Fagbladet 2024 02

50 I Kalles hode

Den frittalende professoren Kalle Moene utfordrer fagbevegelsen og venstresida. Han vil diskutere nye økonomiske løsninger for fellesskapet.

04

2 | 2024

Kommunen går motstrøms, tilbyr heltidsstillinger

06 Alt du trenger å vite om lønnsoppgjøret

08 Min fanesak: Gode og trygge lokalsamfunn

10 Pauline får 91-årige Marit opp i danseskoa

35 Norge i verden: Ny rapport om korrupsjon

60 Fotoreportasje: Blinkskudd fra arbeiderarkivet

68 Mette Nord: «Dette er som å pynte brura»

81 Petit: Vi som var veggpryd på danseskolen

82 Etter jobb: Bakingen førte Tonje til topps

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: André Martinsen

22

Å HENGE ETTER TÆRNE

Susann Engelberg har som jobb å lære barna gleden ved å være aktive. Bli med idrettspedagogen en dag på jobb i barnehagen.

58

72

OPP ELLER NED?

Finn fram terningen og spill Fagbladets lønns-stigespill. Vinner du?

JOBB-SEIER

Arild Espenes gikk rettens vei for å få jobben tilbake etter avskjed.

Sjekk hva folk ville brukt pengene på om de fikk lønnstillegget til oljefondssjefen.

«En skikkelig sommerfest og god kaffe resten av livet»

«Kiropraktor»

«Nedbetaling av lån»

LØNN Å LEVE AV

Når denne utgaven av Fagbladet trykkes, forhandles lønna til kommuneansatte. Utgangspunktet er resultatet fra privat sektor – hvor lønnstillegget er litt høyere enn forventa prisvekst. Det skal holde hardt å få et mye bedre resultat i offentlig sektor, men la oss håpe at ny lønn gir folk trygghet for at regningene kan betales.

Over halvparten er nemlig bekymret eller svært bekymret for økonomien. Det viser en fersk undersøkelse som Fagforbundet har gjennomført blant medlemmene sine. Ingen av de spurte har tro på bedring det neste året. De tror tvert imot at de får det dårligere eller mye dårligere framover. Høy rente og høye priser på mat og strøm er hovedårsakene til problemene i privatøkonomien. At over 57 prosent svarer at de ikke ville klart en uforutsett utgift på 10.000 kroner, sier mye om hva som har skjedd med folks økonomi de siste åra. Det er ikke mulig å ha en buffer når man har en helt vanlig jobb.

Det Fagforbundets medlemmer forteller om, samsvarer med rapporter fra Nav og med tallene i SSBs siste levekårsundersøkelse: Andelen som sliter med å betale regninger har økt de siste åra. Flere trenger hjelp. På tampen av fjoråret spurte Fagforbundet hva medlemmene ønsker seg aller mest av årets lønnsoppgjør. De fikk et tydelig svar: 87 prosent svarte høyere lønn.

Med dette mandatet sitter nå forbundets representanter ved forhandlingsbordet for å forsøke å innfri. At arbeidsgivermotpartene i KS mener at enkelte grupper kan prioriteres i årets lønnsoppgjør, gir håp om et løft for dem som trenger det mest. Noen lønnsfest kan vi se langt etter, men å gjøre hverdagene enklere og økonomi-bekymringene færre, bør være innen rekkevidde.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

Deltidslekkasjen

Helsefagarbeidere lekker ut av yrket som følge av deltidsarbeid, viser ny studie. Silje Eike (24) er blant få nyutdannede som har fått fast og tilnærma full stilling.

TEKST: MARTE BJERKE OG OLA TØMMERÅS FOTO: JAN KÅRE NÆSS

Mange unge helsefagelever utdanner seg til et arbeidsliv på deltid og et privatliv på vent. Det kan få store konsekvenser for enkeltmennesket og helsetjenesten, viser en forskningsstudie fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

STRESSENDE DELTIDSLIV

Da Silje Eike skulle søke sin første fulltidsjobb i sommer, ble hun møtt av et samlebånd med deltidsutlysninger og tilkallingsannonser. Men én arbeidsplass skilte seg ut. På Skudeneshavn sykehjem på Karmøy jobber alle ansatte nærmere 100 prosent.

Eikes erfaring med å gå «laust» ga ikke mersmak.

– Det var stress. Jeg visste aldri når jeg skulle på jobb eller hvor mye jeg fikk i lønn, forteller hun.

DIREKTE SAMMENHENG MED JOBB-BYTTE

Det er en direkte sammenheng mellom å jobbe deltid det første året av karrieren og det å bytte yrke i løpet av de ti første åra etter endt utdanning, viser en studie fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet, publisert i august i fjor.

– Vi fant ut at det å tilby disse korte deltidsvaktene, og det at helsefagarbeiderne ikke tjener nok til å ha en forutsigbar privatøkonomi, gjør at de slutter. Konsekvensen av deltid for dem som jobber i yrket er ganske stor, sier en av forskerne bak studien, Ida Drange.

MYE DELTID I KOMMUNENE

Silje Eike og hennes fulltidsansatte kollegaer på Karmøy tilhører et mindretall i helse- og

DELTID

OG JOBB-BYTTE

• Å jobbe deltid som helsefagarbeider det første året av karrieren gir høyere sannsynlighet for karriereskifte i løpet av de første ti åra.

• Forskerne har sett på data for alle helsefagarbeidere som er utdanna i Norge mellom 2005 og 2010.

• Rundt 73% av helsefagarbeiderne blir værende i yrket etter ti år.

• De som får høyere stilling det andre året av karrieren, har lavere sannsynlighet for å ta videre utdanning, sammenlignet med dem som ikke får høyere stilling.

• Mange utdanner seg til sykepleiere.

KILDE: STUDIEN «CAREER CHOICES AFTER COMPLETION OF VOCATIONAL TRAINING: THE CASE OF LICENSED PRACTICAL NURSES», 2023.

omsorgssektoren i norske kommuner. Kun 32 prosent har full stilling, ifølge Pairegisteret til KS. Det er grunn til å tro at tallet er enda lavere blant unge arbeidstakere, opplyser Drange.

UTLYSTE FEM STILLINGER PÅ UNDER 20 PROSENT

Og mens Karmøy går motstrøms, er det ikke vanskelig å finne kommuner som bekrefter deltidsandelen. Stillingsannonsen til avlastningssenteret Randem i Vestby kommune har gått kanossagang i sosiale medier: Fem stillinger som fagarbeider/assistent er utlyst på samme arbeidsplass: Tre stillinger i 14,08 prosent, én på 13,15 prosent og én hvilende nattevakt på 11,27 prosent. Sammenlagt utgjør de fem stillingene mindre enn én hel, nærmere bestemt 67 prosent stilling.

Vestby kommune i Akershus har jobbet mye med heltidskultur og sørget for større stillinger til mange som har jobbet ufrivillig deltid. Da er det ikke greit å se en slik utlysning, mener hovedtillitsvalgt Randi Rygg Sikstrøm.

– Ingen kan leve på lønn fra så små stillinger. Det er innlysende. Likevel er det et nødvendig onde for å få driften til å gå rundt på denne arbeidsplassen nå, sier hun.

Ordfører Tom Anders Ludvigsen (Ap) er ikke stolt over utlysningen:

– Et mål at vi aldri ser en slik annonse igjen, sier han.

ET LETTERE LIV

På andre siden av landet er livet til helsefagarbeider Silje Eike litt lettere å leve med 90 prosent fast jobb.

– Med hus, bil og lån – du får jo ikke sånt med en liten stilling, sier hun. *

BLANT DE HELDIGE:

Helsefagarbeider Silje Eike har fått tilnærma full stilling på Skudeneshavn sykehjem. Her gjør hun seg klar til nattevakt.

Alt du lurer på om lønnsoppgjøret

Noen kaller lønnsoppgjørene «vårens vakreste», mens andre synes de er det mest uforståelige som skjer akkurat på denne tida av året. Her får du svarene på det du lurer på.

TEKST: PER FLAKSTAD ILLUSTRASJON. ANDRÉ MARTINSEN

Når et oppgjør får en ramme på for eksempel fem prosent, betyr det at alle får et prosenttillegg?

SVAR: Nei. Den økonomiske ramma har ikke noe med hva slags type lønnstillegg som blir gitt. Ramma er det som blir arbeidsgivers økte utgifter som følge av oppgjøret. En ramme består av tarifftillegg, overheng og lønnsglidning.

Hva betyr ansiennitet og hva er en ansiennitetsstige?

SVAR: Hvor lenge du har vært aktiv i et yrke eller hvor lenge du har jobbet i en virksomhet kalles ansiennitet. Veldig mange tariffavtaler har en såkalt ansiennitetsstige som gjør at lønna øker trinnvis jo lenger du har jobbet i yrket eller vært ansatt på arbeidsplassen.

Blir all lønn i Norge forhandlet om våren?

SVAR: Ja og nei. De fleste oppgjørene finner sted om våren, men lønnsforhandlinger foregår nesten hele året. Hvis du er usikker på når din lønn skal forhandles, kan du spørre den tillitsvalgte der du jobber eller sjekke forhandlingskalenderen på Fagforbundets nettside. Du finner den under temaet «Lønn og avtaler».

Hva er overheng?

SVAR: Hvis du får 12.000 kroner i lønnsøkning fra 1. mai, betyr det at du får 1000 kroner mer i måneden resten av året. Det vil si at du får 8000 kroner i økt årslønn. Først året etter vil dette bli 12.000 kroner, fordi du da har fått den økte lønna hele året og ikke bare de åtte siste månedene. Forskjellen på 4000 kroner regnes som penger du allerede har fått, og skal være med i den økonomiske ramma det skal forhandles om. I år er overhenget i kommunal sektor (KS) beregnet til 1,8 prosent av den totale ramma.

Hva er forskjellen på et hovedoppgjør og et mellomoppgjør?

SVAR: Det er hovedoppgjør hvert annet år. Da blir hele tariffavtalen revidert. Det vil si at det forhandles om både lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen. Årene mellom hovedoppgjørene kalles mellomoppgjør, og de dreier seg kun om justeringer av det som ble avtalt om lønn året før. I år er det hovedoppgjør.

Hva menes med reallønnsøkning og økt kjøpekraft?

SVAR: Dette handler om verdien av lønna di, eller med andre ord mengden av varer og tjenester du kan kjøpe for de pengene du tjener. Reallønn er den utbetalte lønna (nominell lønn) korrigert for prisstigning. Øker lønna di med 5 prosent i løpet av året og prisstigningen er på 4,5 prosent, har du en reallønnsvekst på 0,5 prosent. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.

Hva er tarifftillegg?

SVAR: Det er lønnstilleggene som den enkelte arbeidstaker får, og i tillegg utgifter til for eksempel økte ulempetillegg og eventuelle reformer, som for eksempel redusert arbeidstid.

Hva er et generelt tillegg?

SVAR: Dette er et lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel lavlønnstillegg som bare de lavest lønte får. Et generelt tillegg kan enten gis som kronetillegg eller som prosenttillegg. Det kan også gis som et lønnstrinnsopprykk for dem som har tariffavtaler med faste lønnstrinn.

Hva er lønnsglidning?

SVAR: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd i løpet av et år. Det kan blant annet omfatte lønnstillegg som arbeidsgiverne gir etter forhandlinger med fagforeningene gjennom lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene. Det kan også komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning anslås før lønnsforhandlingene hvert år, og er en del av den totale økonomiske ramma det forhandles om. I år er lønnsglidning i kommunal sektor anslått til 0,2 prosent.

Hva er uravstemning?

SVAR: Ved hovedoppgjør skal alle medlemmer som er omfattet av en tariffavtale stemme over forhandlingsresultatet. Da får de en sms hvor de har mulighet til å si ja eller nei til sitt lønnsoppgjør. Husk at du bare kan stemme på det oppgjøret som gjelder den tariffavtalen du tilhører. Siden Oslo er et eget tariffområde, kan for eksempel ikke ansatte i hovedstaden stemme over resultatet for de ansatte i andre kommuner, og ansatte i kommunene utenfor Oslo kan ikke stemme over resultatet i hovedstaden.

Hva er forskjellen på kronetillegg og prosenttillegg?

SVAR: Kronetillegg er et lønnstillegg som blir gitt som et bestemt antall kroner. Slike tillegg gir oppgjørene en generell lavlønnsprofil, fordi det samme kronetillegget utgjør en større del av lønna til dem som i utgangspunktet ligger lavest i lønn. De vil altså merke lønnsøkningen best. Samtidig minker ikke ulikheten i kroner, siden forskjellene opprettholdes på samme nivå. Et prosenttillegg er et avtalt prosenttillegg av den lønna du har, og det vil øke forskjellene på lavtlønte og høytlønte, siden det vil gi dem med høyest lønn et høyere kronebeløp i lønnstillegg.

«GODE OG TRYGGE LOKALSAMFUNN KOMMER IKKE AV

TEKST OG FOTO: KARIN E SVENDSEN

Hva er din fanesak?

– Jeg brenner for gode og inkluderende nærmiljø. Derfor er jeg blant annet aktiv i beboerorganisasjonen Holmliainitiativet. Vi har arrangert en del aktiviteter for barn og unge. Jeg er også en av fire administratorer av Facebook-sida «Engasjerte holmlianere». Da jeg som voksen flyttet tilbake til hjembygda Holmlia, så jeg behovet for møteplasser. Folk trenger fysiske eller digitale arenaer hvor alle kan møtes og diskutere smått og stort i lokalmiljøet. Det er særlig viktig at vi eksponeres for hverandre i områder der innbyggerne har ulik bakgrunn.

Hva er det som driver deg?

– Gode og trygge lokalsamfunn kommer ikke av seg selv. Jeg ønsker å være med å skape inkluderende nærmiljø. Vi var mange som arbeidet for forlengelsen av områdesatsingen for Oslo Sør. Som en av seks bydeler med levekårsutsatte områder får nå Søndre Nordstrand, hvor Holmlia ligger, ekstra tilskudd. Pengene går til oppvekst, utdanning og sysselsetting samt nærmiljø.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Sammen med andre holmlianere har jeg gjennom Aksjon Deichman Holmlia bidratt til bygging av et kjempefint nytt bibliotek med mange muligheter for å møtes. Det nye senteret er også åpent for lokale arrangementer. Og Holmlia har fått oppgradert parker og uteområder hvor folk kan møtes for å trene, prate eller grille.

NAVN: Siri Thurmann-Moe

ALDER: 46 år

JOBB: Prosjektleder for Foreldrepakka i Bydel Alna

FAMILIE: To gutter på 15 og 8 år

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Anita Nysveen Romskaug er aktivitør ved Stange helseog omsorgssenter. Her har hun vært siden 2019. Som aktivitør sørger hun for et mangfold av aktiviteter, opplevelser, tilhørighet og fellesskap for beboerne på sykehjemmet. Alt fra trim, allsang, bingo, kaffeprater og samlingsstunder, til basar, temamiddager, marked og konserter. Det skjer i tett samarbeid med frivillige fra blant annet Røde Kors, venne- og pårørendeforeningen, besøksvenner og andre ansatte. Ikke minst de som jobber på sykehjemmets kjøkken og med matservering. En kontaktperson i full stilling, som holder kontakt med alle aktørene, har stor betydning for aktivitetsnivået, understreker Romskaug.

KALENDER/AVTALEBOK

I avtaleboka skriver jeg ned alt som skal skje og holder styr på dem jeg snakker med. Den hjelper meg å huske.

SNOPBOKS

Jeg har en liten boks med sjokolade stående på kontoret. Man trenger et pusterom og litt kos i arbeidshverdagen. 1 2 3

FAGLITTERATUR

Faglitteratur har hjulpet meg mye i jobben. Det er fint å kunne bla tilbake i bøkene hvis jeg lurer på noe.

S 12

Noen arbeidsdager er verre enn andre for krematør Yngve Nilsen

S 18

God rensing av vannet i Oslofjorden har skapt et nytt problem – slam.

S 26

Ansatte i psykiatrien fortviler: Volden fra pasientene er blitt grovere og vanligere.

S 30

Ny og unik utdanning kan endre arbeidsdagen for helsefagarbeidere.

Paulines dans

To ganger i uka er Marit Christoffersen (91) på dansetrening, ledet av en tidligere danser i Nasjonalballetten. – Jeg skal være død omtrent hvis jeg ikke kommer, ler hun.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL - JENSEN

Barnebarna ringer ikke mandag eller onsdag. For da er Marit Christoffersen (91) ute og danser.

– Hun er en trestjerners, utbryter den slagferdige fru Christoffersen når hun får øye på treningsinstruktør Pauline Hasse.

PASTOR FANGENS

VEI 22 SENIORHUS

• Seniorhuset er en møteplass i Bydel Nordre Aker i Oslo. Det arrangeres ulike aktiviteter alle hverdager. Hovedmålet med aktivitetstilbudene er å fremme trivsel, aktivitet og sosial deltakelse.

• Dansetreninga med Pauline Hasse er ett av tilbudene. En typisk time har øvelser for å bedre balansen, fleksibiliteten, og for at de eldre skal bevare, eller helst øke muskelstyrken. Noen grupper er åpne for alle, andre er forbeholdt mennesker med en demensdiagnose.

To ganger i uka trener åtte til ti evigunge balanse, bevegelse og styrke sammen med den tidligere ballettdanseren.

BALLETTDANSENDE HJELPEPLEIER

Pauline Hasse (66) kom fra USA til Norge da hun som 17-åring begynte på Operaens ballettskole, og var danser i Nasjonalballetten fra 1979 til 1999. I 2007 var hun ferdig utdannet hjelpepleier.

Pauline skjønte at det hun tok med seg etter 20 år som profesjonell danser kunne være fint for eldre, og da særlig for dem som har demens. Hun reiste derfor til London og tok en mastergrad i Community Dance.

Siden 2016 har hun ønsket stadig nye eldre hjemmeboende velkommen til Seniorhuset, med to timer bevegelse tilpasset musikken som brukes.

Deltakerne kommer når de har lyst og mulighet, men oppmøtet er stabilt høyt.

– Enhver ballettpedagog tar hensyn til hver enkelt elev. Så jeg observerer derfor nye deltakere fra det øyeblikket jeg møter dem første gang, sier Pauline.

Hver økt begynner sittende, og de neste øvelsene kan gjøres sittende eller stående.

– Det er viktig for meg at alle opplever at de kan delta ut fra egne forutsetninger, uten å føle prestasjonspress, sier instruktøren.

Den tilbakemeldingen som sitter sterkest i ballettpedagogen, kom fra den gamle damen som sa det var så fantastisk å bli tatt alvorlig:

TIL SLUTT: Alle får et par minutters lett massasje før dansen og trimmen er over. Under massasjen lytter deltakerne til Pärt («Spiegel im Spiegel»).

STOLT HOLDNING: – Damenes bryst er pyntet med diamanter, herrenes med medaljer. Skyt brystet fram og vis hvor vakker du er. Pauline Hasse instruerer Sissel Nygaard og Marit Kristoffersen til Tsjaikovskys polonese fra operaen Eugen Onegin.

«Her får jeg lov til å lære noe, selv om jeg ikke kan fortelle hva det var jeg lærte i morgen.»

– GI DEG SELV EN GOD KLEM

Som andre dansere begynner også dagens deltakere med enkle og rolige oppvåkningsøvelser til «Morgenstemning» av Grieg. Deretter blir det musikk og bevegelser med fylde og kraft.

Deltakerne tramper i gulvet – de knytter nevene og bokser mot en imaginær motstander, og de strekker seg som en stjerne til roligere toner.

– Sett deg ned og gi deg selv en god klem, foreslår instruktøren.

Siste øvelse er mildt sagt komplisert. Her gjelder det å klappe knær og skuldre, med en eller to hender, opp, ned eller i kryss. Og alt skal gjøres i raskt tempo. Det er nok ikke mulig for en nykommer å henge med. Men instruktøren har et godt råd.

– Hvis du gjør feil, bruker du det gamle

Hvis du gjør feil, bruker du det gamle teatertrikset: Smil bredt og selvsikkert.

PAULINE HASSE

teatertrikset: Smil bredt og selvsikkert. Da vil publikum tro at det er du som gjør det rette, mens alle de andre gjør feil.

SER FRAMGANG

Mange av deltakerne har trent ofte og lenge med Pauline Hasse. Hun mener det er lett å se at de har bygd opp både styrke og balanse.

– I begynnelsen sto de fleste bak stolen for å kunne bruke stolryggen som støtte under stående trening. Nå står alle foran stolen, sier hun.

Miljøarbeider Sissel Nygaard (58) på Seniorhuset har erfart det samme, at deltakerne har fått økt styrke og bedre balanse.

– Og så blir de mer glade og fornøyde, sier hun.

Marit Christoffersen kan skrive under på at bevegelse gir glede. To dager i uka sitter hun på trappa utenfor huset sitt og venter på den rosa bussen som skal ta henne med til Seniorhuset.

– Jeg kjenner at hele kroppen roper HURRA når jeg kommer hit. *

Når de døde brenner

Yngve Nilsen er glad i jobben sin. Han sørger for at mennesker blir til aske.

Fire skruer i lokket er fjernet. Han trykker på bryteren på veggen, og kista på metallplanken glir rolig inn i ovnen. Tre gulnede roser ligger igjen øverst på det trehvite kistelokket. I den andre enden er ordet «føtter» tusjet i svart.

– Det er fordi overkroppen er størst og skal lengst inn i ovnen. Der er det mest effekt, sier Yngve Nilsen uten omsvøp.

– Akkurat…

Mannen som sitter ved pulten med en hylle full av urner bak ryggen, er krematør. Et sjeldent yrke som stadig flere av oss kommer i nærkontakt med, men som regel etter at vi er døde. Det er åpenbart mangt å lære av et besøk på krematoriet i levende live.

EN IDEELL TEMPERATUR PÅ 1100 GRADER

Som for eksempel at den ideelle temperaturen

TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD

for kremering av en menneskekropp er rundt 1100 grader, og at prosessen tar cirka 75 minutter.

– Det er ikke flammene i seg sjøl som gjør at det brenner. Det er den høye temperaturen som gjør jobben. Treverk sjølantenner mellom 300 og 400 grader. Det er derfor kista tar fyr på tur inn i ovnen.

Kremeringen foregår en til to dager i uka. Det sparer drivstoff å brenne flere kister når ovnen først er blitt varm.

Den slås på klokka fire om natta, og den første kista sendes inn omtrent ved arbeidsstart klokka sju. Via et digitalt panel kan Nilsen følge med på og styre prosessen i ovnen. Dieselforbruk og temperatur kan reguleres manuelt ved å slippe inn mer eller mindre luft.

– Det blir som en vedovn, jeg kan skru opp trekken på en måte. Eller skru av luft for å beholde varmen, forklarer han.

«Mange i yrket sier at det du veide ved fødselen er det asken veier når du er ferdig kremert. Selv om ingen har bekreftet det.»

YNGVE NILSEN

VEKTA AV ASKEN ER TRE-FIRE KILO

I dag skal seks mennesker bli til aske. Den tredje kista i rekka er akkurat ferdigbrent. Iført et par grove hansker og øreklokker åpner Nilsen en luke og stikker en tre-fire meter lang rake inn i flammer og glør. Med noen få drag skyves restene der inne ned i en beholder.

– Dette er det som er igjen, sier han, og holder fram boksen med glør og større beinrester.

Hadde den kremerte hatt proteser eller andre metalldeler i kroppen, ville også det ligget der. Alle metalldeler må plukkes ut før beinrestene kvernes til finmalt aske og fylles i en urne.

En keramisk brikke med et unikt nummer følger den døde gjennom kremeringen og til urna. Vekta av asken etter et menneske er gjerne tre-fire kilo.

– Mange i yrket sier at det du veide ved fødselen er det asken veier når du er ferdig kremert. Selv om ingen har bekreftet det.

ANONYM BARNELUND

På det tilstøtende kjølerommet er fem-seks kister plassert på hyller over hverandre. På toppen ligger et par bitte små pappkister som er levert hit fra sykehuset. Det kan lugge litt, selv for en dreven krematør.

– Vi får pappkister med fostre. Det blir nesten ingenting igjen, men det lille som er, raker vi ut.

Asken fra fostre samles i en urne, som de setter ut til sommeren på den anonyme barnelunden de har.

– Vi tar noen spatak og tømmer asken tilbake til bakken. Det er bare symbolikk egentlig. – Blir man herdet for døden i denne jobben?

– Jeg har et veldig avslappet forhold til det, men det hadde jeg egentlig fra før av. Det er jo naturlig, vi skal alle dit. Men det er klart det blir mer hverdagslig. Sånn sett får du et litt annet forhold til døden når du jobber med det.

MYTEOMSPUNNET

Det er mange myter og fryktinngytende vandrehistorier om skumle ting som kan skje i et krematorium. Fantasien har gjerne fått næring av skrekkfilmer.

Noen spør om Nilsen er helt sikker på at personene i kistene er døde. Andre lurer på om han har sett gjenferd. Det vanligste folk trekker fram er historier om at lik skal ha reist seg inne i ovnen.

Men krematøren har ingen slike opplevelser

FAKTA OM KREMASJON

• I 1898 kom Lov om Ligbrænding. I 1907 ble landets første krematorium bygd i Bergen. Oslo fikk sin første kremasjonsovn i 1909.

• I dag er det 26 krematorier, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Kremasjonsandelen lå i mange år på rundt 30 prosent. Rundt 1996 begynte den å stige jevnt. I 2022 ble 47,9 prosent av døde nordmenn kremert. Lang avstand til nærmeste krematorium mange steder hemmer trolig veksten.

• I Danmark kremeres 86,8 prosent. I Sverige 82,9 prosent. På Island 43 prosent. I Japan kremeres 99,97 prosent (2019).

KILDE: NORSK FORENING FOR GRAVPLASSKULTUR

på lager. I sosiale settinger vokter han seg for å si hva han jobber med.

– For gjør jeg det, blir jeg sittende og forklare resten av kvelden. Mange lurer på mye.

REINSLIGERE ENN KISTEBEGRAVELSE

I Kongsvinger krematorium brennes maksimalt 200 kister i året. Det er av miljøhensyn. Krematoriet har foreløpig ikke renselinje, så røyken slippes ufiltrert ut av pipa. Den kan inneholde kvikksølv fra amalgamfyllinger, sot, støv og tjærestoffer. Men kremasjon er likevel mye reinsligere enn en kistebegravelse, og koster det halve samfunnsøkonomisk å etablere og drifte.

– Det er også plassbesparende. Du får åtte urner i en kistegrav, påpeker krematøren.

Andelen kremerte i Norge har over år økt til 47,9 prosent. Noen kommuner betaler kremasjonsavgiften for sine innbyggere.

Fagforbundet har lenge jobbet for å få til full likestilling mellom gravferdsformene.

Nilsen veit uansett hva han sjøl foretrekker når den tid kommer.

OVER 1000 GRADER: Tre sjølantenner på 300-400 grader. Derfor tar den fyr på vei inn i ovnen, der temperaturen er over 1000 grader.

FRIVILLIG HJELP: Den frivillige pensjonisten Tor-Jan Vold hjelper til med å hente en ny kiste på kjølerommet.

METALL OG PROTESER: Proteser og metalldeler plukkes ut før beinrester kvernes til finmalt aske.

– Har du vært med på å grave opp 30 år gamle slettede graver med kropper som er mer eller mindre intakte, da velger du kremasjon. Det skal jeg love deg, sier Nilsen, som er kirketjener når han ikke kremerer.

RÅTNER IKKE

Årsaken til at likene råtner dårlig er sammensatt, får vi vite. Jordsmonn og temperatur er to faktorer. En tredje hva vi spiser.

– De aller fleste som jobber på gravplasser i Norge har en teori om at vi spiser altfor mye konserveringsmidler. Det finnes ikke noen forskning på det. Men vi finner såpass mange kropper som ikke har råtna, at det må være noe vi putter i oss som gjør det, mener Nilsen.

For å få mer fart på sakene er ikke kistegrava lenger «six feet under», men hevet fra 1.80 til 1.20 meter. Mer tilgang til luft skal gjøre at likene råtner bedre.

– Vi får ikke løfta kista mer. Det skal være plass til en urne på toppen og den skal 70 centimeter ned i bakken.

– Har solide kister noe å si?

– Nei, kister i Norge er bygd så lokket kollapser når vi fyller på jord. Du ligger sånn, sier Nilsen og holder flathånda tett mot ansiktet.

– Enda en grunn til å la seg kremere, fleiper han.

BRENNER FOR JOBBEN

Svart humor hører naturligvis med til yrket. En kake fra et begravelsesbyrå hadde påskrifta: «Til gutta som brenner for jobben». Krematørene tuller med å være «de heiteste medlemmene i Fagforbundet».

Nilsen tar fram mobilen og viser oss en tegning av et skjelett iført hatt og slagordet «Du er ikke utbrent før du er kremert».

– Det finnes massevis av sånne.

Det er vanskelig å komme fra at arbeidsoppgavene er litt spesielle. Men for Nilsen er det en trygg jobb han trives i. Han liker å kremere teknisk riktig, og ikke minst at han former arbeidshverdagen sjøl. Frihet under ansvar. Før han begynte i 2017, jobbet han som snekker i eget firma.

Kanskje gjør krematøren som veldig mange andre innen kirkeområdet: Blir til han går av med pensjon.

– Du er som kundene dine. Er du først kommet inn, kommer du aldri derfra. Ha, ha. *

PÅ KJØLA: Kongsvinger krematorium har plass til 15 kister på kjølerommet.

REGISTRERING: På kontoret bak ovnen registrerer Yngve Nilsen alle som kremeres både digitalt og på papir.

ENESTE KREMATØR: Lunsj på pauserommet.

TA VARE PÅ BENA MED JOBST

JOBST® kompresjonsstrømper tar vare på bena dine, og bidrar til å forbedre blodsirkulasjon. De hjelper mot trøtte, tunge, verkende og urolige ben, samt kramper i bena på natten. Kompresjonsstrømper som passer flere anled ninger. Enten du skal ut å fly, gå på ski, stå mye på jobb eller er gravid - Velg en kompresjons strømpe som passer dine behov.

jobst.com

RENSING OG SLAM

• Alle renseanlegg rundt Oslofjorden vil få krav om ytterligere rensing og fjerning av nitrogen i avløpsvann. Samtidig er det varslet ny forskrift med nye begrensninger på bruk av slam fra avløpsrensing.

• I tillegg til nasjonale krav og forskrifter, må renseanleggene innrette seg etter EUs avløpsdirektiv.

• I vinter la kommuner på vestsiden av Oslofjorden fram rapporten «Sammen om slambehandling».

I arbeidsgruppa satt blant andre Jørgen Fidjeland, i tillegg til representanter fra kommunene, leverandørutviklingsprogrammet LUP og den nasjonale interesseorganisasjonen Norsk Vann.

Kan den reddes?

Oslofjorden dør. Det er like sant som før. Stadig nye krav til rensing har redusert utslippene, men kommunene står fortsatt foran store utfordringer. En av dem er slam.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

På begynnelsen av 90-tallet kom strengere krav til rensing rundt Oslofjorden og etter hvert større byer langs kysten, som Stavanger, Bergen og Trondheim. Siden har det gått slag i slag med forbud mot tilsetninger i produkter, krav om endret produksjon i industrien og ikke minst en revolusjonert rensing av avløpsvannet.

Men det stopper ikke der.

– Kommunene i hele landet står nå overfor tidenes avløpssatsing, med enorme investeringer, uttalte rådgiver Arne Harr i Norsk Vann da arbeidsgruppa for framtidig slambehandling vest for Oslofjorden la fram sin anbefaling i vinter.

ALLE DE SMÅ UTSLIPPENE

For få år siden var det en stinkende affære å besøke et renseanlegg. Det var før. Krav til rensing har revolusjonert anleggene og ikke minst utslippene. Men det er langt fra nok. Nå forbereder sektoren seg på nye krav og restriksjoner.

Fagbladet treffer Jørgen Fidjeland, leder av Tønsberg renseanlegg, i et møterom med fantastisk utsikt over sommerperlene i Oslofjorden – fra Larkollen til Hvaler-øyene. Vi sitter i etasjen over et avansert biologisk anlegg,

der bakterier gyver løs på etterlatenskapene i kloakken fra befolkningen på vestsiden av Oslofjorden.

I 1933 var det litt over 800.000 innbyggere som slapp dritten sin ut i fjorden. I dag er det 2,2 millioner. Det er ventet å øke til 2,5 millioner i midten av dette århundret.

– I dag er det summen av alle de små utslippene fra hver og en av oss, som er problemet. Vi har ikke én stor forurenser som kan pålegges endring i produksjonen eller rensing. Da må problemet løses på renseanlegget, forklarer Fidjeland.

LANGT IGJEN TIL MÅLET

I fjor kom rapportene på rad og rekke. Statsforvalteren i fylkene rundt fjorden fikk klar beskjed fra Miljødirektoratet: Situasjonen er kritisk. Det er langt igjen til målene som kan sikre livet i fjorden.

Det ble varslet kommende krav til nitrogenrensing også i Ytre Oslofjord. Alle renseanlegg over en viss størrelse må forberede seg på krav om å fjerne nitrogen, melder direktoratet.

ENORME MENGDER SLAM

I Oslofjordens nedbørsfelt er det om lag 50 renseanlegg. Kun ti har allerede nitrogen-

rensing, ifølge en gjennomgang Miljødirektoratet gjorde i fjor.

Men så kommer det som gjør det hele komplisert.

Når avløpsvannet renses for tungmetall, kjemiske og biologiske miljøgifter og nå nitrogen, ligger det slam tilbake. Jo mer som renses, jo større mengder slam. I dag sitter de 40 renseanleggene på vestsiden av Oslofjorden, fra Drammen til Grenland, igjen med svimlende 75.000 tonn slam i året. Det er nå, før alle starter med å rense ut nitrogen.

VIL ØKE MED 30 PROSENT

– Vårt anslag er at mengden slam vil øke med opptil 30 prosent, sier Fidjeland.

Klima- og miljødepartementet varslet i fjor omfattende innstramminger og skjerpede restriksjoner på bruk av slammet. Nye forskrifter er ventet i løpet av året.

Nettopp derfor har 13 kommuner på vestsiden gått sammen om å finne løsninger for slam fra de 40 renseanleggene.

MULIGE BRUKSOMRÅDER FOR SLAM

• Jordbruksarealer for kornproduksjon

• Nydyrkningsarealer for gressproduksjon

• Jordprodusenter

• Parkvesen (grøntanlegg)

• Industrivirksomhet som kan bruke slam til overdekking av deponier.

FRA NORSK VANNS RAPPORT «NASJONAL STRATEGI FOR BEHANDLING OG DISPONERING AV AVLØPSSLAM»

MÅ FINNE ANDRE LØSNINGER

– Vi har en lang tradisjon for å bruke bearbeidet slam i landbruket, sier Fidjeland.

På renseanlegget i Tønsberg har dette vært metoden helt siden 1993.

Selv om ny gjødselforskrift ikke er klar ennå, er enkelte ting kjent: I dag kan det spres to tonn tørrstoff fra avløpsslam per dekar i landbruksområder der det dyrkes korn. Dette vil bli halvert til ett tonn per dekar. Dessuten vil det settes en grense for hvor mye fosfor jorda kan inneholde der spredningen foregår. Samtidig er det varslet at tidsrommet bøndene kan spre slam, vil bli begrenset.

– Det blir mer slam, færre arealer og kortere tidsrom for spredning. Det går ikke opp. Vi må finne andre løsninger, sier Fidjeland.

– Og det haster!

Ikke bare skal renseanleggene moderniseres for nitrogenrensing og anlegg for slambehandling etableres, men det må avklares ny bruk, nye produkter og nye markeder å sende bearbeidet slam til.

NYE UTFORDRINGER: Renseanleggene har vært gjennom en revolusjon de siste åra. Nå kommer flere krav. Jørgen Fidjeland, leder av Tønsberg renseanlegg, guider oss gjennom den rene og pene hallen, med kummer under gulvet der millioner av bakterier jobber.

– Jeg er spent på hvor lang tid bransjen får på å omstille seg. Dette her tar noen år å etablere, sier Fidjeland.

INGEN GRUNN TIL Å VENTE

Hvor store investeringene blir, avhenger av hvor avanserte anleggene blir. Dette vil igjen være avgjørende for hvor store mulighetene for inntekt vil bli på bearbeidede produkter fra avløpsslammet.

Arbeidsgruppa for slambehandling for kommuner på vestsiden av Oslofjorden har utredet to hovedspor:

Ett er å lage jordprodukter. Det andre er pyrolyse. Det vil si at slammet brennes, med biokull som produkt.

Arbeidsgruppa anbefaler tre anlegg i regionen fra Drammen til Porsgrunn. Kommunene bør eie anleggene selv og ha et «offentlig til offentlig»-samarbeid for lavest mulig kostnad og mest mulig fleksibilitet. Gruppa anbefaler kommunene å gå sammen om å løse oppgavene. – Små og mellomstore kommuner kan ikke

BEVILGER TIL PLANLEGGING

Regjeringen har bevilget 32,4 millioner kroner til kommunenes planlegging av nitrogenrensing, opplyser statssekretær Kjersti Bjørnstad i Klimaog miljøverndepartementet.

– Avløpstjenestene er kommunenes ansvarsområde, men regjeringen ønsker å legge til rette for at kommunene gjør smarte og gode investeringer, skriver hun i en epost til Fagbladet.

klare alt dette alene, fastslo Cecilie M. Endresen, rådgiver i LUP ved framleggingen av rapporten.

– PROBLEMSTOFFENE KOMMER FRA DEG OG MEG

I Oslofjorden er det kommunale avløpsanlegg og landbruket som har hovedansvaret for utslipp av nitrogen. 34 prosent kommer fra renseanlegg og 43 prosent fra landbruket, ifølge Miljødirektoratet.

– På 1990-tallet, i første fase, gikk myndighetene på industrien og store forurensere. Nå ser vi at restriksjonene har virket. Det er ikke de store som påvirker fjorden lenger, sier Fidjeland.

Problemstoffene kommer i mange små mengder, fra deg og meg.

– Fra kremer og hårpleieprodukter, fra vanlig bruk av medisiner der kroppen skiller ut det den ikke bruker. Nitrogen kommer fra overflatebehandlingene av gryter og panner, fra leketøy og plastprodukter. Det er ikke ett stort sted vi kan stoppe utslippene. Da er det bare én mulighet – å rense stoffene vekk i anleggene. *

DU FORURENSER: – Vi har ikke lenger én stor forurenser. Det er alle de små mengdene med miljøgifter hver og en av oss slipper ut, som samlet er problemet, sier Jørgen Fidjeland.

VIKTIG AKTØR: De små brikkene med spesielle bakterier på jobb er blitt en viktig aktør for all rensing av avløp.

KLART VANN: Ikke til å drikke, men renset for miljøgifter.

REDDER IDYLL: Fra renseanleggets kantine er det panoramautsikt over Ytre Oslofjord, idyllen som står i fare.

IDRETTSPEDAGOG

TIL TOPPS: Lia trives på toppen. helst med Susann Engelberg som trygg støtte.

Idretten tar dem

Barn blir ikke aktive selv om de kommer ut.

må utfordres og lære seg å bli glade i å røre på seg. Det er jobben til Susann Engelberg.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Fire barn fra avdeling Trollhula i Gransletta barnehage er klare for en fysisk økt på motorikkrommet. Lia henger på døra og vil inn til klatreveggen, slengtauene og alle klatreputene.

Døra låses opp og Lia, Cedrik, Hannah og Herkus fyker inn og finner sine favorittsteder.

Det er mange måter å få barna til å bevege seg på. Når de leker at de er en kenguru, kan de aller beste hoppene trylles fram. En ulv kan liste seg fram og ule, mens som slange er det om å gjøre å krype så nær gulvet som mulig.

– Du er en slange med rumpa oppe, ler Lia og peker på Herkus som åler seg langs gulvet.

SUNNERE BARN

Groruddalssatsingen er Oslo kommunes og statens innsats for å bedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. Groruddalen ligger nordøst i Oslo og har en befolkning på over 140.000 med bakgrunn fra over 140 land.

Folkehelsearbeidet har vært viktig i Groruddalssatsingen, med egne idrettspedagoger som inngår i barnehagenes faste bemanning. Å få flere unger til å bevege seg mer, er oppdraget.

DET BESTE

MED JOBBEN

Jeg liker å være aktiv, det er min livsstil og nå får jeg det inn på jobb også.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

Å få ting til å skje. Dagene går ikke alltid etter planen.

Barna skal få teste ut ulike aktiviteter og helsestatistikken for bydelen skal trekkes i en mer positiv retning.

Susann Engelberg er idrettspedagog i Gransletta barnehage på Furuset. Hun har ansvar for å planlegge og tilrettelegge for fysisk aktivitet og lage opplegg for de ulike avdelingene.

– Det er ikke slik at barn blir aktive bare de kommer ut. Vi må utfordre dem, mener hun. Derfor er mye av jobben å legge til rette for aktiviteter. Gjennom lek og aktivitet ser Engelberg hvor flinke barna er til å bevege seg. Hun kan utfordre dem gjennom forskjellige aktiviteter slik at de får utviklet seg.

Noen er mer forsiktige enn andre, og tør ikke være med en gang, men får nærme seg i sitt tempo. De små lærer gjerne av de eldre.

– Vi øver på å få barna til å bli mer selvstendige, våge mer og utfordre seg selv.

SPRÅKLÆRING OG LEK

Engelberg baker mye ulik kunnskap inn i aktivitetene. Vente på tur og ta hensyn til hverandre er én viktig lærdom. Språk, preposisjoner og farger en annen. Opp og ned, i trærne, på den blå klossen og under den røde sklia.

Er det en aktivitet de blir glade i, har de med seg noe for resten av livet.

SUSANN ENGELBERG, IDRETTSPEDAGOG

NAVN: Susann Engelberg YRKE: Idrettspedagog

BOR: Oslo

FORT NEDOVER: Herkus er ikke redd for å klatre til topps og hoppe ned. Susann Engelberg heier på.

– Det glir mer effektivt inn når vi gjør disse tingene i en aktivitet.

Engelberg synes det er spennende å jobbe med folkehelse så tidlig. Barna får forsøke seg på mange aktiviteter som ski og skøyter og de blir kjent med alle mulighetene i nærmiljøet.

– Mange av barna har foreldre som ikke har noe forhold til mange av aktivitetene barna får prøve i barnehagen. Er det en aktivitet de blir glade i, har de med seg noe for resten av livet. Vi legger fundamentet fra de er små. Nå kan de få inn sunne vaner, bli glade i å være aktive og trygge.

GLEDEN VED BEVEGELSE

Ut på tur er målet fram mot våren. Også utenfor gjerdet og ikke bare på lekeplassen i barnehagen. Da gjør de mye underveis slik at barna blir ivrige på å gå.

– Gleden ved å bevege seg er viktig. Det skal bli naturlig for dem å ta initiativet til å være fysisk aktive, selv om det ikke er naturlig for alle å gjøre dette. Vi hjelper dem til å lære å bli mer aktive selv, ved å tilby dem mange ulike aktiviteter her i barnehagen.

Inne på motorikkrommet er hengetauet dagens mest populære aktivitet. De som tar tak litt for lavt på tauet, deiser i gulvet, mens de som har skjønt det, tar tak høyt oppe og svever fritt. Latteren og iveren har alle fem felles. *

HVORDAN BLI IDRETTSPEDAGOG?

Idrettsfag fra videregående skole og helst ha studert idrettsfag på universitets- og høgskolenivå.

Susann Engelberg har en bachelor i idrettsvitenskap fra idrettshøyskolen. For å få jobben som idrettspedagog i barnehagen var kravet høyere utdanning på minimum bachelornivå.

I SVEVET: Herkus får et ekstra dytt i hengetauet av idrettspedagog Susann Engelberg i Gransletta barnehage på Furuset i Oslo. I bakgrunnen er Hannah og Lia.

SKREMMENEDE: Hannah er skummel løve og skremmer idrettspedagog Susann Engelberg og Herkus og Lia i bakgrunnen.

OVER, UNDER, PÅ: Lia på tur oppover klatreveggen, mens Hannah er på vei. Susann Engelberg passer på og oppmuntrer.

RUTINERT: Godt grep og ikke for langt nede på klatretauet er suksessen bak et vellykket svev. Dette har

ENGELBERGS FEM TURTIPS

Susann Engelberg har som idrettspedagog mange gode turtips. Det er mye rart man kan finne på, basert på type tur og barnas interesser. Å få med barn på tur er en god måte å være fysisk aktiv på, men det er også viktig å skape gode opplevelser slik at de ønsker å gå på tur igjen.

TURBINGO:

Ha med et bingobrett med bilder av ulike ting man kan finne mens man går på tur. Eksempel grantre eller rød buss.

HINDERLØYPE:

En god måte å få mer begevegelsesvariasjon er å motivere barna til å utforske ulike hindringer de måtte gå forbi. For eksempel klatre over en stubbe eller balansere på en fortauskant.

UTFORSK MENS MAN GÅR:

Stopp opp og se på insekter eller dyr som måtte dukke opp på veien. Dette kan øke interessen for hva barna kan finne når man er ute på tur.

PLUKKE TING:

Samle ting som blader og kvist som kan brukes til å lage noe når man kommer fram til turmålet eller tilbake til barnehagen. Å plukke søppel er også en mulighet.

UTNYTT ÅRSTIDENE:

Hopp over vannpytter, plukk blomster og bær, lag spor i snøen og syng i regnet.

Hannah og Susann gjort mange ganger før.

Rusutløste psykoser og sinte menn

Volden fra pasientene er blitt grovere og vanligere, forteller erfarne nattevakter i akuttpsykiatrien i Arendal.

–

Det er bare flaks at ingen er blitt alvorlig skada.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: ERLING SLYNGSTAD - HÆGELAND

Om et par timer starter nattevakta for sykepleier og tillitsvalgt Monica Dale. Den muntre stemninga på møterommet står i sterk kontrast til natta som venter.

– Da jeg begynte her for rundt 20 år siden var det en helt annen post. Det var ikke så mye vold, ikke så mye press og ikke så høyt belegg, forteller sykepleier og kollega Jan Rudi de Ruiter.  Han og de tre andre rundt bordet tror jobbhverdagen de beskriver er gjenkjennelig for kollegaer i hele landet.

SLÅTT NED OG SKADE MOT HODET

Vi spoler tilbake til en vårnatt i 2023. Jan Rudi de Ruiter har nattevakt da det banker forsiktig på døra fra innsiden av et pasientrom. Han åpner. Slaget mot ansiktet kommer helt uten forvarsel. Den psykotiske mannen er langt større enn ham selv. Sykepleieren roper på kollegaene. Hjelpepleier Hermann Tharaldsen er den første som kommer til. Også han blir slått. Fortumla reiser han seg fra gulvet og registrerer at pasienten angriper en tredje kollega. To av de ansatte blir sykmeldt. En av dem får en skulderskade som følge av volden.

Men dette er ikke en unik fortelling, ifølge kvartetten rundt bordet. Det er ett eksempel av mange.

– I løpet av de siste åra har vi i hvert fall ei som er blitt utsatt for skade mot hodet, som etter flere måneder fremdeles sliter med det, forteller Dale.

ofte unge, sinte menn som er vant til å slåss.»

JAN RUDI DE RUITER, SYKEPLEIER

– Heldigvis har marginene vært på vår side, sier de Ruiter, som i likhet med de andre mener at flaks og tilfeldigheter er grunnen til at ingen er blitt alvorlig skada på jobb.

SINTE MENN OG LIVREDDE PASIENTER

I februar kom Arbeidstilsynet på tilsyn. De har blant annet pålagt sykehuset å drive et mer systematisk HMS-arbeid og gi opplæring i håndtering av vold og trusler.

Inne på avdelingen blir stoler og inventar brukt som våpen av pasienter som er vant til å slåss ute på gata.

– Det er mer rusutløste psykoser, erfarer Monica Dale.

I dag er det sjelden å få inn en pasient med en «rein» diagnose. Rusen framprovoserer ofte psykosen og kommer som en tilleggsbelastning oppå psykisk sykdom.

Voldsutviklingen her inne gjenspeiler den økte volden ute på gata og i skolen.

– Vi møter ofte unge, sinte menn som er vant til å slåss. Og det er en ny gruppe for oss, sier de Ruiter.

Men det er primært tvangsinnlagte pasienter som er truende og som utøver vold, understreker kollegaene.

– Den jevne psykotiske pasient er ikke farlig. De som slåss er unntaket. Men unntakene er blitt flere, sier de Ruiter.

Det er ikke bare forholdene for de ansatte som bekymrer. Det siste året er en pasient slått bevisstløs av en medpasient.

NY NORMAL: Unge, sinte menn og rusutløste psykoser er det mer av nå enn før, erfarer Monica Dale, som er sykepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet.

IKKE MUNTERT: Mens pasientene kan avreagere for eksempel inne i gymsalen på dagtid, er det ikke noe aktivitetstilbud om natta. Rune Willy Kristiansen (f.v.), Jan Rudi de Ruiter, Monica Dale og Hermann Tharaldsen opplever økt press på jobb.

– Vi må inn til pasienter som sitter livredde på rommet. Noen vil skrives ut,forteller Hermann Tharaldsen.

– PASIENTENE ER SYKERE NÅR DE KOMMER INN

Årsakene til den økte volden er sammensatte, mener nattevaktene: Noe handler om konkrete forhold på bakkenivå – nok folk på jobb – andre henger høyt over hodet på dem.

I 2017 ble Psykisk helsevernloven endra. Endringen er omdiskutert og stadig oppe til debatt. Da ble mangel på såkalt samtykkekompetanse en forutsetning for å bruke tvang mot psykisk syke. Det har ført til at pasientene er sykere når de kommer inn, erfarer nattevaktene, og flere blir svingdørspasienter.

Nattevaktene peker også på nedbyggingen av døgnplasser og et for dårlig tilbud ute i kommunene som årsaker til det økte presset mot akuttposten.

– Noen pasienter holder vi hos oss fordi de ikke har et tilbud i kommunen eller noe annet sted å dra, forteller Dale.

Hun mener det er viktig at denne pasientgruppa har et lavterskeltilbud, der målet ikke nødvendigvis er å bli rusfri. Det er urealistisk for mange av dem de ansatte møter her.

– Politikerne har gjennom flere år sagt at de vil satse på psykiatrien. Gjør de det?

– Det er ikke noe vi opplever, sier Dale.

FORLATER JOBBEN PÅ GRUNN AV STRESSET

Det er ikke enkelthendelsene som er belastende, men det vedvarende trusselbildet på arbeidsplassen, forteller de fire nattevaktene. Til og med tillitsvalgt Dale har vurdert å søke seg vekk. Hun forteller at flere kollegaer har slutta.

– Men vi elsker jobben vår, fastslår Hermann Tharaldsen.

– Det er viktig å understreke at alle her er opptatt av faget psykiatri, og vi har et fantastisk miljø. Vi trives på jobb når alt fungerer, sier de Ruiter.

Men er det ikke slik at man må forvente litt hard behandling hvis man jobber i akuttpsykiatrien?

– Vi skal ikke tåle og godta at vi blir trua. Vi er i en jobb der vi må regne med at slikt kan skje, men da må det settes i gang tiltak når vi utsettes for det, og vi må tas på alvor av dem som er over oss når det kommer til håndtering, sier Dale. *

STRAKSTILTAK FOR Å ØKE SIKKERHETEN

Ledelsen har satt i verk noen strakstiltak på akuttpsykiatrisk i Arendal:

• En ekstra, midlertidig nattevakt er ansatt for å bistå på tre enheter.

• MAP-trening (Møte med aggresjonsproblematikk) skal legges til rette for nattevakter. Dette er lagt inn i turnus til alle ansatte. Ifølge tillitsvalgt er treningen nå avslutta, uten at alle nattevaktene har fått gjennomført. Dette skyldes at det ikke har vært satt inn ekstra bemanning for dem som skulle gjennomføre treningen.

Avdelingssjef Ole Kristian Drange forteller at han skal ha et snarlig møte med tillitsvalgte og verneombud om MAP-trening.

• Avslutte medisintelling på natt, dersom flertallet ønsker det. Ved medisintelling forsvinner to ansatte inn på medisinrommet og en blir aleine igjen i avdelingen. Ifølge avdelingssjef er det sendt ut en spørreundersøkelse der medisintelling på natt og sikkerhet er tema. Tillitsvalgt er kritisk til undersøkelsen, fordi hun mener den ikke stiller relevante spørsmål og ikke er blitt retta spesifikt mot nattevaktene.

Avdelingssjef Drange er blitt forelagt påstandene fra Dale. Han svarer dette: «Spørreundersøkelse om medisintelling er også sendt til ansatte som jobber dag fordi en eventuell omlegging også vil angå dem. Svarene kan grupperes etter når på døgnet respondentene arbeider.»

• De ansatte ønsker også at alle volds- og trusselhendelser blir anmeldt til politiet. Dette er avdelingssjef Drange enig i.

• Avdelingssjef forteller også at det er satt i gang ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyse).

Ledelsen: – Vi har forbedringspotensial

Avdelingssjef Ole Kristian Drange på

Psykiatrisk sykehusavdeling seksjon

Arendal er klar på at ledelsen må ta virkeligheten de ansatte beskriver på alvor.

Han mener uønskede hendelser er underrapportert, og vil forbedre meldekulturen.

Drange bekrefter at det har vært en økning i registrerte uønskede hendelser på avdelingen.

Avdelingssjefen peker i likhet med de ansatte på lovendringen i 2017 som én mulig forklaring på den økte volden. Fra dette året og fram til 2021 dobla tvangsmiddelbruken seg på avdelingen. Siden har den vært stabil.

I tillegg trekker Drange fram beleggsprosent:

– Studier viser at det er en sammenheng mellom beleggsprosent og vold, forteller han.

I fjor nådde Psykiatrisk avdeling i Arendal en beleggstopp på 88 prosent. Noe av det sykehuset jobber med, er å undersøke kvaliteten på behandlingen av de pasientene som er lengst innlagt.

Utstyr til avdelingen?

Du finner alt du trenger for å fylle helsearbeider bagen på Vaktrommet.no

Navnskilt og utstyrs- dock

- 100% silikon

- Hygienisk

- Kan dekontamineres

- Flere farger

Vaktrommet AS w w w vaktrommet no post@vaktrommet no tel: 926 97 497 /vaktrommet

Smittevernbok

Forfatter: Bjørg Marit Andersen 695 sider, kr 480,Elefantus Forlag -2016

ISBN: 978-82-93274-64-3 Opplag 2, 2022

Bestill boken her

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng (t.v.), veileder på utdanningen, er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kan Robert redde Helse-Norge?

En ny og unik utdanning kan endre hverdagen for helsefagarbeidere.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: KRISTIN SVORTE

VIL AVLASTE SYKEPLEIERE: Helsefagarbeider og tillitsvalgt i Fagforbundet Linda Holm (t.v), Ann-Kristin Andersen og Monica Henriksen øver seg på hverandre. Med denne utdanningen kan de utføre sykepleieroppgaver på jobb, om arbeidsgiver vil.

Det er viktig å få fordypet seg i faget sitt, og jeg tenker at vi i helsevesenet aldri blir ferdig utlært, sier helsefagarbeider

Robert Husum (33).

Han er en av studentene i en pilot av prosjektet «Fremtidens helsefagarbeider», som nå er i gang i regi av Fagskolen Innlandet. Her får helsefagarbeidere opplæring i sykepleieres medisinske oppgaver.

Utdanningen foregår på deltid ved siden av jobb. De fleste får permisjon med lønn, andre får hjelp til å bytte vakter.

– Målet er at helsefagarbeidere skal kunne utføre sykepleieroppgaver på jobb, og kunne avhjelpe sykepleiermangelen framover, sier sykepleier Anne Marte Pettersbakken, lærer på Fagskolen Innlandet.

– OPPGAVEGLIDNING NEDOVER

I øvingsrommet på Høyskolesenteret Kongsvinger, som huser denne piloten, har den første fysiske samlingen startet. Først på timeplanen står å sette veneflonkanyler – en oppgave som egentlig ligger under sykepleiere.

– Jeg ble tilbudt denne utdanningen av lederen min. Det å kunne få møte pasientene

«Det ble blodsøl, det skal det ikke være.»

ROBERT HUSUM, HELSEFAGARBEIDER

med god kompetanse, er det vi driver med, sier helsefagarbeider Husum, som har lang fartstid i yrket sitt.

Venekanyle, kompresser, bomullsdotter, rensemiddel, staseslange, papirteip, gul boks til sprøyter og spisser, sprøyte med opptrekkskanlye og fikseringsteip ligger lett tilgjengelig der han sitter.

Nå forbereder helsefagarbeideren å sette en veneflon på sykepleier André Brautereng. Stikkstedet renses grundig.

– Det helsefagarbeiderne lærer her, betyr en oppgaveglidning nedover. Jeg synes det er en god ting, så lenge opplæringen er god nok, og det er en kvalitetssikring som med denne fagskoleopplæringen, sier Brautereng, som er veileder på piloten.

Til daglig er de to kollegaer ved medisinsk avdeling på Kongsvinger sykehus.

– Man kan bomme, og det er aldri pasientens feil. Det er vi som bommer, sier Husum.

– Er du klar for stikket? spør han sin «pasient».

STADIG SYKERE PASIENTER

Rundt dem summer det fra stemmene til 26 helsefagarbeidere og hjelpepleiere som til daglig jobber ved Akershus universitetssykehus og i Kongsvinger kommune.

UTDANNINGEN

• Piloten heter «medisinske prosedyrer», og skal inngå i fagskolestudiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid», som begynner for fullt til høsten.

• Prosjektets mål er å utvikle et fagskoletilbud for framtidas helsefagarbeidere på nivå 5.2, høyere fagskolegrad. Nivået for helsefagarbeidere finnes ikke i Norge i dag, mens de tekniske fagene har hatt dette i mange år.

– Dette skal blir en høyere fagskolegrad for helsefagarbeidere, som fra før ikke finnes i Norge, opplyser Pettersbakken.

Hun trekker fram at ansatte i omsorg- og helsesektoren møter stadig sykere pasienter og beboere, og at arbeidsoppgavene endrer seg raskt.

– Ved å øke den kliniske kompetansen til helsefagarbeidere kan de raskt tilpasse seg nye arbeidsoppgaver, samtidig som pasientsikkerhe-

ten, kvaliteten og effektiviteten blir varetatt, sier fagskolelæreren.

Ved siden av henne står fagskolelærer og sykepleier Grete Brendløkken Nilsen. Hun sier det slik:

– Fagskolen er opptatt av at det ikke er sikkert at alle skal bli sykepleiere, og at vi må satse på fagarbeiderne framover, sier Nilsen, som selv også har bakgrunn som hjelpepleier. *

Ingen garanti for økt lønn

Videreutdanningen gir helsefagarbeidere økt kompetanse og kan gi nye arbeidsoppgaver. Om lønna vil øke samtidig, er usikkert.

– Jeg hadde håpet at vi på sikt fikk til en ordning der høyere kompetanse som dette automatisk gir mer lønn, sier Else Karin Jakobsen, leder av Yrkesseksjon helse og sosial Fagforbundet Innlandet. Selv om utdanningen ikke automatisk gir høyere lønn, har Fagforbundets Jakobsen et håp framover: – Jeg håper at kommunene ser på viktigheten av at de får inn denne kompetansen, som de trenger, og vil verdsette den på lønnsslippen også, understreker lederen.

Iren Luther, leder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet og medlem av Helsepersonellkommisjonen, mener lønn etter videreutdanningen bør være en selvfølge i alle tariffavtaler. Samtidig presiserer hun én ting: – Man kan ikke forvente lønnsøkning med mindre arbeidsgiver har initiert utdanningen, eller det er avtalt på forhånd. Dette er viktig, og noe Fagforbundet er enig i, presiserer Luther.

• Studiet består av to deler på 60 studiepoeng hver, som til sammen vil gi 120 studiepoeng.

• Målgruppa for studiet er helsearbeidere i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

• Samarbeidspartnere i prosjektet er KS, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Delta, Kongsvinger-regionen, Os, Ringebu og Gran kommune, Statsforvalteren Innlandet og Innlandet fylkeskommune.

• Parallelt med opplæringen på Kongsvinger pågår en tilsvarende pilot på Gjøvik med elleve helsefagarbeidere. Inn i prosjektet er det også testet ut piloter i klinisk observasjonsvurderings - og handlingskompetanse på Gran og Elverum. En siste pilot testes ut på Elverum før sommeren. Tilbakemeldingene fra studentene så langt har vært positive, ifølge fagskolelærerne.

KILDER: FAGSKOLEN INNLANDET/HØYSKOLESENTERET KONGSVINGER

LÆRER OPP HELSEFAGARBEIDERE: Sykepleierne Grete Brendløkken Nilsen (t.v) og Anne Marte Pettersbakken er fagskolelærere. Studentene deres er helsefagarbeidere og hjelpepleiere.

Med LOfavør Reiseforsikring kan du virkelig slappe av i ferien

Ferie skal være tiden da man tar fri fra jobb og skole, men også fra bekymringer. Den hender jo at ting ikke går helt etter planen, og da er det godt å vite at noen har ryggen din dersom uhellet er ute. Med helårs reiseforsikring gjennom LOfavør er du dekket fra det øyeblikket du forlater hjemmet ditt, så du kan konsentrere deg om å senke skuldrene og virkelig nyte ferien.

Ditt forbund har inngått kollektiv avtale om LOfavør Reiseforsikring. Les mer på lofavor.no

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Kjøpt og betalt!

Hvilke land er verdens mest og minst korrupte?

1. DANMARK 90

2. FINLAND 87

3. NEW ZEALAND 85

4. NORGE 84

6. SVERIGE 82

STORBRITANNIA 71

USA 69

KINA 42

RUSSLAND 26

Judaspenger, eller blodpenger, er penger som man har fått betalt for drap, forræderi eller andre ugjerninger mot andre. Judaspenger har fått sitt navn etter de tretti sølvpengene som Judas Iskariot, en av Jesu tolv displer, fikk for å forråde sin læremester og herre.

NORGE I VERDEN

* Om noen spør deg pent om du kan se bort, eller lukke øynene mot at du får en klokke av gull som viser tida litt utidig, da lukter det ugler. Og om noen spør deg om du kan se mellom fingrene når hendene fylles med rubler, dollar eller 30 sølvmynter, da kan man trygt si at du har lagt deg godt til rette i mosen. Straffelovens paragraf 387 definerer korrupsjon slik: «Å kreve, å motta eller akseptere et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag eller å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel i anledning av stilling, verv eller oppdrag.» Det er ikke alt man kan få kjøpt for penger, men du verden hvor mye du kan betale for. Transparency International legger hvert år fram en rapport om

VISSTE DU AT

* Svart økonomi er en betegnelse på økonomisk virksomhet der bedrifter eller privatpersoner bevisst ikke oppgir inntekt, formue eller omsetning til staten og dermed unndrar seg skatter og avgifter.

* Hvitvasking (også kalt pengevasking) er tiltak for å

hvilke land i verden som er de mest/minst korrupte. Det vil si de landene som har mest åpenhet om offentlige transaksjoner og hvor pengene tar veien. Skalen går fra 0-100 der 100 indikerer ingen synlig eller målbar korrupsjon. Norge er, om man skal stole på rapporten, verdens fjerde minst korrupte land. Jeg er ingen dommer og skal ikke kaste de første edelsteinene eller perler etter svin. Jeg kan heller ikke påstå at det finnes personer i Norge som har skylapper laget av sedler eller får gaver de ikke visste de ønsket seg når de ikke engang har bursdag. Men jeg kan vel si at dersom man befinner seg i en vinn-vinn situasjon, så bør man kanskje spørre seg om der er for godt til å være sant.

skjule at verdier stammer fra straffbare forhold. Hvitvasking er virksomhet der penger som er unndratt beskatning, eller penger som er et resultat av ulovlige virksomheter, også kjent som svarte penger, gjennom ulike disposisjoner fremstår som hvite penger.

* Korrupt betyr fordervet eller råtten.

* Ifølge Transparency International er den tidligere indonesiske presidenten Suharto tidenes mest korrupte statsleder. I løpet av 31 år i presidentembetet skal han ha underslått mellom 130 og 303 milliarder kroner.

S 36

Malins familie lever på lite, og hennes høyeste ønske er mer i lønn. – Å være fattig er tabu.

S 44

Derfor har du fått mindre å rutte med, selv om lønna di har økt.

S 56

Sjekk hva vanlige folk hadde gjort om de fikk lønnstillegget til oljefondssjefen.

S 60

Fra fotoarkivet: De gamle parolene er skremmende aktuelle.

ANDRÉ MARTINSEN

Lavtlønte har sakket akterut i årtier. Kan nye tall gi håp?

Da Malin Sandvik Bergdal (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv valgt et yrke med lav lønn, og hun står uten utdannelse.

En sølvfarget Toyota Auris 2008-modell svinger den bratte veien ut fra gårdsplassen. Malin holder rundt rattet med begge hender, med lange, lakkerte negler. Hun har akkurat låst hunden inn i hundegården, kysset forloveden på munnen og gitt mamma en klem. «Glad i deg.» Hun skal på vakt som brukerstyrt personlig assistent, fra klokka 10 til 22. Snøen ligger fortsatt flekkevis rundt eneboligen, seks kilometer utenfor Melhus i Trøndelag. Her, i en toromshybel, bor Malin og samboeren Henrik, som jobber på Rema 1000. I det hvitmalte trehuset bor også faren til Malin, som er skadedyrbekjemper, og moren, som er uføretrygdet. Og tre hunder og fire katter.

ØKENDE FORSKJELLER

I mange år har de med lavest lønn i Norge sakket akterut sammenlignet med dem som har bedre betalt. I snitt hadde de lavest lønte bare 2,6 prosent i årlig lønnsvekst de siste ti årene, viser nye tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU). Det er langt under snittet.

Men i fjor endret bildet seg litt: De aller lavest lønte fikk plutselig en høyere prosentvis lønnsvekst enn dem som tjener mest.

– Det har ikke skjedd så langt tilbake jeg har oversikt over, sier Fafo-forsker Elin Svarstad.

Hun er ekspert på lønn og hvordan lønna blir bestemt. De siste 25 årene har de høyest lønte jobbene hatt en bedre lønnsutvikling enn lavere betalt arbeid, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette står altså i kontrast til fjoråret.

Hvorfor? Det skal vi snart se nærmere på, men først tilbake til Melhus.

REGNINGER OG INKASSOKRAV

På nyåret startet Malin i fast, full jobb. Hun er på Virke-tariff, på en av avtalene som fikk et såkalt lavlønnstillegg i fjorårets oppgjør. Enkelt sagt betyr det at snittlønna her er så lav at arbeidstaker- og arbeidsgiversida mener de ansatte trenger et ekstra løft.

Nå er Malin spent på hvordan årets oppgjør blir.

– De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav. Det føles veldig dritt. Jeg skulle heller kjøpt en ny bil, for den jeg har nå, detter fra hverandre, forteller hun.

Hunden Adele tasser rundt på sofaen og slår seg til ro i en slags plysj-hundeseng, kjøpt på Temu.com.

– Alle pyntetingene mine er også kjøpt på

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: GLEN MUSK

FOTO: GLEN MUSK

STORFAMILIE: Hjerteknuseren Tale (3) er på besøk hos bestemor Anniken og tante Malin. Anniken forteller om trange kår da barna vokste opp. Hun fikk barn som 17-åring og ble tidlig ufør grunnet leddgikt.

VIL OPP I LØNN: – De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav, forteller Malin Sandvik Bergdal.

Temu, det er superbillig der!

Malins mål er klart: Å gå opp i lønn. Men da kan hun ikke bare sette sin lit til de som forhandler i Oslo. Hun vil også fullføre vitnemålet fra videregående og ta fagbrev. Når hun får tid og råd.

En stund arbeidet hun nattetid på bensinstasjon mens hun tok opp igjen matten, uten å lykkes. Hun jobbet som assistent i barnehage og på bolig for utviklingshemmede. Nå, som personlig

assistent hos en privat aktør, har hun timelønn på 206 kroner. Med kvelds/ natt- og helgetillegg på henholdsvis 62 og 59 kroner føler hun at det er ren luksus, sammenlignet med hva hun tjente før.

LAVTLØNTE FIKK MER I FJOR

I fjor endte altså de aller lavest lønte opp med en høyere prosentvis lønnsvekst enn dem som tjener mest. Vår

veksten og “dyrtid” rammer de lavest lønte hardest.»

ELIN SVARSTAD, FAFO-FORSKER

ekspert forklarer det slik:

– At bildet endret seg i fjor, kan i stor grad tilskrives resultatet av lønnsoppgjøret, forklarer Fafos Elin Svarstad.

– Det endte som kjent i en historisk streik, utløst særlig av LOs krav om å øke kjøpekraften og gi mer til de lavtlønte. Den høye prisveksten og «dyrtid» rammer de lavest lønte hardest. I tillegg var bonusutbetalingene lavere i deler av privat sektor, noe som har trukket ned lønnsveksten blant dem med høy lønn.

– Men det er mange uorganiserte blant de lavest lønte. Hvordan kan man slå fast at lønnsoppgjøret bidrar til løftet?

– Selv om mange ikke er organisert, kan de være omfatta av tariffavtale eller jobbe i en bransje med allmenngjort minstelønn, som i renhold og bygg og anlegg, sier Svarstad.

– Og om de ikke er det, så kan lønnsoppgjøret virke normerende på bedrifter som ikke er bundet av tariffavtale. Mange arbeidsgivere i slike bedrifter så nok også behovet for å løfte de lavest lønte, sier Svarstad.

SSB-statistiker Knut Snellingen Bye er enig i Svarstads analyse, men han peker også på en annen mulig, medvirkende forklaring:

– I årene etter pandemien jobbet unge mer enn før, og dette var i stor grad lavere lønnede jobber. Disse bidro til større ulikhet i lønn, men i fjor bremset denne utviklingen opp, sier Snellingen Bye.

– VANSKELIG Å SKAPE GODT LIV UTEN UTDANNING

Det er fredag morgen, og det nærmer seg tiden da Malin skal på jobb. Samboeren, Henrik Brattland (20), han som fridde til Malin på 21-årsdagen hennes, kommer opp trappa fra svigerforeldrene i første etasje. Det unge paret møttes en sein natt da Malin jobbet på bensinstasjon, og han gikk på videregående og bodde på internat.

Begge mener selv at de sliter på skolebenken, men de har fortsatt trua på å bli henholdsvis helsefagarbeider og anleggsgartner.

– Jeg ser ikke helt for meg hvordan jeg skal klare å fullføre noe de nærmeste årene, for det er dyrt å ta opp fag som privatist, sier Malin.

Henrik har gått på arbeidsavklaringspenger. Nå jobber han to dager i uka på Rema 1000. Han vil ta førerkortet og bli lærling.

– Jeg har dysleksi, så jeg sliter med teorien. Det koster også 30.000 å ta lappen, og det er penger vi ikke har nå. Men jeg øvelseskjører litt med svigerfar og noen kompiser, forteller han.

Malin synes det er dumt at det skal være så vanskelig å skape seg et godt liv uten utdanning. Heller ikke mamma og pappa i første etasje har formell utdannelse.

Moren, Anniken Sandvik (50), har kommet ut på gårdsplassen sammen med barnebarnet Tale (3), som er på besøk.

JOBBVEI: Her parkerer Malin på vei til 12-timersvakt som personlig brukerstyrt assistent.

tema / lønn

– Jeg slet også med å være ordblind. Så fikk jeg mitt første barn da jeg var 17 år. Da var det ikke så mye tanke på noe skole lenger, forteller Anniken.

PRIVAT SEKTOR LAVEST

Fafos forskning viser at de fleste varig lavtlønte jobber i privat sektor. Folk som bare har grunnskole og som er født i et annet land, er overrepresenterte. Fafo-rapporten «Mathjelp på dugnad», fra i fjor, dokumenterer dessuten at flere av dem som står i matkø har jobb og inntekt. Sånn sett kan man begynne å snakke om såkalte «arbeidende fattige», også i Norge.

– Hvilken rolle spiller fagbevegelsen i kampen mot lavlønn?

– Fagforeningene har opplagt en sentral rolle. Sannsynligheten for å være lavtlønnet er lavere i bedrifter med tariffavtale. Også i andre land

HVEM ER LAVTLØNTE?

Forskere, fagbevegelse og politikere bruker ulike definisjoner, som:

• De 10 prosentene i Norge med lavest lønn: Per nå er det alle som tjener under 424.200 kroner i året. Eller de 20 prosentene med lavest lønn: 480.000 kroner.

• Hvis man tar utgangspunkt i medianlønn, altså den lønna som ligger midt mellom den høyeste og laveste, kan man se på dem som tjener mindre enn to tredeler av den. Det gir en grense på 401.280 kroner.

• Noen tar utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig industriarbeider tjener, og regner 85 prosent av det. I år vil det bety 486.100 kroner.

Akkurat nå jobber et utvalg med å definere lavlønn. De legger fram sin rapport før sommeren.

KILDER: SSB OG FAFO

vektlegger fagbevegelsen små lønnsforskjeller, forklarer forsker Elin Svarstad. Og hvilke «våpen» har de for å motvirke lavlønn? Forskeren peker på lavlønnstillegg og høye, generelle kronetillegg.

TABU MED DÅRLIG RÅD

Da Malin vokste opp, arbeidet pappa som lastebilsjåfør, mens mamma Anniken jobbet på Coop, litt som renholder og i barnehage.

– Det er ikke hemmelig at vi satt dårlig i det gjennom oppveksten, sier Malin. Anniken nikker.

– Vi klarer oss veldig fint nå, men det var annerledes da barna vokste opp. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet. Malin, som er minst av de tre barna mine, hadde venner som var mer ressurssterke. Når de ville finne på ting som kostet penger, måtte hun komme med

TETTE BÅND: Malin og mora er stolte av hverandre. – Mamma er en helt fantastisk person, en så sterk dame, sier Malin om moren.

unnskyldninger, forteller moren.

– Jeg sa jeg var syk, at jeg måtte bort eller hjelpe mamma. Når jeg av og til sa at vi ikke hadde råd, trodde ikke folk på meg, sier Malin.

– Er det tabu å ha dårlig råd?

– Det er jo det, sier Anniken.

– Veldig, sier Malin.

– Hvorfor er det tabu?

– Man blir litt dømt. For eksempel det med at jeg er uføretrygda: «Dere hadde ikke hatt så dårlig råd hvis mora di hadde jobba», fikk Malin høre. Men kunne jeg jobba, så hadde jeg gjort det, sier Anniken, som har leddgikt.

Hun ser bort på Malin, som hjelper niesen med å varme kalde hender:

– Jeg er stolt over datteren mi. Selv om hun har tjent dårlig, så har hun virkelig stått på.

SPISER MYE PØLSE OG POTETMOS

Malin synes det er litt stressende, men også «helt greit» å snakke om at hun og samboeren har mindre enn mange andre i Velstands-Norge.

– Alt her er kjøpt brukt, arvet eller kjøpt på veldig billige nettsider, sier hun og slår ut med armene.

– Sofaen kosta 1000 kroner på Finn. TV-en er splitter ny, men det er takket være innboforsikringa. Den gamle ble knust. Pappa har sponsa maling, så vi tok veggene før vi flyttet inn, forteller hun.

– Hva savner du, som du kunne gjort dersom du tjente bedre?

– Jeg skulle gjerne dra oftere på en fin restaurant. Nå går mye av pengene til regninger og husleie, og vi spiser veldig mye pølse og potetmos. Hvis vi går ut, er det gjerne på Mac’ern, sier Malin.

– JEG KREVER IKKE MYE

Ti år fram i tid. Da er Malin fortsatt bare 32 år.

– Forhåpentligvis sitter vi greit i det.

PÅ HYBEL: Hunden Adele skal ut i luftegården mens Malin er på jobb. Samboer Henrik synes det er fint å bo tett på svigerforeldrene, som han er mye sammen med. – Men vi skulle helst bodd for oss selv, sier Malin.

Mest sannsynlig har vi ikke fått et eget hus ennå, men kanskje vi har klart å flytte ut herfra. Og jeg er kanskje fortsatt personlig assistent, men jeg har fagbrev, sier hun.

Malin er med i ungdomsutvalget til Fagforbundet i Melhus.

– Jeg har engasjert meg fordi jeg ønsker endring. Jeg vil at de som har minst, skal få bedre lønn.

– Men fagbevegelsen sier hvert år at de

lavtlønte skal prioriteres. Lykkes de?

– Det er fortsatt store lønnsforskjeller i Norge, ja. Jeg velger å tro på fagbevegelsen, og det er derfor jeg er organisert. Selv om vi er unge, så skal vi ikke konstant måtte bekymre oss over regninger eller om bilen holder fram til jobb.

– Jeg krever ikke så mye, men vi skulle gjerne hatt litt mer enn vi har i dag, sier Malin. *

«Vi klarer oss fordi vi er vant med å leve for lite.»

Minstelønna i kinobransjen ligger rundt 300.000 kroner, noe som gjør dem til lønnstapere i Fagforbundet og i Norge.

– Lønna er ikke til å leve av, sier Ida Nybroen, klubbleder i kinoene Trondheim kommune eier.

Hennes kampsak er høyere lønn og ubekvemstillegg for kveld og natt. Nybroen har selv en 95-prosentstilling og fyller på med ekstravakter. Det betyr mellom 20.000 og 23.000 kroner utbetalt i måneden. Når samboeren også er lavtlønnet, må de leve sparsommelig.

– Vi klarer oss fordi vi er vant med å leve for lite, men vi har for eksempel vansker med å komme inn på boligmarkedet, sier Nybroen.

Kinoer er ofte kommunalt eide aksjeselskap. I Trondheim gikk de fra KS- til Virke-tariff for mange år siden. Når Aurora kino i Tromsø nå melder overgang fra NHO til Virke, samles alle de store kinoene under Virke.

«Vi har vært for dårlig organisert.»

Dyrepleiere kommer «alltid» dårlig ut når lønnstallene publiseres. I dag nærmer minstelønna seg 400.000 kroner, og løftet de siste årene henger klart sammen med bedre organisering, mener tillitsvalgte. Men hvorfor kommer et yrke, som krever treårig utdannelse på bachelornivå, fortsatt såpass dårlig ut?

– Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig til å hevde oss. Mange tror fortsatt at vi «koser med dyr», men det gjør vi minst av! Det er hardt arbeid og mange slutter fordi yrket betales så dårlig, forteller Schönen.

Med en lønn rundt snittet for dyrepleiere, cirka 39.000 kroner i måneden, ligger hun godt under 85 prosent av industriarbeiderlønna. Hun er likevel ikke blant de mest lavtlønna, noe hun mener skyldes at hun jobber ved et større dyresykehus i Oslo.

«Som i andre kvinnedominerte yrker, har vi vært for snille.»

Mange frisører er lavtlønte, men lønna varierer veldig – og mange lærlinger er med på å trekke snittet ned. I SSBs tall kommer de ut som en klart lavtlønna gruppe, men når arbeidsgiversiden legger tall på bordet, ser det litt annerledes ut.

For Dalehamn, som jobber på Ørlandet på Fosen-halvøya i Trøndelag, oppleves lønnspolitikken som «grovt urettferdig». Særlig reagerer hun på at hennes yrkesgruppe år etter år blir stående utenfor det såkalte lavlønnstillegget.

– Det er trist at vi ikke har kommet lenger. Som i andre kvinnedominerte yrker, har vi vært for snille, sier Dalehamn.

VIKTORIA DALEHAMN (31), FRISØR

JULIANNE SCHÖNEN (34), DYREPLEIER

IDA NYBROEN (30), KINOANSATT

«Alltid» prioritert: – Det er lett å forstå at en del føler seg glemt

«De med lavest lønn skal prioriteres.» Det er et slags mantra foran de fleste lønnsoppgjør – så også i år.

Mette Nord i Fagforbundet fokuserte på det da hun slo fast kravene foran årets oppgjør. «De med lavest inntekt har båret den største børa,» sa Fellesforbundets Jørn Eggum. Å «motvirke lavlønn» er en av LOs hovedprioriteringer.

Ingunn Reistad Jacobsen i ledelsen i Fagforbundet er opptatt av hvor ødeleggende det er i hverdagen når du ikke har nok til å klare deg godt.

– Jeg har møtt en dyrepleier som gråt fordi hun følte at hun ikke hadde råd til å organisere seg. Vårt mål er å sikre at vi ikke har medlemmer på lav lønn, men det har vi fortsatt. Så vi har en jobb å gjøre, sier hun.

DELTID SOM FATTIGDOMSFELLE

Folk som jobber i barnehage, ansatte i kino og dyrepleiere har fått lavlønnstillegg. Men også i andre yrkesgrupper som Fagforbundet organiserer, finnes folk som tjener lite, som frisører, barne- og ungdomsarbeidere, helsesekretærer, kontormedarbeidere og ansatte ved asylmottak. Blant enkelte bussjåfører kan vi også finne noen av Norges lønnstapere.

– Frisørene har fått et bra tillegg de siste årene, men likevel er minstelønna svært lav. Vi har en lang vei å gå. Tariffavtaler i kommunene har bedret seg særlig i fjorårets oppgjør da offentlig sektor ble prioritert. Den store utfordringen der er at mange jobber deltid. Det er en fattigdomsfelle, slår Jacobsen fast.

KAMP FOR NY MODELL

Fagbladet har skrevet flere saker om kampen for å endre modellen som LO bruker for å beregne lavlønn i samordna oppgjør. Uroen og misnøyen har økt i styrke, fordi en del lavtlønte faller utenfor.

– Det er lett å forstå at en del føler seg glemt. Frustrasjonen øker når det blir sagt at de lavtlønte

KAMP: – Frustrasjonen øker når det blir sagt at de lavtlønte løftes, uten at man selv får en del av kaka, sier Fagforbundet-toppen.

løftes, uten at man selv får en del av kaka. Det kan skape mistillit, fordi de ikke føler seg godt nok ivaretatt av oss. Med rette, kan man si. Systemet fungerer ikke godt nok, og det preger livene til dem med lavest lønn, sier Jacobsen i Fagforbundet.

Hun frontet denne kampen under representantskapet til LO i februar. Fagforbundet mener lavlønnstillegg må legges til den enkeltes personlige lønn. Et utvalg med LO og NHO ser nå på ulike løsninger fram mot oppgjøret i 2025. I år forhandler hvert forbund for seg, så det generelle lavlønnstillegget er først aktuelt nettopp i oppgjøret om ett år.

PS: For Malin sin del er dagens modell bra: Hennes tariffavtale faller inn under definisjonen lavtlønna.

FOTO:

Du går i minus

Derfor har du fått mindre å rutte med, selv om lønna di har økt.

Du kan ikke argumentere mot lønnsslippen. På papiret har lønna di økt, men det føles ikke sånn. Grunnen er at også prisene har økt, mer enn forventa siden 2021.

– I fjor forventa man 4,9 prosent prisvekst, men den endte på 5,5 prosent. I år må vi over 4,1 prosent for å få reallønnsvekst, forteller Pål Skarsbak, leder for lov- og avtaleverksavdelinga i Fagforbundet.

Han er midt inne i en av de travleste periode ne av arbeidsåret. Hvert år forhandler Fagfor bundet over 80 ulike tariffavtaler.

DE FLESTE KOM GODT UT I FJOR

Den gode nyheten er at de aller fleste kom godt ut av lønnsoppgjøret i fjor. Da økte en gjennomsnittlig norsk månedslønn med 3200 kroner, eller seks prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er den høyeste veksten i månedslønn på over 20 år.

Men du merket kanskje ikke at du fikk mer å rutte med av den grunn? Etter 2021 har rentene, matprisene og strømprisene bare økt. Fjorårets lønnsøkning ble spist opp av prisveksten.

Ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU) varierte reallønnsutviklingen etter skatt med mellom -1,4 og 0,5 prosent i gjennomsnitt.

Reallønnsutvikling sier noe om hvordan lønnsutviklingen reelt sett har vært, altså mengden varer og tjenester du faktisk kan kjøpe for lønna di. (Mange vanskelige begreper i tariffoppgjøret? Bli klokere på side 6!)

Hva innebærer egentlig en halv prosents lønnsøkning? Hvis vi tar utgangspunkt i en årslønn på rundt 500.000 kroner, utgjør det cirka 2500 kroner mer på et helt år, eller en 200-lapp i måneden, tar man i betraktning hva man får for pengene.

det første året vi så lavere lønnsvekst hos ledere i forhold til de øvrige.»

PÅL SKARSBAK, LEDER FOR LOV- OG AVTALEVERKSAVDELINGA I FAGFORBUNDET

LØNNSFORSKJELLENE ØKER

I lønnsforhandlingene legger man til grunn forventet prisvekst. Men i 2021, 2022 og 2023 har prisstigningen altså vært høyere enn forventa. Det har ført til svekkelse av reallønn for store grupper.

Noen yrker skiller seg ut. Rådmenn og kommunedirektører, ledere og spesialister har en mer markedsstyrt lønnsdannelse, gjennom frie, eller lokale forhandlinger.

Ifølge Fagforbundet, har lønnsforskjellene mellom lavere og høyere lønte økt.

– I fjor var det første året vi så lavere lønnsvekst hos ledere i forhold til de øvrige. Det er opp til arbeidsgiver å være disiplinert når det gjelder lønnsveksten for den type grupper, det er noe vi løfter ved forhandlingsbordet hver gang, sier Skarsbak.

JOBBER FOR SMÅ FORSKJELLER

De ulike forbundene har ulike krav inn i oppgjørene. Fagforbundet jobber for små forskjeller i samfunnet.

I tillegg til å være opptatt av dem som tjener minst, at de må få mest, er Fagforbundets krav mot hovedoppgjøret i 2024 at «hele laget» av arbeidstakere skal ha økt kjøpekraft.

– Fagforbundets holdning er at enkeltgrupper og profesjoner ikke alene sørger for gode tjenester. Det er «hele laget» som sørger for de gode tjenestene. Fordeling av lønnsmidler skal det forhandles om, så hva som blir konsekvensene for våre medlemmer, det gjenstår å se, sier Skarsbak.

– Når det gjelder rekruttering innen helse og omsorg, så antar jeg at KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon, journ.anm.) vil bringe problemstillingen til forhandlingsbordet. Det er knapphet på helsepersonell i kommunal sektor.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

BIBLIOTEK

Gjennomsnittslønn for bibliotekar (2023): 570.384 kroner

Reallønnsutvikling siden 2015: - 0,03%

HÅKON BRIMSØ (28)

Bibliotekar ved Lillestrømbibliotekene

«For veldig mange i bibliotek og offentlig sektor, tror jeg det er veldig viktig med reallønnsvekst, og at ikke lønnsøkningen blir spist opp av økte husleier, renter, matvarepriser og strømpriser.»

tema / lønn

HELSE

Gjennomsnittslønn (2023) for hjelpepleier/ helsefagarbeider: 572.052 kroner

Reallønnsutvikling (siden 2015): - 0,07%

KARI TROSHOLMEN (61)

Hjelpepleier/helsefagarbeider på Mariehaven helsehus i Bærum

«Jeg ønsker meg en lønnsvekst som gjenspeiler at vi er mangelvare og som går over prisveksten. Vi har fått flere oppgaver og mer ansvar, men det følger ingen lønnsøkning med. Jeg syns det er provoserende. I fjor ble lønnsveksten slukt av større prisvekst enn forventet. I år er prisveksten spådd til å bli 4,1 prosent, og vi krever i overkant av fem prosent lønnsøkning. Så vidt over én prosent er ikke en lønnsøkning som merkes. 5000 kroner ekstra i året, syns du det er bra?»

BARNEHAGE

Gjennomsnittslønn for barnehagelærer (2023): 552.456 kroner

Reallønnsutvikling siden 2015: - 0,07%

Gjennomsnittslønn for pedagogisk leder (2023): 591.756 kroner

Reallønnsutviklingen siden 2015: - 0,02%

CAMILLA STOBBE (39)

Pedagogisk leder, Lunderåsen FUS barnehage i Frogner i Lillestrøm kommune

«Vi trenger et realt lønnshopp. Vi gjør en såpass viktig jobb med å passe på det aller kjæreste folk har. Lønnsøkningene som har vært, har vært for små til å merkes. De står ikke i forhold til kostnadsøkningene ellers i samfunnet.»

KONTOR

Gjennomsnittslønn for kontormedarbeider (2023): kr 484.056 kroner

Reallønnsutvikling siden 2015: - 0,06%

MONICA HELEN HAGEN (48)

Skolesekretær, Kringler Slattum barneskole i Nannestad

«Reallønnsvekst for alle er det viktigste. Egentlig har vi jo gått ned i lønn. Med matpriser og bensinpriser, merker man jo det. Vi er en familie på fire og spiser omtrent det samme, men matbudsjettet er helt annerledes. Jeg merker det også på hva som går til bensin, selv om jeg ikke kjører mer enn før. Og så er flere heltidsstillinger viktig. Jeg har jobba hardt i fem år for å få opp stillingsprosenten.»

RENHOLD

Gjennomsnittslønn for renholder (2023): 439.272 kroner

Reallønnsutvikling siden 2015: - 0,09%

ELIN OSHAUG (48)

Renholdsoperatør i Moss kommune

«Det viktigste for meg, fra en renholders perspektiv, er å få anerkjennelse for hvor viktig renholderens jobb er. Du kan jo tenke deg hvor lenge en skole, barnehage eller et sykehus kunne holdt åpent uten oss. Vi har ikke noen god lønn, for å si det sånn, så det er få som vil bli renholdere. I et hovedoppgjør kunne man kanskje også gjort noe med muligheten for å gå av tidligere med pensjon. Kanskje vi kunne fått et smusstillegg – det får jo ikke vi, som egentlig er merkelig, når vi går og står i støv og skitt dagen lang, med de helseplager det medfører.»

Hjelp med naturlige ingredienser

Tynt hår uten fylde?

Tynt hår oppstår når gamle hårstrå faller av raskere enn nye hår produseres. Vil du gjøre noe med den ubalansen, kan du trenger litt hjelp innenfra. Med de rette innholdsstoffene, kan du tilføre næring direkte til hårsekkene via blodet, slik at de bedre kan følge med og utvikle nye hår.

Mange kvinner plages med tynt hår. Det kan bli livløst og mister ofte glans og fylde. På samme måte som resten av kroppen, påvirkes håret av hvordan vi har det. Når vi stresser og er slitne, kan det gå ut over hårveksten. I tillegg vokser hår saktere når vi kommer opp i alder. Selv om risikoen for å få tynt hår stiger i takt med alderen, rammer det også

yngre kvinner. Det påvirker oss i hverdagen. Speilbildet taler sitt tydelige språk, selvtilliten daler, og hårstrå dukker opp over alt... i hårbørsten, på klærne, på puten, i dusjen. De fleste ønsker en rask løsning. Men en ny hårklipp eller en ny frisyre holder sjelden i lengden. En løsning som flere og flere har god erfaring med er hårproduktet Hair Grow.

De konsentrerte tablettene inneholder bl.a. plantestoffer fra åkersnelle, som kan styrke og fremme hårveksten ved å tilføre næringsstoffer innenfra. Det krever tålmodighet, men resultatene er verd å vente på. Hair Grow har på få år fått mange fornøyde brukere i alle aldre. Nedenfor kan du møte fire av dem.

Disse fire kvinnene fikk hjelp fra naturen

For Sabina var tiden etter fødselen tøff. Håret ble tynnere og det gikk ut over selvtilliten.

- Jeg forsøkte å ordne håret så godt jeg kunne, men jeg endte med å ta et tørkle på hodet.

Sabina valgte å prøve ingrediensene i Hair Grow. - Jeg ble overrasket over hvor raskt innholdsstoffene i produktet begynte å virke.

- Håret mitt har gjennom de siste årene vært flatt og manglet fylde, uansett frisyre.

Ved en tilfeldighet støtte Liselotte på Hair Grow, og begynte med et daglig tilskudd.

- Noen måneder senere var det en klar forbedring med håret. Minst 10 venner, og min egen frisør, har bemerket at håret mitt ser bedre ut.

- Hår overalt. Jeg var på gråten når jeg så alle hårene i børsten, forteller Sara. Jeg pleide å sette håret opp i en tykk knute, men etter at håret mistet fylde, så det bare helt merkelig ut.

Heldigvis kjente moren hennes til kosttilskudd og foreslo Hair Grow. Sara var skeptisk, men etter noen måneder ble hun overbevist.

Eva fikk seg en overraskelse da hun oppdaget en hårløs flekk på hodet. Hun testet forskjellige produkter, uten at hun fikk ønsket resultat. En venninne foreslo Hair Grow. Med produktets ingrediensene begynte hun å merke en gledelig forandring.

- Det beste er at andre også begynner å se forandringene.

INGREDIENSENE I HAIR GROW: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/B8) bidrar til å bevare et normalt hår. Pantothensyre (B5) og vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Inneholder også Taurin og L-Cystin samt kvalitetsekstrakt av hirse, som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

til fyldigere hår

Fra hårløs flekk

yndlingsfrisyren

Måtte oppgi

uten fylde

Flatt hår

1. levering vil du motta 2 mnd. forbruk hver 2. mnd. for kun 538,- inkl. frakt (269,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest

NAVN: Karl Ove «Kalle» Moene

ALDER: 74

FAMILIE: En datter (22), samboer

YRKE: Samfunnsøkonom, professor i økonomi

AKTUELL: Lønnsoppgjøret

Kalles kall

Økonomiprofessor Kalle Moene (74) ser ingen grunn til å stå stille.

Sterke forbund i LO burde akseptere litt justeringer inn i ordningen vi har for lønnsdannelse, frontfagsmodellen.

Kalle Moene er nydusjet etter dagens timelange løpetur, og håret står igjen til værs. Bergenseren snakker mens han åpner vinduet på gløtt på kontoret i 12. etasje i SV-bygget på Blindern, og setter seg på den ergonomiske kontorstolen.

– UVILJE TIL Å DISKUTERE ALTERNATIVER

Årets lønnsoppgjør er i full gang med brudd, mekling og nye forhandlinger. Det går ikke uberørt forbi for en professor emeritus i økonomi ved Universitetet i Oslo.

Moene synes LO-familien og politikkens venstreside må være mer åpne for nye ideer. Han synes samtalene nå er for forutsigbare – det er politisk trygt, men øker ikke oppslutningen. Drømmen er diskusjoner om nye økonomiske løsninger for fellesskapet.

– Min kritikk her er at uviljen til å diskutere alternativer har tiltatt over tid. Det er veldig vanskelig. Sosialdemokratiet og venstresiden var før et verksted for nye ideer, nå har dette blitt et stivnet sted der nye ideer vanskelig vinner fram, mener han.

– Ord politikere på venstresiden elsker mest er

«forutsigbart», «trygt» og «skikkelige prosesser». Det begrenser mulighetene. Det er kanskje trygt, men se hva det gjør med oppslutningen.

I forkant av også årets oppgjør har det dreid seg mye om dyrtid og reallønnsvekst, altså økt kjøpekraft. Moene er sikker på at det ender slik for alle. I alle fall nesten alle.

– Det kan ikke LO og andre kompromisse på. Det ville være å tape ansikt.

– JEG KALLER DET Å BRUKE HODET

Lenge har debatten berørt også frontfagsmodellen. Kort fortalt innebærer den at konkurranseutsatt industri skal forhandle først. Resultatet her blir en norm for senere oppgjør. Inn i dette systemet mener noen grupper at de seiler akterut.

På veggtavla inne på kontoret har Moene og en kollega tegnet frontfagsmodellen i matematiske formler.

– Vi leker oss litt. Der har vi regnet inn noen justeringer, sier han og peker på et sted.

Selv om han synes modellen både er en god og nødvendig ordning for lønnsdannelse, så betyr ikke det at man ikke av og til kan justere lønninger slik at rekrutteringen bedres til de yrkene som trenger det mest, mener Moene.

– Jeg kaller det å bruke hodet. Å følge frontfagsmodellen betyr ikke at man skal slutte å tenke.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: JO STRAUBE

FORSKJELLER:

– Hvem klager mest i samfunnet? Det er de rikeste som klager aller mest, mener Kalle Moene som frykter økte forskjeller.

– Det går an å gjøre det og si: «Nå skal vi endre de lønningene, men ellers skal vi ha frontfagsmodellen.» Man mobiliserer mot modellen hvis man ikke av og til justerer der det har blitt skjevt, mener Moene.

– Vil ikke det føre til at flere vil ha mer?

– Ja, det vil føre til at flere vil ha unntak fra tid til annen. Kanskje. Men til sammenligning er handlingsregelen justert flere ganger, og den gjelder like mye.

– Hvem fortjener mest høyere lønn?

– Jeg tror ikke jeg er rett person til å svare her jeg sitter på universitetet med abstrakte modeller og teorier. Men vi må se på dem som har blitt hengende etter, og jeg tror særlig helsearbeidere er blant dem.

GUTTEN SOM IKKE SATT STILLE

Det var ikke en selvfølge at han havnet her i akademias høyborg. Gutten Moene satt ikke stille i klasserommet og hadde ikke tenkt seg på gymnaset, som videregående het da. Matematikklæreren søkte ham inn.

– Jeg har alltid takket henne for det og sendt blomster flere ganger. Og så inviterte jeg henne ut på middag for noen år siden.

Etter skoleåra jobbet han blant annet som sjauer på kaia med å losse fisk. Tre år senere var

han lei jobbene han kunne få uten mer utdanning. En sykkeltur over fjellet til Oslo ble endringen: Han stakk innom økonomisk institutt, og traff en venn som sa «skal du begynne her, må du virkelig jobbe».

Det likte unge Moene. Siden ble han.

– Raddiser den gang var opptatt av at økonomi var maktspråket, og jeg ville lære det språket for å kritisere dem som styrer.

– HAR FÅTT EN SUTREKULTUR I OVERKLASSEN

Rett ved PC-en hans står en plakat fra det tidligere Sosialistisk Folkeparti (forløper til SV, red.anm.) med slagordet «Tenk deg om!». Moene beveger seg litt på stolen. Ryggen er fortsatt rett. Han snakker hurtig videre om knappheten på arbeidskraft, og at han derfor ikke tror en reallønnsvekst vil kunne føre til økt ledighet.

– Det er vanskelig å se på at veksten går til én prosent av de rikeste. Arbeidsgivere kan si at de ikke har råd, men det kan vi ikke høre på. Det er et spill, men ikke et skuespill.

– Hvis noen får stadig lavere reallønn, så er det fordi de ikke har samme muligheter innad som andre. Dette gjelder særlig lokale forhandlinger og i offentlig sektor. Vi må av og til stikke fingeren i jorda og gi mer til den og den gruppa. Frontfagsmodellen må altså ikke legge

«Hun sa til meg at snakker du med folk, må du aldri være kjedelig. »

grunnlag for overskudd som bare gjør de rike rikere, mener Moene.

Han er bekymret for at det blir større forskjeller framover, og at de aller rikeste skal rykke mer fra.

Han synes vanlige lønnsmottakere har stor tålmodighet, for hvem er det som klager mest, spør han, og svarer kjapt selv:

– Vi har fått en sutrekultur inn i overklassen som ikke var der før. Norge har en veldig stor og rik overklasse. Det er ikke vanskelig å bli rik her.

Professoren mener vi er et omvendtland, der rikingene – til tross for hvor privilegerte vi er her i landet – har flyttet til utlandet for å slippe unna fellesregningen.

– Vi har en overklasse som klager på at de må betale skatt. En som Bjørn Dæhlie for eksempel, som har hatt så mange puter under armene da han var skiutøver, og nå skal han ikke betale noe fordi han bor i et annet land?

FAR SOM DRAKK OG MOR SOM FORSØRGET

I barndomshjemmet i Bergen var det trang økonomi. Faren Palle var jazzmusiker og drakk for mye. Han fikk sønnen til å bære forsterkeren til konsertlokalene. Unge Kalle snek seg inn og gjemte seg bak scenen for å høre på. Drømmen var å bli musiker selv.

– Verden har blitt spart for en middelmådig musiker.

Nå spiller han bare elgitar helt i det skjulte.

Som 15-åring lå han syk hjemme i kjellerleiligheten i familiens felles soverom i en måned. Etter kusma fikk han et virus. I senga merket han ikke at all hørselen forsvant på et øre, sykdommen ødela forbindelsen mellom høyre øre og hjernen.

Hørselen ble borte for resten av livet.

Det som også forsvant, var musikerdrømmen.

– Den eneste gang jeg har vært syk. Siden har jeg bare hørt på venstresiden, ler han.

– Hvis min skjønne mamma hadde levd, ville hun ikke likt at vi snakket om dette. Hun mente at hvis jeg hadde vært på sykehus kunne det vært forhindret. Jeg tror ikke det. Det var en ettersykdom.

Stemmen endrer seg når han snakker om

FRONTFAGET: –

LIVET: – Å få være med unge som til og med må ta eksamen i det du sier, er et privilegium, sier Kalle Moene. Han lærer av å være lærer, sier han.

SPREK: Kalle Moene holder seg i bedre form enn de fleste, med løping og sykling. 74-åringen er også en ivrig snowboarder.

Det vil være feil å kaste modellen på båten, men vi kan tenke former for modifikasjoner, mener Kalle Moene som her har regnet inn noen justeringer i frontfagsmodellen på kontortavla.

GODE VENNER:

Kalle Moene og datteren Anna på kamp mellom Vålerenga og Brann.

moren: En beskjeden kvinne uten utdanning fra landsbygda, som kom til byen for å vaske hus. Etter hvert ble hun en svært populær parktante.

– Hun traff faren min som var høylytt og rølpete. Mamma var den sterke, hun forsørget familien. De holdt sammen til han døde. Det var som om hun hadde tre barn.

– Hun sa til meg at snakker du med folk, må du aldri være kjedelig. Det er sant. Når jeg hører på folk som holder kjedelige foredrag, tenker jeg på henne.

ERGRER SEG OVER AT ARVEAVGIFTEN ER BORTE

Interessen for ulikhet i forskningen kan spores til oppveksten. Rettferdighet for Moene er å ha like muligheter. Han ergrer seg over arveavgiften som er borte, og mener den burde hatt et tak på eksempelvis 15 millioner, så kunne de som arver mest betale.

– Mens én arver bestemor på Frogner på Oslos vestkant, så arver en annen en på Finnsnes i Midt-Troms. Begge arver et hus, men det ene er 100 ganger mer verdt. Det er en ulikhet i startpunktet som jeg ikke ønsker.

Og igjen skyter han inn en idé for en endring han har: Å utforme arveskatten på en delingsmåte.

– Myndighetene kunne tatt inn et beløp og delt det likt på alle over 18 år, som et livsstipend.

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?  Jeg drømte om å bli trommis i et rockeband.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Tidlig på, masse å gjøre – mange kaffepauser.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Avisbud for Bergens Tidende – en jobb jeg hadde i flere år.

HVEM BØR SKJERPE SEG?  Økonomene.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Fortsett – det kan bli bedre.

HVA ER TYPISK NORSK?  Å være altfor opptatt av Norge.

Det kunne bidra til utdannelse eller til å komme seg inn på boligmarkedet.

– Men, det må politisk vilje til for å få det til.

– ET PRIVILEGIUM Å OMGÅS UNGE FOLK

Utsikten fra kontorvinduet går østover. Nede på bakken ser han også barnehagen datteren (22) gikk i som liten. Stolt viser han et bilde av henne.

– Det er en fordel å bli far som 50-åring. Som far til en med venner med fedre som er mye yngre enn meg, har jeg måttet være like tøff og aktiv som dem.

Så er han også sprekere enn de fleste: Daglig sykling og aktiv snowboardkjøring i sesongen, ved siden av den daglige løpingen, selvfølgelig.

Nå går Moene uten manus til forelesningssalen der 80 studenter skal høre på ham. Han har alt i hodet, sier han. Et liv uten forskning og formidling ser han ikke. Om egen lønn sier han:

– Jeg har ikke noe imot at vår gruppe holdes litt tilbake. Det er min personlige mening.

Han synes det er et privilegium å omgås unge folk i jobben, unge gir korrektiver.

– Det er voksne professorer som klager over kantineprisene, ikke studenter.

– Folk som sutrer, er det verste jeg vet. *

FOTO: PRIVAT

Bank og forsikring laget spesielt for deg!

HAR DU SJEKKET om det lønner seg for deg å flytte boliglånet eller forsikringene dine til KLP?

Hos oss får du som har en jobb med pensjon i KLP alltid de beste prisene vi kan gi deg, om det er på boliglån eller bilforsikring. Da slipper du å prute og krangle på pris, og kan bruke tid på helt andre og mye viktigere ting.

KLPs bank og forsikringsselskap er til for å lage enkle og gode produkter og tjenester for deg som jobber i kommune- og helse-Norge, så du kan være trygg på at du er godt dekket og får en effektiv hverdag.

Nysgjerrig? Sjekk hvor mye du kan spare, på klp.no

Snarvei til nettsiden

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

I likhet med oljefondssjef Nicolai Tangen, får du

200.000 kroner i lønnsøkning.

Hva bruker du pengene til?

AMALIE ØDEGÅRD

HASLESTAD (24), ambulansearbeider på Sørlandet sykehus – Jeg hadde spart mer. Sånn som ting er nå, tjener jeg akkurat nok til at det går rundt. Hadde jeg hatt en større buffer, hadde jeg følt meg tryggere.

TEKST: JO STRAUBE ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

* Lønnsøkningen til Nicolai Tangen er ikke justert for prisvekst. Tangen fikk 7,1 millioner kroner i lønn i fjor, og 6,9 millioner kroner i 2022. Men Tangen er, ifølge Dagens Næringsliv, ikke den best betalte på lønningslista til Oljefondet. De to lederne for aksjeinvesteringer hadde begge en brutto fastlønn på 12 millioner kroner i fjor.

ARNE SKARE (50), sogneprest i Porsanger – Oi oi oi! Da betaler jeg 100.000 på lånet, og de andre 100.000 kjøper jeg scooter for. På grunn av noen vinterstengte veier, når jeg ikke alle i sognet mitt med bil.

HENRIK TORGERSEN (61), scenemester og klubbleder i Olavshallen, Trondheim – Jeg ville brukt dem på å betale ned lån, hele potten!

ELIN OSHAUG (48), renholdsoperatør i Moss kommune

– Da ville jeg brukt dem på kiropraktor! Kiropraktor er dyrt, så det bruker jeg faktisk mye penger på.

HISHYAR ABDULKARIM (37), fagarbeider i Selje barnehage – Jeg ville brukt dem til å kjøpe hus! Istedenfor å kaste pengene bort på husleie. Det ville jeg gjort.

JEANETTE BJØRNSTØL TASHEV (34), frisør A-Salong i Kristiansand – Jeg ville brukt det som egenkapital til hus.

Drømmen er egentlig å dra til Maldivene. Kanskje også tatt motorsykkel-lappen!

ANDRÉ LYGRE, SJÅFØR OG RENOVATØR I RENOVASJONSETATEN

SNORRE VISNES (62), fag-rådgiver økonomi i Nav Kristiansund – Jeg ville ha satt av hele lønnsøkningen til å betjene de løpende utgiftene på bolig, og hatt en bekymring mindre for resten av livet. Så ville jeg tenkt nøye gjennom hvordan jeg skulle anvendt de ekstra tusenlappene jeg sitter igjen med hver måned.

ANNA LUND BJØRNSEN (35), røyk- og redningsdykker på Sentrum brannstasjon, Oslo – En skikkelig sommerfest og god kaffe resten av livet, kanskje?

ANDRÉ LYGRE (33), sjåfør og renovatør i renovasjonsetaten, Oslo – Det blir vel å nedbetale gjeld. Og bruke litt på familie. Da kunne vi brukt 100.000 på en velfortjent ferie. Drømmen er egentlig å dra til Maldivene. Kanskje også tatt motorsykkel-lappen!

MARIELL CHRISTINE KARLSEN (33), renholder i Fredrikstad kommune – Det hadde vært å betale ned gjeld, først og fremst, eller kjøpe min første bolig. Gjelda er bil og alt annet. Hjulpet de rundt meg så godt det går.

Du er i mål med forhandlingene, og har fått gjennomslag for alle dine krav. Nå er du konge for en dag.

Du sovnervedforhandlings-bordetogfallertiplasser.

Når man blir 66. Da gjør man som man vil. Du kan slå en gang til.

Blir du lønnsvinner?

Du får reallønsvekst. Flytt 5 plasser fram.

Arbeidsgiver er på tilbudssiden –du får et ekstrakast!

Kast terningen med Fagbladets stigespill og sjekk om du vinner årets lønnsoppgjør!

Du blir tatt i streikebryteri og faller ned lønnsstigen.

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Sjefen har satt av penger til etterutdanning. Kast en gang til for å feire.

GRATULERER! Du klatrer til toppen av ansiennitetsstigen!

Oppgjøret ditt går til mekling –stå over to kast!

Rykk tilbake til start!

Riksmekleren er utslitt og må ta seg en kaffe. Stå over et kast i hvilende sympati.

Hybridpensjonen er sikret. Flytt fire fram.

MAKTA: Samarbeidet mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet (Ap) strekker seg tilbake til tida da de første streikene ble gjennomført i Norge. I 1870-åra ble flere fagforeninger etablert, og i 1887 stiftet arbeiderbevegelsen «Det forenede norske Arbeiderparti».

Her er daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og LO-leder Roar Flåthen i 2012.

Vårens vakreste

Like sikkert som det blir vår, kommer lønnsoppgjørene hvert år. Men visste du at vi hadde dyrtid allerede i 1917?

Og at parolen under 1. mai-toget i 1982 var oppsiktsvekkende aktuell?

Her er noen blinkskudd fra arkivet.

TEKST: MARTE BJERKE

DYRTID: Du trodde kanskje det var et nyord? «Dyrtid» har vært brukt til flere tider, blant annet i 1917, da en dyrtidsdemonstrasjon samla så mange som 40.000 demonstranter foran Stortinget. Flere steder i landet demonstrerte arbeidere, som her i Løkkebakkan i Orkland i Trøndelag. På Løkken Verk var det gruvedrift fram til 1987.

STREIK: I en streik stoppes arbeidet for å tvinge fram en løsning på en tvist. Men streiker kan også være politiske. I 1970 gjennomførte LO en landsomfattende politisk streik i 15 minutter mot Borten-regjeringens budsjett. Trikkefører Olav Aasgaard i Oslo Sporveier var en av de streikende.

FOTO: ARBARK

PÅ FORHANDLINGSBORDET: Fulle askebegre i møterommet hos Riksmekleren etter fire døgn med forhandlinger mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening om kompensasjon for prisstigningen i 1950. I dag nøyer forhandlingsdelegasjonene seg med:

PIZZAPAUSE: Uten mat og drikke… Forhandlinger og mekling kan være en seiglivet affære. Akkurat disse pizzaene ble skipet inn til SAS og pilotene i 2019, etter at SAS-pilotene hadde streika på sjuende dagen.

TROSSER PANDEMI: Tarifforhandlingene tar verken pandemi- eller værforbehold. Her fra overleveringen av krav fra LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid i 2021.

SMUGLYTTING: Og gidder du ikke vente, kan du kanskje gjøre som denne journalisten, lytte gjennom dørsprekken? Her fra det første møtet mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening om prisstigningen i 1950, i statsrådssalen på Victoria terrasse.

DEN SOM VENTER PÅ ET RESULTAT: …venter kanskje forgjeves? Nei, løsning blir det til slutt, men inntil da er tålmodighet en dyd, og cowboystrekk, smågodt og kaffe en nødvendighet. Her venter pressen på gangen hos Riksmekleren under SAS-pilotenes streik i 2019.

FOTFOTO: BERIT ROALD / NTB

FOTO: HEIKO

DEN RØDE STREK: I flere tiår etter andre verdenskrig var lønnsutviklingen tett koblet til konsumprisindeksen (KPI). Det lå såkalte indeksklausuler i tariffavtalene. Disse var ofte formulert slik at dersom KPI nådde et visst nivå i løpet av avtaleperioden – gjerne kalt «den røde strek» – utløste det enten en lønnsøkning eller nye forhandlinger om kompensasjon for prisveksten. I 1950 steg KPI eller «levekostnadsindeksen» over den røde strek. Her vedtar LOs representantskap å reise krav om kompensasjon for prisstigningen.

PENSJON Å LEVE AV: I fjor streika barnehageansatte i private barnehager for en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsordning. Tariffoppgjørene handler ikke bare om lønna du får i dag, men også pensjonen du skal leve av når du slutter å jobbe. Margarita Antihuala har sydd en streikevest til hunden sin, Milo, som var med på stand på Karl Johan i Oslo.

KJØPEKRAFT: Parolen fra 1. mai-toget i 1982 er ikke mindre aktuell i dag.

FOTO: ARBARK

Jobber du med helse eller oppvekst?

90% av NHOs medlemsbedrifter ønsker å heve kompetansen til dagens ansatte.

Søk studieplass før 10. juni. Se våre tilgjengelige nettbaserte fagskoleutdanninger

Norges største fagskole innen helse og oppvekst

*

FAGFORBUNDET ØNSKER VELKOMMEN TIL FAMILIELEIR

Vi følger opp tidligere års suksess med en Familieleir fylt av aktiviteter for barn og voksne.

Her kan Fagforbundets medlemmer med egne barn under 18 år få et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leiruken blir det mye uteaktiviteter, lek og moro sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen.

De som ikke har deltatt tidligere, eller fått alternative tilbud, vil ha hovedprioritet.

Deltakeravgiften er kroner 600,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Påmeldingslink og mer informasjon om hva vi gjør på leir finner du på www.fagforbundet.no/familieleir

Påmeldingslinken åpner 30. april og stenger 10. Mai 2024.

Deltakerne vil få svar om de har fått plass innen 24. mai.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

Leiren i år er på Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune i uke 31: 29. juli – 2. august 2024.

*DBH høst 2023

Mellom oss

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

FYRSTIKKARBEIDERNE SOM BRANT FOR SAKEN

Fyrstikkarbeiderstreiken, oktober 1889. Jentene ved fyrstikkfabrikkene Bryn og Grønvold la ned arbeidet etter at ledelsen kastet en brannfakkel mot dem. De truet med å redusere lønna 20 prosent, fra 7 til 5,5 øre per gross fyrstikkesker (1 gross = 12 dusin = 144 stykker). En konflikt hadde lenge ulmet og forslaget tente en gnist hos arbeiderne som krevde økt lønn og bedre sanitære forhold. Hvit fosfor, som de jobbet med, var helseskadelig og

førte til sykdom og uførhet. Engasjementet spredte seg som ild i tørt gress. Og en som lot seg antenne var Carl Jeppesen, en av Arbeiderpartiets stiftere, redaktør av Social-Demokraten og en ivrig forkjemper for fagorganisering (mannen med floss til venstre i bildet). Dermed var Norges første storstreik i gang. Kanskje sa han til sin like aktive kone Hulda Jeppesen, en av pionerene innen norsk arbeider- og kvinnebevegelse. Come on Baby, light my fire!

ANDRÉ MARTINSEN

409.898

var medlem av Fagforbundet i begynnelsen av april. Det er 4753 flere enn på samme tid i fjor.

S 70

Beredskapsforeldre tapte rettssak mot kommunen. Får ikke fast ansettelse.

S 72

Arild vant jobben tilbake. Nå må kommunen tilrettelegge for hans behov.

S 76

Fagforbundet gjør stor suksess på TikTok. Når de unge med viktige budskap.

S 82

Tonje satset på hobbyen. Det førte henne til topps i «Bakemesterskapet».

Det lyder dønn kjedelig: Avkommersialiseringsutvalget.

Første rapport og anbefaling: Definisjon på ideell virksomhet.

Dette er likevel akkurat det du bør diskutere rundt grillen i sommer.

– Kommersielle velferdsaktører løser ingen samfunnsproblemer

TEKST: OLA TØMMERÅS

Det såkalte avkommersialiseringsutvalget skal utrede den kommersielle driften av velferdstjenester. Nå er første rapport på høring, men til øredøvende stillhet. Hva betyr den?

– Rapporten burde egentlig vært en kioskvelter. Dette handler om velferd for folket og arbeidsplassene til mellom 400.000 og 500.000. Det griper direkte inn i våre medlemmers arbeidshverdag. Både hvordan de får utført jobben sin, anerkjennelse for jobben og deres lønns- og arbeidsbetingelser.

Hvorfor definere ideell virksomhet?

– Blir utvalgets forslag tatt til følge, så avverger vi utvanning av ideell virksomhet. Da må overskudd gå tilbake til tjenesten, framfor til fortjeneste for utenlandske oppkjøpsfond. Ideelle vil kunne konkurrere om kvalitet og innhold i tjenestene, framfor pris.

Hvordan påvirker kommersielle aktører medlemmenes arbeidshverdag?

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

– Vår erfaring med de kommersielle er at vi ofte må gå til retten for å få dem til å følge lover og bestemmelser. De klassifiserer ansatte som oppdragstakere i stedet for arbeidstakere. Slik unndrar de seg arbeidsgiveravgift og legger alt ansvar på arbeidstaker. Oslo har hatt det største innslaget av kommersielle aktører i velferden. Medlemmer tapte flere titusen i året med ny arbeidsgiver.

Framtidas velferd står foran store oppgaver. Hvorfor ikke la alle gode krefter slippe til?

– Å kalle det gode krefter er som å sminke brura. Det dreier seg ikke om smågründere, men om internasjonale oppkjøpsfond. Gründerne er gjerne med i første anbudsrunde. Deretter henter de gevinst ved å selge forretningsideen. Vi ser det nå i barnehagesektoren, der milliarder tas ut på salg av eiendommer og virksomheter.

Har det ingen verdi å ha kommersielle aktører i velferden?

– Jeg vil heller si at det har en minusverdi. Skattepenger går til

RETTSAK MOT KOMMERSIELL AKTØR: Mette Nord er kritisk til kommersielle velferdsaktører. I 2021 vant Fagforbundet en sak mot daværende Aleris, nå Stendi, på vegne av 22 omsorgsarbeidere. De krevde å bli ansett som arbeidstakere, ikke oppdragstakere eller selvstendig næringsdrivende. Fagforbundet vant i lagmannsretten. Aleris ble dømt til å betale omsorgsarbeiderne om lag 24,1 millioner kroner pluss betydelige forsinkelsesrenter, samt sakskostnader på rundt 17,5 millioner kroner. På bildene ser du partene (Fagforbundets advokater på venstre side). FOTO:

fortjeneste for investorer framfor velferd. Hvis jeg var en kommersiell aktør, kunne jeg vinne anbud, selge konseptet til oppkjøper og bli rik, men jeg har ikke løst noe samfunnsproblem.

Nytter det? De kommersielle blir invitert inn i varmen igjen med et nytt valgresultat.

– Ja, det er politikkens liv. Nettopp derfor er det viktig at medlemmene våre er bevisste på hva som står på spill. Høyres statsministerkandidat, Erna Solberg, har allerede varslet at det vil bli mer kommersialisering dersom de vinner.

Klarer det offentlige og ideelle aktører å være innovative nok alene?

– De ansatte i kommunene står for et imponerende faglig engasjement og løser problemer hver eneste dag. Det er

Blir utvalgets forslag

tatt til følge, så avverger vi utvanning av ideell virksomhet. Da må overskudd gå tilbake til tjenesten, framfor til fortjeneste for utenlandske oppkjøpsfond.

å vise sterk mistillit til dem når det påstås at kommersielle må inn for innovasjon. De kommersielles innovasjon dreier seg om hvordan få mer penger i lomma for den samme leveransen.

Hvordan fikk kommersielle fotfeste i norsk velferd?

– Vi hadde ikke fantasi til å se for oss at internasjonale oppkjøpsfond skulle tjene penger på velferdsoppgaver da kommersielle ble sluppet inn i velferden på 80- og 90-tallet. Mange tjenester er opprinnelig etablert av ideelle virksomheter. Frivillige har gått foran og avdekket et behov. Inntog av kommersielle tilfører ikke noe nytt. Det blir ikke mer helsepersonell av at oppkjøpsfond blir subsidiert med skattepenger som skulle til velferd.  *

Beredskapsforeldre tapte sak mot Oslo kommune

–

Det føles fortærende, sier Bente Øiestad om tapet i tingretten. Hun var én av de 31 beredskapsforeldrene som

gikk til sak mot Oslo kommune for å få fast ansettelse og pensjon.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: KRISTIN SVORTE

Saken føyer seg inn i en rekke saker der arbeidere som har jobbet som oppdragstakere, krever fast ansettelse.

– Dette er en viktig sak, fordi beredskapsforeldre gjør en uvurderlig innsats for svært sårbare barn. I realiteten arbeider de i en akuttinstitusjon –som også er deres eget hjem. Det er på høy tid at arbeiderne behandles som det de er: arbeidstakere i omsorgssektoren, sa Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen til Fagbladet i forkant av rettssaken.

– VI GIR OSS IKKE

I februar kom dommen. De 31 beredskapsforeldrene tapte altså i tingretten.

– Vi gir oss ikke. Jeg sitter og leser dommen, og merker meg at mindretallet støtter oss, sier Bente Øiestad.

Hun har hatt 40 plasseringer i hjemmet siden 2003, og hun har frontet kampen for fast ansettelse og ikke minst pensjon. Det er en kamp som hun er sliten av å stå i, men som hun ikke gir opp.

– Vi brenner for de ungene vi har mellom hendene, men det føles fortærende at vi må stå i dette år etter år, sier Øiestad.

MINDRETALLET VAR UENIG

Rettssakens hovedspørsmål var om beredskaps-

DETTE ER BEREDSKAPSHJEM

En type fosterhjem som på kort varsel kan ta imot barn og unge som er i en akutt situasjon.

Beholder omsorgen for barnet inntil en annen og mer varig løsning er funnet – eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.

KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON

foreldrene er arbeidstakere i tråd med arbeidsmiljølovens definisjon – eller om de er å anse som oppdragstakere. I dag har de kontrakter som oppdragstakere.

Flertallet – fagdommer og den ene meddommeren – landet på at de er oppdragstakere. Mindretallet mener derimot at de fleste av momentene taler for et ansettelsesforhold, og det nevnes:

• Oslo kommune er eneste arbeidsgiver.

• Kommunen utøver styringsrett i perioden mellom plasseringer.

• Kommunen styrer vaktlisten.

• Det er ingen mulighet for å ta annet lønnet arbeid.

– Det er en balansert dom som vi taper, så må vi se hva ankeinstans mener om det. Å tape med en slik tvilsdom er ikke bare et tap, sier Edvardsen.

NY FORMULERING I LOVEN

Fra 1. januar i år trådte en lovendring i kraft: Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens paragraf 1–8 er blitt presisert, for å gjøre grensen mot oppdragstakere tydeligere.

I den nye lovteksten nevnes hvilke sentrale momenter det skal legges vekt på, blant annet om vedkommende «løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll».

Rettssaken til beredskapsforeldrene er første gang en domstol tar stilling til den nye lovteksten, etter hva Fagbladet kjenner til.

– URIMELIG UTEN PENSJON

Beredskapsforeldrene har i årevis kjempet for å bli meldt inn i Oslo kommunes pensjonsordning.

Kanskje litt overraskende var det at Oslo tingrett valgte å kommentere nettopp dette: «Retten slutter seg til (…) det urimelige i at statlige beredskapshjem har hatt en særlig lovfestet pensjonsordning siden 2010 selv om de rettslig sett er oppdragstakere, mens beredskapshjemmene i Oslo kommune fortsatt ikke

FRUSTRERTE: Anne Mette Classon (t.v.) og Bente Øiestad er frustrerte over at de - ved siden av en krevende jobb - står i en lang kamp mot Oslo kommune.

har det», heter det i dommen.

Nylig har det vært ute på høring et lovforslag som vil sikre beredskapsforeldre en slik pensjon, uavhengig av om de vinner en eventuell ankesak eller ei. Lovforslaget gir dem rett til pensjonsordningen fra 1. januar i år. Øiestad og de andre beredskapsforeldrene i Oslo krever imidlertid tilbakevirkende kraft.

Hun har snakket med flere av de andre saksøkerne, og hun sier flere vil anke.

Fagbladet har spurt Oslo kommune om dommen og om vurderinga av den nye lovteksten i arbeidsmiljøloven. De har ingen kommentarer. *

Arild (43) gikk rettens vei, vant jobben tilbake

Arild Espenes ble for stressa og ble aggressiv på jobben. Han fikk avskjed. Retten mener det ikke var tilrettelagt godt nok for hans spesielle behov.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: EIVIND SENNESET

Det er en utrolig lettelse. Folk forstår meg, sier Arild Espenes fra Bergen.

Fagbladet møter ham når den nye hverdagen hans er godt i gang. Seieren i retten kom før jul, og første arbeidsdag etter nyttår kunne Espenes igjen ta på seg arbeidstøyet og kjøre til jobb grytidlig om morgenen.

Kort fortalt dreier hans historie seg om tilrettelegging for en arbeidstaker som har spesielle behov. Espenes har Asperger syndrom, en autismespekterforstyrrelse. I tillegg har han ADHD. Han har alltid vært åpen om diagnosene.

Ifølge fagfolk trenger arbeidstakere med Asperger ofte tilrettelegging. En rapport fra Møreforsking viser at bare 2-15 prosent av personer med diagnosen er i arbeid.

Nå sitter Espenes sammen med hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen i et møterom hos Fagforbundet Bergen.

I flere år har Espenes funnet veien opp trappene her for å få hjelp. Det har vært en lang prosess.

HAR FÅTT EGEN MENTOR

– Det er en stygg sak som aldri skulle ha vært i retten. Arbeidsgiver har selvfølgelig sin rett til å ha sine meninger, men vi mener den aldri var en avskjedssak, sier Rasmussen.

«Alle har rett til et inkluderende arbeidsliv. Det er arbeidsgivers ansvar å sette seg inn i og ha kunnskap om det ansatte sliter med.»

KENNETH

RASMUSSEN,

HOVEDTILLITSVALGT

I kjølvannet av den enstemmige dommen i Hordaland tingrett har Espenes fått en egen mentor på jobben, som blir kurset i hva det vil si å ha autisme.

Han skal ha en person å forholde seg til når det gjelder arbeidsoppgaver. 43-åringen har også fullført et arbeidstilrettingskurs i Nav-regi.

– Jeg elsker jobben min, sier Espenes.

Det var dramatisk for ham å miste den.

– Jeg følte jeg ble stuet vekk som et problem.

Han er ansatt som vedlikeholdstekniker i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune. Det innebærer å reise rundt på ulike steder og drive vedlikehold. Espenes har fagbrev som tømrer.

– I denne saken har ikke arbeidsgiver vært flink til å tilegne seg kunnskap om autisme, og til å vite hvordan arbeidshverdagen til Espenes er, mener Rasmussen.

I en bokhylle i møterommet står det flere bøker om arbeidsmiljøloven. Rasmussen viser til denne loven, paragraf 4–6 og tilretteleggingsplikten:

– Alle har rett til et inkluderende arbeidsliv. Det er arbeidsgivers ansvar å sette seg inn i og ha kunnskap om det ansatte sliter med.

RYDDER FOR Å UNNGÅ STRESS

Bussen fra sentrum har stanset i Fyllingsdalen, og i surt regn har Espenes i hurtig tempo trasket oppoverbakken til blokka der han bor.

ÅPEN: – Jeg har vært mye uheldig, sier Arild Espenes om livet sitt. Han har en autisme-diagnose og ADHD, og er åpen om det.

Midt i bakken har han pekt mot en bygning et stykke unna – Distriktspsykiatrisk senter.

– Der ble jeg utredet, og fikk diagnosen autisme.

Fra før hadde han ADHD. Diagnosene kom på papiret i voksen alder. Man vanskene og symptomene har han kjent på hele livet, sier han.

Han tror mye av det han har opplevd gjennom livet også kan handle om følelser han ikke helt forsto.

– Jeg har vært mye uheldig.

Han forteller at oppveksten handlet mye om utenforskap, og følelsen av å være og bli behandlet annerledes.

Hjemme i stua ligger neste dags arbeidstøy klart over en stol. I gangen henger ytterjakka med Bergen kommune-emblem.

Espenes åpner en «Urge»-boks. Brusboksene har en bestemt plass i kjøleskapet.

I stor grad fungerer han etter det han selv beskriver som en rytme i hodet. Rytmen gjør at alle ting må ha sin faste plass, og at han må vite hva han skal gjøre og følge det.

Det kan være slitsomt, men alt er ikke bare negativt.

Er det rotete bak i bilen, må han sortere med en gang.

– I mitt hode er det mye rot. Er det rot rundt meg, trives jeg ikke og stresset kommer, forklarer 43-åringen.

En legeerklæring fra 2020, som er omtalt i dommen, forteller om hva diagnosen innebærer: Han har blant annet utfordringer med sosial fungering, og trenger tilrettelegging. Han må ha forutsigbarhet og faste rutiner.

Arbeidsoppgaver må være definerte og noe han er trygg på, og han må vite hva han skal gjøre neste dag.

Han trenger å forholde seg til få personer. «Dersom det blir for mange kokker/mye beskjeder fram og tilbake, kan Arild bli svært stresset», skriver legen.

VAR UFIN – FIKK AVSKJED

Det var i april 2023 han fikk avskjed fra jobben, med begrunnelse i hendelser to måneder tidligere.

– Jeg fikk bare beskjed om å gå hjem, husker Espenes.

I avskjedsbrevet, gjengitt i dommen, står det blant annet at han oppførte seg «meget ufint

DIAGNOSER: Arild Espenes fikk to diagnoser i voksenlivet. Gjennom livet har han kjent mye på utenforskap, sier han.

STØTTE OG HJELP: Fagforbundet og hovedtillitsvalgt Kenneth Rasmussen (t.h.) har bistått Arild Espenes i mange år.

overfor rektor» og: «Aggresjonen hans kom til uttrykk både verbalt og ved en truende fremtreden».

Det handlet blant annet om et tett toalett på skolen der han var vaktmester, og en skjev parkering.

Espenes kjeftet høylytt på ansatte som satt på personalrommet.

Han forteller at han var veldig stressa.

– Jeg kjeftet, jeg var altfor krass. That’s it.

ERSTATNING FOR KRENKELSER Fagforbundets hovedtillitsvalgte sier det i

forkant av hendelsene lenge var jobbet for en arbeidshverdag som var bedre tilpasset.

I 2020 oppsøkte Espenes Fagforbundet og Rasmussen for første gang.

Han var da blitt permittert, og deretter sykmeldt.

– Han ble stadig satt i situasjoner som for ham er vanskelig å håndtere, sier Rasmussen.

– Da avskjeden kom, hadde han for lite jobb til å fylle en hel arbeidsuke, det var uoversiktlig hva han hadde ansvar for, og hvem som var kontaktpersonen.

Dommen fastslår altså at Espenes skal beholde jobben. Hordaland tingrett mener Bergen kommune ikke har tilrettelagt nok.

«Hendingane har samanheng både med Espenes sin sjukdomstilstand, samt manglande tilrettelegging og oppfølging av arbeidet frå arbeidsgjevar si side», heter det i dommen.

Arbeidsgiveren må også betale ham 150.000 kroner i erstatning for krenkelsene retten mener han ble utsatt for.

I sin nye hverdag verner Espenes ekstra godt om jobben, og vil ikke møte Fagbladet der.

Både han og Fagforbundets Rasmussen håper det han har opplevd kan være til hjelp for andre ansatte i lignende situasjon.

Derfor forteller Espenes sin historie i Fagbladet.

– Dommen kan være viktig for andre med diagnoser. Det finnes en del arbeidsgivere som må være mer påpasselige med ansatte som faller utenfor det som er helt A4, mener Rasmussen. *

«I mitt hode er det mye rot. Er det rot rundt meg, trives jeg ikke og stresset kommer.»

ARILD ESPENES

Arbeidsgiver: – Tar lærdom

Direktør Christian Fossdal i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune sier de tar lærdom av saken.

Han svarer på Fagbladets spørsmål på epost. Først gir han sine generelle kommentarer til saken.

– Denne saken handler om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og hvor langt denne strekker seg. Vi som arbeidsgiver mente at vi hadde tilrettelagt så langt som lovverket påla oss. Tingretten var ikke enig. Vi tar lærdom av dette, legger saken bak oss og ser framover, skriver Fossdal til Fagbladet. Han svarer dette på følgende spørsmål:

– Fagforeningen mener saken ikke burde ha havnet i retten. Er du enig i det, sett i etterkant?

– Vi som arbeidsgiver mente at vi hadde tilrettelagt så langt som lovverket påla oss. Da fagforeningen gikk til sak, mener vi det var riktig å få en rettslig vurdering av forholdet.

– Hva er årsaken til at dere valgte å ikke anke dommen fra tingretten?

– Det er en helhetsvurdering, der blant annet hensyn til arbeidsmiljøet og medarbeiderens belastning ligger til grunn for konklusjonen.

– Kommer dere til å følge tilretteleggingsplaner framover?

– Vi har laget en god plan for tilrettelegging, som vi vil følge. Både medarbeider og veileder gjennomfører kurs i samarbeid med fagkompetanse på området. Formålet er å sikre et best mulig arbeidsmiljø for alle ansatte, svarer Fossdal.

Hedret for god og viktig journalistikk

Fagbladets redaksjon vant nylig flere priser for sin journalistikk Også Fagforbundets TikTok-suksess fikk heder og ære.

KNUT A NYGAARD OG IDA - KRISTIN TVEDT

Denne artikkelen er skrevet i en prisbelønt redaksjon.

Nylig stakk Fagbladet av med to hovedpriser og en hederlig omtale – alt for journalistikk produsert i løpet av 2023. – Veldig gøy og veldig inspirerende. Dette viser at vi faktisk får til å lage god, grundig og viktig journalistikk som blir lagt merke til, sier ansvarlig redaktør Eva Ler Nilsen etter prisdrys set.

Prisene ble delt ut av LOFF, som er Foreningen for journalistikk og kommunikasjon i LO. Medlemmene jobber i LO Media, Fagbladet og i kommunikasjonsavdelingene i LOs forbund. Juryen består av eksterne fagfolk.

DEMENS OG SEKSUALITET

– Hvor mange tabuer har vi igjen, egentlig? Det handler om en gruppe sårbare mennesker, forbudt kjærlighet og seksualitet som behov og rettighet. Det sa juryleder da han kunngjorde hederlig omtale for Fagbladets serie om demens og seksualitet. Serien er skrevet av journalistene Rønnaug Jarlsbo og Vigdis Alver.

omtale for Fagforbundets TikTok-satsing.

– Vi har tatt opp et tema mange synes det er vanskelig å snakke om og å tenke på. Fagbladet har snakket med dem det gjelder, eksperter og de som jobber med dette i det daglige. Vi har fått fram ulike aspekter og synspunkter, samt satt søkelys på rettigheter og etikk knyttet til temaet, sier Eva Ler Nilsen om denne serien.

Fagbladet fikk også prisen for den beste nyhetssaken i fjor: «Lene» måtte bo i barnehagen der hun jobbet. Journalisten bak denne saken var Ida Søraunet Wangberg.

FIKK HOVEDPRIS

Og som om ikke dette var nok, ble det hele toppet med selve hovedprisen –LOFF-prisen for artikkelserien som undersøker og endevender vikar- og bemanningsbransjen i helsesektoren. Bak disse artiklene står journalistene Rønnaug Jarlsbo, Marte Bjerke og Agnes Bridge Walton.

Utgangspunktet for artikkelserien var at norske kommuner i 2021 brukte 1,76 milliarder kroner på vikarbyråer. Det er en økning på 37 prosent fra året før. Markedet består av både dem som inngår rammeavtaler med kommunene og de som står utenfor og tilbyr

vikarer når avtalebyråene ikke kan levere. Serien med saker om hvordan noen utnytter den desperate helsekrisa i Kommune-Norge har avslørt en rekke metoder som har vært brukt for å tjene store penger på krisa.

MILLIONER SER FAGFORBUNDET PÅ TIKTOK

Også Fagforbundets informasjonsavdeling ble hedret.

De fikk hederlig omtale for sitt prosjekt på TikTok. Der forteller Ingrid Tønseth Myhr om de ulike rettighetene unge har i arbeidslivet.

Videoene forbundet publiserer, får flere millioner visninger hver uke.

PRISDRYSS: Fagbladets redaksjon var svært fornøyd med prishøsten. Her er deler av redaksjonen, foran fra venstre: Per Flakstad, Vigdis Alver, Marte Bjerke og Eva Ler Nilsen. Bak fra venstre: Jo Straube, Knut A. Nygaard, Berit Baumberger, Kathrine Geard og Ola Tømmerås.

– Vi synes det er stor stas at TikTok-satsingen vår tildeles hederlig omtale av LOFF. Det er hyggelig med anerkjennelse for arbeidet vi gjør med å nå ungdommen på TikTok, sier Myhr til Fagbladet.

Hun sier det har vært lærerikt og spennende å få prøve ut plattformen som en kommunikasjonskanal.

– Vi lærer nye ting hver dag, og får mye inspirasjon til viktige temaer vi kan ta opp og snakke om videre, sier hun.

Nå vil Fagforbundet teste ut nye typer videoer. Blant annet skal de prøve å snakke enda mer politikk.  *

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Prisøkning på pensjonistkontingent

?Jeg ser at prisen på medlemskontingenten for pensjonister har steget til 750 kroner. Hva er årsaken til denne prisstigningen. Dette er det er sikkert mange som lurer på. O.R.

SVAR: Bakgrunnen for endringen i kontingenten er at Fagforbundets landsmøte i 2022 vedtok at kontingenten for yrkesaktive medlemmer skal reduseres, mens kontingenten for pensjonister økes noe. Prisen på medlemskap for pensjonister økes gradvis, over flere år, til den dekker forbundets kostnader. I 2023 økte kontingenten fra 1000 til 1350 kroner, fordelt på to innbetalinger hvert år. Deretter er det lagt opp til en årlig justering på rundt 75 kroner de neste årene. Det er også innført kontingent for pensjonister mellom 76 og 80 år på 500 kroner i året. Dette vil ikke gjelde for pensjonister som er født i

1947 eller tidligere, og som allerede er fritatt for kontingent.

Pensjonister utgjør en stadig større andel av medlemmene i Fagforbundet. Dersom tilbudet til pensjonistene skal opprettholdes som i dag, må det være samsvar mellom forbundets utgifter og inntekter.

Som medlem i Fagforbundet får du Norges beste innboforsikring til en rimelig pris. Medlemskapet for pensjonister og uføre koster omtrent det samme som du må regne med å betale for en vanlig innboforsikring, dersom du ikke hadde vært medlem.

I tillegg får du:

• Fagbladet rett hjem i din postkasse.

• Medlemskap i Pensjonistforbundet, inkludert bladet Pensjonisten.

• Stønadskasse (gravferdsstøtte).

• Tilgang til alle medlemsfordeler hos LO Favør.

• Tilgang til tilbud fra pensjonistorganiseringen i fagforeningen og fylkene. Dessuten er du selvfølgelig fullverdig medlem i fagforeningen din. Du kan bli med på lokale arrangementer, som for eksempel turer og samlinger.

Karin Bøyum, avdelingsleder i organisasjonsenheten

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Karin Bøyum Fagforbundet

Spørsmål om medlemskapet i Fagforbundet.

Arne Bernhardsen

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Kroppskunst

?Avdelingslederen vår har bedt enkelte ansatte bruke klær som dekker over tatoveringer, og har også bedt en med fødselsmerke om å dekke det til. Har vedkommende myndighet til å gjøre dette?

K.G.

SVAR: Det er interessant at dette spørsmålet kommer nå, når det er

blitt mer eller mindre «mainstream» med tatoveringer eller kroppskunst som mange kaller det. Kan det personlige synet til en arbeidsgiverrepresentant på hva som er pent eller stygt gi saklig grunn til å nekte synlige tatoveringer? Er det nok at en pasient eller beboer sier at de ikke liker det?

Et slikt forbud begrenses av arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven. Hovedregelen er at arbeidsgiver har styringsrett, men styringsretten begrenses av lover og avtaler. I tillegg skal avgjørelsen være saklig begrunnet.

Arbeidsgiver har i bestemte tilfeller lov til å bestemme hvordan arbeidstakerne skal være kledd i arbeidstiden. Det kan for eksempel være bruk av uniform, sikkerhetsbekledning eller krav som svarer til alminnelige anstendighetsgrenser.

Det må altså være en saklig grunn til å innføre bestemte kleskoder, eller som i dette tilfellet forbud mot synlig kroppskunst.

Hvis slike regler innføres, må det fastsettes i arbeidsreglementet, og da har arbeidsmiljøloven krav om at det skal forhandles med tillitsvalgte før arbeidsreglementet blir vedtatt.

Det er med andre ord ikke tillatt for arbeidsgiver å innføre usaklige eller ulovlige bestemmelser.

Arbeidstakerne har på sin side plikt til å underordne seg det arbeidsreglementet som er vedtatt og gjeldende.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

MAT FRA HAVET

RAKETTFORSKER MINKENDE MÅNE PROMILLEMÅLING

SENGETØY 3,14

UFORANDRET OVER TID SLESK TYPE BRUTAL

FAGOMRÅDE UTTALE

RISOTTOINGREDIENS ERMELØST PLAGG ANLEGGSLEDER OVEREKSTREMITET FOR TIDEN ¾ DUSIN

VÅRLIG

VEGETASJONSSKADE

RELIGION LØVTRE

KIOSKVARE GROGGY

STANDHAFTIG

FEIE INDRE ORGAN

FILOSOF STØRRE KVANTA

STRØ PARADEVÅPEN

STANS! GRIPENDE

KRYDDER DEILIG

HOLD OPP! STORFE VÅTMARKSFUGL INNSKRENKET UTENDØRSOMRÅDE

FLOKKDYR BITE

KUNNSKAPSMOTTAGER

BEORDRE TONE IRRITERE ELEKTRISITET GAMP

LEDE HUMORTYPE

FAREMOMENT

MIDTØSTENSTAT FÅ DREIS PÅ SVEISEN

TA KNEKKEN PÅ DRIVE HESTESPORT

UFORSTYRRETHET

BAGATELLMESSIG

SKAFFE TIL VEIE

FRYDE SEG BLOMST

UTSTIKKERBRYGGE FREMSTILLE LYDHØR

KRYPENDE DYR

FRASER FOREKOMMER

VÆRE SVULMENDE

ARMSTYKKE

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

UTLØPER ROVDYR KNASKE ROTASJON

UTGJØRE EN FARE TØRSTEDRIKK REISE

VÆRE VITNE TIL SMYKKESTEIN

ULENDT TERRENG BENEKTELSE

DRIVE GJØN MED FORHØYNING I TERRENGET

MELKEDYR

AGGREGATTILSTAND

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9 (2023)

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

KLARA OKSVOLD

Oksvoll

BRITH SOLHEIM

Rolvsøy

MARIT HAUGEN SOLLIED

Finnsnes

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Michael Brøndbo (permisjon)

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen (permisjon)

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo (permisjon)

Hennika Lillo-Stenberg (permisjon)

Ingeborg Vigerust Rangul (permisjon)

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt ida-kristin.tvedt@fagbladet.no Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Veggpryd

Som barn var jeg innom Svaes danseskole på Hamar. Jeg var ganske sjenert, og da vi skulle engasjere dansepartner gikk jeg bort til en kamerat. Det kjentes trygt siden han var den eneste jeg kjente i lokalet. Jeg hadde jo ikke mot til å gå bort til ei av jentene.

Valget falt ikke akkurat i god jord hos danselærerne, og min tid som selskapsdanser ble veldig kort. Vi var ingen god match, danseskolen og jeg.

Sånn er det i grunnen ennå, selv om jeg i dag er med på fellestimer på treningssenter. Jeg pleier å si til instruktørene at jeg fint kan lære meg trinnene. Det går greit.

Men hoftene mine får de aldri!

Vel, nok om det.

Det er et gammelt uttrykk fra danseskolen og oppveksten som jeg ble minnet på for en tid tilbake: Jentene satt jo på stoler langs veggen og ventet på å bli budt opp til dans, og uttrykket «veggpryd» var det vi brukte om dem som av ulike grunner aldri ble budt opp.

De satt der og var sannsynligvis ganske ulykkelige, mens de så mer attraktive venninner svinge seg på dansegulvet.

Og vi gutta syntes ikke det var noe vi skulle ofre så mange tanker på. Noen fikk danse, andre ikke. Det var jo bare sånn det var. På dansegulvet og i livet for øvrig.

Men uttrykket ble for det meste hengende igjen som en betegnelse på jenter.

Nå er det imidlertid nye tider. For nå er visst rollene byttet om. Nå er det gutta som ikke blir valgt på Tinder-appen. Det er jentene som velger mens de sveiper høyre og venstre.

I hvert fall ifølge ungdomspolitiker Simen Velle. Han mener at likestillingen nå har gått for langt når mange av gutta er blitt «digital veggpryd». Da blir de utrygge og usikre, og det er jo ikke bra.

Når det er gutter og unge menn som blir valgt bort har vi fått en samfunnsut-

fordring, skal vi tro den unge politikeren. Var det ikke James Brown som sang «It’s a Man’s Man’s Man’s World». PER FLAKSTAD

Seieren ga mersmak

Hun

droppet lærerdrømmen for å bruke mer tid på å bake. Nå kan det hende den sistnevnte karrieren tar av.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: ANDERS MYHR NIELSEN / NRK

Jeg elsker å være rundt ungdom og bidra i det som er av alternativ opplæring. Der er vi best, vi som jobber som miljøarbeidere, sier Tonje Johnsen om «dagjobben». Som miljøveileder på en ungdomsskole i Trondheim hjelper hun til der det trengs. Men hobbyen hennes – baking – er i ferd med å overskygge mye annet i livet. Det var på ingen måte planen: – Jeg tok utdanning til å bli lærer, men det stoppet opp da jeg begynte å bake mer og mer. Jeg mangler bare pedagogikk, så det blir vel etter hvert at jeg fullfører…

– Hvis ikke bakekarrieren tar av?

– He he, ja, det kan jo skje!

Tonje Johnsen var nemlig superaktuell på rikskringkasteren, der hun rett og slett stakk av med seieren i «Bakemesterskapet». Også i 2018 rullet hun over norske TV-skjermer på «Kakekrigen» på kanal Fem.

– Jeg drømmer stort, og håpet er å bake på fulltid etter hvert. Da må jeg bare fortsette å jobbe knallhardt, sier Tonje.

– Du er blitt litt kjendis?

– Når folk kjenner meg igjen på gata, blir jeg

NAVN: Tonje Johansen

ALDER: 35

STILLING: Miljøveileder på ungdomsskole

FAMILIE: To barn på 13 og 11 år og storfamilie

BOSTED: Heimdal i Trondheim

HOBBY: Baking

helt satt ut! Det er så stas! Det er veldig mange unger som kommer bort og vil ta selfies.

– Hvorfor har du baking som hobby?

– Jeg har bakt siden jeg var liten, og vi kommer fra en kakeglad familie. Da jenta mi ble ett år, i 2014, bakte jeg en «Hello Kitty»-kake, som var på moten da. Den ble så bra, og det var så artig, at da bare fortsatte og fortsatte jeg, forteller hun.

I nabolaget der hun bor på Heimdal, en gate uten biler og der folk kjenner hverandre, går hun under navnet «Bake-Tonje».

– Med baking får jeg være kreativ. Jeg kommer fra en storfamilie der mange jobber slik med hendene: Innen håndarbeid, strikking, maling og sying. Baking har blitt en stor glede i hverdagen. Det er som terapi. Det gir meg ro.

– Er det for å koble av etter en travel dag på jobb?

– Nei, det er ikke så slitsomt på jobb at jeg trenger avkobling. Det er mer det hektiske hverdagslivet, barn som skal kjøres hit og dit, middager som skal lages… Da er det deilig å pusle med noe relatert til bakst på kveldstid.

– Hva er din favoritt-kake?

– Jeg er mest kjent for sjokoladekaka mi. Da dommerne fikk smake på den, fikk jeg det gule forkleet, forteller hun stolt. *

SPAR UTROLIGE Kr. 944,- NÅ!!

BraVo BraVo

Kun Kr. 57,- pr bh!

u ltimate komfort BH!

Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene

Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla.

1.Ingen spiler og hekter.

2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.

3.Figurtilpasset, sømløs utforming.

4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen.

5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.

6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.

7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.

8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT

Kr 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

BRUK DEN SOM “SOLTOPP”

7 BH’er i 7 lekre farger

XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40)

NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!!