Fagbladet-2025-02

Den gode samtalen

Redningsmennene i helikopterflåten 330skvadronen har lært seg å snakke om vanskelige ting. Det drar hele Helse-Norge nytte av.

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PÅSKENØTTER

Test kunnskapene dine med Fagbladets påskequiz.

BRANNFELLER

Slår alarm: Stadig flere norske hjem er brannfeller.

LOVFORMULERING HINDRER ERSTATNING

«Camilla» ble utsatt for grov vold som har gjort henne ufør. Nå kjemper hun for millionerstatning som forsvant i et juridisk smutthull.

Nyhetsbrev:

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev! Nettside: fagbladet.no

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

ANSVARLIG

TOK DE IKKE KAMPEN?

Jeg hadde håp om at alle med lav lønn skulle få et løft etter årets frontfagforhandlinger. Det skjedde dessverre ikke.

Det har alltid vært viktig for LO å løfte de som har aller minst ved å fordele et ekstra kronetillegg på toppen av det sentrale lønnstillegget. Problemet er at beregningsmodellen har vært lite treffsikker.

Siden 1990 er det nemlig brukt en modell som kort fortalt går ut på å gi lavlønnstillegget til ansatte med tariffavtale med et samla lønnsnivå under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Den treffer dessverre ikke alle den skal: I en tariffavtale med mange ulike stillingskategorier vil de høyest lønte dra opp lønnsgjennomsnittet slik at avtalen som helhet havner over denne grensa. Det betyr at mange lavtlønte ikke får det ekstra tillegget fordi andre med samme tariffavtale tjener for mye.

I år øynet jeg imidlertid et håp om endring. Like før meklingen mellom LO og NHO tok til, fikk Fagbladet opplyst at LO ville bruke en ny modell, hvor lavlønnstillegget skulle baseres på den enkeltes lønn.

Vi vet ikke om dette kravet er hovedgrunnen til at partene tidligere i vår ikke ble enige, men det er trolig en medvirkende årsak til at de endte i mekling.

Selv om LO på forhånd spådde krevende runder på riksmeklerens kontor, var de ferdige på rekordtid. Etter sju timer kunne de presentere et resultat som generelt sett er bra, med fem kroner i lønnsøkning. Lavlønnstillegget er på to kroner ekstra i timen, men beregnet etter den gamle 90-prosentgrensa.

Tok de ikke kampen? Nok en gang må mange som tjener dårlig se langt etter et viktig kronetillegg. Neste år er det hovedtariffoppgjør. Da må partene sørge for å skrote denne urettferdige modellen en gang for alle.

ILLUSTRASJON: COLOURBOX

EVA LER NILSEN

REDAKTØR

Lønnsløft ga søker-boom

Er 100.000–200.000 kroner mer i lønn nok til å rekruttere ansatte i helsevesenet? Det har tatt noen måneder, men Røyrvik-ordføreren tror kommunen snart er i mål.

TEKST: HENNIKA LILLO - STENBERG

Den lille kommunen Røyrvik nordøst i Trøndelag fikk stor nasjonal oppmerksomhet da de i november i fjor innførte et lønnsløft for å lokke til seg sykepleiere og helsefagarbeidere over til faste stillinger.

Årsaken var store utgifter til vikarbyråer, som de heller ville bruke på fast ansatte.

De bestemte seg for å gi en tilleggsytelse til sykepleiere og helsefagarbeidere på henholdsvis 200.000 kroner og 100.000 kroner. De gikk fra 0 til 38 søkere til sykepleierstillingene.

– Det har vært ganske overveldende for en liten kommune med en liten administrasjon. Søknadene og interessen skyllet over oss som en flodbølge, og det har tatt tid å gå gjennom, sier ordfører Kennet Tømmermo Reitan (Sp).

MINDRE FAGARBEIDERINTERESSE

Lønnsøkninga er et prøveprosjekt, med en varighet på tre år. Kommunen har ønsket å ansette to årsverk med sykepleiere og 5,9 årsverk med helsefagarbeidere, i tillegg til assistenter i små helgestillinger.

De har nå ansatt to sykepleiere og er i gang med å finne ut stillingsprosent etter tjenestebehovet, forteller Maren Wik Aspnes. Hun er

enhetsleder for institusjoner, hjemmesykepleie og kjøkken i kommunen.

Interessen for helsefagarbeiderjobbene har ikke vært like overveldende som hos sykepleierne.

– Vi måtte lyse ut helsefagarbeiderstillingene to ganger, og det har vært en ganske bra søkermasse. Vi ga fire helsefagarbeidere tilbud om stilling, og tre av dem takket ja. Vi mangler derfor fortsatt noen, men vi prøver også å følge med på det endrede tjenestebehovet, og lander nok prosessen litt etter hva vi ser at vi har behov for av bemanning, sier Aspnes.

TRENGER FORTSATT VIKARER

Ordfører Kennet Tømmermo Reitan er optimistisk.

– Vi er snart i mål. Det er like før vi har ansatt de vi mangler, sier han.

De sliter imidlertid med å finne nok folk til helgestillingene som assistent. For assistenter er ikke gulroten høyere lønn i første omgang, men mulighet til å ta fagbrev som helsefagarbeider gratis i kommunen. Når fagprøven er bestått, får de tilbud om ansettelse med samme vilkår som andre helsefagarbeidere.

Reitan forklarer at de ikke har faset ut vikarbruken ennå.

– Vi har hatt et altfor høyt forbruk av beman-

BØLGE: – Søknadene og interessen skyllet over oss som en flodbølge, sier ordfører Kennet Tømmermo Reitan (Sp).

POP: Helsefagarbeidere, assistenter og sykepleiere er svært ettertraktet i små norske kommuner. I Røyrvik forsøker de å lokke til seg fast ansatte med høyere lønn. Illustrasjonsbilde.

ningsbyråer, så for å fase ut, må vi legge en plan. Fram til vi har nok fast ansatte, er vi nødt til å bruke vikarer for å levere lovpålagte helsetjenester.

VIL SKJERME NABOENE

Røyrvik bekreftet i januar til Fagbladet at mange av søknadene kom fra folk i private vikarbyråer, såkalte reisesykepleiere. Men noen av søkerne kom også fra sårbare nabokommuner og andre deler av det offentlige helsevesenet.

– Jeg har ytret et sterkt ønske til kommunaldirektøren om at vi ikke skal plukke sårbar kompetanse fra nabokommunene. Vi tjener ikke på at de havner i samme uføre som oss, sier Reitan.

På spørsmål om hvor de nye ansatte i Røyrvik kommer fra, svarer enhetsleder Maren Wik Aspnes følgende:

«Vi har hatt søkere på stillingene fra hele landet, både med og uten kvalifisert kompetanse, med lengre og kortere erfaring fra både privat og offentlig sektor. Vi har forsøkt å holde politikk utenfor denne prosessen og tatt utgangspunkt i behovene i egen organisasjon og valgt kandidater ut fra det vi har etterspurt i utlysninger.»

Hun utdyper ikke hva det betyr at kommuneadministrasjonen har «forsøkt å holde politikk utenfor denne prosessen». *

LØNNSØKNINGA I RØYRVIK:

• Sykepleiere i kommunen får 200.000 som en tilleggsytelse til lønna. Helsefagarbeidere får 100.000 kroner ekstra.

• Prøveprosjektet startet 1. november 2024. Målet er å få fast ansatte til kommunen i stedet for å bruke store summer på private vikarbyråer.

• Tilleggsytelsen på 200.000 og 100.000 kroner gis hvert år i prøveprosjektet til fulltidsansatte. Summen gis også forholdsmessig til deltidsansatte, og har ingen innvirkning på variable tillegg.

• Kommunen hadde allerede seks sykepleiere og fire helsefagarbeidere, som alle hadde fast ansettelse. Som en del av prøveprosjektet fikk de også utbetalt tillegget.

• Et premiss for ordningen er en begrenset utbetaling ved lang sykmelding.

• Røyrvik ønsket å ansette to årsverk med sykepleiere og 5,9 årsverk med helsefagarbeidere.

• Prøveprosjektet skal etter planen evalueres i april 2025. Det kan stanses i november 2025 hvis kommunen mener det ikke har hatt ønsket effekt.

Har du alt klart for påskeferien? Her har du iallfall en quiz.

PÅSKEQUIZ

INTERNASJONAL POLITIKK

1. Hva heter statsministeren i Storbritannia?

2. Hvilket land har formannskapet i EU-rådet våren 2025?

3. Den amerikanske politikeren Earl «Buddy» Carter vil gi Grønland nytt navn. Hvilket?

4. Hvor mange medlemmer har Nato?

5. Hvilke av disse landene har aldri hatt kvinnelig statsminister? Japan, Sør-Korea eller India?

6. Hvilket land er det foreløpig nyeste EU-medlemslandet?

7. Kanariøyene tilhører Spania. Er de en del av Schengen-området?

8. Verdensbanken anslår at ca. 49,7 prosent av verdens innbyggere er kvinner. Hvilket land har lavest andel kvinner?

NORSK FAGBEVEGELSE

1. Hvor mange ledere har Fagforbundet hatt, og hva heter de?

2. Når ble LO stiftet?

3. Hvor mange medlemmer har LO i dag?

4. Hva heter de to største forbundene under LO-paraplyen?

5. Men hva heter de tredje og fjerde største forbundene?

6. Peggy Hessen Følsvik hadde aldri planlagt å bli LO-leder, sier hun. Hvorfor ble hun det likevel?

7. Hvor mange LO-topper er medlemmer av Arbeiderpartiets sentralstyre?

8. Hvilken av disse yrkene har aldri fostret en LO-leder?  Sykepleier, skomaker eller flykabinpersonale?

SPORT

1. Johannes Thingnes Bøe er tidenes mestvinnede skiskytter i VM-sammenheng. Hvor mange gull har han?

2. Hvilken fotballspiller er tidenes mestskårende (fortsatt aktiv)?

3. En norsk forfatter ga ut boka «En sann svir» om norsk travsport like før han døde. Hva het forfatteren?

4. Hvilke to norske friidrettsutøvere innehar hver sin utendørs verdensrekord?

5. Hvilken langrennsløper ble historisk under årets ski-VM og hvorfor?

6. Hvilke lag har kallenavnene «The Red Devils», «Kåffa», «Rossoneri» og «Los Blancos»?

7. Hvilken ball er størst av en golfball, en bordtenninsball eller en squashball?

8. I Iron Man konkurreres det i tre disipliner. Hvilke og i hvilken rekkefølge? (+ for distanse)

MUNCHYBUSINESS

1. Når ble Edvard Munchs maleri «Skrik» stjålet fra Nasjonalgalleriet?

2. Hvor mange filmer av grøsserserien Skrik har det blitt laget?

3. Hva er en munkepanne?

4. Hvor ligger Munkholmen?

5. Er en Munk et pattedyr, en fugl eller et insekt?

6. Hvilket instrument trakterte Thelonious Monk?

7. Hva ligger i begrepet «Monkey business»?

8. Hva mener en engelsktalende når han sier «I’ve got the munchies»?

3 HARDKOKTE EGG

1. Hvem skjuler seg bak anagrammet Ung Gjørme?

2. Hvor langt kan en kanin løpe inn i skogen?

3. Hvilket ord på fire bokstaver blir kortere når du legger til tre bokstaver?

FILM

1. En journalist får i oppdrag å finne ut hvorfor en rik manns siste ord var «Rosebud». Hvilken film?

2. Hvor mange skuespillere har spilt James Bond på film?

3. Hun har spilt blant andre alvedronningen Galadriel, dødsgudinnen Hela og visesangeren Bob Dylan. Hva heter hun?

4. Hvilken film vant Oscar for blant annet beste film, beste regi og beste kvinnelige hovedrolle i 2025?

5. Han har spilt blant andre opprørslederen Paul Atreides, sjokoladeprodusenten Willy Wonka og visesangeren Bob Dylan. Hva heter han?

6. Hvilken norsk film regnes som tidenes mestselgende målt i kinobilletter?

7. Han har blant annet spilt Q i James Bond-filmene, vært stemmen til bjørnen Paddington og spilt visesangeren Bob Dylan. Hva heter han?

8. Hva heter oppfølgeren til den norske filmen Bølgen fra 2015?

NORSK POPMUSIKK

1. Hvem synger om «fire pils og en pizza»?

2. De er slått av Beatles, Cliff Richard og Elvis, men har hatt fjerde flest topper på VG-lista. Hvilket norsk band?

3. Alek Olsens sang «Someday I’ll Get It» vakte oppsikt våren 2024. Hvorfor?

4. Med debutalbumet «Sucker Punch» fra 2019 ble hun første norske kvinnelige artist på den britiske topplista UK Album Chart. Hva heter hun?

5. Dette norske rockebandet hadde fem år på topp før det ble oppløst i 2001, men gjenoppsto høsten 2024.

6. Tommy Flåten har ledet «National Rap Show» på NRK siden 1993. Hva er det mest kjente kunstnernavnet hans?

7. Navnet til denne svartmetall-gruppa er hentet fra en islandsk fjellformasjon og betyr «mørke slott» eller «mørke byer». Hva er det?

8. Hun har sunget duetter med Josh Groban, Placido Domingo og rapperen Warren G. Hva heter hun?

8. Sissel Kyrkjebø.

7. Dimmu Borgir.

5. Autopulver. 6. Tommy Tee.

4. Sigrid.

boards liste av mest brukte sanger på Tiktok.

3. Den ble brukt i hundretusener av Tiktok-videoer og toppet amerikanske Bill-

2. A-ha.

1. Åge Aleksandersen.

7. Ben Wishaw. 8. Skjelvet. NORSK POPMUSIKK

4. Anora. 5. Timothée Chalamet. 6. Flåklypa Grand Prix.

3. Cate Blanchett.

2. Sju, hvis du teller David Niven fra den uoffisielle komedien «Casino Royale» fra 1967.

1. Citizen Kane.

FILM

3. Kort.

2. Halvveis. Deretter løper den ut av skogen.

1. Jørn Eggum.

3 HARDKOKTE EGG

8. Hen føler seg sulten.

6. Piano. 7. Lureri, lyssky virksomhet.

5. Munk er en fugl.

4. I Trondheimsfjorden.

3. Et type stekepanne beregnet for munkeboller.

2. Seks.

1.12. februar 1994.

MUNCHYBUSINESS

8. Svømming (3800 meter), Sykling (180 kilometer og Maraton-løp (42,2 kilometer)

7. En golfball.

6. Manchester United, KFUM Oslo, AC Milan og Real Madrid.

5. Johannes Høstflot Klæbo tok seks av seks gull.

4. Jakob Ingebrigtsen og Karsten Warholm.

3. Dag Solstad.

2. Ronaldo.

1. 23 VM-gull.

SPORT

8. Sykepleier. (Men Gerd Kristiansen, LO-leder fra 2013–2017, var hjelpepleier.)

7. Tre: LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Fagforbundets leder Mette Nord og Fellesforbundets leder Jørn Eggum.

6. Hun var nestleder under Hans Christian Gabrielsen og overtok da han døde brått i 2021.

5. Handel og Kontor og Forbundet Styrke er omtrent jevnstore, med ca. 80.000 -medlem mer hver.

4. Fagforbundet og Fellesforbundet.

3. Omtrent en million.

2. 1. april 1899, under navnet Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon.

1. To, Jan Davidsen og Mette Nord.

NORSK FAGBEVEGELSE

8. Vatikanstaten. Bare mellom fire og fem prosent av innbyggerne i verdens minste land er kvinner.

7. Ja.

6. Kroatia, som ble medlem i 2013.

5. Japan.

4. 32 (da Fagbladet gikk i trykken 1. april 2025).

3. «Red, White and Blueland», altså  «Rødt-, Hvitt- og Blåttland».

2. Polen.

1. Keir Starmer.

GLAD: – Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg, sier Birgit Lillevold etter seieren.

Vant mot staten: – Jeg er så glad!

Nesten på dagen åtte år etter at Birgit Lillevold ble skadet på jobb, fikk hun vite at hun har fått fullt medhold.

TEKST: INGEBORG V RANGUL

Det er åtte år siden

Birgit Lillevolds drømmejobb ble et mareritt da et barn kastet seg rundt halsen hennes mens hun sto framoverlent for å hjelpe på med utedressen.

Siden har hun slitt med smerter. Hun kom aldri mer tilbake i jobb. Men til slutt har altså staten ved Arbeids- og velferdsdirektoratet lagt ned påstand om at Trygderettens kjennelse fra april i fjor er ugyldig. Sakskostnadene dekkes, og nå får hun erstatning.

– Jeg var klar for rettssak og grudde meg skikkelig. Nå er jeg så lettet. Dette hadde jeg aldri forventet. Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg, sier hun.

SENKER SKULDRENE

Kunnskapen rundt yrkesskade-prosessen er for liten og det samme med

kompetanse hos arbeidsgiver og ledere, mener Lillevold. Medholdet viser at det nytter å kjempe, mener hun.

«Nå kan jeg glede meg til en vår og sommer uten en ny runde med brev fra Nav, slik det har vært de siste årene.»

– Dessuten viser det hvor viktig det er å være organisert. Dette hadde jeg aldri klart selv, sier Lillevold. Veien videre og beregning av erstatning ligger nå i advokatens hender. Hun kan senke skuldrene. – Jeg føler at jeg nå kan gå med hodet høyt hevet. Jeg føler vel at jeg har gått litt beskjemmet rundt som ufør.

SKAL FEIRE LITT EKSTRA

Familie-snap ble sendt ut med en gang. Snart fyller hun 66 år, og da skal det feires litt ekstra.

– Jeg må vel spille litt Wenche Myhre, sier hun.

Og så skal hun slappe av.

– Nå kan jeg glede meg til en vår og sommer uten en ny runde med brev fra Nav, slik det har vært de siste årene.

SÅRBARE SAKER

Eli Ljunggren, seniorrådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet, er like glad. Dette er andre gang på få måneder at en yrkesskadesak hun har ansvaret for, trekkes før den skal opp for retten.

– Dette viser at vi må våge å ta flere saker for retten, selv om det alltid er forbundet med en viss risiko. Det er spesielle og sårbare saker, dette. Vi blir godt kjent med medlemmene, sier Ljunggren. *

1

KONTORSTOLEN

Kontorstolen som sto her da jeg begynte holdt seg så vidt sammen, derfor er jeg glad for å ha fått denne, en Håg Capisco. At «capisco» betyr «jeg skjønner» på italiensk, syns jeg er morsomt. Det passer å ha en «forståelsesfull» og støttende stol – på alle måter.

Tre

NAVN: DARIA KLIMASHEVA

YRKE: FORMIDLER PÅ BERLEVÅG HAVNEMUSEUM

Daria Klimasheva (32) er utdannet fotojournalist fra Russland. Hennes første møte med Berlevåg var under et kunstneropphold med sin mann i 2019. Stillingen som formidler på Berlevåg Havnemuseum ble ledig under koronapandemien. Mens store organisasjoner har mye hierarki, består kystmuseet kun av henne og sjefen. Veien fra å foreslå til å gjennomføre prosjekter er derfor kort.

2

verktøy i mitt kuratorarbeid. Den er skarp og presis, enten du skjærer plast eller passepartout.

SOFTBOKSEN

3

Før korona drev jeg et portrettstudio i Moskva. Jeg bruker den til alt fra portretter av folk på kunstneropphold til fotografering av gjenstander.

På jobb

Vasket organisasjonskartet

Håndfaste grep ga kraftig fall i sykefravær for renholderne ved Haukeland sykehus i Bergen. – Det gjelder å finne rett medisin, sier tillitsvalgt og vaktleder Erik Hafsås.

TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

Ivinter skjerpa helseminister Jan

Christian Vestre (Ap) sykefraværarbeidet i helseforetakene. Det skal ned med 15 prosent – til 2019-nivå.

På samme tid la enhet renhold i avdelingen hospitaldrift på Haukeland sykehus fram sine 2024-tall.

De 340 ansatte på renhold blåste fletta av de 14.000 andre ansatte på sykehuset. Fraværsprosenten nærmer seg sjutallet. Det er lavere enn noen andre enheter på sykehuset, og langt under gjennomsnittet for helseforetakene samlet. Hvordan har de fått til dette?

På topp, like etter pandemien, var sykefraværet på 11,5 prosent i enhet renhold. Mens alle sliter med å nå nivået før pandemien, har renholderne på Haukeland – i et yrke med mye slitasje og uten mulighet til hjemmekontor –snudd statistikken opp-ned.

Det er lagt merke til. Nå holder enhetsleder

Katrine Lefdalsnes foredrag for de andre avdelingene på sykehuset.

OMSTRUKTURERTE LEDELSEN

Det startet for to år siden. Ikke på gulvet, med

STOLT: Enhetsleder

Katrine Lefdalsnes er stolt over avdelingens 340 ansatte. Nå holder hun foredrag for resten av sykehuset.

krav til ansatte som sliter. Det startet med ledelsen:

• Arbeidsledere ble driftskoordinatorer, viet helt og holdent til det faglige. Før hadde de delvis personalansvar.

• Alt personalansvar er overført seksjonsleder. Det er aldri tvil om hvem som skal følge opp ansatte.

• Antall seksjoner er økt til åtte, så seksjonsleder har ansvar for maksimalt 45 ansatte.

Før kunne de ha ansvar for 70 til 80 ansatte.

• Jevnlige kurs i ergometri. Driftskoordinatorer sørger for at opplæring er fullstendig og riktig for oppgaven, og at utstyr brukes korrekt.

• Det er etablert en kultur om at det ikke finnes «mitt eller ditt problem». Sliter en ansatt med en oppgave, er det alles ansvar å hjelpe til.

LESER TRENDENE

– Vi slår oss ikke på brystet og skryter av at vi er så gode på nærvær. Det er det mediene som gjør, understreker seksjonsleder Olaf Løken. Hans seksjon ligger lavest på fravær av alle de åtte renholdsseksjonene i universitetssykehuset, helt ned til 1,8 prosent i vinter.

14

«Vi som har tatt videreutdanning i kirurgisk virksomhet er blitt mer attraktive.»

18

* Her kommuniserer barna med tegn og mimikk.

26

* Bekymret: Stadig flere hjem er brannfeller.

32

* Hvordan vil KI påvirke kontorhverdagen?

SLITASJEFARE: Seksjon sengevask er av de tyngste. Tillitsvalgt og vaktleder Erik Hafsås og seksjonsleder Ravi Pasupathy jobber mye med å redusere belastningene.

SVINGER LAKENET: Monica Magadan og Koko Khaing rer opp seng på få minutter med raske og synkrone bevegelser. Det er effektivt, men med høyrisiko for slitasje når de samme bevegelsene gjøres hundrevis av ganger.

GODE RESULTATER:

Seksjonsleder Olaf Løken ser at det er mer tillit i staben mens han selv kjenner sine medarbeidere bedre i dag.

Likevel er han forsiktig med skryt. Han vet at uansett hvor godt arbeidsmiljøet er, kan sykdom bryte ut. Ansatte kan ha grunner til langtidsfravær som ikke er relatert til arbeidssituasjonen, som de ikke rår over.

– Men vi kan se trendene. Er fraværet jevnt høyt, så må det gjøres noe med det. Er det jevnt lavt, så gjør vi noe riktig, sier han.

STATISK OG BELASTENDE

I seksjon sengevask sveiper fire rutinerte hender over en av 100 til 120 senger per dag. De trekker laken, dynetrekk og puter på en sterilisert madrass på en skinnende, nyvasket sykehusseng. Monica Magadan og Koko Khaing er allerede i gang med andre eller tredje seng bare noen minutter etter arbeidsstart klokka 07. Latteren sitter løst og bevegelsene på hver side av senga går synkront og lett, men de vet én ting godt: Dette gir høyrisiko for slitasje.

Driftskoordinator Erik Hafsås har vært mange år på Haukeland. Seksjonen hans, sengevask, har kanskje høyest risiko for slitasjeskader. Han har jobbet både med team som gjør klar senger fra A til Å, og med faste poster der sengene rullerer. Hva som er mest effektivt, er det delte meninger om. Men hva som sliter mest, er åpenbart.

– Det merkes i kroppen om du har stått på samme sted og redd senger eller vasket puter hele dagen. Det er de samme bevegelsene konstant. I dag lærer vi opp ansatte på alle stasjoner og rullerer oppgavene, sier han.

VERNESKO TIL BESVÆR

HMS-utfordringer må løses, men det gjelder å finne rett medisin, sier Hafsås. Han har et eksempel på gal medisinering av et arbeidsproblem i nær fortid.

KJØRER PÅ: De jobber i en seksjon som hele Helse-Norge vil lære av: Renholderne John Limann, Diallo Bailo, Harriet Kvamsdal og Thomas Dell’aitante.

TUNG JOBB: Naiyana Sukmeechai trekker hundrevis av putetrekk i løpet av dagen.

RIKTIG ERGONOMI: Diallo Bailo svinger moppen over toalettgulvet i sykehusets svømmehall. I denne seksjonen var fraværet nede på 1,8 prosent i vinter.

– En sengehest var montert feil og løsnet. En ansatt fikk skadet foten. Da fikk vi pålegg om å bruke vernesko. Men å stå hele dagen med vernesko på dette gulvet, sandmalt sement, gikk helt galt. Vi er mange som fortsatt har slitasjesmerter i føttene etter den perioden, beskriver han.

Nå har de dempematter ved hver arbeidsplass og tilpassa joggesko med god fjæring. Verneskoa fikk de kasta. I stedet har teknikere gått over og sikret alle sengene.

– Det er lett bare å hive seg på en løsning, men det er viktig å finne den rette medisinen.

RIKTIG ANSATT PÅ RETT STED Hvordan er seksjonen blitt best? Løken peker på driftskoordinatorene Harriet Kvamsdal og Thomas Dell’aitante.

– De to styrer vaktboka. De sørger for at riktig ansatt med riktig opplæring gjør riktige arbeidsoppgaver. Her har vi mye spesialopplæring, vi har akuttposter, sykehusapotek med produksjon av legemidler, laboratoriebygg med spesielle rentrom for dyrking av stamceller, og vi har barnepsykiatri og syke barn som gir mentale utfordringer. Ikke alle passer overalt. Koordina-

RIKTIG ER VIKTIG:

Stadige ergonomikurs er viktig for å minske slitasje, mener driftskoordinator Thomas Dell’aitante.

TEAMARBEID: – Hos oss finnes ikke ditt eller mitt problem. Vi har alle ansvar for hverandre, sier driftskoordinator Harriet Kvamsdal.

toren sørger for rett person på rett sted, sier han. Endringene med personalansvar for færre ansatte, kan Løken blant annet spore i høyere score på «engasjement» og «engasjerende arbeidsoppgaver» i medarbeiderundersøkelser. Han peker også på en ting til:

– Vi ser en dreining fra stor andel legemeldt sykefravær til mer egenmelding. Det forteller om mer tillit. Når ansatte leverer legemelding mens de har mer enn nok egenmeldingsdager igjen, så indikerer det at den ansatte er i tvil om sjefen tror på dem. *

KAN SPARE EN MILLIARD

– Sykefraværet er for høyt, fastslo helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i sin helsetale i vinter.

• Sykehusene i landets fire helseforetak ligger i dag mellom 8 og 9 prosent på samlet fraværsstatistikk.

• Målet er en nedgang på 15 prosent fravær i snitt (altså ikke prosentpoeng). Det vil si ned til 2019-nivå, da fraværet lå på 7,3 prosent.

• Når helseforetakene ministerens mål, vil det frigjøre 1500 årsverk og spare Helse-Norge for en milliard kroner.

Rykker inn på operasjonssalene

Sanne Musum er en av landets første helsefagarbeidere med videreutdanning i kirurgisk virksomhet. Hun og hennes medstudenter føler seg tryggere i jobben og mer attraktive på arbeidsmarkedet.

TEKST: KARIN E SVENDSEN

Da Sanne Kolstad Musum (23) for to år siden fikk jobb på Dagkirurgien i Gynekologisk avdeling ved Ullevål sykehus, ble hun oppfordra til å ta videreutdanning i kirurgisk virksomhet.

– Arbeidsgiver ønsket at jeg ble bedre kvalifisert for oppgavene mine, forteller hun. Arbeidsplassen har fått svar på bestillinga. Musum er ikke i tvil om at studiet har gitt henne både økt kunnskap og større trygghet i jobben. Hun er en av 15 helsefagarbeidere som hittil har gjennomført Kirurgisk virksomhet på Fagskolen Viken. Musum føler seg heldig som får delta i arbeidet inne på skiftestua (operasjonssal for mindre inngrep) under operasjon sammen med kirurg og sykepleier.

– Under operasjon bistår jeg ved å forsyne legen med det som trengs av utstyr, forteller hun.

Helsefagarbeideren sanker også inn preparat som blir henta ut av pasienten. En annen oppgave kan være å holde spekelet (instrument som utvider skjedegangen) slik at skjedeveggen og livmortappen blir synlig for legen. Hvis det oppstår en uventa situasjon underveis, for

STABILT PÅ 38 GRADER:

En av Joakim Niemens oppgaver er å kontrollere temperaturen på varmeskap for ymse væsker.

eksempel at pasienten får blødning, finner hun fram ekstra utstyr som måtte trenges.

NY JOBB ETTER STUDIET

Helsefagarbeider Joakim Nieminen (51) arbeidet nesten ti år i hjemmesykepleien før han begynte på fagskolen. Etter endt studie fikk han fast stilling på hovedoperasjonsavdelinga ved Bærum sykehus.

– Jeg oppfatter det slik at vi som har tatt videreutdanning i kirurgisk virksomhet, er blitt mer attraktive, sier han.

Nieminen forteller at han den første tida på skolen ikke helt skjønte hva de snakka om.

– Læreren var flink til å lære bort, men jeg hadde jo aldri vært på et sykehus, forklarer han. Det var først da han kom ut i praksis på sykehus, først i Moss, deretter i Bærum, at teorien falt på plass.

På sykehuset i Bærum har Nieminen fortsatt å lære.

ASSISTERER KIRURGEN

Heidi Lærum (46) på Rikshospitalet sier studiet ga henne større forståelse for pasientsikkerhet og håndtering av instrumenter.

TAKKET VÆRE FAGSKOLEN: - Jeg har fått bedre innsikt i blant annet hygiene og håndtering av medisinske instrumenter, sier Sanne Musum (t.h.). Hun har tatt videreutdanning i kirurgisk virksomhet. Her sammen med kollega Frida Catrin Vollum.

– Kirurgiske instrumenter er kostbare, og vi gjør så godt vi kan for å forlenge levetida deres, sier hun.

Helsefagarbeideren har over 20 års erfaring fra hudfaget. Lærum arbeider sammen med både sykepleiere og hudkirurger før, under og etter operasjoner.

Ett av de vanligste inngrepene på enheten for hudsykdommer er fjerning av BCC (basalcellekarsinom, en form for hudkreft i det dypeste cellelaget i ytterhuden). Hit kommer også mange pasienter med HS (hidradenitis suppurativa, kronisk betennelse i svettekjertlene). HS er

ALDRI FERDIG: Heidi Lærum sier studiet ga mye nyttig kunnskap. – Men vi blir aldri utlært, så jeg vil gjerne fortsette å lære mer, sier hun.

en ganske ukjent sykdom, men den rammer om lag en prosent av oss.

Før Heidi henter pasienten, møter hun kirurgen for å få en oversikt over sykdomshistorien og den forestående operasjonen. Mens legen forbereder pasienten, gjør Heidi klar medisinsk utstyr som røykavsug, spesialbriller og maske samt kirurgiske instrumenter.

– Mens kirurgen skjærer, tørker jeg vekk blod og puss slik at legen ser operasjonsfeltet ordentlig, forteller hun.

Før pasienten reiser hjem, informerer hun om sårstell og bandasjering.

TRYGGERE FOR PASIENTEN

Hanne Finstad (30) var ferdig utdanna helsefagarbeider i 2014 og arbeidet to år i Fredrikstad kommune før hun fikk jobb på Sykehuset Kalnes Østfold. Hun syns det er morsomt at hun nå kan svare pasientene bedre når de stiller spørsmål om tilstanden sin og forløpet videre.

– Før måtte jeg oftere rådføre meg med en kollega før jeg kunne svare. Jeg tror det føles trygt for en pasient at jeg kan svare direkte, sier hun.

Etter en periode på lungeavdelinga og sterilforsyningssentralen har Hanne nå full stilling på et døgnområde med karkirurgi, urologi og øre-nese-hals (ØNH). Ved siden av vanlig pasientstell og stell av sår håndterer hun små, kirurgiske instrumenter før de skal brukes.

MYE MÅ MÅLES: Hanne

Finstad tar runden til ni sengepasienter. Med seg har hun News (National Early Warning Score), ei tralle med flere medisinske apparater for å måle blant annet respirasjonssekvens (pust) og blodtrykk.

Ett teoretisk tema fra fagskolen som kommer til nytte nå, er sårpleie.

Observasjon av pasientene var ifølge Finstad det studentene ble mest drilla på. På fagskolen lærte de blant annet hvordan de kan se og måle svekkelse av bevisstheten etter GCS-skalaen, Glasgow Coma Scale. Denne metoden brukes på pasienter med hodeskade. Lavt bevissthetsnivå kan tyde på hjerneskade.

– Størrelsen på pupillene kan også si mye om pasientens bevissthetsnivå. Situasjonen kan endres, og avvik kan komme av en alvorlig hjerneskade, forteller Hanne.

På fagskolen lærte de teorien.

– Når vi kommer ut i jobb, får vi kjøtt på beina, sier hun. *

FOTO: JO STRAUBE

til deg som jobber for det fineste vi har – fellesskapet

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

«Små barn babler på tegnspråk også»

«Ferdig», «tur», «leke», «tørst», «spise» og «sove» er ofte de første tegnene barna i Voldsløkka barnehage begynner å uttrykke på tegnspråk.

ORDFORRÅD: Audiopedagog Anna Bjordal viser de vanligste ordene til de yngste.

Ord som «leke», «venner» og «unnskyld» er også viktige ord i en barnehagehverdag, forteller audiopedagog Anna Bjordal.

– Mye er jo også kroppsspråk og mimikk.

Små barn babler på tegnspråk også, sier Bjordal. Maire og Mathilde har lesestund på språkrommet sammen med pedagog Helle Eriksson og medarbeider Stine Trangsrud.  Det er rett før spisetid. Maire peker inn i

TEKST: INGEBORG V RANGUL

FOTO: KATHRINE GEARD

munnen sin og viser på barnespråk tegnet på at hun er sulten.

Voldsløkka barnehage i Oslo er en barnehage tilrettelagt for hørselshemmede barn. De har en tospråklig tilnærming med både tegnspråk og talespråk. Det finnes seks barnehager som er tilrettelagt for hørselshemmede i Norge. De fleste av dem er en avdeling/del av en større barnehage.

Voldsløkka har en mangfoldig barnegruppe med både hørselshemmede barn, hørende barn og KODA-barn (Kids Of Deaf Adults). Det er

både hørselshemmede og hørende barn og ansatte på alle avdelinger.

PLASTKOPPER OG TYKKE TEPPER

Audiopedagog Anna Bjordal mener den generelle kompetansen på hørsel og hørselsutfordringer i samfunnet er for dårlig. Men i barnehagen er den sterk.

– Alle som jobber her, har kultur for å tilrettelegge i ryggmargen.

Det kan komme godt med, siden hvert land har sitt eget og unike tegnspråk. I barnehagen har de

TEGN OG LYD: Mathilde har lesestund. Her stimuleres språklige aktiviteter på både tegnspråk og høytlesing.

mange ulike tegn- og talespråk, og løser utfordringene med dialog med foreldrene og tolk når det er behov for det.

Barnehagen, i samarbeid med hørselsteamet i kommunen, er også mye i kontakt med skoler i forbindelse med overgangen mellom barnehage og skole.

De veileder i tekniske muligheter som lydutjevningsutstyr og mikrofon så vel som helt enkle råd for skolepersonell. Råd som «ikke stå med ryggen til klassen og skriv på tavla mens du snakker», «ikke ha motlys i ansiktet», eller «ikke sett elever

med hørselshemminger bakerst i klasserommet».

SKRIKETROLL OG LYDØRE

Skriketrollet, som Hørselshemmedes Landsforbund tilbyr, er en figur med en grønn blid side og en rød sint side. Denne figuren kan levendegjøre for barna hva som er bra, og hva som kan være skadelig for ørene.

Lydøret, en støymåler som henges opp på veggen og lyser grønt, gult eller rødt avhengig av støynivået i lokalet er en annen mulighet som synliggjør støynivået for store og små.

– Selv om dette er en barnehage med hørselshemmede, forekommer det støy her også. Når lydøret blir rødt, kan vi sammen snakke om hvorfor og hva vi kan gjøre, sier Bjordal.

I dag testes hørselen på alle nyfødte. Bjordal anslår at over 90 prosent av foreldrene velger cochlea-implantat hvis barnet fødes med et alvorlig hørselstap.

Et slikt implantat vil ved hjelp av elektroder sende lyden videre inn til hørselsnerven. Slik kan hjernen oppfatte lyd selv om sansecellene i det indre øret ikke fungerer. For å

ANNA BJORDALS BESTE HØRSELSOG STØYRÅD

• Ha fokus på lydmiljø og støydempende tiltak.

• Vær visuell! Bruk tegn og konkreter.

• Tenk gjennom gruppens størrelse og inndeling. Er det mulig å dele i mindre grupper?

• Tennisballer under stolene.

• Tykke tepper og gardiner demper lyd.

• Duk på bordet.

• Stofftrekk i lekekassene.

MÅLER OG REDUSERER STØY: Lydøret viser støynivået i et lokale, og tennisballer under stolbeina er med på å redusere den.

SULTEN: Maire sitter trygt i armene til medarbeider Stine Trangsrud og bruker tegnspråk for å vise at hun er sulten.

legge best mulig til rette for utvikling av talespråk, bør denne operasjonen skje så tidlig som mulig i løpet av barnets første leveår .

– Mamma som roper eller bussen som kjører forbi, kan oppfattes som om det har samme lyd i begynnelsen, slik at lydbildet må tolkes. Det er en kjempekrevende prosess og barnet trenger tid til tilvenning av apparatene.

STORE OG SMÅ MUSKELGRUPPER

I barnehagen ser de viktigheten av tegn tidlig. Barna begynner ofte med tegn tidligere enn tale. Hendene er en del av de større muskelgruppene og barna klarer gjennom dem å uttrykke behovene tidligere. Muskulaturen i munnen er ikke like tidlig utviklet.

Ved å bruke tegn eliminerer man en del frustrasjon. Barna kan for eksempel selv gi tegn på at de vil legge seg, er sultne, tørste og kan møtes i behovene sine.

– Blikkontakt og mindre grupper er aller best for barn med nedsatt hørsel. Når de skal over i en stor klasse krever det mye av dem. Dette er det viktig å formidle i overgangen mellom barnehage og skole og til foresatte.

Bjordal forklarer at hørselshemmede barn ofte etablerer strategier for ikke å skille seg ut og hele tiden være den som spør. De lærer seg rutinene, men skjer det noe uforutsigbart, blir det fort vanskelig. Energien brukes opp på skolen. Da er det ikke mye igjen til fotballtrening, for eksempel. Det sosiale glipper.

– Dette er ikke et ansvar barna skal ha, men vi voksne må følge opp. Bruk av tegnspråktolk kan da være en løsning. Dette er vanligere på videregående skole, sier Bjordal. *

ROCKER PÅ TEGNSPRÅK:

Helle Eriksson er pedagog i Voldsløkka barnehage. Her har de tegnsatt både «Baby Shark» og «Hjulene på bussen» og lysene følger bassen slik at musikken blir visuell og ungene kan følge rytmen.

Vil teste alle barnehager

De to siste årene har Hørselshemmedes landsforbundlokallaget i Eiker hørselstestet ansatte i barnehagene, SFO og skolene i kommunen.

Målet er å besøke alle barnehagene.

– Er det høye lydnivåmålinger, og personalet gir uttrykk for at de opplever slitsomt mye lyd igjennom dagen, ser vi på om det er noe som kan gjøres for å bedre situasjonen, sier Kari Standal, leder i HLF Eiker.

Det kan være snakk om fysisk tilrettelegging, organisering av dagen og aktiviteter som kan bevisstgjøre barn og voksne om hørsel og lydnivå. Barnehagene får tips om HLFs «godlydibarnehagen.no», plansjer med informasjon og et «Skriketroll» (se hovedsaken).

– Når vi gjør lydnivåmåling, ber jeg barnehagen føre logg. Da kan vi se hvilke aktiviteter de hadde på tidspunkt hvor det er høye utslag. Var det frilek? En bursdag? Ekstra mange barn? Så kan vi sammen se på ulike tiltak.

Parallelt med aktiviteten i barnehagene har alle ansatte i kommunens barnehager fått tilbud om hørselstesting. Hittil er mer enn hundre barnehageansatte testet.

– Det er ikke ofte vi avslører hørselsnedsettelse, men noen er det, sier Standal.

Navn: Magnus Devik Borge (41) Yrke: Sikkerhetsbetjent og

vaktleder i Oslo rådhus

Bor: Oslo

Mannen med overblikket

Elon Musk kan takke Magnus Devik Borge (41) for at han fant byrådsleder Raymond Johansen under norgesbesøket i 2016. Få kjenner Oslo rådhus bedre.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: JO STRAUBE

Under den storslåtte hallen, bak praktrommene med vinduer fra gulv til tak, gardiner i tunge stoffer og kunst verdt millionbeløp, trasker en smilende kar gjennom smale ganger i naken betong.

Vi befinner oss «backstage», som sikkerhetsbetjent Magnus Devik Borge kaller det, og helt irrelevant er ikke uttrykket. Oslo rådhus er nærmest for et eventbyrå å regne, med rundt 350 arrangementer i året og en stab som kan ta seg av alt fra vielser og råflotte banketter til internasjonale møter og utdelingen av Nobels fredspris.

Den yrkesgruppa som går som en rød tråd gjennom alt – eller mer presist en beige, litt mer tilbaketrukken variant – er sikkerhetsbetjentene. Synlig til stede når du kommer inn hovedinngangen, usynlig til stede i hele bygget.

– TAR NOEN ARBEIDSDAGER Å BLI KJENT

I dag er Magnus vaktleder. Det betyr at han er allestedsnærværende, til enhver tid tilgjengelig og på stadig vandring mellom faste sjekkpunkter. – Her faller mange av og mister oversikten, kommenterer han på vei gjennom labyrintene i kjelleren.

DET BESTE

MED JOBBEN

Variasjonen. Totalansvaret for sikkerheten, muligheten til å lære mye og være involvert i sikkerhet på ulike plan. Hyggelige folk som jobber her. Vielsene.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

Å ha et åpent øye for situasjoner som kan oppstå samtidig som man tar seg av den daglige driften. Å ha en tilbaketrukken rolle og en god situasjonsforståelse når det uventede oppstår.

– Det tar noen arbeidsdager å bli kjent med det huset her.

Magnus har hatt nok tid. Han har jobba her siden 2013. Kom hit tilfeldig i en periode da han venta på sikkerhetsklarering for jobb i regjeringskvartalet og er blitt siden. Det er flere grunner til det:

– Variasjonen, at du får se «backstage» og har totalansvaret for sikkerheten. Her er det ikke tette skott mellom hver seksjon, så man har muligheten til å lære mye og være involvert i sikkerhet på ulike plan. Og så er det hyggelige folk som jobber her – politikerne, kollegene, vi har en veldig god tone. Det er et stort pluss, sier Magnus.

«DU MÅ GJØRE NOE, HAN ER GAL!»

En sikkerhetsbetjent kan aldri hengi seg helt til rutiner eller tenke at dagen i dag bare er en «vanlig dag». Oppdraget er alltid å ha et årvåkent øye og en holdning om at det normale på få sekunder kan snus til noe potensielt farlig. Magnus sier han aldri har vært redd på jobb. – Men etterpå, kanskje. Jeg kan være nervøs før ting skjer, i planleggingsfasen, men jeg er også spent når et arrangement foregår akkurat som planlagt. Jeg går egentlig og forventer at noe uventa skal skje, forteller han.

I 2018 var han på vakt da en person oppførte seg truende under et møte i en politisk komité. Magnus sto utafor døra da han 20 minutter inn i møtet hørte brå skraping fra stoler mot gulv. Like etter kom en politiker løpende ut: «Du må gjøre noe, han er gal!» Sikkerhetsbetjentene kjente til den truende personen fra før og fikk ham ut uten videre dramatikk.

– Det var en spesiell hendelse. På den tida hadde vi ikke sikkerhetskontroll. Vi hadde hilst på ham, men visste ikke hva han hadde med seg. Han skulle bare legge laptopen i sekken, men det visste jo ikke vi, sier Magnus om frykten for at mannen hadde med seg våpen. 22. juli, erfaringene fra møterommet i 2018 og en risikoanalyse fra 2021 bidro til at Oslo rådhus i 2023 installerte permanent sikkerhetssjekk ved inngangene.

I høysesongen om sommeren er det rundt 3000 besøkende innom huset hver dag.

VIELSENE ER DET FINESTE VED JOBBEN

At mange vil se rådhuset i Oslo, er ikke vanskelig å forstå. Rommene gir en følelse av å trå inn i noe bestandig. Du kan fornemme omsorgen for detaljene fra dem som har tegnet, bygd og vedlikeholdt huset.

Magnus peker mot Munchs bilde «Livet», som har fått hedersplassen i Munchrommet der vielsene foregår. Det fineste ved jobben, synes sikkerhetsbetjenten, å se gleden når de nygifte kommer ut. Han har selv giftet seg her – med sjefen som vigsler.

I dag er rommet ommøblert for å klargjøres for møter i den globale alliansen for tostatsløsningen. Hele rådhusets arrangementsmaskineri er i full sving.

Oslo rådhus åpna i mai 1950. Siden da har de folkevalgte sittet på eikebenkene i bystyresalen når viktige avgjørelser skal tas. Magnus mener det er en fordel at sikkerhetsbetjentene interesserer seg for politikk og bryr seg om det som skjer.

– Jobben vår er å legge til rette og skape trygge rammer for virksomheten på rådhuset, da er det viktig å forstå virksomheten. Lokalpolitikere er ikke heltidspolitikere. De jobber kanskje på kveldstid, har møter med folk utafor normalarbeidstid, sier Magnus som et eksempel.

Han jobber i turnus, dag, kveld og natt.

SIKKERHETSSLUSE: I 2023 ble det innført sikkerhetssjekk ved inngangen til rådhuset. I høysesongen om sommeren besøker rundt 3000 mennesker huset hver dag.

PLANLEGGING: – Vi prøver å være generalister, slik at vi kan steppe inn der det trengs, forteller Magnus Devik Borge om sikkerhetsbetjentenes oppgaver. Han er også tillitsvalgt og sitter i styret til Fagforbundet ForSe - forvaltning og service i Oslo. Her i dialog med sikkerhetsbetjent Kai Nyvold.

GENERALIST MED SPISSKOMPETANSE PÅ RÅDHUSET

Det er først og fremst «backstage» at de rundt 450 ansatte i rådhuset har sitt daglige virke. Magnus anslår at han er på fornavn med nærmere 300 av dem.

Han er på fornavn med huset også, kjenner hver krok. Når en IKT-ansatt ikke får opp en dør ved en trappegang, har Magnus teknikken.

Han kjenner de tekniske rommene som han sjekker for vannlekkasjer og garasjen som etter forrige rødgrønne byråd huser både sykkelparkering, sykkelverksted og de to svarte representasjonsbilene for politisk ledelse.

Det var her de tre teslaene til Elon Musk kjørte inn i 2016, da Magnus geleidet ham og hoffet gjennom virvaret av korridorer til det

vestre tårnet der byrådsleder Raymond Johansen holdt til.

Rundt 100 overvåkingskameraer er plassert inne og ute. Fra vaktsentralen følger sikkerhetsbetjentene alle bevegelser. Rommet ligger godt gjemt i den store bygningskroppen, vanskelig å finne for noen med onde hensikter.

Å følge med på skjermene er en slitsom jobb. Vaktene sitter her rundt fire timer før de rullerer. Posten er bemanna hele døgnet.

– Vi prøver å være generalister, slik at vi kan steppe inn der det trengs, forteller Magnus. Sikkerhetssjekk, vaktsentral og postmottak er eksempler på noen av arbeidsstasjonene.

MENTAL HELSE OG Å FORHOLDE SEG ROLIG

Han og kollegene øver jevnlig på trusselsituasjoner, såkalt scenariotrening. Når noe oppstår, er de drilla i hva de skal gjøre.

– Vår oppgave er å sikre bygg og brukere, ikke å håndheve loven. Vi skal lukke og låse døra heller enn å ta tak i situasjonen, forklarer Magnus.

En veltrent fysikk er noe mange forbinder

HVORDAN

BLI SIKKERHETSBETJENT

Vekterkurs. Magnus tok det i Forsvaret.

I Oslo rådhus er de ute etter folk med mye og variert erfaring. Erfaring fra ulike «objekter» er viktigere enn formell utdanning.

med sikkerhetsvakter, men vel så viktig er en god mental helse.

– Man kommer opp i situasjoner der man blir satt på prøve. Det er viktig å forholde seg rolig når andre begynner å stresse. Du må gjerne føle deg stressa, men du må ikke vise det utad, sier Magnus.

Det er rundt 40 fast ansatte sikkerhetsbetjenter på rådhuset. Kollegastøtten gjør jobben mindre mentalt belastende, mener Magnus. Den største utfordringen for mange er å jobbe om natta og å stå mye.

– Det er en del som har fått belastningsskader på føtter og knær.

Sjekkrunden nærmer seg slutten, og vi er tilbake der vi starta – i rådhushallen. Plutselig er det noe som våkner i vaktlederen.

– Oi, utbryter han og forsvinner mot et lite avlukke bak en stolpe.

Nå ser vi det, vi også. Røyk.

– Nei, nei, vi står bare og damper noe tøy, beroliger damene bak forhenget.

Men en sikkerhetsbetjent kan aldri tenke at dagen i dag bare er en «vanlig dag». *

VIKTIG ROM: Mange beslutninger om hovedstaden er blitt tatt i denne bystyresalen. Magnus Devik Borge mener det er en fordel at sikkerhetsbetjentene interesserer seg for politikk og bryr seg om det som skjer her.

Slik blir boliger til brannfeller

Ekspertene peker på fire store trender i samfunnet som gjør at stadig flere hjem blir brannfeller. Brannkonstabel Emma Ward Myran og kollegene sender nå ukentlige bekymringsmeldinger.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Brannkonstabel og vernepleier

Emma Ward Myran ser det stadig oftere.

Aviser lagres helt inntil peisen. Elsparkesykler blokkerer nødutganger. Vannkokeren av plast settes på en varm kokeplate.

I tre år arbeidet Myran som vernepleier, før hun søkte seg til yrket brannkonstabel.

Etter å ha jobba ved omsorgsboliger, i akuttpsykiatrien og i skolen, ser hun disse problemene fra flere sider.

– Det gjør inntrykk, men jeg prøver å være objektiv og profesjonell. Man blir vitne til mye, og jeg lurer av og til på om noe er galt med samfunnet vårt, når det går så ille uten at det fanges opp, sier Myran.

Nettopp å fange det opp og melde videre er noe av jobben hennes. Myran har nylig sendt nok en bekymringsmelding: «Beboer viser store [ …] problemer. Soverom fylt med søppel, ikke mulig å få opp dør.»

Slike meldinger sender hun og kollegene nå ukentlig, til ulike etater.

– Vi sier ifra, så kan de gå inn og vurdere: Trenger denne personen hjelp, eventuelt mer hjelp enn i dag? forklarer Anniken Lie, som er Trygg hjemme-koordinator i Trøndelag brannog redningstjeneste.

«Vi har et system med mye brannslukking av problemer, heller enn å ta tak i det underliggende.»

EMMA WARD MYRAN, BRANNKONSTABEL

BLOKKERT: Beboeren her overlevde brannen, men vedkommende kom seg ikke ut via sin rømningsvei, trolig på grunn av lagring i rømningsveien, ifølge brannvesenet.

FOTO: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS

De to vil fortelle om fire trender i samfunnet som de mener på svært ulikt vis bidrar til flere brannfarlige boliger:

• Mer psykiatri og rus.

• Eldrebølge.

• Flere aleneboende.

• Økt innvandring.

PSYKIATRI PÅ TOPP

Anniken Lie har jobbet i brannvesenet siden 2007, og siden da har hun sett store endringer i samfunnet. På 20 år har antallet døgnplasser i psykiatrien blitt halvert, viser flere rapporter og undersøkelser.

– Vi ser mer rus og psykiatri nå enn før, helt klart. Og én ting er nedbygging i spesialisthelsetjeneste, men vi ser også at de som før hadde botilbud med fast personell, nå bare har team som kommer innom, sier Lie.

Riksrevisjonen har nylig totalslaktet myndighetenes arbeid med pasienter som både har rusproblemer og en psykisk lidelse.

– Vi har et system med mye brannslukking av problemer, heller enn å ta tak i det underliggende. Jeg tror alle vi som jobber i blålys-etatene, føler på dette noen ganger: Det er vanskelig å se folk som sliter, uten at det er så mye vi kan gjøre. Det gjelder også et økende antall ensomme eldre, sier Myran.

EN

PRIVAT SAK?:

Fagbladet har fått innsyn i bildemateriale fra Oslo, Bergen og Trondheim de siste årene for å illustrere risikoområdene. – Det er kanskje litt skremselspropaganda, men det er jo et samfunnsproblem vi snakker om. Det handler om hvordan dette påvirker naboer, pårørende og samfunnet i det store. Bare det å rydde i en leilighet, kan gjøre det tryggere for mange flere enn den som bor akkurat der, sier Emma Ward Myran.

FOTO: Brannvesenet i Oslo, Bergen og Trondheim

MIDT I BØLGEN

Snart vil befolkningen bestå av flere over 65 år enn unge opp til 19 år, ifølge SSB. I 2050 forventes én av fem nordmenn å være over 70 år. Befolkningen over 80 år dobler seg innen 2050.

– Kommunene sliter, for det mangler egnede boliger, og det er ikke nok sykehjemsplasser. Du skal være ganske syk før du får en plass nå, sier Lie.

Målet mange steder er at eldre skal bo lengst mulig hjemme.

– Det ser vi allerede prisen av nå. Logisk tenkning og orienteringsevne svekkes, og hvis de i tillegg bor alene, øker risikoen veldig, sier Lie.

FLERE ALENEBOERE

Nettopp det å være aleneboende er en risiko i seg selv. Stadig flere, både blant unge og eldre, bor alene. Nå er 40 prosent av norske husholdninger én person, ifølge SSB.

– Blant de som dør i kroppsnære branner, er det mange som bor alene. Det kan være folk som sovner mens de røyker eller lager mat, sier Lie.

Tre av fire som dør i boligbrann, er fra risikoutsatte grupper, som eldre, pleietrengende og rusmisbrukere.

ØKT INNVANDRING

Den siste risikogruppa som nevnes, er folk med

innvandrerbakgrunn, særlig fra land med andre erfaringer med oppvarming av bolig.

– Vi har en del enslige mindreårige asylsøkere som blir plassert alene og som kanskje ikke har forutsetninger for å bo alene. Så ser vi også barnefamilier og andre som kanskje ikke er vant med å bruke ildsteder og elektrisitet slik vi gjør i Norge, sier Lie.

Her samarbeider de med kommunene og Norsk sanitetsforening.

FELLES ANSVAR: Emma Ward Myran og Anniken Lie (t.h.) på hovedbrannstasjonen på Sluppen, like utenfor Trondheim sentrum.

FOTO: Berit Baumberger

– Språket er en barriere. Det er av og til vanskelig å vite om vedkommende har forstått: Selv når det smiles og nikkes, kan misforståelser skje, sier Myran.

De to brannfolkene mener folk må være mindre redd for å bry seg.

– Det er ikke alltid lett, men jeg mener folk burde blande seg mer hvis naboen eller slektninger sliter, sier Lie. *

Ensomhet som risiko

Brannforebyggere i Oslo og Bergen kjenner seg igjen i beskrivelsene fra Trondheim.

Feie- og branninspektør Susanne Klemmensen i Brann- og redningsetaten i Oslo jobber med bekymringsmeldinger rundt folk med redusert bokompetanse.

Også hun jobbet i akuttpsykiatrien før, og hun er utdannet sosialpedagog.

– Jeg er i stor grad enig i observasjonene i Trøndelag. Når det gjelder eldrebølgen, er det viktig å få fram at ensomhet

er en risikofaktor. Det er for få møteplasser i samfunnet vårt, mener Klemmensen.

Også Trygg hjemme-koordinator

Carita Johnstad Monsen i Bergen brannvesen kjenner seg igjen. Her samarbeides det tett med omsorgstjeneste og kommune for å fange opp problemer knytta til eldrebølgen:

– Vi er bekymret over økningen, for enten det dreier seg om demens eller fysiske utfordringer, kan de være ekstra utsatt for brann, sier Monsen.

Nylig skrev Bergens Tidende om hvordan kommunen nå intensiverer brannvernarbeidet. Minst åtte av tolv som har mistet livet i branner i Norge hittil i år, var over 67 år, ifølge avisa.

Setter inn sikkerhetsvakt på sykehjem

Røros har ansatt to sikkerhetsvakter på ett av sine sykehjem. De mener det er en god løsning både for pleiere, beboere og kommunekassa.

TEKST: KARIN E SVENDSEN

Rolige netter er ingen selvfølge hvis hjemmet ditt, eller jobben din, er på et sykehjem. En demenslidelse kan gjøre et menneske frustrert og forvirra. Og en oppgitt og desperat person kan ty til skremmende kroppsspråk når de ikke lenger finner ordene.

Når pleiere og beboere føler seg truet, hender det at kommunen leier inn sikkerhetsvakter. Røros er trolig først ute med å ansette en fast sikkerhetsvakt.

STØTTER GREPET

– Bedre bemanning på natta var nødvendig, sier

Mari Lien, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Røros.

Hun forteller at nattevaktene over tid har følt seg utrygge på jobb, og mener at dette kan bidra til sykemeldinger. Hittil har kommunen leid inn sikkerhetsvakter.

BEDRE SIKKERHET:

– Ansatte sikkerhetsvakter er en god løsning for pleiere og beboere på sykehjemmet vårt, sier tillitsvalgte Mari Lien (t.v.). Virksomhetsleder Gonda Brouwer bekrefter at partene har samarbeidet godt og er enige.

FOTO: Privat

– Vi syns det er veldig bra at vi nå får ansatte sikkerhetsvakter, sier Lien.

Hun mener en sikkerhetsvakt gjør natta tryggere både for ansatte og pasienter.

FORSVARLIGHET FØRST

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester i Røros kommune, har erfart at det er dyrt å bruke innleide sikkerhetsvakter.

Fordi Røros er en liten kommune, ønsker hun av hensyn til pasienter og pårørende ikke å konkretisere beløp. Økonomi har likevel ikke veid tyngst.

– Det viktigste for oss er forsvarlighet. En utfordrende pasient skal få forsvarlig behandling, andre beboere skal få god omsorg, og de pårørende skal føle seg trygge på at deres kjære blir godt ivaretatt. Dessuten skal medarbeiderne ha en arbeidsplass hvor de føler seg trygge, sier Brouwer.

PERSONLIGE EGENSKAPER

Virksomhetslederen hevder at Røros, i likhet med resten av landet, sliter med å finne nok helsepersonell. Det er grunnen til at de åpner opp for personer uten formell helsefaglig kompetanse.

Personene de ønsket å ansette, skulle ha god innsikt i menneskesinnet og evne til å skape god kjemi med andre. Hovedoppgavene til sikkerhetsvakta er ifølge stillingsbeskrivelsen å «forebygge eller håndtere pasienter som er utagerende på en god og trygg måte».

– En sikkerhetsvakt skal bistå pleierne. Men helsepersonell vil alltid ha det overordna ansvaret, forsikrer Brouwer.

Seks menn, ingen kvinner, søkte. To av dem fikk tilbud om stilling, og takket ja.

ANTAR BEHOVET ER LITE

På spørsmål om Helsedirektoratet kjenner til andre kommuner med fast ansatte sikkerhetsvakter på sykehjem, kommenterer avdelingsdirektør Helga Katharina Haug bruk av sikkerhetsvakter generelt:

TRYGGHET PÅ NATTA

• Røros kommune har 22 sykehjemsplasser på Øverhagaen bo-, helseog velferdssenter. Her har de også i bruk 23 boliger med heldøgns tjenester.

• På Gjøsvika sykehjem er 30 skjermede plasser fordelt på fem avdelinger. Disse plassene er tilrettelagt for personer med en demenssykdom eller kognitiv svikt med alderspsykiatriske sykdommer. På dette sykehjemmet jobber to nattevakter med helsefaglig kompetanse.

«På generelt grunnlag kan vi si at det nok er ganske uvanlig å leie inn sikkerhetsvakter, men vi kan selvfølgelig ikke utelukke at noen kommuner (…) vil se behov for å leie inn sikkerhetsvakter i tillegg til den øvrige bemanningen», skriver hun i en e-post.

Haug tror at «I stedet for å leie inn sikkerhetsvakter vil nok de fleste kommuner plassere personer med demens som har atferdsmessige og psykologiske symptomer med alvorlig aggressiv atferd, i forsterkede tilrettelagte enheter for personer med demens, der både utforming og bemanningskapasitet er lagt til rette for dette.»

Hennes og direktoratets anbefaling er «at små kommuner som sjeldent vil ha behov for slike plasser, samarbeider med større kommuner.»

Gonda Brouwer sier i en kommentar at nabokommunene til Røros ikke har tilrettelagt tilbud for den aktuelle pasientgruppa.

– Vi kan uansett ikke bare flytte pasienter til en annen kommune. De har rett til å få nødvendig helsehjelp i den kommunen de oppholder seg, sier hun. *

Utdanninger med studiestart 19. august

Fullfinansiert fagskoleutdanning innen helse- og oppvekstfag. Ta nettstudier på deltid, og gjennomfør ved siden av jobb.

Noen av våre populære studier:

Barn med behov for særskilt

tilrettelegging

Kreftomsorg og lindrende pleie

Demensomsorg

Psykisk helsearbeid

Søknadsfrist 19. mai

*Norges største fagskole innen helse og oppvekst.

*DBH høst 2023

Kva kan KI bety for kontor-framtida?

Kunstig intelligens kan føre til stille, støvete kontor. Det fryktar tillitsvalde

Kristin Sandaker, som meiner fagrørsla bør ta styringa i KI-revolusjonen.

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Ein mann med krusete mørkeblondt hår ned til nakken og grått skjegg til midt på brystkassa skuar ut over ei forsamling. Torgeir Waterhouse ser ut som han kunne ha fortalt mykje om langskip, runer og brynjer. Det er ikkje snakk om ei fjern fortid som får publikum til å heve augebryna. Det er bodskapen om framtida som treff oss midt i ansiktet på jobben, kvar dag. Utan at vi heilt veit kva vi skal gjere eller kva den kunstige intelligente framtida vil føre til. Mannen med den store manken nikkar mot ei kvinne som har handa i veret.

– OVERTALLIGE?

Kvinna seier blant anna to ord som får dei andre i salen til å følge ekstra nøye med: «AI» og «overtallighet».

Kristin Sandaker er tillitsvald og jobbar saman med nesten 1000 andre i Bymiljøetaten i Oslo kommune. I mikrofonen fortel ho at

FAKTA

• KI står for kunstig intelligens der maskiner blant anna lærer.

• Maskinene kjenner igjen mønster i blant anna språk ved hjelp av algoritmer.

• Maskinene finn samanhengar og kan forvente resultat.

• Slik kan KI blant anna brukast til å oversette språk eller kjenne igjen ansikt eller analysere røntgenbilde.

• KI er venta å føre til store forandringar i administrative yrker som rekneskap, HR, rekruttering og sakshandsaming.

innføringa av AI – ei amerikansk forkorting for «artificial intelligence», på norsk blir det KI, for «kunstig intelligens» – altså av KI på jobben, har skjedd veldig fort og fritt.

Ho har både eit håp og ei frykt om KI. Nokre dagar etter ho tok ordet på Fagforbundet sitt kurs «Innføring av KI på arbeidsplassen og tillitsvalde sin rolle», viser ho Fagbladet veg. Både inn i det opne kontorlandskapet og konkret i kva den store frykta er: – Mange overtallige på kort tid. Det er ein situasjon vi må unngå.

STYRING

Dei mest skeptiske stemmene fryktar at kunstig intelligens vil endre verda på farleg vis. I den metaforen er KI kjelen og krafta som varmar vatnet. Me mennesker er frosken som ikkje hoppar ut av kasserollen, fordi me ikkje merkar at vatnet sakte, gradvis nærmar seg kokepunktet.

Sandaker seier mykje er usikkert: – Ein veit aldri når KI-bruk kan slå tilbake og

skape situasjonar der det ikkje er bruk for enkeltpersonar eller grupper meir. At det ikkje er noko overordna styring, er bekymringa, seier ho.

Ho er leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Teknisk fagforening i Fagforbundet Oslo. Ho trur KI gjort rett kan vere bra. Skal det skje, meiner ho både fagrørsla og leiinga i arbeidslivet må ta grep.

– Det er veldig mange som jobbar med KI utan at nokon styrer det. Det er vanskeleg for arbeidsgjevar å respektere si forplikting til å drøfte ting før dei har tenkt tanken ferdig, seier Sandaker.

Ho trur at verken mellomleiarar eller leiarar har nok kunnskap om feltet.

«Ein kan ikkje ta alt KI kjem med, for god fisk.»

LIVE MOEN,

— IKKJE STOL BLINDT PÅ KI

Kristin Sandaker og kollega Live Moen går forbi avlukka, dempa kontor for lyssensitive, og klynger med opne kontorpultar.

–Dette er favorittplassen min, seier Moen som er fagansvarleg for miljøleiing.

Ho har testa ut kunstig intelligens på jobben. Moen har brukt KI frå å gjere opptak av eit møte, der du får ut eit samandrag med kulepunkt til å kome med forslag til matmeny, budsjett og handleliste til eit seminar med over 100 deltakarar. Ho har også brukt den til å kome med forslag om formuleringar og tekstar.

Så langt har KI vore ein nyttig hjelpar, dog med eit «men»:

STYRING: Kristin Sandaker (tv) og Live Moen (th) jobbar i Bymiljøetaten i Oslo kommune. Sandaker fryktar at for rask og lite styrt innføring av KI kan føre til at mange misser jobben på same tid. Moen påpeikar at det er viktig å ikkje stole blindt på KI.

MASKIN-MENNESKE: Torgeir Waterhouse trur at fleire maskiner og KI kan gje fleire mennesker - som jobbar med andre mennesker. Waterhouse er partner i rådgjevingsselskapet Otte og er ein anerkjend IT-ekspert. Bildet er frå Fagforbundet Oslo sitt KI-seminar for tillitsvalde i mars.

– Akkurat der vi er no med tanke på KI, er det litt farleg. Det kan vere at nokon stolar for mykje på KI. Det er avgjerande at vi tenkjer sjølv og tenkjer kritisk. Ein kan ikkje ta alt KI kjem med, for god fisk. Det er viktig å vere kjeldekritisk. Du må sjekke og ikkje berre utan vidare stole på KI, seier Moen.

Sandaker vil at teknologien kan bli brukt for å få til ein inkluderande, helsefremjande og utviklande arbeidsplass.

– Eg håpar at vi kan bruke KI til å kome nærare brukarane. Å få folk i gatene når snøen dalar ned og det trengs rydding. At brukarane føler i endå større grad at dei tilsette er der for dei. Slik at vi kan nytte KI til å vere meir medmenneske i tjenesteproduksjonen, seier ho.

TRUR PÅ INTELLIGENT BRUK

Kan KI vere med å hjelpe frosken ut av kjelen, tilbake til dammen og vennene sine? Ein som

når KI-bruk kan slå tilbake og skape situasjonar der det ikkje er bruk for enkeltpersonar eller grupper meir.»

KRISTIN SANDAKER,

tenkjer det, er mannen med det store håret og skjegget på seminaret.

Torgeir Waterhouse har vore ein framståande dataekspert i Noreg i fleire tiår. Han er hyra inn av Fagforbundet for å dele kva KI eigentleg er, gjer og kan brukast til.

– Vi kan fristille mennesker frå den administrative byrda og kan fokusere på det som er viktig: menneske til menneske, seier han.

Waterhouse er tidlegare direktør i IKT Norge og er i dag partner i rådgjevingsselskapet Otte og ein ettertrakta foredragshaldar. Han trur KI kan vere med på å løyse eit av dei store problema i arbeidslivet: At vi ikkje har nok folk.

– Vi har eit enormt underskot på arbeidskraft, og på den eine sida er vi einige om at vi treng meir kompetanse. På den andre sida er vi bekymra for at teknologi skal erstatte arbeidskraft, seier Waterhouse. *

Endringer skjer, men du trenger ikke å møte dem alene

Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på juridiske tjenester. Les mer på lofavor.no

5. mai 2025. oldemor og familien nyter årets første utepølse.

wow! sjekk trillebaginvasjonen! er tailor swift i byen? nei, det er jo lo-kongress!

AV VIDAR ERIKSEN & PER FLAKSTAD

OSLO,

OH! «SPENNENDe»! Norgesmesterskap i «all talk and no actiOn».

si ikke det! Det som skjer på kOngressen er viktig fOr både hverdagen og aRbeidsdagen til fOlk flest. jaha?

JaDa. tenk på Kongressen som et slags pOlitisk verksted ...

fire dager med diskusjoner?! trenger de virkelig så mye tid?

hvert fjerde år KOMMER det 300 delegater fra hele landet.

De diskuterer og legger fram fOrslag fra mandag til tOrsdag ...

... og på fredag besteMMer de hva LO skal jobbe med de neste fire årene.

OsloKongresssenter

Fagforbundet har 89 delegater

Før kOngressen har alle fOrbundene i LO sendt inn fOrslag.

i år er det over 2000 av dem!

Siden LO er en demokratisk organisasjon, skal alle ha tid til å si noe om både sine egne og andres fOrslag.

fOrslag nuMMer 742 ... 6-timersdag.

men Er ikke aLLe diSSe Lo-folka enige om alt da?

arbeiderne skal ha det bra!

de rike skal flås!

Da kRanglet de blanT anneT om forholdet Til ArbeiderparTiet.

Vi får ikke aLLe forbund med oSS hvis de ikke kan bli medlemmer uavhengig av politisk sTandpunkt!

NEI! Bare fagforeninger som er medlemmer i ArbeiderparTiet, kan være med I Lo! de som mener noe anneT er dårlige sosialdemokrater!

Ånei, du! DeT er nok mange som ikke får det helT som de vil på kongreSSen.

Sånn har det værT helT siden den aLLer første sTiftelseskongreSSen i 1899 ...

knudsen måtte gi seg, og KOMPROMISSET BLe AT to fra Aps sTyre skULLE sitte i landsorganisasjonens sekReTariat, og aT to fra sekReTariatet skULLE sitte i Aps sTyre.

Skredderen Hans Jensen.

Hvilke saker er det de skal kRangle om i år da?

Typografen Christian Holtermann Knudsen.

Mye går igjen fra kongreSS Til kongreSS. De siste årene har klima og oljeleTing, forholdet vårT Til Europa og pensjon, værT gjengangere.

... og det er ikke langt unna slik det fungerer i dag.

det var mye diskusjon om oljeleTing i 2022, var det ikke?

oljeleting? jo.

jeg kan se for meg at det blir litt debatt i år også.

555355154

de høye strømprisene kan bli et hett tema.

flere forbund foreslår å jobbe for å melde norge ut av det europeiske energibyrået ...

leting etter olje må umiddelbart opphøre!

Lo skal jobbe for at det ikke åpnes nye oljefelt!

nei! Det koster for arbeids-mange plasser!

FO NTL fellesforbundet

afp blir det nok også diskusjon om. I forslaget til handlingsprogram beskriver lo en endring som ser ut som ...

NEI! Dette kan gi våre dårligeremedlemmerpensjon!

... til en opptjeningsordning. ... å gå fra en kvalifiseringsordning ...

555355154

du må ha joet i en afp-bedrift i sju av de siste ni år før 62 år. 66595

... men det er foreløpig avvist av Losekretariatet.

etter debatten går en eller flere redaksjonskomiteer gjennom forslagene ...

6 år

du tjener o afp-reigheter ae årene du joer i bedrifter med tariavtale.

Men da kan de foreslå det på nytt under kongressen?

... og Det er oFte der de viktigste diskusjonene og den hardeste tautrekkingen foregår.

Vi kan gi oss på noe, men da MÅ AFP fortsette som kvalifiseringsordning.

Vi kan diskutere ACEr, men da MÅ avtalen om strømkablene til utlaNdet reforhandles.

ja. Hva skjer da?

Hmm, kanskje vi kan få til et kompromiss om å utvikle, men ikke avvikle oljesektoren?

Fredag morgen legger redaksjonskomiteen fram sine forslag til vedtak, og som oftest er dette kompromisser som de fleste kan godta. Mye blir enstemmig vedtatt.

vel, la oss Ta EUavstemningen i 1994 ...

BrrriNG!

Jan Davidsen, Norsk kommuneforbund

På kongressen:

Da gir jeg ordet til Lo-leder Yngve Hågensen!

men det de vedtar ... får det betydning for oss vanlige folk?

absolutt. Lo er en stor og innflytelsesrik organisasjon. Det som behandles på kongressen kan fort bety noe for hverdagen vår.

Ånei! Jeg er blitt skikkelig sjuk! Også jeg som skal holde den viktige nei-appellen på den ekstra- ordinære kongressen i dag.

Kamerater! Forandringenes vinder har feid over det gamle Europa. Å framstille Norge som Kardemomme by og EU som et faglig helvete er ikke troverdig.

Åja? Hvordan da, for eksempel?

jan GÅR TIL naboen.

Herregud, Finn. Dette går jo ikke!

Jeg har noen japanske kirsebærgreier. Prøv disse dråpene!

Finn Bærland, opplysningssekretær i Norsk kommuneforbund

Det er ikke særlig radikalt å være mot EU av prinsipp når det gamle Europa gikk i graven med Berlinmurens fall.

Da gir jeg ordet til Jan Davidsen!

Det stemmes!

Oj, det var sammen jevnt!

stønn. Dirigent og kamerater! Det vi er uenige om, er om et medlemskap i EU vil svekke eller styrke arbeidet vårt som fagbevegelse.

Det er en fOrdel med stemmerett i EU, men fOr meg har den retten en pris som er fOr høy. Andre land bruker EU-tilpasning som grunnlag fOr angrep på velferdsstaten.

I ettertid mente mange at LOs nei ble tungen på vektskålen, og at Norge sannsynligvis ville ha stemt ja hvis LO ikke hadde sagt nei til EU.

Da er resUltatet klart. 149 har sagt ja, mens 156 har stemt nei.

Ja, og statsminister Gro Harlem Brundtland var ikke så fOrnøyd. Hun trodde LO skulle SI ja til EU.

De hadde glemt å telle med dirigentbordet, men resUltatet ble det samme, 152 mot 156 stemmer.

Sukk. Nå blir det vanskelig! Å ha LO med seg eller mot seg er jo som natt og dag.

Og så skal de vel velge en leder?

jeg hørte hun trakk seg ... Hvorfor var det så spesielt at hun lanserte seg selv?

ja, og i år kan det bli litt spennende.

Hågensen visste at han aldri ville bli lansert hvis han ikke gjorde det selv.

fordi det er høyst uvanlig. sist gang det skjedde var før kongressen i 1989.

hvorfor det?

Fordi det skal velges flere nye inn i ledelsen.

i år var det til og med en lederkandidat lanserte seg selv i et intervju!

yngve hågensen ... Hvis du blir spurt av valgkomiteen om å bli Lo-leder, hva svarer du da?

mmmmm? ... da vil jeg svare ... ja.

og han vant - med 193 stemmer mot 121!

Om kvelden var det kongressfest på Det Norske Teatret. Der møtte Hågensen og kona Terje Rød Larsen og Gudmund Hernes.

Gratulerer! Dette kommer til å bety mye for sysselsettingen av norske karikaturtegnere.

Hvordan foregår egentlig valget?

Arbeidsmandsforbundet byr Frode Engen

Styrke byr gjenvalg av Are Tomasgard som nestleder.

Men valgkomiteen får det som den vil?

før kongressen må de som sitter i ledelsen si ifra til en valgkomité om de tar gjenvalg.

Samtidig foreslår gjerne flere Lo-forbund sine kandidater, og så setter valgkomiteen sammen en ledelse.

Fellesforbundet høyner med Jørn Eggum som ny leder.

Hmm, her gjelder det å holde kortene tett til brystet.

vel, godt og høre at lokongressen ikke bare er pølsevev.

Som oftest ja.

apropos det ... du er vel kanskje fremdeles sulten?

ja, jeg tror nok vi må en tur innom kiosken.

Det er veldig sjelden det blir kampvotering, det vil si at flere kandidater settes opp mot hverandre.

Kjære delegater! tilVelkommen Los ordinære36. kongress!

Kildelista finner du på internett: shorturl.at/BZqFv

Mistet millioner på grunn av detaljer i loven

I oppveksten opplevde «Camilla» grov familievold som har preget henne for livet. I snart fire år har hun kjempet for en millionerstatning som forsvant i et juridisk smutthull.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: KRISTIN SVORTE

Hun sitter hjemme i leiligheten. Ute har frosten malt naturen hvit. I lenestolen, tett inntil henne, sover familiens hund.

I mange år ble drømmer knust for Camilla. Hun ville bli barnehagelærer, men måtte avbryte studiene etter første året på grunn av helseutfordringene. Panikkangsten kommer plutselig. Den lammer henne uten forvarsel. I dag jobber hun som barnehageassistent i en 10 prosents stilling. Hun er ellers uføretrygdet.

Camilla er ikke 37-åringens egentlige navn. Fagbladet kjenner identiteten hennes. Hun har en omfattende PTSD-diagnose, panikklidelse og en tilbakevendende depressiv lidelse. Hun har også store søvnvansker. Diagnosene spores til voldsopplevelsene i oppveksten.

Camilla er medlem av Fagforbundet. Hun vil fortelle sin historie i håp om å hjelpe andre.  – Jeg vil si ifra om en kynisk og uverdig rettspraksis, sier Camilla.

STEFAREN DØMT

Det begynte i barndommen. I Oslo tingrett i

2004 ble stefaren hennes dømt for vold mot moren hennes. Dommen forteller om Camillas oppvekst. Om uprovosert, regelmessig vold mot moren hennes. Retten beskriver det som mishandling, og fant det også bevist at stefaren truet med å hevne seg på morens nærmeste familie dersom hun brøt ut av forholdet.

En gang slo han med et stolbein slik at moren brakk armen. En annen gang bandt han mora fast i senga før han sparket og slo.

Han slo moren med slik kraft i ansiktet at den eldste datteren (Camilla, red.anm.) «ikke gjenkjente henne p.g.a blåmerker og/eller skader hun var påført», står det i dommen.

Mens dette pågikk, var Camilla et barn. Ansiktet skjuler ikke hvor vonde minnene fortsatt er.

– Mamma klarte ikke å være slik hun pleide. Hun brukte så mye energi på å skjule volden.

«EN LITEN VOKSEN»

Stefaren og moren møtte hverandre på en avrusningsklinikk. Han flyttet inn i hverdagslivet deres da Camilla var tolv år. Gradvis tok han all kontroll. Dommen mot stefaren forteller at han tok fra moren hennes bankkortet, klippet i

KJEMPET:

ble dømt for vold mot moren til Camilla (37), som selv har fått helsevansker etter det hun opplevde i oppveksten. Men en lovtekst vanskeliggjør en videre kamp for erstatning.

HAR

Stefaren

stykker klær og ødela møbler. Inn i dette fikk de også et barn sammen.

Camilla går i 9. klasse, og det er snart jul. Etter ettermiddagsjobb som frivillig på en fritidsklubb for barn låser hun seg inn hjemme, og merker den uvanlige stillheten.

Hun ser inn i stua, og ser moren urørlig på sofaen med baby-lillesøsteren inntil seg. Borte ved sofaen ser Camilla hvor forslått moren er, og at fingrene er brukket.

Camilla forteller at stefaren ikke mishandlet henne fysisk.

– Han kom med mange trusler mot meg. At jeg

VANSKELIG: – Sjansen for å vinne fram med dagens lovtekst er svært liten. I lovens forarbeid er det uttrykkelig tatt stilling til at det kreves dom, sier advokat Dorthe Brubak Borgen. Her med Camilla på advokatkontorets møterom.

så han mishandlet mamma så brutalt, det gjorde meg veldig redd.

Dagen før Camilla skulle begynne i 10. klasse, sto namsmannen på døra. Leiligheten skulle på tvangsauksjon.

Nokså raskt fikk halvsøstrene fosterhjem hos familier ulike steder i landet. Camilla ble skilt fra moren, søsteren og hjemstedet. Hun var 14 år.

Retten fant det bevist at «de stadige voldsepisodene i hjemmet var en vesentlig årsak til at X (moren. Red.anm.) lot sine døtre flytte til slektninger der de fremdeles bor», heter det i dommen.

FOTO: JO STRAUBE

I vedtaket fra Fylkesnemnda der omsorgsovertakelsen ble bestemt, står det om Camilla:  «(…) framstår som en liten voksen».  Barnevernet hadde tidligere fått bekymringsmeldinger.

ERSTATNING

Stefaren døde i 2014. I 2016 fikk Camilla utbetalt 1.083.400 kroner i voldsoffererstatning, etter volden hun opplevde og var vitne til i hjemmet. Beløpet var maks av det hun kunne få, med grensa på 20 ganger grunnbeløpet. Stefaren hadde altså vært død i cirka to år.

«Han kom med mange trusler mot meg. At jeg så han mishandlet mamma så brutalt, det gjorde meg veldig redd.»

Erstatningsvedtaket ble gjort med utgangspunkt i dommen mot stefaren. Camilla var ikke en del av straffesaken i 2004.

– Jeg ble ikke ansett som fornærmet, jeg vet ikke hvorfor. Jeg bodde ikke sammen med moren min og ham lenger da, og ingen tok kontakt med meg i forbindelse med rettssaken.

Erstatningen hun fikk, har gjort at hun ikke må bære alle de økonomiske belastningene hun har hatt, sier hun.

– Samtidig er mitt økonomiske tap mye større.

Camillas mor sier i dag at hun er stolt av datteren sin, og av at hun forteller historien. Camilla og familien besøker henne jevnlig.

– Vi prøver å tenke på andre ting når vi er sammen, sier Camilla.

NYE REGLER

I 2021 kom paragraf 17 b inn i voldsoffererstatningsloven med tilbakevirkende kraft. Camillas nåværende advokat Dorthe Brubak Borgen opplyser til Fagbladet at myndighetene før denne paragrafen maks utbetalte erstatning inntil 20 eller 40 ganger grunnbeløpet, selv om en dom tilkjente et høyere erstatningsbeløp.  Lovendringen åpner for mer erstatning til dem som tidligere har fått den avkortet. Den nye paragrafen startet en ny kamp om erstatning for Camilla.

Advokater som tidligere har hatt saken for Camilla, har regnet ut at hun kan ha krav på over fem millioner kroner mer i erstatning ut fra dette. Da er menerstatning, oppreisning, inntektstap, framtidig inntektstap, pensjonstap og helseutgifter gjennom mange år, medregnet. Camilla med advokat søkte om tilleggserstatning. Hun fikk avslag, og klagde. Det tok to år å få svar på klagen. Ny klage, ny advokat, ny søknad,

nytt avslag. Bistandsadvokatordning dekket utgifter.  I fjor sommer fikk hun innvilget rettshjelp-dekning via en forsikring i LO favør. Med en ny advokat fra i fjor høst fikk hun rett etter nyttår innvilget fri rettshjelp til å ta ut søksmål mot staten.

KLAR BESKJED: –Jeg vil si ifra om en kynisk og uverdig rettspraksis, sier Camilla (37).

I januar i år sendte advokat Dorthe Brubakk Borgen prosessvarsel til Justis- og beredskapsdepartementet. Planen var å gå til sivilt søksmål mot staten – fordi stefaren er død og ikke kan stilles for retten.

I et svar fastholder departementet tidligere standpunkt med henvisning til at lovens ordlyd stenger for mer erstatning til Camilla. Derfor mener departementet at saken heller ikke egner seg for rettsmekling.

Det er ordlyden i paragraf 17 b, som hindrer Camilla i å gå videre: «(…) har rett til å få utbetalt tilleggserstatning dersom vedkommende ved dom er tilkjent høyere erstatning fra skadevolder (…)»

Camilla fikk voldsoffererstatning i 2016, uten egen dom, men med utgangspunkt i dommen der stefar ble dømt for vold mot moren.

– Nå føler jeg meg sviktet av systemet, sier hun.

Camilla forteller at det gikk mange år før hun forsto hvordan volden har påvirket henne.

Først var det akkurat som om hun ikke følte noe. Helt plutselig kom det første angstanfallet.

– Etter det har jeg egentlig ikke blitt frisk. *

Vil se på lovverket

Den nye voldserstatningsloven skal snart opp til vurdering. Camilla håper det kan hjelpe ofre som henne.

To stortingsrepresentanter i justisog beredskapskomiteen på Stortinget har sendt skriftlige spørsmål til justis- og beredskapsministeren om voldserstatningsloven i forbindelse med Camillas sak.

Svarene går ikke inn på saken i detalj, men henviser til at loven nå skal vurderes.

– Det er lagt opp til en bred evaluering som vil gi et godt grunnlag for å vurdere eventuelle endringsbehov i voldserstatningsloven og -ordningen, skriver justis- og beredskapsminister Astri Aas-Han-

sen (Ap) i svaret til Ingvild Wetrhus Thorsvik (Venstre).

INGEN FØRINGER

Aas-Hansen viser også til at Stortinget ikke konkret har nevnt at den aktuelle regelen bør evalueres. «Departementet har derfor ikke gitt spesifikke føringer til evaluator om at den skal inngå i evalueringen», skriver statsråden.

Tidligere statsråd Emilie Enger Mehl rakk å svare SVs Andreas Sjalg Unneland rett før hun ble erstattet som justis- og beredskapsminister.

Også Mehl viser til evalueringen som nå skal i gang.

UTILSIKTEDE KONSEKVENSER

Oppdraget med å evaluere loven har gått til Advokatfirmaet Lund og Co, i samarbeid med Proba samfunnsanalyse.

Evalueringen skal sikre mer kunnskap om hvordan loven blir praktisert, og hvordan den fungerer på system- og brukernivå. Om loven har fått utilsiktede konsekvenser, og om det er behov for justeringer, blir en del av dette, ifølge regjeringen.

Urolig hjerte?

Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer

23 12 00 50 HJERTELINJEN

Eller send oss en e-post på: hjertelinjen@nasjonalforeningen.no

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk om demenssykdom

23 12 00 40

DEMENSLINJEN

Eller send oss en e-post på: demenslinjen@nasjonalforeningen.no

Stiftelsen ALS Norge trenger din hjelp

Bidra til å finne en kur mot ALS.

Takket være ditt bidrag kan vi gi livsviktig støtte til forskning på ALS i Norge, og gode omsorgstilbud til pasienter og pårørende.

Konto: 1207.25.02521

Vipps: 10282

Besøk: alsnorge.no

“Dette er svært viktig for meg som fikk ALS diagnose fredag i forrige uke. Jeg er 56 år, og håper forskerne kan komme med noen medisiner som kan stoppe /føre tilbake motornevroner.”

- pasient med ALS

Gratis hjelpetelefon: 402 80 111 - alle hverdager 10:00 - 16:00

Bli støttebedrift eller kjøp annonse hos oss: +47 402 80 111 | post@alsnorge.no

I motstandsbevegelse

Hva gjør du hvis fascismen kommer?

TEKST:

HENNIKA LILLO - STENBERG   FOTO: SIV DOLMEN

NAVN: Jonas Bals

ALDER: 48

YRKE: Fagleder i avdelingen for sosial dumping og arbeidskriminalitet i LO.

Fagbrev som maler, historiker, forfatter og tidligere rådgiver for Jonas Gahr Støre.

Jonas Bals har tatt et valg. Han ber deg gjøre det samme. I

AKTUELL MED: Debatten om fascismens vekst i dag. Utga siste del av et tobindsverk om kampene mot rasisme og fascisme i fjor.

FAMILIE: Gift med samfunnsøkonom

Maria Schumacher Walberg som er direktør for Nav Oslo, og har bakgrunn fra blant annet LO og Arbeiderpartiet.

Sammen har de tre barn på 9, 13 og 15 år.

en lenestol på Youngstorget sitter han. LOs fagleder for sosial dumping. Malersvenn, forfatter og Jonas Gahr Støres tidligere rådgiver. Om en snau time skal Jonas Bals holde sitt n-te foredrag om fascisme. Han anslår det blir omtrent ti i uka. Først skal han forklare Fagbladet én ting: Fascismen er tilbake. Og det er på tide å våkne.

Bals mener langt på vei at Russland er blitt en fascistisk stat, og at USA kan være på vei til å bli det.

DERFOR MÅ VI IKKE la Putin vinne krigen i Ukraina, mener Bals. I ett av foredragene han holder denne dagen, ser han tilbake på krigen mot fascistene i Spania i 1936 for å forklare hvorfor. Da advarte motstanderne om at et tap mot fascistene der, kunne bety en andre verdenskrig. I dag utspiller krigen seg i Ukraina. Hvordan vi reagerer nå, vil være avgjørende for framtida, ifølge ham.

motstandsbevegelse

PØNKER: Allerede som 11-åring startet Bals og to kompiser pønkebandet «Amok». Det begynte med musikk og fandenivoldsk humor, som sømløst gled over i et politisk engasjement. I dag har han et svært disiplinert forhold til aktivismen - han står som regel opp mellom 05.00-06.00 for å skrive.

– Tenker du på om du kunne ha sendt barna dine i krigen?

Jonas Bals svarer umiddelbart.

– Mye.

– Er det en samtale dere har hatt hjemme?

– Nei. Jeg prøver å skåne barna mine. Det jeg sjøl tenker, og som kvinner og menn i Ukraina har tenkt, er at det er bedre at vi voksne lærer oss å bruke våpen for å forsvare landet først. Sånn at vi kan dø først.

BALS HAR TENKT MYE på dette, lenge. I fjor høst kom tobindsverket om den historiske kampen mot fascisme fram til i dag. Etter at «verden gikk av hengslene», har han fått en travel hverdag.

– Preger dette deg mye i hverdagen, eller klarer du å slippe de tankene … eller skal man slippe de tankene?

– Ja. Man må slippe de tankene inni mellom. Men jeg tror ikke man skal … Han leter litt etter ordene.

– Jeg kan forstå at mange får en sterk impuls nå til å krype under dyna, holde rundt barna sine, og håpe at verden blir et bedre sted når man våkner. Men verden blir bare verre. Derfor må vi bare kjempe, tenker jeg.

Motstandskamp er ikke bare død og fordervelse, ifølge Bals. Han ser noe vakkert i den og.

– Veldig mange av de som sloss mot fascismen

har klart å ha det gøy og fint mens de har gjort det. Det har jeg også prøvd å beskrive i de to siste bøkene mine.

– Føler du at det er andre rundt deg som tenker på samme måte som deg, og som spør seg om de ville ha sendt barna sine i krigen?

– Ja. Jeg har i hvert fall inntrykk av at veldig mange har begynt å tenke sånn de siste ukene.

UTVIKLINGEN I USA, UKRAINA og Europa har skremt mange. Plutselig viste Tesla-milliardær Elon Musk nazihilsen under innsettelsen av Donald Trump som president i Det hvite hus. Flertallet ble sjokkert, andre ristet på hodet over naiviteten.

Selv har Jonas Bals vært bekymret for fascismens tilbakekomst de siste 20 årene.

Det begynte i Tyskland i 2004. Han var sammen med venner for å demonstrere mot reformer som skulle frata arbeidstakere ansettelsestrygghet og deregulere arbeidsmarkedet. Tusenvis fra arbeiderbevegelsen demonstrerte, men plutselig dro Bals også kjensel på flere personer fra det høyreekstreme miljøet.

– Da slo det meg at hvis disse folka her begynner å bry seg om sosiale krav, og forsøker å gi det høyreekstremt innhold, da har vi et kjempeproblem. Og det kan man si at de dessverre har lyktes med.

Da finanskrisen kom, økte bekymringen. Den strenge sparepolitikken mange land innførte, gikk hardt utover vanlige folk.

– Jeg tror ikke vi i Norge har skjønt hvor hardt det har vært. Mange av mine venner i Europa fikk teppet revet vekk under seg. Det skaper frustrasjon og sinne. Og er det noe vi vet, så er det at disse fascistiske kreftene er veldig flinke til å bruke det sinnet.

NÅR FOLK HAR DÅRLIG RÅD og lite innflytelse over politikken, øyner fascistene muligheter, forklarer Bals. De kan lokke med et løfte om å gjenreise en tapt storhetstid. For å oppnå dette, må makten «overføres til en autoritær leder framfor at den beholdes i et svakt og ubesluttsomt demokrati». Denne lederen bruker forakt og vold ovenfor fienden.

Så kom Trumps første valgseier i 2016. Den ene hatefulle ytringen etterfulgte den andre. Mot innvandrere, kvinner, LHBT, journalister, fagbevegelsen, miljøforkjempere og andre kritikere.

– Det utløste også motstand, som Black Lives Matter, MeToo og Fridays for Future, men fascister og høyreautoritære har store ressurser og enormt mye penger. Tech-oligarkene og Putins trollfabrikker har stor påvirkning på den demokratiske offentligheten vår, og sprer løgner, hat og konspirasjonsteorier.

Da begynte Bals å skrive bøker om fascismen.

– Har du holdt tilbake bekymringene dine i 20 år, eller har du snakket om fascisme hele tiden?

Han tenker seg om.

– Jeg har noen ganger tenkt at folk kanskje kan oppfatte meg som litt … ikke alarmistisk … men at de i alle fall har tenkt: «hvorfor snakker han så mye om dette her, liksom?»

KANSKJE ER DET FORDI han har kjent høyreekstremismen på kroppen. Han vokste opp på Kolsås i Bærum, og forelsket seg i pønken. Ganske snart var han en del av det antirasistiske miljøet rundt ungdomshuset Blitz i Oslo. De ble utsatt for brutal vold av nynazister. Et mørkt kapittel av norsk historie Bals mener ble redusert til «guttestreker», når det i virkeligheten var terror.

En venn ble hogget med øks i beinet og skutt av nynazister, og det ble kastet bomber og molotov-cocktailer både mot Blitz og folks boliger. Selv har Bals omtrent tjue sting i hodet

fra denne tiden. For noen var de psykiske ettervirkningene verre enn de fysiske. – Hvordan var denne tiden for foreldrene dine?

– Det tror jeg ikke var så hyggelig. Vi fortalte ikke alt hjemme, for å si det sånn, men bombene fikk de jo med seg. Men jeg er veldig glad for at de ikke prøvde å trekke meg bort fra det antifascistiske miljøet. Du har jo to alternativer: Du kan stå imot, eller du kan gi opp. – Har du aldri gitt opp?

– Nei, jeg tror ikke det. Men, jeg tenker at vi skal ha respekt for at folk er veldig forskjellige. Når jeg sier at vi skal kjempe for demokratiet, så mener jeg at folk må få gjøre det ut ifra sine forutsetninger. Alle kan bidra med noe, men det er veldig forskjellig hva folk er villig til å risikere.

ETTER Å HA STUDERT historien, peker Bals på fem motmidler. For det første må man forstå fascismen. For det andre må man gi konkrete svar på de krisene fascistene mener de har svar på. For det tredje må man bekjempe rasisme og antisemittisme. For det fjerde må man ikke la dem få kontroll over gatene. Det inkluderer i tillegg internett i dag. Og til slutt: Organiser de uorganiserte.

Han er langt ifra fornøyd med dagens organisasjonsgrad, og er særlig bekymret for at løsarbeid som Wolt skal spre seg.

INGEN FRED UTEN

KAMP: Jonas Bals vil ha fred i Ukraina, men mener de må få all hjelp de trenger i kampen mot Putin - også i form av våpen. Fred på Putins betingelser vil føre til voldsfred, ikke frihet, mener han.

PÅ TIDE Å VÅKNE:

Selv har Jonas Bals aldri følt et behov for å krype under dyna. Hvordan kan du skjønne at andre har det sånn da? –Fordi jeg tenker at folk er forskjellige, det har jeg lært gjennom 48 år på denne kloden.

– Er LO for dårlige til dette?

– Hvis jeg hadde ment at LO var bra nok, hadde jeg ikke giddet å jobbe her. Så er det viktig å si at dette ikke bare handler om forbundsledere eller oss som jobber på fulltid i bevegelsen, det er et kollektivt ansvar. Men vi må sette oss i kampdyktig stand. Det innebærer blant annet å speile mangfoldet blant medlemmene våre bedre enn i dag.

Han roser Fagforbundets søksmål mot Stendi/Aleris for å ha «satt ned noen stopler i arbeidslivet».

– Vi må ikke tenke at vi selger en forsikring. Vi organiserer. Vi skal få folk til å ta tak i ting sjøl. Vi er ikke et advokatkontor, selv om vi har verdens beste advokater; først og fremst er vi en sammenslutning av arbeidere som bygger kollektiv motmakt.

I BRANSJER MED STOR arbeidsinnvandring må fagforeningene rigge seg for å løse litt andre typer problemstillinger og kunne språkene som snakkes. At halvparten av befolkningen er fagorganisert, imponerer ikke ham.

– Det høres jo greit ut, men det skygger for at i de bransjene som trenger oss mest, er organisasjonsgraden på rundt 10 prosent. Da begynner du å slite med å kunne true med streik, som er det eneste maktmiddelet arbeidere har.

Han mener uorganiserte må forstå at de er en del av et større bilde.

– Vi betaler en kontingent for å sikre oss maktbalanse, for ikke å måtte ta til takke med det vi blir budt. Lønningene presses ikke opp av

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Den første supermannen jeg husker, var renovasjonsarbeideren som tømte søpla og sto tøff som f bakpå den svære bilen.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Hver gang jeg føler meg litt motløs, hjelper det å komme seg ut og møte tillitsvalgte og medlemmer. Det minner meg på hvilken enorm kraft som finnes i bevegelsen vår, og at mennesker stort sett er veldig ålreite og jordnære.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Avisbud.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Alle som har kjøpt løgnen om at det er «woke» – antirasisme, likestilling og likeverd – som truer demokratiet. Dem har det vært en hel del av de siste åra, og de har bistått de antidemokratiske kreftene som nå river verden i filler.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Se lenger enn til din egen nesetipp, bry deg! Da får du det også mye bedre sjøl.

HVA ER TYPISK NORSK?

Da jeg vokste opp, klagde folk fortsatt på hvitløkslukt i trappeoppgangen. Takket være impulser og mennesker utenfra har Norge blitt rausere, mer åpent og morsommere. Jeg er veldig takknemlig for alt «bindestrek-nordmennene» har gitt oss.

seg selv. Du må ha kampvilje og evne for å ha forhandlingsmakt.

Tanken på fellesskapet og antifascisme fyller mange av dagene. Det siste halvåret har forberedelsene hans funnet veien hjem til boden, i form av et lite beredskapslager for familien.

– Ikke som «prepping», men som et grunnleggende solidaritetsprosjekt. Hvis du sitter der uten vann og mat, må noen andre sørge for at du har det. Det skylder vi hverandre å ha klart, tenker jeg. *

4-stjerners

hotell på Sonderborg Strand

Fyn og øyene, Svendborg

Hotel Christiansminde Fantastiske Sydfyn

•2 x overnattinger

•2 x deilig frokostbuffé

•2 x 2-retters meny

•2 x Ettermiddagskaffe

•Gratis parkering ved hotellet

Ferie på Als

Hotel Sønderborg Strand

•1 x overnatting

•1 x frokostbuffé

•1 x 4-retters meny/buffé

•1 x 1 glass vin - serveres 15:00-17:30

•Gratis internett og parkering

Østersjøkysten,

Hotelresort med wellness

Ostseehotel Midgard

•2 x overnattinger m. frokost

•2 x 3-retters meny/buffé

•Drikkevarer inkludert i middagen

•Tilgang til Erlebnis- og Freizeitwelt

•Gratis internett og parkering

Vi tilbyr både på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Hverdager mellom 09 – 17. Husk

Væroppmerksom på utsolgte datoer o Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 8

Spar ift. hotellets egen pris

4-stjerners velvære opphold!

Jylland, Skørping

Aktiv ferie i Rebild Bakker

Comwell Rebild Bakker

•2 x overnattinger

•2 x frokostbuffé

•2 x 2-retters meny/buffé

•2 x kaffe til å ta med

•Gratis parkering

Jylland, Sønderborg

I Svendborg ved havnen

Damp

«Jeg lever fordi dette funker»

Luftfartens tidlige historie ble skrevet i blod. Redningsmann Lars Oven Pettersen sier solid kommunikasjon er grunnen til at han i dag trygt kan strekke seg lengre for pasienten.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Er det rett pasient? Er det rett kroppsdel? Dagens sjekklister for trygg kirurgi ble tatt i bruk i alle landets operasjonssaler i 2012. Modellen er hentet fra luftfarten.

I luftfarten har de holdt på med sjekklister for sikkerhet siden de første menneskene kom på vingene. Lars Oven Pettersen (49), redningsmann gjennom 20 år i redningshelikoptertjenesten 330-skvadronen, er enormt takknemlig for jobbens sterke kultur for læring og erfaringsdeling.

– Jeg lever fordi dette funker, sier han.

SVEVENDE SKREDSØK

Pettersen svever bare et par meter over bakken med en skredsøker i hånda. 70–80 meter over durer helikopteret som holder ham oppe.

Pilotene har overlatt styringen til navigatør

Arild Johannessen, som lener seg ut sidedøra. Med en liten joystick styrer han helikopterets posisjon etter redningsmannens armsignaler for ønsket retning og høyde.

Redningsmannskapet kan når som helst bli kalt ut på skipsforlis, ulykker i fjellet, leteoppdrag og ambulanseoppdrag.

Dagens oppdrag er å trene på søk og redning i snøskred. Snøskred hører til de sjeldnere oppdragene, men er desto viktigere å trene på.

FORFULGT AV ULYKKER

Luftfarten har alltid vært mer risikofylt enn det meste som foregår på bakken. I perioden 1950–1989 mistet Luftforsvaret 199 mann i 161 fatale flyhavari. Også mannskap fra 330-skvadronen inngår i disse tallene.

Granskning av datidas ulykker viste at kommunikasjon flybesetningen imellom ofte var medvirkende årsak. Opptak fra taleregistratorer viste at flykapteinen, som suveren sjef om bord, i flere av ulykkene hadde overhørt eller bagatellisert advarsler om faremomenter fra øvrig besetning, gjentatte ganger.

Dermed startet en storstilt satsing på å lære flybesetninger å kommunisere bedre og sikrere.

PÅ SKADESTEDET:

Anestesilege André Westlie starter med intubering, mens redningsmann Lars Oven Pettersen kobler til en maskin som gir brystkompresjoner. Utstyr som gjør at de kan følge tett med på CO 2 i pasientens utåndingsluft, blodtrykk, hjerterytme og temperatur.

Ikke siden 1980-tallet har 330-skvadronen hatt ulykker med tap av menneskeliv, selv om operasjonene de gjør i dag, er langt mer komplekse og potensielt mer risikable.

– Pasientene får det bedre fordi vi kan strekke oss lengre i mer krevende operasjoner, med bedre sikkerhetsmargin enn før, siden vi kjenner hverandres styrker og svakheter godt, sier Pettersen.

KULTUR FOR ÅPENHET

Utstyr og prosedyrer er blitt langt bedre. Men ifølge Pettersen er den gode kulturen for å snakke sammen den viktigste grunnen til at sikkerhetsmarginen er blitt bedre, selv på de aller vanskeligste oppdragene.

– Hvis jeg ikke sier ifra fordi jeg vet at fartøysjefen ikke lytter, da gidder jeg jo ikke komme med forslag til forbedring, påpeker han.

LIVREDNING

Pettersen får inn signal på skredsøkeren der han henger under helikopteret. Han signaliserer at han vil bli satt ned på bakken. Han fisker opp søkestang og lokaliserer den nedgravde dukken før han begynner å grave.

DAGENS BRIF: En kort gjennomgang av dagens treningsoppdrag gir gode forutsetninger for å være samkjørt. Fra venstre: Anestesilege André Westlie, redningsmann Gard Valsø, fartøysjef Kent Gøran Vikan, maskinist Fredrik Hunstad, avdelingssjef Remi Olsen, navigatør Arild Johannessen og redningsmann Lars Oven Pettersen.

Redningsmannen frigjør luftveiene og starter hjerte-lunge-redning. Da er allerede anestesilege André Westlie på vei til skadestedet. Han blir heist ned fra helikopteret med flere kolli og er straks klar til å bidra med livreddende innsats.

Legen setter et plastrør i pasientens hals, mens redningsmannen kobler til en maskin som gir brystkompresjoner. Utstyret deres lar dem følge tett med på blodtrykk, hjerterytme, temperatur og CO₂ i pasientens utåndingsluft.

Målet med treningen er å få detaljene på plass. Det skiller ofte suksess og fiasko.

Planen er å få pasienten over på båre og opp i helikopteret. Men så får de to på bakken beskjed om å være klar til heising om ti minutter. Det er for lite drivstoff til å bli værende.

EVIG ROTASJON: – Vi jobber ikke i faste team, men roterer hele tiden. Hadde vi gått årevis i faste crew, hadde vi lett gått oss inn i et spor og ikke fått synergiene av andre kollegaers ferdigheter og kunnskap, mener Pettersen.

Mens tre uredde ørner slåss bare 50 meter foran helikopteret, blir de heist opp en etter en.

HJEM TIL FERDIG MIDDAG

Tilbake på basen står middagen klar i et varmeskap. Ovnsbakt uer med poteter til. Praten går livlig rundt bordet. Maskinisten rekker å slenge sammen en brøddeig. Til dessert er det iskrem.

De tar en muntlig gjennomgang av dagens øvelse – en debrif – sammen med desserten, i sofakroken.

Etter dagens øvelse er det ikke store ting som tas opp, men nyttige erfaringer og små muligheter til forbedringer.

For anestesilegen var det nyttig å oppleve at å bli heist ned til skadestedet med mer bagasje enn normalt, ikke førte til spinn, slik han hadde fryktet.

ALARMEN GÅR: Når alarmen går, skal crewet være klar til å være i lufta innenfor 15 minutter, 24 timer i døgnet 365 dager i året.

TØRRTRENING: Siden gårsdagens utetrening ble avbrutt, kan noe trenes innendørs. Å få detaljene på plass, kan være skillet mellom liv og død for pasienten.

Dagens utfordrende vær utgjorde en tilleggsfaktor gjennom hele treningen. Crewet brukte ekstra tid på å finne et egnet område, og valgte også å utsette på grunn av snøbyger.

OMSORG I GOD TILBAKEMELDING

Da øvelsen brått ble avbrutt, oppfattet fartøysjefen tonefallet på radioen som irritasjon. Det kan skape dårlig stemning. Debrifen er en naturlig arena for å ta det opp. For Lars Oven Pettersen var det bare travelhet som gjorde beskjeden hans kort.

Mannskapet bor sammen på basen i sju døgn. Det gjelder å få klarnet opp i misforståelser eller uklarheter fortløpende.

– Hvis alle forstår at tilbakemelding er omsorg på høyt nivå, kan det få ut ekstremt mye uforløst potensial i oss alle, mener han.

Den tidligere ambulansearbeideren er ikke ukjent med at folk ikke vil gå ambulansevakter med «feil makker» og kan gå så langt som å sykmelde seg hvis det skjer.

TJENER PASIENTEN

Pettersen mener de færreste makkerpar håndterer konstruktive tilbakemeldinger godt.

– Det krever ferdigheter å håndtere tilbakemeldinger. Her jobber vi ikke i faste team, men roterer hele tiden. Hadde vi gått årevis i faste makkerpar, hadde vi gått oss inn i et spor og vent oss til disse kollegaenes styrker og svakheter.

Da ville vi ikke ha utviklet oss gjennom alle de andres kunnskap, styrker og svakheter.

Selv om ikke alt er direkte overførbart, påstår han at mange etater, særlig politi, brann og

EVIG LÆREGUTT:

Redningsmenn hospiterer jevnlig på anestesiavdelinger og i ambulanse for å få mengdetrening.

– Ambulansefolk er utrolig gode på pasientmøter, hente ut informasjon fra pasient og skape trygghet på kort tid. Med støyen fra helikopteret er det ikke lett å kommunisere verbalt med pasientene, ifølge Lars Oven Pettersen.

ambulanse, vil ha mye å hente fra helikoptertjenesten.

– Ved å bytte makker fra tid til annen, utvikler man gode rutiner for hvordan kommunisere og lære av hverandre, både mellommenneskelig og faglig. Uten det får du ikke det beste ut av medarbeiderne dine.

Til syvende og sist tjener pasienten på det.

FRYKTEN FOR AVVIK

Redningsmannen mener å spore en frykt for å avdekke egne feil, ikke bare i helsevesenet.

– Folk er redde for hvordan et avvik skal ta seg ut. Men det er deres egen og andres sikkerhet det gjelder. Det er jo mye verre å måtte forsvare en alvorlig hendelse i VG i etterkant fordi man ikke gjorde noe med avviket.

Som eksempel på det, trekker Lars Oven Pettersen fram at hvis han gjør en feil som ingen ser, så kan han velge å la det passere uten å si det til noen.

Men det første han vil gjøre, er nettopp å si det høyt på debrif.

– Hvis jeg melder fra om en sånn sak, vet jeg at jeg ikke blir straffet for det. Jeg vet derimot at jeg vil få klapp på skulderen. Det er jo en grunn til at jeg gjør den feilen.

INNRØMMER GJERNE FEIL

Det kan være for lite eller mangelfull trening, svakhet eller uklarhet i prosedyren, eller feil bruk av utstyr.

– Jeg gjør det jo ikke med overlegg. Det er viktig å dele erfaringer nettopp fordi det kan

330 SKVADRON

• 330 skvadron, som ligger under Luftforsvarets 130 Luftving, er største operatør i redningshelikoptertjenesten i Norge.

• Opprettet etter forliset av passasjerskipet MF «Skagerak» i 1966.

• Skvadronen har 16 helikoptre av typen AW101-612 SAR Queen, som har tatt over etter Westland Sea King.

• Seks baser: Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge, samt en egen treningsavdeling på Sola.

• Hver base har fire til fem operative crew.

• Et crew på seks personer består av fartøysjef, andreflyger, systemoperatør/ navigatør, maskinist, redningsmann og anestesilege.

• Reaksjonstid på under 15 minutter, 365 dager i året. Ethvert punkt i Norge kan nås innen 90 minutter.

• I 2024 hadde skvadronen totalt 2217 oppdrag.

• I Bodø utgjorde det 490 helikopteroppdrag, hvorav 152 search and rescue (SAR) og 338 ambulanseoppdrag. I tillegg kommer 98 legebiloppdrag i nærområdet.

IS OG DEBRIEF: Alle hendelser og øvelser gås gjennom i etterkant for å plukke opp læringsmomenter. Dagens skredøvelse i sofakroken.

GOD STEMNING: Når mannskapet bor sammen på basen i sju døgn, må de være bevisst hva de sender fra seg.

berøre andre på et senere tidspunkt: Jeg må blottlegge meg for å synliggjøre at en feil har oppstått, sier Pettersen.

Fartøysjef om bord, Kent Gøran Vikan, har jobbet med flytrygging siden 2009. For ham er læringskulturen i 330-skvadronen, hvor man går gjennom og evaluerer det man har gjort, en så naturlig del av rutinen at han ofte tenker «Jøss, gjør ikke alle sånt?»

– Ingen her er ufeilbarlige, alle har rom for forbedring. Med læringskultur ligger det uttalt vilje til å bli bedre som individ og som team. For at dette skal fungere, er det en forutsetning at det er lett å innrømme feil. Det betyr at du kan rekke opp hånda og ta ansvar uten å straffes.

– Vi er sammen om å lokalisere feilene som førte til at vi endte der vi gjorde. Ofte kan det være en kaskade av små hendelser, og ikke bare én person sin skyld, forklarer Vikan.

HÅP I HENGENDE SNØRE: Når redningsmannen henger under redningshelikopteret, er han helt avhengig av å kunne stole på kollegaene over ham.

KULTURLØFTET

– Ingen på sykehus kan bruke så mye tid som vi iblant gjør, men det er fullt mulig for alle å kommunisere bedre. Alle kan ikke gjøre akkurat som oss. Form og farge kan være annerledes, men alle kan gjøre noen endringer. Det er attpåtil nesten kostnadsfritt, ifølge Lars Oven Pettersen.

Skal man lykkes i å bygge opp en god kultur, holder det ikke bare å si det. Pettersen mener det må gjennomsyre hele organisasjonen og gjenspeiles i alt man gjør, fra ledernivå til gulvet.

Et uttrykk som flere på basen har trukket fram, er: «Kultur bygges i millimeter, men rives i meter». Med ukultur er det visst motsatt.

– Vi kunne ikke operert som vi gjør, uten dette. Om vi spoler 20 år fram i tid, er jeg sikker på at mye av det vi snakker om her hos oss, er iverksatt i resten av helsetjenesten, spår Pettersen. *

Medaljens e neste bakside

...er å ikke få den.

Medaljen er en verdig og personlig anerkjennelse av et langt og lojalt arbeidsforhold. I Norge er over 240 000 arbeidstakere tildelt denne.

Ønsker du å hedre en arbeidstaker i din virksomhet?

Send søknad på medaljen.no.

medaljen.no

FAGFORBUNDET ØNSKER VELKOMMEN TIL FAMILIELEIR

Vi følger opp tidligere års suksess med en familieleir fylt av aktiviteter for barn og voksne.

Her kan Fagforbundets medlemmer med egne barn under 18 år få et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leiruken blir det mange uteaktiviteter, lek og moro sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen, LOs barne- og familieorganisasjon.

De som ikke har deltatt tidligere, eller fått alternative tilbud, vil ha hovedprioritet.

Deltakeravgiften er kroner 600,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Påmeldingslink og mer informasjon om hva vi gjør på leiren finner du på www.fagforbundet.no/familieleir

Påmeldingslinken åpner 28. april og stenger 16. mai 2025.

Deltakerne vil få svar om de har fått plass innen 30. mai.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

Leiren i år er på Haraldvollen leirskole i Målselv kommune i uke 31: 28. juli – 1. august 2025.

Medaljen for lang og tro tjeneste fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel er for ansatte med minst 25 års fartstid i virksomheten.

Slik lurer kriminelle svenske kommuner

Frislipp av private aktører i svensk hjemmetjeneste har ført til svindel i milliardklassen. – Ikke vær naive, sier svenske gravejournalister til norske aktører.

TEKST: HENNIKA LILLO-STENBERG

UTE AV KONTROLL: Frislippet i svensk hjemmetjeneste har ført til storsvindel. (Illustrasjonsfoto)

Private aktører som sender kommunen regninger for falske hjemmebesøk og tapper dem for millioner. Kriminelle som skaffer ansatte falsk legitimasjon og autorisasjon og tvinger dem til å jobbe langt utover lovens grenser. Dette var blant avsløringene til de svenske journalistene Karl Martinsson og Mira Klingberg Hjort i boka «Hjemmetjenestemafiaen» fra 2021.

EN HALV MILLIARD RETT I LOMMA

Etter å ha skrevet flere nyhetssaker om juks og kriminalitet i hjemmetjenesten, bestemte de svenske journalistene seg for å undersøke hvor ille det faktisk sto til med selskapene som hadde blitt tatt i juks.

Martinsson og Klingberg Hjort undersøker i boka 66 private hjemmetjenesteselskaper som har blitt tatt for svindel i perioden 2013–2020. De fant ut at disse selskapene hadde klart å ta ut en halv milliard svenske kroner i fortjeneste. Pengene var betaling de hadde mottatt av kommunene – i mange tilfeller for hjemmetjenester de aldri hadde levert. Flere av selskapene som ble avslørt, fikk fortsette i andre kommuner.

REGISTRERTE HJEMMEBESØK FRA KONTORET

Ett av selskapene var hjemmetjenesteselskapet Freja assistanstjänst. I 2016 hadde selskapet en fortjeneste på 22 prosent. Samme år tok eieren ut åtte millioner kroner i utbytte.

Hvordan kan et selskap som leverer hjemmetjenester for kommunen tjene så mye penger? Det kom for en dag i 2019.

Stockholm kommune oppdaget at hjemmetjenestebesøkene ikke hadde blitt registrert hos brukeren, men fra sjefens kontor. Sjefen hadde logget besøkene manuelt før fakturaene ble sendt til kommunen. Det dreide seg i tillegg om brudd på arbeidsmiljøloven, og brukere som

KOMMER SNART: Hjemmehjelp er praktisk hjelp i hjemmet. I Sverige har kommuner avslørt at flere av de kommersielle hjemmetjenesteselskapene systematisk tok betalt for hjemmebesøk de ikke leverte. Illustrasjonsfoto.

ikke hadde fått tjenester utført slik det var bestilt. Kommunen sa opp avtalen umiddelbart.

Boka forteller også om hvordan kommuneansatte som mistenker at eldre ikke egentlig får besøk av hjemmetjenesten de betaler for, skjuler seg i buskene for å spionere på om det faktisk dukker noen opp. De blir vitne til svindelen i sanntid. Ingen kommer eller går fra boligen de spionerer på, samtidig som selskapet registrerer at besøket er utført.

– IKKE VÆR NAIVE

De svenske journalistene tror norske myndigheter må forberede seg på økt svindelforsøk også her.

– I Sverige har det blitt innført forsøk på å kontrollere situasjonen steg etter steg, så det kan være lurt å se til Sverige. Da loven om valgfrihet ble innført for ti år siden, snakket man ikke om risikoen for svindel i det hele tatt. Først ti år senere innførte man tilsynsplikten, sier journalist Karl Martinsson.

Det er rett og slett nødvendig å forvente at noen vil prøve seg, sier hans medforfatter Mira Klingberg Hjort.

– Når man utformer et system der private aktører drifter tjenester for det offentlige og får

Klingberg Hjort og Karl Martinsson la fram sine avsløringer om kriminelle i hjemmetjenesten i Sverige på Fagforbundet og NTLs konferanse om svart økonomi i januar.

betalt for det, må man ha i bakhodet at det finnes dem som vil svindle til seg penger. Man må jobbe med hvordan man skal hindre de mulighetene. Ikke vær naive, for å si det helt enkelt, sier hun.

IDEOLOGISKE SKYTTERGRAVER

De to mener ideologiske syn på velferdstjenester sto i veien for en diskusjon om hvordan man skulle hindre kriminelle i å utnytte systemet.

– Venstresiden snakket om profitt i velferden fra et moralsk perspektiv, samtidig som høyresiden snakket om valgfrihet fra et ideologisk perspektiv. Hvordan de rent praktisk skulle løse problemene som kunne oppstå ved å innføre et valgfrihetssystem, var det mindre snakk om, sier Martinsson.

De to understreker at de som journalister ikke tar stilling for eller imot private velferdstjenester.

– Hva slags mulighet har ansatte i norske kommuner til å forhindre denne typen kriminalitet?

– Det handler om å være mistenksom. Se etter om et selskap tar ut mye i fortjeneste. Det skal ikke være mulig i hjemmetjenesten. Nesten alle penger inn i selskapet er godtgjøringen man får av kommunen for å drive hjemmetjeneste. Se

på økonomien, se etter store tall, og om noe virker mistenkelig. Anta at det finnes dem som vil svindle deg, sier Klingberg Hjort. Åtte av ti svensker i et utvalg svarte i en PWC-undersøkelse fra i fjor at velferdskriminalitet er en trussel mot samfunnet. *

TANNPINE: Tannhelsen i Sverige er også et populært mål for velferdskriminelle.

ULIKE SVINDELMETODER

En svensk rapport fra i fjor forklarer at metodene de kriminelle bruker, ofte går utover pasientsikkerheten. Metodene er i hovedsak knyttet til hvordan de får betalt:

• Fast utbetaling: I Sverige kan private aktører drive helsehus for regionene og kommunene, og hvis en kriminell aktør står bak dette helsehuset, kan de velge å droppe arbeidsoppgaver for å spare penger hvis de uansett får en fast betaling av kommunen. Det kan for eksempel dreie seg om undersøkelser av pasienter eller prøver som skal sendes til analyse.

• Betalt per tjeneste: Hvis de får betalt per tjeneste de utfører, kan de utføre unødvendig mange undersøkelser og behandlinger for å få ekstra betalt av kommunen eller regionen. Innen tannhelse, som er mer betalt av det offentlige enn i Norge, har de sett eksempler på at det uføres omfattende behandlinger på mennesker som er i livets siste fase.

Slik kan du oppdage svindel

Linnéa Graaf har vært med på å avsløre svindel i svenske kommuners helsetjenester. Hun mener kommuneansatte har en nøkkelrolle i kampen.

– Våg å være litt vanskelig, og våg å stille enda flere spørsmål. Hvis du møter på mye motstand, betyr det at du leter på rett sted, sier Linnéa Graaf. Hun har jobbet med å avdekke velferdskriminalitet i helse- og omsorgssektoren i mer enn ti år, og mener alle som jobber i kommunen kan bidra. Hun peker særlig på de som på ulike måter påvirker utbetalinger eller innvilgelser, utarbeider avtaler eller har kontakt med private aktører.

– BLI HVERDAGSHELT

Det holder ikke å vente på politiet, ifølge Graaf.

– Det er en vanlig misforståelse å tro at velferdskriminalitet blir løst av politiet som i en heftig krimserie, men det beste er om kommunalt ansatte sørger for at pengene ikke betales ut til å begynne med, da slipper jo politiet å kobles på. Som kommunalt ansatt har man en kjempestor mulighet til å bli en hverdagshelt!

Svenske kriminelle er til stede i hjemmetjenesten, tannhelsetjenesten, skoler, barnevern og blant fastleger, for å nevne noe.

KREVER SAMARBEID

Samarbeid står helt sentralt, mener hun.

– Vi har samlet ulike eksperter rundt et bord for å forstå hva det mistenkte selskapet har gjort, og på hvilken måte de kan ha klart å utnytte systemet. Når man jobber tverrfaglig, dukker nøkkelen til å forstå problemet opp, og til slutt forstår man hvordan kriminaliteten har foregått.

– Hva er ditt råd til ansatte som møter på en ledelse som ikke er så interessert?

– Gå til sjefens sjef. Det er viktig at de som bestemmer, får vite om det mistenkelige man har observert.

Mellom oss

Dette blir det strid om

Pensjon, kraft- og oljepolitikk blir trolig blant de heteste temaene under LO-kongressen i mai.

Mandag 5. mai starter LO-kongressen, hvor

300 tillitsvalgte blant annet skal velge en ny leder og vedta et nytt handlingsprogram.

Handlingsprogrammet er programmet LO styrer etter mellom kongressene.

LOs første nestleder og tidligere nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug og Fellesforbundets leder Jørn Eggum peker på flere temaer som det kan bli mye debatt om.

PENSJON OG AFP

Pensjon, og særlig avtalefestet pensjon (AFP), er det ventet mye debatt rundt.

I det nye handlingsprogrammet foreslås det å reformere AFP-ordningen slik at den blir en opptjeningsordning. Med denne ordningen vil flere få AFP. Samtidig kan det bety lavere pensjon til alle, dersom det ikke blir betalt inn mer penger i ordningen. Fellesforbundet ønsker å bygge videre på dagens kvalifiseringsordning

KRAFT OG KLIMA

Oljeleting ble et hett tema på forrige LO-kon-

TEKST: RAGNHILD HEYERDAHL

LOs HANDLINGSPROGRAM

• Handlingsprogrammet sier hva som er LOs politikk, og er det programmet LO styrer etter.

• På LO-kongressen i mai skal det vedtas nytt handlingsprogram. Programmet gjelder i fire år, fram til neste LO-kongress.

• Det er delegatene på LO-kongressen som vedtar det endelige programmet.

gress, etter at Norsk Tjenestemannslag (NTL), Handel og Kontor og Fagforbundet alle foreslo stans i eller redusert leting. Det endte med et kompromiss: «LO vil utvikle, ikke avvikle sektoren. LO mener de ressursene som kan bygges ut må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»

Også i år er det ventet tøffe diskusjoner. Blant annet har Fellesorganisasjonen foreslått at «leting etter nye olje- og gassforekomster på norsk sokkel må umiddelbart opphøre», mens Norsk Tjenestemannslag (NTL) vil at «LO vil jobbe for at det ikke åpnes for nye olje- og gassfelt på norsk sokkel».

Fellesforbundet og flere LO-regioner har foreslått å melde Norge ut av energibyrået Acer. En annen gjenganger er kravet om å reforhandle kablene til Tyskland og Storbritannia. Begge forslagene er avvist av LO-sekretariatet, men reises trolig på ny under kongressen, ifølge Jørn Eggum.

Det har kommet forslag om å si opp EØS-avtalen, men også om at EØS-medlemskapet må bestå. Det nye programmet tar utgangspunkt i at EØS-avtalen har tjent Norge godt, ifølge Sissel M. Skoghaug. *

* Vil ikke ha sentral avtale om langvakter.

* Fagbladet fikk priser for god journalistikk.

412.610

var medlem i Fagforbundet 1. mars. Det er 2712 flere enn på samme tid i fjor.

LO-TOPPER: Fagforbundets Sissel M. Skoghaug lanserte — og trakk – sitt lederkandidatur i god tid før LO-kongressen. Fellesforbundets

Jørn Eggum har i skrivende stund sagt lite om sine planer, men er likevel regnet som en mulig favoritt.

Trekker seg som lederkandidat

Sissel M. Skoghaug lanserte seg selv som ny LO-leder. Nå trekker hun seg fra lederkampen.

TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND

Det vakte stor oppmerksomhet da Sissel M. Skoghaug lanserte seg selv som kandidat til det ledige vervet som erstatteren til avtroppende leder, Peggy Hessen Følsvik.

Hun sa samtidig at hun har sagt ja til å fortsette som nestleder, et verv hun har i dag.

IKKE KANDIDAT

Nå varsler Sissel M. Skoghaug på Facebook at hun trekker seg som kandidat til ledervervet, og at hun heller ikke er aktuell som nestleder i neste periode. Det var en torsdag i februar hun fortalte

til valgkomiteen at hun gjerne ville bli vurdert som lederkandidat i LO.

– Jeg ville gå for gull, varslet hun. Samtidig ble det klart kort tid etterpå at Fagforbundet – hennes eget forbund – ikke ville kommentere Skoghaugs lederkandidatur.

– NÅR IKKE OPP

– Etter utspillet har jeg fått mye støtte, men når jeg teller opp er det også åpenbart at mitt kandidatur ikke vil føre fram. Derfor har jeg i dag gitt beskjed om at jeg ikke stiller som lederkandidat. Og at jeg heller ikke stiller til gjenvalg

som første nestleder, skriver hun på Facebook.

Skoghaug gir samtidig beskjed om at hun ikke ønsker å kommentere denne saken i media. Samtidig benekter hun at det er noen dramatikk i dette.

– Planene var ambisiøse og så gikk det ikke, skriver hun.

INGEN KOMMENTAR

Leder av valgkomiteen, Mette Nord, vil ikke kommentere Skoghaugs avgjørelse. Men påpeker at hun har respekt for hennes valg, og vil takke henne for den fine jobben hun har gjort.

– Vi står rett og slett i en spagat

Et knefall for KS og høyresiden – eller et verktøy for å hjelpe lokale tillitsvalgte? Toppnivå-forhandlinger om langvakter i kommunen skaper het debatt.

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Lange vakter brukes stadig oftere for å fremme heltidskultur i Kommune-Norge. Arbeidsgiversiden ved KS mener det er begrenset lokalt handlingsrom til å avtale slike vakter.

Det er bakgrunnen for at partene har prøvd å bli enige om en sentral særavtale som regulerer langvakter. De har ennå ikke lyktes med det.

Samtidig har partene også sagt at arbeidstid og ordninger som skal gi mer heltid, kan bli tema i årets lønnsoppgjør.

PROTESTERER

Disse prosessene sentralt i Oslo går ikke upåaktet hen blant tillitsvalgte rundt om i landet. I Trøndelag mener fylkesmøtet i Fagforbundet at grasrota må få medvirke:

«Vi mener en sentral rammeavtale om lange vakter vil forringe ansattes og tillitsvalgtes medbestemmelse og medvirkning på egen arbeidstid,» heter det i uttalelsen fra det mektige fylkeslaget.

De krever også uravstemning, altså at alle medlemmer får si sitt, dersom det skal inngås en

særavtale. Fylkesleder Tarjei Leistad ville helst sende forslaget rett til forhandlingsavdelinga i Oslo uten at møtet tok stilling til det. Flertallet i fylkesmøtet stemte ham ned.

KNEFALL FOR KS?

Fagbladet har tidligere skrevet om tillitsvalgte som etterlyser en slik sentral avtale. Rune Ellefsen fra Fagforbundet i Trondheim er derimot en av flere som mener en særavtale vil gi arbeidsgiver mer makt:

– Vi ser en slik avtale som et knefall for KS og høyresiden, sa Ellefsen fra talerstolen.

Tillitsvalgt Hege Rovik, nestleder i Fagforbundet Trondheim, fortalte om medlemmer som jobber i apotek. Disse medlemmene har allerede en sentral avtale om arbeidstid gjennom tariffavtalen med Spekter. Hun mener den fratar dem lokal makt.

– En sånn avtale også i KS, kan gi arbeidsgiver mer makt uten å involvere våre tillitsvalgte. Synes vi det er greit? spurte Rovik.

Også Trond Bolkan i Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening tok ordet:

– La meg fortelle en liten historie fra buss-

«Jeg har aldri gått ned i spagaten, men i dette spørsmålet er det rett og slett en spagat Fagforbundet står i.»

HELENE HARSVIK SKEIBROK, NESTLEDER I FAGFORBUNDET,

bransjeavtalen mellom LO Stat og Spekter. I 2019 ble jeg fullstendig vingeklippet som tillitsvalgt på grunn av en sentral bestemmelse om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, sa Bolkan.

– EN SPAGAT

Nestleder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet oppsummerte:

– Jeg har aldri gått ned i spagaten, men i dette spørsmålet er det rett og slett en spagat Fagforbundet står i. Vi møtes av tillitsvalgte med argumenter i begge retninger, sa Skeibrok. Hun er også opptatt av å beholde forhandlingsmakt lokalt, men ser samtidig at noen tillitsvalgte presses av arbeidsgiver.

– For dem kan det være bra å ha en sentral avtale, sa Skeibrok.

MØTTE TRØNDERNE:

Helene Harsvik Skeibrok innledet i forkant av debatten.

Hun viste til dekningen i Fagbladet, der tillitsvalgte har argumenter på begge sider. Skeibrok understreket at KS, ikke Fagforbundet, har bedt om en slik særavtale:

– Jeg ser at dere rister på hodet i salen nå, men det var KS som ba om dette. Jeg vet ikke hvor mange timer vi har brukt på dette under forhandlingene, men vi vil altså ikke gå den veien KS vil. Og det er derfor vi per nå ikke har godkjent noe som helst, sa Skeibrok.

Hva som skjer videre, vet hun ikke, annet enn at hun konstaterer at avstanden er veldig stor per nå.

– Derfor har jeg ikke noe bedre svar enn dette: Det er en svært krevende, men veldig viktig debatt. Vi skal lytte til det som dere sier, og vi skal diskutere dette internt i forbundet framover, sa Skeibrok. *

Prisras for snøsak

Fagbladets journalist Marte Bjerke, frilansfotograf Lars Martin Hunstad og desktrollmann André Martinsen vant dobbelt opp med priser for saken «Hvit måned».

TEKST: MICHAEL BRØNDBO

Selve saken begynner slik: «Født på minussiden. Vokst opp i kulda. Elsket og hatet.»

Men saken OM Fagblad-saken «Hvit måned» kan begynne slik: «Trykt på papirsiden. Publisert på internett. Elsket og elsket.»

For juryene elsker den. I løpet av én uke i mars kunne Fagbladets journalist Marte Bjerke plukke opp både Fagpressens språkpris og stiftelsen Loffs høythengende «Wow-pris» for saken hun utarbeidet vinteren 2024 sammen med frilansfotograf Lars Martin Hunstad og grafiker André Martinsen.

WOW: Fagbladets journalist Marte Bjerke med årets prisfangst. (Foto: Per

I saken kommer leseren tett på blant annet meteorolog og snømåkingsentusiast John Smits og snøsmeltemaskinen SS Terje.

Og når det snør på journalisten, drypper det på redigereren: Fagbladets redaksjonssjef Michael Brøndbo fikk hederlig omtale av Fagpressens språkjury i klassen «Årets tittel». Hederen tilfalt tittelen «Matrosbekjennelser», på Jo Straubes sak om en småbyprest som også jobber som hjelpemannskap på byens ferje. Også på Loffs prisutdeling kunne Fagbladet ta med seg to hederlige omtaler. Den ene i klassen «Grafisk design» for forsiden om beredskap, laget av André Martinsen. Den andre i klassen «Beste nyhetssak» for artikkelserien om striden om offentlig tjenestepensjon, ført i pennen av Berit Baumberger. ☃

Flakstad)

Aktuelt etter ulykker, plutselig dødsfall, overgrep, trusler, sterke inntrykk, påkjenninger o.l. For kriseteam, bedriftstjenester, offentlige etater, sykehus, sosialarbeidere, miljøarbeidere, skoler, NAV og lignende. Grunnkurs i psykotraumtologi - modul 1 & 2 gir innføring i feltet og bruk av bearbeidende samtaler. Etter grunnkurset kan interesserte fordype seg videre i arbeid med bearbeidende samtaler

gjennom modulene 3-4-5-6. Alle moduler varer en uke og ledes av Dr. med. Are Holen, som både er psykiater og klinisk psykolog.

8-11/9 RITS kollegastøtte åpent kurs Oslo. 17-18/9 Psykotraumatolog

RITS retrening Oslo.

22-26/9 Psykotraumatologi RITS modul 1 Oslo. 24-28/11

Psykotramatologi RITS modul 2 Oslo

Ta kontakt for interne kurs.

– Våre medlemmer

står i førstelinja

Sjelden har frykt for sabotasje, krig eller naturkatastrofer vært større.

Fagforbundets medlemmer er i førstelinja når kommuner forbereder seg på en urolig framtid.

TEKST: OLA TØMMERÅS

Risiko- og sårbarhetsanalyser, såkalte ROS-analyser, er ikke lenger noe slitne kommunestyrepolitikere tar til etterretning på slutten av møtet, noe de bare må gjøre fordi det er pålagt, dersom det i det hele tatt ble gjort.  Etter pandemi, cyberangrep, sabotasje, stormer, oversvømmelser og andre naturkatastrofer, har beredskap og kriseforberedelse flyttet langt fram i pannebrasken på administrasjon og politisk ledelse.

– Hvor står de ansatte og deres fagforeninger i beredskapsarbeidet? Hvordan påvirker det kommunene og de som jobber der?

– Kommunene er utrolig viktig for totalberedskapen. Det er i kommunene folk bor, og det er våre medlemmer som står i førstelinja i å ivareta innbyggerne. Flere kommuner har allerede opplevd alvorlige cyberangrep, og naturkatastrofer opptrer hyppigere. Det er våre medlemmer som både skal være

forberedt på krig – som vi må håpe at aldri skjer – og som skal forebygge konsekvenser av kriser og naturkatastrofer.

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

– Hva kan norsk fagbevegelse gjøre før og under krise eller krig?

– For oss er det naturlig at fagforeninger trekkes inn som part i både forebygging og krisearbeid, som et resultat av trepartssamarbeidet vi har etablert.

– Hvordan?

– Under pandemien så vi at kommuner som hadde fagforeningene med i krisestab, kom raskere og bedre i gang med kriseløsning. Fagforeningene har kontakt helt ut til det ytterste ledd i kommunene og bidrar til både å få ut informasjon og å informere beredskapsansvarlige. For fagbevegelsen er det også viktig at arbeidstaker beskyttes, at HMS følges, samtidig som innbyggerne får den hjelpen de trenger. Det er dessuten viktig å sikre systemer slik at ansatte får utbetalt lønn ved krise og angrep.

– Hva kan det enkelte medlem selv gjøre?

– Sikre egenberedskap og lytte til rådene som myndighetene til enhver tid gir. Sørg for tørrmat, brensel og

STARTER TIDLIG: Brannbjørnen Bjørnis, som blant annet besøker barnehager, vant Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps samfunnssikkerhetspris i 2024.

oppvarming. Gjør som oppfordret, slik at du best mulig unngår å være sårbar i en krisesituasjon.

– Fagbevegelsen jobber bredt internasjonalt. Fagforbundet vil fjerne LO-programmets punkt om å jobbe for framtidig samarbeid med russisk fagbevegelse. Hvorfor? – Russisk fagbevegelse har vært sterke

«Det er i kommunene folk bor. Det er der våre medlemmer ivaretar innbyggerne.»

forsvarere av angrepene på Ukraina. Da er det en ryggmargsrefleks å avvikle samarbeidet. Det vil ta lang tid før et eventuelt normalt forhold. Da er det unødvendig provoserende med et punkt om samarbeid i framtida. Fagbevegelsen har alltid forsvart den som blir okkupert, og er alltid på den svakes side. Vi kan ikke ha et samarbeid som går på bekostning av våre verdier. *

Slik ble lille Oslo de stores forbilde

I 2016 fikk Oslo kommune sitt eget klimabudsjett.

Det har betydd mye for hovedstadens klimasatsing. Men ikke bare der.

TEKST: PER FLAKSTAD

Klimabudsjettet i Oslo viser hvor utslippene kommer og hvilke tiltak som må til for å kutte dem. På klimakonferansen «Broen til framtiden» kunne klimarådgiver Ingunn Lie fortelle at klimabudsjettet er blitt en viktig del av budsjettarbeidet i Oslo og et effektivt verktøy for å kutte utslipp i hovedstaden.

Gjennom å ha et slikt budsjett har Oslo vedtatt tiltak som gjør at utslippene vil bli redusert med nesten 70 prosent i 2030.

– Vi er veldig stolte av klimabudsjettet vårt, sa Ingunn Lie på konferansen.

BUDSJETT FOR 600 MILLIONER MENNESKER

Det er ikke bare Oslo som nå kan høste fruktene av arbeidet som kommunens ansatte gjorde da de utviklet klimabudsjettet.

Selv om Oslo egentlig er for liten til å være med i C40, verdens ledende klimanettverk for de største byene på kloden, er vår hovedstad tatt med som en innovasjonsby.

– Da vi presenterte arbeidet med klimabudsjettet, ble myndighetene i flere andre byer interessert. Først tok London i bruk et eget klimabudsjett, og deretter New York, før Mumbai fulgte etter som by nummer tre, forteller hun til Fagbladet.

Nå har C40 vedtatt at alle de 94 medlems-

BROEN TIL FRAMTIDEN

• Broen til framtiden er en allianse mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og andre organisasjoner med et felles mål om en politisk styrt omstilling som skal skape klimajobber og grønne arbeidsplasser over hele Norge. Flere LO-forbund, blant andre Fagforbundet, er med i alliansen.

• Alliansen har en årlig konferanse og gir ut flere publikasjoner.

byene skal innføre klimabudsjett, på samme måte som Oslo har gjort.

– Totalt bor rundt 600 millioner mennesker i disse byene. Ofte hører vi at det ikke betyr så mye hva vi gjør her hos oss fordi vi er så små. Men dette viser at arbeidet vårt kan ha veldig stor betydning, sier Ingunn Lie.

ØKOLOGISK ØKONOMI

Dette ble understreket under konferansen av økonomiprofessor Ove Jakobsen ved Nord universitet, som snakket om økologisk økonomi. Han siterte den amerikanske kulturantropologen Margaret Mead, som har sagt at vi aldri skal tvile på om en liten gruppe gjennomtenkte og engasjerte mennesker kan forandre verden. For de er faktisk de eneste som noen gang har gjort det.

– Økologisk økonomi handler om at vi ikke må bruke mer enn vi har, og da tenker jeg på jordens ressurser. I Norge har vi brukt opp disse ressursene rundt 15. april. Resten er overforbruk, sa Jakobsen.

– Derfor er vi nødt til å forbruke mindre, men vi må fordele dette på en helt annen måte enn det markedet regulerer. Et marked dekker ikke behovene våre, men etterspørselen. I et marked konkurreres det, mens i en økologisk økonomi samarbeides det for å dekke behov, fortsatte professoren. *

«Ofte

hører vi at det ikke betyr så mye hva vi gjør her hos oss fordi vi er så små. Men dette viser at arbeidet vårt kan ha veldig stor betydning.»

INGUNN LIE, KLIMARÅDGIVER I OSLO KOMMUNE

SØPPEL: Satsingen på biogass er ett av flere tiltak Oslo kommune bruker for å få ned utslippene i byen.

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hva skal verneombudet involveres i?

?Jeg er nyvalgt verneombud. Jeg har forstått det slik at vi blir valgt etter litt andre kriterier enn tillitsvalgte, og derfor lurer jeg på hvilke utvalg og samarbeidsfora verneombudene egentlig sitter i.

G.K.

SVAR: Dette er et spørsmål som ofte dukker opp på kurs og samlinger for verneombud. Grunnen er at praksisen når det kommer til representasjon er svært ulik i virksomhetene rundt om, og mange opplever motstand når de ber om å få delta i samarbeidsmøter. Det er store forskjeller på hvordan vernetjenesten involveres fra virksomhet til virksomhet. Mange finner gode løsninger, og verneombudene deltar på lik linje med de tillitsvalgte, mens andre steder er verneombudene helt fraværende. Tillitsvalgte er valgt etter avtaleverket, og har med det tydelige rettigheter når det gjelder å delta i

ulike utvalg og samarbeidsfora. Verneombudene er de ansattes «tillitsvalgte» i saker som angår arbeidsmiljø. De er valgt etter lovverket, og arbeidsoppgavene deres er beskrevet i arbeidsmiljølovens paragraf 6-2. Men loven sier ingenting om deltakelse i råd og utvalg. Det gjør derimot forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Den slår fast at hoved-

verneombud, eller verneombud hvis hovedverneombud ikke finnes, skal være de ansattes representant i arbeidsmiljøutvalget.

De ulike hovedavtalene inneholder noen bestemmelser som angår vernearbeidet, men de fleste slår fast det som allerede finnes i forskriften, og gir ikke noen klare føringer når det gjelder verneombudenes representasjon.

Samtidig er det sånn at verneombudene skal tas med på råd når tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet, skal planlegges og gjennomføres. For å gi råd, må verneombudene også være informert. Mye taler for at verneombudene bør være representert i mer enn arbeidsmiljøutvalget, men det er opp til partene å bli enige om hvor og når verneombudene skal informeres.

Ingvild Laila Vatnelid, fagansvarlig for arbeidsmiljøskoleringen til LO

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Ingvild Laila Vatnelid Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

Dobbeltforsikring

?Trenger jeg en egen innboforsikring hvis jeg er medlem av Fagforbundet?

L.M.

SVAR: Som medlem i et LO-forbund har du inkludert LOfavør Innboforsikring i medlemskapet ditt. Om du i tillegg selv betaler for en innboforsikring, anbefaler jeg at du avslutter denne.

Dette kan du enkelt gjøre ved å logge inn i din forsikringsoversikt via fremtind. no («Logg inn forsikringer»). Her kan du som LO-medlem enkelt si opp din ekstra innboforsikring.

Du bør også sjekke om du har andre dobbeltforsikringer.

Finn ut om arbeidsgiveren din betaler reiseforsikring eller andre forsikringer for deg. Eller kanskje ektefellen, samboer, foreldre, sameiet eller andre har en eller flere forsikringer som også dekker deg.

Før du sier opp flere forsikringer, må du forvisse deg om at dekningen på den forsikringen du beholder er like god som den du sier opp. Hvis for eksempel arbeidsgiver bare dekker reiseforsikring for den ansatte, trenger fortsatt resten av familien reiseforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Pipebrann ?

Hva skjer hvis jeg får brann i pipa? Dekkes skaden av innboforsikringen eller husforsikringen? Kan jeg få avkortning om jeg ikke passer på slik at pipa blir gjennomgått av feier?

J.K.

SVAR: Pipebrann er dekket både av LOfavør hus og av innboforsikringen hvis bygning eller innbo blir skadet i hendelsen.  Normalt gjøres det ikke fradrag om du ikke har sørget for at pipa er feiet og kontrollert av feier.

Men har du vært grovt uaktsom ved å bruke et ildsted som du vet har feil eller mangler, kan du få avkortning på erstatningen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

SKIKKELSE STUND HJEMSTED 17. MAIANTREKK

JORDBÆRFARGET

VÆRE ET VARSEL OM SJØOMRÅDE HØRE HJEMME

TANNLEGEUTSTYR

3/4

DUSIN HØRES 17. MAI

VEDKOMME VÆRE OPTIMIST

I STORFORM

BESKYTTELSESTILTAK MUSIKALSK UTESTED

FINNES BORDKLEDE KOMPASSRETNING

NOEN GANGER I NY OG NE HOVEDORGANISASJON

HAGEREDSKAP RØD I HUDEN I

LANGT FRA DET NORMALE

SVELLE HØRER 17. MAI TIL FLEKSIBEL

OPPSLAGSVERK

GJØGLER KROPP

KRYPENDE SKAPNING

KJØPT I DAG GAMBLING I ENSOM MAJESTET MOT MIDTEN

INNENFRA OG UTOVER

TOALETT UTEN FUTT OG FART 17. MAISNOP HERRE FIREHJULSDREVET BIL

ØSTEUROPEER OPPLEVE

ER BLOMSTRENDE

VIRKNINGSFULL FAKTOR

HUMORSJANGER VÅRLYS FISKESNØRE

SKJERMENHET HÅNDVERKERE

GRAFISK KJENNEMERKE GAME

VARSLE OM FARE SANGFORENING

HØYREIST OG RAK STRID

LANDBRUKSAREAL VÆRE I BESITTELSE AV

SENTRALAFRIKANER

LEGITIMASJON

EVENTYRSKIKKELSE

MIDTØSTENSTAT TID FOR DUGNADER

ORGANISASJONSFORM KOMME SEG AV GÅRDE

OMDØMMEVIRKSOMHET STILLHET SPEIDE

ANSTRENGENDE ARBEID

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 24. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

17. MAIPYNT

MILITÆR REPETISJONSØVELSE

HA FULL RÅDIGHET OVER DRIVE VÅRONN HUNNHEST V

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6 /24

LA VV LOKKE

D IGER PUNKT

EV NER ELITE

E TIKK REVX

N EPER MERJA

T RENE TRUS

ES SDERUSTEIL

U OVERENSSTEMMELSER

K LEEIENEIIVSE

E VIGSTRØMELKSKI

ØR EISETEBNØMIN ROLVRISØRASK

LO VPRISEOSAKAMAKT

R P E K E R M O T S O M M E R ADVENTSKRANSKLATRE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GURO LARSEN Oslo

EINAR VISNES Fjellstrand

BODIL EIK HOVDE

Lørenskog

FOTO: PAUL S. AMUNDSEN / NTB

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Ja, dere, i år er det en fin vår for valgkamp!

En gang i tiden samlet NRK oss i et slags nasjonalt idrettsfellesskap foran skjermen. På slutten av 1990-årene og litt inn på 2000-tallet var radarparet Arne Scheie og Egil «Drillo» Olsen en viktig del av dette fellesskapet.

Scheie og Drillo hadde sin særegne stil, og da må det være lov å leke seg litt med hvordan de ville ha kommentert årets valgkamp.

Det kunne for eksempel vært omtrent sånn:

Ja, dere, i år er det en fin vår for valgkamp!

Jeg trur detta kommer til å bli jevnt og spennende, Arne.

Det må det være lov å si, Egil! Hva tror du om det rødgrønne laget i år?

Nå har dem jo benka Vedum, men stjernesigneringa med Stoltenberg har helt klart styrka laget. Der gjorde dem et varp.

Ja, det må det være lov å si, Egil. Men han kan jo ikke vinne kampen alene.

Nei, men nå har jo kaptein Støre blitt mer offensiv, og det trur jeg kan løfte hele laget. Han var jo lenge pressa ganske hardt tilbake i en defensiv rolle.

Hva med Bergstø ute på venstrekanten?

Hun er jo ganske gjennombruddshissig?

Joda, hu kan kanskje bli vel hissig og vinka av for noen offsider. Men hvis hu klarer å tilpasse seg det taktiske opplegget trur jeg det kan bli bra.

Det kan du ha rett i, Egil. Hva med det blå laget?

Ja, de har jo Sylvi Listhaug ute på ytre høyre, og der har’a vært god i år, Arne.

Det må det være lov å si, Egil. Men klarer hun å samarbeide med de andre på laget?

Vel, det gjenstår å se. Hu kan nok være litt ego, og ikke alltid en lagspeller. Det kan bli litt strekk i laget i år.

Hva med Solberg i mål?

En keeper må jo ha stor autoritet, og hu er nok litt svekka etter de der habilitetsgreiene for ei tid tilbake. Men hu er rutinert og har styrt laget godt i mange år.

Men la det være klinkende klart, Egil, dette kommer til å bli jevnt og spennende!

Ja, jeg trur ikke detta kommer til å bli avgjort før helt på slutten, Arne.

Det må det være lov å si, Egil!

PER FLAKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2023: 387.007

Med nase for sløyfe og blod

Dei strihåra firbeinte venene til Snorre Moe har skaffa han alt frå indrefilet av rådyr til internasjonale pokalar.

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD FOTO: WERNER JUVIK

Ja, kom her då, seier Snorre Moe med ein mild og lysare stemme. Han strekkjer ut ei hand og blir møtt av snusande nasar og haler som står rett i vêret og går raskt frå side til side. Dei tre strihåra dachsane Baluba, Bagheera og Fellini spring rundt i vårsola. Inne i huset ligg åtte knøttsmå kvalpar med mysande auge på ei lun dyne. Hundane når Moe til litt opp på leggen. Størrelsen er noko som ikkje heftar for dachshundane når jaktinstinkta sparkar inn. Moe brukar hundane sine til å finne og drive ut vilt som kan vere over ti gonger større enn hundane:

– Jakta er hovudsakleg rådyrjakt, men også litt hare og hjort. Det er noko heilt spesielt når hunden finn sporet og du høyrer losen gå. Då kjenner du verkeleg samarbeidet mellom jeger og hund, seier matfar Moe.

Dei godlynte kjælne familievennlege hundane er kjente for eit sterkt jaktinstinkt. Når Moe ikkje sjølv er på jakt, hjelper han og hundane andre som har vore på jakt. Og som har vore uheldige og fått eit skadeskote dyr som må

+NAMN: Snorre Moe

ALDER: 63

STILLING: Driftsansvarleg Drammen kommune

FAMILIE: Gift, to barn og to barnebarn

BUSTAD: Krokstadelva

HOBBY: Hundeustilling og jakt med hund

finnast. Inne i dei lett glinsande nasene til hundane finst det millionar av fleire luktereseptorar enn hos menneske.

Om dei strihåra dachsane til Moe får ferten av eit blodspor, er det berre eit spørsmål om tid før dei finn dyret.

– Når eg har dei frå dei er små, og du har eigne hundar, då kan du begynne å trene blodspor frå dei er fem–seks veker gamle. Eg bruker som regel korte blodspor i starten, og etter kvart blir dei flinkare. Det er kjekt å sjå korleis dei utviklar seg og kor fort dei lærer.

Når hundane ikkje er på jakt, er dei på dyreverda sitt svar på modelloppdrag. Dei reiser rundt med Moe og kona Wenche på hundeutstilling.

– Utstilling er kanskje mykje jåleri for nokon, men eg synest det er koseleg. Vi har eit veldig godt miljø, og eg har blitt kjent med mange hyggelege folk, både i Noreg og Skandinavia, seier Moe.

Den eine hunden, Bagheera av Bjerkebo, har gjort det stort både i Noreg og utlandet. Bagheera har drege inn titlar som Internasjonal Champion, Norsk blodspor-champion, norsk jaktdrev-champion og norsk vinnar i 2024. *

Utstilling er kanskje mykje jåleri for nokon, men eg synest det er koseleg.

ÅREKNUTER?

Det er viktig å ta vare på bena. Bruk av kompresjonsstrømper kan hjelpe til med å forebygge og behandle symptomer ved åreknuter. Bruk JOBST® kompresjonsstrømper når du er på jobb, går tur, trener, sitter eller står mye.

Kjøpes på apotek og på nett.