsikring. Holdningen til å betale for pleie og behandling av kjæledyr har endret seg betydelig de siste tiåra. Tidligere var avlivning det rådende moralsk aksepterte alternativet. I dag er det helt vanlig å oppsøke veterinær med syke kjæledyr, og flere enn før forsikrer dyrene sine.

«Atferdsmessig har katt og hund vidt forskjellige språk. Det er ofte derfor det blir krasj mellom dem.»

JEANETTE DAHL

– Vi kan behandle så lenge dyret har det godt. Men med en gang det går på livskvaliteten løs, må vi si at det er nok, forteller Dahl.

SELVMORDSTANKER OG SOLSKINNSHISTORIER

Forskning viser at veterinærer oftere sliter med selvmordstanker enn folk i andre yrker, og at det blant annet har sammenheng med avlivning av dyr. Også blant dyrepleiere og klinikkassistenter er dårlig psykisk helse et problem, viser en rapport fra Fagforbundet.

16 prosent av dem som deltok i undersøkelsen hadde hatt selvmordstanker.

Samtidig sliter mange med å skille jobb og privatliv, med mye overtid og liten mulighet til å påvirke arbeidsmengde, samt manglende respekt fra ledere.

Hele 85 prosent venter ikke å bli værende i yrket på grunn belastninger på psykisk helse. Gjennomsnittsalder for å forlate yrket er bare 32 år.

Dahl har stor tro på effekten av at flere dyrepleiere organiserer seg i Fagforbundet.

– Da kan vi få rydda litt opp og forbedre faktorer som kan bidra til å forlenge yrkeskarrieren til flere i gruppa. Sammen er vi sterke!

Dyrepleier er et lavlønnsyrke, og det virker også negativt med tanke på stress, arbeidsmengde og overtid. Mange dyrepleiere kan nok føle på at de står på og jobber «ræva» av seg for en luselønn, påpeker Dahl.

Hun synes dyrepleierne må få være med i planleggingen av arbeidshverdagen, kanskje bli representert i ledergrupper, og at den enkelte klinikk må ha mer fokus på mental helse.

– Det er jo trist når vi mister pasienter, som vi gjør med jevne mellomrom.

De prøver å legge fra seg jobben når de går hjem, men det er ikke alltid så enkelt.

– Heldigvis har vi nok solskinnshistorier til at det veier opp for det negative. Jeg hadde jo ikke vært i yrket hvis det ikke var for det. *

TANNSTELL: Behandling av tenner inngår i dyrepleierutdanninga.

VANLIGSTE DYR: Hund og katt er de største pasientgruppene.

DAG OG NATT: Dyrepleierne i Fredrikstad jobber i turnus og har både dag-, kvelds- og nattevakter. På en typisk arbeidsdag opererer klinikken fem pasienter på rekke og rad.

GILDT Å VÆRE SAMMEN: Ellen Bentengen takker Erika Riffo Carreño for en god stund.

Et hjem for livet

På Skyrud demenssenter dyrker de både jorda og gamle interesser. Her fortsetter livet med hverdagsaktiviteter ute og inne. – Vi setter på oss skoene til dem som bor her, sier hjelpepleier Rafaela Henriksson.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

-åringen sitter mest til pynt i dag. Men rundt henne skjer det mye. Pleiere og beboere blåser opp ballonger, lager fargerike plakater og planlegger morgendagen.

For da blir Ellen Bentengen 100 år. I dag bare stråler hun. En av pleierne får til og med et takknemlig kyss på hånda.

PRISBELØNT SENTER

– Hver dag når jeg kommer på jobb, spør jeg meg selv: Hva kan jeg gjøre for at beboerne skal få det godt i dag?

Rafaela Henriksson (43) er hjelpepleier og tillitsvalgt på Skyrud demenssenter på Kongsvinger. I over 21 år har hun daglig prøvd å gi hver enkelt oppmerksomhet, et sosialt liv og god balanse mellom aktiviteter og ro.

Rafaela er ikke alene om å stille på vakt med gode ønsker og høye forventninger til egen innsats.

– Vi setter på oss skoene til dem som bor her.

Alle er her for at beboerne skal ha det godt, sier hun.

Da Nasjonalt senter for aldring og helse i 2020 ga «Huskeprisen» til en avdeling på Skyrud, uttalte juryen at alle de ansatte burde forgylles med gull. Hver dag prøver pleierne å leve opp til sitt gode rykte.

– VI BLIR SOM EN FAMILIE

– Det er koselig å være med dem, syns sykepleier

Laila Bergseteren (52) og sikter til beboerne på senteret.

Hun forteller at de fleste pleierne har full stilling. Og at de blir på Skyrud lenge. Selv begynte hun her i 2015.

– Vi blir som en familie, sier hun og inkluderer både ansatte og beboere.

Sykepleieren mener at fast personale gir stabilitet og dermed trygghet for både dem som bor og dem som jobber her. Også vikarene er godt kjent for dem som bor fast på demenssenteret. Mange vikarer har arbeidet her i lang tid før de gikk av med pensjon.

I tillegg til stabilitet, er høy kompetanse viktig for

for ledelse og ansatte på Skyrud. De får mange tilbud om kurs, og nesten alle har tatt Demensomsorgens ABC. Rafaela tar nå videreutdanning i veiledning for at lærlinger skal få en best mulig læretid.

KREVER GOD GRUNNBEMANNING

Rafaela arbeider på en avdeling med seks beboere, mens Lailas avdeling har åtte. Grunnbemanningen er den samme, med to pleiere på hver avdeling. De er enige om at to på vakt er for lite.

– Redningen er at vi ofte har en lærling, student eller språkelev. Det er mye lettere å aktivisere beboerne når vi er tre på vakt, sier Laila.

Omsorg som er tilpasset hver enkelt på bakgrunn av livshistorien, i tillegg til det vedkommende gir uttrykk for i øyeblikket, er den måten personalet kan gi ekte medbestemmelse. Men personsentrert omsorg krever god grunnbemanning.

SKYRUD

DEMENSSENTER

Senteret ligger i Kongsvinger kommune. Her er fire avdelinger for fastboende med en demenslidelse. Tre avdelinger har seks eller åtte beboere. I tillegg kommer en alderspsykiatrisk avdeling med plass til tre beboere pluss en korttidsavdeling med seks plasser. Skyrud ble etablert og drevet av NKS (Norske Kvinners Sanitetsforening), men har vært kommunalt drevet siden 2012.

INDIVIDUELT TILPASSET TILBUD

Siden ingen fellesaktivitet fenger alle, prøver pleierne å gi hver enkelt et individuelt tilpasset aktivitetstilbud. Disse er valgt ut fra hva personalet vet om beboerens livshistorie, tidligere arbeid og interesser.

– Etter samtaler med beboer og pårørende, setter vi opp individuelle tiltaksplaner slik at alle får fortsette å dyrke sine interesser, forteller Laila.

Én liker å løse kryssord, men synet er blitt så dårlig at en pleier må lese oppgavene og notere mens den gamle trimmer hjernen. En annen var glad i hagen sin og får gjerne følge ut i sansehagen for å luke og vanne. En av mennene skuffer snø om vinteren og raker om sommeren.

Det verken beboer eller pårørende husker, kan gjerne et album fortelle.

– Vi ser på gamle bilder. Kanskje har hun alltid hatt kort hår eller permanent. Så bestiller vi

NYTTIG INNSATS: Unni (86) har grønne fingre. Her sår hun frø sammen med Rafaela Henriksson og Laila Bergseteren. Snart setter de pottene ut i sansehagen sammen med bærbusker og grønnsaker.

HVERDAGSAKTIVITETER: – Vi prøver å gjøre det hjemmekoselig, sier

Laila og forteller at beboerne bretter servietter, steiker vafler, tømmer søppel og stryker. Dessuten får de ansatte hjelp til å holde orden på kjøkkenet.

På

fra tida før

flyttet

frisørtime ofte nok til at hun kan beholde frisyren, forteller Rafaela.

JOBBER

PÅ TVERS AV AVDELINGER

En sjelden gang oppstår en akutt situasjon. For eksempel hvis en beboer misforstår en annen, og en av dem blir engstelig og sint. Da tar en pleier med seg ham eller henne bort fra situasjonen.

– For å avlede og berolige, må vi kjenne beboeren godt, sier Laila.

Det tar ikke lang tid før situasjonen roer seg, men i løpet av den stunda er den andre pleieren aleine.

Noen ganger er det til og med nødvendig med forsterkninger. Rafaela opplevde en gang et plutselig dødsfall. Hun slo alarm, og i løpet av kort tid kom to kollegaer fra andre avdelinger for å bistå.

– Heldigvis jobber alle på samme måte og mye på tvers av avdelingene. Hele personalet kjenner alle som bor fast på senteret og kan trå til når det trengs, sier hun.

EN STOR TAKK: En interaktiv katt og hund flyttet inn på Skyrud i fjor høst. Slik takket en anonym ektefelle for god omsorg. Dyrene reagerer på klapp og prat med å voffe eller mjaue lavt, nikke og snu på hodet.

DAGER MED MENING: For denne beboeren er ikke dagen den samme uten lokalavisa og kryssord. Hun bruker kroppen når hun henter avisa og hjernen når hun løser kryssord.

Takket være god støtte fra kollegaene, kunne Rafaela holde seg sterk og gi omsorg til pårørende. Selv om også hun sørget.

SKYVER PÅ RUTINER

Hvis Rafaela en sjelden gang kjenner at hun er i ferd med å bli utålmodig, tilkaller hun en annen for å overta. Slik unngår hun å gjøre en dårlig jobb. – Ingen av oss syns det er vanskelig å innrømme når vi ikke strekker til. Og vi vet at alle kollegaene er gode, sier hun.

Pleieren kan derfor fordufte noen minutter for så å komme tilbake som, for beboeren, et sympatisk menneske.

Uansett hvor mye de har å gjøre, bevarer pleierne roen. Beboerne skal ikke være aleine på stua, og de skal ikke oppleve stress.

Også måltidene er organisert slik at ingen blir urolig. De som trenger det, får sine medisiner før maten blir servert. En eller to ansatte setter seg ned og spiser sammen med beboerne mens en

DEMENSOMSORGENS ABC

Opplæring som passer for alle som arbeider med personer med demens. Her lærer du om demenssykdommer, utredning, demensforløp og oppfølging. Du lærer hvordan du kan ivareta brukere, beboere og pasienter med demens, blant annet gjennom personsentrert omsorg og miljøbehandling. Opplæringen består av to deler og går over to år.

SOM FØR:

bilder

hun

inn på Skyrud ser pleierne at hun hadde velstelte hender. Det skal hun fortsatt ha.

pleier ser til at alle har det de trenger. Samtalen rundt bordet er en del av det systematiske reminisensarbeid (se faktaboks). Tema er ofte hentet fra gamle dager, kombinert med årstider og matretten på bordet.

– Oppvasken haster ikke. Kveldsvakta kjefter ikke hvis ikke vi rekker å ta den. Alle er enige om at beboerne er viktigere enn rutinene, sier Rafaela.

KAKLING PÅ VERANDAEN

– DERFOR FÅR VI TIL SÅ MYE

Nesten alle beboerne er glad i å danse, og hver fjortende dag har de levende musikk på senteret. Da treffes de og blir kjent på tvers av avdelingene. Noen har til og med funnet kjærligheten.

«Ingen av oss syns det er vanskelig å innrømme når vi ikke strekker til.»

RAFAELA HENRIKSSON

Laila understreker verdien av samarbeid med pårørende.

– Pårørende er ofte beboernes stemme, konstaterer hun.

Noen pårørende viser tydelig at de er fornøyd. Laila forteller om en som kom med skiutstyr til sin kjære. Da fikk hun en skitur ute i sansehagen. En var gårdbruker og leverte tolv egg og rugemaskin. tolv egg ble til tolv kyllinger. Det ble mye god underholdning på verandaen den sommeren, men også mye rengjøringsarbeid.

– Da kan vi snakke om livskvalitet, mener Laila.

Hver avdeling har en storskjerm som brukes til å vise gamle filmer eller spille musikk. Damene foretrekker danseband eller trekkspill. De som har lyst, tar en dans. En og annen mann vil heller høre rock. Om morgenen, og når det nærmer seg kvelden, bruker de skjermen til å vise vakre motiver og spille meditasjonsmusikk.

I helgene tilbys vin til middagen og både likør og konjakk etterpå.

– En av damene ville ha vin før lunsj en dag. Vi synes nok at det er tidlig, men for henne passa det, så vi ga henne et glass, forteller Laila.

– Vi får til alt dette fordi vi jobber med hjertet, sier Rafaela. *

REMINISENSARBEID

For å opprettholde beboerens ferdigheter og funksjoner brukes reminisens. Det betyr egentlig å huske/ hukommelse/erindring. De som omgås personer med demens, trekker fram historier, erfaringer, gjenstander, planter og musikk som han eller hun kjenner fra før.

KILDE: NDLA.NO (NASJONAL DIGITAL LÆRINGSARENA)

PERSONSENTRERT OMSORG

Omsorg som bidrar til at personer med demens bestemmer over seg selv og sine handlinger slik de har rett til ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er Tom Kitwoods omsorgsteori som ligger til grunn for denne måten å tenke og arbeide på. Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som legger vekt på personens opplevelse, behov og preferanser. Dawn Brooker illustrerer personsentrert omsorg med et akronym på fire bokstaver, VIPS. Akronymet angir viktige verdier i denne formen for demensomsorg:

V: Vår verdi er ikke avhengig av alder eller kognitive ressurser.

I: Individuelt tilrettelagt omsorg.

P: Vekt på perspektivet til personen med demens.

S: Sosialt miljø der personen med demens er en del av fellesskapet.

KILDE: UTVIKLINGSSENTER.NO OG ALDRINGOGHELSE.NO

PYNTER TIL FEIRING: Ellen Bentengen blåser ballonger dagen før dagen sammen med Erika Riffo Carreño og Hiamara Hoddevik.

Hei!

DU VET KANSKJE at du har pensjonen din i KLP og at du har «offentlig tjenestepensjon», men vet du hva dette egentlig betyr for deg? Denne pensjonsordningen er nemlig en veldig bra ordning, og som har noen klare fordeler som er spesielt tilpasset deg som jobber i det offentlige.

Skulle du bli syk eller skadet, kan du har rett på uførepensjon og med et tillegg om du har barn under 18. Og det hele er en ferdig pakke som er fremforhandlet av partene i arbeidslivet. Denne kombinasjonen gir deg trygghet og forutsigbarhet til den dagen du selv ønsker å gå av med pensjon.

Om du logger inn på klp.no med bank-ID og sjekker pensjonskalkulatoren, så kan du bli bedre kjent med din pensjon. Hva får du i pensjon om du går av «som normalt»? Og hvordan blir pensjonen

påvirket om du tjener litt mindre eller går av litt senere? Det kan være lurt å sette seg litt inn i hvordan disse tingene påvirker pensjonen din, så du vet hvordan valgene du tar i livet kan påvirke pensjonstiden din.

Snarvei til pensjonskalkulator på klp.no

Og du – uansett om du er ny i arbeidslivet, vel etablert, eller nærmer deg pensjonsalder, så finner du gode råd for økonomi og pensjon på klp.no.

Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

DEN NYE VINEN? Irene Sæterbø (t.v.) var ansatt på Europris i tolv år, mens Wenche Lund Hårstad har 20 år bak seg i industrien.

Fra butikk og fabrikk til heltid i Heim

Den lille kommunen har rekruttert helsepersonell og økt andelen som jobber heltid fra 35 til 70 prosent bokstavelig talt over natta.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: FRØY E HAMSTAD

Hadde vi ikke tatt grep, ville vi rett og slett dødd ut, sier sykepleier Ann-Helen Kvingedal, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet.

Hun snakker på inn- og utpust om det som har skjedd de siste årene i Heim i Trøndelag. Underveis har hun og fagbevegelsen vært «veldig fleksible», både når det gjelder lange vakter og å ansette ufaglærte. Det nøler ikke Kvingedal med å forsvare: – Det er lett å sitte i Oslo og ha prinsipper. Men her ute i distriktet er realiteten sånn at dette må til, sier hun.

FOR GODT?

Mellom den blinkende Hemnfjorden og Rovatnet ligger sykehjemmet og «trygdeleilighetene», som skiltet fortsatt lyder. Her i Kyrksæterøra arbeider to som for kort tid siden ikke så for seg en yrkesvei i helsesektoren.

Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i tolv år

på Europris. Wenche Lund Hårstad (43) jobba som prosessoperatør på en vindusfabrikk og før det med produksjon av silisium. Så dukket en jobbannonse opp: Full, fast jobb som assistent på omsorgsbolig.

– Jeg tenkte at det var for godt til å være sant, sier Sæterbø.

FEM PUNKTER

Det hele startet i 2019 da politikerne først formulerte problemet:

– Her var det en utbredt og innprentet kultur for deltid, sier ordfører Marit Liabø Sandvik (Ap).

«Oppskriften» de fulgte, kan forenkles slik:

1. Tilby alle som jobber deltid, hele stillinger.

2. Bare lyse ut hele stillinger.

3. Ta bort kravet om fagbrev for fast jobb.

4. Endre turnusen: Lengre vakter, men sjeldnere helg.

5. Så – aller viktigst: Å få de nye til å bli i jobben og øke kompetansen.

SLET: Nye Heim var på den forhatte Robek-lista over kommuner som sliter økonomisk i 2021. To år senere var trenden snudd, ifølge Kommunal Rapport.

Minst to av punktene kan kanskje provosere deler av fagbevegelsen: Lengre vakter og mindre krav til kompetanse.

– Det har vært tøft for en del ansatte som har gjort en enorm innsats. Ikke alle har vært fornøyde hele veien. Ledelse og tillitsvalgte måtte jobbe seg sammen. Det var jo et stort sprik: Noen tenker økonomi og budsjett, vi tenker lønn å leve av og plan- og avtaleverk. Nå lå hele potten på bordet, forteller Kvingedal.

BOOM I HELTID

«Det er lett å sitte i Oslo og ha prinsipper. Men her ute i distriktet er realiteten sånn at dette må til.»

ANN-HELEN KVINGEDAL, SYKEPLEIER OG HOVEDTILLITSVALGT

det 119 ansatte i fulle stillinger. Kommunen hadde klart å «hente ut» 24,4 ekstra årsverk bare ved å tilby alle deltidsansatte fulle stillinger. Siden den gang har de også lyst ut 50 nye 100-prosentstillinger. De får fortsatt ikke inn nok søkere, men de er på vei.

– Det er mange positive gevinster med heltid, men foreløpig er ikke dette noe vi sparer penger på. Heller motsatt, for deler av uka er det nok litt «for mange» på jobb, sier kommunedirektør Ola Morten Teigen.

Han mener de på sikt vil tjene også økonomisk på snuoperasjonen. Vikarinnleie har gått noe ned, og korte sykefravær hentes inn ved at de allerede er nok folk, ifølge Teigen.

UNGE MØDRE

Verken Sæterbø eller Hårstad ville sagt opp de gamle jobbene sine hvis det ikke var fulltid og fast jobb som ventet. De to har også en annen ting til felles: De ble begge mødre i begynnelsen av 20-årene. Da ble det lite tid til å tenke på utdannelse.

JA-MANN: Assistent Eirik

– På et lite sted som dette var jeg glad for å få jobben på Europris, sier Irene, som har en sønn på 13 år.

– Jeg trodde ikke at jeg passa til å jobbe med mennesker før jeg begynte her, sier Hårstad, som har nærmere 20 år bak seg i industrien.

3. september i fjor jobba bare 57 ansatte fulltid. Dagen etter starta den nye turnusen opp. Nå var

Asphol Stivold var en av de mange deltidsansatte i kommunen, som takket ja til fast, full stilling. Tilbudet kom som en del av det store moderniseringsprosjektet i Heim.

LANGE VAKTER

«Revolusjonen» i Heim innebærer altså langvakter på 12,5 timer i helgene. Hårstad har jobbet langvakter og nattskift hele livet.

– For meg er 12,5-timersvakter ingen «big

TAR REGI: Ann-Helen Kvingedal er hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Heim.

deal». Jeg kunne gjerne jobba det også i uka, sier Hårstad.

Bruken av lange vakter for å fremme heltidskultur har økt kraftig i helsesektoren, skrev Fagbladet allerede for tre år siden. Sånn sett har ikke Heim akkurat funnet opp kruttet.

Lange vakter og skiftarbeid øker risikoen for helseskade og faren for å gjøre feil på jobb, har forskning vist. Ordføreren erkjenner at en del ansatte sier det er vanskelig, og at de fortsatt må justere turnusen.

– Det er ikke hundre prosent jubel, men det at vi brukte et par år i forkant på å få et godt tallgrunnlag, har gjort at tanken modnes. Først

NYE TONER: – Det tar tid, og det trengs et faglig grunnlag for endring, sier ordfører Marit Liabø Sandvik.

«Jeg trodde ikke at jeg passa til å jobbe med mennesker før jeg begynte her.»

WENCHE LUND HÅRSTAD, ASSISTENT PÅ OMSORGSBOLIG

var det få som meldte seg for langvaktene, men det snudde, sier Sandvik.

Å bli med på den nye turnusen har vært frivillig, ifølge kommuneledelsen.

TRENGER VERKEN ERFARING ELLER KOMPETANSE

Før var det krav om fagbrev for fast jobb i Heim. Nå søker kommunen aktivt også etter assistenter, som verken trenger erfaring eller kompetanse.

– Jeg var selv assistent da jeg kom inn i helsesektoren, så likte jeg meg så godt at jeg ble sykepleier, forteller Kvingedal.

Håpet er at de nyansatte vil tenke likt. Målet er å få dem til å trives – og så gjøre dem til fagfolk ved hjelp av internundervising, og å legge til rette for fagbrev eller sykepleierutdanning på deltid. Minst fem av de nyansatte er tidligere fabrikkarbeidere.

– Når de har jobba hele livet i industrien, kan det være overveldende nok å komme inn i jobben de skal fylle. Så må vi få dem over på fagbrev-sporet etter hvert, sier Sandvik.

Både Hårstad og Sæterbø har allerede gitt beskjed: Fagbrev vil de ta, for å få den kompetansen de trenger.

BRÅTT

MØTE MED VIRKELIGHETEN

For de nyansatte ble det et brått møte med virkeligheten. Allerede første helga Irene Sæterbø jobbet, var det dødsfall på avdelinga.

Og Hårstad, som er vant med å jobbe helt alene, må nå forholde seg til mange mennesker. Men hun trives veldig godt.

– Jeg skjønner nå at jeg skulle gjort dette for mange år siden, sier hun. *

FERSKE: Irene Sæterbø (t.h.) og Wenche Lund Hårstad begynte 1. januar i år.

NYTT SYSTEM: Kommunedirektør Ola Morten Teigen vil ikke bruke de ansatte som vikarpool.

LEDSAGER: Morten Magraff Kjelkenes er med på spennende reiser og gode konserter. Men han kan styre seg for å være med arbeidslederen når Mirnesa Balgic skal på fotballkamp.

En assistent kan ikke være redd for å drite seg ut.

MORTEN MAGRAFF KJELKENES, FUNKSJONSASSISTENT

Morten er Mirnesas øyne på jobben

Før Morten traff Mirnesa, visste han ikke at det fantes et yrke som heter funksjonsassistent. I dag synes han at han har «den kuleste jobben som fins».

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK OG TARJEI LANGELAND

De møttes på Oslo Sentralstasjon en ettermiddag høsten 2016. Morten Magraff Kjelkenes (57) fikk øye på en ung dame med hvit stokk på leiting etter riktig spor og tog.

– Jeg gikk som vanlig og surra, sier Mirnesa Balgic (33).

Morten spurte om han kunne hjelpe. Dermed var det gjort. Siden har Morten og Mirnesa vært et team.

– Jeg har fått mange venner på den måten, ler hun.

EN MIDDELS STOR VIRKSOMHET

Før de møtte hverandre, visste ikke Morten at det fantes et yrke som heter funksjonsassistent. Men han begynte å arbeide for henne. Først som frivillig, men etter et par måneder som ansatt i Uloba med Mirnesa som arbeidsleder.

NAVN: Morten Magraff Kjelkenes

YRKE: Funksjonsassistent

BOR: Florø

Hun jobber fulltid som HMS-konsulent i sentraladministrasjonen til Uloba, har også flere politiske verv, og til sammen åtte assistenter. De brukerstyrte eller borgerstyrte (BPA) assisterer henne på fritida, og funksjonsassistentene bidrar til at hun kan utføre jobben. – Dette er omtrent som en middels stor norsk bedrift, opplyser Morten.

Selv har han kontrakt på ti timer i uka med Mirnesa som arbeidsleder, dels som BPA og dels som funksjonsassistent.

ROSER NAV

Nav hjelpemiddelsentral forvalter ordningen med funksjonsassistenter.

– Jeg er veldig fornøyd med Nav. De er opptatt av hva som trengs for at jeg skal lykkes i jobben, og de er raske med engangsvedtak hvis jeg i en periode trenger flere timer, forteller Mirnesa. Som konsulent for assistenter og arbeidsledere i Uloba, må hun alltid være tilgjengelig.

– KULESTE JOBBEN SOM FINS

Oppgavene til en funksjonsassistent varierer avhengig av hvilken funksjonsnedsettelse arbeidslederen har, og hva slags jobb han eller hun har.

av

Stillingen er derfor ikke lett å definere og regulere, og arbeidsinstruksene er svært forskjellige. Morten understreker at det alltid er arbeidsleder som bestemmer.

– Det er uansett den kuleste jobben som fins, slår han fast.

Han kan ikke tenke seg noe mer givende. Og han liker å vite at han gjør en forskjell.

Typisk for Mortens jobb er at den er uforutsigbar. Uansett om de sitter på hjemmekontoret til Mirnesa, om de skal på reise eller møte, aner ikke Morten på forhånd hvordan arbeidsdagen blir.

Men det er også mye rutinearbeid. Mirnesa bruker leselist og skjermleser. Den fanger ikke opp håndskrevne notater, så Morten må lese dem høyt før hun kan behandle dem.

Også når det dukker opp et feilkodet skjema, trenger hun assistanse. For Morten kan det bli stillesittende dager med mye venting.

– LEVER NESTEN OPPÅ HVERANDRE

For et par år siden flytta Morten fra Oslo til Florø hvor han arbeider som IT- og informasjonsarkitekt. Så nå er veien til Romerike i Akershus blitt atskillig lengre, men det har aldri vært aktuelt for ham å slutte som funksjonsas-

HVORDAN BLI FUNKSJONSASSISTENT?

• Ingen formelle krav til utdanning.

• Egenskaper: Du må være omsorgsfull, omgjengelig og glad i mennesker. Du må også være stabil, pålitelig, trygg på deg selv og ha gode samarbeidsevner. Du må vise hensyn og respekt, og kunne arbeide både selvstendig og sammen med andre. Det stilles krav til plettfri vandel.

sistent. Heldigvis har arbeidslederen et lite ekstra rom hvor han kan overnatte.

De dagene han er her, er de tett på hverandre hele dagen. Når hun gjør kontorarbeid, sitter de med hver sin datamaskin ved samme bord, de lager mat og spiser sammen. Han er sjelden mer enn halvannen meter unna arbeidslederen.

– Vi lever jo nesten oppå hverandre, så kjemien må være god, sier Morten.

MÅ TOLKE MIMIKK OG KROPPSSPRÅK

I møte med andre mennesker sitter Morten gjerne bak Mirnesa slik at begge hendene hans har tilgang på ryggen og armene hennes. Gjennom haptiske tegn gir han henne den informasjonen som bare seende får med seg, men som hun likevel trenger.

– Hvis Mirnesa for eksempel sitter og snakker med en kollega, den andre personen får en sms og faller ut av samtalen, må jeg fortelle henne det. For at Mirnesa ikke skal bli lei seg, trenger hun å vite hvorfor kollegaen ble fraværende, utdyper han.

Også når ansiktsmimikken og kroppsspråket til en samtalepartner ikke stemmer med det vedkommende sier, gir Morten denne informasjonen videre via rygg og arm.

MIRNESAS ØYNE: – Hvis Mirnesa for eksempel sitter og snakker med en kollega, den andre personen får en sms og faller ut

samtalen, må jeg fortelle henne det, forteller Morten Magraff Kjelkenes.

LIVSVIKTIG: Uten en funksjonsassistent ville Mirnesa Balgic være mindre attraktiv på arbeidsmarkedet. – Jeg kunne nok fått en jobb, men med færre oppgaver, sier hun.

Men synstolkning er krevende. Det skal gjerne gå fort. Han må kjapt ta stilling til om det han ser er relevant for Mirnesa. Og han må på et blunk avgjøre om han skal opplyse henne nå eller seinere. Dessuten må han ofte gjette på ansiktsuttrykk.

BLIR OFTE IGNORERT

Det mest spesielle med yrket er kanskje at yrkesutøveren er til stede for arbeidslederen, men grenser til å være usynlig for alle andre mennesker.

– Jeg blir ofte ignorert, og det er helt ok, syns Morten.

Når arbeidsleder møter andre, er det han og ikke assistenten som snakker. Det er helt grunnleggende i dette yrket.

– Selv om jeg hører at noen kommer med faktafeil, eller at de etter min mening er helt på bærtur, kan jeg ikke ta ordet, forklarer han.

HVERDAGSDISKRIMINERING

Morten og Mirnesa beveger seg i et hav av fordommer, umyndiggjøring og hverdagsdiskriminering. For eksempel når hun trenger nye klær, og ekspeditøren henvender seg til Morten for å høre om han tror hun vil like noe.

– Av og til må jeg si ting som ikke blir godt mottatt, men jeg prøver å ikke lage dårlig stemning, sier han.

Når to mennesker samarbeider, oppstår av og

ORDFORKLARINGER

• Leselist: Består av en rekke celler med seks til åtte punkter i. En celle utgjør en bokstav eller et tegn. Leselisten konverterer data fra skjermleseren installert på en PC, Mac, smarttelefon eller lesebrett.

• Skjermleser: Et program som sender signaler til leselisten der informasjonen kommer fram i form av punktskrift.

• Haptisk kommunikasjon: Signaler som blir utført på kroppen til den som har en synsnedsettelse eller et kombinert syns- og hørselstap eller døvblindhet.

KILDER: NORGES BLINDEFORBUND OG NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR DØVBLINDE

til uenighet og irritasjon. Men de fleste av oss kvier seg, utsetter eller dropper den vanskelige samtalen.

– Det går ikke for en arbeidsleder og en assistent. Vi må oppklare alt umiddelbart, sier Morten.

– SPERRER MÅ SKYVES TIL SIDE

Han mener han har funnet en jobb som alle kan trives i.

– Alle vil lære masse og oppleve mye, sier han. Men kanskje ikke alle mennesker klarer å oppfylle kravene som blir stilt.

– Et absolutt krav til en assistent er at man er pålitelig, understreker Morten.

DET BESTE

MED JOBBEN

Jeg vet at jeg er til nytte, og at jeg utgjør en forskjell.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

Det hender jeg sitter og venter i timevis. Jeg kan kjede meg til jeg sovner.

Man må også ha en romslig komfortsone og være villig til å trå utenfor trange rammer.

– En del normale sperrer må skyves til side, sier han.

For det er ikke bare bare for en mann å gå inn på dametoalettet. Det er heller ikke lett å være skikkelig oppmerksom på det som skjer over lang tid.

– Men det må til for at Mirnesa kan være trygg på at jeg fanger opp konflikter og situasjoner før det koker.

Morten har nok en del egenskaper som kommer godt med i denne jobben. Han gir inntrykk av å være kreativ og løsningsorientert, er avslappa og trygg i møte med andre.

– En assistent kan ikke være redd for å drite seg ut. Jeg blamerer meg ofte, men det lever jeg godt med, sier han. *

Mest sosial aleine

Vi snakkar meir med kvarandre på einekontor enn i ope landskap, viser ei ny undersøking.

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

Dei to plassane du brukar mest tid i livet ditt er i senga og på jobb. Akkurat som senga er viktig for søvnen, er jobben avgjerande for kor godt du har det i livet.

Ei ny undersøking gjort av Fagforbundet tyder på at fleire kan vente seg ein kontorarbeidsplass der det bevisst er lagt inn for få plassar, slik at fleire må jobbe på heimekontor. Og ei anna studie viser kor vi som jobbar på kontor, møter kollegaene våre fjes til fjes.

– Eg trur at noko av grunnen til at studien er så fascinerande er nettopp at han er litt overraskande. Vi har ei slags førestilling om at fysisk openheit automatisk gjev meir og betre sosial interaksjon, seier Randi Hovden Borge ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Ho er doktorgradsstipendiat og har mastergrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og var ein av foredragshaldarane på fagdagen «Fremtidens kontor» som blei arrangert av Fagforbundet 25. april.

TREKKER SEG TILBAKE I LANDSKAP

Forskarane ville finne ut kva som skjer når folk som jobbar i einekontor og små delekontor blir flytta over i ope kontorlandskap. Funna var at folk snakka 70 prosent meir med kvarandre då dei sat på einekontor samanlikna med kontorlandskap. Samtidig gjekk den elektroniske kommunikasjonen som chat og epost opp tilsvarande det ansikt til ansikt-pratinga gjekk ned. – Er det slik at vi trekker oss meir inn i oss sjølve når vi sit meir synleg og eksponert i ope landskap?

– Det kan vere éin mogleg respons når du føler deg overeksponert, det å trekke seg tilbake. Det er ikkje eit veldig overraskande funn for oss med litt innsikt i psykologi, seier Hovden Borge.

«Vi har ei slags førestilling om at fysisk openheit automatisk gjev meir og betre sosial interaksjon.»

RANDI HOVDEN BORGE, STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT (STAMI).

Ho legg til at det er svært viktig at arbeidsgjevarar ikkje berre tenkjer på korleis kontora er forma som ein utgiftspost:

– Det er veldig viktig å tenkje på kontorløysingar som ein premiss for arbeidsvilkåra til dei tilsette. Det er eit perspektiv ein bør ha med når ein går over til nye kontorløysingar, seier STAMI-forskaren.

Vidare fortel ho at nokre av dei aller viktigaste funna frå forsking på arbeidsliv, er at dei tilsette føler dei har noko dei skulle sagt. Autonomi, at vi kan vere med å bestemme over kva som skal skje i eigen arbeidskvardag. Jo meir arbeidstakarane opplever at dei har å seie, jo meir trivsel.

– EIT GIGANTISK USIKKERT EKSPERIMENT

Roger Kristensen er utdanna tømrar, jobbar som hovudtillitsvald i Boligbygg i Oslo kommune og er leiar av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Oslo. Han ser ein trend som han ikkje likar. Av dei tilsette som skal få nye kontor, svarar 68 prosent at leiinga planlegg å legge inn ein god del færre kontorplassar enn tilsette.

– Underdekning av kontorplassar er eit gigantisk arbeidsmiljømessig eksperiment. Vi veit jo ingenting om dei psykososiale utfordringane det kan dra med seg. Det finst ikkje forsking som seier at dette fører til eit betre arbeidsmiljø for dei tilsette, seier Kristensen.

Han peiker på at vi deler meir fagkunnskap om vi sit på einekontor.

– I eit cellekontorlandskap, når du først går til ein kollega, då går du for å spørje eller dele noko innanfor fagfeltet ditt. Medan i eit ope landskap, viser det seg at delinga du gjer i større grad er av meir privat karakter, seier Kristensen. *

«Underdekning av kontorplassar er eit gigantisk arbeidsmiljømessig eksperiment.»

ROGER KRISTENSEN, LEDER AV YRKESSEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON I FAGFORBUNDET OSLO

«Jeg savnet å bli spurt om det var noe mer jeg trengte av tilrettelegging. »

JEAN ROSE REYES ALQUIZAR

NATURTERAPI: Her langs Trondheimsfjorden gikk Jean Rose Reyes Alquizar lange turer da hun var syk. Naturen distraherte henne fra de negative tankene.

Når det lille ekstra blir for mye

Jean Rose Reyes Alquizar ga alltid det lille ekstra på jobb, helt til det gjorde henne syk. Mange som henne forsvinner ut av arbeidslivet for godt.

TEKST: CATHRINE KAHRS

FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL

Det dunker så høyt av pulsen inni henne at hun ikke klarer å snakke. Stemmene fra kollegeane og pasientene hun skal hjelpe, blir utydelige.

Jean Rose Reyes Alquizar er på jobb som sekretær i resepsjonen ved

Trøndelag Ortopediske Verksted, men nå sliter hun med å puste. Så begynner hun å gråte.

– Alt bare svartnet helt for meg. Det ble så overveldende. Jeg ble sensitiv til alt og klarte ikke å være på det rommet. Jeg måtte ut derifra, forteller Alquizar.

VILLE MESTRE ALT

Det var høsten 2019, og hun var 22 år gammel da hun ikke klarte å stoppe panikken som vokste i henne.

Den siste tiden hadde det hopet seg opp. Alquizar var ung og ville vise at hun dugde. Hun sa ja til alt hun ble bedt om å gjøre på jobb.

Samtidig stilte hun mye opp for en person nær henne som slet psykisk. Hun glemte å passe på sin egen helse.

– Jeg ville mestre alt, selv om det gikk utover min grense. Det gjorde at jeg ble veldig utslitt.

Tankekjør og uro i kroppen gjorde at hun slet med å sove. Hun begynte å være mye borte fra

jobb. Aller helst ville hun bare være hjemme og slippe å møte noen.

– Men jeg gikk videre med jobben og livet. Så bare raste alt sammen, forteller Alquizar. Det var da hun begynte å få panikkanfall på jobb.

MANGE UNGE SLITER

Jean Rose Reyes Alquizar sitter på en benk ved

Ladestien i Trondheim og forteller om opplevelsene hun hadde for mer enn fem år siden. Her langs fjorden gikk hun mange turer da hun var syk. Naturen hjalp til med å distrahere henne fra de negative tankene.

I dag er hun nestleder i ungdomsutvalget i Fagforbundet Trøndelag. Hun velger å være åpen om det hun har vært igjennom, fordi hun tror det kan bety noe for andre unge i arbeidslivet som sliter psykisk. Dem ser det ut til at det bare blir flere av. Ifølge undersøkelser øker andelen unge voksne som melder om psykiske plager. Økningen er særlig stor blant unge kvinner, skriver Folkehelseinstituttet. En del av de med psykiske plager havner helt utenfor arbeidslivet.

MØRKET TOK OVER

Mens Alquizar ventet på time hos spesialisthel-

«Jeg følte ikke noen mestring i det hele tatt. Jeg var for sliten.»

JEAN ROSE REYES ALQUIZA

setjenesten på tampen av 2019, fikk hun noe hjelp via kommunen. Men hun følte at det ikke var den ordentlige hjelpen hun trengte. Panikkanfallene ble hyppigere og verre. Hun ble sykmeldt fra jobb i et par uker. Sta som hun var, dro hun så tilbake på arbeid. Selv om hun fortsatt var syk.

– Jeg følte ikke noen mestring i det hele tatt. Jeg var for sliten.

Det ble slutt med kjæresten. Hun fikk avslag på hjelp hos spesialisthelsetjenesten. Så raknet alt.

HOLDT ALT INNI SEG

Før høsten 2019, hadde Alquizar aldri trodd at hun skulle oppleve å få panikk på jobb og bli innlagt på grunn av psykisk sykdom. Med bakgrunn fra Filippinene, kommer hun fra en kultur der det ikke er så vanlig å snakke om psykisk helse, ifølge henne. Alquizar tror det var med på å gjøre det vanskelig å sette ord på hvordan hun hadde det.

Det gjorde også at hun ikke klarte å si tydelig ifra om hva hun trengte på jobb. Til tross for at hun ble møtt med forståelse, opplevde hun at det skortet på oppfølging på arbeidsplassen og at det manglet en tydelig plan for henne.

– Jeg savnet å bli spurt om det var noe mer jeg trengte av tilrettelegging. Jeg kunne tatt ansvar selv, men jeg var ikke klar etter å ha vært sykmeldt så lenge.

– TRENGS GOD SAMHANDLING

Mette Vestli er administrerende direktør på Trondheim Ortopediske Verksted (TOV). Hun skriver i en epost at Alquizar ble fulgt opp i tråd med gjeldende regler og retningslinjer for oppfølging av sykefravær.

– Tilrettelegging ble gjort etter beste evne i samarbeid med Jean i forhold til de behov hun uttrykte, men vi ser likevel i ettertid at TOV som arbeidsgiver ikke lyktes i å gi Jean den oppføl-

PÅFYLL: Trondheim folkebibliotek ble et fristed for Alquizar mens hun jobbet med å bli frisk. Her kunne hun fylle hodet med historier fra bøkene istedenfor urolige tanker.

gingen hun opplevde at hun trengte. Dette illustrerer at det trengs god samhandling mellom helsetjenesten, arbeidsgiver og arbeidstaker for å ivareta både ansatte med psykiske helseproblemer, og deres kollegaer, skriver Vestli.

EN NY START

I dag har Alquizar det bra. Både med seg selv og på jobb. Nå er hun ansatt som sekretær i barne- og ungdomspsykiatrien ved St. Olavs hospital.

Mange kan kanskje, som henne, synes det er vanskelig å snakke med arbeidsgiver om

tilrettelegging og tiltak. Her kan de tillitsvalgte være til god hjelp, mener Alquizar.

– Kanskje de også føler på at det er synd å måtte trappe ned, når de tidligere har vært hundre prosent og hatt mestringsfølelse. Men de må ikke føle skam over det, sier hun.

Hun mener at det trengs bedre skolering om psykisk helse, både blant ledere, tillitsvalgte og verneombud.

BRUKER VERVET TIL Å SI IFRA

Turer på Ladestien og til biblioteket hjalp henne gjennom sykdommen. Men det var behandlin-

PSYKISKE LIDELSER I ARBEIDSLIVET

• Psykiske lidelser er den årsaken til sykefravær som øker mest i Norge. I fjerde kvartal i fjor utgjorde disse diagnosene over 2,2 millioner tapte dagsverk, ifølge Nav. Det tilsvarer en firedel av sykefraværsdagene.

• De vanligste årsakene er utbrenthet, depresjon og såkalt situasjonsbetinget psykisk ubalanse.

• I dag er nesten 22.000 under 30 år uføretrygdet, viser tall fra Nav. Som oftest er nettopp psykiske lidelser årsaken til uførhet blant unge. Det skriver forskerne i rapporten «Psykisk helse og uførhet blant unge». Den er laget av Oslo Economics og Frischsenteret for Arbeids- og sosialdepartementet.

• I 2023 var gjennomsnittlig ventetid for behandling i psykisk helsevern for voksne på 54 dager, ifølge Helsedirektoratet. Mens barn og unge i snitt måtte vente i 55 dager på oppstart av behandling.

gen hun fikk på sykehuset, som gjorde henne frisk. Derfor blir hun provosert av å se hvor lite penger som bevilges til psykisk helse.

Nå bruker hun vervet i Fagforbundet til å si ifra. Under regionkonferansen til LO Trøndelag utfordret hun LO-ledelsen om hva de kan gjøre for unge arbeidstakere som sliter psykisk.

Rett før Alquizar skulle opp på talerstolen, merket hun pulsen som dunket i henne. Hun kjente at angsten slo seg på. Hun skalv mens tankene begynte å spinne rundt hvordan hun skulle få fram det hun ville si.

– Så fortalte jeg om bakgrunnen min. At jeg har møtt veggen, at det faktisk kan skje. Og at det bare blir flere unge som sliter psykisk og blir uføre.

Flere i salen nikket, og hun så at innlegget hennes berørte folk. Etterpå var hun lettet over å ha klart å si det hun hadde på hjertet. Men svaret hun fikk fra LO-lederen, var ikke fullt så konkret som hun hadde ønsket.

Senere fikk hun vite at Peggy Hessen Følsvik hadde notert i papirene sine mens Alquizar hadde ordet. «VIKTIG», hadde LO-lederen skrevet i store bokstaver og med strek under.

– Da har jeg litt å håpe på, i hvert fall, sier Alquizar. *

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

En naturlig trussel

VULKANSKE FAKTA

NORGE

Beerenberg, Jan Mayen, Norge – jordens nordligste aktive vulkan

Kilauea, Hawaii – en av verdens mest aktive vulkaner, sammenhengende utbrudd siden 1983

NORGE I VERDEN

* Menneskets brutalitet kan gjøre den mest irriterende optimist motløs. Når krigen strømmes intravenøst til blodbanen via skjermen, er det fristende å søke trøst i naturen som fortsatt følger en forutsigbar logikk.

Men blåser det ikke veldig i dag? Er det nå så sikkert at skogen ikke slipper taket og faller?

Slikt kan du begynne å bekymre deg for. Og bekymrer du deg riktig mye, trigges handlekraften og du starter å forberede deg. På krig og terror, trær som faller, skoger som brenner, vulkanutbrudd, pandemier og jordskjelv.

I Norden troner Finland på beredskapstoppen. Mens vi andre slapp skuldrene ned og

smilte skjevt over vår rare nabo i øst, fortsatte finnene å vedlikeholde beredskapslagrene da den kalde krigen var over. Nå er det Finland som ler sist.

Plutselig virker heller ikke prepperne så paranoide og rare som før. I USA er prepping «big business». Ifølge en undersøkelse fra forbrukersiden Finder, brukte én tredel av landets befolkning 11 milliarder kroner på prepping i 2023.

I Norge må vi forberede oss på å klare oss sju dager på eget beredskapslager. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn i fjor for å finne et ekstremvær som ramma oss hardt – Hans. Og går vi enda lenger tilbake i tid, er naturkatastrofene så drøye at selv den

* Forsvaret kan rekvirere, det vil si be om, dine eiendeler hvis det blir krig?

* Jobber du i en samfunnskritisk funksjon, kan du få fritak fra Forsvaret i en krig?

* 75 prosent av kommunene har et beredskapsråd?

* Tilfluktsrommene i Norge ble bygd mellom 1948 og 1998, og kosta rundt 50 milliarder kroner?

Laki, Island – en vulkanrekke, største utbrudd i historisk tid, rundt 10.500 mennesker omkom av sult

Mount Erebus, Antarktis – jordens sørligste vulkan

Vesuv, Italia – begravde Pompeii i år 79

VISSTE DU AT ... HAWAII ISLAND

mest sensasjonshungrige katastrofefilmprodusent ville ment at plottet var for usannsynlig til å tro på. På Santorini i Hellas ødela et vulkanutbrudd ikke bare øya, men utsletta en hel sivilisasjon i bronsealderen. På 500-tallet sank gjennomsnittstemperaturen i Europa med 2,5 grader som følge av en solformørkelse, sannsynligvis også utløst av et vulkanutbrudd – i El Salvador. Dette førte til en sultkatastrofe. Halve befolkningen i datidas Norge døde trolig ut. Menneskets brutalitet er nemlig ingenting sammenlignet med naturens nådeløshet. Og enda mer nådeløs skal den bli, om vi ikke tar vare på den.

* I løpet av 50 år har to millioner mennesker mista livet som følge av ekstremvær?

* 237.000 mennesker ble drept i væpnet konflikt i 2022, dobbelt så mange som året før.

S 36

Hackere angrep kommunen fra innsiden. Slik tok de grep.

S 48

Denne spesialisten mener helsevesenet er for dårlig forberedt på kriser og krig.

S 56

Skjer det noe med vannet i Oslo, må byen evakueres og blir ubeboelig i ukevis.

S 62

Møt de ansatte som la til rette for kongelig besøk i kommunen.

I DENNE SEKSJONEN:

MARTE BJERKE

tema / beredskap i krig og krise

KORONAPANDEMIEN, 2020-2022

Beredskap i krig og krise gir ofte assosiasjoner til de store katastrofescenarioene. Men å være beredt på framtidas trusler, handler om mye mer: Skjulte åsteder, fiender fordekt som forretningspartnere, vannforsyning og datasystemer.

Les om bekymringene og løsningene i temaseksjonen.

22. JULI 2011

Vil du lese mer om beredskap? Skann QR-koden.

tema / beredskap i krig og krise

«Dere har hatt ubudne gjester»

Dataangrep er en av de største truslene mot norske kommuner. Vadsø har erfart hva som står på spill når noen bryter seg inn i IT-systemene. Dette er historien om hvordan de ansatte tok grep.

TEKST: VIGDIS ALVER OG KATHRINE GEARD FOTO: KATHRINE GEARD

Februarmørket pakker inn Vadsø når kommunedirektør Jarle

Lystad (43) rusler hjemmefra til kontoret på rådhuset. Han er fortsatt ny i jobben etter fire måneder, men dagen føles helt vanlig når han sitter ved PC-en før møtet i formannskapet.

Omtrent samtidig kommer IT-sjef Eirik Andreassen (56) på jobb. Som vanlig sjekker han rutinemessig de digitale loggene.

Straks ser han at noe ikke er som det skal være.

Etter noen minutter ringer mobilen. Det eksterne sikkerhetsselskapet har et varsel fra natta:

«Dere har hatt ubudne gjester», er beskjeden.

TRUSSELAKTØR FRA ØST

IT-sjefen kontakter raskt kommunedirektør Lystad som nå er i formannskapet.

– Hvor alvorlig er dette, tenkte jeg.

VADSØ KOMMUNE:

• By i Finnmark, med 5796 innbyggere (første kvartal 2024).

• Ligger på sørsiden av Varangerhalvøya og strekker seg inn til Jakobselvvidda.

• De tjenesteytende næringene betyr i dag mer for sysselsettingen enn jordbruk, fiske og industri til sammen, særlig fordi kommunen er sete for fylkeskommunen og Statsforvalteren.

(KILDE: SNL.NO/SSB)

Så stenges internett, og kommunedirektøren setter krisestab.

– I minnedumpene fant vi spor etter en trusselaktør som sympatiserer med land i øst. Dette har vi delt med politiet og Kripos, sier IT-sjef Andreassen.

KAN IKKE FOTOGRAFERES AV SIKKERHETSHENSYN

Sporene skal ha pekt mot en gruppe som driver med datainnbrudd og pengeutpressing ved hjelp av løspengevirus, skriver NRK. Ifølge flere medier skal gruppa støtte Russlands annektering av Krim og ha angrepet flere vestlige institusjoner.

Politiet henla saken i Vadsø i februar i år.

– Grunnen er at politiet ikke har avdekket hvem som står bak. Det er spor i saken som leder ut av Norge, bekrefter påtaleansvarlig politiadvokat Anja M. Indbjør i Finnmark politidistrikt til Fagbladet.

Det har gått over 15 måneder siden dataangre-

ALARM: Natt til 2. februar i fjor kom hackere seg inn til Vadsø kommunes systemer. En av redslene var at personalopplysninger var kommet på avveie. Angrepet ble stanset kjapt, men satte sine spor.

pet, og nå sitter IT-sjef Andreassen sammen med kommunedirektør Lystad ved møtebordet på hans kontor. Rullegardiner stenger skarpt sollys ute.

Få kilometer unna ligger Etterretningstjenestens stasjon i Vadsø med gjenkjennelige globuser i landskapet. På den andre siden av den mektige Varangerfjorden er riksgrensa mot Russland en kort kjøretur unna.

Ved møtebordet gjør IT-sjefen det klart at han ikke skal fotograferes, av sikkerhetshensyn. – Slik trusselsituasjonen er i dag, skal vi i IT være anonyme, vi kan lett miste identiteten. Vi skal ikke fronte kommunen.

KOM SEG INN VIA ET REVISORFIRMA

Lystad og Andreassen tar oss tilbake til 2.

februar 2023, og tiden etter at kommunen mistet tilgjengelighet på grunn av hackerangrepet.

Hackerne kom seg inn via et revisorfirma utenfor kommunen, der bruker hadde blitt overtatt. Inntrengerne forsøkte å etablere seg inne i kommunens systemer.

Noen systemer lå nede i seks til sju måneder, samtidig pågikk en gradvis gjenåpning. En internrapport lister opp hva som ble berørt umiddelbart etter at internett måtte stenges, blant annet dette:

Kommunal epost virket ikke, ingen i kommunen kunne motta henvendelser utenfra. Saksog arkivsystemer fungerte ikke. Leger mistet tilgang til pasientjournaler, e-resepter kunne ikke skrives ut. Barnevernet kunne ikke motta

tema / beredskap i krig og krise

REAGERTE: Kommunedirektør Jarle Lystad satte krisestab raskt etter at hackerangrepet ble oppdaget. Politiet koblet inn Kripos i etterforskningen.

bekymringsmeldinger og varsler. Hjemmesykepleien mistet tilgang til nettbrett, trygghetsalarmer mistet tilkoblingen. Digitale fagsystemer innen utdanning fungerte ikke.

Angrepet traff alle virksomheter som var koblet opp mot kommunens digitale systemer, inkludert vann -og avløpssystemet og blant annet Vadsø Havn. Også kommunens beredskapsplan var lagret digitalt, men det fantes en papirkopi.

FIL MED KRYPTERTE PASSORD

– Hackerne kom seg inn i systemet vårt, de hadde begynt å få tilganger og å se seg rundt. Men vi fikk stanset tilgangen raskt, opplyser Andreassen.

– Den eneste fila vi vet med sikkerhet at de har klart å ta ut, er den som inneholdt krypterte passord og brukernavn.

Det ble startet en intens jakt på inntrengere, et enormt arbeid med systemene som skulle

«Sikkerheten skal være på det beste nivået, samtidig skal den ikke skape trøbbel for de ansatte.»

JARLE LYSTAD, KOMMUNEDIREKTØR

sikres, og en omfattende jobb med både intern og ekstern informasjon.

Etterarbeidet pågikk i månedsvis, og fortsatt dukker ting opp – også denne dagen har IT-sjefen fikset noe.   – Vi har brukt enormt med tid.

FLERE I FINNMARK BLE ANGREPET

I samme periode som Vadsø fikk uønsket besøk, ble også flere andre kommuner og bedrifter i Finnmark forsøkt utsatt for datainnbrudd, har NRK meldt tidligere. Flere kommuner valgte å stenge ned systemer i frykt for angrep.

I januar 2021 ble Østre Toten kommune lammet etter et svært omfattende dataangrep der det ble krevd løsepenger. Kostnaden ble i etterkant estimert til cirka 30 millioner kroner.

Kommunedirektør Lystad forteller at tankene raskt gikk dit, han kjente til det alvorlige utfallet i Østre Toten både fra media og seminarer.

– Hypotesen er jo at hackerne ønsket

HR-konsulent

informasjon nok til å kreve løsepenger også her.

– Men hos oss ble det et alvorlig angrep som ikke lyktes, fordi vi oppdaget det tidlig, oppsummerer han nå.

BLE SOM I «GAMLE DAGER»

I samme etasje som kommunedirektøren har HR-konsulent Eli Baso (54) kontor. Hun forteller at hun morgenen hackingen ble oppdaget ikke merket noe annet enn litt «skurr» på nettet.

Så kom den første beskjeden til de ansatte:

«Internett er ute av drift på grunn av en hendelse. Alle interne fagsystemer fungerer som normalt».

Nå sitter Baso ved kontorpulten sin og har søkt opp meldingen fra 2. februar. Hun husker godt hvordan arbeidsdagene plutselig ble annerledes.

Det ble litt som i «gamle dager». Baso jobber blant annet med lederstøtte og ansettelser, og mye skjer via nett. Nå måtte jobbtilbud sendes i

«Jeg FIkk liksom en følelse av at noen kunne se hva jeg gjorde når jeg satt

foran skjermen.»

ELI BASO, HR-KONSULENT

posten, folk måtte komme for fysisk signering.   Baso håndterer personalsaker og personopplysninger, og frykten var der for at uvedkommende skulle få tak i disse.

– Er det noen innenfor her? tenkte jeg før vi fikk mer informasjon og visste at det var stanset.

– Jeg fikk liksom en følelse av at noen kunne se hva jeg gjorde når jeg satt foran skjermen.

MÅTTE TA I BRUK PRIVATE MOBILER

Vi går til møterommet vegg i vegg og snart kommer også Gøril Samuelsen (52). Hun jobber som politisk sekretær med ansvar for alle møteinnkallelser og referater fra de fleste politiske råd og utvalg i kommunen.

Ikke lenge etter datainnbruddet, skulle det være kommunestyremøte. Uten epost, sendte Samuelsen møteinnkallelse på sms til representantene og deres vara fra sin private mobiltelefon.

– Hvis ikke jeg hadde kunnet bruke den, ville

ANNERLEDES:

Eli Baso fikk mange tanker da hackerangrepet var et faktum og før noen visste omfanget.

tema / beredskap i krig og krise

KONTAKTER FAGFORBUNDET FOR HJELP

Flere kommuner som har opplevd hacking kontakter Fagforbundet fordi de har vært alene i arbeidet i etterkant. Det opplyser leder Trond Finstad i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Han mener det er viktig at kommunene får bistand nasjonalt.

Fagforbundet har blant annet jobbet opp mot regjering og storting for å få på plass KommuneCert, som før nyttår ble lansert. Dette fungerer som en førstelinje for kommunene, slik at de har ett kontaktpunkt når det skjer noe.

Forbundet har også i flere år jobbet politisk med å få på plass en nasjonal skytjeneste.

– Det er viktig at alle opplysninger om innbyggerne lagres trygt i Norge, slik at de ikke blir solgt, misbrukt eller kommer på avveie, mener Finstad.

Aron Haraldsen, nestleder i Fagforbundet Vadsø og hovedtillitsvalgt, opplyser at det jobbes med beredskap opp mot landsmøtet i 2025. – Datasikkerhet er en bekymring inn i dette. Hackingen lærte oss hvor sårbare vi er når ting ikke virker, sier Haraldsen, som også sitter i styret i Fagforbundet Finnmark.

BEREDSKAP: Politisk sekretær Gøril

Samuelsen er ikke mer redd på jobb nå i etterkant av hackingen. Hjemme har hun lagret mat og vann slik myndighetene anbefaler.

jeg kjørt rundt til alle med papirene, sier Gøril

Samuelsen.

FØLER SEG IKKE UTRYGG

Det var begrensninger i alle systemer en tid, og alle fikk utfordringer i jobben.

Hjemme har Samuelsen fulgt opp myndighetenes anbefaling om å ha et kriselager med vann og mat stående. På jobben føler hun seg ikke mer utrygg enn før.

– Vi har nærheten til Russland, men jeg graver meg ikke ned i bekymringer når jeg ikke kan gjøre noe med det. Men ofte er det ikke en god følelse å se på nyhetene.

FIKK EN RAR FØLELSE

Litt utenfor sentrum er dagvakta til helsefagarbeider Eivind Berg (29) i hjemmesykepleien slutt. Berg forteller om kveldsvakta her på

Helsehuset da han intetanende om data-

angrepet gikk opp trappa til lokalene i andre etasje.

– Jeg ble helt tatt på senga, hadde jo verken hørt eller lest noe i lokalavisa før jobb.

Han fikk en rar følelse, om noe som var skremmende.

– Jeg tenkte først at det kunne være russisk. Men det er slikt man ikke vet.

Vanlige arbeidsverktøy som iPad virket ikke, og huskelapper over arbeidsoppgaver og spesielle hendelser hos beboere måtte letes fram på annet vis og skrives ut på papir.

Verst var tanken på at trygghetsalarmene til brukere ikke fungerte.

– Tenk hvis noen faller, tenkte jeg, og blir liggende uten hjelp. Jeg husker at vi «patruljerte» ekstra mellom besøkene.

HJALP FLYKTNINGER DA ANGREPET TRAFF

Et annet sted i byen kommer Silje Ærø (36)

NYE TIDER: Helsefagarbeider Eivind Bergs tanker gikk østover da han kom på kveldsvakt og fikk vite om angrepet. Snart skal han selv enda nærmere grensa med ny jobb på sykehuset i Kirkenes.

barbeint ut på plenen sin. Hun har fri, og nå har sola tørket hagegresset.

Februardagen dataangrepet traff, var hun på kontoret sitt på Nav få minutter unna rådhuset. Hun hadde en travel periode som veileder i jobb med flyktninger, hovedsakelig fra Ukraina. Det meste pågikk via nettsystemer.

Plutselig kom hun ikke inn i eposten og heller ikke i webbaserte arbeidsverktøy. «Nå er det noe som henger her», sa hun til sjefen.

– Vi tøysa litt på kontoret da vi fikk vite hva som hadde skjedd. Vi er jo nærme Russland.

Vanlig jobbprosedyre er å dokumentere med referater og vedtak. Det fikk ikke Ærø og kollegaer gjort en periode etter angrepet.

– Når vi leter etter noe i papirene i arkivene kan vi se at det ikke er registrert noe fra denne perioden, det har oppstått hull. Noe informasjon har gått tapt.

Ærø er ikke redd for nye hackere.

Bare fra i fjor til i år har det blitt mer alvorlig ute på nett.

ERIK ANDREASSEN, IT-SJEF

– Jeg er mer bekymret for ikke å få ukrainere ut i jobb.

STADIG MER ALVOR

Tilbake til rådhuset der kommunedirektør Lystad og IT-sjef Andreassen snakker om tida etter angrepet.

Alle kommuneansatte måtte bytte passord umiddelbart.

– Vi har gjort mye mer, men hva skal ingen vite, fastslår Andreassen.

Kommunedirektøren har anslått kostnaden for angrepet til mellom tre og fire millioner kroner, bare på IT. Mange arbeidstimer gikk tapt i hele kommunen.

– Sikkerheten skal være på det beste nivået, samtidig skal den ikke skape trøbbel for de ansatte, sier Lystad.

– Dessuten er det en forventning om at kommuner skal være åpne og transparente.

tema / beredskap i krig og krise

SIKKERHETSPOLITIKK PÅ AGENDAEN I HELE FYLKET

Nasjonalt og i fylket er den sikkerhetspolitiske situasjonen i høysetet på flere områder.

I slutten av mai stengte regjeringen grensa mot Russland på Storskog i Finnmark for russiske turister. Russlands angrepskrig i Ukraina påvirker trusselbildet i Norge og bidrar til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland, skriver Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i «Nasjonal trusselvurdering 2024».

Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og grensa mot Russland at landet vil bruke etterretningstjenestene mot norske mål i overskuelig framtid, heter det.

Også etterretningstrusselen fra Kina trekkes fram som viktig i dagens sikkerhetspolitiske klima.

– DET KAN SKJE IGJEN

I Vadsø er IT-sjefen opptatt av kommunens vedvarende kamp for beskyttelse mot hackere.

– Bare fra i fjor til i år har det blitt mer alvorlig ute på nett. Det er absurd alt som skjer, og kan skje, med kunstig intelligens.

– Hvis noen naboer vil lage et helvete, er det fullt mulig. Det kan skje igjen samme hvor god sikkerhet det er.

HACKER-HULL: Stengingen av internett etter hackerangrepet gjorde at NAV-ansatte Silje Ærø og kollegaer ikke fikk lagret vedtak og referater slik de vanligvis gjør. Det mangler derfor dokumentasjon fra en

Etterlyser mer digital sikkerhet for kommunene

– Har vi et godt nok nasjonalt system for hackerangrep? spør Vadsø-ordfører Wenche Pedersen. Kommunen er kritisk til at de må betale for å bli med i NSMs sensornettverk.

– Som kommunepolitiker kjenner jeg på sårbarheten, og det vet jeg det er flere som gjør. Overvåking av nettet er på et nivå der man ikke kan forvente at en kommune skal ha kompetanse, mener ordfører i Vadsø, Wenche Pedersen (Ap).

– Vi snakker her om de mest trenede etterretningene i verden, og vi bor på grensa mot Russland.

ER SYSTEMET BRA NOK?

I etterkant av angrepet spør ordføreren: – Har vi et godt nok nasjonalt system for hackerangrep? Er det for lite kapasitet og ressurser i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)?

Pedersen sier hun blant annet har tatt opp situasjonen med justisminister Emilie Mehl.

– Øst-Finnmark bør være en egen sone for beredskap og sikkerhet. Vi blir fort hjelpeløse og alene på grensa her i nord, påpeker ordføreren.

– KOMMUNEN STO ALENE

Kommunedirektør Jarle Lystad mener Vadsø sto alene i håndteringen av hackerangrepet, og sier det også var begrenset hvor mye hjelp de kunne få.

– Samtidig er kommuner attraktive mål i denne sammenhengen, mener Lystad.

Regjeringen varslet i november i fjor at det etableres et digitalt sikkerhetsmiljø for å styrke kommunenes vern mot digitale trusler. «Kommunecert», som det kalles, skal ifølge ks.no fungere som en førstelinje for kommunene og skal koordinere henvendelser.

På regjeringen.no vises det til den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden som gjør at trusselbildet er i endring, og at det er et kontinuerlig arbeid å sikre seg mot uønskede hendelser.

POLITIKK: I mai inviterte Vadsøs ordfører Wenche Pedersen (Ap) justisminister Emilie Mehl til møte med Finnmark-politikere i Nord-Norges hus i Oslo. – Jeg tok opp totalberedskapen i fylket, og hvordan vi skal jobbe sammen med statsforvalter, politi og forsvar framover, sier Ap-ordføreren.

Lystad etterlyser likevel et tettere kommunalt og statlig samarbeid og dialog rundt kommunenes digitale sikkerhet.

– Kommuneøkonomi har også sammenheng med sikkerhet, og det stilles samme krav uavhengig av kommunenes inntekt, sier Lystad.

– MÅ BETALE SEKSSIFRET BELØP

NSM er underlagt Justisdepartementet, og Lystad mener det må være i Norges interesse at alle kommuner er sikret på best mulig måte.

– Jeg stiller meg derfor undrende til at kommuner må betale et sekssifret beløp for å være en del av NSMs system, sier Lystad.

Dette er ordfører Pedersen enig i.

– Jeg synes både NSM og KS burde ha en mer offensiv rolle inn i dette.

Kommunedirektøren viser til at NSM har et sensornettverk kommunene i

Norge kan delta i, men de må selv «melde seg inn» og betale.

Ifølge NSMs nettside består nettverket, VDI, av sensorer utplassert hos virksomheter som anses som en del av kritisk infrastruktur i Norge. VDI skal kunne detektere og varsle om cyberoperasjoner.

– PRIS ER ET POLITISK SPØRSMÅL

Fagbladet har lagt fram frustrasjonen i Vadsø kommune om pris på cyberovervåking for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

– Hvordan påmelding skjer og hva kommunene skal betale for tjenesten, er et politisk spørsmål, svarer avdelingsdirektør Kristin Wist.

Hvor mange og hvilke kommuner som deltar i VDI, vil ikke NSM opplyse om. Det begrunnes med at dette er sikkerhetsgraderte opplysninger.

tema / beredskap i krig og krise

Ikke rom for alle

De bor få kilometer unna Russland, men Fagforbundets tillitsvalgte

Torbjørn Brox Webber og Kajsa Persson er ikke redde for krig.

De mener totalberedskapen er viktigere enn at sykehus mangler tilfluktsrom.

Selv om vi er nær Russland, opplever vi ikke å være utrygge. Mine medlemmer som jobber her på sykehuset er ikke redde, sier sykepleier og hovedtillitsvalgt Kajsa Persson. Hun er ansatt ved medisinsk sengepost på Finnmarkssykehuset.

SYKEHUS UTEN TILFLUKTSROM

Sykehuset i Kirkenes sto ferdig i 2018. I likhet med andre moderne sykehus, er Finnmarkssykehuset bygd uten tilfluktsrom. Årsaken er at Stortinget i 1998 bestemte midlertidig stans i bygging av nye tilfluktsrom. Siden er det gitt generell dispensasjon fra den opprettholdte lovhjemmelen om plikt til å bygge slike rom ved oppføring av bygg på mer enn 1000 kvadratmeter. De nye sykehusene som vil stå ferdig i Narvik og Hammerfest i løpet av det neste halvåret bygges også uten tilfluktsrom.

IKKE SÅ OPPTATT AV TILFLUKTSROM

SÅRBART PÅ GRUNN AV STORE AVSTANDER

Leder i Fagforbundet Sør-Varanger, Torbjørn Brox Webber, mener tilfluktsrom selvsagt er en bit av helheten, men er mer bekymret for totalberedskapen enn enkeltheter.

«Det er egentlig snakk om jordas overlevelse, så alvorlig er det.»

TORBJØRN BROX WEBBER, LEDER I FAGFORBUNDET SØR-VARANGER

– Finnmarkssykehuset ble jo bygd i en tid da Russland var dette lokalsamfunnets viktigste partner. Det har vært et sterkt helsesamarbeid mellom Nordvest-Russland og her. Det er en del andre ting som er mer kritisk for den alminnelige beredskapen enn at det ikke er tilfluktsrom på sykehuset, sier Webber.

Han mener vi må tenke bredt om beredskap, og trekker blant annet fram samfunnsfaktorer som bosetting, forsyningssikkerhet og matsikkerhet. Dessuten må helsevesenet styrkes for å kunne gi et likeverdig tilbud til alle som bor lengst nord.

– Hele akuttberedskapen i Finnmark sto i fare og det er mye viktigere for oss. Finnmark er et veldig sårbart område fordi det er store avstander. Det er hovedbekymringen.

Persson er likevel trygg på at de har gode ressurser og beredskapsplaner dersom noe skulle skje. Mangelen på tilfluktsrom er heller ikke noe det prates mye om blant kollegaene.  – Men vi hadde ikke sagt nei om de bygde det, understreker hun.

Det finnes to offentlige tilfluktsrom i SørVaranger kommune, som har drøyt 10.000 innbyggere. I Fjellhallen sentralt i kommunesenteret Kirkenes er det plass til 2700 mennesker. Tilfluktsrommet i Bjørnevatn noen kilometer unna kan romme 400 personer.

HØYT PÅ DAGSORDENEN

Uroligere tider gjør at samfunnssikkerhet og beredskap igjen står høyt på dagsordenen. Regjeringen forsterker forsvaret av Norge med 600 milliarder kroner de neste tolv årene. Totalberedskapskommisjonen, som leverte sin rapport i juni i fjor, foreslår en rekke tiltak for å styrke den samlede beredskapen.

En av kommisjonens anbefalinger er videre satsing på varsling, tilfluktsrom og evakuering for å verne befolkningen mot krigshandlinger.

TEKST: KATHRINE GEARD OG VIGDIS ALVER FOTO: KATHRINE GEARD

TOTALPAKKE: Tillitsvalgte Kajsa Persson og Torbjørn Brox Webber mener det er mye annet enn tilfluktsrom som er viktig for beredskapen i Finnmark.

NÆR RUSSLAND: Finnmarkssykehuset i Kirkenes er bygd uten tilfluktsrom selv om naboen i øst er få kilometer unna.

OFFENTLIG TILFLUKTSROM: Fjellhallen i Kirkenes sentrum har plass til 2700 personer.

Nylig

til

TILFLUKTSROM

• Tilfluktsrom som sivilt beskyttelsestiltak er langt på vei avviklet i flere vestlige land som Tyskland, Storbritannia og USA.

• Flere Nato-land har også gått bort fra prinsippet om evakuering, og anbefaler sivilbefolkningen å bli værende der de bor og bruke kjellere og tilfluktsrom til beskyttelse.

• Andre land som Sveits, Sverige og Finland har stor dekningsgrad av tilfluktsrom.

• I Norge er det nesten 20.000 tilfluktsrom med plass til litt over 2,5 millioner mennesker. Det er cirka 19.000 private rom med rundt 2,2 millioner plasser og cirka 600 offentlige rom med 300.000 plasser.

• Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel. Cirka 50 kommuner har ikke offentlige tilfluktsrom, ifølge Sivilforsvaret.

TOSPRÅKLIG: Skilt på russisk og norsk forteller om den tette kontakten med naboen.

STORSKOG:

ble grensa

Norge stengt for russisk turisme.

tema / beredskap i krig og krise

NEDTUR: – Kirkenes er blitt et litt tristere samfunn etter at kontakten med russerne kollapset, sier Torbjørn Brox Webber.

Hemmeligstemplet evakueringsplan

Hvordan Finnmarkssykehuset skal evakuere pasienter i en krigssituasjon, er hemmeligstemplet. Men en plan – det har de.

Fagbladet spurte Finnmarkssykehuset om planen for evakuering av pasienter dersom det skulle bli nødvendig i for eksempel en krigssituasjon.

– KAN IKKE DELE BEREDSKAPSPLANER

– BØR HA TILFLUKTSROM I SYKEHUS

At nye sykehus i dag bygges uten tilfluktsrom, har høstet kritikk fra flere hold. Lege Mads Gilbert sier til NRK at han mener det er et svik mot befolkningen og et brudd på beredskapsloven.

Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen, som har samfunnssikkerhet og beredskap som fagfelt, mener sykehus bør ha tilfluktsrom selv om det ikke er lovpålagt, for å verne medisinske fagfolk og pasienter som ikke kan evakueres raskt.

Andre peker på at mange kommuner mangler beredskapsplaner eller etterlyser planer for å evakuere sivilbefolkningen i tilfelle krig.

FRYKTER ATOMULYKKE

Webber minner på sin side om at statsminister Støre har sagt at han ikke tror det blir noen krig mellom Norge og Russland.

– Men skulle det bli det, er det egentlig snakk om jordas overlevelse, så alvorlig er det. Det som kanskje er en mer reell bekymring er knytta til en atomkatastrofe på Kolahalvøya. Og da hjelper det ikke med tilfluktsrom. Vi er bare 50 kilometer til nærmeste atomlager.

Selv om han er mest redd for ulykker, slår Webber samtidig fast at verden er i en farlig situasjon.

– Redaktør Dimitri Muratov i Novaja Gazeta skrev tidlig i en sterk lederartikkel at det som kan redde verden nå, er russisk krigsmotstand. Ingenting annet. *

Kommunikasjonsrådgiver Malene Nicolaysen svarer at nyere beredskapsplanverk ikke ligger på nett, fordi de ikke ønsker å ha liggende åpent hvilke eventuelle løsninger og tiltak som er planlagt.

Hun svarer også at i henhold til offentlighetsloven så kan de ikke dele detaljer fra deres beredskapsplaner knyttet til en eventuell krigssituasjon.

– Evakuering av pasienter kan også være aktuelt ved andre typer hendelser eller scenarioer – slik som brann. Da gjelder de ordinære brann- og evakueringsrutiner som avdelingene har, skriver Nicolaysen i en epost.

SKAL FORBEREDE SEG PÅ STØRRE HENDELSER

Jonny Brodersen, direktør for sikkerhet og beredskap i Helse Nord, svarer at helseforvaltningen har forholdt seg til vedtaket Stortinget gjorde i 1998 om å fjerne plikten til å ha tilfluktsrom.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har siden den tid endret seg, og det er naturlig at beskyttelse av sivilbefolkningen og annen kritisk infrastruktur må vurderes i lys av dette.

Brodersen påpeker at i stortingsmeldinga om helseberedskap har regjeringen lagt til rette for en ny helseberedskapsmodell og identifisert risikoområder som det spesielt skal settes søkelys på. Videre er det nå under utarbeiding en ny totalberedskapsmelding, som også vil være en oppfølging av rapportene fra Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen.

– Vi har også fokus på vår rolle i totalforsvaret og arbeider kontinuerlig med planer som skal kunne benyttes i en krigssituasjon, forteller Brodersen.

Kollegastøtte RITS® etter sterke opplevelser (traumer) hos voksne

Aktuelt etter ulykker, plutselig dødsfall, overgrep, trusler, sterke inntrykk, påkjenninger o.l. For kriseteam, bedriftstjenester, offentlige etater, sykehus, sosialarbeidere, miljøarbeidere, skoler, NAV og lignende.

Grunnkurs i psykotraumtologi - modul 1 & 2 gir innføring i feltet og bruk av bearbeidende samtaler. Etter grunnkurset kan interesserte fordype seg videre i arbeid med bearbeidende samtaler gjennom modulene 3-4-5-6. Alle moduler varer en uke og ledes av Dr. med. Are Holen, som både er psykiater og klinisk psykolog.

Re trening RITS 12-13/9 Oslo. - Psykotrauma (foreningen og Ambla.no) 14-15/9 Oslo

Modul 1 RITS 16-20/9 Oslo. - Kollegastøtte RITS 23-26/9 Oslo. - Modul 2 RITS 18-22/11 Oslo.

Kontakt: Stig Ole Torgersen 920 86 908 • Håvard Sørmoen 919 92 647 • post@ambla.no

Kurs i medisinsk koding

LOGEX arrangerer kurs i medisinsk koding og administrativ registrering for kodekontrollere og kodeansvarlige innen somatikk, psykisk helsevern og rus.

Høstens kurs er nå åpne for påmelding.

• Grunnutdanning: oppstart 4. september

• Påbyggingskurs somatikk: 22. oktober

• Påbyggingskurs psykiatri/rus: 24. oktober

For mer informasjon scann QR koden eller gå inn på vår nettside https:logex.com/no/om-oss/nyheter

NAVN: Jørn Rasmussen

ALDER: 54 år

YRKE: Sjefslege i Hæren, overlege på Sykehuset Telemark/Skien, spesialist i akuttog mottaksmedisin, kardiologi og indremedisin

AKTUELL: Mener helsevesenet er for dårlig forberedt på krise og krig

En mann å ha med seg i krigen

Norges første spesialist i akutt- og mottaksmedisin, Jørn Rasmussen, mener helsevesenet er for dårlig forberedt på kriser og krig. Selv er han overbevist om at han overlever det meste, inkludert flystyrt.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: WERNER JUVIK

Drammensbadet er fullt av glade ungdommer i badetøy når skuddene fra det første maskingeværet lyder.

Ungdommene svømmer for livet mot kanten, åler seg over det flislagte gulvet, gjør det de kan for å unnslippe terroristene. Ikke alle klarer det.

Når politiets beredskapstropp lander på taket av badeanlegget, ligger det 86 hardt skadde unge mennesker i resepsjonsområdet. Er de ansatte på sykehuset rede til å ta dem imot?

Svaret er antakelig nei, mener Jørn Rasmussen. Derfor arrangerte han flere masseskadeøvelser mens han var leder for akuttmottaket i Drammen.

FORSØMT BEREDSKAP

Lederen av foreningen for akutt- og mottaksmedisin og sjefslege i Hæren, tenker en hel del på spørsmål vi kvier oss for å stille:

Vet personalet på sykehjem hva de skal gjøre hvis det bryter ut skogbrann, og de må flytte hundre beboere? Hvilke sykehusansatte kan bli mobilisert dersom FN eller Nato ber Norge avse 300 helsearbeidere til en konflikt i Midtøsten eller en naturkatastrofe i Nord-Afrika? Er portører, helsefagarbeidere, helsesekretærer og sykepleiere forberedt på å bli omplassert til Kirkenes hvis russerne invaderer Finnmark?

Alle helseinstitusjoner skal ha et planverk som sier hva de ansatte skal gjøre hvis krisen rammer. Planverket skal gjennomgås og trenes regelmessig. Begge deler skjer for sjelden, mener Rasmussen.

– Planverket er ikke alltid godt rigget for oppgaven, og det skjer altfor lite trening på taktisk nivå. De som jobber i brann, politi, helse og forsvar snakker ikke nødvendigvis samme språk, sier han.

ODINS ØYE

Masseskadeøvelser må være realistiske. Men hva er egentlig et realistisk scenario? Hvem hadde forestilt seg 11. september? 22. juli? Leirskredet i Gjerdrum, flommen i Hallingdal eller skytingen ved London pub i 2022?

Når Rasmussen planlegger øvelser, henter han inspirasjon i Mimisbrunner.

– Ja, brønnen der Odin ga sitt øye for å få visdom. Greia er at alle må gi noe for å få noe igjen, forklarer han.

– Kommunen gir et treningsobjekt og sine ansatte. Utrykningsenheten stiller med lokalberedskap. Heimevernet står for skallsikring, garden gir markører og beredskapstroppen... de er trekkplasteret, alle vil trene med dem. Jeg legger meg ikke opp i hva hver enkelt enhet skal ha ut av dette, det får de finne ut selv. Rasmussen er en tilrettelegger.

LAGSPILLER:

Egentlig var det håndballspiller Jørn Rasmussen fra Skien ville bli. Så kom han i militæret og fikk tjeneste på sykestua.

– Tenk på en ballbinge. Jeg sørger for å skaffe ballbingen og ballen. Spillereglene er satt. Jeg åpner bare ballbingen, og så spiller vi.

SYKEPLEIER OG LEGE

Eksplosiv, med stor gjennombruddsstyrke og god spenst. Sånn beskriver den tidligere venstre- og midtbacken på Skiens Ballklubb, Kragerø og Bækkelaget seg selv som håndballspiller.

Inntil han dro i militæret, var Rasmussen mest opptatt av å bli best i håndball. På sykestua i forsvaret skjedde det en dreining i interesser og framtidsplaner, muligens framskyndet av en skulderskade. Hjelpepleiersønnen fant ut at han ville bli lege, men siden idrettslinja hadde vært ribbet for realfag og realfag var obligatorisk for den som vil inn på medisin, falt valget på sykepleierskolen. Halvveis i andre studieår forsto studenten at han var på feil sted:  – Det var på den tida Sykepleierforbundet gikk inn for å få hjelpepleierne ut av sykehusene og over i kommunene. For å heve anseelsen til sykepleierne, økte de blant annet studiepoengene. Det innebar en voldsom teoretisering av faget. Halvveis i andre år forsto jeg faktisk ikke helt hva jeg hadde søkt meg inn på. Jeg var mer nysgjerrig på patologi og sykdomslære og ville ha mer praktisk og sykdomsrettet kunnskap, mer basalmedisin, sier han som våren 1995 fullførte sykepleierstudiet. Samme høst dro han til Polen og seks år med legestudier i Krakow. Siden 2001 har han hatt ulike jobber ved en håndfull norske sykehus. I 2014 kom han til Drammen.  – Hvis du googler «Norges beste akuttmot-

tak», så vil de fire første treffene være på Drammen sykehus, sier Rasmussen.  Det er muligens noen dager siden overlegen googlet sist, faktisk handler de fem øverste sakene om akuttmottaket i Drammen. Kred-en for statusen er langt på vei Rasmussens, mener flere tidligere ansatte og kollegaer. Selv mener han at mye av forklaringen fins i hans erfaringer fra idretten.

– Det viktigste jeg har tatt med meg fra håndballen til helsevesenet, spesielt når det gjelder ledelse, er å bygge lag.

MARIT BREIVIKS STRATEGI

«Din, jævla forp* geit!» Sånn snakket visstnok Russlands landslagstrener i damehåndball fra 1997 til 2012, Jevgeni Trefilov, til spillerne sine. Da Rasmussen kom til Drammen, adoptere han lederstilen til hun som blir regnet som Trefilovs motstykke: Marit Breivik.

Breivik innkasserte 13 internasjonale gullmedaljer med sine jenter. I samme periode hentet Trefilov hjem seks. Den norske treneren forfektet ifølge Rasmussen en inkluderende og oppdragsbasert lederstil.

– Hun sa: «Vi skal løse oppdraget sammen». Oppgaven var å slå motstanderen, men laget måtte selv finne ut hvordan.

Ifølge Rasmussen sa Breivik også noe som burde vært sitert mye oftere, særlig i helsevesenet: «Ingen fortjener å tilhøre et lag de ikke er villige til å være med å bygge opp».

– Vi i helsevesenet må finne ut hvordan vi skal jobbe på tvers, ikke bare av fagsøyler, men yrkesgrupper.

– FORVENTNINGENE TIL HELSEVESENET MÅ JUSTERES

Rasmussen er opptatt av at «totalforsvaret», det militære og sivile samarbeidet, må fungere.

– Vi har ikke et militært helsevesen i Norge. Helsevesenet vi har i krig består hovedsakelig av oss i det sivile helsevesenet.

Det betyr at hvis russerne invaderer Finnmark, må helsepersonell hentes ut av sykehus som allerede er presset på bemanning. Rasmussen er slett ikke sikker på at sykehusdirektørene har ei liste klar med personell de kan avse uten at den daglige driften rammes.

En situasjon hvor hele landet må avse helsepersonell vil også merkes i sivilbefolkningen.

– Hvis det skulle bli krig, må folks forventninger til helsevesenet justeres voldsomt. Når det er

FOTO: VARDEN, ARKIV

sagt: En justering av forventningene til helsehjelp bør gjøres uansett. Selv i dyp fred, har vi ikke de ressursene befolkningen kanskje tror vi skal ha.

DET ENKLE ER DET BESTE: DØD ELLER LEVENDE

Helsevesenet må trene mer, planverket må være dynamisk og instruksene enklere enn i dag, mener Rasmussen.

En vanlig sorteringsprosedyre i katastrofearbeid, en såkalt triage, har fem kategorier med tilhørende fargekoder.

– For meg er det altfor komplisert, en slags Rubiks kube.

To kategorier er nok på et masseskadested, mener Rasmussen.

– Helt i starten må du holde det enkelt: Død eller levende.

Han ber oss se for oss scenarioet utenfor London pub i Oslo 25. juni 2022.

– Nasjonal veileder sier at du skal stå og rope: «Alle som kan gå, gå til ambulanse»! Hvordan ville det fungert i den situasjonen? Vil du ha alle de folkene gående rundt ambulansen din, eller er det bedre at Per blir sittende og holde på blødningen til Kari? Og får alle på skadestedet med seg hva du roper?

JOBBER I AMBULANSEN PÅ FRITIDA

I 2019 ble kardiolog og indremedisiner Rasmussen landets første spesialist i akutt- og mottaks-

medisin. Han er i tillegg oberstløytnant og sjefslege i Hæren og har vært utstasjonert i Irak to ganger, Afghanistan en gang og hatt opplæring av leger i Ukraina.

– Jørn er riktig mann å ta med seg i krigen, sier kirurg Steinar Kiil på Drammen sykehus.

Han har vært kollega med Rasmussen i ti år, blant annet i Nord-Irak. Kiil skryter av Rasmussens omsorgsevne, både overfor kollegaer og soldater. Selv sier Rasmussen at det viktigste han har lært av å være i konfliktområder, er å klare seg med lite:

– Da jeg begynte å jobbe i ambulansen i 1992, hadde jeg alltid med meg en masse greier ut. Nå kan jeg klare meg med hodelykt, kniv og en sånn liten dott du trer på fingeren for å måle oksygenmetning i blod.

På fritida er han fortsatt assistent på ambulanse, selv om han denne våren begynte i ny jobb som overlege ved akuttmottaket i Skien. Drammen, watch out – nå er det akuttmottaket i Skien som skal bli landets beste.

Hvis du lurer på hvordan han har tid til alt, er svaret:

– Jeg har jo så mye fritid! Jeg har verken samboer eller unger.

– MERKA AT DET VAR NOE MUFFENS MED MEG Rasmussen brenner for økt beredskap, men framstår selv ganske ubekymret. Da han hoppet

TRENING GJØR…:

Enkelt og dynamisk planverk og realistiske, hyppige øvelser er avgjørende for at helsepersonell skal klare sin del av jobben hvis en uforutsett hendelse oppstår. Jørn Rasmussen har selv arrangert flere masseskadeøvelser.

EKSTRAJOBB:

På fritida kjører Rasmussen gjerne ambulanse. Han liker arbeidsmiljøet og uforutsigbarheten.

I tillegg mener han det er en fordel at i hvert fall ett av medlemmene i Helse Sør-Øst sitt fagråd for prehospitale tjenester vet hva som foregår på grasrota.

i fallskjerm for første gang for tre år siden, syntes han det var kjedelig.

– Jeg er en sånn som tror jeg overlever flykrasj. Jeg tar på meg skoene ved avgang og landing, da kan jeg gå selv om det skulle være varmt og mye vrakrester og skarpe ting på bakken. Jeg er nok en optimistisk pessimist. Jeg tenker at dette løser vi.

Når det er sagt, så har han faktisk brukt 20 år av livet på å være livredd.

– Allerede da jeg var ni år merket jeg at det var noe muffens med meg. Først da jeg var 28 turte jeg å komme ut av skapet.

Rasmussen er født i 1969. Homofili var forbudt fram til 1972.

– Det var ikke kjempeaksept for sånt i mitt nærmiljø, for å si det sånn. Men jeg synes jeg løste det på en god måte: Jeg skjønte at hvis du er skikkelig god i noe, så blir folk mest opptatt av det. Derfor kompenserte jeg med å bli god i håndball og på skolen.

– Hva fikk deg ut av skapet da du var 28?

– Jeg var sliten, lei og tryggere på meg selv. Da jeg fikk beste resultat siden 1963 på en nasjonal fagprøve, tenkte jeg bare at «nå, nå må jeg

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI SOM BARN?

Håndballspiller.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

God stemning i et team med god kommunikasjon som har gitt en kritisk syk pasient et godt mottak.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Jeg var sju-åtte år og fylte bensin på biler på

Mobile Auto, verkstedet til morfaren min i Skien. Jeg fikk to Bugg og 50 kroner som jeg kjøpte jeg brus for.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Alle bør ta seg sammen og gjøre sin del av samfunnsplikten, men å be noen skjerpe seg er ikke min stil.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Løsriv deg fra sosiale medier og tren på å leve i virkeligheten.

HVA ER TYPISK NORSK?

Vårt forhold til komfort. Norske damer i utlandet kan spottes på lang avstand. De har ryggsekk, Ecco-sko og en framoverlent holdning som om de går i motvind.

slippe». Den første jeg fortalte det til var mormor. Hun trøstet meg med at det sikkert kom til å gå over.

REAL TURMAT OG VIN TIL KRISEN

Inntil i slutten av mai var DSB’s råd til befolkningen at vi alle burde ha et beredskapslager med mat, vann og stearinlys for tre dager. Bare fire av ti hadde det. Nå anbefaler myndighetene at vi har et lager som holder i sju dager. Det mener Jørn Rasmussen at vi bør klare.

– Norske familier består sjelden av ti personer. Å ha et sju dagers lager er overkommelig for de fleste.

Selv har han både Real Turmat og vin nok til å klare seg. Ikke at det er nødvendig: – Jeg skal jo ikke være hjemme hvis det skjer noe. Da skal jeg på jobb. *

Når kroppens venefunksjon ikke fungerer optimalt, kan du merke det i bena. De oppleves tunge eller trette, og plutselig blir hverdagen litt mer trøblete. Med Venolet får du ingredienser som støtter venefunksjonen.

Problemer med

vener og tunge ben?

Menneskekroppen rommer cirka 5 liter blod som skal pumpes rundt i karsystemet vårt. Kretsløpet tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i hovedpulsåren. Underveis deler kretsløpet seg i flere sidegreiner slik at blodet ledes ut til hode, armer, lever, nyrer, mage og ben. Deretter returnerer blodet via vener og venoler tilbake til hjertet.

Hva er veneproblemer?

Venene er altså de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke opprettholdes, vil blodet i venen kunne hope seg opp og det kan det sive væske ut av venen.

Opplever du tunghet og tretthet i bena, kan det være fordi det siver væske ut i vevet, fra de små blodårene. Det kan resultere i nettopp følelsen av å ha tunge og trette ben.

Tunge og trette ben påvirker ca 20-30 % av den voksne befolkningen. Det er ofte relatert til personens jobb/aktivitet. Ved å tilbringe mange timer stående eller sittende kan man oppleve en følelse av tyngde og tretthet i bena. Det er ikke en alvorlig til-

grunner til å støtte venene dine. Ingre diensene i Venolet er med på å motvir ke en rekke ubehag.

Kr 209,- Totalt 248,- inkl. frakt

stand, men det kan begrense de daglige aktivitetene dine.

Mot tunge og trette ben

Venolet er basert på ingredienser som virker inn på venefunksjonen. Rød vinranke, vitamin C og furubark. Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i bena samt bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodårene og kretsløpet. To faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet i bena. Planten kan forbedre hudens generelle utseende og redusere cellulitt. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodårer.

Fornøyde brukere

Møt tre av Venolets mange brukere, som har fått hjelp til en sunn venefunksjon.

penere og lettere ben

- Bena mine føltes ”energiforlatte”som to store betongklosser. Huden var heller ikke så pen lenger, forklarer Jette, som var nær ved å gi opp, da hun kom over en annonse for Venolet.

- Det gikk noen få måneder, før jeg merket effekt. Bena min ble langsomt mindre trette, ble lettere og huden begynte å se penere ut.

Bena er tilbake i toppform

I lang tid har Marianne slitt med en følelse av tunghet og tretthet i bena. Først da hun prøvde plantebaserte ingredienser, ble det gøy å bevege seg igjen. Idag er bena tilbake i toppform.

- Jeg er tilbake hvor jeg var for noen år siden – bena mine føles lette igjen! Det utgjør en kjempe forskjell for meg, sier Marianne med et stort smil.

Bena er blitt mer normale igjen

for 1. levering ved abonnement. Scan QRkoden og få tilbud

frakt (229,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest 2 uker før neste levering.

Bestill nå - få 50% rabatt 37 08 13 00 Man-fre kl. 8-16 SMS: Send VENOLET 15 til 2210 wellvita.no  Ingen bindingstid Fornøydgaranti Engenes 15 4865 Åmli

For noen år siden føltes bena til Inger som to tunge stokker, etter en kort gåtur. Hun leste seg frem til at utvalgte ingredienser kunne hjelpe på blodomløpet og valgte å prøve dette.

- Jeg ble virkelig ikke skuffet. Jeg kan varmt anbefale Venolet, forteller Inger, som etter noen måneder har merket en tydelig forandring i bena.

JETTE NIELSEN

MARIANNE CHRISTIANSEN

INGER TISCHKA

Gårsdagens frykt – virkelighet i dag

Etterretning, spionasje og påvirkning. Tre fremmede ord i trauste norske kommuner. De er

på vei til å bli dagligtale.

Vår del av verden er ikke lenger den samme. Det skal Fagbladet få bevissthet om da vi besøker Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Tema er norske kommuners beredskap i møte med fiendtlige aktører. Hva kan skje, hva skjer og hva må gjøres?

– ALLTID MENNESKELIG SVIKT

Kristin Wist, direktør i avdeling for beskyttelse av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF), bruker knapt et sekund før hun svarer på hva hun mener bør være fremst i pannebrasken hos beslutningstakere i norske kommuner.

Hun har allerede pekt ut tre hovedområder: Datasikkerhet, personellsikkerhet og fysisk sikring, da Fagbladet spør: Hva er viktigst? Hva bør kommunene prioritere?

– Sikkerhetsstyring og situasjonsforståelse, sier Wist.

– En viktig dimensjon her i tillegg til cybersikkerhet, er personellsikkerhet. Det er det en grunn til: Når noen lykkes med et cyberangrep, så har det vært menneskelig svikt et sted.

DATAINNBRUDD SOM IKKE SYNES

– Det kan være en ansatt som åpner eposten som ikke skulle vært åpnet, klikket på en lenke vedkommende ikke skulle klikket på, som har

SIKKERHETSTJENESTEN

• NSM (Nasjonal sikkerhetsmyndighet) utgjør sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) landets tre etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester.

• Tjenestens hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.

samme passord hjemme som på jobb, eller som oppdager at PC-en oppfører seg annerledes en dag, forklarer hun.

– Ledelsen må sørge for en trygghetskultur, slik at ansatte tør å si ifra om at det er gjort en feil. Sikkerhetsbrudd skjer i alle virksomheter, sier Wist.

Datainnbrudd kan utføres av hackere, dem som legger igjen virus som kun er der for å irritere og ødelegge. Andre virus viser seg ikke, endrer ingenting, krasjer ikke PC-en din, synes ikke.

– Den typen virus er det ikke sikkert at man oppdager. Hensikten er bare å ligge der og hente informasjon, for eksempel å lese av e-postkorrespondanse. Derfor er det viktig å si ifra til sikkerhetsfunksjonen i virksomheten din dersom du oppdager noe uvanlig eller rart. Det kan bety at du er utsatt for datainnbrudd.

– RUSSLAND ER MINDRE REDD FOR Å PROVOSERE Fagbladet møter avdelingsdirektør Kristin Wist og kontorsjef Nils Gunnar Tyssebotn i NSMs lokaler. Både private og offentlige virksomheter henvender seg hit om de trenger hjelp.

Noen saker er offentlig kjent: Cyberangrepet som lammet Østre Toten for tre år siden er ett eksempel. I Drammen opplevde de at hackere sperret kommunens styringssystemer. I Oslo avverget man at et kinesisk kontrollert selskap

kom inn i anbudsprosessen om ny vannforsyning (les mer om det på side 56).

– Det som var utenkelig for få år siden, er i dag realitet. Vi er i en annen situasjon, fastslår Wist.

Hun viser til krigen i Europa og stadige kinesiske forsøk på å få økonomisk overtak og politisk kontroll.

– Vi trenger en felles situasjonsforståelse, ikke bare i politisk ledelse, men hele veien fra ledelse og beslutningstakere til den som utfører håndverk på anlegg.

Så hva er truslene?

– Russland er mindre redd for provoserende aktivitet etter bruddet med Vesten som følge av krigen mot Ukraina. Vi ser flere og tydeligere eksempler i Europa og Norge på at Russland og Kina søker å investere for å få politisk kontroll, sier Wist.

Nils Gunnar Tyssebotn utdyper:

– De går inn i helt legitim aktivitet. Kinesiske aktører kommer inn med løfter om store investeringer eller vinner anbud. De bruker det

HELE LAGET: – Vi trenger en felles situasjonsforståelse, ikke bare i politisk ledelse, men hele veien fra ledelse og beslutningstakere til den som utfører håndverk på anlegg, understreker avdelingsdirektør Kristin Wist i NSM. Her sammen med kontorsjef Nils Gunnar Tyssebotn.

som en metode for å få tilgang og kontroll.

Ett kjent eksempel er havna Piraeus i Athen. Kina kjøpe opp og lovet store investeringer.

Konsekvens: Da EU noe senere skulle samles om en fordømmelse av Kinas menneskerettighetsbrudd mot uighurfolket, trakk Hellas seg. Å delta i en fordømmelse kunne fått direkte konsekvenser for avtalen med investeringer i havna.

KINA VINNER ANBUD FOR Å FÅ POLITISK KONTROLL – Kinesiske myndigheter subsidierer sine virksomheter. De kan gi svært lave tilbud i anbudsprosesser og slå ut konkurrenter med staten i ryggen. Deres mål er ikke nødvendigvis å tjene penger, men å få politisk kontroll, forklarer Wist.

Hvordan å unngå det?

– Sikkerhet må inn i kravspesifikasjonene før anbudet går ut. Hvis anbudet er ute med pris som eneste kriterium, så kan det være for seint, sier Wist. *

tema / beredskap i krig og krise

En sårbar livsnødvendighet

SÅRBART: Trekvart million innbyggere har én vannkilde og ett sted for vannbehandling, Maridalsvannet og anlegget på Oset. Snart vil denne sårbarheten være borte.

Oslo uten vann? – Det vil bli evakuering og omfattende skader. Byen kan bli ubeboelig i årevis.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Du må ha vann. Alle må ha vann. Funksjoner i samfunnet rundt deg er helt avhengig av vann. Men vannet kan angripes. Data og styringssystemer kan hackes, anlegg for vannbehandling, magasiner med renset vann, selve kilden eller tilsiget til den, kan saboteres. Infrastrukturen, vannledningene under bakken, kan angripes. Hva skjer da?

EN ULEVELIG BY

Fagbladet er på vei til fjellhallen ved Huseby i Oslo, der anleggsarbeidere jobber med å sikre en ny vannforsyning for hovedstaden. Vi går sammen med Jan Tobiassen – direktør for styring og utvikling i vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Han er ansvarlig for sikkerheten til hovedstadens vannforsyning.

Vi stiller spørsmålet hva hvis? Hva hvis Oslo skulle stå uten vann?

Tobiassen svarer med en nøktern mine, som for å understreke at dette ikke er dramatisering.

– Evakuering. Byen blir ulevelig og den kan komme til å bli det i flere år, sier Tobiassen.

Og det fortsetter:

4,5 TIMER TIL KRISE

– Sykehus vil stoppe opp, legevakt vil slutte å fungere, brannvesenet får ikke slukket branner, og avløpet vil stoppe. Det går an å kjøpe seg tid med vannmagasiner på sårbare steder, men ikke noe som er bærekraftig over tid, sier Tobiassen.

I en tidligere studie av Forsvarets forskningsinstitutt, SINTEF og NTNU der caset var Ullevål sykehus uten vann, er anslaget 4 til 4,5 timer før det blir krise.

KUN ÉN VANNKILDE

Prosjektet på Huseby er landets største vannprosjekt noensinne, og den største

SIKKERHET: Jan Tobiassen er ansvarlig for sikkerheten til Oslo kommunes vannforsyning. Han mener byen vil bli ubeboelig på kort tid uten vann.

investeringen Oslo kommune har gjort i nyere tid. Ferskvann skal gjennom en 19 kilometer lang tunnel fra Holsfjorden i Hole og Lier kommune til vannbassenger og rense- og pumpeanlegg her på Huseby.

Når anlegget står klart i 2028, vil vannforsyningen til trekvart million mennesker være «svært sikker» framfor «svært sårbar» som den

«Det var svært skremmende.»

RUNE JOHAN HENRIKSEN, DRAMMEN

tema / beredskap i krig og krise

«Sykehus vil stoppe opp, legevakt vil slutte å fungere, brannvesenet får ikke slukket branner, og avløpet vil stoppe.»

JAN TOBIASSEN, OSLO

betraktes å være i dag. I dag har hovedstaden én eneste vannkilde: Maridalsvannet med vannbehandling på Oset. Det er den samme kilden som byen har hatt siden 1867.

SVÆRT

KRITISK INFRASTRUKTUR

Siden 1800-tallet har både samfunnet og trusselbildet endret seg vesentlig. Vannforsyningen defineres som svært kritisk infrastruktur. Helse- og omsorgsdepartementet har pekt ut hovedstadens vannforsyning som en grunnleggende nasjonal funksjon. Det støttes av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med flere.

Vannforsyningen kan angripes på mange måter: Fysiske angrep på anlegg, renset vann og ledningsnett eller vannkilden, cyberangrep på IT-styring eller kampanjer med desinformasjon som kan så tvil om vannets kvalitet.

Over hele landet sikrer små og store kommuner sine vannforsyninger. Stort sett i det stille med strenge sikkerhetsforanstaltninger mot innsyn – enten etter pålegg fra Mattilsynet eller som en følge av egne sårbarhetsanalyser.

HEMMELIG I HALLEN

Vi må stoppe ved inngangen til den enorme fjellhallen. Bildene må tas på utsiden. Kvelden før fikk Fagbladet beskjed om at vi ikke får komme inn likevel som tidligere forespeilet. Anleggsarbeiderne er i gang med permanente installasjoner. Dem er det uønsket at det blir tatt bilder av.

På samme vis ble Fagbladet høflig avvist fra å være med på jobb med ansatte i Vestfold Vann IKF, som har flere prosjekter på gang for å sikre vannforsyningen i ti Vestfold-kommuner. Skjermingsverdige objekter defineres det som på sikkerhetsspråk. Vann er hemmelig.

– Jeg ber om forståelse for at vi av sikkerhets-

messige årsaker ikke ønsker å vise fram de foranstaltninger vi gjør i forbindelse med sikring av vannanleggene, svarer daglig leder Tanja Breyholtz.

DE VIKTIGSTE TILTAKENE

– Det viktigste er de fysiske tiltakene. Hvis noen prøver å bryte igjennom for sabotasje, så vil det ta lengre tid å komme seg inn, forklarer Tobiassen i Oslo.

En måte å sikre forsyningen er å ha flere alternativer.

– Flere vannkilder, flere anlegg for vannbehandling slik Oslo etablerer, og flere muligheter for distribusjon, sier Tobiassen.

Det er i tråd med hva Mattilsynet ga hovedstaden pålegg om i 2017, og som ga støtet til gigantinvesteringen.

KINESERNE VIL INN

Anlegget på Oset ved Maridalsvannet vil fortsatt være i bruk når det nye på Huseby står klart. Da vil Oslo ha både to vannkilder, to behandlingsanlegg og infrastruktur med flere vannledninger.

– Det vil være en helt annen sårbarhet enn i dag, fastslår Tobiassen.

Da arbeidene var godt i gang, og anbudene sto på rad og rekke i fjor, gikk alarmen.

NSM var bekymret. Et spansk selskap, kjøpt opp av statlig kontrollerte kinesiske investorer, var i markedet og tok nettopp slike store oppdrag som Oslo vann og avløp utlyste.

De var bekymret for at fiendtlige interesser skulle få tak i informasjon om vannforsyningen som kunne brukes på et senere tidspunkt.

TILPASSER ANBUDENE

– NSM har vært i direkte dialog med oss hele veien og følger tett opp med råd, sier Tobiassen.

Denne gangen fikk de ingen av selskapene

BESKYTTET: Hit, men ikke lenger. Her gjør Oslo kommune sin største investering i nyere tid. Ny vannforsyning og behandling av vannet.

NSM er kritisk til på tilbudslista.

– Vi er pålagt å ha fri konkurranse. Det vil vi i utgangspunktet også ha, men vi spisser anbudene og tilpasser dem på deler av anlegget slik at ikke hvilken aktør som helst kommer inn. – Hva er faren med det?

– Det handler om informasjonssikkerhet. Andre land kan få kunnskap om kritiske deler av anlegget, som de kan utnytte på et senere tidspunkt eller rett og slett bygge inn svakheter. Vi ser for eksempel i Ukraina at Russland utnytter kunnskap om deres infrastruktur for vann og avløp til forflytning av tropper.

DRAMMEN VÅKNET MED ET RØSK

Drammen kommune lærte mye en februardag for tre år siden.

– Det var svært skremmende, sa Rune Johan Henriksen som var ansvarlig for IT-sikkerhet i Drammen kommune den gangen, på Sikkerhetskonferansen til NSM i 2023.

MATTILSYNET

AVDEKKER AVVIK

• Av 46 tilsyn av råvannskilden, var det avvik på 43 prosent. Det dreide seg hovedsakelig om mangler i kartlegging av farer eller at denne ikke var oppdatert.

• Av 342 tilsyn av vannbehandling (renseanlegg), ble det registrert avvik på 37 prosent, knyttet til gjennomføring og oppdatering av kartlegging.

• Mattilsynet viderefører tilsyn med kildebeskyttelse og vannbehandling i 2024.

Den morgenen fikk han telefonen ingen IT-ansvarlig vil ha. Vann og avløp hadde mistet kontroll over alle styringssystemer. Kriminelle hackere hadde gjort innbrudd og kryptert alt; kontrollsystemer, pumper, vannbehandling og avløp var utilgjengelig for de ansatte. Back up var også låst.

Drammen ble reddet ved en tilfeldighet. En nidkjær ansatt hadde på eget initiativ tatt back up av back up-en og lagret den offline.

Henriksen forteller hvordan de gjennomgikk rutiner, gjorde nye tiltak og fikk ressursene til det. Han har en brannfakkel i debatten:

– Dette skjedde i landets sjuende største kommune. Hvordan er tilstanden i andre kommuner?

– KAN HÅNDTERE KRISENE

Fagbladet spør avdelingsleder Kjetil Furuberg i Norsk Vann om det. Norsk Vann er interesseorganisasjonen for norske vannverk og har

bidratt med veiledere etter hvert som det har kommet nye forskrifter og krav til vannsikkehet.

– Vannverkene har gode rutiner for å håndtere kriser, fastslår Furuberg.

Daglige ledningsbrudd og feil har gitt dem erfaring i å løse det, forteller han.

– Vannverkene er dessuten godt integrert i kommunenes beredskap, mener Furuberg.

Utfordringer finnes det likevel:

– Vi kan ikke forvente at alle i vann og avløp er IT-spesialister, men kommunene må vite hvordan de trygt kan kjøpe inn tjenester og kompetanse. Det jobbes mye med fysisk sikkerhet, men det er en utfordring å finne riktig nivå. Da dreier det seg om adgangskontroll, at det kuttes ut nøkler, soneinndeling på tilgang til anlegg og pumpestasjoner, videoovervåking, alarmer og vakttjenester.

– HAR GJORT EN GOD JOBB

I 2017 kom ny drikkevannsforskrift med krav til

VANNSIKRING

Over hele landet sikrer kommuner sin vannforsyning. Fysisk adgangskontroll til installasjoner med gjerder, stengsler og overvåking, dører byttes, kummer sikres og ledninger som frakter renset vann sikres mot sabotasje.

kartlegging og håndtering av mulige farer for vannforsyning. I år blir den revidert. Strengere krav er ventet.

Vannverkseierne, som hovedsakelig er kommuner, jobber med kartlegging, håndtering av mulige farer og beredskapsplaner. Tilsynsmyndighet er Mattilsynet.

– Vi ser at de fleste har gjort en god jobb med å kartlegge hele vannforsyningssystemet fra tilsig til drikkevannskilden og fram til tappepunkt hos abonnement, kommenterer seniorrådgiver Olav Vatn i Mattilsynet.

Mattilsynet har gjort 342 tilsyn av renseanlegg og fortsetter i år.

– Avvikene vi registrerte var at farekartlegging og håndtering ikke var utført for hele systemet.

Mattilsynet hadde et nettseminar i vinter. Veldig mange spørsmål både under og etter seminaret avslørte behov for veiledning i både planlegging av drikkevannsforsyning og reguleringsplaner. *

Kanskje kommer

kommer dronninga

For tredje gang på et år gjør Skaun kommune seg klar for kongelig besøk.

TEKST OG FOTO: MARTIN G. SLØRDAL

Gulvene inne på Bauten

Kulturhus skinner. Utenfor er vinterens strøsand på fortau og vei feid opp og kjørt bort. Du må lete med lykt og lupe etter rusk og rask på tettstedet Børsa i Skaun kommune i Trøndelag.

Både de ansatte i kommunen og et stort frivillig apparat er i sving for å gjøre det klart før Skaun får kongelig besøk for første gang.

De kan dette med kongelige forberedelser i Skaun.

Mikael Aunan er servicetekniker i kommunen.

– Det er bra at dronninga kommer. Det har vært mye att og fram, men nå kjører vi på slik at det blir ekstra fint her, sier Aunan.

Josephine Niyonzimq, Fadumo Ibrahim og Marte Krystad er alle renholdere. Det beste med yrket er å gjøre det fint for andre, mener Krystad.

Renholderne har lagt ned en stor innsats for å gjøre det fint før besøket. At kong Harald ikke kommer, har de full forståelse for.

– Helsa må komme først. Det er bare sånn det er, sier Fadumo Ibrahim.

Der andre drar på stolpejakt, drar kong Harald på kommunejakt. Han har sagt at han ønsker å

«Det er bra at dronninga kommer. Det har vært mye att og fram, men nå kjører vi på slik at det blir ekstra fint her.»

MIKAEL AUNAN, SERVICETEKNIKER

FINT FOR ANDRE: F.v.: Josephine Niyonzimq, Fadumo Ibrahim (i speilet) og Marte Krystad er alle renholdere. Det beste med yrket er å gjøre det fint for andre, mener Krystad.

STORRENGJØRING: Serviceteknikerne Mikael Aunan (over) og Odd Jarle Solem vil at alt skal være på stell før dronning Sonja kommer.

HEDERSPLASSEN: Gulvene skal skinne og stolen skal være verdig når dronninga kommer på besøk. Lene Grostad svinger moppen.

FLAGGDAG: Odd Jarle Solem heiser flagget klokka 08.00.

HOPPBAKKEHISTORIE: På Viggja

hoppbakken

besøke hver eneste en. I Skaun har kongebesøket blitt avlyst flere ganger det siste året.

I april i fjor ble kong Haralds fly sittende fast i snøkaos på Gardermoen. Besøket ble flyttet til slutten av august. Da ble kongen forkjøla og måtte holde seg hjemme.

Ryktene i Skaun vil ha det til at han ble syk på kronprins Haakons og kronprinsesse MetteMarits 50-årsfeiring i bakgården på slottet bare noen dager før besøket.

Hadde ingen et pledd å låne ham?

Nytt forsøk ble flyttet fram til april 2024. Før dette ble kong Harald innlagt på sykehus under et ferieopphold i Malaysia og ble sykmeldt i en lengre periode.

Det spøkte igjen for kongebesøket i Skaun kommune.

«Helsa må komme først. Det er bare sånn det er.»

FADUMO IBRAHIM

OM AT KONG HARALD

MÅTTE BLI HJEMME

Heldigvis har kong Harald dronning Sonja ved sin side. «Kongens offisielle program vil i stor grad bli ivaretatt av Kongehusets medlemmer», meldte slottet rett før besøket.

Endelig kunne innbyggerne vise fram kommunen, og endelig ble alt arbeidet på forhånd verdt strevet.

Dronning Sonja uttrykte stor begeistring for besøket i Skaun. Hun skulle også hilse så mye fra kong Harald, og fortalte at han var lei seg for at han ikke kunne være med.

I 16 av landets 357 kommuner har kong Harald aldri satt sine føtter.

Nå kan dronning Sonja krysse av Skaun kommune, som består av tettstedene Buvika, Børsa, Viggja og Skaun. *

lå

Marikollen – et stykke norgeshistorie. Den var en av Norges største hoppbakker fram til 1957. En gruppe lokale skuespillere og musikere viste fram et utdrag av spelet til dronning Sonja og til elevene på Skaun ungdomsskole.

VARM VELKOMST: Her møter dronning Sonja blomsterbarna Ann Helen Aasan og Olav Erik Lysberg fra sjette klasse på Børsa skole.

1.-4. AUGUST 2024

Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse».

På Notodden kan du gjennom 3 dager, fra 1.-4. august, oppleve det beste som finnes innen norsk og internasjonal blues.

Du får 20 % i medlemsrabatt på festivalpass.

Opplev artister som blant annet: Deep Purple, Vanessa Collier, Ghalia Volt, Paal Flaata, Annika Chambers, Terrie Odabi og Lady A, KAASIN, Earl Thomas & the Gospel Ambassadors featuring Sister Leola, Elles Bailey, TNT, Odd René Andersen og Rag ‘N’ Bone Man.

«Somliga går med trasiga skor ...»

Festivalens tradisjonelle gratiskonsert «Somliga går med trasiga skor» er et samarbeid med norsk fagbevegelse tilknyttet LO og er et elsket arrangement under festivalen.

Med denne konserten takker Bluesen for bruken av byen og overleverer sentrum tilbake til befolkningen med en gratis festavslutning som er åpen for alle 4. august.

EKSTRA TRYGGHET:

Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort

Priseksempel: Nominell rente 18,8 %. Eff ektiv rente 20,5 %.

Låner du 15 000 kroner over 12 måneder, koster det 1 316 kroner og du betaler totalt 16 316 kroner.

Bestill via lofavor.no/ferie og fritid

eller i LOfavør-appen

STAND:

Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen? – Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00- 18.00.

Mellom oss

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

VANNSKAPELSEN

Drøbak 2. juli 1947. Sånn er det bare - vi kommer til å snakke om det i sommer også. Været og fraværet. Regn og tørke. Vann og mangel. Som i Drøbak, sommeren 1947, da folk hentet vann i bøtter og spann på grunn av restriksjoner. Om jeg skulle spurt hvem vi snakker om, kunne kanskje svaret vært noe sånt: Ofte kommer jeg fra havet. Fra dypet uten stemme. Fordamper. Fordunster. Fyller opp igjen. Faller ned, faller av og faller i. Ser meg selv i speilbilder. Likere enn to dråper. Infiltrerer jorda, filtreres, treffer bakken og føres vekk. Kondenseres, fryser, faller, flyter og bryter vei. Smelter og strømmer. Suges opp i vekster. Søker effektiv rotsystemer. Vokser og brytes ned. Jeg er tre brødre på himmelen; Cirrus, Cumulus og Stratus. Sky og flyktig. Skygger på overflater. Jeg er en tåre fra sorg eller latter. I vannskelige tider holder jeg deg flytende. Jeg motiveres av sola til minste H 2Omolekyl. Jeg er livets katalysator.

var medlem av Fagforbundet 1. juni. Det er 4028 flere enn på samme tid i fjor.

S 72

Fagforbundet Ung protesterer: «Umulig for fagarbeidere å kjøpe bolig».

S 74

135 brannfolk løp for kreftsaken under årets Holmenkollstafetten.

S 76

Medlemsrekord i Fagforbundet: Tariffoppgjøret er en viktig forklaring.

S 82

Når parykkmaker Anne har fri, er det kajakken som får selskap.

I DENNE SEKSJONEN:

ANDRÉ MARTINSEN

I mai satt Mette Nord i et tilfluktsrom i Ukraina mens russiske jagerfly forsøkte å ramme byen med missiler. Etter hjemkomst, snakket Fagbladet med henne om beredskap og hvorfor vi har den.

– Det skjerper bevisstheten å bli vekket klokka fire av sirener

De tok av fra Murmansk ved grensa til Norge like over midnatt natt til 8. mai. Tre timer senere gikk luftvernsirenene i Lviv. Seks missiler ble skutt mot byen fra de russiske jagerflyene. Samtlige missiler ble skutt ned av antiluftvernskyts, ifølge ukrainske myndigheter.

I et tilfluktsrom i byen som var målet, satt blant andre LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord, og Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.

– Hvordan påvirker den opplevelsen bevisstheten om beredskap?

– Det skjerper bevisstheten å bli vekket klokka fire av sirener, av å få krig så tett innpå. Men bevisstheten om hvor viktig beredskap og forebygging er, har økt siden pandemien, klimaendringer og krig på vårt kontinent. De ansatte i kommunesektoren merker dette enda sterkere. De står med begge beina planta i flommene, og med brannslangen og slukker store skogbranner. Det er de som må redde folk og samfunn.

– Dere møtte representanter for forbund som organiserer statsansatte, lærerorganisasjoner, ansatte i vann og avløp, energi og

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

helse. Hvordan lever de i krigen?

– Jeg er søkk imponert over de ansatte i Ukraina, de som driver med nødhjelp, de som driver med kritisk infrastruktur, vann og avløp, energi, de som får samfunnet til å gå rundt. De er ikke i fronten, men i førstelinja. De sørger for at fronten fungerer og at dagliglivet fungerer. Det er en viktig beredskap og en motstandskamp i seg selv, å sørge for at dagliglivet går sin gang.

– Dere overleverte en minibuss som skal brukes til å hente bortførte barn. Hvilke øvrige prosjekter har Fagforbundet i gang i Ukraina?

– Vi samarbeider med SOS barnebyer Norge, som har et spesielt ansvar for foreldreløse barn fra Ukraina, Norsk Folkehjelp som driver minerydding, samt flere andre internasjonale organisasjoner. Vi er også tett på LO om å bruke Nansen-programmet som en arm inn for å bidra til å bygge opp trepartssamarbeid. Vi opplevde at det er null samarbeid mellom kommuneledelse og forbundene, noe vi håper å kunne bidra med å endre. Kommunene trenger samarbeid med de ansattes organisasjoner når landet skal gjenoppbygges.

– Hvorfor engasjere seg internasjonalt? Vi kunne ha brukt tiden og kreftene på egen beredskap?

TEKST: OLA TØMMERÅS

– Tåler vi urett ett sted, så tåler vi den andre steder. Fagbevegelsen har et solidarisk gen og bistår der den kan, og vi har en utrolig viktig rolle med å stå sammen internasjonalt. En dag kan det like gjerne være oss som trenger bistand. Ukraina er veldig nært geografisk, det er i vår del av verden og det er vår egen nabo som angriper landet, sier hun og legger til:

– En ting er hva vi gjør sentralt, men i denne konflikten har våre lokale klubber og medlemmer vist et enormt engasjement. Fagforbundets medlemmer har fått sendt ned ambulanser. Brann og redning har sørget for utrykningskjøretøy og mengder med utstyr. Jeg er veldig stolt av engasjementet som vises.

– Medlemmene til Fagforbundet er sentrale i beredskap i tilfelle kriser og krig. Hva tenker du om deres funksjon i beredskapen?

– Det er de som jobber i tjenestene som har mest kunnskap om drift og anlegg, om svakheter og styrker. Uansett type hendelse – naturkatastrofe, dataangrep eller militære, fiendtlige angrep – så er det de som kjenner arbeidsplassene. Derfor er det viktig at ansatte er med på og kjenner beredskapsplanene.

– Videre må vi vite hvem som kjøper opp land og hvordan våre konsesjonslover virker, hvem som kontrollerer havner og infrastruktur. Vi må se på anbud; hva må egentlig ut på anbud, hvordan sikre kontroll når det er på anbud, hvem som har tilgang til hva? Vi må tenke at det som kan gjøres av det offentlige selv, må gjøres av det offentlige. Da har vi kontroll på tjenestene. *

Tåler vi urett ett sted, så tåler vi den andre steder. Fagbevegelsen har et solidarisk gen og bistår der den kan, og vi har en utrolig viktig rolle med å stå sammen internasjonalt.

SIRENENE GIKK: Et angrep førte delegasjonen fra LO ned i tilfluktsrommet.

Fagarbeidarar blir pressa ut av bustadmarknaden

Ønsker du å kjøpe deg tak over hovudet på eiga hand og med ei vanleg løn? Gløym det, viser nye tal. No krev Fagforbundet Ung handling over heile landet.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Nyleg blei det annonsert for blant anna denne bustaden på Karl Johans gate i hovudstaden: «Uattraktiv og dunkel leilegheit med eldre tapet og knirkegulv»

Leilegheita er på ti kvadratmeter og kostar rundt ein million kroner. Annonsen er ein del av bustadaksjonen til dei unge i Fagforbundet.

– Ein tømmer jo byane for fagarbeidarar og då skapar ein eit klassesamfunn, og det er ikkje innanfor. Det har jo berre blitt dyrare og dyrare, og prognosane framover er ikkje bra. Me meiner at politikarane må vakne og at noko faktisk må skje, seier Jeanette Lea Romslo som er leiar i Fagforbundet Ung.

Bak ho og dei andre kollegaene på stand står digre annonseplakatar som reklamerer for små leilegheiter.

Den på ti kvadratmeter som er både nitrist og dunkel finst ikkje på Finn.no, men representerer det ein ung einsleg fagarbeidar har råd til: – Me har sett det litt på spissen og laga våre

KREV HANDLING: Det stod blant anna ei seng og ei lita bokhylle på Fagforbundet Ung sin stand. I bokhylla sto nokre små hjelparar med bodskapen om kva dei vil med kampanja.

eigne bustadannonsar basert på reelle annonsar me har sett, fortel Romslo.

BUSTADMANGEL I DISTRIKTA

Det er godt kjent at det er i dei største byane det er verst for unge å ha råd til å kjøpe sin første bustad.

Romslo fortel at dei har teke tempen i heile landet. Dei har vore i kontakt med dei regionale Fagforbundet Ung-leiarane i alle fylka.

– I distrikta er kanskje problemet at du ikkje får lån til å bygge nytt hus, fordi huset er mindre verdt når det står ferdig enn det kostar å bygge. Eller at det er bustadmangel i distrikta, seier ho.

TI KVADRAT KOSTAR EIN MILLION

Skal du ha råd til eit middels stort bøttekott i Oslo på ti kvadratmeter, må du i dag ut med i snitt 957.610 kroner, ifølge tal frå kampanjen.

I Bergen, Trondheim og Tromsø er prisen mellom 557.000 og 585.000 kroner.

For kvart år som går, blir det stadig færre som har råd til eigen bustad i dei store byane.

Vanskelegast er det for dei unge, og verst er det i Oslo.

Utan foreldre som eig bustad og kan stille med cash eller kausjon, slit svært mange unge med bustadprisane.

Tal frå 2024 viser at om du har ei vanleg løn, er einsleg og ønsker å kjøpe tak over hovudet i hovudstaden, har du råd til dette: 2,4 prosent av leilegheitene.

DETTE ER KRAVA POLITIKARANE FÅR I FANGET

Fagforbundet Ung har denne lista med krav: Større offentleg ansvar, fleire bustadar i

PLASS Å BU: –Vil du signere? Jeanette Lea Romslo er leiar i Fagforbundet Ung og delte ut flygeblad med QR-kode der alle som vil kan signere for at fleire unge skal ha råd til tak over hovudet.

pressområda, offentleg innsats i leigesektoren, meir pengar til Husbanken, fleire studentbustadar, fleire og betre kommunale bustadar og satsing på bustadar i distrikta.

Jeanette Lea Romslo seier kampanjen der dei deler ut flygeblad med QR-kode der du kan signere, skal ut til heile landet: – Vi vil ha signaturar med folk som er einige om at noko må skje med bustadpolitikken. Vi skal overrekke dei til dei som sit på Stortinget og lokalpolitikarar. Veldig mykje kan gjerast på lokalt nivå, men så er vi avhengige av at Stortinget gjer nokre kloke vedtak i tillegg. *

Full fyr i feltet

Det begynte med ti personer som løp sammen under Bergen City Marathon i 2013. Året etter var de 20, så 30.

Da taket var nådd i vestlandshovedstaden, utvidet de til Oslo i fjor. 30 personer løp Holmenkollstafetten med fullt brannutstyr.

– Utstyret veier 20 kilo, men det er varmen som er tyngst å håndtere. Det er så kjekt å flyte

rundt på jubelen fra publikum. Vi får så mye støtte, folk blir så imponerte. Man hører når vi skal veksle, for å si det sånn!

Det sier Eivind Holm Nøttveit, styremedlem i Brannmenn mot kreft.

De ansatte stilte med ni lag med 15 personer på hvert, pluss reserver.

– Jeg har aldri sett så mange brannfolk i mitt liv, sier Holm Nøttveit.

Brannvesenene som stilte med lag i år er: Oslo, Asker og Bærum, Follo, Nedre Romerike, Øvre

TEKST OG FOTO:

JO STRAUBE

135 brannfolk løp for kreftsaken i årets holmenkollstafett. – Utstyret veier 20 kilo, men det er varmen som er tyngst å håndtere.

Romerike, Indre Østfold, Drammen, Ringerike, Sunnfjord, samt Brann- og redningsskolen.

Brannmenn mot kreft jobber for å redusere kreftrisikoen i brann- og feieryrket. Ved brannslukking og røykdykking, blir brannfolk eksponert for kreftfremkallende kjemikalier og partikler som ikke bare absorberes gjennom åndedrett og munn, men også gjennom huden.

De siste 20 årene har forskning vist en klar sammenheng mellom yrket og økt kreftfare.

SKOLELAGET: 19 av de 20 studentene ved den nyoppstartede Brann- og redningsskolen deltok.

SKOLELAGET: Andrine Holt, Asker og Bærum brann- og redningsetat, har akkurat vekslet og legger ut på tolvte etappe.

FAN: Anne Magrete Halvorsen er nabo til Holmenkollstafetten og er alltid ute for å heie.

20 KILO EKSTRA: Når brannmenn i fullt utstyr kommer løpende inn mot Frognerparken på tampen av tiende etappe, jubles det litt ekstra. Utstyret veier 20 kilo, men det er varmen som er tyngst å håndtere.

Rundt 1100 personer rammes av kreft på grunn av jobben sin hvert år.

Bevisstheten rundt kreftfare for brannfolk har vært lav inntil noen ble oppmerksom på at stadig flere kollegaer fikk kreftdiagnoser. Det var slik Brannmenn mot kreft startet i 2013.

– Vi gjør mye mer enn å løpe. Men dette er en sporty måte å være synlig på og hedre de som er blitt rammet. Trening er jo også kreftforebyggende, sier Nøttveit. *

Medlemsrekord i Fagforbundet

Fagforbundet har passert 410.000 medlemmer.

TEKST: PER FLAKSTAD

Midt i lønnsoppgjøret kunne Fagforbundet melde om en ny medlemsrekord. – Mange opplever at de har fått dårligere råd og ser at det er viktig å stå sammen, sier nestleder Odd-Haldgeir Larsen.

FÅR MEDLEMMER UNDER LØNNSOPPGJØR

Han forhandlet i oppgjøret for de ansatte i kommunene og fylkeskommunene. KS-oppgjøret er det største lønnsoppgjøret i Norge, og nettopp lønnsoppgjøret er en viktig forklaring på medlemsveksten, mener Larsen.  – Vi har også tidligere sett at vi får flere

medlemmer under lønnsoppgjør. Det er naturlig, fordi vi da kjemper for å styrke lønnsog arbeidsvilkårene til medlemmene. I år er dette spesielt viktig for folk, sier Larsen.   Nestlederen henviser til Fagforbundets egen medlemsundersøkelse som viser at halvparten av medlemmene er bekymret for sin egen eller familiens økonomi. Hele én av tre svarer at de ikke vil være i stand til å håndtere en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

– HAR ALDRI VÆRT BILLIGERE

Fagforbundet hadde i slutten av april 410.112 medlemmer etter at 3150 personer hadde meldt seg inn i løpet av måneden. Aldri tidligere har forbundet registrert så mange innmeldinger i april.

En annen forklaring på medlemsveksten er at forbundet har redusert medlemskontingenten, samtidig som regjeringen har økt fagforenings fradraget.

– Det har aldri vært billigere å være medlem av Fagforbundet. For oss er det viktig at folk skal ha råd til å være medlemmer. Når flere blir medlemmer, får vi alle mer makt over lønns- og arbeidsvilkår, sier Odd-Haldgeir Larsen.

FORNØYD MED LØNNSOPPGJØRET

Makta vil nestlederen bruke til å få gjennomslag i lønnsoppgjørene. Og natt til 1. mai ble det enighet i oppgjøret i kommunesektoren. Alle ansatte i kommunene er sikret et tillegg i over lønns- og arbeidsvil kår, sier Odd-Haldgeir Larsen. Den makta vil nestlederen bruke for å sikre medlemmene økt lønn i lønnsoppgjør.

årslønna på mellom 21.000 og 37.000 kroner. Fagforbundets leder Mette Nord (bildet) er fornøyd med resultatet:

– Gjennom forhandlingene er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren, sier hun.

Nord legger vekt på at det viktigste for LO Kommune har vært å sikre hele laget økt kjøpekraft, og ikke minst å sørge for at de med de laveste inntektene får et godt lønnsoppgjør.

– Det har vi fått til. Lavlønnsprofilen er jeg svært godt fornøyd med, sier Nord. *

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Endringer for verneombud

?Fra 1. januar i år ble arbeidsmiljøloven endret på flere punkter. Hva har disse endringene å si for verneombudenes praktiske hverdag?

T.H.

SVAR: Verneombudene har fått presisert sitt oppgaveområde. Etter § 6–2 ny bokstav f) skal verneombudene nå også påse «at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.»

Mange vil nok hevde at det har vært verneombudenes oppgave hele tida, men det er veldig nyttig å ha det klart i lovteksten. Særlig innenfor administrative jobber har mange ment at teksten om verneombudenes oppgaver «lukter industri og støv». Nå er det klart for alle: Verneombudenes oppgaver er langt mer omfattende enn dette. Verdt å merke seg er at verneombudet skal se til at også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø.

Psykososialt arbeidsmiljø handler om mye mer enn mobbing og trakassering. Det går fra organisering av oppgavene, ledelse, samarbeid, kontroll og mestring av oppgavene, og til opplevelsen av å bli krenket. Ikke alle bestemmelser er klare og entydige og gir godt nok svar på hvordan dette skal gjøres i praksis. Lovendringene nøyer seg i denne omgang med å presisere kravene til trakasseringsfritt arbeidsmiljø. Den nye lovteksten

i lovens § 3 4–3 tredje ledd levner ingen tvil om hva vi skal se etter: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering, herunder seksuell trakassering, eller annen utilbørlig opptreden. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

En viktig endring er at loven likestiller formålet og virkningen av handlingen eller ytringen. Det holder ikke lenger å si at «Jeg mente det ikke sånn» og tro at du går fri for etterspill når virkningen av oppførselen eller ytringen din på andre er helt åpenbar.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Arne Bernhardsen

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Ansvarsforsikring av elsparkesykkel

?Jeg skal kjøpe elsparkesykkel til datteren min. Må den forsikres?

K.M.

SVAR: Ja, det er lovpålagt med ansvarsforsikring for alle elektriske sparkesykler som kan kjøre i mer enn 10 kilometer i timen. Samme gjelder andre små elektriske kjøretøy som hoverboard, airwheel, elektriske skateboard, ståhjuling og Segway.

Uten ansvarsforsikring kan føreren bli bøtelagt ved bruk, og må selv ta regningen om det oppstår en skade. SpareBank 1 sin lovpålagte ansvarsforsikring dekker eventuelle skader påført andre personer, kjøretøy eller eiendom. I tillegg dekker den føreren av det forsikrede elsparkesykkelen.

Du kan i tillegg velge å forsikre kjøretøyet med en brann- og tyveriforsikring. LOfavør Innboforsikring har ingen dekning for elsparkesykler når de er utenfor boligen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

BSU eller bitcoin?

?Hvordan bør jeg som ung investere og spare? Anbefaler du bitcoin, aksjer eller lignende?

B.L.

SVAR: Egen bolig er et godt investeringsvalg for unge. Det er en investering du kan bruke og få daglig glede og nytte av. For å spare opp nødvendig egenkapital til boligkjøp er BSU førstevalget. Da får du både en meget god rente, skattefradrag og pengene er helt trygge. Som

LO-medlem får du en ekstra høy BSU-rente.

Aksjefond passer for langsiktig sparing, ikke for penger du trenger om få år. Det er fordi det er en risiko for at fondet har falt i verdi når du trenger pengene. Men over mange år er det forventet – det viser erfaringen – at aksjefond stiger mer i verdi enn om du hadde spart på en vanlig sparekonto.

Enkeltaksjer har høyere risiko

enn aksjefond. Det gir muligheten for å tjene mer – og tape mer. Risiko og avkastning henger gjerne sammen. Bitcoin og kryptovaluta har svært høy risiko, og kurssvingningene kan være store og ofte uforklarlige. Du kan alltids prøve det ut, men det bør være med penger du har råd til å tape. Jeg anbefaler ikke krypto når du skal spare til egenkapital.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

FORELØPIG PLAN

TROSKYLDIGHET

DYNAMIKK ÅR OG DAG

ABLEGØYER STRØM

GJØRE ANNERLEDES

SKAPE IRRITASJON FORTRINNSVIS

TOPPKORT

MOTORSPORT MED EGNE HENDER

MATKORN VISELIG

KJOLELENGDE GREI VEKKE ANSTØT VIELSE BRUKE RØDBLYANTEN

SKJELETTDELER TALL FORTUMLET

ANSTRENGE SEG TUR

VARME LAND

MARITIM TURISTATTRAKSJON GRILLFISK TURVEI FORSINKET SITRUSFRUKT

STILLEHAVSSTAT OPPHOPING EN DEL

MIDDELHAVSLAND HUSFLIDSPRODUKT

LØVTRE UNDERSTELL PLAFFE NED RISIKO

YNDEFULL ÅPNING TURUTSTYR GLØTTE

SPANDABEL

PÅ TOPPEN UKLAR BLOMST SJØOMRÅDE

HOLDE MUNNEN LUKKET

STORFUGL ASIAT

SALATINGREDIENS PÆLME PORSJON

HENSYNSFULL PAPEGØYE SNOP

HOPPENDE GLAD

SENSOMMERMÅNED VÆRE JOCKEY SLARKE

SOMMERDAGER

OVNSAVFALL TILSAGN

SPORTSUTØVER PÅ VANNET AVSLAPPET TILSTAND KRAFTFULLT UTBRUDD KATTEDYR PÅFYLL

KJEMISK BYGGEKLOSS FUGL MÅNEFASE

KROPPSLIG YTTERPUNKT FORBEREDT SPØKE

ENTERTAINERARENA

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 30. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

STEINRØYS

SITTEPLASS

SYKKELKONKURRANSE FRA SOMMER TIL SOMMER

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1

LGEØV ISLANDSTÅL KOALASATIRE VEKTKLØPK REDETROSSE RANNPOPEN IÆDITTO H O P P E R NARKOSEK NOTEKIV I N G E NSØK EVERKTØY RENA VLU RETTESE ØRNBL EISP AREØR GSUL TENE HERSKER RAKE H V O RATLAS TØRRLEVEREEIMDUE NIESEANEÅRSBESTE NEIMÅLTROSTALTER

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ELLY M. GULLHAV Kristiansund PER EINAR NILSSEN Kristiansund SYNNØVE STAVLI Mosjøen

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Jo Straube jo.straube@fagbladet.no

Telefon 40 84 75 94

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt ida-kristin.tvedt@fagbladet.no

Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

Permisjon

Michael Brøndbo, Vidar Eriksen, Ingeborg Vigerust Rangul og Hennika Lillo-Stenberg

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Det vi ikke ser

For en tid tilbake skrev VGs «husfinne» Sanna Sarromaa en kommentar om at det var typisk norsk å være syk. Hun mente vi nordmenn var eksperter i å utnytte både trygdesystemet og sykelønnsordningen vår.

Mange mente hun traff spikeren på hodet, og at de som protesterte var folk som følte seg truffet. Det vil si sånne som meg.

For noen år siden ble jeg nemlig syk. Faktisk så syk at turen fra soverommet til badet lå helt på grensen av hva det var mulig for meg å klare. (Avstanden er ca. fire meter.)

Heldigvis ble sykdommen raskt diagnostisert, men den lar seg ikke behandle. Symptomene må holdes i sjakk med kortison inntil den brenner ut av seg selv. Etter tre og et halvt år er jeg snart medisinfri.

Kortison spiser muskel- og skjelettmasse til frokost, og har en rekke bivirkninger som søvnmangel, depresjoner og nedsatt immunforsvar.

Når du blir medisinert forsvinner sykdomssymptomene, og du føler deg – om ikke helt frisk – så i alle fall velfungerende.

Så i stedet for å sette meg ned og gruble

over livet, døden og Navs sykmeldingsrobot, gikk jeg turer. Og jeg hoppet på stepkasser og trente.

Skamme meg! Jeg skulle jo sitte inne og være syk.

Men ved å bruke kroppen om dagen, fikk jeg etter hvert sove om nettene. Jeg unngikk en mulig depresjon, og jeg var tilbake på jobb etter bare to-tre måneder. Først 30 prosent, så 50, 70, og til slutt 80 prosent.

Mange sykdommer synes ikke. Vi vet aldri hva folk strever med hvis de ikke forteller det selv. Noen må ta det helt med ro. For andre kan det å holde hodet på plass ved å gå på kafé og møte venner, eller å bruke kroppen, være nettopp den «selvmedisineringen» som får dem raskere tilbake i jobb.

Jeg er overbevist om at jeg ville ha vært sykmeldt lenger hvis jeg ikke hadde vært aktiv.

Det vi ikke vet, skal vi være veldig forsiktig med å mene noe om. Og vi skal i hvert fall ikke dømme folk på sviktende grunnlag.

Når jeg pendler så langt, er det utrolig bra å kunne stikke ned og ta en padletur etter middag.

Gøy på vannet

Som parykkmaker og sminkør i hovedstadsteateret, holder innlandskrabben Anne Stålegård balansen i livet med å tilbringe mye av fritiden i kajakk.

TEKST

Når jeg jobber så mye inne, må jeg ut når jeg kommer hjem. Det er bra for meg å ha den kontrasten!

Da Anne Stålegårds barn ble større, fikk hun behov for å gjøre egne ting. Det skulle være noe i friluft. Hun lånte en kajakk, som hun endte med å kjøpe.

De første årene på Hadeland var lekeplassen Randsfjorden.

– Jeg syntes det var skikkelig skummelt å padle når det var bølger, derfor meldte jeg meg på et rullekurs for å bli tryggere i kajakken.

Siden har det rulla på.

I 2016 flytta hun til Oslo og meldte seg inn i en kajakklubb som tilbød bassengtrening.

Der var det en padlevenn som sa «Bli med til Stokkøya!». Der blir det årlig avholdt et uoffisielt NM i rulling med kajakk.

+NAVN: Anne Stålegård

ALDER: 48 år

STILLING: Maskør og parykkmaker på Det Norske Teatret

FAMILIE: To voksne barn og en katt

BOSTED: Slevik utenfor Fredrikstad

HOBBY: Kajakk

INSTAGRAM: @ anne_paa_vannet

I et program med 34 øvelser, der en av øvelsene er å padle opp ned, og man får poeng per meter, fikk hun pallplass. Året etter, i 2018, fikk hun poengrekord i kvinneklassen.

– Den har jeg ennå!

For ett år siden flytta Anne til Slevik utenfor Fredrikstad for å komme nærmere sjøen.

– Når jeg pendler så langt, er det utrolig bra å kunne stikke ned og ta en padletur etter middag.

Skjærgården her er full av øyer som gir fine padleomgivelser uten at hun trenger å padle langt. Det er også nært padle-eldoradoet Ytre Hvaler nasjonalpark. Derfor er det et stort padlemiljø her.

– Det er kort vei for å brottpadle. Det gjør ikke vi alene, og da er vi ofte på Hvaler. Man kommer inn i miljøer med likesinnede når man driver med dette. Å padle i bølger og skum syns jeg er skikkelig skummelt fortsatt, men gøy! Da har man noe å utfordre seg på. *

OG FOTO: JO STRAUBE

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN

HELT GRATIS I TRE UKER.

Stopper automatisk.

KIRSTI BERGSTØ:

– Når sjefen forteller deg at du skal være lydig, trenger du en avis som forteller hva de ulydige klarer sammen.

METTE NORD:

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten.

Derfor er avisa viktig!

Foto:

Skjalg

Bøhmer

Vold