Fagbladet-2024-06

«Du skal ha tjukk hud for å leve med stor kropp»

Oslo-biskop gir seg på topp:

Vender tilbake til asfalten

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

MATPRAT

Slik snakker du med unge om mat og kropp.

AMBASSADØR

Ole Halkjelsvik gir arbeidsgleden et ansikt.

ARBEIDERBEVEGELSENS HISTORIE PÅ 1-2-3

Fagbladets Vidar og Per formidler 180 år med arbeiderhistorie i en 178 sider lang tegneserie i bokform.

Nyhetsbrev: Sosiale medier:

Abonnér på vårt nyhetsbrev!

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

Nettside: fagbladet.no

ANSVARLIG REDAKTØR

MORALISME

HJELPER LITE

DENNE HØSTEN HAR VI i Fagbladet satt fokus på spiseforstyrrelser. Både på fagbladet.no og i denne utgaven kan du lese om sykdommen som etter pandemien har rammet flere og flere.

Spiseforstyrrelser kan trigges av så mangt; kommentarer, prestasjonspress og ikke minst sosiale medier – hvor feeden vår fylles av oppskrifter på det perfekte liv, uansett alder.

Felles for mange av dem vi har intervjuet, er at dårlig selvbilde og vanskelige følelser kontrolleres av mat og av trening. Noen blir syke av strenge dietter, andre av overtrening, mens den største gruppa lider av et ukontrollert matinntak, det som kalles overspisingslidelse.

Helsemyndighetene anslår at cirka 3 prosent av befolkningen har en overspisingslidelse. Det gjør spiseforstyrrelsen mer utbredt enn bulimi og anoreksi til sammen. Overspising er den lidelsen som rammer flest menn og kanskje også den sykdommen hvor skam og tabu er mest utbredt. Som det står på forsiden vår: «Du skal ha tjukk hud for å leve med stor kropp.» Hvordan reagerte du da du sto med bladet i hånda?

I arbeidet med disse sakene har vi nemlig møtt kilder som forteller om uverdige holdninger i helsevesenet. De er både glemt og stigmatisert: Folk blir bedt om å skjerpe seg og å slanke seg. Vekta er viktigere enn årsaken til overspisingen.

Behandlingsapparatet trenger åpenbart mer kunnskap om en pasientgruppe med et sammensatt sykdomsbilde. Å bli sett og tatt alvorlig er et minimum. Overspisingslidelse er ikke resultatet av latskap, dumskap eller svak vilje, slik mange føler på. Det er en sykdom som har sitt opphav på innsiden av hodet, ikke på utsiden av kroppen, akkurat som de andre spiseforstyrrelseslidelsene. Pasientene må derfor møtes med god behandling og ikke moralisme.

FOTO: PRIVAT ILLUSTRASJON:

EVA LER NILSEN

Frykter pensjonssmell for store grupper

Du kan måtte grave fram 30 år gamle lønnsslipper for å bevise at du har krav på full pensjon før fylte 67 år.

Flere arbeidstakerorganisasjoner reagerer kraftig.

Isommer sendte regjeringen ut et forslag om nye pensjonsregler for ansatte i offentlig sektor som har yrker med særaldersgrense på enten 60, 63 eller 65 år.

De nye reglene gjelder de som er født i 1963 eller senere.

Mange av Fagforbundets medlemmer har i dag særaldersgrense. Det vil si at de kan pensjonere seg tidligere enn andre yrkesgrupper.

Dette gjelder blant andre ansatte innenfor brann og redning, helsefagarbeidere og hjelpepleiere, renholdere og sykepleiere. I tillegg er også ansatte i forsvaret og politiet omfattet av særaldersgrenser.

SÆRALDERSPÅSLAG

Noe av det Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene reagerer mest på i sine

TEKST: PER FLAKSTAD

FOTO: WERNER JUVIK

høringssvar, er de nye kravene for å kvalifisere til et såkalt særalderspåslag.

Først en liten forklaring: LO og de andre organisasjonene ønsket en opptjeningsordning for ansatte med særaldersgrense, og mener et opptjent særalderstillegg ville ha gjort reglene enklere.

I stedet foreslår regjeringen et særalderspåslag, som skal kompensere for at de har færre år på å opptjene samme pensjon som de med senere avgangsalder.

Ifølge forslaget skal påslaget være 5,8 prosent for de med særaldersgrense på 65 år, 6,5 prosent for de med særaldersgrense på 63 år, og 7,7 prosent for de som har særaldersgrense på 60 år.

Forutsatt at de oppfyller kvalifikasjonskravene.

KRITISK

Fagforbundet mener det kommer til å bli vanskelig for ansatte som må grave helt tilbake

«Spesielt for deltidsansatte vil det være svært vanskelig å dokumentere stillingshistorikk 30 år tilbake i tid.»

PÅL SKARSBAK, LEDER AV LOV- OG AVTALEVERKSAVDELINGEN I FAGFORBUNDET

til tidlig på 1990-tallet for å dokumentere både stillingsstørrelse og at de faktisk hadde en stilling med særaldersgrense, siden det ikke var nødvendig å registrere dette den gangen på samme måte som i dag.

– Resultatet kan bli at enkelte ikke får særalderspåslag selv om de har krav på dette. Spesielt for deltidsansatte vil det være svært vanskelig å dokumentere stillingshistorikk 30 år tilbake i tid. Derfor må reglene og saksbehandlingen forenkles slik at medlemmene sikres særalderspåslaget, sier Pål Skarsbak, leder av lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet.

De nye kvalifiseringskravene innebærer nemlig at du må kunne dokumentere at du har jobbet mer enn 20 prosent i en stilling med særaldersgrense i 30 år for å få fullt særalderspåslag.

Spesielt ansatte i deltidsstillinger vil få problemer med dokumentasjon, blant annet for-

I FARESONEN: Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler, må de kunne dokumentere stillingsprosent, og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense, så langt som 30 år tilbake i tid.

di det først fra 2016 ble 20 prosent innmeldingsgrense og rett til å slå sammen stillinger fra ulike arbeidsgivere i tariffområdene til KS og Spekter.

Dette fører til at det for første årskull som omfattes av de nye pensjonsreglene kan være så mange som 21 av 30 år som tidligere deltidsansatte i lav stillingsprosent vil få store problemer med å dokumentere, ifølge høringssvaret fra LO, YS og Unio.

De som ikke klarer å dokumentere dette, vil få redusert påslaget, eller i verste fall miste hele påslaget.

– Det er også skuffende at regjeringen ikke har fjernet kravet om en stillingsprosent på minst 20 prosent. Vi mener dette er diskriminerende fordi det rammer kun deltidsansatte, og de er som oftest kvinner, sier Skarsbak.

Stortinget skal etter planen vedta de nye pensjonsreglene i løpet av neste år. *

TEKST: MARTE BJERKE

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

I jula blir det mange familiemiddager, mye søtsaker og feit mat. Når nyttårsaften

nærmer seg, sier du: «Jeg må nok bruke januar på å trene bort alle disse kaloriene!»

En slik kommentar kan fort tolkes til at man må trene for å kompensere for det man spiser.

Kropp og mat er et minefelt.

Hvordan du ordlegger deg, kan bety mer enn du tror for barn og unge. Her er noen råd!

Slik snakker du med barn

Du har vært på vennetur. Dere har kost dere med mye god mat og drikke.

Når du kommer hjem, utbasunerer du at du føler deg helt stappa. «Neste uke blir det detox.»

Et barn eller et ungt menneske kan tenke at det ikke er greit å kose seg med det man har lyst på innimellom. Da må man straffes etterpå.

Åhh så godt du ser ut!

Du kommer med en positiv – og det du anser som en helt «uskyldig» – kommentar på et barns eller en ungdoms utseende.

Selv det du ser på som positive kommentarer, kan utløse kroppsbevissthet og engstelse for egen kropp hos andre. Det klokeste er å unngå kommentarer om andres utseende. Og husk at også negative kommentarer om din egen kropp kan virke triggende på sårbare mennesker.

Du er i selskap og får servert en mektig middag med påfølgende dessert hvorpå du utbryter: «Dette legger seg rett på lårene!»

Barna eller ungdommene i forsamlingen tar ikke nødvendigvis dette som en uhøytidelig, litt sleivete kommentar. Det de hører er: Kroppen blir større når jeg spiser. Det er ikke bra!

Du snakker alltid ned din egen kropp og slanker deg «alltid».  Barn og unge tar etter de voksne. Hvis normalen er å være negativ til egen kropp og det man spiser, vil det også bli normalen for dem som kommer etter.

Du får servert kake eller godteri. «Nei takk, jeg prøver å være flink!»

Dette hører barn og unge: Det er ikke greit å spise sånn mat. Hvis jeg spiser sånn mat, er jeg ikke flink.

og unge om mat og kropp

Du er veldig opptatt av at barnet spiser opp maten sin og kommenterer alltid på det.

I stedet for å rette fokuset mot maten og ingrediensene, flytt fokuset til måltidet og trivselen knyttet til det.

Du bruker ord som «ja-mat» og «nei-mat». For barn og unge kan dette bidra til et anstrengt forhold til mat og en idé om at noe mat er forbudt. Etterstreb heller et variert og balansert kosthold som også inneholder kos.

Er du i tvil om du og pasienten kan kommunisere godt nok?

Husk å bestille kvalifisert tolk for personer med begrensede norskkunnskaper

Les mer: Helsenorge.no/tolk og imdi.no/tolk

Skann meg for Helsenorge

Skann meg for IMDi

«JEG HAR LYST TIL AT FOLK SKAL HA DET KJEKT»

TEKST: INGEBORG V RANGUL

FOTO: JO STRAUBE

Hva er din fanesak?

Kultur skal være tilgjengelig for alle uavhengig av om de bor innerst i en fjordarm eller hvilke ressurser familien har. Kultur bygger samfunn og skaper bolyst. Kultur er også verdiskapning, men den er ikke motivert av profitt. Verdier som opplevelser og kunnskap, stolthet, undring og bolyst er viktig i et samfunn.

Kultur har masse merverdi: Kulturopplevelsen i seg selv, å være sammen med andre og det som skapes for et sted.

Hva er det som driver deg?

Jeg har lyst til at folk skal ha det kjekt, og jeg vil skape møteplasser. Overordnet er det at steder, i mitt tilfelle Ullensvang, oppleves som attraktive.

I uke 40 arrangerte vi Litteratursymposiet i Odda hvor jeg er festivalleder. Det har jeg vært i ti år og i år markerte festivalen 20-års jubileum. Det var et skikkelig høydepunkt å oppleve en oppslutning slik vi hadde før pandemien, med alt det medfører av energi når mange mennesker er sammen om opplevelser.  I en liten by som Odda merkes et slikt stort arrangement godt – festivalen tar over byen. Restaurantene og handlegatene var fulle, og det var masse folk i gatene, og folk er stolte av å være fra Odda og at vi får det til.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

Kultur er så viktig for steder som Odda og Ullensvang og andre steder hvor folk skal og vil bo. Kunst og kultur bringer folk sammen i opplevelser. Litteratursymposiet har hatt en viktig rolle for Odda etter konkursen av smelteverket, og har bidratt til at det ensidige industristedet har bygd seg en ny identitet.

På jobb

Gir arbeidsglede et ansikt

TEKST: RØNNAUG JARLSBO

14

«Det går i eitt dei dagane vi har undervisning.

Fyrst jobb, så skule, og så jobb igjen»

* I denne lille systua ferdigstiller de 800 kostymer i året.

FOTO:JOSTRAUBE

Ansatte «ryddesjef» for å få orden på økonomien.

* Gratis fagbrev på jobben ga solid lønnshopp.

SELFIE MED OLE: Barna i avdeling Tyttebærtua i Mork barnehage sier verken nei til tur eller selfie med barnehagens lærling, Ole. Eller til is!

OLE (23) ER FORAMBASSADØR HELSEOPPVEKSTFAGOG

Etter ungdomsskolen valgte Ole Halkjelsvik byggfag, som «alle de andre gutta». Like før fagprøven hoppet han av. Nå er han lykkelig som lærling i barnehage.

Dette var jo som å vinne en fotballkamp!

Ole Halkjelsvik (23) gliser og viser resten av gjengen fra Søre Sunnmøre to tomler opp.

Lærlingen i barne- og ungdomsarbeiderfag har akkurat forlatt «scenen» fremst i konferanserommet på et hotell på Gardermoen. Der har han demonstrert hvordan han vil overbevise elever på tiende trinn om at barne- og ungdomsarbeider kan være selve drømmejobben. Første umiddelbare tilbakemelding fra den voksne delen av publikum:    – Hadde jeg hatt barn i barnehagealder, hadde jeg umiddelbart flytta til Volda og plassert dem der du er lærling!

FRA BYGG TIL BARN

Det var ikke selvsagt at Ola skulle ende på scenen og skape halleluja-stemning for barneog ungdomsarbeid.

Etter å ha tilbrakt mesteparten av oppveksten på fotballbanen, tenkte Ole lenge at idrettslinja var naturlig vei videre. Aberet var teoribiten.

Da søknadsfristen til videregående skoler nærmet seg, skrev han helse- og oppvekstfag øverst på lista. Han tror mange av de voksne rundt ham mente det var et godt valg. Men så var det kompisene, da: «Alle» skulle bli tømrere. Dermed endte også Ole på byggfag.

– Allerede etter en kort stund skjønte jeg at byggfag ikke var noe for meg. Teorien var vanskelig, og den praktiske delen ga meg heller

OLES DRØMMEHVERDAG: Ole og barna på avdeling Tyttebærtua i Mork barnehage er ofte på tur. Her hilser de på hønene på en gård like ved siden av barnehagen.

ingen glede. Jeg følte konstant mangel på mestring.

Etter halvannet år, da eksamen nærmet seg, hoppet han av. Hva nå?

FOTBALL + BARNETEKKE = JOBB

I tillegg til et avbrutt skoleløp, hadde Ole en far som stadig fortalte ham hvor flink han er med barn. Han hadde dessuten spilt fotball siden første klasse på barneskolen.

Da han hoppet av byggfag, foreslo Nav-kontoret arbeidspraksis i den lokale Fotballfritidsordningen.  Ordningen, som driftes av det lokale FOTO:

(I prosent av totalt antall søkere til læreplass)

38.000

Høsten 2023 begynte Ole på skolen igjen. Denne gangen på helse- og oppvekstfag. ÷

idrettslaget, henter hver dag elever i første til femte klasse på skolene i området, sørger for at de får et mellommåltid, gjør lekser – og får spilt fotball. Ole stortrivdes fra første stund. Ungene trivdes med ham. På et lite sted går ryktene fort. Snart havnet han på lista over tilkallingsvikarer på skolen. En dag kom han over en annonse for et vikariat som assistent i en barnehage. Han sendte over CV og en e-post hvor han fortalte litt om seg selv og interessene sine. Han ble innkalt til intervju og – vipps – jobbet han i barnehage. Ole skjønte snart at han hadde havnet i riktig bransje.  – Gleden og tryggheten ungene viste når de var rundt meg, tilbakemeldingene fra kolleger om at jeg var god til å sette i gang aktiviteter og veldig god rettledning fra spesielt én kollegaer, var utslagsgivende. Kollegaen min viste meg sammenhengen mellom teori og praksis, fikk meg til å se årsakene til situasjoner som oppsto. Det var utrolig tilfredsstillende.

KILDE: SSB

Norge kan mangle mellom 18.000 og 38.000 helseog omsorgsarbeidere med fagbrev i 2035.

STILLING LEDIG: AMBASSADØR

Statistisk sentralbyrå anslår at Norge kan mangle mellom 18.000 og 38.000 helse- og omsorgsarbeidere med fagbrev i 2035. Søkningen til helse- og oppvekstfag har sunket de siste tre åra. Medieoppslagene om dårlig lønn, heseblesende arbeidsdager og høyt sykefravær vil tilsynelatende ingen ende ta.     KS og fagorganisasjonenes samarbeidsprosjekt Jobbvinner har siden 2021 prøvd å snu trenden, det vil si hjelpe kommunene å beholde og rekruttere folk. Én strategi er å sende fornøyde ungdommer med helse- og oppvekstutdanning ut til dem som lurer på hva de skal bli.   Jobbvinner-ambassadørene besøker skoler og utdanningsmesser. Noen har også kommet seg inn i målgruppas Instagram- og TikTok-feeder. I midten av oktober var Ole og 40 andre potensielle ambassadører fra hele landet samlet på Gardermoen for å få tips om hvordan de kan bryte gjennom den negative mediemuren med gladhistorier.

DIGITAL VEKKELSE

Katinka Sletten fra mediebyrået Synlighet.no har mange tips til hvordan stikke seg fram og nå målgruppa i sosiale medier. Blant dem:

• Ikke vær ei dørmatte!

• Vær upolert!

• Bruk alltid ansiktsbilder med kontakt.

Å unngå å framstå som ei dørmatte betyr å våge å vise personlighet, ha meninger – og stå for dem. Å være upolert handler om å skille seg fra

KJØNNSFORDELING AV SØKERNE TIL VG1 FOR SKOLEÅRET 2024–25

Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

Helse- og oppvekstfag

Kunst, design og arkitektur

Håndverk, design og produktutvikling

Musikk, dans og drama

Medier og kommunikasjon

Studiespesialisering

Salg, service og reiseliv

Restaurant- og matfag

Naturbruk

Idrettsfag

Teknologi- og industrifag

Informasjonsteknologi og medieproduksjon

Bygg- og anleggsteknikk

Elektro og datateknologi

LES OGSÅ

Ane Marte (47) sa opp jobben for å henge med ungdom – og løse litt av krisen i helsevesenet.

VINNERE: Anthea

Simonnes, Duha Alhams, Emma Hageselle, Ole Halkjelsvik og Alet

Rotevatn fra Sunnmøre elsker å være lærlinger i henholdsvis helsefag og barne- og ungdomsarbeid. Kjærligheten til fagene førte dem inn i KSprosjektet Jobbvinner.

polert reklame, den sveiper vi nemlig bare forbi. Hovedbudskapet hennes til de unge ambassadørene for helse- og oppvekstfag er: Vekk følelser.

Nydelige små babyer og morsomme førskolebarn eller hjelpetrengende bestemødre og bestefedre – hvilke arbeidsplasser har større potensial for å vekke følelser enn helse- og omsorgssektorens?

Likevel møter ambassadørene ofte på oppfatningen om at jobben deres handler mest om rumpevask og bleieskift, enten de jobber med barn eller eldre.

BEST LIVE

Ole har lekt med tanken om å bruke sosiale medier til rekruttering lenge. Foredraget på Gardermoen ga ekstra inspirasjon.

– Men jeg tror fortsatt at det å treffe tiendeklassingene ansikt til ansikt har større effekt enn en film, sier han.

Han mener aktive gutter er spesielt godt egna for jobb i barnehage. Hans egne erfaringer er et bevis på nettopp det.

Som Yvonne Sjåstad fra opplæringskontoret i Søre Sunnmøre sier når ambassadøren «hennes» er tilbake hos resten av gruppa:   – Du skulle vært predikant, du, Ole! *

Kabalmysteriet

Med full jobb er det tungt å studere ved sida. Men Nina, Anne Gro og kollegaene brenn for både faget, brukarane og jobben. Da må kabalen gå opp.

TEKST:

KARIN E SVENDSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL - JENSEN

Eg er mest overglad i jobben og brukarane, seier Nina Helen Haugan Hansen (38) og ler litt av seg sjølv.

Ho og Anne Gro Olesrud Rugaas (36) greip sjansen då fagskulen kom til Rjukan. Dei arbeider saman tre dagar i veka på ei dagavdeling for eldre heimebuande.

I september 2024 byrja Nina og Anne Gro på kurset «Aktiv omsorg for personar med demens».

– Vi ynskjer meir kunnskap for å gjere jobben så godt som mogleg, seier Anne Gro.

TO TILSETTE OG 14 BRUKARAR

Dagavdelinga der Nina og Anne Gro arbeider, har opptil 14 brukarar på ein dag. Dei fleste er oppegåande, men nokre er også ramma av ei demensliding. Ein dag i veka tek dei imot sju brukarar. Uansett talet og helsa til brukarane er dei aldri meir enn to tilsette.

Ein av dei køyrer ut og hentar dei eldre frå klokka åtte om morgonen. Imens steller den andre til frukost. Klokka fire på eftan skal alle brukarane vere vel heime, og Nina og Anne Gro avsluttar dagen.

Nina er hjelpepleiar frå 2005 og har arbeidd på Austbygd i om lag ti år. Anne Gro var ferdig utdanna helsefagarbeidar i 2010 og har berre arbeidd på dagavdelinga i nokre månader. Begge har andre oppgåver i heimetenesta slik at Nina arbeider fire dagar (86 prosent) og Anne Gro alle kvardagar (100 prosent).

Før dei byrja på Aktiv omsorg for personar med

demens, hadde Anne Gro 30 studiepoeng i Demensomsorg. Ho hadde også 30 poeng i Velferdsteknologi. Begge vidareutdanningane var nettbaserte i regi av NKI. Nina hadde 30 poeng i Demensomsorg og 60 poeng i Kroniske sjukdommar. Begge studia hennar var i regi av AOF.

GJEV OG TEK ENERGI

Om det er slitsamt å arbeide og studere samstundes?

– Eg vert heller litt gira, ler Nina.

Anne Gro, som arbeider full tid, opplever det litt annleis.

– Eg kjenner det er tyngre enn eg hadde venta, er hennar svar.

Ho spør seg faktisk om det er verdt det. Inntil vidare er svaret «ja».

EI GÅVE TIL KOMMUNEN

Gry Anja Gundersborg, kommunalsjef for utvikling og levekår i Tinn, ser på vidareutdanninga som ei gåvepakke til kommunen. Då utdanningstilbodet kom, hadde dei nett avslutta arbeidet med Demensplan 2025. Her hadde dei blinka ut aktiv omsorg og opplæring som område dei skal satse på.

– Vi har om lag 140 fast tilsette helsefagarbeidarar i kommunen og håpte at vi ville fylle ei klasse, fortel ho.

Innan studiestart var klassen full med 20 studentar. Ei avtale mellom arbeidsgjevar og tillitsvalde kom på plass.

– Mange jobbar hardt for å få flyt i tenesta når studentane har undervisning. Vi har strekt oss

PÅ BØLGJELENGDE: Anne Gro Olesrud Rugaas og Nina Helen Haugan Hansen er samde om det meste. Viktigast for begge er at brukarane har gode dagar og opplever meistring når dei er på dagavdelinga.

STUDENTTOPPENS TIPS:

Dette bør vere med i ei avtale før den tilsette byrjar på fagskulen:

• Kor mange timar som blir sette av til studiet.

• Om du får noko fri med løn.

• Endra rutinar slik at du får prøvd deg på nye arbeidsoppgåver under studiet.

• Avtale bindingstid når det er aktuelt.

• I tillegg er det lurt å snakke om kva ein kan vente i løn framover.

KJELDE: THEA TUSET, LEIAR I ORGANISASJON FOR NORSKE FAGSKOLESTUDENTAR

langt for at studentane skal klare å gjennomføre, seier Gry Anja Gundersborg.

Den store utfordringa er å skaffe vikarar.

JOBB, SKULE, JOBB

Nina og Anne Gro syns det er flott at dei får ta vidareutdanninga i arbeidstida. Dei roser også kommunen for å kjøpe bøker og betale semesteravgift.

Men kvardagen er krevjande.

Studentane er samla på kommunehuset ein tysdag i månaden frå klokka 9 til 14. I tillegg kjem nettundervisning ein gong i veka to timar midt på dagen.

– Det går i eitt dei dagane vi har undervisning. Fyrst jobb, så skule, og så jobb igjen, seier helsefagarbeidar og student Anne Gro Olesrud. Ho trur det ville ha vore enklare å kombinere full jobb med studiet om dei ikkje måtte ha brukt så mykje tid på å møtast for å gjere gruppearbeid.

– Vi har ulik erfaring med å skrive oppgåve. Eg har vore student før, så for meg ville det nok ha vore lettare å levere oppgåvene åleine, meiner ho.

SKULEN ER NØGD

Gry Ulvedalen, rektor ved Fagskolen Diakonova,

STREKKJER SEG: – Vi er innstilte på å strekkje oss langt for at alle skal klare seg gjennom studiet, seier Gry Anja Gundersborg.

meiner vegleiinga er lagt godt til rette for studentane.

«Ved behov (…) for veiledning gir lærerne individuell veiledning eller er tilgjengelige på nett og svarer innen kort tid», skriv ho i ein e-post og legg til at «De fysiske samlingene gir mulighet for personlig kontakt mellom lærere og studenter (…) Det gir mulighet for å stille spørsmål og få umiddelbar tilbakemelding.»

Rektoren kommenterer ikkje det Anne Gro Olesrud Rugaas seier om gruppearbeid.

Kommunalsjefen i Tinn vil ikkje kommentere saka, men håper alle dei 20 studentane klarer å gjennomføre.

HJELP!

Studenten med full stilling skjøner at det er vanskeleg for arbeidsgjevar å leggje endå meir til rette. Dei manglar jo folk.

Men ho kjenner at ho hadde trengt ein heil dag i veka for å konsentrere seg om studiet. For helsearbeidarar som brenn for jobben og brukarane slik ho og Nina gjer, er studiet framfor alt interessant og nyttig.

– Men no tenkjer eg også: To år med så stor belastning? Hjelp! *

DIALOG: – Dei som lukkast best, er dei som jamleg har møte mellom skule, arbeidsgjevar og den enkelte studenten, meiner Thea Tuset.

Bank og forsikring laget spesielt for deg!

DU VET KANSKJE at det er vi i KLP som er kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap, men visste du at stadig flere også velger oss som bank og forsikringsselskap?

Banken vår er blant bransjens best likte på bytt.no. Hos oss får du gode priser på både lån, sparing og dagligbanktjenester, og du får selvfølgelig Apple Pay og Google Pay for enkel betaling med mobilen. Også forsikringsselskapet vårt har blant landets mest fornøyde kunder i følge en fersk undersøkelse

*EPSI Kundetilfredshet i forsikringsbransjen 2024

fra EPSI*, og kan faktisk gi deg ekstra gode priser nettopp fordi du jobber med det du gjør.

Nysgjerrig? Skann koden under med telefonen din, eller les mer på klp.no

www.klp.no/medlemsfordeler

Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Alle var klare da alarmen gikk

Denne høsten viste Odda – klemt mellom fjellsider og elva Opo – styrke mot vannmassene igjen.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Odda, kommunesenteret i Ullensvang, er kanskje

Norges mest flom- og skredutsatte by. Natt til 1. november var det nøyaktig ti år siden storflommen, den største noensinne målt i Odda. Da braket det løs igjen. Men nå var den lille byen mer forberedt enn noen gang.

ALLE ANSATTE PÅ JOBB

Ansatte i etatene Vann og Avløp, Vei og park, Brann og redning med flere brukte natta på å redusere konsekvensene fra vannmassenes enorme krefter.

– Natt til fredag ringte vi rundt og vekket ansatte. Alle hoppet rett i klærne og dro på jobb. Ingen nølte her, forteller kommunalsjef for teknikk og miljø, Randi Karin Habbestad, i Ullensvang kommune.

– Alt mannskap var ute. I tillegg fikk vi støtte

fra Røde Kors, Sivilforsvaret og Kystvakta.

– EGNET FOR STUDIETUR

Hun mener kommunen kan egne seg godt for studietur i hvordan å opparbeide god beredskap.

– Ullensvang kommune har vært igjennom mange slike slag. Vi har gode rutiner og dedikerte folk som jobber med forebygging og forberedelser, sier hun.

Skryt for vel gjennomført aksjon ble overbrakt fra Statsforvalteren for Vestland til Justisog beredskapsdepartementet så snart aksjonen var i mål.

Samme dag kom energiminister Terje Aasland (Ap) på besøk.

– Jeg er glad det ikke har gått tapt liv. Dette er en sterk påminnelse om at været har blitt villere og våtere, sa Aasland.

Han fikk med seg tilbake en klar beskjed: Det trengs mer midler til flomsikring. *

Flom

DETTE SKJEDDE:

• Alle tre veier til kommunesenteret Odda var på et tidspunkt stengt på grunn av vannmasser og skredfare.

• Bygda Kinsarvik ble tidlig isolert og var uten både vann og strøm.

• Elva Kinso var på vei til å lage et nytt løp som truet bebyggelse.

• Ved Vivipo røk plastringa som ble installert etter forrige storflom. Vannmassene rammet næringsbygninger.

• På Lofthus tok elva Opo en ny retning og dro med seg deler av en parkeringsplass. Lenge var ei bru truet.

• Hotell Ullensvang ble skadet, men mannskapet fikk stoppa vannmassene og hindret ytterligere skader.

• Sykehjem ble uten strøm, men berget situasjonen med aggregat.

• Vannledninger ble brutt etter hvert som elva vasket dem ut.

• Drikkevann ble forurenset.

• 72 innbyggere måtte evakueres fra utsatte bygninger.

SLIK LØSTE DE JOBBEN:

• Allerede mandag begynte etaten Vei og park å forberede seg. De sjekket og åpnet stikkledninger over hele veinettet og i parkene.

• Ansatte fra vann og avløp fikk formidable oppgaver med vannledninger som ble brutt etter hvert som elva vaska dem ut, skadet vannverk og forurenset drikkevann.

• Politiet, Sivilforsvaret og brann og redning evakuerte 72 mennesker fra utsatte bygninger.

• Én transport ble godkjent på veier truet av skred, nemlig tilkjøring av nødvann til sykehjem i isolerte bygder.

• Kun sjøveien var tilgjengelig til flere bygder. Ansatte kom fram ved hjelp av Kystvaktas båter, to redningsskøyter i tillegg til to sivile båter,

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann. Vi tenner julelys, fyrer i peisen og bruker mye strøm og elektriske apparater. Det er koselig, men er du uforsiktig kan det fort føre til brannulykker. Pass derfor litt ekstra på! Som medlem har du Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet. Det gir deg og din familie en ekstra trygghet hvis noe skulle skje.

Les mer på høytidforbrann.no

Med «Husk hva du har» i LOfavør-appen kan du lagre bilder av gjenstander og verdisaker du har hjemme. Slik blir det lettere å huske hva du har, hvis uhellet er ute.

Tre ting jeg ikke klarer meg

uten

NAVN: FRODE HAGEN

YRKE: DRIFTSOPERATØR OG BRANNKONSTABEL

Frode Hagen (59) er både driftsoperatør i Rauma vann og avløp, og brannkonstabel for Nordmøre og Romsdal brann og redning. Disse to stillingene har han stått i lenge, og han planlegger å beholde dem til pensjonisttilværelsen tar over. Kommunen

1

BRILLER

Med alderen har synet blitt dårligere. Selv om brillene som oftest henger på brystet, må de være lett tilgjengelige.

ENGANGSHANSKER

2

Det er mye forskjellig som havner i avløpet og stopper pumpestasjonene. Når man driver med avløp, er engangshanskene

BRANNRADIO

En uke i måneden har han brannvakt. Brannradioen er likevel alltid en del av arbeidsantrekket, i tilfelle noe skulle skje. Heldigvis er

Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig.

Vi får jobbet veldig kreativt på veldig mange måter.

Tar julestria ett år på forskudd

I systua til landets eldste distriktsopera blir det aldri kjedelig.

Rom for kreativitet og variasjon i arbeidsoppgavene gjør arbeidsdagen til kostymemaker Gunhild Eide Grøtta til et eventyr.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

LAGERARBEID: Når Norges eldste distriktsopera flytter inn i helt nye lokaler er en av de store oppgavene til Gunhild Eide Grøtta og kostymeavdelingen å rydde opp i det omfattende kostymelageret.

Gunhild Eide Grøtta sitter fordypet i et stort Excel-ark, mens NRKs musikk- og nyhetsinnslag summer lavmælt fra radioen i systua til operaen i Kristiansund.

Kollega Helene Hernes setter nåler i stoffbiter som snart skal bli fargerike barnekostymer. Nærmere bestemt skal de bli engelsk konfekt.

Regnearket inneholder oversikt over alle rollene – ned til de helt minste på tre år – med tilhørende kostymer i store og små størrelser, samt oversikt over alle nødvendige innkjøp og kostnader til 2025-forestillingen som de arbeider med.

Hvert år setter nemlig Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.

Forestillingen blir alltid utsolgt og har venteliste, og er en førjulstradisjon for mange kristiansundere.

– Når barna er innom for å prøve og tilpasse, har vi konkurranse om å huske flest mulig navn. Vi husker flest av de eldste sine navn, de som har vært med noen år, forteller Eide Grøtta.

LITEN BY, STOR PRODUKSJON

Fordi det er en distriktsopera, er produksjonen annerledes enn i Oslo. De er kun to fast ansatte på kostymeavdelinga.

Deres ansvar er å planlegge, designe og sy kostymer, i tillegg til å stå for innprøving før og påkledning til forestillingene, og for å holde orden på det store kostymelageret.

I tillegg er det mange frivillige kristiansundere som jevnlig stiller opp et par ganger i måneden. Til dem samler systua opp egnete oppgaver de kan gjøre for dem, for å spare den lille produksjonsavdelinga for tid. Operaen samarbeider også med eksterne kostymedesignere og scenografer som leies inn.

Ikke alle forstår hva de holder på med hele året, når det bare er operafestuker to uker i februar, i tillegg til Nøtteknekkeren. Men de to damene i systua har også ansvar for andre forestillinger. Det årlige sommershowet, med

NAVN: Gunhild Eide Grøtta

YRKE: Leder Systue, Operaen i Kristiansund

BOR: Eide, Hustadvika kommune

ballett- og danseforestillinger der rundt 350 barn fra alle distriktskommunene rundt byen opptrer, krever mye av dem.

– Med et lite produksjonsapparat, må vi begynne tidlig. Det blir aldri kjedelig her, med så mange ulike ting å gjøre. Hele høsten fram til forestilling er vi alltid veldig travle, men det er travelt om våren og vinteren også, sier Eide Grøtta.

Totalt hvert år skal mellom 700 og 800 kostymer gjennom kostymeavdelinga. Ikke alle kostymene produseres fra bunnen, men det er omfattende logistikk og mye arbeid med kostymetilpasning.

– Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig. Vi får jobbet veldig kreativt på veldig mange måter, forteller Eide Grøtta.

Ikke at hun klager.

– Vi som jobber her, er klar over hvor heldige vi er som får ha disse stillingene. Det er vi enige om alle sammen!

Systua ligger under produksjonsavdelinga som totalt har fem fast ansatte. Alle har fagutdanning eller annen relevant faglig bakgrunn. Det er nødvendig for å holde nivået. Også operasangerne er profesjonelle.

STERKERE SAMMEN

Da Gunhild Eide Grøtta begynte i jobben i januar 2021, satte hun stor pris på naturligheten i det å organisere seg. I Kristiansunds opera er «alle» organisert. Det gir et godt arbeidsmiljø, mener hun.

I tekstil- og motebransjen hun selv kom fra er det mindre vanlig å være fagorganisert, med mange små og mellomstore bedrifter som ikke har kultur for det.

– Vi har god dialog med ledelsen, noe som er viktig i en bransje der det er mye ulik arbeidstid. En av ulempene som følger med å jobbe i opera er at det er veldig ulike arbeidstider og i perioder mye kveldsjobbing.

– Heldigvis har vi gode tariffavtaler!

OPERABYEN

Du visste kanskje ikke at Kristiansund er en stor kulturby, både når det gjelder opera og operaballett?

Byen har en lang tradisjon for å sette opp

operaforestillinger. Operaen i Kristiansund er Norges eldste distriktsopera, etablert i 1928. Operaforestillingene har foregått i bygningen Festiviteten som sto ferdig allerede i 1914.

DET BESTE

MED JOBBEN

Får jobbet veldig kreativt.

Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

Har i perioder veldig ulike arbeidstider med mye kveldsjobbing.

Gjennom ett hundre år har Festiviteten vært byens storscene for opera, konserter, teater, men har også vært brukt til fagforeningsmøter, brytestevner, danseskole og politistasjon. Da den senere Ap-statsministeren Trygve Bratteli ble arrestert av Gestapo i 1942, var det til Festiviteten de tok ham.

Men i løpet av hundre år har byens behov vokst ut av den gamle bygningen. Siden 2009 har Kristiansund-operaens ulike avdelinger holdt til rundt omkring i byen. Derfor gleder alle seg til å samles under ett tak i 2025.

FLYTTEFOT

En av de store oppgavene i flytteprosessen er å

BLODIG GJENBRUK: Når Adams Family skal settes opp, jobber kostymeavdelingen og rekvisittavdelingen sammen om å finne ut hvilke kostymer og rekvisitter som kan gjenbrukes, før de lager nye ting.

ENGELSK KONFEKT: Hvert år setter Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.

I

rydde opp i kostymelageret. Så ofte de kan, drar Gunhild Eide Grøtta og Helene Hernes ut til kostymelageret i det gamle fiskemottaket på naboøya Innlandet.

Flerfoldige produksjoners kostymer henger på rekke og rad, men ikke alt er systematisert. Fram til flytting skal kostymene sorteres og systematiseres. Noe skal kastes, noe skal selges, mye skal brukes igjen, og mye kan sys om og få nytt liv.

– Gjenbruk er et viktig virkemiddel for å holde budsjettet. Det bruker vi også mye tid på. Vi er ikke kreative hele tiden. Med så store mengder kostymer er det viktig å jobbe strukturert.

I 2023 begynte byggingen av Kristiansunds helt nye kulturhus – Normoria – som skal stå ferdig i 2025. Det skal romme alle operaens avdelinger, kulturskole, bibliotek og til og med Nordmøre museum.

HVORDAN BLI

KOSTYMEMAKER: De fleste blir kostymemakere gjennom å være lærling og få fagbrev. En alternativ vei er gjennom å jobbe med motedesign.

– Vi gleder oss til å jobbe samlet på ett sted. Da blir det lettere å samarbeide. Operaballetten, som vi samarbeider tett med, holder til to steder i byen. Derfor er det vanskelig å få tak i for eksempel dansepedagogene, som vi samarbeider mye med.

Gunhild Eide Grøtta ser fram til å kunne ta raske møter. Om de ser at ting ikke fungerer på scenen slik de hadde tenkt, kan de raskt bli enige om å gjøre justeringer.

– Selv om danserne har prøvd noe i systua, kan det endre seg på scenen: varme og svette kostymer oppfører seg annerledes enn på kalde kropper, derfor må de sitte tett.

Kostymene som skapes i systua akkurat nå er til den helt nye oppsetningen av Nøtteknekkeren. Den skal vises i november 2025, i helt nytt operahus. *

GAMLE PUPPER: I kostymelageret henger kostymer fra produksjoner gjennom mange år.

SYSTUA:

kostymeavdelinga til operaen i Kristiansund, summer radio og samtaler over symaskiner og Excel-ark.

«Ryddesjef» skal krympe kommunebudsjett

I Trondheim prøver de nye metoder for å kutte i kommuneøkonomien.

Høyre-byrådssjefen har tro på det uvanlige grepet. Tillitsvalgte er ikke like begeistret.

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Mens noen kommuner kutter med ostehøvel og andre velger å sette revisjon og pensjon ut på anbud, har Trondheim tatt et annet grep: De har ansatt en ryddesjef med et eget team, som fram til juni jobber fulltid med å foreslå kutt.

– Mange steiner i denne virksomheten har ikke vært snudd på veldig mange år, sier byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge fra Høyre. Han har nylig tatt over byen der Rita Ottervik (Ap) styrte i 20 sammenhengende år.

DROPPER OSTEHØVEL

Ambisjonen er å kutte med presisjon, heller enn bare å bruke ostehøvel, altså å kutte litt over det hele.

Da byrådet i Oslo nylig presenterte sitt budsjett, kalte tillitsvalgte deres rammekutt for «feige», nettopp fordi man unngår å ta stilling til hva som bør vekk.

– Det er veldig vanlig å kutte slik, men i dette prosjektet vil vi unngå nettopp det, sier «ryddesjef» Hans Fredrik Kvitvang.

Kvitvang har doktorgrad i bioteknologi og bakgrunn fra forskning og næringsliv og som miljøsjef i kommunen.

OM PROSJEKTET

• Tre personer jobber fulltid fram til juni i «Internt prosjekt for gjennomgang av kommunens drift, engasjement og partnerskap».

• Bakgrunnen er et Frp-forslag vedtatt i bystyret, og samarbeidsplattformen til det Høyre-ledede byrådet.

• «Ryddesjefen» kan foreslå kutt i hele kommunen, men hovedfokus er ikke-lovpålagte tjenester.

• Politikerne tar så avgjørelser basert på ryddesjefens rapport.

Begrepet «ryddesjef» har media funnet på, sier de to. Men de er ikke helt uenige i beskrivelsen. Prosjektet var først omtalt i Adresseavisen.

METODE: SNAKKE MED FOLK

Jobben til Kvitvang skal være «ikke-politisk» og faktabasert, ifølge de to.

– Metoden min er å snakke med folk. Vi har ikke den vanlige budsjett-tilnærmingen. Vi skal se på: Hva gjør vi faktisk i kommunen –og hva får vi ut av det? Hvilke innbyggere eller ansatte mister noe dersom vi kutter på et sted? Dette skal vurderes uavhengig av om prosjektet har røde eller svarte tall i regnskapet, sier Kvitvang.

Trondheim har driftsutgifter som nærmer seg 20 milliarder kroner i året. I en så stor kommune pågår det et utall prosjekter, og ansatte deltar i mange nettverk og partnerskap.

– Jeg har med meg folk som evner å gå opp i helikoptermodus, se ned på alt dette og stille spørsmål ved det vi ser. Vi har gått bredt ut til hele organisasjonen – og de skal levere svar innen kort tid, forklarer Kvitvang.

Mandatet er først og fremst å se på ikke-lovpålagte tjenester, men «alt» er på bordet. De vil ikke si hvor store summer de håper å kunne kutte.

PEKT UT: Byrådsleder Kristian Dahlberg Hauge har personlig valgt Hans Fredrik Kvitvang (t.h.) som sin kutt-general.

«Jeg vet ikke hva som skal bort, men gratis SFO er et eksempel på ressursbruk vi mener er dårlig.»

TILLITSVALGTE SKEPTISKE

Tillitsvalgte Fagbladet har snakket med, mener ryddesjefen bør snakke direkte med dem. Det har han så langt ikke gjort.

– Men døra mi er åpen for alle, også fagbevegelsen. Vi skal jo ikke mene så mye, vi skal legge fakta på bordet, så skal politikerne vedta sin politikk. Da vil jeg anta at forbundene kobles inn, sier Kvitvang.

Det er med andre ord antakelig først når planen er på bordet at fagbevegelsen vil bli koblet inn.

– Ja, partssamarbeidet ivaretas når vi skal sette ting ut i livet. Det blir helt ordinære medvirkningsprosesser, men det blir etter at det er fattet politisk vedtak. Jeg skjønner at det er nytt for tillitsvalgte at politikken kommer før nå som vi har fått parlamentarisme, sier Dahlberg Hauge.

IKKE BEROLIGET

Hovedtillitsvalgt i Trondheim, Finn Børge Dalen, er ikke beroliget:

– Suksessoppskriften til den norske modellen er å snakke med tillitsvalgte. Hovedavtalen pålegger kommunen å inkludere de ansatte i omstillingsarbeid, sier Dalen.

FINN BØRGE DALEN, HOVEDTILLITSVALGT

Kuttprosesser er omstillingsarbeid, mener Fagforbundet-mannen. Han er generelt sett lite imponert over partssamarbeidet med det nye byrådet så langt:

– Det har vært ganske fraværende, vil jeg si. Det er avtalt en struktur for samarbeid, men få formelle fora er i gang. Vi sitter og noterer saker fortløpende som vi anser burde vært drøftet, inkludert denne kuttprosessen.

Han kaller et utspill fra finansbyråd Kjetil Reinskou (H) om at ledere som ikke holder budsjett, kan risikere å bli omplassert, «uklok retorikk»:

– Mange tjenester er underfinansiert. Her sitter 15.000 ansatte i en drift som allerede er skåret ned til beinet og frykter at nå går det fra vondt til enda verre.

Høyre-politiker Dahlberg Hauge mener «ryddejobben» er til det gode for kommunens ansatte:

LES OGSÅ

VÅR REPORTASJE OM KOMMUNEØKONOMI PÅ SIDE 54

– Er det noe fagbevegelse og de ansatte har sagt tydelig fra om, er det at det er mest krevende å være ansatt nettopp innenfor de områdene der vi har stort merforbruk. Så mye av motivasjonen for å gjøre en nødvendig ryddejobb er å gi ansatte bedre arbeidsforhold, sier Dahlberg Hauge.  *

KRISTIAN DAHLBERG HAUGE (H), BYRÅDSLEDER I TRONDHEIM

Kollegastøtte RITS® etter sterke opplevelser (traumer) hos voksne

Aktuelt etter ulykker, plutselig dødsfall, overgrep, trusler, sterke inntrykk, påkjenninger o.l. For kriseteam, bedriftstjenester, o entlige etater, sykehus, sosialarbeidere, miljøarbeidere, skoler, NAV og lignende.

RITS® Kollegastøtte. 4 dagers kurs i bearbeidende samtaleteknikk, en til en samtaler, og gruppesamtaler. Kursleder(e) Stig Ole Torgersen og Håvard Sørmoen.

Grunnkurs i RITS® psykotraumtologi - modul 1 & 2 gir innføring i feltet

og bruk av bearbeidende samtaler.

Etter grunnkurset kan interesserte fordype seg videre i arbeid med bearbeidende samtaler gjennom modulene 3-4-5-6. Alle moduler varer en uke og ledes av Dr. med. Are Holen, som både er psykiater og klinisk psykolog.

Modul 3 RITS® 13 - 17/1 Oslo.

Modul 1 RITS® 27-31/1 Oslo.

Modul 2 RITS® 18-22/11 Oslo.

Kollegastøtte RITS® 24-27/2 Oslo.

Ta kontakt for interne kurs.

Gå inn på ambla.no eller skann QR-koden for å lese mer

Kontakt: Stig Ole Torgersen 920 86 908 • Håvard Sørmoen 922 61 712 • post@ambla.no

Fikk lønnshopp «uten å løfte en finger»

I Ørland kommune roses et nytt fagbrev-opplegg opp i skyene.

– Et tilbud det var umulig å si nei til, sier helsefagarbeider Vibeke Berge.

TEKST OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Ytterst på Fosen-halvøya i

Trøndelag har de et problem mange kommuner nok kjenner seg igjen i: Andelen ufaglærte i den vindblåste kommunen er høy.

Rundt hver fjerde ansatt i helsesektoren er ufaglært. På enkelte vakter er det flere assistenter enn faglærte.

«Opplæringen var så bra at jeg knapt leste i bøkene, for å være helt ærlig.»

Så fikk en tidligere hovedtillitsvalgt en idé – og solgte den inn til kommunen.

– ALT LAGT I HENDENE

Vibeke Berge hadde jobbet som ufaglært assistent siden 2016 da kommunen foreslo en ny ordning for å få ansatte til å ta fagbrev. – Jeg fikk jo alt lagt i hendene, sier Berge.

I litt under ett år ble hun og 25 andre assistenter undervist tre timer i uka av personalrådgiver Gunn Karin Olsen. Undervisning foregikk i arbeidstida, og alt av bøker og annet ble betalt for av arbeidsgiver.

– Opplæringen var så bra at jeg knapt leste i bøkene, for å være helt ærlig. Det føles som om jeg nesten ikke har løftet en finger, for Gunn Karin var så flink til å formidle det faglige. Jeg hadde ikke klart det uten henne.

13 HAR FULLFØRT

Gunn Karin Olsen er nemlig ikke «bare» en personalrådgiver.

Hun er utdannet hjelpepleier, men har jobbet med voksenopplæring i flere år. Hun har også vært hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og tatt en bachelor i yrkesfaglærerutdanning.

– Vi satt med et stort assistentkorps som gjorde en glimrende jobb, men som vi ville gi et ekstra løft. Det handler både om å holde på de ansatte, men også om å heve det faglige, sier Olsen.

FIKK FAGBREV: Vibeke Berge skal snart til Trondheim for å ta imot fagbrevet.

Hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Ørland Ann-Berit Nervik er glad for initiativet. – Det er et godt tiltak som vi er glade for at skal fortsette til neste år, sier Nervik.

Forbundet har sponset opplegget med 24.000 kroner.

– KJEMPEOPPLEGG

26 «elever» startet opp – fem av dem menn, et par av dem med flyktningbakgrunn. Den yngste var 21, den eldste over 60. Så langt har 13 fullført.

– Vi gjorde utdanningen til «vår» og knyttet teorien opp til det de faktisk gjør på jobb. For eksempel går man ikke rundt og tenker på at man skal forebygge, men man gjør det hele tiden. Det kan være å unngå sykdom, sår, infeksjoner, fall og ensomhet. Man skjønner ikke helt hva man gjør, før man setter ord på det, sier Olsen.

Målet er å prøve ut systemet også for barnehager og i skole og SFO. Prosjektet er en del av innsatsen for heltid i kommunen.

– Å gi egne ansatte mer kompetanse bidrar både til det – og å øke kvalitet på tjenestene, sier Olsen.

GUNN KARIN OLSEN, PERSONALRÅDGIVER

ANN-BERIT NERVIK, HOVEDTILLITSVALGT OG LEDER AV FAGFORBUNDET I ØRLAND

KARRIERESKIFTE

Berge er ikke den fødte helsefagarbeider. På videregående tok hun maskin og mek., som det het da.

– Jeg skulle bli «handy woman». Så endte jeg opp med å jobbe i 15 år med mat, blant annet i ferskvaredisken på Bunnpris, forteller Berge.

Det var ikke før i 2016, da hun skulle flytte tilbake til Fosen etter å ha bodd i Trondheim, at helsesektoren kom opp som alternativ yrkesvei.

– Jeg visste ikke engang at det var lov å arbeide med det uten utdanning. Jobbmulighetene står jo ikke akkurat i kø når du ikke har utdanning, så jeg slo til på en assistentjobb, først i en 20,7-prosentstilling, sier Berge.

Etter at fagbrevet nå er i boks, er det ikke bare økt lønn – cirka 37.000 i året – som er bra:

– Vi føler oss jo litt mer tatt vare på – og litt «viktigere» i jobben, når arbeidsgiver gjør dette. Vi drar jo ikke fra jobben nå, for å si det sånn, sier hun. *

POPULÆR: Gunn Karin Olsen (i midten), flankert av elevene Vibeke Berge, Berit Brandvik og Jens Sundet. Ann-Berit Nervik fra Fagforbundet i grå jakke.

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

tema / overspisingslidelse

«Hvis jeg var glad, feira jeg med mat.

Hvis jeg var trist, trøsta jeg meg med mat. Hvis jeg var redd, brukte jeg mat.»

Gjennom hele livet har Kristian Odden (40) hata kroppen sin. Han ville helst forsvinne. Alt endret seg med en ny behandling.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: GLEN MUSK

52

* Kommuner sliter økonomisk. Flere enn før settes under statlig kontroll.

58

* Skrev bok om tvillingene Mina ogMille: Hvorfor ble de ikke reddet?

60

* En helsefagarbeider ser mot 2025. Det ser ikke bare lyst ut.

62

* «Livslosen fikk meg til å finne gleden med livet igjen.»

tema / overspisingslidelse

Nesten hele livet har Kristian

Odden vært redd for å puste så noen hører det.

– Når man er stor og overvektig, vil man ikke vise at man er sliten. Ute i offentligheten prøver jeg å puste med nesa, forteller Kristian.

Lyden av pust fra åpen munn – hva vil folk tenke? At han er andpusten fordi han er tjukk?

– Sånn tenker jeg selv og da innbiller jeg meg at også andre gjør det. Å bli andpusten minner ham om at kroppen finnes.

– Jeg har veldig negative assosiasjoner til de tingene og har tenkt veldig ille om meg selv, sier han.

– En ting jeg merker stor forskjell på nå, er noe så enkelt som husarbeid – før stoppa jeg med det hvis jeg ble andpusten, nå fortsetter jeg selv om jeg blir sliten. Det er ok å minnes på at kroppen eksisterer.

OVERSPISINGSLIDELSE – VANLIGST BLANT MENN

Overspisingslidelse er den vanligste spisforstyr-

VIL DU GÅ I DYBDEN?

Les de fullstendige intervjuene med Kristian, Trine og Marit og mye mer om spiseforstyrrelser. Scan koden!»

relsen i Norge. Helsemyndighetene antar at cirka 3 prosent av befolkningen har den. Det gjør den mer utbredt enn bulimi og anoreksi til sammen.

Det er også den spiseforstyrrelsen som er vanligst blant menn, ifølge organisasjonen ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser.

Kristian Oddens historie er ganske typisk –kompetansen i helsevesenet er lav, og mange kan gå i tiår uten å få hjelp.

Kristian har, som mange andre med overspisingslidelse, prøvd utallige slankekurer og treningsprogrammer for å gå ned i vekt.

– Jeg har slanka meg og trent mye. Jeg har vært i kjempeform. Det går en stund og så går det ikke lenger, sier han.

– TJUKK HUD FOR Å LEVE MED STOR KROPP – Du skal ha tjukk hud for å leve med en stor kropp, sier Trine Tetlie Eik-Nes.

Hun har starta en behandling for det hun mener er en glemt og stigmatisert gruppe i helsevesenet: mennesker med overspisingslidelse.

Her er det ingen som veies. Målet er et bedre liv. Behandlingstilbudet går under navnet People

BLIR KJENT MED KROPPEN: Fysioterapeut Oliver Gundersen Bjørnstad (t.v.) trener med Kristian Odden. Eller det vil si, dette er ikke trening i tradisjonell forstand. Hensikten er å bli tryggere i bruk av egen kropp.

SKAMFULL SYKDOM: En del av behandlingen i Stjørdal handler om å gi pasientene kunnskap om egen lidelse. Denne formiddagen er skam et av temaene. Det er det mye av rundt bordet.

Need People (PNP). Den legger vekt på de underliggende årsakene til overspising.

Så banebrytende er miljøet på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i trønderkommunen Stjørdal at Trine blir kontakta av kolleger fra hele verden.

HANDLER OM FØLELSER, IKKE BARE SULTFØLELSE

Da Kristian kom hit, gikk han på en «slankemedisin» som tilsvarer den mye omtalte diabetesmedisinen Ozempic.

Injeksjonspennen fjerna sultfølelsen, men ikke alle de andre følelsene.

– For min del handler overspisingslidelsen om å regulere følelser fra barndommen. Hvis jeg var glad, feira jeg med mat. Hvis jeg var trist, trøsta jeg meg med mat. Hvis jeg var redd, brukte jeg mat.

Nå opplever han at hele ham blir behandla. Han har fått kunnskap om hvordan alt henger sammen og hvorfor han ikke har hengt sammen. Det gir ham håp.

– LITE KUNNSKAP I HELSEVESENET

Trine Tetlie Eik-Nes er førsteamanuensis på NTNU og har jobba med spiseforstyrrelser siden

2006. Kunnskapen om overspisingslidelse er liten i helsevesenet, mener hun.

– Mange, til og med pasientene, klarer ikke å kjenne igjen atferden som spiseforstyrret atferd. De tenker at de er udisiplinerte, late, dumme eller viljesvake.

Forskeren, som har en doktorgrad i samfunnsmedisin, har helt konkrete ønsker for hvordan vi møter denne pasientgruppa.

OVERSPISINGSLIDELSE

• Kjennetegnes av gjentatte episoder hvor man spiser langt mer mat innenfor en kort tidsperiode enn det som er vanlig.

• Kontrolltap rundt mat. Mat blir for noen en mestringsstrategi for å håndtere hverdagen og vanskelige følelser og tanker.

• Man spiser ofte alene og opplever et stort ubehag og har vonde følelser som avsky, nedstemthet og skyld etter overspisingen.

• Helsedirektoratet anslår at 2–3 prosent av befolkningen har overspisingslidelse. Til sammenligning anslår man at ca. 0,5 prosent har anoreksi og ca. 1–2 prosent har bulimi.

• Overspisingslidelse kan ramme både normal- og overvektige personer, men studier viser en tydelig forhøyet forekomst blant de sistnevnte.

• Dette er den mest vanlige spiseforstyrrelsen blant menn.

KILDER: HELSEDIREKTORATET, STORE MEDISINSKE LEKSIKON, ROS – RÅDGIVNING OM SPISEFORSTYRRELSER

tema / overspisingslidelse

FLUKT: Hvis det blir vanskelig å delta i samtalegruppene, skal man kunne flykte. Men ikke fysisk. Dette ligger på alle bord.

– For det første skulle jeg ønske at folk slutta å gi råd om hvordan de skal forandre kroppene sine, om at de bør prøve faste eller en kjempebra spinning. Det er sikkert velmente og gode intensjoner, men det gjør som regel vondt verre, sier hun.

Kropp og vekt er følsomme temaer som enten blir en elefant i rommet eller får folk til å gå altfor hardt ut, mener Trine.

– Det høres idiotisk ut at du må oppfordre til å behandle folk ordentlig selv om de har store kropper, men vi er så langt unna normal folkeskikk i hvordan vi behandler disse menneskene. Det er en ekstrem form for moralisme i det norske helsevesenet, sier hun.

LIVET VAR IKKE VERDT Å LEVE

Kristian har gått til behandling i Stjørdal i rundt to år, etter å ha blitt henvist fra fedmepoliklinikken på St. Olavs hospital i Trondheim.

– Jeg tok kontakt med sykehuset selv, opprinnelig fordi vi prøvde å bli gravide, forteller Kristian.

– Jeg har gjennom nesten hele livet vært i kontakt med helsevesenet på grunn av psykiske vansker og overvekt, men det er ingen som har sett hele bildet, forteller han.

Problemene begynte for alvor å melde seg i ungdomsåra. Utenforskap, verbal og fysisk mobbing, utvikling av angst og depresjon.

– Jeg begynte å bruke mye tid på å late som om ting gikk bra, på å unngå å bli sett på som et offer, forteller Kristian.

Det tok lang tid før han søkte hjelp.

OPPVARMING: Oppvarmingen i den kroppsorienterte terapigruppa starter sittende med en kroppslig innsjekk.

«Det er en ekstrem form for moralisme i det norske helsevesenet.»

TRINE TETLIE EIK-NES

– Det er kanskje typisk mannfolk å ikke be om hjelp. Jeg isolerte meg fullstendig fra jeg var 17 år og kom etter hvert fram til at livet ikke var verdt å leve.

Noe i ham klarte likevel å overbevise om at det var mulig å få hjelp. Da var han rundt 20 år.

– Hvis dette opplegget hadde eksistert og var tilgjengelig da, tror jeg livet hadde vært helt annerledes, sier han.

KOMME UT AV HODET OG BO I KROPPEN

I dag har Kristian hatt time med fysioterapeut Oliver Gundersen Bjørnstad som leder den kroppsorienterte terapigruppa.

– Vi er ikke her for å trene. Hensikten med tilbudet er å bli tryggere i bruk av egen kropp uten at selvforakt tar for stor plass, forklarer Oliver.

Noen stoler står i en sirkel på gymsalsgulvet. Oppvarmingen starter sittende med en kroppslig innsjekk. Kristian ruller en liten knotteball over låret.

– Det er for å kjenne at vi har en kropp og fremme kontakten med kroppen, sier Oliver.

– Det handler mye om å komme ut av hodet og bo i hele kroppen, sier Kristian om behandlingstilbudet.

– Når jeg er overlatt til meg selv, har jeg en tendens til bare å være her, fortsetter han og peker mot hodet.

Fysioterapeut Oliver bruker mange elementer fra kampsport i treningsgruppa. I dag har deltakerne øvd på å finne kraft i bevegelsene gjennom slag.

ET ANNET LIV: – Tidligere var jeg mest opptatt av å komme meg gjennom ting, så jeg kunne gå tilbake til en tilstand der jeg bare eksisterte. Nå prøver jeg å leve livet – jeg prøver å gjøre verden til hjemmet mitt, sier Kristian Odden om effekten av behandlingen.

Det handler om å hevde seg i egen kropp og å ha omsorg for den, kjenne hva den har behov for. Kroppene som kommer hit, vil ikke ta plass. De vil helst forsvinne.

Fysioterapeuten finner fram en «punch pad» som Kristian kan slå på.

– Det å få noen nye erfaringer med bruk av kroppen, for eksempel dette med andpustenhet, sier Oliver:

– Mange opplever det som negativt, men det kan være forbundet med glede.

– VEKTMÅL ER FORSTYRRENDE

Kristian beveger seg rundt i gymsalen. Det turte han ikke før. Han er blitt friere. Tydelige, kontrollerte slag og spark treffer puta i hendene til Oliver. De kommer fra kjernen et sted. En kjerne han hadde mista av syne før han kom hit. Den var overdøvet av forsvarsmekanismer innøvd og perfeksjonert over år, utløst uten at han var klar over det selv.

Han har ingen tro på vektreduksjon som eneste behandling av overspisingslidelse.

– For en i min situasjon blir det som å sette vogna før hesten, sier han.

Vektmål er noe mange pasienter beskriver

«Hvis dette opplegget hadde eksistert og var tilgjengelig da, tror jeg livet hadde vært helt annerledes.»

KRISTIAN ODDEN

som forstyrrende, forklarer Trine Tetlie Eik-Nes.

– Det er også biologisk vanskelig å holde vekta ved å slanke seg. Det er en atferd disse pasientene har hatt hele livet, sier Trine.

Regelmessige måltider, det å spise nok og sammen med andre vektlegges i Stjørdal. Trine mener helsevesenet må løfte blikket fra tallet på badevekta.

– Kan vi ikke prøve å gi pasientene bedre helse, et sunnere blodtrykk, økt grad av fysisk aktivitet, mindre grad av isolasjon? Kan vi ikke snakke om helse på en annen måte enn vekt og ikke minst hvordan behandlingen oppleves for pasienten? spør hun.

– NÅ

PRØVER

JEG Å LEVE LIVET MITT

Ute i bilen venter hunden Kuma tålmodig på at Kristian skal åpne bagasjerommet, slenge inn plastposen med treningstøy og ta den med på tur i boligfeltet før de drar og henter Kristians sønn i barnehagen.

– Tidligere var jeg mest opptatt av å komme meg gjennom ting, så jeg kunne gå tilbake til en tilstand der jeg bare eksisterte. Nå prøver jeg å leve livet – jeg prøver å gjøre verden til hjemmet mitt. *

«Det er nesten bedre

å være dum enn å være overvektig – du er høyere på rangstigen da.»

Tren mer, spis mindre, sa legene til Marit Niemistø (41). – Jeg skulle ønske de hadde spurt: Veit du hvorfor du spiser?

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: GLEN MUSK

Hun har et minne fra hun er tre–fire år. Hele henne er i alarmberedskap. Det er lenge siden hun har spist. Situasjonen har ikke gjort det mulig.

En av de voksne gir henne potetgull.

– Det var nok godt ment. Jeg skulle bli overlatt til noen andre. Alt var uavklart. Jeg husker jeg ble gitt potetgull og husker den følelsen inni kroppen av noe som roer meg, noe som roer systemet lite grann i en veldig krevende situasjon, sier Marit Niemistø.

Mat blir tidlig en strategi for å håndtere følelser. Overspisingslidelsen har vært en del av henne så lenge hun kan huske.

SA OPP JOBBEN FOR Å LEVE SUNT

Beskjeden Marit får fra leger og psykologer er alltid den samme: spis mindre, tren mer.

Til slutt bestemmer hun seg for å ta beskjeden på det dypeste alvor.

– Jeg sa opp jobben og ofra økonomien i nesten et år. Jeg fokuserte kun på å spise mindre og trene mer, forteller hun.

Marit avslutta 2013 med å sykle Norge på langs sammen med søstera si – fra Nordkapp til Lindesnes.

– Men jeg hadde ikke noen vesentlig vektnedgang, sånn sett var det et mislykka prosjekt. Da året var over, satt jeg igjen med «faen, det funka ikke. Hva gjør jeg nå?»

PASIENTENES STEMME UTLØSTE NYTT TILBUD

Det skulle ta mange år før Marit fikk en hjelp som faktisk hjalp. I mellomtida ble hun blant annet feildiagnostisert med bipolar lidelse. Hun skrev avskjedsbrev til sønnen sin på sitt aller mørkeste. Først da hun fikk plass på et ganske ferskt behandlingstilbud i Stjørdal, lysna det.

– Allerede første dagen skjønte jeg at jeg var på rett plass, sier Marit.

For Trine Tetlie Eik-Nes som starta tilbudet sammen med kollega Kjersti Hognes Berg var det pasientenes egne historier som ble tungen på vektskåla:

tema / overspisingslidelse

NORGE PÅ LANGS: Her er Marit (t.h.) kommet i mål i Lindesnes sammen med søstera

PÅMINNELSE: Mange med overspisingslidelse har slitt mye gjennom livet. På DPS i Stjørdal hjelpes de til å tenke bedre om seg selv.

BEFRIELSE: – Det her er den befrielsen jeg kjenner etter å ha vært gjennom den intensive behandlingen jeg har vært så heldig å få, sier Marit Niemistø.

«Vi har hatt pasienter som har spist 80 boller, to store pizza og en boks rømme på veldig kort tid.»

TRINE TETLIE EIK-NES

– De har ofte en historie med fattigdom. De har fått for lite støtte og kjærlighet i oppveksten. Veldig mange blir kasteballer i systemet, sier Trine.

Helsevesenet er ikke konstruert for behandling av samsykelighet, altså at noen har flere uavhengige sykdommer samtidig, mener hun. Noe som kjennetegner denne gruppa.

– Vi har prøvd å lage et tilbud som favner kompleksiteten og konteksten pasienten har vokst opp og bor i, sier Trine.

80 BOLLER OG TO STORE PIZZA

Mennesker med overspisingslidelse bruker all sin kapasitet på mat og kropp. Det å spise er forbundet med skam, uro, skyld og en enorm frykt for å bli sett.

– Fellesnevneren er at mat og kropp er noe man tenker på hele tida, sier Trine.

Det handler om å bruke mat for å håndtere følelser, og det handler om totalt tap av kontroll.

– Det å spise kjennes som noe man ikke kan kontrollere selv. Hvis det ringer på døra mens man spiser, klarer man ikke å åpne, sier hun.

De som overspiser, overspiser alvorlig store porsjoner.

– Vi har hatt pasienter som har spist 80 boller, to store pizza og en boks rømme på veldig kort tid, sier Trine.

KONTROVERSIELL I ET VEKTSENTRERT MILJØ

Trine svarer kontant ja når hun blir spurt om behandlingstilbudet hun driver er kontroversielt i det medisinske miljøet i Norge.

Hun forklarer det blant annet med at de ikke er opptatt av vektreduksjon.

– Tradisjonelt har psykologisk behandling blitt laga av folk som ikke selv har kjennskap til å ha en stor kropp, sier Trine.

Behandling av overspising er også et ganske nytt felt.

Anita Mathisen etter å ha sykla Norge på langs.

– Behandling av spiseforstyrrelser er blitt utforma for mennesker med ganske lik problematikk, en homogen gruppe. Feltet er dessuten prega av mye vektstigma.

– BEDRE Å VÆRE DUM ENN OVERVEKTIG

Marit har erfart det Trine snakker om.

– Det er lite kunnskap om denne spiseforstyrrelsen og mye dårlige holdninger. Det er nesten bedre å være dum enn å være overvektig – du er høyere på rangstigen da, sier Marit.

– Jeg skulle ønske fastlegen min hadde spurt nysgjerrig, ydmykt undrende: Veit du hvorfor du spiser?

Nettopp det spørsmålet nøsta hun opp svaret på gjennom behandlingen i Stjørdal. Nå har hun ikke lenger like stort behov for å bruke mat som medisin mot sterke følelser.

– Sakte, men sikkert bytter jeg ut maten med andre måter å håndtere ting på. Når du får rydda opp, stilner behovet for å spise for å regulere det som ikke er greit, sier hun.

En bieffekt av behandlingen er derfor at hun har gått ned i vekt, uten at det har vært intensjonen.

Hun mener mange har mye å lære av det lille

TRENGER DU HJELP?

Hvis du trenger noen å snakke med, gå inn på:

• SPISFO

• ROS

• MENTAL HELSE

miljøet på Stjørdal DPS – om fagområdet overspisingslidelse, men også om hvordan man skaper et godt forhold mellom behandler og pasient uavhengig av fagfelt.

– Denne spiseforstyrrelsen må tas på alvor. Helsevesenet må se forbi kroppene. De er ikke relevante. Det handler ikke om viljestyrke. Det handler om at vi er mennesker som har en måte å håndtere egne følelser på, som har slått ut i overspising. *

TILBUDET I STJØRDAL

• Etablert i 2018 på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Stjørdal av Trine Tetlie Eik-Nes og Kjersti Hognes Berg.

• Behandlingen går under navnet People Need People (PNP) og består av en psykoedukativ gruppe (behandling av psykiske lidelser ved hjelp av pedagogiske prinsipper. Teoretiske presentasjoner og øvelser orienterer pasienten om hva man vet om lidelsen og hva pasienten selv kan gjøre), en terapeutisk samtalegruppe, psykomotorisk behandling og terapeutisk treningsgruppe for menn med kroppsbildevansker.

• Ettervern er viktig. Avdelingen har alltid en åpen telefonlinje.

• Drives av 2,6 årsverk.

• Pasientene er i hovedsak mellom 40 og 60 år. Gjennomsnittlig behandlingstid er 26 uker, men noen går over flere år.

• På fem år har to pasienter av cirka 140 droppet ut av behandlingen.

NYTT LIV: Marit Niemistø har fått et nytt liv etter behandling av overspisingslidelse på DPS i Stjørdal. Hun tror livet hadde sett annerledes ut om hun hadde fått den før.

Har suksess med styrketrening

Behandlingstilbudet for overspising og bulimi har vært begrenset, både i omfang, tilgjengelighet og effekt. Nå kommer kommunenes frisklivssentraler på banen.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

Overspising er ikke en anerkjent diagnose i Norge. Dermed har pasientene i praksis ikke rett til behandling. I et presset helsevesen stiller de uansett ikke først i køen. I tillegg vet vi at de vanligste behandlingsmetodene for lidelsen langt fra hjelper alle, sier førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen ved Høgskolen i Østfold.

Hun har sammen med sin forskningsgruppe utviklet behandlingsopplegget for personer med overspisingslidelse og bulimi ved Frisklivsentralen i Fredrikstad.

FLERE MULIGHETER

– Tenk deg at du har høyt blodtrykk. Du går til legen og får utskrevet en medisin som viser seg ikke å virke så bra på deg. Heldigvis har legen flere medisiner han kan teste ut, sånn at du til slutt får en som virker. Også innen psykisk helse trenger vi flere metoder å spille på, sier Mathisen.

Med idrettsfaglig og ernæringsfysiologisk bakgrunn, var det naturlig for Mathisen å undersøke hvilken effekt trening og kostholdsterapi kunne ha for disse pasientene. Det skjedde ikke uten motstand.

– At det er behov for å hjelpe ei pasientgruppe

«Det hadde vært bedre om det bare hadde brent og blitt borte.»

THERESE FOSTERVOLD MATHISEN, FØRSTEAMANUENSIS VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD

som har utviklet feil forhold til mat, kropp og identitet med kosthold, er anerkjent. Men å bruke trening som behandling, har vært veldig kontroversielt. Mange har vært kritiske, innrømmer Mathisen.

Hun forteller at tvangspreget trening gjennom flere år har vært ansett som et alvorlig symptom ved spiseforstyrrelser. Det kan både stå i veien for å lykkes med behandling og øke risiko for tilbakefall.

MISBRUKT MEDISIN

– Trening er anerkjent som behandling for depresjon, angst og flere atferdslidelser. Spiseforstyrrelser har hengt igjen på grunn av redselen for tvangspreget trening, men vi var sikre på at den tvangspregede treningen ble redusert når trening ble gitt som medisin, sier Mathisen.

Forskjellen på bruk og misbruk?

– Misbruk av trening under spiseforstyrrelser handler enten om å forbrenne kalorier eller å tømme kroppen for stress og uro. Det betyr oftest løping i høyt tempo, lenge, eller et uendelig høyt antall repetisjoner av øvelser, sånn at kroppen blir totalt utmattet og nærmest nummen, sier Mathisen.

Pasientene ble fjernet fra løping og ukontrollert trening og tatt inn i styrketreningssalen.

Der ble de satt på et styrkeløftprogram under veiledning fra fagpersonell. De kunne forklare hva som skjer i kroppen ved ulike former for trening, og hvor viktig restitusjon er for utbytte. – Vårt mål var å gjøre pasientene så fysisk sterke som mulig. Da vil de føle konstruktiv mestring og kontroll på en helt annen måte enn de tror de har gjort til nå. I tillegg til å bli kjent med kroppen sin på en helt ny måte, har den funksjonelle treningen også gode kognitive og psykiske effekter, sier Mathisen.

SPREDNING

Etter flere års forskning ble behandlingstilbudet prøvd ut ved Frisklivssentralen i Fredrikstad i tre år. Resultatene var oppløftende. Målinger umiddelbart etter behandling, viste at 30 prosent hadde god effekt av samtaleterapi, mens 50 prosent fikk gode resultater av trenings- og kostholdsterapien. To år senere viste kontrollmålinger at effekten var vedvarende og holdt seg på samme nivå for begge terapiformer. Tilbudet er nå spredt til åtte andre frisklivssentraler.

ET LØFT: Med kyndig rettledning fra treningsveileder Amalie Dahl, har Renate (sittende) gått fra to-kilos til ni-kilos manualer under styrketreningen på Frisklivsentralen. Det gir mestringsfølelse.

METODEN

– En stor fordel ved vår behandling, er at vi er etablert i kommunehelsetjenesten. Fagpersoner som treningsfysiologer, fysioterapeuter og ernæringsfysiologer har ikke de samme kapasitetsproblemene som psykologer i spesialisthelsetjenesten. Dermed er ikke flaskehalsen for å få hjelp like trang, sier Mathisen. *

• «PED-t–behandlingsgruppe for overspisingslidelse og bulimi» står det i kursoversikten til Frisklivsentralen i Fredrikstad kommune.

• PED-t står for «physical exercise and dietary therapy». På norsk: fysisk aktivitet og kostholdsterapi.

• Henvisning fra lege er ikke nødvendig, men minst 80 prosent oppmøte til totalt 20 behandlingstreff er et krav. Egenandel kr. 550,- dekker treningsavgift og restitusjonsmat.

• Frisklivsentralen har egne grupper for menn. Blant menn er overspising den mest utbredte spiseforstyrrelsen, ifølge organisasjonen ROS.

• Utviklingen av behandlingsopplegget er finanisert av Norske Kvinners Sanitetsforening. Den treårige utprøvingen ved Frisklivssentralen er finansiert med prosjektmidler via Rådet for Psykisk Helse og DAM-stiftelsen.

KYPROS – PERFEKT FERIETEMPERATUR, FANTASTISK RABATT! n Kultur og historie n Rekreasjon n God mat og drikke n Shopping

TIL ALLE REISELYSTNE: Vi inviterer til 8 innholdsrike dager på fantastiske

Bli med på vårens sosiale opplevelsestur med historie, rekreasjon og varmt vær!

Kun med rabattkode: 25FAG

NÅ KUN kr

Spar 8.500,per pers.

3.990,-

Ordinær pris kr 12.490,- per person i dobbeltrom!

BESTILL NÅ OG BETAL KUN DEPOSITUM PÅ 1900 KRONER!

Vent med betaling av sluttsummen til det er noen uker igjen til avreise.

DITT INNHOLDSRIKE REISEPROGRAM:

Dag 1 – Ankomst

Informasjon og velkomstdrink på hotellet.

Dag 2 – Vår første ekskursjonsdag

Vi drar til gamlebyen i Farmagusta med bl.a. det venetianske festningsverket Othello Tower og Lala Mustafa Pasha moskeen. Underveis får vi høre om øyas historie. Senere kan du nyte Farmagusta på egen hånd før retur til hotellet.

Dag 3 – Sjarmerende Nikosia

Vi drar til den delte hovedstaden Nikosia med sitt historiske sentrum og orientalske sjarm. Vi besøker Kyrenia Gate, den ottomanske kyststasjonen og Hagia Sofia katedralen. Etter å ha sett de viktigste landemerkene kan du på egen hånd utforske de to sidene av byen og markedene i Buyuk Han og Kurmarcilar.

Dag 4 – Vakre severdigheter

Vi tar turen for å oppdage «the Jewels of the island» St. Barnabas klosteret Icon Museet og kapellet bygget over Banabas grav. Fortsettelse til det arkeologiske byen Salamis som en gang var den største og rikeste byen i den antikke verden med bygningskonstruksjoner fra den Romerske perioden. Shoppingmuligheter på Tax free house.

Dag 5 – Spennende historie

Siste, men kanskje mest spennende ekskursjon i vår faste og inklusive program. En fantastisk dag til det unike St. Hilarion Castle i Kyrena fjellene. Her kan du nyte den enestående utsikten fra et av verdens mest spektakulære byggverk. Festningen er nesten tusen år gammel og utkikkspostene her hadde til hensikt å oppdage fiendtlig invasjon fra sjøen og arabiske pirater. Vi lover en panoramautsikt som vil ta pusten fra de fleste. Senere besøker vi Norbertine klosteret «Abbey of peace» bygget av Frankerne på fjellets føtter, hele byggverket er et mesterverk. Vi avslutter med en tur til den fortryllende gamlebyen Kyrenia med Harbour festning og den intime og koselige havnen.

Dag 6 og 7 – Det gode liv

Etter store opplevelser koser vi oss vårt hotell sammen med nye venner. Kos deg i sosial setting med god mat og drikke. Mulighet for påmelding til orientalsk aften og/eller ekskursjon.

Dag 8 – Hjemreise

Vi tar farvel og reiser samlet til flyplassen i god tid for retur hjem. (Med forbehold om forandring i rekkefølge.)

Vi anbefaler Kypros om våren!

OPPLEV VÅRE TO HOTELLER: Hotel Riverside, Kyrenia og Hotel Novel Center Point, Farmagusta

15. mars

Sesongtillegg:

Avgang Oslo 8:55

22. mars retur fra Larnaca 15:25 0,-

22. mars

Avgang Oslo 8:55

29. mars retur fra Larnaca 15:25 390,-

29. mars

Avgang Oslo 8:55

5. april retur fra Larnaca 21:00 390,-

5. april

Avgang Oslo 14:25

12. april retur fra Larnaca 21:00 675,-

12. april

Avgang Oslo 14:25 19. april retur fra Larnaca 21:00 860,-

19. april

Avgang Oslo 14:25

26. april retur fra Larnaca 21:00 860,-

26. april

Avgang Oslo 14:25

3. mai retur fra Larnaca 21:00 995,-

3. mai

Avgang Oslo 14:25 10. mai retur fra Larnaca 21:00 995,-

TILBUDSPRISEN gjelder per person i dobbeltrom og inkluderer fly fra Gardermoen med 23 kg bagasje, hotell 7 netter, transferbuss med guide til og fra flyplassen på Kypros og 4 stk guidede ekskursjoner. Tillegg flyplassavgift kr 730,- og skatt kr 538,-. Frokost kr 70,- per dag. Eventuelt enkeltromstillegg kr 335,- per dag.

Tenner en fakkel i mørket

Kari Veiteberg (63) er snart ute av bispekontoret og tilbake på gata. Da vil hun også aksjonere.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: JO STRAUBE

Det er en oppvekking. Etterpå blir jeg klar.

I veikrysset rett ved Oslo bispegård ligger tåka tett ned mot sjøkanten i Bispevika.

Dit går Kari Veiteberg i all slags vær for å bade.

Ofte badstue, men ofte også rett ut i vannet.

– Det har blitt en rød tråd i livet. Det er noe rituelt med det. Jeg får kraft!

TIL NYTTÅR bytter Veiteberg ut lilla bispeskjorte med svart presteskjorte, etter sju år som en av Kirkens øverste ledere.

Hun går til Bymisjonssenteret Tøyenkirken, en del av Kirkens Bymisjon, for å være prest blant dem som kan ha erfaringer med ulike former for utenforskap.

Her var hun også før hun fikk bispekorset.

– Litt biskop blir det vanskelig å si at jeg ikke er, etter mange år med en stemme i offentligheten.

Hun blir «biskop emeritus», et latinbegrep for en avgått eller pensjonert biskop. Og hun går både til noe og fra noe.

– Jeg har savnet å ha tid til å lytte til folk, og å holde de ukentlige gudstjenestene. Å få komme inn i et løp som handler om å be, av og til gråte og

NAVN: Kari Veiteberg

ALDER: 63 år

YRKE: dr.theol./prest

FAMILIE: Gift med dr. theol/ fengselsprest Rolv Nøtvik Jakobsen (67). Sammen har de barna Anders (34) og Johanne (31). Ett barnebarn (3).

AKTUELL: Går av som Oslo-biskop, og starter som gateprest i Oslo, 1. januar 2025.

feire. Bære, løfte og drømme sammen med andre.

Som biskop har mye også handlet om ledelse.

– Det er en tung og kompleks organisasjon jeg har vært leder i.

– Skal det bli godt å slippe det?

– Ja.

INNE

I BISPEGÅRDEN lyser lysekronene like sterkt som det er grått ute. På veggen bak Veiteberg på møterommet, henger to bilder av Jesus og en saueflokk i et moderne gatemiljø. På et tredje bilde står en ensom sau.

Veiteberg er nysgjerrig på gatebildet som venter på henne.

BISKOPEN OG

PRIDE: Dokka er henne, og hun fikk den i gave. – Jeg er glad for at alle vi biskoper nå er ganske enige om at Kirken på Pride er viktig. Vi har prester og ansatte som er transpersoner. Vår oppgave er å lage trygge, gode arbeidsplasser for alle.

– Jeg tror det har endret seg mye. Jeg må bruke tid. Da jeg sluttet, var det blant annet sexarbeidere fra Nigeria som ønsket gudstjeneste på natta. Nå er det andre der, som krever mestring av andre ting. Både av språk og hva som skal til for å møte andre med verdighet.

Om miljøet sier hun:

– Det er mangfold, og det gir meg mye energi. Hverdagsmesse der har blitt min livbøye.

HUN VISER FRAM kalenderen på telefonen der det hver uke står oppført hverdagsgudstjeneste i Tøyenkirken.

En sjelden gang har hun rukket dit også.

– Av og til har jeg bare lagt meg ned på benken. Det er ikke mange steder en leder bare kan komme slik.

En gateprest vet aldri helt hvem hun møter på.

– Det er noe med å kunne se og avdekke hvordan det er å være menneske i byen.

Å kalle dem byens svakeste, vil hun ikke.

– Folk er folk! Jeg vil tro at de jeg møter, er preget av det vi alle er preget av nå: Økonomiske innstramminger og krig og uro i verden.

BÅDE BRUKERE OG FAGFOLK Fagbladet har snakket med, har fortalt at det tunge rusmiljøet er hardere enn på lenge. Nylig samlet tusenvis seg i gatene i Oslo, Bergen og Trondheim for å demonstrere mot nedbyggingen av behandlingstilbudet. Veiteberg var en av dem.

– Det er klart at det rammer hardt, og også hele ruspolitikken. Sammen med dyrtid. Når jeg snakker med fagfolk, så hører jeg om hvordan

rusmidler kan virke, for eksempel med mye uforutsigbarhet og aggressiv atferd.

Hun har stor respekt for fagfeltet og fagfolk.

– Vi går aldri ut en og en.

Snart skal det tennes lys i alle kirker så ingen krok er mørk. Samtidig er Veiteberg urolig over mørke tider med pågående kriger i både Afrika og Asia, krigene i Ukraina og Midtøsten og det som granskes for folkemord i Gaza.

Hvor er Gud inni alt dette?

– Mange teologer spurte om det under og etter andre verdenskrig, og jeg har mitt gudsbilde også i den lidende gud.  Det samme spør folk i bibelen, altså «hvor er du, Gud?» Jeg spør også: Hvor er du? Og jeg ber med menigheten hver søndag. Kyrie eleison – hør meg, vis barmhjertighet med meg. Kyrie er et rop fra mennesker i nød.

Hun slår ut med armene.

– Gir det deg tvil?

– Ja, tvil er en god søster av troen. Men for meg er ikke tro matematikk. Tro er mye større. Jeg tror på kjærligheten, og jeg håper.

HENDENE ER IGJEN foldet foran henne.

Under markeringen av krystallnatta i november kritiserte Veiteberg fra talerstolen kristnes tafatthet i møte med Holocaust.

– Ettermælet vi har etterlatt oss, det gjør bare vondt.

Hun fortsetter:

– Etter Gaza, etter Libanon etter Ukraina. Jeg er vel omtrent pasifist, så jeg er kanskje naiv. Krig er industri, mange tjener på krig. Vi har sagt altfor lite. Jeg er en av dem som leter etter en måte å si det på som kan være med å endre noe. Det jeg vet og hører, er at vi i Norge produserer deler til våpen som blir brukt i krig. Fra min side sier jeg at det må stoppe.

Hun har en frykt når det gjelder krig.

– Vi som kirke trengs for å løfte fram menneskeverdet i dette. Ethvert menneske som blir drept er dyrebart.

– Er kirken en tydelig nok stemme mot det som skjer i Gaza?

– Jeg synes vi har sagt ganske sterkt ifra, men det tok sin tid for oss alle etter 7. oktober i fjor. Det er viktig å ikke gjøre det til en religion-konflikt, når vi er vitne til at så mange dør.

Samtidig trekker hun fram at kristne og jøder har store deler av Bibelen felles.

– Vi må hele tiden gjøre et stort arbeid med å løfte fram tekstene fra det gamle testamentet på

en måte så den ikke blir brukt til å tolke det som skjer nå politisk. Det kan føre til en berøringsangst, og kanskje en redsel for å trå feil og bli tolket feil.

HUN VIL STÅ SAMMEN som trossøsken både med jødiske og muslimske venner.

– Det er hatprat og hets mot jøder, og også muslimer opplever det. Det utfordrer meg, og det utfordrer kirken vår.

Kristenkonservatismen både her i landet, i Europa og USA skremmer henne.

– Hvor går skillet mellom kirken og politikk?

– Om politikk dreier seg om hvilke verdier samfunnet skal tuftes på, om fordeling av goder, så lar det seg ikke skille. Kirken har vært politisk fra dag en.

Veiteberg er aktiv under Pride og veiver flagget i opptoget. Hun har også vært med flere på aksjoner slik at folk uten en egen seng skal ha et sted å sove inne. Hun har lagt seg ned i en bypark om natta for å vise at det ikke går an å lage politiske regler mot det. Hun bodde i et

mikro-hus i et år for å vise at et enklere liv er mulig i en tid med høye boligpriser.

– Det er litt min rolle å ha slike aksjoner. Det er en god måte å være prest på. Nå må jeg se hva som trengs. Det kan hende vi må snu oss rundt. Veiteberg vokste opp på Stord i Vestland med lærerforeldre og tre søstre. Det var hav rundt dem overalt. 17. mai fikk jentene lov til å begynne å bade.

– Vi lo av østlendinger som syntes det var kaldt i vannet.

Det var et trygt, radikalt og kristent hjem.

Veiteberg valgte seg teologien, og mot slutten av studietida ble hun og Rolv kjærester etter å ha visst om hverandre i fem år. Han er fengselsprest. De har to voksne barn sammen.

– Jeg greier meg ikke godt uten Rolv.

INGEN AV FORELDRENE hennes levde lenger da hun ble utnevnt til biskop.

Faren ble rammet av Alzheimer. Veiteberg synes hun heldig som kunne barnesanger han hadde lært henne.

MØRKETID: – Tvil er en god søster av troen. Men for meg er ikke tro matematikk, sier Kari Veiteberg. Hun er urolig over mørke tider med pågående kriger i Afrika, Asia, Ukraina og Midtøsten og med det som granskes for folkemord i Gaza.

VENTETID: Kari

Veiteberg og Rolv Nøtvik Jakobsen ble kjærester på 80-tallet, etter å ha visst om hverandre en stund. Når hun har isbadet nå, venter han med speilegg hjemme. Her med julebakst en tidligere advent.

– Når jeg sang fikk vi verdifull kontakt. Å holde ham slik i hånda. Den kommunikasjonen synes jeg ble fin.

Juleandakten hennes i år trykkes i alle menighetsblader.

– I den gjengir jeg et brev faren min skrev om at alt du henger på treet, kan bety noe.

JULAFTEN LESER HUN som mange ganger før juleevangeliet på arrangementet Alternativ jul.

– Da merker jeg at folk i gatemiljøet kanskje kjenner meg litt. I fjor ropte en del «Kari».

Julefeiringen med familien preges som før av at de er to prester. I oppveksten til barna ble det mange juler på bymisjonssenteret.

I år har Veiteberg bestilt badstue til lille julaften, så blir det grøt før treet pyntes.

Julaften er fortsatt mye åpent, men på

kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Fra ungdomsskolen og utover drømte jeg om å bli arkitekt.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

At den er helt forskjellig fra forrige dag på jobb! Og en god blanding av en mengde med latter, og en mengde med spennende samtaler.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

I skobutikk i Leirvik, Stord. 15 kroner i timen.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Høyrepopulister og klimafornektere.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Slå av smart-telefonen innimellom, pust og kast på havet alt det folk måtte tenke og mene om deg. Og bli med meg eller en annen ok person på gåtur med kakao. Eventuelt bål og overnatting.

HVA ER TYPISK NORSK?

Buss for tog.

morgenen må hun alltid se på tegnefilmen «Karl-Bertil Jonssons jul».

– Han finner ut at han vil ta fra de rike og gi til de fattige.

Hun stiller seg opp i en av stuene i bispegården, der bildekunstner Marianne Wiig Storaas tok fotografiet som er et utgangspunkt for portrettet hun maler av biskopen. Det skal henge der det fra før bare henger menn, Veitebergs forgjengere.

– Jeg skal skrive en bok om tro, og en barnebok sammen med barnebarnet mitt. Jeg har ikke begynt, men de er rundt der.

Hun peker på hodet.

– Å gå inn i det rommet og fundere sammen med ham, det har jeg veldig lyst til.

15. desember står hun for siste gang på prekestolen som biskop under avskjedsgudstjenesten i Oslo domkirke.

Så starter overgangen – fra øverste kirkelige leder til gata.

– Jeg tror den blir rar, men jeg tror det er sunt. Jeg er jo prest. *

FOTO: PRIVAT

Jobber du i helsetjenesten?

Beskytt deg selv, pasienter og dine nærmeste mot alvorlig influensasykdom! Ta influensavaksine.

Når budsjettet

I kjølvannet av kriseøkonomien i Kommune-Norge har en fryktet gammel liste begynt å vokse igjen: For første gang på flere år stiger antallet navn på Robek, statens «skammekrok» for kommuner som sliter økonomisk.

Det har vært en hard høst i Kommune-Norge. Ledere og politikere i kommuner og fylker over hele landet roper over røde tall. Budsjettene skal i land. Kuttlista blir lang mange steder. Det har også protesttogene vært.

Ifølge et nytt anslag fra KS vil kommunene gå 15 milliarder kroner i underskudd i år, melder NTB. Regjeringen la 6,8 milliarder på bordet, og i skrivende stund har den plusset på fem milliarder ekstra. Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) beskrev det som «en gledens dag» for alle i Kommune-Norge som er redde for jobben sin.

Politikerne forhandler fortsatt. Men en ting er allerede klart: For første gang på flere år er det igjen flere kommuner som havner på Robeklista, statens register over kommuner som har havnet i økonomisk ubalanse.

Kort fortalt innebærer dette at kommunen settes under «statlig administrasjon». Per oktober i år er 23 kommuner inne på lista.

«Å HAVNE PÅ ROBEK ER OGSÅ SÅRET STOLTHET, UT FRA DET

LOKALE SELVSTYRET.»

HÅVARD MOE, SENIORRÅDGIVER I KS-KONSULENT

Det er 11 kommuner mer enn i desember i fjor.

– Å havne på Robek er også såret stolthet, ut fra det lokale selvstyret. Statsforvalter kan si nei til ting politikerne ønsker å gjøre og investere i, sier seniorrådgiver Håvard Moe i KS-Konsulent, et heleid datterselskap av KS-konsernet.

I over 20 år har han bistått kommuner med økonomien.

– Når kommuner er på Robek, pålegger staten dem å levere en forpliktende økonomisk plan for å komme ut av lista. Der må det stå konkrete forslag til hva som skal til for å skape balanse mellom inntekter og utgifter, eksempelvis innføring av eiendomsskatt eller nedleggelse av skoler, sier Moe.

Moe mener at to trekk kjennetegner kommunene på lista.

– De har store endringer i demografien, altså en aldrende befolkning og færre skolebarn. Samtidig har de manglende evne til å omstille i tjenestene, særlig ut fra at det er flere eldre og færre unge, sier seniorrådgiveren.

Fagbladet har sett nærmere på økonomien i tre relativt representative kommuner. HVEM ER ROBEKKOMMUNENE?

• En som nylig havnet på Robek-lista.

• En som tidligere sto på lista, men som unngikk å havne der i år.

• En som frykter å havne på lista i åra som kommer.

RYKKET AKKURAT INN: VADSØ

VADSØ, Finnmarks fylkeshovedstad havnet på Robek-lista i juni.

Vadsø havnet på Robek-lista etter at regnskapet viste et merforbruk på driftsregnskapet som er større enn tre prosent av driftsinntektene.

Nå må kommunen spare opp mot 59 millioner kroner. Vadsø hadde et udekket merforbruk i 2023 på rundt 22 millioner kroner som må dekkes inn kommende år og styrer mot et underskudd på rundt 30 millioner i 2024.

– Vi administrerer armod, sier ordfører Wenche Pedersen (Ap).

Vadsø kom godt ut av forslaget om nytt inntektssystem for kommunene som ble vedtatt i juni, og får derfra en drahjelp på 19,8 millioner. I tillegg har kommunen klart å få til en besparelse på fem millioner ved å endre ledermodellen.

Nå ser kommuneledelsen på ulike kuttforslag i arbeidet med økonomiplan, samt grep for å

rekruttere til helse for å få bukt med kjøp av vikartjenester.

– Det er som å snu et tankskip. Men jeg pleier å si på fleip at jeg er glad Hammerfest kom på Robek-lista før oss. De får jo millioner inn i eiendomsskatt på Melkøya. Det er i alle fall tydelig at KS har rett i at det har blitt tøft. 2024 har vært et grusomt år, sier Pedersen.

RIK ONKEL

Vadsøs kommunedirektør Jarle Lövenörn  Lystad står nå klar til å kutte.

– Vi har makset inntektene våre og vi har allerede innført eiendomsskatt. Nå må vi se på kostnadene, sier han.

Helt mørkt er det likevel ikke. Vadsø fikk av sin velgjører Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl 100 millioner kroner i gave til kultur og idrett via stiftelsen «Heia Vadsø».

– Lag og foreninger har fortsatt handlingsrom. Røde Kors-huset fikk nytt tak, og det ble nytt klubbhus i Vestre Jakobsnes. Vi er kjempeheldige. Vanligvis er det smulene som gis til kultur som forsvinner først og pengegaven gjør at denne delen av kommunen fungerer.

FOTO: KATHRINE GEARD

ÅLESUND KOMMUNE, med Møre og Romsdals største by, sliter hardt økonomisk. Men etter å ha forlatt Robek-lista, klarer de nå å holde den fra livet. Foreløpig.

I budsjettet for 2025 ligger innsparingsbehov på omtrent 170 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til omstillinger som allerede er vedtatt og iverksatt i år.

Ålesund kommune har 3,7 milliarder netto lånegjeld, og merkostnaden på grunn av høyere rente i 2024 er 200 millioner kroner. Flere grep blir gjort for å få 2025-budsjettet i havn, forklarer konstituert kommunedirektør Anne Mette Liavaag.

– I 2024 har vi tømt alle fond, og vi vurderer å selge aksjer i selskap vi eier. Dette gjør vi for å redusere merforbruket i inneværende år. Nå har vi svært lite reserve igjen, sier hun.

Nylig presenterte hun budsjett og økonomiplan for virksomhetsledere og tillitsvalgte. Den politiske prosessen nå er behandling i formannskapet, og endelig vedtak i kommunestyret.

Liavaag opplyser at kommunen i flere år har kuttet og omstilt. Tidligere i år fryktet ledelsen at Ålesund igjen skulle havne på Robek-lista. Der

DETTE ER ROBEK-LISTA:

* Register Om BEtinget godkjenning og Kontroll

• Registeret ble etablert januar 2001.

«I 2024 HAR VI TØMT ALLE FOND.»

ANNE METTE LIAVAAG,

• Inn- og utregistrering av kommuner skjer to ganger i året, som en hovedregel.

• Før 2001 måtte alle kommuner og fylkeskommuner ha en slik godkjenning fra departementet, men med de nye reglene må bare kommuner og fylkeskommuner som havner på lista ha det.

ble kommunen innmeldt også i 2014, men greide komme seg ut igjen.

De største foreslåtte kuttene er innenfor helse og omsorg, på henholdsvis 110 millioner i helse og 40 millioner i oppvekst.

– Vi foreslår å redusere ikke-lovpålagte tjenester, som for eksempel dagtilbud til personer med rus, Fontene-hus, og i fritidskort til unge. Alt dette er smertefullt, og ikke fornuftig i det lange løp fordi vi med dette kutter i forebyggende tiltak, sier den konstituerte kommunedirektøren.

Ålesund har allerede hatt ansettelsesstopp i nesten et år. Det har også vært kuttet i sykehjemsplasser og antall sykehjem.

• Når en kommune har havnet på Robek-lista er det Statsforvalteren som skal godkjenne låneopptak, leieavtaler og kontrollere lovligheten av kommunestyrets budsjettvedtak og økonomiplan. De skal være en rådgiver og passe på at kommunen lager en forpliktende plan som følges opp på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet.

Per oktober 2024 er disse kommunene på lista.

I FARESONEN: DRAMMEN

DRAMMEN KOMMUNE i Buskerud er også i skvis. Her har kommunedirektør Trude Andresen foreslått en innsparing på minimum 177,6 millioner kroner på neste års budsjett.

I slutten av september la hun fram 46 ulike tiltak for kommunestyret, der det foreslås kutt i kostnader eller tiltak som kan øke inntektene. Blant kutt-tiltakene i Drammen er redusert åpningstid i SFO, dette er allerede er vedtatt. 25 millioner kroner er et annet vedtatt kutt, når Drammen skal se på tjenestetildelingen innen helse og omsorg, opplyser Andresen. Dette vil kunne bety blant annet færre vedtakstimer til både brukere innen eldreomsorgen, og til yngre med funksjonsnedsettelser, opplyser hun.

– Det handler om hvilket nivå vi legger oss på,

«VI HAR FOR HØY FART PÅ ØKONOMIEN VÅR.»

TRUDE ANDRESEN, KOMMUNEDIREKTØR

FOTO: BEATE LEVIK ELIASSEN/DRAMMEN KOMMUNE

hvor mange timer innbyggerne får eksempelvis i hjemmetjenesten. Vi skal gå kritisk og systematisk gjennom vår tjenestetildeling, og hvordan vi kartlegger behov. Kanskje vi tildeler feil, og er for dårlige til å se at folk kan klare seg selv mer, opplyser kommunedirektøren.

Ifølge Andresen er kuttene helt nødvendige for å unngå at staten skal overta det økonomiske roret.

– Vi har for høy fart på økonomien vår. Fortsetter vi å bruke av de oppsparte pengene vi har i samme fart framover, er det en fare for at vi havner på Robek-lista et av de kommende årene, sier Andresen.

Drammens største kutt-tiltak er tallfestet til 70 millioner kroner og dreier seg om kommunens eiendom.

– Vi foreslår å selge unna og å si opp leieavtaler. Vi ser at vi har for mye areal, og at folk som jobber på kontor i kommunen kan sitte mer sammen på mindre plass enn i dag, mener kommunedirektøren. *

FOTO:

Sparekonto Pluss for deg som er medlem!

LOfavør Sparekonto Pluss er en av fordelene dine som medlem i et LO-forbund. Da kan du spare med en rente på opptil 5% uten risiko.

Les mer og bestill her

Hvorfor kunne ingen redde tvillingene Mina og Mille (16) før de døde av overdose? Spørsmålet forsøker Rønnaug Jarlsbo å besvare i en ny bok.

TEKST: ANNE

FORFATTER: Fagbladet-journalist Rønnaug Jarlsbo har skrevet bok om tvillingene Mina og Mille Hjalmarsen, som døde av en overdose som 16-åringer etter flere vanskelige år.

MYKLEBUST ODLAND FOTO: AGNETE BRUN

Tvillingene Mina og Mille

Hjalmarsen på 16 år ble funnet døde i Spydeberg i januar 2023. En måned senere tok journalist Rønnaug Jarlsbo kontakt med mor og far til jentene. Hun ønsket å skrive bok om dem.

Det var en vanskelig henvendelse å ta så kort tid etter dødsfallene, men hun møtte to foreldre som ville være åpne.

Jarlsbo fikk innsyn i 15.000 dokumentsider fra ulike hjelpeinstanser jentene var innom. I arbeidet med boka intervjuet hun også familie og venner, rundt 50 personer.

VANSKELIGE SPØRSMÅL

På forsiden av boka spør hun Hvorfor klarte ingen å redde Mina og Mille?

– Antakeligvis er det ikke ett svar på hvorfor de ble syke og hvorfor ingen klarte å hjelpe, sier Jarlsbo.

Men det nærmeste svaret mener hun ligger i overgangen fra Åsebråten, en avdeling ved Sykehuset i Østfold, til barnevernsinstitusjon.

Da jentene var på Åsebråten, etterlyste foreldrene et samtaletilbud til dem. Men fokuset var å få jentene opp i vekt.

– De fikk ikke psykisk hjelp som de var lovet. Mye tid gikk med til å stå på ventelister til psykolog i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Foreldrene har reflektert rundt samlivsbruddets betydning for at jentene fikk det vanskelig, blant annet med spiseforstyrrelser.

– De spurte seg om samlivsbruddet kunne ha gått hardere inn på jentene enn de var klar over, sier Jarlsbo.

Hun skulle gjerne ha snakket med tvillingene. For årsaken til at det gikk så galt, forblir en gåte.

– Det er mye som tyder på at de slet med noe ganske tidlig. De ba selv om å få komme til helsesykepleier på barneskolen. Senere har mobbing vært nevnt som en mulig årsaksforklaring. De kan også ha hatt en sårbarhet som følge av for tidlig fødsel, sier Jarlsbo.

– Hva slags følelse sitter du med etter å ha skrevet boka?

– Jeg ser for meg flere lag med sikkerhetsnett der jentene faller gjennom det ene nettet etter det andre, fordi det er for store hull. Jeg skjønner ikke at fagfolk i ulike instanser ikke

TRAGISK: Dødsfallet til Mina og Mille Hjalmarsen i 2023, vakte stor oppmerksomhet og ble mye omtalt i media. Bildet er fra begravelsen i Askim kirke 25. januar samme år.

prater mer og samarbeider tettere. Det er ikke slik at jentene ikke fikk hjelp. Det ble brukt ekstremt mye ressurser. Men hjelpen var usammenhengende, sier Jarlsbo.

GODT SKUSSMÅL

Etter arbeidet med boka sitter Jarlsbo med oppfatningen at barnevernstjenesten i Indre Østfold, som hadde saken, har gjort det de har kunnet.

«JEG SKJØNNER IKKE AT FAGFOLK I ULIKE INSTANSER IKKE PRATER MER OG SAMARBEIDER TETTERE.»

RØNNAUG JARLSBO, FORFATTER

– Det gjør inntrykk at barnevernstjenesten advarte så sterkt mot at jentene skulle på barnevernsinstitusjon, sier Jarlsbo.

Linda Lorentsen, barnevernsleder i Indre Østfold, har lest boka. Hun mener fagfolk vil ha interesse av å lese den, fordi den formidler hvordan det er å være en familie som mottar hjelp fra helsevesen og barnevern.

– Barnevernstjenesten får et godt skussmål i boka. Hva betyr et slikt omdømme for dere?

Til daglig er Rønnaug Jarlsbo journalist i Fagbladet. Dette intervjuet er utført av en journalist fra bladet Fontene, en del av LO Media.

– Når utfallet ble så tragisk, betyr den positive anerkjennelsen mye, spesielt den foreldrene og statsforvalteren gir oss. De slår fast at vi har gjort det vi kunne. Det er viktig at det kommer fram at ikke alt som går galt, legges til barnevernets ansvar, sier Lorentsen.

Lorentsen, barnevernsleder i Indre Østfold

– Har du svar på spørsmålet forfatteren stiller – hvorfor klarte ingen å redde dem?

– Nei, dessverre. Det skulle jeg ønske at jeg hadde. *

Linda

FOTO: OLE

En helsearbeider ser mot framtida. Det ser ikke lyst ut.

«Heldigvis har jeg ikke barn, for det tror jeg faktisk ikke at jeg hadde hatt råd til»

OSCAR AASLUND

HOVIN

Helsefagarbeider og skribent

Det er vel ikke bare hos meg at dette året føyer seg inn i rekken av uår. Det har vært mange tøffe lærdommer, og man trenger neppe overtenke for å se at alt ikke går så meget bedre, som man kunne håpe. For oss som ikke har nok studiepoeng til å kunne titulere oss selv som eksperter, er det litt vanskelig å se lyset i enden av tunnelen.

– DET KOSTER Å VÆRE KAR

Tidligere i år gjennomførte Ipsos en undersøkelse om nordmenns bekymringer. Ja, vi har bekymret oss før og vi gjør det fortsatt. Helse og omsorg, kriminalitet og vold, prisvekst og sosial ulikhet var på topp 4-lista over bekymringer hos nordmenn. Ikke særlig overraskende.

Når vi nå straks legger 2024 over i historiebøkene, går vi samtidig inn i noe nytt og ukjent og med håp om at 2025 blir bedre. Etter de siste års kalddusjer for folk flest, er jeg avventende, om enn noe skeptisk. Jeg har alltid ønsket meg en bruksanvisning for det jeg ikke vet noe om, men også denne gangen får jeg nøye meg med å være etterpåklok i etterkant.

Selv om prisveksten er i ferd med å dabbe av, hjelper det lite når prisene, i utgangspunktet, er blitt så høye at mange av oss er avhengige av sparepenger eller lånte penger for å opprettholde en relativt grei levestandard.

Det koster å være kar, sies det. For noen dager siden var jeg i det nostalgiske hjørnet da jeg fant min første nedbetalingsplan. Hadde renta holdt seg på det nivået, hadde jeg betalt godt over 5000 kroner mindre per måned.

Det er mye penger for en helsefagarbeider i 80 prosent stilling. Heldigvis har jeg ikke barn, for det tror jeg faktisk ikke at jeg hadde hatt råd til.

KUTTENE MÅ VI BETALE FOR

Det er ikke bare folks lommebøker som har blitt påvirket av den økonomiske trenden de siste åra.

Vi kan ikke bruke penger vi ikke har, har mange kommunedirektører og rådmenn fortalt til kommunenes folkevalgte politikere denne høsten. Merforbruket er stort, og nå må det for alvor kuttes ned. Kuttene går utover folk som er avhengig av kommunen for å leve gode liv – de fleste av oss, med andre ord.

Kuttene skal ikke ramme altfor hardt, får vi beskjed om. Når man leser lister over kutt, rammer de alt fra fritidsklubber til familier med småbarn og eldre på sykehjem. Når man på sykehjem skal unngå å leie inn hvis det ikke er behov for det, høres det nesten ut som om sykehjemmene er overbemanna.

Kuttene vil vi måtte betale for på ett eller annet tidspunkt. Om ikke i dag, så om noen år. Det er Fagforbundets medlemmer som står i

frontlinja – ikke bare i gode tider, det er vi som kjenner kuttene på kroppen, både i dag og i morgen.

MYE STÅR PÅ SPILL

Det var varierende glede i heimen da regjeringen valgte å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 5 milliarder kroner i 2024 med ønske om at det blir en varig økning. Fagforbundet var svært fornøyde, mens andre mente det på langt nær var nok for å sikre at kommunene har råd til å gjennomføre hele sitt oppdrag ovenfor oss som trenger det – befolkningen.

Fem milliarder er selvfølgelig en del penger, men fordelt på 357 kommuner og over 5,5 millioner innbyggere, er det ikke så altfor mye. Det vil neppe redde kommuneøkonomien i vårt langstrakte land, men det vil i alle fall kunne endre kuttene mange kommuner har foreslått – fra å være katastrofale til bare å være ille.

Det er mye som står på spill for denne regjeringen nå. Om deres tidlige julegave til

«Ja, vi har bekymret oss før og vi gjør det fortsatt. »

norske kommuner er nok til å få fornyet tillit neste år, vet vi først når alle valgstemmene er opptalt i september. Om gresset er grønnere på den andre siden, er heller tvilsomt. Forskjellen er hvordan man ender opp med å prioritere.

BEDRE ENN VI FRYKTER

Siden ingen år kommer med bruksanvisning, kan det hende det blir langt bedre enn fryktet. Etter flere år med reallønnsnedgang, ser det – til manges overraskelse – ut til at vi ender opp med reallønnsvekst i år. Det vil si at lønna øker mer enn prisene i samfunnet. Skal vi tro ekspertene, er dette noe vi godt kan venne oss til.

Statistisk sentralbyrå mener at reallønnsveksten vil ende opp på rundt 1,5 prosent i året fram til 2027. Med tanke på alle år hvor det motsatte har skjedd, er det en gledelig nyhet for arbeidsfolk.

La oss håpe at 2025 blir bedre enn vi kanskje frykter. Vi har i alle fall hverandre. *

ILLUSTRASJON: VIDAR ERIKSEN / SHUTTERSTOCK /COLOURBOX

300 gjester har besøkt «Livslosen» på Lovisenberg, siden oppstarten i 2021. Her tilbys folk med selvmordstanker verken diagnoser eller medisiner, men menneskemøter og rutiner.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Da jeg gikk inn døra, følte jeg at jeg kom hjem til noen. Folk var veldig hyggelige, og jeg ble tatt så godt imot, forteller mannen som nå er 44 år og skrev en av lappene på bildet. Han ønsker å være anonym.

For to år siden var han gjest hos Livslosen på Lovisenberg. Da var tobarnsfaren inne i en tung periode og hadde bestemt seg for at han ikke ville leve lenger.

Men en kamerat som hadde mistet datteren sin til selvmord, var blitt opptatt av psykisk helse. Han hadde hadde postet en lenke på Facebook der han oppfordret til å ta kontakt med Mental Helses hjelpetelefon, om man hadde problemer.

– To forhold hadde gått skeis og datteren min hadde begynt med tung rus. Det var så mye som jeg ikke fikk til å stable på beina, at jeg ikke ville være her på jorda. Jeg lette bare etter en anledning til å avslutte livet på en måte

som ikke var til sjenanse eller hinder for noen. Men det Facebook-innlegget hans gjorde at jeg måtte ta sjansen, sier mannen i dag.

SKAMMEN

Han hadde prøvd å gå til legen for å få henvisning til psykolog, men fikk beskjed om at det var 18 måneders ventetid. Et lokalt tilbud fikk han avslag på fordi han «ikke var syk nok».

Men hos Mental Helses hjelpetelefon fikk han høre om Livslosen i Oslo. En uke senere sto han i foajeen innenfor den høyreiste døren i massivt tre.

– Det hadde vært en lang reise. Da jeg fant fram, følte jeg meg ganske naken der jeg sto med bagen og klærne mine.

Han hadde aldri snakket med noen om egne problemer før. Besøket i det kremgule Gjestehuset på Lovisenberg i Oslo skulle bli første gang.

– Det gikk to–tre dager før jeg kunne dele noe særlig. Jeg syns det var så skambelagt. Men jeg fikk beskjed om at jeg kunne ta den tiden jeg trengte, og at jeg ikke behøvde å si så mye. Men

etter hvert var det bare godt å ha noen å snakke med, forteller mannen på telefon.

LOSHJELP

– Vi som jobber her, har mange ulike fagbakgrunner, som blant annet sykepleie, sosionom, barnevernspedagog og juss. Men vi er ikke så opptatt av hva vi er. Vi er «livsloser». Det vi har til felles, er at vi er godt trent i å møte mennesker i krise og med selvmordstanker, forteller Ingrid Nyhus.

Hun er daglig leder ved Livslosen. I tillegg til elleve ansatte, utgjør staben rundt 30 frivillige som går vakter dag, kveld og natt.

– En los hjelper en person i ukjent farvann å navigere videre. Vi som jobber her, forsøker å finne ut hva som ligger bak selvmordstankene, og inviterer gjestene til å snakke om følelser og opplevelser som skam, sorg og avmakt. Vi ser også på hva gjestene kan ha behov for når de kommer hjem, som vi kan lose personen videre til, sier Nyhus. Tilbudet ble igangsatt av Stiftelsen

DEN GODE SAMTALEN: – Mange som kommer hit har ikke noe håp i det hele tatt, så jeg får ha litt håp for dem. Fem døgn er ikke veldig lenge, alt løses ikke i løpet av den tiden. Men man kan få menneskemøter og samtaler som gir nye perspektiver og setter i gang noe.

Lisa Solnørdal, rådgiver ved Livslosen

Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). Bakgrunnen var å dekke et tomrom for mennesker i selvmordsfare som ikke passer inn i det ordinære hjelpetilbudet.

Tanken var at tilbudet ikke skulle være en helsetjeneste, med krav til journalføring, dokumentasjon og utredning, men et kortvarig botilbud. – Vi syntes det manglet et tilbud for dem som ikke trenger innleggelse, men noe mer enn en hjelpetelefon, forteller hun.

FEM GJESTEDØGN

Tilbudet består i å være inntil fem døgn i det gamle Gjestehuset. Her har de forsøkt å skape en hjemmekoselig atmosfære. 80 prosent av gjestene sier at oppholdet har endret livssituasjonen deres.

Lite handler om teknologi og fysisk sikring. Snarere handler det om bruk av

menneskelig nærhet og støtte for folk i livskriser. Ideen er å skape et kortvarig krisetilbud som er tilgjengelig for dem som er i en livskrise og har selvmordstanker.

– Vi har tro på at menneskelig nærhet er selvmordsforebyggende. Så langt har vi fått gode tilbakemeldinger. Det er ofte enkle ting som skal til.

Derfor er man «gjest» hos Livslosen, ikke «pasient» eller «klient».

– Det er ikke alle vi får hjulpet. Noen trenger medisiner eller terapi. Når vi opplever at det er mer akutt enn vi kan håndtere, forsøker vi å lose dem videre. Iblant er oppgaven vår å gi håp og tro på at det går an å få hjelp andre steder også.

ULIKE BEHOV

Grunnene til at gjestene ikke ønsker å leve, kan være alt fra samlivsbrudd til at de har mistet jobben eller er i konflikt

med arbeidsgiver, til at de har hatt dødsfall i nær familie, opplevd tap av økonomi, status, vennskap eller relasjoner.

Av statistikken vet man at selvmord rammer alle typer folk i alle typer samfunnslag. Hva folk i livskriser og med selvmordstanker trenger, varierer.

– Det alle har til felles, er en tanke om at det ikke er noen vei ut av det vanskelige de står i. Vi sier ikke at det er lett, men at det er en vei ut av en slik negativ tankespiral. Det vi forsøker, er å styrke det som gjør livet verdt å leve. Det kan være små ting: En relasjon, troen på at en kan få det bedre og at det er en vei ut av krisen, sier Nyhus.

TRENGTE IKKE MEDISINER

I dag sier vår mann på 44 år at han har det mye bedre.

– Det er så viktig at alle kan finne

MAT ER KJÆRLIGHET:

– Jeg er en av dem som liker å vise omsorg til folk ved å lage mat og gjøre det hyggelig rundt matbordet. Det kan komme mange fine samtaler ut av å spise sammen. Derfor er måltidene viktige. Jeg inviterer gjerne gjester til å være med på kjøkkenet. Andre syns det er deilig å slappe av fra matlaging og komme til et dekket bord. Det å gjøre noe meningsfullt, har alltid vært viktig for meg. Her føler jeg at jeg er med på noe som er livsviktig for folk. Mange av oss frivillige har stått i noen stormer sjøl og vet at livet kan være vanskelig.

Åse Marie Bergerud, frivillig og tidligere siviløkonom

noen å snakke med. Det var egentlig ikke mer enn dette jeg trengte for å finne den riktige retningen i livet igjen.

Livet har tatt en annen vei.

– Jeg har truffet en ny person i livet og vi har det veldig bra sammen. Selv om jeg ikke har mye kontakt med døtrene ennå, kan jeg være der når de trenger det. Det blir nok mer aktuelt når de blir litt eldre, sier han.

Han mener helsetilbudet for folk som står i situasjoner som han sto i, nesten er helt fraværende. Derfor mener han det burde finnes et slikt tilbud i alle landets større byer.

– Jeg var veldig nær å ta et dårlig valg. Det er nok mange som har hatt glede av at jeg ikke tok det valget. Det er ikke alle som trenger medisiner eller diagnoser. Bare det å ha noen å snakke med, betydde mye for meg, forteller 44-åringen. *

INGEN JOURNAL: – Det skulle ikke være en helsetjeneste med journal og utredning. Vi syntes det manglet et tilbud for dem som ikke trenger innleggelse, men bare noe mer enn en hjelpetelefon. Fellesnevneren for de fleste som kommer hit, er at de har isolert seg med problemene sine, kjenner på skam, har mistet relasjoner og gode rutiner. Vi forsøker å gi en motvekt ved å fylle på med menneskelig kontakt, nærvær og rutiner.

Ingrid Nyhus, daglig leder ved Livslosen

STUDENTEN: – Mange opplever at det er et trygt miljø her. Jeg kjenner det selv også. Når folk er åpne, åpner jeg meg, og. Derfor har det hjulpet meg personlig til å snakke mer åpent om egne følelser. Livslosen er et sted hvor man får og gir. Folk trenger å ha folk rundt seg, ikke isolere seg. Jeg tror det er fint for alle at det er variasjon blant de frivillige i kjønn og alder. Noen synes det er lettere å dele med folk på sin egen alder.

Nhu Thi Thuong Luong, frivillig hos Livslosen og ortopediingeniørstudent

LUFTER TANKENE: – Jeg sier ofte at jeg gjerne blir med på en tur ut. Det å gå ute sammen er mindre formelt og krevende, og kan ofte løsne litt på tungebåndene. Ute kommer vi inn på ting man ikke hadde tenkt å snakke om. Jeg liker å snakke med mennesker, går gjerne rett på sak og kan snakke om det meste. Jeg synes det er trist å se hvordan presset i helsetjenestene øker. All denne målingen av tidsbruk er en meningsløs tilnærming. Hos Livslosen er det ingenting av det. Alt byråkrati er redusert til et minimum. Menneskemøtene og det mellommenneskelige er det sentrale. Konsekvensen er at det ikke blir noe hierarki, og heller ikke noen avstand til dem vi skal hjelpe.

Kari Brodtkorb, frivillig hos Livslosen og pensjonert sykepleier

NATTEVAKT: – Det gir veldig mening til livet å gjøre noe som ikke handler om meg. Jeg kunne selv trengt Livslosen en gang, derfor er det veldig fint å bidra. Gjestene vet at vi vet hvorfor de er her og vi omgås normalt. Iblant kan vi lykkes med å stille et spørsmål som gjør at det løsner. Jeg har jobbet med økonomisk rådgivning før. En som var gjest her, fikk tilbake gnisten i øynene da han skjønte at refinansiering var en vei ut av det økonomiske uføret som han ikke hadde sett noen vei ut av. Fem dager er kort tid, men for veldig mange er det et vendepunkt. Selv om det er mer som en langhelg på pensjonat enn et behandlingstilbud, har det en forventet terapeutisk effekt.

Kai Andresen, frivillig hos Livslosen og butikkmedarbeider

MENNESKELIG

RESSURS: – Jeg er ikke her som psykolog, jeg er her som Yngvar. Jeg er glad i å få gjestene våre til å le også. Får jeg noen til å le skikkelig med magen, er jeg sikker på at de får de vonde tankene litt mer på avstand. Det er få som snakker om selvmordstanker med venner eller familie. Mange som kommer hit har båret på en stor hemmelighet, og snakker om det for aller første gang. Jeg tror det er viktig at folk skjønner at selvmord treffer hvor som helst. Jeg traff en kar på min egen alder som var helt sikker på at han ikke skulle bli 60 år. Men etter besøket her fikk vi en e-post der han takket være Livslosen fikk feiret 60-årsdagen sin. Sånne tilbakemeldinger gjør det utrolig meningsfullt å være frivillig her.

Yngvar Sjoner, frivillig hos Livslosen. Utdannet klinisk psykolog og arbeider som HR-direktør

KOORDINATOREN: – Vi lærer mye mer om folk av å treffes over tid enn å snakke med noen én time. Mange som ikke har helsefaglig bakgrunn, kan bidra med mye medmenneskelig kompetanse. Derfor er de frivillige viktige. De gjør også at vi ikke løper rundt, men har tid til å være til stede. Gjennom møtene her får mange gjester kontakt med sider av seg selv som de ikke har hatt kontakt med på lenge, som humor og gamle interesser. Mange frivillige beskriver at de kan komme på vakt slitne, men at de kommer hjem med bedre energi. De som har vært her lenge ser at det hjelper, og at vi får brev og blomster. Det er bra for motivasjonen til å være med på prosjektet.

Siw Rylander, frivillighetsleder ved Livslosen

TRENGER DU Å SNAKKE MED NOEN?

MENTAL HELSE: 116 123

KIRKENS SOS: 22 40 00 40

LIVSLOSEN: 45 84 54 63

Mellom oss 180 år med arbeiderhistorie blir tegneserie

Nå kan du lese om begivenhetene som formet arbeiderbevegelsen, i tegneserieform. En spesielt kunnskapsrik oldemor loser deg gjennom historien.

TEKST: SISSEL M. RASMUSSEN

Fagbladets medarbeidere Per Flakstad og Vidar Eriksen har brukt nesten et helt år på å skape denne boka om arbeiderbevegelsens historie. De har pløyd seg gjennom tonnevis av historie – bare kildehenvisningene er på 6,5 sider. Vidar Eriksen har tegnet og tegnet, kastet og skapt på nytt. Hele historier har blitt forkastet. Det er skåret inn til beinet. – Det er mange og lange tidsperioder med mye dramatikk. Vi har valgt ut de periodene som har ført til paradigmeskifter; de hendelsene som fikk konsekvenser, som 8-timersdagen, stemmeretten, den første tariffavtalen, Menstadslaget, hovedavtalen, sier medforfatter Per Flakstad. I 2022 ga Fagbladet ut et ungdomsnummer, med en seks siders historisk tegneserie. Boka er

Sammenslåingen av tre fagforeninger i Ullensvang kommune var ikke smertefri. 413.290

var medlem i Fagforbundet 15. november. Det er 4604 flere enn på samme tid i fjor.

Yoga hjelper Linda til indre ro i et ytre kaos. 82

Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag.

en slags fortsettelse. Forlaget Res Publica tok kontakt og foreslo en tegneseriebok. Begge to ble begeistret over muligheten.

– Vi er opptatt av hva som er poenget med å være fagorganisert. Mange unge tror at alt har kommet av seg sjøl. Mens sannheten er at noen har jobba steinhardt for det arbeidslivet vi har i dag, sier Flakstad.

FAMILIE PÅ TRE

Da de skulle finne fortellerstemmen i historien, falt de raskt ned på at det måtte være en kvinne. Ikke atter en gang en av de sterke menn. Valget falt på oldemor. Hun forteller om kamper, tap og seire til sitt unge oldebarn, en ung mann som syns demonstrantene bråker for mye på 1. mai. Hans mor er ikke helt sikker på hvordan ting henger sammen. Men oldemor vet. Hun vet mye. Og hun har selvsagt også vært tillitsvalgt.

– Vi har saumfart arkiver med gamle bilder for å finne riktig tidskoloritt fra de ulike periodene, slik at bymiljøer og landskaper skal være mest mulig riktig slik de så ut. Og at virkelige

FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN

personer skal ha fått trekk som gjør dem gjenkjennbare, i den grad det er mulig i kvadratiske ansikter, ler Eriksen.

De brukte mye tid på å finne bilder av mor til Werna Gerhardsen. Gerhardsenperioden er blitt viet et helt eget kapittel i boka.

SKRÅBLIKK OG HUMOR

Men skal det fenge, må det humor til i en tegneserie.

Fortellingene består av både korte og lange historier, enkeltstående bilder og striper som kan stå alene.

– Vi har skråblikk og humoristiske dialoger, som vi selv har skapt, for å få historien til å flyte. Familien vi har, finnes jo ikke. Den er skapt for å ta oss gjennom tidsepokene, sier Eriksen.

Og oldemor lever videre. Kanskje får vi møte henne igjen. *

Vidar Eriksen

Per Flakstad

Det er mange veier til fremtidens yrker

Som student ved våre helse- og sosialfagsutdanninger kan du forvente høy kvalitet, både i teori- og praksisundervisning, med tett oppfølging og gode praksisplasser.

Bachelorstudium innen helse- og sosialfag:

• Paramedisin

• Sykepleie, deltid/heltid

• Vernepleie, deltid/heltid

MOLDE - KRISTIANSUND - NETT

Søknadsfrist 15. april

Åpne dører til en meningsfull karriere

Aldring og Helse!

Vi har flere aktuelle utdanningsløp innen eldrehelse:

• Utdanning på deltid over 2 år som gir fagskolegrad, både nettbasert med samlinger og 100% nettbasert

• Korte utdanninger

• Samlinger flere steder i landet

Les mer om våre studier her: www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/fagskolen

Smertefull sammensmelting

Siden 2016 har Fagforbundet fått 80 færre lokale fagforeninger.

I nylig sammenslåtte Ullensvang kommune var det vondt da tre skulle bli én.

Ute i fjorden var man redd for å bli slukt av industribyen

Odda, mens i Odda ville man helst klare seg selv og man var redd for å miste både identitet og tradisjoner, forteller Bjarte André Eriksen, som er leder for det nye Fagforbundet Indre Hardanger.

Da kommunene Odda, Jondal og Ullensvang skulle slås sammen i 2020, som en av 47 kommunesammenslåinger i kommunereformen, var et stort flertall positive.

Men fagforbundene lokalt var ikke like positive til å følge i kommunenes fotspor.

Det er en problemstilling mange forbund har følt på. I 2016 hadde Fagforbundet 470 avdelinger. I dag er det 390. Mens noen sammenslåinger skyldes små foreninger som har slått seg sammen på eget initiativ, skyldes mange kommunesammenslåing.

MANGE GRUNNER TIL BEKYMRING

Tre år etter at kommunene ble slått sammen, og sju år etter folkeavstemningen, ble sammenslåingen mellom Fagforbundet Ullensvang/ Eidfjord (avd. 141) og Fagforbundet Odda (avd. 184) endelig vedtatt, 30. mars 2023.

Slik måtte det bli, konstaterer Eriksen.

– Det er tungvint med to fagforeninger i samme kommune og på samme arbeidsplass som jobber for det samme. Det gikk med så mye

FAGFORBUNDET

INDRE HARDANGER (AVD. 141)

• Består av tidligere Fagforbundet Ullensvang/Eidfjord avd. 141 og Fagforbundet Odda avd. 184.

• Fagforbundet er det største LO-forbundet i Indre Hardanger, med 1432 medlemmer.

tid til koordineringsmøter, at det ikke kunne gå i lengden, sier han.

Å ta vare på geografi og tradisjoner ble viktig.

I TRADISJON TRO

Tradisjoner som juletrefest og komlemiddag med faglig innhold var faste holdepunkt i Odda, i tillegg til fem hytter som medlemmene kunne benytte. Dette var de redde for å miste, fordi hyttene hadde gjeld som foreningen lenger ut i fjorden ikke ville være med på å betale.

De mer spredte medlemmene i gamle

Ullensvang/Eidfjord brukte derimot mye penger på en stor årlig fellestur, som oddingene syntes var overdrevent.

På tross av uenighetene: Behovet for gode løsninger for sammenslåing ble prekært. Hvis ikke de gjorde det frivillig, risikerte de å bli sammenslått ved tvang.

Tidligere leder i Fagforbundet Odda, Margreta Kvåle, som satt midt oppi dragkampen, konstaterer at alle parter måtte gi og ta.

– Nå som vi har kommet i mål, syns jeg det fungerer ganske bra. Vi har faktisk tatt med oss tradisjonene fra begge foreningene. Så nå er det juletrefest, komlemiddag – og medlemstur, sier hun.

Før var komlemiddagen kun i Odda, nå arrangeres den også i Kinsarvik og Jondal. Hvor styremøtene foregår, bytter de på. Som leder i den sammenslåtte foreningen er

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

SAMLENDE LEDER: Bjarte André Eriksen er leder for den nye Fagforbundet Indre Hardanger. Veien til samling var lang, men det gikk bra til slutt.

Bjarte André Eriksen påpasselig med at ingen skal føle seg utenfor. Derfor har han normalt kontordager i Odda, i tillegg til enkelte dager i Kinsarvik og hjemme i Eidfjord.

– Det blir mer reising, men det er verdt det når medlemmene får føle at vi kommer til dem og de kan bli sett og møtt der de er, sier Eriksen.

DET VANSKELIGE NAVNEVALGET

Ett av mange diskusjonspunkter var navnevalg. Opprinnelig var planen å bruke kommunenavn, altså kalle foreningen for «Fagforbundet Ullensvang Eidfjord».

Navnet «Indre Hardanger», som allerede har vært brukt av LO gjennom mange år, omfatter også andre tilgrensende kommuner.

– Navnet er vi kjempefornøyde med. Hvis det

INDUSTRIBYEN: Utover i Hardangerfjorden var fagforeningene redd for å bli slukt av industribyen Odda, innerst i Sørfjorden i Hardanger.

skulle bli flere sammenslåinger i framtida, trenger vi ikke å tenke på nytt navn.

Det er liten tvil om at sammenslåinger av fagforeninger kan berøre flere, mener Eriksen.

– Vi er ikke den første, og vi blir ikke den siste til å bli sammenslått.

Hans beste tips for dem som blir berørt er å se på det positive som kommer etter sammenslåingen.

– For det blir positivt til slutt. Nå som vi har fått ting på plass, og vi har klart å holde på tradisjonene, er medlemmene fornøyde.

Eriksen har akkurat kommet tilbake fra vellykket fellestur til Golsfjellet.

– Vi har også håp om å bli gjeldfrie på hyttene allerede i år, slik at de kan drifte seg selv og at de som har vært negative på grunn av økonomi ikke vil ha innvendinger til dem, smiler han. *

Eksperten: Slik foregår en sammenslåing

– Man vet hva man har, men ikke hva man får. Blir dette bedre for medlemmene, lurer folk ofte på, sier Ørjan Myrmel i Fagforbundet Vestland. Han har siden kommunereformen brukt «en hel del» arbeidstimer til sammenslåingsprosesser.

Hvis fagforeningene er enige lokalt, er det bare et vedtak som fylkesstyret godkjenner. Men det går ikke alltid på skinner.

– Hvis ikke det er vilje til sammenslåing, blir løsningen et koordinerings-

ledd. Deretter jobber man for å få til felles plattformer, der man kan snakke sammen og bli trygge på hverandre. Derfra kan man få til sammenslåing, sier han.

Nye rutiner og samhandling med nye folk er ofte roten til både bekymringer og følelser.

– Det gjelder å få til en prosess der ikke den store spiser de små fagforeningene. Stort sett viser det seg å gå greit, når man først har slått seg sammen.

Mens Odda-foreningene brukte lang

tid på å slå seg sammen, var Fagforbundet i forkant i nye Alver kommune, der Lindås, Meland og Radøy slo seg sammen. Det skjedde nettopp fordi de ønsket å samordne arbeidet.

– Siden de var samstemte, var de tidlig på å formane politikerne om å tenke helhet hele veien.

Dermed oppnådde de innflytelse alt fra plassering av nye tjenestesteder til utforming av helsetilbud og kommunale tjenester.

Du har Norges beste innboforsikring som del av medlemskapet ditt*

Fra 1. januar 2025 kommer det følgende endringer i LOfavør Innboforsikring:

• Egenandelen på mobiltelefon forblir på 2 000 kroner. Egenandelen på mobiltelefon vil også gjelde for husstander der flere er medlemmer (vilkårspunkt 6.2).

• Nå dekker vi skade på innbo og tingene dine (løsøre), som er forårsaket av mus og rotter, med unntak for bygninger som ikke brukes til boformål (vilkårspunkt 4.10).

• Forsikringssummen for ting du oppbevarer utenfor boligen eller i egen bod, med adgang fra fellesareal, øker fra 200 000 kroner til 350 000 kroner (vilkårspunkt 4.3.1 og 4.3.3).

• Erstatning for matvarer i fryser og kjøleskap erstattes opp til 50 000 kroner per hendelse (vilkårspunkt 4.5).

• Sykkel og el-sykkel får en generell begrensning på 40 000 kroner for alle skadehendelser. Har du en sykkel som er verdt over 40 000 kroner, anbefaler vi å ha egen sykkelforsikring (vilkårspunkt 3.1).

• Fradraget på sykler som er over tre år, reduseres fra 20 % til 10 % (vilkårspunkt 5.3.1).

• Små elektriske kjøretøy (elsparkesykler, ståhjulinger o.l.) er tatt ut av innboforsikringen, siden det ble påbudt med egenansvarsforsikring på disse fra 2023. Vi anbefaler at du utvider ansvarsforsikringen til også å gjelde for brann og tyveri (vilkårspunkt 3.1.1).

• Den generelle egenandelen endres fra 2 000 kroner til 3 000 kroner. Skader hvor det ikke kreves egenandel erstattes bare hvis summen er over 3 000 kroner (vilkårspunkt 6).

• Egenandeler som har vært på 1 000 kroner endres til 1 500 kroner (vilkårspunkt 6.2).

LOfavør Innboforsikring er en del av medlemskapet ditt*. Se de ulike vilkårspunktene for fullstendig oversikt over endringene.

*Gjelder ikke dersom du er reservert mot forsikringen.

LOfavør Reiseforsikring blir bedre

Disse endringene gjelder fra 1. januar 2025:

• Vi forbedrer forsikringen til å omfatte reparasjon av mobilskader som skjer på reise over hele verden.

• Egenandel for reparasjon eller erstatning ved ødelagt mobil endres fra 0 til 2 000 kroner.

• Egenandelen ved frastjålet mobil endres fra 0 til 2 000 kroner.

Nye vilkår for 2025 er tilgjengelig i Forsikringsoversikten fra 1. november

Yngrebølge, eldrebølge og mangel på helsepersonell er noen av kommuneøkonomiens største utfordringer framover. Svaret er hele, faste stillinger, mener Mette Nord.

– Velferdsstaten kommer til å se annerledes ut

– Regjeringa har lagt ekstra milliarder på bordet, men det løser ikke den alvorlige krisa, mener KS. Hva mener du?

– De pengene som har kommet, er viktige. Men lavere skatteinngang, et voksende antall eldre og flere innbyggere med spesielle behov som trenger ressurskrevende tjenester, gjør at vi behøver enda mer.

– KS har åpnet for en debatt rundt prioriteringer: «Vi må ha en ærlig samtale om hva vi kan forvente av helse- og omsorgstjenestene. Innbyggerne er gitt falske forhåpninger,» skrev KS-lederen nylig. Hva tenker du om utspillet – og hvilke kuttforslag har du?

– Politikerne må komme med kuttforslag, så skal vi gi våre innspill til dem. Men vi kan diskutere hvordan arbeidet bør organiseres bedre. Fortsatt jobber 62 prosent deltid, og her ligger en reserve av arbeidskraft som vi må bruke. Her ligger også innsparing i form av å slippe kostbar innleie av helsepersonell. – Eldrebølgen er kjent, men det er også sterk vekst i yngre med store omsorgsbehov. Ifølge KS står 5 prosent av brukerne innen helse og omsorg for 40 prosent av kostnadene, og de er under 50 år. Hvordan håndtere yngrebølgen?

– Hele, faste stillinger er svaret mitt, uansett hva spørsmålet er. Men for å være mer konkret: Det vil nok komme en debatt rundt boformer og hvordan vi

bruker fagkompetanse. Ansvarlige politikere må invitere de som jobber i disse tjenestene, med på endringene. Våre medlemmer her har allerede krevende arbeidsdager.

– Kommunedirektøren i Kristiansand er urolig for en dreining fra fellesskapsløsninger til mer individuelle rettigheter. Enkelte kommuner ser en dobling i utgiftene til BPA (brukerstyrt personlig assistanse).

Hva tenker du?

– BPA ble en individuell rettighet i 2015, og det er ikke vanskelig å skjønne at folk som har fysiske utfordringer,

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

ønsker å leve et så normalt liv som mulig. Jeg tror vi framover må se på alle velferdstjenester og hvordan de er organiserte.

– Ser velferdsstaten og Kommune-Norge veldig annerledes ut om ti år sammenlignet med i dag?

– Ja, velferdsstaten kommer til å se annerledes ut, selv om det er mye å hente på å bedre organiseringen. Det er åpenbart at man må dreie tjenestene, vi kan ikke kjøre videre med det samme tilbudet som i dag, når forutsetningene endrer seg så mye.

– Må folk flest ta mer ansvar for sin gamle mor eller for et pleietrengende barn?

– Den som har den sterkeste ryggen, må ta den største børa. Vi yter etter evne og mottar etter behov. Overordnet gjør vi dette over skatteseddelen: Den som har mer, betaler mer. Når det er sagt: Vi planlegger alle våre liv i stor grad etter hvordan vi ønsker å bo. Å ha et funksjonelt hjem når man blir eldre, er en lur tanke uansett. Men hvem som er berettiget til hvilken hjelp i framtida, må bestemmes på et annet plan enn Fagforbundet.

– Så du vil ikke piske politikerne til å komme med kuttforslag, slik KS-lederen vil?

– I den grad jeg vil piske, så er det å få fart på heltidskultur og å gi midlertidig ansatte faste jobber. Det vil minske dyr innleie, og løse noe av problemene som ligger bak behovet for å kutte. *

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kan pårørende overvåke en bolig vi jobber i?

?På min arbeidsplass er vi to personer på jobb i en brukereid leilighet. Har pårørende lov til å sette opp kameraer i leiligheten?

Vi føler oss overvåket på jobb.

B.R.

SVAR: Takk for et interessant spørsmål. Det ser ut til at det er vanskelig for en arbeidsgiver å forholde seg til to regelverk. Datatilsynets nettsider vil gi en god og generell forklaring på hva som er lov og ikke lov når det gjelder kameraovervåking.

I tillegg gjelder dette spørsmålet arbeidstakers vern mot overvåking i utførelse av arbeidsoppgaver. Denne type overvåking kan oppleves som krenking av deres personlige integritet, ifølge arbeidsmiljøloven.

Argumentet til pårørende eller beboeren kan bare være knyttet til helsetilstanden til beboeren. De kan aldri argumentere med at de er utrygge på at pleierne gir tilstrekkelig og forsvarlig pleie.

Pårørende kan altså sette opp

kamera, men bare for å overvåke sitt familiemedlems helsetilstand. Kameraovervåking kan ikke brukes i andre situasjoner. Den skal også være avklart med de som gir pleie og med den pleietrengende som blir overvåket. Vedkommende må også ha samtykkekompetanse for å kunne si ja til overvåkingen. Så hva kan dere gjøre? Arbeidsgiveren deres må ta direkte kontakt med pårørende og forklare reglene som gjelder. I tillegg må dere bli

enige om overvåkingens grenser, praktiske vernetiltak og rapporteringsmuligheter.

Kameraene må settes opp slik at de ikke fanger opp andre enn den som bor i leiligheten. Dere som ansatte må også gis mulighet til å slå av kameraene når dere kommer for å gi pleie, for så å slå dem på igjen når dere går.

Det er jo unødvendig med dobbel overvåking av den pleietrengende.

For å gjøre dette på en positiv måte, kan dere bli enige om at alle som skal jobbe i leiligheten sier «hei» til kameraet før det blir slått av. Å henge et håndkle over kameraet kan også være en løsning, men det kan oppfattes som provoserende hvis det ikke er avtalt å gjøre det på denne måten.

Uansett er det arbeidsgiver som må gå opp løypa på deres vegne.

Ta kontakt med Datatilsynets veiledningstjeneste hvis dere er i tvil om reglene.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Magnus Langstrand Tariff

Spørsmål om tariffavtaler og forhandlinger.

Overføring av ferie

?Jeg jobber i en kommune og har ennå ikke tatt ut hele ferien min. Jeg tenker å overføre en ukes ferie til neste år da jeg planlegger en lengre reise. Kan arbeidsgiver nekte meg dette? Hvilke regler gjelder for å overføre feriedager fra ett år til et annet?

O.N.

SVAR: Hovedregelen er at du skal ta ut all ferie i løpet av kalenderåret. Likevel kan du avtale med arbeidsgiver å overføre feriedager til neste år.

Ferieloven sier at det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil tolv virkedager ferie til det påfølgende ferieåret. I tillegg sier hovedtariffavtalen mellom LO Kommune og KS at det skriftlig kan avtales å overføre ferie helt eller delvis til neste ferieår – inntil fem virkedager.

Samtidig er det viktig å påpeke at arbeidsgiver har styringsrett på plassering av ferien. Dette er med andre ord ikke noe du kan kreve. Det må avtales med arbeidsgiver.

Magnus Langstrand, spesialrådgiver i forhandlingsenheten ?

Båt i vinteropplag og forsikring

Jeg synes det er dyrt å betale full båtforsikring hele året. Kan jeg avslutte forsikringen når båten er på vinterlagring og starte opp igjen til våren?

G.K.

SVAR: I kaskodekningen på båt har du også dekning for skade under opplag og transport. Hvis du er uheldig og

får en skade under vinterlagring, har du dekning i forsikringen for dette. Som LO-medlem får du med toppkasko til kaskopris. Da har du også dekning for opplagsutstyr slik som stativ, presenning og krybbe. Det er sesongvariert pris på denne forsikringen. I løpet av vintermånedene betaler du en lavere prosent-

sats av årspremien enn hva du gjør i sommermånedene. Så ja, du kan spare litt på å droppe forsikring når båten er i opplag. Men de fleste ønsker å ha forsikringen og den tryggheten det gir om det skulle skje noe også utenfor sesongen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

MED LITEN HØYDE FØRJULSTID

REKKE TUNGE

OMFANGSRIK

BETENT OG SMERTEFULL

KONSTRUERE

LEDE UT I FRISTELSE

MUSIKALSK SJANGER PYNT PÅ JULETREET KJØKKENREDSKAP

STYRKETRENINGSUTSTYR

STAT I USA

OMSTENDIGHET

PRIVILEGERT GRUPPE

IBOENDE EGENSKAPER ROVDYR NY FORSYNING

HØYTIDSTRADISJONER VERDINORM RÅKOST TILSAGN MATKORN MOSJONERE KORT

PÅ DET STEDET KURS

BEVEGE SEG FRA STED TIL STED DIGITAL INFRASTRUKTUR

KRYSTALLFORMET NEDBØR

UTENDØRS DUNST IKKE TIL Å RIKKE

GLEDESUTTRYKK SALIGHET FLOD

KNUTER PÅ TRÅDEN

TA PÅ KLÆR INNEHA OVERLEVERE AVVISNING TONE

UTEN TIDSMESSIG GRENSE SPRE DEN SLAGS

VILTKJØTT PÅ MENYEN

ENERGIØKONOMISERING TRAFIKALT PROBLEM VÆRE OBSERVATØR TIL

FLOKKLEVENDE DYR VINTERSPORT MOR TILFROSSET STÅENDE

HØREORGAN HYLLE STILLSTAND GLOSER FORURENSNINGSFRI BLIR LAGT MERKE TIL

FØRJULSPYNT

SØRLANDSBY

ITALIENSK STORBY

MEIERIVARE TAKST MØRBANKET HURTIG

PARKETTMATERIALE

TRENDY FORUTEN

JULEPYNT I STUA MILLIONBY I JAPAN AUTORITET LEKER

BEVEGE SEG OPPOVER

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 18. februar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

NNDN K A NMISNØYE NOTE HEFTERIS NUD ELSUPPET TRE NDETEBO ART DISUSSEL LSARG ENTINSKR HØST N O K O NGALIOWA SPÅ KORTURTOMCD SMÅK JEKSMYEIS U ENEVELDERSUNN NOR MINARMOMVEI INN T I L Å K O M M ERE EKSASKTENNEOVN STEVSMÅTTANROPED LINSERILDEROFRE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GRETE MARIE SKJÆRVOLD Støren

NILS EMIL LARSEN Trondheim

EVY-ANN SUND Alta

Fagbladet

ANSVARLIG

Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Jo Straube jo.straube@fagbladet.no

Telefon 40 84 75 94

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt ida-kristin.tvedt@fagbladet.no

Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

PERMISJON

Hennika Lillo-Stenberg

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Julegavetips

Så var det den tida på året igjen da vi går rundt i tussmørke, inn og ut av butikker, klemmer, måler, tenker og rister på hodet, og går ut igjen.

Hva skal jeg finne på i år?

Julegavehandelen er et sant mareritt for noen. (Og en glede for andre …)

For å gjøre det litt lettere for deg, skal jeg dele noen tips som du kanskje kan ha nytte av.

For at denne lille petiten skal være kjønnsnøytral, må jeg ha med både menn og kvinner, og jeg starter med kvinnene: Siden det uansett er du som har et ord med i laget på hva han skal ha på seg, kan du kjøpe et greit klesplagg som du selv vil like at han skal gå med. Han kommer til å bli glad når han pakker opp. Og siden du sier at du synes han kler det godt, så kommer han til å bruke det.

Så var det mennenes tur, og her er det mange feller å gå i, så du må tenke deg nøye om. Først og fremst: Ikke tro at hun er interessert i det samme som deg. Nye spoilere

til vindusviskerne på bilen vil bli betraktet som en skilsmissegrunn, og en dyr førstepressing av en 70-talls klassiker på vinyl vil neppe heller føre til god stemning og hygge i heimen.

Klær er også et minefelt, men her kan du ta noen smarte grep som gjør at du kommer unna med det meste:

Først og fremst kjøp noe dyrt! Når hun uansett går for å bytte gaven, vil hun oppdage prisen og føle seg høyt verdsatt.

Siden hun uansett kommer til å bytte gaven, trenger du ikke kjøpe noe som passer. Men pass på! Gå for all del ikke i fella og kjøp noe som er for stort. Da vil hun bare tro at du synes hun har lagt på seg.

Nei, kjøp noe du tror er for lite. Da vil hun tenke at du fortsatt ser henne som slank og velformet.

Hun kommer jo uansett til å gå og bytte gaven, og da finner hun selv noe som passer.

Med disse rådene tror jeg det meste skal ordne seg. God jul, og lykke til!

PER FLAKSTAD

Indre ro i ytre kaos

Hadde det ikke vært for yogaen, hadde gulvet til Linda Karlsen fått henne til å gå på veggen.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

En glad og stressa bikkje overdøver vår første hilsen.

– Han trenger kanskje litt yoga?

Linda Karlsen smiler mens hun unnskylder den høylytte Birk.

Hun er ikke helt ferdig med å vaske badet, legger hun til, unnskyldende nok en gang og smetter inn en dør til venstre i huset som ligger idyllisk til i en gammel hage på Hvaler.  – Jeg har kanskje litt for mange prosjekter i lufta innimellom. Kjæresten sier det er god «arbeidsmoral», men jeg har nok litt problemer med å stoppe opp noen ganger, medgir hun. Et like avklart forhold til seg selv hadde hun trolig ikke da hun som tenåring kjøpte sin første yogabok på Mammutsalg. Det året fikk hun yogamatte av foreldrene til jul, og meldte seg på sitt første kurs på hjemstedet Gran, ledet av en inder som underviste på engelsk.

– Jeg gikk mange runder med meg selv, for jeg er ikke så flink i engelsk. Men så var det noe som trakk meg dit likevel.

Tiltrekningen til yogaen har ikke falmet. Hun forsto fort at den rommet mer enn hun kunne ane ved første møte. Siden har hun praktisert ulike former under ulike lærere og nå er hun lærer selv. Yin-yogaen er for tida favoritten. – Yin er basert på kinesisk medisinsk filosofi –

NAVN: Linda Karlsen

ALDER: 35 år

STILLING: Nattevakt i tiltak for funksjonshemmede i Hvaler kommune

FAMILIE: To barn, to katter og en hund

BOSTED: Hvaler

HOBBY: Yoga. Er utdannet lærer i hatha-yoga og yin-yoga. Underviser også i vinyasa og yogalates og holder på å ta utdanning i disse yogaformene

den ser til naturen, syklusen i løpet av året og hvordan den fysiske kroppen henger sammen med det følelsesmessige. Hvordan det stresset som vi lever under og lager for oss selv med… Hun beveger tomlene mot en imaginær mobilskjerm.

– …setter seg fast i kroppen hvis vi ikke slipper det løs.

Yin er en rolig praksis hvor man holder stillingene over tid. Leddbåndene og bindevevet trenes med forsiktig belastning.

– Pust og tilstedeværelse er viktig i møte med egen kropp og egne begrensninger. Yin kan støtte oss i å gi slipp på både fysiske og emosjonelle spenninger, forklarer Linda.

Det finnes mange spektakulære yogastillinger, men Linda er opptatt av å knuse myten om at yoga kun er for atletiske, myke og sterke mennesker.

– Alle skal kunne føle at de kan komme på matta med den kroppen og det utgangspunktet de har. Det er ingen konkurranse.

For Linda hadde livet og kanskje også jobben som nattevakt vært vanskeligere å balansere uten yoga.

– Før hadde jeg ikke klart å se på dette gulvet uten å tenke at det skulle vært ferdig i forgårs, sier hun og kikker ned på et halvferdig oppussingsprosjekt.

– Yogaen hjelper iallfall meg til å være mer her og nå. *

Alle skal kunne føle at de kan komme på matta med den kroppen og det utgangspunktet de har.

SKADEFRI MED ACTIMOVE

Tennis er kanskje ikke den sporten du forbinder med store skader, men fakta er at det er en idrett som gir gjentakende belastning på skuldre, albue og håndledd. Nettopp derfor er det viktig å bruke støtteprodukter fra Actimove.

Akutte skader og belastningsskader Skadetype avhenger av både utøver, underlag og treningsgrunnlag. Vanligst er det å få akutte skader i knær og ankler (leddbånd, sener og muskler), samt belastningsskader på håndledd, skulder og albue.

–Med Casper Ruud i teten er tennis i stor vekst i Norge, og det er derfor viktig å sette fokus på den fysiske grunntreningen utenfor spillet. Med jevnlig fysisk trening og bruk av riktige støtteprodukter fra Actimove, kan skader forebygges samtidig som du utvikler bedre teknikk for å bli en bedre spiller, sier Øystein Jensen fysioterapeut og styrkecoach.

Avanserte støtteprodukter Støtteproduktene fra Actimove som er å få kjøpt på apotek og på nett, har et avansert design for god komfort. Øystein Jensen forklarer at for eksempel Actimove Genumotion masserer kneet forsiktig samtidig som en silikonring holder kneskålen i korrekt posisjon. En komfortsone i knehasen sikrer optimal passform, ekstra bevegelighet og god fleksibilitet.

– Kneet er for mange synonymt med problemer, også i tennis. Mange skader kan forebygges med trening. Men kneet slites selvsagt også med alderen. Har du allerede et vondt kne vil støtteprodukter fra Actimove gjøre underverker i form av å akselerere tilhelingsprosessen, og samtidig redusere smerter under aktivitet, sier han.

Actimove har fire serier med støtteprodukter:

Actimove Sport – Spesielt utviklet for bruk under sport og aktivitet

Actimove Kids – For barn

Actimove Arthritis Care – Beroligende varme for kroniske leddplager

Actimove Professional Line – Premium støtteprodukter for aktivitet, sport og rehabilitering.

Les mer om Actimove

Kjøpes på apotek og på nett