Fagbladet-2025-01

FARGERIK

Kropp på pensum

Her tar ambulansearbeiderne etterutdanning i blant annet anatomi. Fagbladet ble med en dag på skolebenken.

Telefon: 23 06 40 00

Møllergata 10 0179 OSLO

Send tips til: tips@fagbladet.no

Adresseendring: medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

BESTEVENN

Her får du oppskriften på en skitur uten kladder.

TEMA: YRKESSKADER

Birgit fikk livet snudd opp ned etter en skade på jobben. Sjekk regler og hva du selv må gjøre om uhellet er ute.

Sosiale medier: Abonnér på vårt nyhetsbrev! Nettside: fagbladet.no

Facebook: facebook.com/fagbladet.no

Instagram: instagram.com/fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

HVEM FÅR PENGER I ÅR?

Når dette skrives, har Senterpartiet akkurat forlatt regjeringen og Arbeiderpartiet skal styre skuta alene fram til valget. Bak seg har Ap målinger som det siste året har vippet rundt 20 prosents oppslutning. Det blir interessant å se hvordan det vil slå ut på meningsmålingene at partiet nå kan rendyrke sin egen politikk. Allerede før Sp-statsrådene var ute av kontorene, startet Jonas Gahr Støre med et brak ved å love makspris på strøm fra oktober. Det er det allerede flertall for på Stortinget. Det gjenstår å se hvor Ap i andre saker kan hente støtte i opposisjonen – som nå har fått et nytt parti i Sp.

Hva som skjer i partipolitikken, vil påvirke debattene når delegater fra hele landet samles på LO-kongressen i mai. Økonomisk støtte til partiene er en fast post på programmet. Sist gang bevilget LO rekordmye, totalt 23 millioner kroner til «samarbeidende politiske partier» så de kunne drive en kraftfull valgkamp og fronte saker som er viktige for fagbevegelsen. I 2021 resulterte det som kjent i regjeringsskifte, i tråd med fagbevegelsens ønsker.

LO vil bevilge penger i år også, men vil midlene nå fordeles annerledes? Skal de fortsatt støtte Sp? Og hva med Rødt og MDG? Dette blir trolig en hetere debatt enn tidligere. Også Fagforbundet må ta stilling til sin partistøtte. Sist gang ga de totalt over 11 millioner kroner til Ap, SV og Sp. For fagbevegelsen er det viktig med et rødgrønt flertall på Stortinget etter valget. Det er for mye som står på spill, blant annet i arbeidslivspolitikken og velferdspolitikken, dersom høyresiden –og ikke minst Fremskrittspartiet – slipper til rundt Kongens bord. Det er nok LO villige til å satse penger på. Spørsmålet er hvem som skal med.

Hunden Ivrig motiverer små og store på Sunnaas.

GOD GLID

ILLUSTRASJON:

EVA LER NILSEN

Får kritikk etter utlendings-påstand

Frp-leder Sylvi Listhaug svarer på kritikk mot anonyme

Frp-sponsorer med å kritisere Ap for å få LO-støtte når LO også har utenlandske medlemmer.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Jeg trodde nesten jeg hørte feil, sier Fagforbundet-topp Ingunn Reistad Jacobsen.

Bakgrunnen var et intervju med

Sylvi Listhaug i NRK, hvor Listhaug fikk spørsmål både rundt utenlandsk påvirkning på valget i Norge – og rundt pengegavene som partiet hennes mottar fra Aksjon for borgerlig valgseier (ABV).

Gavene fra ABV er blitt kritisert, særlig av venstresiden, fordi anonyme givere donerer penger. Organisasjonen gir deretter pengene videre til Frp.

Norske partier har ikke lov til å motta penger

fra ukjente givere, men måten ABV har organisert seg på, er innenfor loven. ABV kjenner nemlig identiteten til giverne, men Frp og offentligheten får ikke vite hvem de er.

NRK-programlederen spør:

– Har ikke du da en utfordring, når du tar imot penger fra Aksjon for borgerlig valgseier, der du ikke aner hvem som gir disse millionene til Frp?

– Vi aner jo – det er fra Aksjon for borgerlig valgseier. De sier veldig klart at alt er innenfor loven, derfor tar vi imot disse pengene, på samme måte som at Ap mottar mange, mange millioner kroner fra LO … sa Listhaug.

Programlederen avbryter:

– … de vet vi jo hvem er og hvor pengene kommer fra?

– Ja, vi vet jo det at LO har mange utenlandske medlemmer, så sånn sett kan man stille spørsmål ved det, svarte Listhaug.

– SKAMMELIG

LO-fagleder for sosial dumping Jonas Bals kaller Listhaugs uttalelse skammelig.

– Å sidestille de utenlandsfødte medlemmene våre med oligarker som Elon Musk, som nå angriper demokratiets grunnmur med pengemakta si, er rett og slett skammelig, skriver Bals.

Jacobsen i Fagforbundet kaller uttalelsen «skremmende av en mulig fremtidig statsminister».

Hun mener diskusjonen rundt sykelønn nå er et godt eksempel på at de partiene som LO støtter, også mener det er uaktuelt å kutte i sykelønna.

– Ved forrige LO-kongress ble det gitt penger til politiske partier som tilsvarer rundt 13 kroner per medlem. Skulle sykelønna svekkes, vil medlemmene tape langt mer enn 13 kroner, sier Jacobsen.

SVARER: – KUNNSKAPSLØST

Fagbladet har bedt om en kommentar fra Listhaug, blant annet på spørsmålet: «Mener Listhaug at det er rimelig å sammenligne påvirkning fra «utenlandske medlemmer» i LO med det at utenlandske interesser kan forsøke å påvirke norske valg? I så fall: Hvordan?»

Nestleder Terje Søviknes svarer i en e-post:

– Det er fullstendig kunnskapsløst av Jonas Bals å sammenligne amerikansk og norsk politikk og finansiering av de politiske partiene. Samtidig ser vi at det kjøpes makt og politisk innflytelse i Norge når LO deltar i det politiske arbeidet internt i Ap, har sentrale maktposisjoner og overfører mange millioner til Ap, skriver Søviknes.

Han påpeker at utenlandske statsborgere i henhold til partiloven ikke kan gi penger til partiene.

– Fellesforbundet skriver selv på sine nettsider at de har «mange tusen» utenlandske medlemmer. Det er altså «mange tusen» som bidrar til at Ap og co. får overføringer som de får gjenytelser for, skriver Søviknes.

Fellesforbundet skriver at de har «mange tusen» medlemmer «fra andre land enn Norge». Det fremgår ikke om de er utenlandske statsborgere.

LOs kommunikasjonsavdeling opplyser at de ikke har samlet oversikt over hvor mange medlemmer som er «utenlandske». *

Nordmenn er født med ski på beina, men skiene kommer ikke alltid ferdigsmurte. Her er tips til deg som ønsker å unngå at livet kladder, går bakover når det går oppover, eller står stille når det burde gått framover.

Festesone

Glidesone

Glidesone

Glidesone

Klassisk

ski

Feller

Skrape

Børste

Kork

Festevoks & glider Strykejern

Godt feste? Sjekktemperatur

Tørkepapir

God glid?

God glid?

Skirens

Godgammel festesmøring

FAGTOPPEN FAGTOPPEN

KJEKT Å HA!

• Skrape til å fjerne gammel smørning

• Rensepapir til ski. (Fåes kjøpt i sportsbutikker)

• Skirens, eller du kan bruke parafin

• Sandpapir (grad 100) til å pusse festesonen

• Stålbørste til å lage spor til glider

TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

• Børste til å fjerne smuss og støv

• Festesmøring/klister

• Kork til å dra ut smøringen i festesonen

• Glider for god glid

• Strykejern/gliderjern til å smelte glideren

Når du klargjør skiene for en tur til skogs eller fjells er det viktig å skille mellom klassisk ski (felleski eller smøreski), som krever feste og skøyteski, som kun krever glid.

KLARGJØRING

1

3

2

• Fjern gammel smøring med skiskrape, helst i plast/plexiglass for ikke å skade sålen

• Vask skiene med skirens og tørk av med egnet papir

• Bruk gjerne en stålbørste i glidesonen i lengderetning og tørk av med papir

• Børst sålen med en fin børste før påføring av festevoks og glider

• Fellene på felleski trenger impregnering for å ikke trekke til seg vann som kan fryse til is

• Etter bruk er det viktig å rense fellene for å få vekk skitt og forurensing fra løypa

GLIDER

• Glideren skal påføres i glidesonen, det området under skien som ikke er festesone

• Bruk glider som passer til temperatur, vær og føreforhold

• Glider finnes i flytende form eller voks

• Smelt glideren jevnt inn i sålen med varmt jern

• Sikle (skrap) av overflødig glider

• Skøyteskiene glides fra tupp til ende

• På felleskiene påføres glider i glidesonen

FESTESMØRING VOKS

• Festesonen er den delen hvor festesmøringen påføres.

• Om festesonen ikke er markert – spør i en sportsbutikk (Vanligvis fra hælen og 30-60 cm foran bindingen)

• Velg smøring som passer til vær og føreforhold

• Legg et tynt, jevnt lag i festesonen og dra ut med kork eller håndflate

• Skal du på langtur kan du legge flere tynne lag oppå hverandre

KLISTER

• Velg klister som samsvarer med vær og føreforhold

• Fordel klisteret i små doser i festesonen og dra det ut med en kork

• Fjern overflødig klister fra midtranden

KILDER: XXL.NO, SKIFORENINGEN.NO OG SWIXSPORT.COM

Tre ting jeg ikke klarer meg

uten

1

2

WORBLA

Materialet varmebehandles og da kan det formes akkurat som vi vil. Med det lager vi alt fra masker til korsett, fuglenebb, rustning

KNYTEKROK

3

For å knyte parykker, barter og skjegg, er knytekroken essensiell. Barter og skjegg tar ikke lang tid, men bak en ferdigknytt spesialparykk ligger minst 50 timers arbeid.

«DET SKAL VÆRE LAKSEELVER OGSÅ TIL DE NESTE GENERASJONENE»

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Hva er din fanesak?

Å berge den atlantiske villaksen. Det gjør man blant annet gjennom å bli kvitt pukkellaksen, samt ved å forvalte elvene godt. Det synes ikke på utstyret som ligger her i containeren på vinteropplag, men vi i Berlevåg har tatt i bruk siste nytt av kunstig intelligens for å skille pukkellaks og atlantisk villaks. I Kongsfjordelva tok vi ut absolutt all pukkellaks i pukkellaksåret 2023. Målet for i år er at under 2 prosent av den atlantiske villaksen skal måtte stoppe i fella sammen med pukkellaksen. Da blir den stressa. Det skal vi prøve å unngå.

Hva er det som driver deg?

At det skal være lakseelver også til de neste generasjonene. Å ta vare på elvene, villaksen og det naturlige mangfoldet vi har i Norge, synes jeg mange flere skulle gjort. Vi er ikke flinke nok til det. Her bygger vi ned den siste ville naturen, med vindmøller på hver knaus og lar oppdrettsnæringa fortsette å forurense fjordene med kjemikalier, lakselus og rømninger.

Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen?

Jeg har møtt fiskeriministeren, holdt foredrag for EU-kommisjonen, og nylig vært i Kina. Jeg sier til alle at det ennå har vært gjort for lite, for sent. Vi har brukt 50 år på å forsøke å kvitte oss med lakseparasitten gyrodactylus salaris, men holder ennå på. Jeg håper å bidra til at det ikke blir slik med pukkellaksen.

NAVN: Geir Kristiansen

ALDER: 58

JOBB: Havnebetjent, Berlevåg Havn

FAMILIE: Gift, fire barn, seks barnebarn

På jobb

En hjelpende hund

Barn og ungdom på Sunnaas sykehus trenger motivasjon og håp om ei framtid. Det gir sykehushunden Ivrig dem i bøtter og spann.

TEKST: INGEBORG RANGUL FOTO: KATHRINE GEARD

Ei hundeskål med vann står klar.

Området utenfor aktivitetssalen har begynt å bli folksomt. Det er tirsdag og dagens heltinne har nettopp kommet inn gjennom ei sidedør på Sunnaas sykehus. Sykehuset som ligger på Nesodden utenfor Oslo, har gitt høyspesialisert rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade i over 70 år.

Heltinnen – det er sykehushunden Ivrig. Ivrig er ikke en helt vanlig labrador. Hun er født med en tilstand som kalles dysmeli, som er en mangelfull utvikling av skjelettet.

For Ivrig innebærer dette at det ene frambeinet delvis mangler. Hun er avhengig av rullestol etter at det ble vanskelig for henne å bevege seg.

Hun er klar for en god dose kos – og for å motivere pasientene til ulike aktiviteter.

SPOR OG SØK

– Kan Ivrig ha det bra, kan jeg ha det bra. Det sa en av ungdommene her som rullet rundt på gulvet sammen med henne, forteller hjelpepleier Hjørdis Alfsen på Enhet for barn og unge.

Pasienter motiveres av Ivrig, fortsetter Alfsen. De har bilder av henne hengende på rullestolen eller på rommet sitt, og de blir med på leken. Da ser de at mye er mulig.

visste at de mestret, kommer fram i disse møtene.»

OLGA DE VRIES, FYSIOTERAPEUT

– De slipper henne inn og kvikner til når de får oppleve noe så hverdagslig som en hund. Og attpåtil en hund i rullestol. De som har språkvansker, kan kommunisere med hunden og dele hemmeligheter og historier, sier Alfsen.

Godbiter legges under bokser rundt omkring på gulvet og Ivrig skal oppmuntres til å finne dem. Noen klatrer ned fra rullestolen og blir med, mens andre med dårlig armfunksjon klarer å kaste ball med godbit i.

– Noen vil bare klappe henne, men de fleste vil gjøre triks sammen med henne. Bevegelser som de ikke visste at de mestret, kommer fram i disse møtene, sier fysioterapeut Olga de Vries.

SER HELE MENNESKET

Pasientene på Enhet for barn og unge på Sunnaas sykehus har vært utsatt for ulykker eller sykdom. Alle skal ha hjelp til å gjenvinne funksjoner i aktiviteter som gir trygghet og mestring og håp i dagliglivet.

Det krever et stort apparat. I tillegg til det tverrfaglige teamet med ulike fagpersoner som leger, sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, helsefagarbeidere, sosionomer, psykologer og logopeder og pedagoger, ivaretar en egen faggruppe livet på fritiden.

Her er det idrettspedagoger og fritidskonsulenter, i tillegg til en erfaringskonsulenttjeneste som består av tidligere pasienter.

– Ungdomsråd og erfaringskonsulenter

18

«Jeg liker å komme på jobb om morgenen og vite hva som skal skje i løpet av dagen»

22

* På Lindas arbeidsrom er dukkehistorien samlet.

26

* Her kurses foreldre om mat og kropp.

30

* Videreutdanner seg for å møte nye krav.

POSØR: Sykehushunden Ivrig er et populært fotoobjekt når hun kommer til Sunnaas sykehus på Nesodden.

motiverer pasientene våre. En av erfaringskonsulentene våre er akrobat i rullestol. Noen er lei seg og ser ikke vitsen med trening og rehabiliteringsbiten. Sammen kan vi vise at de kan mestre livet etter ulykken, selv om omstendighetene er endret, sier hjelpepleier Kari Rustad. Uten hele teamet, hadde det vært umulig å komme videre.

– De som kommer hit, er her ofte over lengre tid. Vi får et nært forhold til dem og vi hilser alltid på pasientene i gangene. Vi kan føle varmen i veggene, sier Alfsen.

LANG FARTSTID:

Hjelpepleierne Hjørdis

Alfsen og Kari Rustad har jobbet på Sunnaas sykehus i mer enn 20 år hver. Da de startet, var det ikke flotte lekerom og egne aktiviteter beregnet på barn og ungdom. En egen barneenhet ble ikke etablert før i 2015.

MOTIVASJON MOT MÅLET

Både Rustad og Alfsen har jobbet med barn og unge på Sunnaas sykehus i over 20 år. De kommer tett på de unge pasientene.

– Mange av dem blir skilt fra venner og familie når de er her lenge, og mange synes det er skummelt å være annerledes, forklarer Rustad. Alle yrkesgrupper jobber sammen for å få pasientene til å nå målene sine i rehabiliteringsprosessen.

– Vi jobber alle mot et felles mål, som å lære å kle på seg selv, gå for egen hjelp og andre ting

som pasienten har gjort før og som må trenes opp igjen før de skal tilbake til hverdagen og skolen. Vi utfyller hverandre her på Sunnaas, og alle er med på å skape trygghet, sier Alfsen. Rustad tilføyer at det er langt fram for mange av barna. Noen er vanskelige å motivere. Da er de mange fritidsaktivitetene gode. I dag er det tilbud og forskjellige aktiviteter hver eneste dag. Det er keramikk, maling og tresløyd, bueskyting og boccia, eller tilbud om bytur. Egendyrkete urter selges i kantina. På veggene henger fotografier tatt av fotogruppa.

– Når de får mulighet til å prøve mange aktiviteter, ser de at det kan være gøy, sier Rustad.

I tillegg arrangeres søskendager. Ikke bare enkeltpersoner, men hele familier rammes etter en ulykke.

KØ AV KLAPPERE

Før Ivrig får slippe fri i gymsalen og hilse på alle oppmøtte, skal den rosa jobbuniformen på. Da vet hun at hun er på jobb.

Eier Kristin Engesæth gjør klar rullestolen og legger fram godbiter.

En av pasientene på Sunnaas holder Ivrig fast i båndet. For Ivrig lever opp til navnet. Hun har nesten ikke tid til å vente.

Pasienten kjenner Ivrig godt og har blant

KLARE TIL DYST: Kristin Engesæth (t.h.) kommer fra den frivillige organisasjonen Stiftelsen Sykehushunder. Hun er eier av sykehushunden Ivrig og de har vært på Sunnaas siden 2020.

annet lært henne å hoppe gjennom rockering. De har også spilt fotball sammen.

Både Ivrig og Engesæth, som kommer fra den frivillige organisasjonen Stiftelsen Sykehushunder, har rutinen på plass. Ivrig har vært sykehushund på Sunnaas siden 2020.

– Jobben vår er å være et positivt bidrag til pasientene som er her og spre glede, oppmuntring og skape positive øyeblikk. Og Ivrig er en glad hund. *

SØKER OPP GODSAKENE: I gymsalen er spor og søk en populær aktivitet. Godbiter legges under boksene av barna og ungdommene på sykehuset og Ivrig søker ivrig opp alt som smaker godt.

Slik skal nullvisjonen for brannofre nås

Brann- og redningsvesen over hele landet bruker sammenlagt mer enn 1200 årsverk på forebygging. Det har gitt resultater – men målet er ennå ikke nådd.

TEKST: OLA TØMMERÅS

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin brannstatistikk går tilbake til 1979. Siden den gangen har 2683 personer omkommet i brann i Norge, hovedsakelig i boligbranner. Det vil si et snitt per år på 59 personer. Antallet dødsofre i brann har gått fra det høyeste i 1979, med 91 omkomne, til det laveste i 2017, med 27 omkomne.

De siste fem årene har det gjennomsnittlig omkommet 38 mennesker årlig i boligbranner.

Trenden fortsetter med færre branndøde, fastslår DSB. Dersom det tas høyde for befolkningsvekst, så er antallet dødsofre i brann siden 2000 nesten halvert.

FÆRRE DØR: Trenden fortsetter med færre branndøde, fastslår DSB.

MER BEVISSTHET I SAMFUNNET

De siste årene har det hovedsakelig vært risikoutsatte grupper i statistikken over omkomne. Dette kan være eldre, pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne og rusmisbrukere eller andre som enten ikke klarer å forhindre at brann oppstår eller ikke klarer å evakuere på egen hånd. Tall fra DSB viser at så mange som tre av fire ofre er i disse gruppene.

– Det er generelt bedre brannsikkerhet i samfunnet. Det er en trend i befolkningen med økt bevissthet om brannfare. Flere bygninger har fulldekkende og mer effektive brannalarmanlegg og sprinkelanlegg enn før. Den tradisjonelle røykvarsleren og slukkeapparat er ikke nok for å sikre de som er i utsatte grupper, og denne

kunnskapen sprer seg sakte, men sikkert, sier branninspektør Frode Michaelsen i Oslo brann- og redningsvesen.

Han ser den samme trenden i Oslo som DSBs nasjonale tall viser. Det gjelder både at antall dødsofre faller, og at de som likevel omkommer, er i de utsatte gruppene.

MANGE MÅ SAMARBEIDE

Derfor er det også målrettet innsats mot disse gruppene. Målet er null dødsofre i brann, fastslått i stortingsmeldingen om framtidas brann- og redningsvesen som regjeringen la fram i fjor.

– Målsettingen om at ingen skal omkomme i brann kan ikke nås uten et bredt og målrettet samarbeid mellom mange aktører der ulike regelverk, tiltak og satsinger sees i sammenheng, skriver avdelingsdirektør i DSB, Johan Marius Ly.

Han framhever at viktige årsaker til den positive utviklingen er målrettet forebyggende

TREND: Høyere brannsikkerhet er en generell trend i samfunnet, bekrefter branninspektør Frode Michaelsen ved Oslo brann- og redningsvesen.

arbeid i samarbeid mellom brann- og redningsvesen, el-bransjen, forsikringsbransjen, bransjeorganisasjoner, kommuner og myndigheter.

SYSTEMATISK OG FORPLIKTENDE SAMARBEID Oslo brann- og redningsvesen jobber aktivt med dette.

– Vi har et tett og forpliktende samarbeid med bydelene i Oslo, som er de som leverer hjemmebaserte tjenester til utsatte grupper, forteller Frode Michaelsen.

Det innebærer blant annet systematisk opplæring av ansatte og tett oppfølging etter dødsbranner.

– Vi jobber med å skape bedre forståelse og bevissthet, og vi bidrar til å få installert branntekniske tiltak. Vi har eksempler på at vi har fått installert mobile vanntåkeanlegg som kort tid etter har slokket branner, og har reddet beboere i utsatte grupper. *

Bank og forsikring laget spesielt

for deg!

DU VET KANSKJE at det er vi i KLP som er kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap, men visste du at stadig flere også velger oss som bank og forsikringsselskap?

Banken vår er blant bransjens best likte på bytt.no. Hos oss får du gode priser på både lån, sparing og dagligbanktjenester, og du får selvfølgelig Apple Pay og Google Pay for enkel betaling med mobilen. Også forsikringsselskapet vårt har blant landets mest fornøyde kunder i følge en fersk undersøkelse

*EPSI Kundetilfredshet i forsikringsbransjen 2024

fra EPSI*, og kan faktisk gi deg ekstra gode priser nettopp fordi du jobber med det du gjør.

Nysgjerrig? Skann koden under med telefonen din, eller les mer på klp.no

www.klp.no/medlemsfordeler

Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

TENKER LANGSIKTIG: Aga Maciag (t.v) og Magdalena Morawska går inn på operasjonsstua mellom operasjonene. Slik klarer de å finne fram det som trengs til morgendagens inngrep.

Spisskompetanse

Aga Maciag og Magdalena Morawska begynte på sykehuset som renholdsvikarer. Nå har de ansvaret for medisinske instrumenter som snart skal inn i en ny kropp.

TEKST: KARIN E SVENDSEN

FOTO: WERNER JUVIK

Aldri om hun berører en heisknapp. Hun plasserer automatisk albuen på heispanelet. Det nærmer seg slutten på arbeidsdagen, og Magdalena Morawska (40) skal ned på sterilforsyningssentralen.

– En undersøkelse her på sykehuset viser at heisknappene er det aller mest skitne, forteller instrumentteknikeren på Dagkirurgisk seksjon ved Bærum sykehus.

Handlingen og replikken kaster lys over essensen i jobben hennes: Renslighet er en dyd av nødvendighet.

BEDRE FLYT

For Magdalena og kollega Aga Maciag (44) er det både naturlig og nødvendig å tenke hygiene dagen lang.

De begynte begge som vikarer som renholdsarbeidere på dagkirurgien, Magdalena i 2014 og Aga i 2017. Begge ble lagt merke til fordi de var ansvarsbevisste og grundige. Derfor fikk de tilbud om full jobb som teknikere på samme avdeling. (Instrumenttekniker er en lokal yrkestittel for sterilforsyningstekniker.)

Det var Guro Kallestad, operasjonssykepleier og fagutvikler, som tok kontakt med Magdalena om mulig oppgaveglidning.

– Det hele begynte med et «gangmøte»,

forteller hun. Det er gjerne slik de ansatte møtes, de stanser opp og tar en prat.

Men før hun tok opp temaet med renholderen i korridoren, hadde hun lenge lekt med tanken om at instrumentteknikere kunne ta over en av oppgavene til operasjonssykepleieren. For behovet for omorganisering hadde eksistert lenge.

Guro tenkte at de hadde to framtidige teknikere som allerede kjente avdelingen godt. Hun hadde også inntrykk av at de ville passe til en slik jobb.

RASK LÆRING

Bakgrunnen for tanken om oppgaveglidning bunnet i bemanning og alle oppgavene til den såkalte «løse» operasjonssykepleieren. Hun som skal gå mellom alle fire operasjonsstuene å hjelpe til, pakke opp sterilt gods, klargjøre stuene og skape flyt i operasjonsprogrammet. På toppen av disse oppgavene skal hun og finne fram til alle morgendagens operasjoner.

– Vi ønsket tidlig knivstart og større smidighet gjennom hele dagen, sier Guro.

Oppgaveglidning ble løsningen, og omstillingen gikk rasende fort.

– En tirsdag begynte vi så smått med å finne fram utstyr til en gynekologisk operasjon. Fredag samme uke hadde de vært gjennom alle

SVAKHET FOR RUTINER:

– Vi liker gjentakelser og forutsigbarhet. Så denne jobben elsker vi, og vi har mye glede i hverdagen, sier Aga Maciag (t.v.).

prosedyrene og fant fram til samtlige operasjoner, oppsummerer Guro.

MANGE PROSEDYRER

Hver operasjon krever forskjellige medisinske instrumenter. De 23 spesialsykepleierne gjennomfører gjennomsnittlig 17, men opptil 25 operasjoner, i løpet av en arbeidsdag.

Aga og Magdalena henter instrumenter fra sterilforsyningen, setter på plass diverse forbruksmateriell, vasker instrumenter, leverer tilbake til sterilforsyningen og pakker engangsutstyr til alle inngrep på de fire stuene.

De finner utstyr til både ortopediske, plastikkirurgiske, gynekologiske, gastrokirurgiske og urologiske operasjoner. For å kunne legge til rette for de aller fleste operasjoner, følger de til sammen opptil 60 prosedyrer.

– Bare én gang var ikke utstyret klart i tide til operasjonen, kan Magdalena opplyse.

Ingen operasjon er blitt avlyst på grunn av manglende utstyr.

EN PLAN FOR SUKSESS

Bak suksessen ligger god planlegging.

– Vi rydder og vasker utstyret til dagens operasjoner, men har alltid morgendagens operasjoner i bakhodet, sier Aga.

«Jeg liker å komme på jobb om morgenen og vite hva som skal skje i løpet av dagen.»

På den måten kommer de alltid i mål. Ofte har de funnet fram det meste av utstyret til morgendagens operasjoner i løpet av formiddagen.

BRUKER HODE OG KROPP

De to instrumentteknikerne understreker at du må foretrekke rutiner framfor uforutsigbarhet for å trives i denne jobben.

– Jeg liker å komme på jobb om morgenen og vite hva som skal skje i løpet av dagen, forteller Magdalena.

Både hun og kollegaen liker struktur, planlegging og ikke minst at de hele dagen må tenke framover.

Teknikerne henter alt utstyr utenfor sterilforsyningslageret. Hit leverer de også utstyr som skal steriliseres. Denne turen tar de, med en konteiner på slep, om lag ti ganger daglig. Til sammen går de 8–10 kilometer fem dager i uka.

– Så du må like å være fysisk aktiv i tillegg til å bruke hodet, legger hun til.

EN LITEN INNOVASJON

Hver operasjon får sin kurv med forbruksartikler og instrumenter. En lett synlig lapp festet til hver kurv med beskrivelse av inngrepet med tekst og bilde. Fargen viser hvilken stue den skal til. Fargekoden er Aga og Magdalenas bidrag til bedre rutiner.

Aga forteller at de fra begynnelsen brukte opptil to timer på å lage en kurv. Nå er det som regel gjort på en halvtime.

En grunn til at teknikerne må planlegge med omhu, er at det ikke er flust med alle remedier. Medisinske instrumenter er nemlig dyre.

– En pinsett kan koste 8000 kroner, opplyser Aga.

Prisen på enkelte medisinske instrumenter er en halv million kroner.

– Det har hendt at vi mangler noe og må lete gjennom søpla, forteller Magdalena.

Men de forsikrer at ingen instrumenter noen gang har blitt liggende igjen i pasienten. *

MYE BEVEGELSE: Instrumentteknikerne går nesten ei mil hver dag mellom dagkirurgisk avdeling og sterilforsyningssentralen.

UREN SONE: Magdalena Morawska plasserer mer eller mindre blodige instrumenter inn i vaskemaskinen etter at de er skylt. Hun har på munnbind og hansker for å unngå smitte.

ALT ER RENT: Halvannen time seinere kan Aga Maciag åpne maskinen på ren sone.

MAGDALENA MORAWSKA

NAVN: Linda Bucheli

YRKE: Rekvisitør, rekvisittmaker og dukkemaker

BOR: Oslo

Liv laga

Når dukkene på Oslo Nye Teater Trikkestallen forvandles fra treverk og tøystykker til sprell levende scenemagi, er rekvisitør og dukkemaker Linda Bucheli en nøkkelperson.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KRISTIN

Mens barna i salen roper engasjert til dukkene som på magisk vis lever på scenen, er aktiviteten bak scenekanten stor.

Her danser dukkespillerne med både en og to og tre dukker samtidig og holder styr på de ulike stemmene. Det krypes på kne og dukker holdes høyt over hodet.

Trikkestallen er Norges eneste institusjonsteater som er bygget for barn. Her er det scene, små benker tilpasset en treåring og ikke store stoler laget for voksne.

DUKKENE VEKKES TIL LIV

Når Fagbladet er på besøk, ligger de gamle dukkene som dukkemaker for flere forestillinger ved Oslo Nye, Kari Noreger, har laget på rekke og rad bak scenekanten. Siden 1991 har disse dukkene spilt de fleste av rollene i «Jul med Prøysen og snekker Andersen». Over 1700 forestillinger er det blitt.

Når scenelyset kommer på, vekkes de små dukkene til liv av ensemblet bak scenen.

– Jeg har jobbet med Kari flere ganger og hatt henne som læremester. Nå er det veldig koselig å jobbe med hennes dukker, sier Linda Bucheli.

Hun er rekvisitør og dukkemaker på Trikkestallen. Nå står hun bak scenen når det er

forestillinger og sender dukker og rekvisitter til dukkespillerne.

Hvis det er en knekt stang eller en utslitt hånd, reparerer Linda det. Større konstruksjonsmessige eller estetiske ting som går i stykker, er det dukkemakerne selv som gjør. Hvis de har muligheten til det. Hvis ikke, havner det også på Linda sitt bord.

PINOCCHIO FRA BUNNEN AV

I mai skal Oslo Nye Teaters neste satsing, «Pinocchio», med både mennesker og dukker, ha urpremiere under Festspillene i Bergen i mai før premiere på Oslo Nye i august. Dette er den største figursatsingen på mange år.

Forestillingen Pinocchio står i gjenbrukets og miljøvernets tegn. Dermed er et av premissene å bruke eksisterende dukker fra Oslo Nye sitt innholdsrike dukkelager. En egen dukkeaudition ble arrangert på Trikkestallen og dukkene som fikk være med, ble plukket ut.

Hovedpersonen Pinocchio er en gammel dukke som ble funnet på en bruktbutikk, men for å bevare originalen, lages det to kopier - en i original størrelse, og en som er litt større.

Pinocchio-dukkene skal Linda lage i samarbeid med maskeavdelingen. Tidligere har hun vært med og laget dukker på Riksteatret, turnert med dem og lært å reparere dem langt fra verkstedet, ved hjelp av det hun har pakket med seg av verktøy og materialer. Hun

SVORTE

OG TØYER: Pinocchios fot skal klare å gå på line. Linda Bucheli må finne ut hvordan hun skal få til det og hvordan hun skal sette beinet

Uten oppskrift krever det mye testing.

har også laget dukker til et prosjekt som het «Trollet som ikke kan telles» hvor hun hadde dukkedesign og var dukkemaker, med Kari Noreger som mentor.

– Det er alltid forskjellige utfordringer med forskjellige dukker. Hva skal den kunne gjøre?

Skal den holde noe? Skal den fly? Skal den klatre? Er det viktig at den kan se ned?

Linda sitter ved arbeidsbordet sitt inne på Trikkestallen. Dukkehodet ligger på bordet ved siden av og hun bøyer og tøyer i et bein, mens hun pønsker på utfordringene med Pinocchio. Som hun sier selv – en dukkemaker skal kunne løse problemer.

– Dukkemaking er et fag, det finnes veldig spesifikke teknikker for hvordan man bygger opp en dukke, men det finnes alltid rom og behov for improvisasjon, hver dukke vil kreve sine egne tilpasninger.

DUKKETEATER-HISTORIEN

Historien til Oslos dukketeater begynner med Jane og Agnar Mykle, som startet Norsk Dukketeater i 1952. I 1959 ble dukketeateret knyttet til Oslo Nye Teater.

I 1966–2003 hadde teateret egne lokaler i Oslo Bymuseum som landets første institusjons-dukketeater. Fra 2003 har det holdt til i Trikkestallen på Torshov, og på arbeidsrommet henger dukker som har spilt i Oslo Nye Teaters mange forestillinger. Med Oslo-byrådets kutt i

Oslo Nye-budsjettet for 2025 ligger det an til at samlingen igjen er på flyttefot.

Dukketeater finnes i alle varianter. Blant dukkene på arbeidsrommet henger mange av dem. Her henger stangdukker – dukker som holdes nedenfra, hvor stangen sitter fast i hodet mens kroppen og armene kan bevege seg rundt. Det er også hanskedukker, fingerdukker, større dukker som festes i sele på kroppen, og de vanligste dukkene, som er dukker med håndtak i hodet som spilles i bordhøyde.

– I «Mio min Mio» brukes flere varianter, forteller Linda.

Linda viser fram dukker laget av tidligere dukkemakere som Kari Noreger, Kjersti Germeten, Lisbeth Narud, Grete Larsen, Marthe Brandt,  Ragnhild Wang og flere til. Alle med sine særpreg.

– Her inne på arbeidsrommet er hele dukkehistorien samlet.

ET LANGT KJÆRLIGHETSFORHOLD

Linda Bucheli fikk arbeidspraksis hos Oslo Nye for første gang i 2009. Da kom hun fra kunst og design-studiet på Oslo Met. Inngangen til Oslo Nye var først som publikumsvert, så praksiselev i systua, malersalen og rekvisitt-avdelingen.

Kjærlighetsforholdet til dukketeater har hun hatt siden praksisperioden.

– Det øyeblikket jeg skjønte at de hadde dukketeater på Oslo Nye og så hva det var, bestemte jeg

SCENEDANS: Alle dukkemakere har sitt særpreg. I «Jul med Prøysen og snekker Andersen» er det dukkemaker Kari Noreger sine dukker som lever på scenen og dukkespiller Knut Wiulsrød er julenisse både foran og bak scenen.

BØYER

sammen.

SMÅREPARASJONER:

meg for at dette ville jeg jobbe med. Sjefen min på systua, Lise Fjeld, så min interesse for dukker og sendte meg hit til Trikkestallen som en del av praksisen.

Etter praksis fikk Bucheli flere vikariater som påkleder og rekvisitør.

– Jeg er veldig glad i Oslo Nye. Det er et utrolig hyggelig og proft teater.

Linda var innom Riksteateret også, men trivdes ikke så godt med det omflakkende livet. Nå føler hun at hun endelig har kommet hjem. – Jeg trodde nesten ikke mine egne ører da jeg hørte at det var ledig stilling her som rekvisitør og at det var muligheter for å få jobbe på Trikkestallen, hvor jeg får bruk for dukkemakerkunnskapene. Det er jo dette som har vært drømmen, å få videreutvikle dukkemakingen.

Og nå er jeg i tillegg så heldig at jeg får jobbe som dukkemaker på «Pinocchio».

MAGISKE MASKER

I begynnelsen av 20-årene reiste Linda til England og jobbet med masker og rekvisitter i et kompani der.

+DET BESTE

MED

JOBBEN

Ingen dag er lik. Jeg ler hver dag og har ikke et kjedelig øyeblikk.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

Dagens klima hvor det aldri er tid nok eller penger nok og alt skal effektiviseres. Jeg føler ofte at jeg skulle hatt litt mer tid.

Veien til England begynte da hun gikk på Nansenskolen og møtte to engelskmenn gjennom et dialogprosjekt. De brukte drama som konfliktløsningsverktøy. Dette var mens krigene på Balkan herjet og alle sider i konflikten var med og jobbet med dialog og forsoning.

– Perioden i Wolf and Waters Arts Company var viktig for meg. Kompaniet jobber med mennesker som er marginalisert eller opplever utfordrende omstendigheter. Jeg hadde aldri sett noe lignende, og jeg fikk være med og jeg fikk ansvar.

Plutselig gikk seks år. Linda var den i gjengen som kunne lage ting. For hun har alltid ønsket å bli håndverker av noe slag.

– Dette var før Youtube. Jeg brukte biblioteket og leste meg opp på alt jeg kom over som kunne være nyttig for å lære å lage rekvisitter og masker, og lærte av mange forskjellige folk underveis.

Slik ble hun ansvarlig for å lage ting og arrangere workshops.

– Masker er døde ting, men de blir levende uten at de trenger ord. Det er magisk. *

Linda Bucheli er rekvisitør og dukkemaker på Oslo Nye Teater. Hun fikser en knekt stang eller en utslitt hånd og her pusser hun nesa til Fullmektig Hillbilly fra Dickie Dick Dickens.

Forebygger slankepress i barnehagen

Barnehagepersonell og småbarnsforeldre bør kurses om mat og kropp for barn helt ned i toårsalderen, mener forskere.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO

OG MARIE VON KROGH

FOTO: MARIE VON KROGH

Er det greit å bruke slankesprøyter når man har små barn i huset? Eller å slanke et overvektig barn? Er skjerm ved matbordet alltid fy? Det er langt over stengetid.

I Sporafjell barnehage i Klepp utenfor Stavanger er det lys i vinduene og mange spørsmål i lufta.

Ei gruppe foreldre til barn i alderen to til seks år er samlet på personalrommet. Ikke til foreldremøte, men for å lære å forebygge at

LÆREVILLIGE: Firebarnsmor Kristin Undheim (midt i bildet) og andre småbarnsforeldre i Klepp kommune vil gjerne lære

for et godt forhold til mat og kropp hos ungene sine.

krabatene utvikler et trøblete forhold til mat og kropp senere i livet.

Det korte svaret på spørsmålene over er ifølge kurslederne «Nei».

– Barn skal ikke høre slankeprat, og i likhet med av-og-til-mat, bør konsumet av av-og-tilskjerm begrenses til nettopp av-og-til, sier helsesykepleier Hilde Stensland og fysioterapeut

Eirin Tesaker Bjelland.

Er det virkelig nødvendig å starte bevisstgjøringen allerede når barna er to år?

Kurslederne i Klepp er ikke i tvil.

– Det er så mye stigma rundt vekt og kropp at det er viktig å være tidlig ute. Vi må skape aksept for at vi er forskjellige og legge grunnlag for et avslappet forhold til mat og kropp. Vi må forebygge uhelse, sier fysioterapeut Eirin Tesaker Bjelland.

TRYGGE KROPPER, TRYGGE BARN

Kurset Trygge kropper, trygge barn (TKTB) er et vitenskapelig basert kurs utviklet ved La Trobe-universitetet i Australia og tilrettelagt for norske forhold av førsteamanuensis Trine Tetlie Eik-Nes ved NTNU. Kursene lærer bort strategier som kan fremme tilfredshet med kropp og sunne vaner for barn fra to til seks år og avholdes for barnehageansatte og foreldre

STORE OG SLEMME

I presentasjonen sin har Tesaker Bjelland og Stensland plansjer som forteller at 34 prosent av fem år gamle jenter hopper over et måltid eller begrenser matinntaket for ikke å bli tjukke.

De har også med seg en undersøkelse som viser at treåringer er vennligere innstilt til slanke mennesker enn «store».

Barn er blitt forelagt tegninger av personer med ulike kroppsfasonger og blitt spurt hvem de tror er snille, hvem som er slemme og hvem de ville invitert i bursdagen sin.

De er ikke i tvil: De inviterer de slanke – de er nok snillest. Hvor har de det fra?

– Det er bare å tenke på en animasjonsfilm med prinsesser og monstre. Hvilken kroppsfasong har prinsessa og hvordan ser monsteret ut? spør Tesaker Bjelland retorisk tilbake.

hvordan de kan legge grunnlag

«Hvis dette kurset kan bidra til at foreldre senker skuldrene, så har vi nådd noe av målet

vårt.»

HILDE STENSLAND, HELSESYKEPLEIER

KREVENDE ROLLE

Skal vi tro kurslederne, blir det stadig vanskeligere å være foreldre. Trykket fra sosiale medier er stort.

– De pepres med alt de skal og bør. Påvirkningen kommer fra alle kanter og influensere av mange slag. Selv om vi har kostholdsråd fra myndighetene, er det vanskelig å vite hva som er riktig. De som lager grøt fra bunnen av, er like usikre som de som ikke gjør det. Hvis dette kurset kan bidra til at foreldre senker skuldrene, så har vi nådd noe av målet vårt, sier helsesykepleier Stensland.

Samtidig er det bra å være bevisst på hva

PÅVIRKNING: I kursmateriellet til Trygge kropper, trygge barn er det dokumentasjon på at barn ned i tre år foretrekker slanke mennesker framfor tykke. Barna forbinder en slank kropp med å være snill og store kropper med det motsatte. Kan det ha noe med hvordan prinsesser og monstre fremstilles i tegnefilmer, spør kurslederne.

familien spiser og hvordan man bruker fritida, understreker de.

Og på hvordan man snakker, ikke bare til barna, men til seg selv og om andre.

– Vi anbefaler veldig tydelig ikke å drive med kommentering av kropp. Kanskje er besteforeldregenerasjonen verst akkurat der. Vi prøver å snu det, få inn at vi fokuserer på egenskaper og ikke hvordan vi ser ut, sier hun.

ORDVALG

Kurslederne forsøker også å skape bevissthet rundt hvordan vi snakker om mat med små barn i huset.

– Vi bruker begreper som hverdagsmat og av-og-til-mat, ikke ja-mat, nei-mat eller søppelmat. Vi skal ikke skape skam rundt det å ha lyst på av-og-til-mat.

– Hva skal man si til barn som vil gå rett på desserten, eller som har slukt tre kakestykker og er på vei til å forsyne seg med et til?

VIKTIG HVERDAGSKOS: Kristin og Marius Undheim og barna (f.v.) Mina (9), Vetle (4), Leander (6) og Alina (7) rundt middagsbordet en tirsdag i november. Mamma Kristin har nettopp vært på kurset Trygge Kropper Trygge Barn.

– Unngå å svare «nei, kake er usunt, det er ikke bra for deg», si heller: «Kake er så godt, kake er av-og-til-mat, det spiser vi bare litt av», sier helsesykepleier Stensland.

Hun har flere tips:

– Hvis du har kaka stående på benken i stedet for midt på bordet, kan du legge det du synes er passende mengde på tallerkenen. Da kan du også svare «kjøkkenet er stengt, kom tilbake om en time», når spørsmålet om mer kommer. Hvis ungen strever med sult- og metthetsfølelse, kan det være lurt å bruke tid. Vi vet at det tar ti–femten minutter før vi kjenner fysisk at vi har spist, sier Stensland.

Den vanligste bekymringen blant foreldre handler om hvorvidt barnet får i seg nok næring. Det kan være krevende å akseptere at ungene ikke vil spise eller smake på maten som blir servert.   – Vi forsøker å få dem til å zoome ut. At et barn spiser lite en dag eller to, har liten betydning. På sikt jevner det seg som regel ut, derfor

«Vi må skape aksept for at vi er forskjellige og legge grunnlag for et avslappet forhold til mat og kropp.»

EIRIN TESAKER

BJELLAND,

FYSIOTERAPEUT

er det bedre å se på næringsinntaket over en lengre periode, for eksempel to uker.

HØYE SKULDRE

Firebarnsmamma Kristin Undheim medgir at hun er over snittet interessert i å gjøre mammajobben så godt hun kan. Kanskje er hun til og med blant dem som med fordel kan senke skuldrene.

– Vi skulle vel alle ønske at vi kunne lage all mat fra bunnen av, og vi gjør jo så godt vi kan, men så er det det med tid … Ofte blir det mye stress, kanskje ender det med at ungene ikke vil ha den sunne maten du serverer. Jeg tror det viktigste er å ha det koselig – at mat blir en god opplevelse og ikke stress eller tvang.

Men det var ikke årsaken at hun og ektemannen meldte seg på kurset.

– Vi meldte oss på for å øke bevisstheten om hvordan vi er som forbilder, hvordan vi snakker om oss selv og mat foran ungene, sier Undheim. *

Med hjerte for etterutdanning

Ambulansefaget har endra seg totalt på de 20 åra

Renée Riksvold har vært i jobb. Det er ikke tilfeldig at fagskoleutdanninga hun tar, er fulltegna.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

R– Der!

enée Riksvold fra Hallingdal graver pekefingeren inn i et grisehjerte.

– Hvor har vi aortaklaffen?

Hun kikker konsentrert ut i lufta før hun utbryter:

Tegnede plansjer og latinske ord blir blodfattige i møte med innsiden av en virkelig kropp. Selv erfarne ambulansearbeidere slutter ikke å la seg fascinere over organene som ligger foran dem i et klasserom på Fagskolen i Vikens studiested i Fredrikstad.

FULLT STUDIUM MED VENTELISTE

På etterutdanninga «Avansert prehospital kompetanse» er erfaring en forutsetning. Her må studentene ha minimum tre års fartstid i yrket for å få plass (se mer om studiet i faktaboks). Studiet har vært fulltegna med venteliste siden oppstarten høsten 2021.

– HJELPER TIL Å FORSTÅ ANATOMIEN

Denne dagen midt i november skal de studere, skjære og kjenne på en gris som anatomisk er svært lik mennesket.

Men hvorfor i all verden er dette så viktig for en som skal «fikse biffen» fra utsiden?

– Det hjelper til å forstå anatomien bedre, sier Lars Fidjestøl fra Modum.

– Og så er det lettere å lære navnene på ting når man ser dem i praksis, men akkurat det er mer en bieffekt. Det viktigste er å prøve å forstå.

Fidjestøl drev med «betong og skikjøring» da han gikk praksisveien inn i yrket for rundt 16 år siden. Tidlig i karrieren konkurrerte han i NM i ambulansefag mot hun som nå er makker og står på andre siden av bordet.

– Den grisen her blir jo kjendis, den, kommenterer Malene Velstabråten tørt og titter opp på fotografen.

Der alvoret er stort, sitter også humoren løst.

– VIKTIG MED DOKTORGRAD I AMBULANSEFAG Kollegene er enige om at ambulansefaget er i konstant endring.

– Det er grunnen til at vi videreutdanner oss, for å henge med på stadig nye krav, sier Riksvold, som tror at framtida vil kreve at minst en av makkerne på ambulansen har videreutdanning.

Hun starta i jobben da ambulansen gikk fra privat til statlig drift.

Lars Fidjestøl trekker fram viktigheten av at ambulansefaget nå er kommet inn i toppsjiktet av akademia:

– Nylig fikk vi vår første doktorgrad i ambu-

«Det er grunnen til at vi videreutdanner oss, for å henge med på stadig nye krav.»

RENÉE RIKSVOLD

lansefag gjennomført av en med bakgrunn som ambulansearbeider. Det å få forskning retta direkte mot ambulansefaget, er veldig verdifullt, mener han.

ET FAST HJERTE OG EN MYK LUNGE

Bak kateteret minner faglærer Per Willy Hegge om en kokk der han står i hvitt plastforkle med delene av en gris framfor seg.

– Hjertet er fast i formen, mens lungene har en merkelig myk konsistens, sier han, tilsynelatende like fascinert som studentene.

Grisen fraktes ned til simuleringssenteret med heisen. Her skal den kobles til respirator så studentene kan se hvordan lungene oppfører seg når de fylles med luft.

Det tar noen innblåsinger før en slapp,

Å SE OG KJENNE: Renée

Riksvold (t.v.) og Charlotte

Mythe fra Hallingdal studerer anatomien på nært hold. I morgen er det eksamen.

mørkerød materie forvandles til store, fyldige halvmåner i en lys rosa farge.

– Ser du hvordan oksygeneringen endrer fargen på vevet ganske fort? spør faglærer Linda Rasmussen.

Og det på en gris som har vært død i nesten en uke.

– Lufta vil helst mot høyre hos oss mennesker, sier Hegge.

– Hvis vi får et fremmedlegeme i luftrøret, vil det nesten alltid ende til høyre, forklarer han og viser på grisen.

– SKJER DET FEIL? JA!

Studentene stimler rundt bordet for å kjenne på de «pustende» lungene før de trilles tilbake i heisen. Hegge rekker å bekymre seg for at han

har ødelagt lunsjen til noen kolleger da han glemte å dekke til pensum for dagen.

– Grisen har tre lapper på begge lungene. Hva har vi? spør Hegge.

– Fire, kommer det fra Malene Velstabråten bakerst i klasserommet.

– Tre på den ene og to på den andre, retter Hegge.

– Har du fire, Malene? Jeg visste at dere i Sigdal var litt annerledes altså, men …

Faglæreren flirer kort før han forteller hvordan en intubering kan gå galt. Intubering er kort fortalt å skape frie luftveier gjennom å føre en slange ned i luftrøret.

– Skjer det feil?

Hegge venter ikke på svar.

– Ja. Vi er mennesker, men det gjelder å gjenkjenne feilene.

– BESLUTNINGSSTØTTE I VIDEREUTDANNING

Trykkavlastning av lungene er neste punkt på timeplanen. For å simulere hva som skjer med lungene når de får det som på fagspråket kalles pneumothorax – punktert lunge – legges lungene inn i en plastpose.

Det er ikke tilfeldig. Lungene våre ligger inne i en slik lungepose.

– Hvis du har hull i lungen, så vil det hver gang du trekker inn luft, komme litt luft ut i lungeposen, forklarer Hegge.

I praksis blir lunga gradvis mindre og posen større, helt til lunga kollapser.

Oppgaven til ambulansearbeideren er å sette

«Det å ta en lang nål og stikke inn i brystkassa kan være en mental bøyg.»

PER WILLY HEGGE

en lang sprøyte eller nål inn i brystveggen for å slippe ut lufta og lette på trykket:

– Det å ta en lang nål og stikke inn i brystkassa kan være en mental bøyg, påpeker Hegge.

Selv under de kontrollerte forholdene inne i klasserommet er det lett å se for seg den hektiske stemninga ute på et ulykkessted.

– Man får en beslutningsstøtte i videreutdanning, sier Renée Riksvold om treninga.

PARAMEDISINER VS. AMBULANSEFAGARBEIDER?

SAMARBEID: Lars Fidjestøl og Malene Velstabråten fra Modum var en gang konkurrenter i NM i ambulansefag. Nå er de kolleger og makkere.

HVORDAN KJENNES EN LUNGE UT? Den er myk, får studentene erfare.

Det er ikke bare de erfarne ambulansearbeiderne som har satt seg på skolebenken. Begge faglærerne tar nå en master i Stavanger. Hegge jobber fortsatt som vikar i ambulansen. Det er nærmere 30 år siden han starta.

Men hvorfor kan ikke studentene som sitter bøyd over grisene foran ham heller ta en bachelor i paramedisin?

– Det er stort behov for helsepersonell i Norge, også ambulansearbeidere, og vi sliter med å utdanne nok folk. Hvis de som tar videreutdanning skal ende med å søke seg inn på bachelorstudiet, vil de stjele plassen fra en ny person. Kapasitet er én ting, sier han.

– Men så er også disse studentene voksne og i

AVANSERT PREHOSPITAL KOMPETANSE

• Videreutdanning på Fagskolen i Viken, Fredrikstad. Etablert i 2021. Gir 90 studiepoeng.

• Nett- og samlingsbasert, går over tre år.

• Opptakskrav: fagbrev og autorisasjon som ambulansearbeider.

Søkere må minimum ha tre års yrkeserfaring, tilsvarende 100 prosent stilling fra ambulansetjenesten etter oppnådd autorisasjon.

• Gir økt kompetanse innen anatomi/fysiologi, legemiddelhåndtering, helserett, etikk, kommunikasjon, samarbeid, vurdering, kartlegging og operativt arbeid som koordinering og prioritering av tjenesten på skadested.

• Studentene betaler kun studieavgift (1700 kroner per år) for studiet.

YRKESGRUPPENE I AMBULANSEN

• En samlebetegnelse på dem som jobber i ambulansen er ambulansearbeidere eller ambulansepersonell.

full jobb. Mange har familie og er i den klassiske tidsklemma. Da er det vanskelig å være fulltidsstudent.

Noen av dem har heller ikke studiekompetanse for å komme inn på en bachelorutdanning.

– Det er bra å tilby begge deler. Vi er ikke i konkurranse, sier Hegge.

De fulle klassene viser behovet for kompetanse, mener han.

Faglæreren, masterstudenten og paramedisineren sier helsevesen og myndigheter står foran noen viktige valg:

– Vil vi kun ha paramedisinere i ambulansen, eller vil vi ha en kombinasjon av paramedisinere og ambulansefagarbeidere? For meg er det ikke viktig om vi velger det ene eller det andre, bare vi gjør det ordentlig og sørger for at det finnes gode veier for å møte kravene.

Dagen derpå er det eksamen for studentene i Fredrikstad. På vei ut tar Renée Riksvold tak i jakkeermet mitt:

– Du må få med deg at vi er her fordi vi elsker yrket vårt! *

• Det er flere veier til å bli ambulansearbeider, blant annet gjennom videregående skole. Ambulansearbeider er en beskyttet tittel som krever autorisasjon.

• Paramedisinere er en annen yrkesgruppe i ambulansen. Denne krever en bachelorgrad. Paramedisinere fikk autorisasjon i 2022.

PÅ SKOLEBENKEN: Også faglærer Per Willy Hegge har satt seg på skolebenken. Han tar nå en master i Stavanger.

PUNKTERT LUNGE: Studentene trener på hva de skal gjøre med en punktert lunge. Da fylles lungeposen med luft, og lungen kan kollapse.

Tema / Yrkesskade

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

tema / yrkesskade

41

* Riv ut: Huskeliste dersom du blir skadet på jobb.

44

* Da sjefen hyllet en hvit «Miss Universe», fikk de ansatte nok.

62

* Kommentar: «Jeg velger helsa framfor heltid».

64

* Møt Trond, hele kommunens kulturpotet.

Fra drømmejobb til uføretrygd

Tenk deg en helt vanlig arbeidsdag, så blir du plutselig angrepet eller skadet. Mens du er på ditt mest sårbare, må tidsfrister holdes og skjemaer fylles ut.

Ikke alle arbeidsplasser har prosedyrer på plass. Da kan det glippe.

For Birgit Lillevold snudde en slik dag opp-ned på livet hennes.

TEKST: INGEBORG V. RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

HVA ER EN YRKESSKADE:

• For å bli godkjent som yrkesskade, må arbeidsulykken regnes som en «plutselig eller uventet ytre hending» som du har vært utsatt for i arbeidet.

• Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i arbeidet ditt.

• Belastningslidelser som over tid har utviklet seg, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid i jobben din.

• Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer, skal likevel sidestilles med yrkesskade.

• Yrkesskade-erstatning skal dekke den inntekten du ville ha fått hvis du hadde kunnet fortsette å jobbe. Hvis skaden har gjort at du får en redusert livskvalitet, kan du også få erstatning for dette. Det kalles en menerstatning. Den gir deg en kompensasjon for et ikke-økonomisk tap på grunn av en varig yrkesskade.

KILDE: LOVDATA.NO

Det er torsdag 30. mars i 2017. Birgit Lillevold synes hun har drømmejobben og gleder seg til hver arbeidsdag. Lite vet hun om at denne torsdagen blir den siste.

Birgit har brent for språkstimulering siden hun fikk sitt første barn med hørselsskade. Nå har hun en stilling hvor hun får jobbe med nettopp dette.

Så kaster et barn seg rundt halsen hennes.

KNASER I NAKKEN

Birgit har lagt fram utedressen og lener seg fram for vise hvordan den skal tas på. Mens hun står framoverlent, hopper barnet rundt. Det er høyt og lavt på benker og gulv. Plutselig kaster barnet seg rundt halsen hennes.

– Det knaser i nakken og smeller i hodet på meg og gjør vondt langs hele ryggen.

Kollegaen, som sitter ved siden av

henne på benken, hører også smellet i ryggen.

Så setter smertene inn.

– Smertene kom ikke gradvis. Det sa pang, og så var det slutt på jobb for min del, forteller hun.

Siden har hun kjempet for å få skaden godkjent som yrkesskade. Veien har vært lang og vanskelig. Hun er ennå ikke i mål.

UTVIKLET EGEN ARBEIDSPLASS

Etter noen år som ufaglært på psykiatrisk sykehjem utdannet Birgit seg til hjelpepleier. Fra 1985 jobbet hun i eldreomsorg, hjemmesykepleie, bolig og på dagsenter.

Etter flere år med tungt arbeid, satte det seg i ryggen. Birgit valgte å omskolere seg til vernepleier. I 2004 begynte hun å jobbe med barn med tilrettelagt tilbud på en skole fram til 2010, hvor hun begynte å jobbe med flerspråklige barn og språkutvikling.

– Jeg fikk være med og utvikle min

egen arbeidsplass og tok spesialpedagogisk videreutdanning mens jeg jobbet.

Hun var med på å etablere en veileder i språkutvikling og jobbet målrettet som veileder i et spesialpedagogisk team.

– Jeg var opptatt av aktiv og muntlig veiledning og å være deltakende i situasjoner på jobben. Slik fikk jeg med meg den gode utviklingen ungene går igjennom.

ARBEIDSGIVER MÅ KJENNE PROSEDYRENE

Den skjebnesvangre torsdagen i 2017 var en vanlig dag. Hun skulle jobbe med et barn hun hadde kjent i et par måneder. Barnet hadde sine utfordringer og var et stort barn.

Etter at barnet kaster seg rundt halsen hennes og Birgit kjenner på smertene, ringer hun lederen sin med en gang og forteller om smellen.

Selv om hun skjønte at dette ikke var bra og hadde problemer med å gå, reiste hun hjem. Neste dag henger hun over en stol på et møte hun var på. Å få time hos

legen på en fredag var umulig. Først tirsdag uka etter var det en ledig time.

– På dette tidspunktet tenkte jeg overhodet ikke på at jeg kom til å bli ufør. Jeg trodde en helg med hvile ville hjelpe.

Som arbeidstaker hadde hun ikke kontroll på hvilken prosedyre som gjelder når en blir skadet på jobb. Som tillitsvalgt hadde hun heller ikke denne kompetansen. Heller ikke hennes nærmeste leder visste om fristene som gjelder dersom skaden skal kunne registreres som mulig yrkesskade. – Så jeg kom til lege to dager etter Nav sine krav om dokumentasjon. En rekke uheldige hendelser skjer. Mens legen skriver journal, avbrutt av et par telefonsamtaler under konsultasjonen, tenker ikke Birgit på at det ville vært lurt å lese korrektur.

– I ettertid så jeg at den ikke hang sammen. Det står at jeg hadde fått en kink i ryggen etter en klem fra et litt stort barn, og at traumet ikke sto i stil med hendelsen.

SLIK ER REGLENE OM YRKESSKADE

• Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.

• Kommunene er bundet av det som kalles trygdens vedtak. Det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel, er kommunen forpliktet til å gi erstatning. Det er kommunenes forsikringsselskap som foretar oppgjøret, men ansvaret ligger hos kommunen som arbeidsgiver.

• Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på samme måte som kommunene. Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Normalt sett administrerer Statens Pensjonskasse oppgjørene i yrkesskadesaker.

• Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte.

I Oslo, som er et eget tariffområde, dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.

tema / yrkesskade

«Jeg hater ordet ufør. Det er så grusomt.»

I ettertid har legen beklaget og kommet med en skriftlig henvendelse til Nav. Likevel er det den første versjonen av journalen som gjelder. Det er den Nav bruker.

Det bekymrer Birgit at personalledelse rundt omkring på arbeidsplasser ikke kjenner prosedyren når det skjer en skade eller ulykke på jobb.

– Arbeidsgiver skal kunne dette. Det samme med arbeidstakeres nærmeste leder.

ALDRI MER TILBAKE PÅ JOBB

Etter hendelsen i barnehagen forsøkte hun seg på alt fra 30 prosent stillinger til 10 prosent. Det gikk ikke. Både lege og Nav ba henne til slutt om å søke om uføretrygd.

– Uføreprosessen gikk forbausende fort, sukker hun.

I arbeidslivet følte Birgit at hun hadde en verdi. Som ufør har hun ikke samme følelse.

– Jeg hater ordet ufør. Det er så grusomt. Det følger med et stigma. Ikke orker jeg å snakke om det heller. Når jeg treffer folk skulle jeg så gjerne svart at jeg er pensjonist når folk spør hva jeg driver med. Ikke ufør. Jeg sier jo ikke i samme slengen at jeg har jobbet hardt i 40 år.

Ute blant folk synes ikke de konstante smertene. Birgit forteller at hun ikke har en dag uten smerter i nakke og rygg. De dårligste dagene er hun ikke ute. Da er det heller ingen som møter henne. – Smertene synes jo ikke på utsiden. Jeg skulle gjerne vært i jobb, om så bare i en liten prosent.

MANGE RUNDER I SYSTEMET

I årene etter hun skadet seg, har Birgit gått mange runder med Nav og Trygderetten.

Nav ville først ikke godkjenne skadene hennes som en arbeidsulykke og yrkesskade. Ifølge vedtaket fra Nav er hendelsen som Birgit var utsatt for, noe en barnehageansatt må regne med som del av jobben. Hun anket vedtaket inn for Trygderetten. Den omgjorde Navs vedtak i 2019.

Men en godkjent yrkesskade betyr ikke at du vil få en yrkesskadeerstatning. Nav avslo kravet om yrkesskadeerstatning med begrunnelse om at arbeidsulykken ikke ble ansett å være hovedårsaken til rygg- og nakkeplagene hennes. Som begrunnelse bruker Nav blant annet den mangelfulle journalen fra hennes første legebesøk etter skaden, og at det først åtte uker etter hendelsen finnes dokumentasjon på plagene hennes.

Også dette ble anket til Trygderetten. Denne gangen fikk ikke Birgit medhold. Etter å ha stått alene siden ulykken, er hun glad for at Fagforbundet, gjennom kompetansesenteret for Østlandet, nå er inne og tar saken til rettssystemet.

I mars kommer saken hennes opp i Borgarting Lagmannsrett.

For Birgit er det viktig at saken skal bli hørt.

– Det kan ikke være slik at kvinner som jobber i belastende yrker og har en kropp preget av belastningsskader, ikke skal få yrkesskadeerstatning etter en ulykke på jobb, men uføretrygd. *

SÅ MANGE UFØRE HAR FÅTT YRKESSKADE-

ERSTATNING:

• Per 31. desember 2023 var det 9772 uføretrygdede der hele eller deler av uførheten er en følge av yrkesskade, ifølge Navs egen statistikk.

• Sju av ti som får yrkesskade-erstatning er menn.

• Andelen kvinner utgjør 31,4 prosent per desember 2023. Andelen har vært svakt økende i hele tiårsperioden fra 2014.

• Statistikken viser en markant nedgang i antall menn fra 2014 til 2023. Fra 7541 til 6704. For kvinner har antallet ligget noenlunde stabilt. Fra 3164 til 3068.

• De fleste er mellom 50 og 64 år. Denne aldersgruppen utgjør nesten 70 prosent av alle uføretrygdede med yrkesskadefordel.

KILDE: NAV

Dette svarer Nav

Fagbladet har bedt Nav om en kommentar til Birgit Lillevolds sak og fått følgende svar:

– Siden Birgit Lillevold har stevnet Nav til Borgarting lagmannsrett ønsker vi ikke å kommentere saken ytterligere, men ser fram til en avgjørelse i retten. Fagbladet har også spurt Nav om årsaken til den lave kvinneandelen blant mottakere av yrkesskadeerstatning, og har fått følgende svar:

– En av hovedårsakene kan være at menn tradisjonelt har vært overrepresentert i yrker med høyere risiko for arbeidsulykker og yrkessykdommer, som bygg- og anleggsbransjen, industri og transport. Disse yrkene har ofte høyere forekomst av fysiske skader og belastninger som kan føre til yrkesskader.

Nav tror også at det kan hende at menn og kvinner ser ulikt på egen helse.

– I tillegg kan det være at menn i større grad rapporterer og søker erstatning for yrkesskader sammenlignet med kvinner. Det er også mulig at det er forskjeller i hvordan menn og kvinner opplever og håndterer skader og sykdommer, noe som kan påvirke statistikken.

Hvem får?

Hva er normalt? Hva må tåles?

En skade skjer fordi noe utenom normalt har skjedd. For å få godkjent en yrkesskade må noe uventet ha skjedd. Får du en skade når du gjør normale oppgaver, så faller du lett mellom to stoler.

TEKST: INGEBORG V RANGUL OG PER FLAKSTAD

Seniorrådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet, Eli Ljunggren, mener det er for lite kunnskap om yrkesskade hos tillitsvalgte, ledere og fastleger.

– Ledere skal kunne gangen i skadeog voldssaker. Kan de ikke det, må de lære seg det.

Hun har opplevd at saker kan ta så mye som ti-tolv år før de kommer opp i retten.

VIKTIG Å VÆRE ORGANISERT

Likevel – det nytter å kjempe. En yrkesskadesak som skulle vært oppe i Borgarting lagmannsrett nå i januar, ble trukket rett før jul. Personen som søkte om menerstatning, vant dermed fram på alle punkter.

– Nav trakk saken. Det skjer ikke ofte, mener hun.

I denne saken ble et medlem angrepet på jobb, kastet inn i en vegg og tatt

kvelertak på. Medlemmet tok helgen til hjelp, trodde det skulle gå over og kom seg ikke til legen innen de 72 timene som Nav krever.

– Denne saken har vært i systemet i ni år, før medlemmet nå ble trodd og får full oppreisning og erstatning med tilbakevirkende kraft fra hun meldte skaden, forteller Ljunggren.

Fagforbundets apparat inkluderer både egne forbundsadvokater og LO-advokater med stor ekspertise og lang erfaring i yrkesskader.

– Det er avgjørende i slike krevende saker som yrkesskader er. Går du på jobb frisk og rask og blir alvorlig skadet og er uorganisert, er du på mange måter ferdig. Det koster så mye penger om saken må til rettsapparatet at enkeltpersoner ikke vil ha økonomi til å klare dette. Fagforbundet har økonomi og midler til å ta saker, også dem med stor prosessrisiko. De vinner mange saker og for medlemmene det gjelder, dreier det seg om mye penger.

– GÅ TIL LEGE SAMME DAG

Noen yrkesskadesaker kommer gjennom nåløyet, andre ikke. De færreste vet hva som må til for å bli trodd av Nav. De færreste løper også til lege med en skade. Det er en tabbe.

– Du må gå til lege samme dag, og i alle fall innen 72 timer. Jo tidligere, jo bedre. Be om å få se journalen slik at du kan forsikre deg om at det som står der stemmer. Den må være klar og tydelig. Bruk tillitsvalgte og verneombud og leder. De utgjør sikkerhetsnettet ditt, sier Ljunggren.

I tillegg må skademelding sendes inn til Nav av leder. Den må være helt korrekt utfylt. Ljunggren forteller om saker hvor leder har hatt skademeldinger liggende i skuffen i lang tid. Mange er ikke engang sendt inn.

– Får du en skade når du gjør normale oppgaver, så faller du lett mellom to stoler. Det må mer oppmerksomhet rundt dette. *

Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

TEKST: PER FLAKSTAD ILLUSTRASJONER: COLOURBOX

1 2 3

Må gjøres for å få god- kjentskaden!yrkes- Skadene dokumen-må teres! !

Bruk

Gå til lege

Helst samme dag, men innen 72 timer. Husk å fortelle legen hvordan du har vondt og sjekk at journalen blir riktig.

tillitsvalgt og arbeidsgiver

Disse skal vite hva du må gjøre hvis du blir skadet på jobb.

4

Skriv skademelding

Kontroller at arbeidsgiver sender den til Nav eller send den selv.

Dokumenter vedvarende plager fra skadetidspunktet!

* FOR Å FÅ INNVILGET yrkesskadefordeler i uføretrygden, bør det kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet frem til innvilgelsen. Dette, og at det er dokumentert akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om uførheten skyldes yrkesskaden.

* OFTE VIL DET KUNNE DOKUMENTERES akutt- og brosymptomer (sammenheng mellom de plagene som oppstod akutt og de plager du har i dag) ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet der det framgår at du har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene.

Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt lenge etter ulykken, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av om skaden er årsak til plagene som har gjort deg ufør.

KILDE: GRETHE BØRSHEIM, DIREKTØR NAV KLAGEINSTANS

De siste 30 åra ser LO-veteran Karl Inge Rotmo flere negative trekk innenfor yrkesskade-området. Kvinneyrker er fortsatt sterkt diskriminert i lovverket, mener han.

LO-advokat Karl Inge Rotmo har håndtert yrkesskadesaker i 25 år.

På de årene har han sett en utvikling der arbeidsgivernes forsikringsselskap og Nav har fått et forsprang, på bekostning av arbeideren:

– En stadig større del av bevisbyrden skyves over på arbeidstakeren, den som har fått skaden. Kort oppsummert startet dette på 1990-tallet, med de såkalte whiplash-sakene. Vilkårene som ble etablert da, har smittet over på hele ulykkesfeltet.

KARL INGE ROTMO

• Leder LOs juridiske regionkontor i Midt-Norge.

• Spesialist i arbeidsrett og yrkesskadesaker.

• Tidligere byråsjef i Sosial- og helsedepartementet, lagdommer og medlem i tvisteløsningsnemnda for arbeidsmiljøloven.

STARTE I MOTBAKKE

Et av vilkårene handler om hvor fort man må oppdage og dokumentere en skade. Si at en helsefagarbeider blir skadet, men hun tenker: «Nå har jeg bare én arbeidsdag igjen før langfri! Det klarer jeg!» Så viser det seg at plagen ikke går over.

– Da har hun allerede startet i motbakke: Hun har vist at skaden ikke var verre enn at hun gikk på jobb dagen derpå, ikke til legen.

For yrkesskadde er det to løp: Ett opp mot Nav – og ett mot arbeidsgivers forsikringsselskap.

– Vilkårene fra whiplash-sakene har også smittet over til Nav, når de skal vurdere om det er snakk om en yrkesskade. Det er negativt for arbeidstakeren, fordi også her skyves bevisbyrden over på han, sier Rotmo.

LO-advokatens beskrivelse passer godt med det ansatte ved Fagforbundets kompetansesentre forteller: De mener det er blitt vanskeligere å nå fram med påstander om yrkesskade.

ETT STORT TAP

Hvis Rotmo skal trekke fram ett stort tap for fagbevegelsen, er han ikke i tvil: At belastningslidelser ennå ikke er godkjent som yrkesskade. Slike lidelser rammer mange i kvinnedominerte yrker innen helse- og omsorg.

– Fagbevegelsen har kjempet i årevis, uten å vinne fram, sier Rotmo.

I fjor var et forslag til ny yrkessykdomsliste ute på høring, en liste over sykdommer som kan gi rett til erstatning.

NESTOR: LO-advokat Karl Inge Rotmo har jobbet med yrkesskadespørsmål i flere tiår.

Fagforbundet mener regjeringens forslag slår dårlig ut. Belastningslidelser i skulder, nakke og rygg og psykiske belastninger over tid er utelatt.

– Lista er tilpasset mannfolk som jobber i industrien, og etter 1958 har det skjedd fint lite. Så det var store forhåpninger til et grundig arbeid for å få med belastningslidelser. Men det arbeidsminister Tonje Brenna og co. har levert så langt, er sørgelig dårlig, sier Rotmo.

FORTSATT HÅP

Høringa var over i oktober i fjor.

Arbeidsdepartementet skriver i en e-post til

tema / yrkesskade

Fagbladet: «Vi er nå i ferd med å sette oss grundig inn i høringssvarene. Regjeringen fortsetter å modernisere yrkesskadeområdet og vil nå gå i gang med å undersøke om arbeidsulykkebegrepet bør endres.»

– Dagens liste er enormt urettferdig. Det er en åpenbar indirekte kjønnsdiskriminering. Men jeg har fortsatt håp om at Brenna og co. lytter til høringsinstansene, sier Rotmo.

KOSTNADSSMELL

At det er dyrt å gå rettens vei med yrkesskadesaker, er blitt en enorm utfordring for rettssikkerheten, mener Rotmo.

– Kostnadene har skutt i været. En sakkyndigrapport kan koste opptil 40.000 kroner, og den bestiller vi bare for å få avklart om det er grunnlag for å ta saken til retten. Så kommer utgiftene til selve rettssaken. Nesten ingen privatpersoner har økonomisk ryggrad til å saksøke et norsk forsikringsselskap uten rettshjelp, sier Rotmo.

Han ser likevel hvordan det kan lønne seg: – Vi har mange stygge eksempler på forsikringsselskap som tilbyr 150.000 kroner, så ender en rettssak opp med 5 millioner i erstat-

TONJE

BRENNA , ARBEIDS- OG INKLUDERINGSMINISTER

«Det arbeidsminister Tonje Brenna og co. har levert så sørgelig dårlig»

KARL INGE ROTMO, LEDER JURIDISKE REGIONKONTOR I MIDT-NORGE

ning. Men en rettssak koster, og den tar ofte to til tre år. Det er store prosesser mange kvier seg for.

EN VIKTIG SEIER

Gjennom 25 år i gamet har Rotmo sett hvordan fagbevegelsen har vunnet enkeltsaker, som det at blodpropp nå kan være yrkesskade. Skal han trekke fram én stor seier, blir det Alpha Insurance-saken. Da det danske forsikringsselskapet gikk konkurs i 2018, mistet 155 yrkesskadde nordmenn rettigheter.

– Det var mange tragedier her. Jeg representerte seks av dem som i mange år gikk og var fattige og ventet på avklaring. Kort oppsummert lyktes LO til slutt med en politisk løsning.

– Til slutt: Går det an å si noe generelt om hvilke yrkesskadesaker som typisk faller – og hvilke saker som vinner fram?

– Hvis du har gjort en god jobb med å dokumentere skaden, kan du vinne. Har du dårlig dokumentasjon, kan du tape. Menn vinner mer enn kvinner, fordi de favoriseres av regelverket. Og fysiske skader lar seg lettere dokumentere enn psykiske lidelser, så sånn sett har man en bedre sak om man er fysisk skadet. *

Én endring fører ofte til flere

Med over 1 million medlemmer får vi bedre betingelser på banktjenester. Fint for deg. Bra for mange.

Les mer på lofavor.no

I en stormvind

Da Hannah Wozene Kvams politisk valgte sjef jublet over en hvit «Miss Universe»-vinner og mente «missekåringer er great again», var det nok. – Det traff meg langt inn i sjela, det handler om min identitet og integritet, sier hun.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: JO STRAUBE

Hannah Wozene Kvam (52)

ler litt, men alvoret er der:   – Jeg ville jo endre fylkeskommunen, men jeg skjønner at jeg ikke har klart det ennå.

I november i fjor var hun en av dem som varslet om rasisme mot fylkesråd Ole Jacob Johansen (Frp) i Akershus fylkeskommune, hennes nærmeste politiske sjef.

Frps Johansen trakk seg som fylkesråd med umiddelbar virkning, få dager etter denne posten på sin private Facebook-side: «Miss Universe 2024. En hvit, ekte kvinne. Vi er i ferd med å få normaliteten tilbake. Missekåringer er great again.»

Kommentaren sto over en post han delte fra Facebook-siden «For America», som trakk fram at vinneren var en «biologisk kvinne» fra Danmark.

KVAM VAR HJEMME HOS seg selv da hun leste det han hadde skrevet. Det ble for mye.  – Jeg kan ikke fjerne huden min, den jeg er.

Når det blir angrepet, har jeg ikke noe forsvarsverk.

Så ble hun en av varslerne til ledelsen. Kvam sier hun tåler mye, men at «rasismens vesen» treffer i nervesystemet. Hun følte seg tråkka på.  – Når noe blir uttrykt slik fra en på arbeidsplassen, hva gjør vi med det?

Når Fagbladet treffer henne er hun fortsatt sykmeldt fra jobben som seniorrådgiver i staben til fylkesråden. Arbeidsoppgavene hennes dreier seg rundt mangfold og inkludering.

Nå vil ikke søvnen være hos henne. Hun er både sint og såret. Det retter seg mot et system hun mener ikke har ryddet godt nok opp i det som skjedde, og for at det ikke finnes rammer som hindrer at det kunne skje.

– Jeg, som ville lage verktøykassa på arbeidsplassen for å forebygge rasisme og diskriminering, er den som blir rammet.

Hun sitter trygt hjemme i leiligheten på Oslo øst. Veggene har sterke farger. På bordet i hjørnet brenner et enkelt stearinlys, det er friske blomster i blomstervasen.

NAVN: Hannah Wozene Kvam

ALDER: 52

YRKE: Seniorrådgiver i Akershus fylkeskommune.

AKTUELL MED: Varslet om rasisme i Akershus fylkeskommune i november i fjor.

FAMILIE: Foreldrene Terje Kvam (80) og Anne Lise Fossland (81). Søsknene Hjalmar Kvam (58), Sverre Kvam (53), Kyrre Magnus Kvam (48), Martin Hirsti Kvam (33) og Maria Hirsti Kvam (32). De etiopiske brødrene Fetene Baye (63) og Assefa Baye (61)

REISTE RUNDT: En viktig del av livet til Kvam er Queendom, her i 2005. På bildet ses Haddy Njie (øverst) Monica Ifejilika (t.v), Isabell Seerling (t.h), Hannah Wozene Kvam, Asta Busingye (nederst).

HANNAH WOZENE KVAM ble særlig kjent med Queendom, en norskafrikansk kunstnergruppe som utover 2000-tallet serverte politiske humorforestillinger.

I 15 år reiste hun rundt med gruppa til arrangementer på små og store scener.

Før dette var hun en av de første elevene på teaterskolen til Nordic Black Theater.

I disse åra traff hun alle dem som ble med å forme henne til den hun har blitt, de gjorde at hun ble mer nysgjerrig på sin afrikanske identitet, forteller hun.

I samfunnsdebatten har Kvam også tidligere reagert på rasistiske ytringer. For noen år siden var hun gjestekommentator i Fagbladet.

Hun er artisten, skribenten og slam-poeten som tok skrittene inn i byråkratiet da hun fikk fast jobb i fylkeskommunen i 2017. Hun var «gått litt lei», sier hun, ville prøve noe annet.

I fylkeskommunen hadde Kvam sagt ifra før november i fjor. «Jeg tok til orde for at det var vanskelig å jobbe under en fylkesråd som misbruker sin posisjon til å spy ut masse trakasse-

rende kommentarer (…)» skrev hun på egen Facebook-side i november i fjor.

Det skjedde ikke noe første gang hun sa ifra. Men hun fikk lov til å ikke delta på møter der han var til stede. Det synes Kvam er det samme som å be en som blir mobbet om å holde seg hjemme fra skolen.

– Ballen skal ikke bare ligge på min banehalvdel. Jeg tenker det ofte er slik at den som opplever rasisme må bære byrdene alene.

Etter Facebook-ytringen, eksploderte det i media. Hennes egen Facebook-post engasjerte også stort. Mange tok også direkte kontakt med Kvam, med liknende opplevelser fra sin arbeidsplass. Og ikke bare de med opplevelser rundt rasisme.

– Mange fortalte at de sliter med ulik diskriminering i arbeidsmiljøet, og er redde for å ikke bli sett og hørt.

I STUA REISER KVAM SEG fra stolen og går til bokhylla. «Føkk hele jævla driten», står det på en tallerken som lener seg til noen bøker. Hun fikk den av en venn da det stormet som verst.

Hun tar ned en ramme med to bilder. På det ene står hun med de norske brødrene, på det andre sammen de etiopiske brødrene.

Hun har alltid visst at hun var adoptert. Som voksen reiste Kvam til Etiopia med adoptivmora. Som 29-åring traff hun sin biologiske familie, og fikk hele historien. Siden har hun hatt et godt forhold til to familier, en her og en der, til sammen en søskenflokk på sju.

– Plutselig skjønte jeg hvordan det var å være lik noen. Like fakter og utseendetrekk. Det snakkes mye om det her i landet, å være lik noen.

Hun peker på et annet bilde av seg selv, smilende med hele familien i Etiopia. Målet hennes er å besøke dem annethvert år.

Den biologiske mora døde da hun var fire måneder, og da sultkatastrofen herjet landet, så faren seg nødt til å gi henne fra seg.

Før faren døde av en påkjørsel, rakk han å ta henne med til landsbyen i nord, der han hadde blitt forelsket i moren hennes. Det er et godt minne for Kvam.

SOM TO-ÅRING KOM hun til Norge, og inn i en musikalsk familie på Nordstrand i Oslo, boligstrøket som er et slags vestkanten sørøst i byen. Det ble en typisk norsk oppvekst med matpakker og skiturer.

– Bildene folk så fra Etiopia da, var av sultne barn med store mager og masse fluer rundt. Jeg

fikk et ekstremt behov for å vise meg fram.

Kvam løste dette med å innta en slags klovnerolle, forteller hun. Hørte hun en rasistisk vits, lo hun høyest. Hun kjørte på med «n-ordet», sier hun. Ville ikke være sårbar.

Ingen plaget henne for hvordan hun så ut, men hun kjente på det å kunne være i forkant av noe. Som voksen skjønte hun at den tilnærmingen ikke var så bra for henne.

Ute i gata slåss store snøfiller om oppmerksomheten, men bygården er pakket inn av presenninger på grunn av fasadeoppussing. Ved Kvams vinduer høres og ses bare håndverkere som jobber på solide stillaser.

Inne snakker Kvam seg varm om en for dårlig kultur for å ta en rasismediskusjon på arbeidsplasser. Hun etterlyser et mottakelig apparat for å ta opp rasisme og diskriminering på jobben. Det må opp på dagsordenen, bli et større lederansvar og en del av en daglig rutine, mener hun.

– MYE I FUNDAMENTET er svakt når det kommer til denne type saker, mener hun om egen arbeidsplass.

– Det er så vanskelig, så sårbart med de samtalene. Det handler om alle lagene vi må gå gjennom for å forstå hverandre. Det handler om makt, majoritet og minoritet.

At ytringen som endte med at hennes

politiske leder sluttet, ble gitt på en privat Facebook-konto, synes hun er uvesentlig.

Kvam etterlyser klare svar på hvem som skal ha ansvaret for å passe på at politikere forholder seg til visse retningslinjer også i private ytringer.

Selv synes hun administrativ ledelse bør ta det ansvaret.

Hun angrer på at hun ikke først tok varslene sine via personalavdelingen eller tillitsvalgte i Fagforbundet, der hun er medlem. Hun tror det da ville vært enklere å nå fram, og å få startet endringer hun mener trengs.

Hun sier at bare den nærmeste lederen har fulgt henne opp i den siste tida, og at også kolleger har tatt kontakt.

– Jeg vil ha en oppreisning for dette, og jeg vil ha en ordentlig beklagelse fra administrasjonen.

Inn i alt Kvam har snakket om i leiligheten nå, ser hun en større virkelighet. Hun viser til en SSB-undersøkelse: I 2022 hadde 13,8 prosent av lønnstakerne i staten innvandrerbakgrunn. I privat sektor var tilsvarende andel 22 prosent, og blant lønnstakere totalt, 20 prosent.

– Vi er litt i sånn pratemodus med disse tingene, og mye prat er unnvikende. Det bør gis mer rom for ansatte med synlige og usynlige funksjonsvariasjoner i jobbene. Vi vil ha mangfold, og vil at alt skal være fint. Men når det ikke er det, så svikter systemet. Konsekvensene

KREATIV: Hun opptrer ikke med sang og skuespill for tiden, men skriver fortsatt tekster for scenen og er debattleder.

MANGE SØSKEN:

Hannah Wozene Kvam fikk kontakt med enda flere søsken da hun traff sin biologiske familie i Etiopia. Her med sine norske brødre Hjalmar, Sverre og Kyrre Magnus (øverste bilde), og de etiopiske brødrene Fetene og Assefa.

kan bli dyrt for samfunnet hvis flere ender med sykmelding, slik som jeg.

Hun viser til seg selv, hun tror ikke at folk tenker på henne som annerledes:

– Men jeg er det. Når folk sier at «jeg ser ikke farge», så ser de heller ikke meg. *

Dette svarer fylkeskommunen

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Ridende politi eller skuespiller.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Når det koker litt. At det skjer bra ting, at det er latter og humør i gangene og at alle trives.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Avisbud.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Putin, Trump, Netanyahu.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Stol på deg selv, og følg magefølelsen. Den har alltid rett.

HVA ER TYPISK NORSK?

Fem ukers ferie, arbeidsmiljølov og konseptet «ut på tur aldri sur», som jeg ikke er spesielt stor fan av.

Fagbladet har tatt kontakt med tidligere fylkesråd Ole Jacob Johansen (Frp) via ulike kanaler, men har ikke fått svar på henvendelsene. Fylkesdirektør Ellen Chr. Christiansen svarer skriftlig på Fagbladets henvendelse i en e-post, via presseavdelingen.

– Politikere har gjennom rollen sin et særlig ansvar for hvordan de uttaler seg i det offentlige rom. Det ansvaret må de forvalte fullt og helt selv, administrasjonen har i et demokrati ingen rolle knyttet til styring eller sensurering av politiske ytringer. Til syvende og sist må fylkesrådsleder alltid være bevisst på at fylkesrådet er avhengig av tillit fra befolkningen og fylkestinget, uttaler Christiansen i e-posten.

– Når fylkesråden trakk seg, viser det at ytringer kan få konsekvenser. Fylkes-

råden har fratrådt stillingen og også selv beklaget innlegget.

Fylkesdirektøren, som er administrativ leder for Akershus fylkeskommune, presiserer at hun ikke uttaler seg om forhold mellom arbeidsgiver og en ansatt, eller vil ha dialog med ansatte, gjennom media.

– Det er og skal være nulltoleranse for enhver form for rasisme, diskriminering og trakassering i Akershus fylkeskommune, sier fylkesdirektøren videre i e-posten.

Det står videre blant annet at fylkesrådet har iverksatt et eget prosjekt knyttet til vold og trusler om vold i 2024 og 2025 som øverste prioritering nå.

– Prioriteringen har vi gjort etter forarbeid sammen med vernetjeneste, skolene, tannhelse, bedriftshelsetjeneste og politiet. I tillegg er fylkesrådet i gang med en revidering av temastrategi for mangfold og inkludering som vil komme til behandling i fylkestinget i 2025. *

Unik

familieferie i Kristiansand

Fantastisk

Østlandet, Morgedal

Fantastisk Spa avdeling

Morgedal Hotel

•2 x overnattinger

•2 x frokost

•2 x 2-retters meny/buffé

•Adgang til basseng,badstue,fitness

•Gratis parkering ved hotellet

Sørlandet, Kristiansand

Familieferie i Kristiansand

Dyreparken Safarihotell

•2 x overnattinger

•2 x frokost

•1 x velkomstkaffe

•Gratis parkering ved hotellet

•Gratis internett

Spaluksus i Sverige

Vann Spa, Hotell & Konferens

•2 x overnattinger m. frokost

•1 x 2-retters meny

•1 x kaffe til å ta med

•Adgang til spa og wellness området

•Badekåpe og tøfler på rommet

Spahotel ved havet

Hverdager

Vær oppmerksom på utsolgte datoer o Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 8

Spar ift. hotellets egen pris

Vestkysten, Strömstad

Strömstad Spa & Resort Spa-luksus til minipris

•2 x overnattinger

•2 x frokostbuffé

•2 x 3-retters meny/buffé

•2 x Adgang til spa (2 timer)

•Badekåpe og tøfler på rommet

Vestkysten, Brastad

Når jobben

går på helsa løs

I en enorm undersøkelse over ti år skal over 30.000 medlemmer av Fagforbundet supplere forskere ved Sintef med kunnskap om arbeidslivet. Et av de første funnene: 42 prosent av de sykmeldte sier at deres sykefravær helt eller delvis skyldes forhold på jobben.

SMELL: Helsefagarbeider

Det er litt sjokkerende at så mange er syke på grunn av forhold på jobb, men det er dessverre ikke overraskende at de unge sliter mest, sier helsefagarbeider Emma Straub (20).

Hun jobber på kirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital og er på terskelen til et forhåpentligvis langt yrkesliv i helsesektoren.

Sykefravær og sykelønn er på alles lepper nå. Fraværet har bare økt, og i desember brøt også partene samarbeidet om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv.

Forskere ved Sintef har nylig startet et omfattende arbeid med å finne ut hvorfor noen blir syke av jobben – og hva man kan gjøre for å forebygge.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

SELVRAPPORTERT FRAVÆR

Første delrapport ble publisert før jul. Forskerne har tatt for seg egenrapportert sykefravær i 13 yrker, der mange er organisert gjennom Fagforbundet.

Et av hovedfunnene er at det er de yngste som sliter mest, så å si på alle områder.

– Vi ser også at det er mulig å forebygge sykefraværet bedre i alle yrkesgrupper, sier Sintef-forsker Solveig Osborg Ose.

Deltakerne er bedt om å svare på om de har hatt sykefravær i siste halvår. Det kan dreie seg om alt fra én dag egenmelding til lengre, legemeldt fravær. Andelen med sykefravær er høyest blant de under 30 år: Her oppgir hele 86 prosent at de har vært borte fra jobb. Blant de over 63 år er andelen lavest: Kun 59 prosent.

FRYKTER

Emma Straub (20) tror en del unge ikke er robuste nok. – En del har fått sydd litt puter under armene, og det blir et sjokk å komme ut i arbeidslivet, sier Straub.

«Ofte føles det for travelt for lunsjpause eller til å gå på do ordentlig. Det kan slite deg ut. Å ta lunsjpause kan faktisk forebygge sykefravær.»

EMMA STRAUB, HELSEFAGARBEIDER

– Funnet er i tråd med nasjonale tall, der vi ser at sykefraværet øker mest blant de yngste, sier Ose.

SYKEFRAVÆR OG FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASS

58% mener fraværet ikke skyldtes noe på jobb. 27% svarer at sykefraværet var delvis forårsaket av forhold på arbeidsplassen.

15% oppgir at det siste sykefraværet helt klart var forårsaket av arbeidssituasjonen.

ÅRSAKER TIL SYKEFRAVÆRET DET SISTE HALVE ÅRET

Sykdommer i luftveiene

Muskel- og skjelettproblemer

Utslitt av jobben

Belastningslidelser

Andre årsaker

Søvnløshet (egen)

Utslitt av kombinasjon jobb og hjem

– Jeg synes det er interessant at hele 19 prosent oppgir at de er sykmeldt fordi de er utslitt av jobb, og jeg tror tallet kommer til å øke, sier Ose.

Hun begrunner dette med at vi går inn i en tid med stadig større mangel på arbeidskraft.

SJOKK FOR UNGE

– En av de største risikofaktorer når man jobber tett på andre folk, er høye relasjonelle og emosjonelle krav. Det er en viktig årsak til sykefravær, sier Ose.

Sintef har også sett på hvordan arbeidstakerne vurderer seg selv når det gjelder utbrenthet, depressive symptomer og stress.

– De yngste stresser mest, de yngste sliter faktisk mest på så å si alle områder som vi måler, sier Ose.

Hun vet ikke helt hvorfor det er slik, men sier det kan hende de kommer inn i arbeidslivet i en tid der stressnivået generelt er høyt.

– Det kan også hende de er mindre forberedt på arbeidstempoet og kravene. Dette skal vi undersøke, sier Ose.

Emma Straub tror unge topper fravær-statistikken fordi hele samfunnet har endret seg. På den ene siden tror hun noen unge mangler robusthet, på den andre at de ikke helt vet hva de kan kreve.

– Ofte føles det for travelt for lunsjpause eller til å gå på do ordentlig. Det kan slite deg ut. Å ta lunsjpause kan faktisk forebygge sykefravær. Enten blir du bedre kjent med kollegaen din, som gir et bedre arbeidsmiljø, eller så kan du trekke deg litt tilbake og lade opp, sier Straub.

OPPTATT AV MAKT: Sintef-forsker Solveig Osborg Ose jobber med rapporten. En del av forskningsprosjektet handler om å finne ut om maktforhold mellom ledelse og ansatte er i endring.

Helsefagarbeider Markus Isaksen (31), som har jobbet i kommunal helse- og omsorgstjeneste lenge, har selv opplevd å bli sykmeldt på grunn av forhold på jobben.

– Jeg har vært sykmeldt som følge av psykisk belastende situasjoner. Av og til må man ta en egenmeldingsdag for å hente seg inn. Jeg fikk

også tinnitus på grunn av støy på jobb. Så dette har jeg kjent på kroppen selv, sier Isaksen.

FORSKJELLER MELLOM YRKENE

Tallene viser en del forskjeller mellom yrkene. Blant annet er luftveisproblemer største fraværsgrunn i alle yrker, bortsett fra to: Blant helsefagarbeidere og ambulansemedarbeider er muskel- og skjelettlidelser på topp.

Hvis Ose skal trekke fram to yrkesgrupper der resultatene viser store problemer, er det barnehageansatte og frisører.

– De skiller seg ut i negativ retning når det gjelder arbeidsmiljø. Frisørene er mest utsatt for mobbing på arbeidsplassen, noe som påvirker arbeidsglede og motivasjon. Ansatte i barnehagen har høyt arbeidstempo, høye krav og lite kontroll på arbeidstida. Selv om de ansatte opplever jobben som meningsfull, mistrives de grunnet stress. Vi ser at jobben deres påvirker fritiden negativt. Mange unge kvinner føler at de ikke strekker til og blir sykmeldt, oppsummerer Ose. *

KOMMENTERER FUNN: Helsefagarbeiderne

Emma Straub (20) og Markus Isaksen (31) kommenterer funnene i den nye Sintef-rapporten. Isaksen har selv vært sykmeldt på grunn av forhold på jobben.

SINTEF-UNDERSØKELSEN

• 30.845 Fagforbundet-medlemmer ble spurt om å delta.

• De er fordelt på 13 yrkesgrupper, og utvalget skal følges over ti år.

• 11,9 prosent svarte på undersøkelsen. Et utvalg på 3661 personer er stort nok for gode svar.

• Helsefagarbeidere, frisører, dyrepleiere, trafikkbetjenter, brannforebyggere, bussjåfører, barnehageansatte, Nav-ansatte, helsesekretærer, skoleansatte og ambulansepersonell er blant de som deltar.

• Første oppfølging er planlagt i 2026.

• Prosjektet vil koble kunnskap om arbeidsmiljø, helse, HMS-arbeid og teknologi for å forebygge helseproblemer som følge av jobb.

KILDE: SINTEF

«Jeg kan jo ikke komme til brukerne med rullator»

Eli Sand og Hanne Stensrud har begge lagt bak seg mer enn 40 år i arbeidslivet, i en tjeneste med skyhøyt sykefravær. Kan de være mer på jobb med trussel om lønnskutt når de er syke?

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Før jul slapp Statens arbeidsmiljøinstitutt, også kjent som Stami, en rapport som viser at mer enn halvparten av de ansatte i hjemmebaserte tjenester har gått ned i stilling for å takle belastningene og stå arbeidsdagen ut. Rapporten ble først omtalt i NRK.

Likevel er sektoren på topp i sykefravær. På ingen arbeidsplasser skriver legene ut flere sykmeldinger enn i hjemmebaserte tjenester, viser tidligere Stami-statistikk.

Det betyr også at ansatte i hjemmetjenesten vil bli hardest rammet av karensdager eller annen form for redusert lønn ved sykdom. Såfremt trusselen ikke faktisk får dem opp av sykesenga og på jobb. Som utspill fra flere partier og NHO tyder på at folk tror.

VIL HELST VÆRE PÅ JOBB

Fagbladet møtte hjemmetjenesteveteranene Eli Sand og Hanne Stensrud for å stille spørsmålet i kjernen av sykelønnsdebatten: – Vil dere gå mer på jobb dersom lønna blir redusert ved sykdom, ved karensdager, egenandel eller på annen måte?

De ser på hverandre som om det skulle vært en spøk. Etter mer enn 40 år i tjenesten har ingen av dem hørt om kollegaer som har blitt hjemme for noen annen grunn enn at de er for syke.

– Dette er en jobb som gir glede, en som ingen vil slutte frivillig i, som ansatte ikke blir

«Jeg kan ikke se hvordan det skulle vært mulig å stå hundre prosent i denne jobben til alderspensjon.»

ELI SAND, HJELPEPLEIER I HJEMMEBASERTE TJENESTER

borte fra dersom de ikke må. Men den kan ikke gjøres hjemmefra. Og den er belastende, sier Sand.

– Hva er gleden?

– Brukerne er gleden. Jeg føler at jeg får gjort noe for andre hver dag på jobb. Å jobbe med hjemmetjenester er en motvekt mot egoismen i samfunnet, beskriver Stensrud.

REDUSERER STILLING FOR Å KLARE JOBBEN

De har begge mer enn 40 års erfaring i tjenesten og er i dag kollegaer ved Sagene hjemmebaserte tjenester i Oslo.

De har begge gått ned i stillingsprosent for å stå arbeidsdagene ut uten å bli syke. Det er en situasjon de deler med de fleste jevnaldrende kollegaer. I hjemmebaserte tjenester står få i full stilling til pensjonsalder. Samlet har mer enn halvparten redusert stilling.

Hanne måtte nylig operere inn en ny kneskål.

Da gikk hun ned til halv stilling.

– Jeg vil fortsette å jobbe, men kan jo ikke komme til brukerne med rullator heller, sier hun.

Eli opplever også belastningen i yrket, og har gått ned til 60 prosent stilling for å komme seg gjennom arbeidsdagene uten å jobbe seg syk.

– Det dreier seg om helsa, om å redusere arbeidstid for å komme gjennom dagene.

Ansatte i hjemmetjenestene topper statistikkene for både psykisk utmattethet etter endt arbeidsdag og for rygg- og skjelettplager.

Sand og Stensrud kan bekrefte at det er harde

tak. Det kan dreie seg om brukere av hjemmetjenester i kommunale bygårder med kriminalitet og rusmisbrukere, om eldre med demens som har forvillet seg vekk eller som reagerer med sinne og forvirring.

–

ARBEIDSTID KAN VÆRE VERKTØY

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, har også registrert at få i hjemmetjenesten klarer å stå i hundre prosent jobb hele yrkeslivet ut.

– Vi må vurdere om arbeidstid er et verktøy for et friskere arbeidsmiljø på steder med høy belastning, sier hun.

Hun lurer på om redusert arbeidstid også kan være en del av løsningen.

– I hjemmebaserte tjenester jobber ansatte i et høyt tempo og har store relasjonelle utfordringer på jobb. Bruk av redusert arbeidstid er gjort ved store belastninger før, for eksempel ved roterende skift i industrien. *

HARDE TAK: Eli Sand og Hanne Stensrud er klare for nye brukere. Dagene er tøffe.

KAMPEN MOT ØKT SYKEFRAVÆR

• NHO vil ha redusert lønn ved sykefravær i en eller annen form.

• LO vil frede sykelønnsordningen gjennom tariffperioden mens en eventuell ny sykelønn og konsekvensene av den utredes.

• NHO krever at dagens sykelønn kun skal fredes i to år og knyttes opp mot nåværende regjering.

• Like før jul endte forhandlingene om ny IA-avtale med et brak, da partene ikke kunne enes om sykelønnsordningen.

• Høyre-leder Erna Solberg har sagt at det er uaktuelt å røre ved sykelønnsordningen i neste stortingsperiode. Venstre og Frp vil begge endre, men fra motsatte ender: Mens Frp åpner for å kutte støtte ved første fraværsdag, en såkalt karensdag, vil Venstre heller kutte i støtten til langtidssyke etter seks måneder.

Etter et sykehusopphold fikk Emma Holten (33) nok av nedsnakkingen av omsorgsarbeid, enten det er ubetalt eller (dårlig) betalt. Resultatet ble en brannfakkel av en bok.

Kvinner koster samfunnet

12 millioner kroner i løpet av livet», lød overskriften på en lederartikkel i Nettavisen i 2022.

Emma Holten hadde allerede i 2020 lest en lignende artikkel i dansk presse: «Kvinner er fortsatt et tapsprosjekt for statskassen.» Tittelen refererte til en artikkel fra 2013.

Den unge feministen ble nysgjerrig:

– Påstandene stemte ikke med mitt verdensbilde. Samtidig virket skribentene så skråsikre. Jeg lurte på hvordan i all verden de hadde kommet fram til dette, forteller Holten på videolinje fra sofaen sin i København.

Boka «Underskudd. Verdien av omsorg» ble en bestselger i Danmark. Nå er den kommet på norsk.

SNYLTERE

Påstanden i den norske artikkelen baserte seg på utregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

OPPVÅKNING: En sykehusinnleggelse i 2020 overbeviste Emma Holten om at det hun leste om kvinner som snyltere på statskassa ikke kunne stemme.

Dansk Radio viste til tall fra landets finansdepartement. Tall som viste at kvinner gjennom livet betaler mindre skatt enn menn, fordi de oftere jobber deltid eller i lavlønnsyrker. Og har mer fravær, på grunn av barnepass og sykdom.

Med andre ord: Kvinner får mer fra felleskassa enn de bidrar med.

«Uten helse- og omsorgsarbeidere hadde antakelig ingen av oss vært særlig produktive. Likevel blir de som yter omsorgsarbeid, betalt eller ubetalt, ansett som en byrde for samfunnet.» EMMA HOLTEN

Holten godtok ikke at dette gjorde kvinner til snyltere.

– Det føltes som om alle kvinner jeg kjente, jobbet konstant, og hvis de ikke var på jobb, hentet de i barnehagen eller ammet. Mange var overbelastet, og den de brukte minst tid på, var seg selv.

Det begynte med at Holtens kroniske tarmsykdom blusset opp. Hun opplevde at omsorgen fra sykepleiere og helsefagarbeidere, hovedsakelig kvinner i lavlønnsyrker, reddet livet hennes.

– Uten helse- og omsorgsarbeidere hadde antakelig ingen av oss vært særlig produktive.

Likevel blir de som yter omsorgsarbeid, betalt eller ubetalt, ansett som en byrde for samfunnet.

Hvorfor ble det sånn?

TALLTYRANNI

Alt som ikke har en pris, havner utenfor når et lands produktivitet skal beregnes, mener Holten. Det betyr for eksempel at å kjøpe

MISJON: Emma Holten vil synliggjøre det usynlige arbeidet som legges ned av både betalte og ubetalte omsorgsarbeidere.

jobbetkonstant jeg kjente, Alle kvinner

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: CLAUDIA VEGA

morsmelkerstatning skaper mer vekst enn amming, å kjøpe ny genser skaper mer vekst enn å lappe den gamle, å felle et tre og selge en benk virker mer verdt enn å la treet stå.

I «Underskudd» peker Holten på det paradoksale i at flere land regner med prostitusjon og narkotikasalg når landets produktivitet (BNP) måles, mens svært få – om noen – regner med livsnødvendig, ubetalt omsorg for barn og eldre.

Hvordan beregner man egentlig verdien av en bestemor som «bare» er til stede når barna kommer fra skolen, en hjemmesykepleier som tar en kopp kaffe med brukeren, en barnehagearbeider som lar en survete unge sitte ekstra lenge på fanget eller en lærer som bryr seg med hvorfor en ungdom stadig kommer for sent?

Hvordan tallfeste verdien av foreldre som er hjemme med sykt barn?

Flere har forsøkt. Én måte å gjøre det på, er å se på hva det ville kostet å leie inn tjenesten. I 2012 beregnet (SSB) at verdiskapningen i husholdningene utgjorde 26 prosent av Norges BNP.

Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen ILO anslår at ubetalt omsorgs- og husarbeid i enkelte land ville utgjøre 40 prosent av landets brutto nasjonalprodukt – hvis det ble regnet med.

BNP-MATERIALE: 16 milliarder ubetalte arbeidstimer legges ned i husarbeid hvert år, over hele verden. Bør disse timene tas med når et lands produktivitet skal regnes ut?

ØKENDE TENDENS: I åra fremover vil flere ha behov for omsorg. Noe av det som skaper mest hodebry er hvem som skal yte den, til hvilken pris.

Kvinner utfører fortsatt det meste av dette arbeidet. I likestillingslandet Norge brukte kvinner over fem timer mer enn menn hver dag på husarbeid i 2022 og 2023. På verdensbasis ble det i 2018 lagt ned 16 milliarder ubetalte timer på omsorgs- og husarbeid. 12 milliarder ble utført av kvinner.

NY VERDIVURDERING

Holten vil ikke nødvendigvis sette en tradisjonell pris på disse arbeidstimene.

26 %

VERDIEN AV

ULØNNET HUSHOLDSARBEID

SOM ANDEL AV BNP I 2010.

KILDE: SSB

– Ideen om at penger kan brukes til å verdsette noe, er for folk flest grotesk. Hvis du spør noen hvor mye det er verdt for dem at deres kreftsyke mor får cellegiftbehandling, vil de fleste få lyst til å gi deg en lusing.

Holten etterlyser et språk som viser at livsviktig gratisinnsats gjør alle, bortsett fra de som utfører arbeidet, rikere.

– Dette er usynlig arbeid. Dessverre har vi ikke noe språk som favner de langsiktige verdiene som skapes av omsorg, verken når det skjer hjemme eller i offentlig sektor, sier hun.

VIL REGNE ANNERLEDES

Holten understreker at dette ikke handler om manglende tillit til betalte helse- og omsorgsarbeidere.

– Absolutt ikke, vi elsker dem, i tillitsmålinger havner de alltid på topp. Dessverre gir ikke kjærligheten fra befolkningen utslag når politikerne setter seg ned med regnestykkene sine.

Hun vil lage et nytt regnestykke.

– Jeg vil stikke kjepper i hjulene ved å spørre om vi virkelig mener at en gründer som finner opp en app er mer verdt enn en sykepleier som daglig redder liv. *

Åpne døren for en meningsfylt karriere

Vi har flere aktuelle utdanningsløp innen eldrehelse.

• Nettbasert med fysiske samlinger

Demens og psykisk helse hos eldre

Opptaket starter 01.02.2025

Søknadsfrist 15.04

www.samordnaopptak.no

Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring

Opptaket starter 01.02.2025

Søknadsfrist 15.04

www.samordnaopptak.no

• Nettbasert uten fysiske samlinger

Les mer om våre studier her: www.aldringoghelse.no/kompetanseheving/fagskolen

Det er mange veier til fremtidens yrker

Som student ved våre helse- og sosialfagsutdanninger kan du forvente høy kvalitet, både i teori- og praksisundervisning, med tett oppfølging og gode praksisplasser.

Bachelorstudium innen helse- og sosialfag:

• Paramedisin

• Sykepleie, deltid/heltid

• Vernepleie, deltid/heltid

MOLDE - KRISTIANSUND - NETT

Søknadsfrist 15. april

OSCAR AASLUND HOVIN Helsefagarbeider og skribent

«Jeg velger helsa framfor heltid»

Det er mange flinke fagfolk i dette landet som lever med strekkmerker i hjertet.

Jeg trodde jula vi nettopp la bak oss skulle bli rolig. Ikke visste jeg at jeg kom til å ende opp med 40 timer overtid og noen brudd på arbeidsmiljøloven som trolig fikk lamper til å blinke rødt på rådhuset. Det brenner litt på dass, kan man si.

SIKRE SEG MOT EVIG FORTAPELSE

Jeg har verdens fineste jobb, og jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å bli helsefagarbeider. Om jeg måtte valgt på nytt, hadde jeg nok valgt det samme igjen. Det handler ikke om at vilkårene og arbeidstidene er så fantastiske. Det handler om gleden ved å få hjelpe andre mennesker med vår kompetanse og at vi faktisk betyr noe.

Siden jeg selv har valgt å jobbe deltid, kommer jeg inn i kategorien frivillig deltid. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Hvor frivillig er det

egentlig når motivasjonen bak handler om å sikre egen fysisk og psykisk helse mot evig fortapelse?

JEG ER KANSKJE DOBBELTMORALSK

Før du svelger kaffen helt feil nå, kan du la meg forklare litt. Jeg jobber i en hjemmesykepleietjeneste for alvorlig syke barn. En stor del av barna vi yter tjenester til, har en diagnose eller tilstand som gjør at de trolig ikke vil skrives ut av vår tjeneste som levende. Majoriteten av jobben vi gjør, utføres på natta. Av 45 ansatte jobber 35 av oss på natt.

Gjennomsnittlig stillingsprosent er 89 prosent, og alle har muligheten til å jobbe hel stilling om man ønsker det. Min tidligere leder ville egentlig ikke utlyse deltidsstillinger, for hun ville jo ha hele kompetansen til folk, ikke bare 19,62 prosent av den.

Det er kanskje litt dobbeltmoralsk av meg å messe om heltid når jeg selv tilhører gjengen som har valgt å jobbe

deltid, til tross for de store mulighetene jeg har hatt til å jobbe full stilling. Det handler ikke om at jeg er lat. Jeg har heller ingen plager som hindrer meg i å jobbe fulltid.

– ALL ÆRE TIL DEM

For all del – i perioder hvor det brenner ekstra mye, jobber jeg mer enn heltid, men det er nok ikke særlig helsefremmende. Jeg velger helsa framfor heltid – det er synd, men jeg er langt fra den eneste.

Jeg tar altså på egen maske før jeg hjelper andre. Det er vel ikke så mange av oss som gjør det fordi vi er late – det handler om belastninger. I en deltidsundersøkelse fra Fagforbundet i 2023 svarte en stor andel at de valgte deltid på grunn av arbeidsbelastning og egen helse. De fleste av mine kollegaer er kvinner i 30-årene. De har blitt presset inn i et kjønnsrollemønster som gjør at de tar seg av mesteparten av planlegging og

koordinering, samt praktiske oppgaver i hjemmet. Grådig urettferdig, men en virkelighet for veldig mange av mine kvinnelige kollegaer på 34,6 år som har 1,8 barn. Jeg fatter ikke at de klarer å fungere, så all ære til dem.

FAGFOLK MED STREKKMERKER I HJERTET

Over hele landet opplever nå mange at arbeidsgiveren deres har satt kniven på strupen og roper innsparing – eller merforbruk som vi må få i balanse, ifølge ymse politikere og byråkrater. Sykefraværet er høyt nå – spesielt hos oss innenfor de såkalte trøste- og bæreyrkene. Det skjønner jeg egentlig godt når jeg tenker på de fem siste årene. Først en pandemi hvor vi var redde for å ta livet av pasientene våre, så drøssevis av sparetiltak i en bransje hvor etterspørselen ofte er større enn ressursene man har til rådighet. En real knockout, vil vel mange si.

Det er ikke vårt ansvar – det er politikernes ansvar å sørge for at ressursene står i forhold til behovet der ute. Minimumsbemanning er oftere regelen enn unntaket. Da beskriver mange at de ender opp i en skvis mellom å gjøre den jobben de mener er riktig og den jobben de faktisk får utført. Så enkelt, men så vanskelig. Det er mange flinke fagfolk i dette landet som lever med strekkmerker i hjertet.

– KAN JEG, KAN DU Finnes det en løsning? Belastningen må ned. Slipp til alle gode krefter, som Høyre-politikere over hele landet snakker om. Jeg snakker ikke om eiere som skal tjene seg rike – jeg snakker om å få inn flere. Få inn portørene, helsesekretærene, ernæringskokkene, aktivitørene og driftslederne, for å nevne noen. Sørg for at det er nok gode og kompetente ledere som klarer å følge

opp alle ansatte på en god måte. Sørg for gode arbeidsplaner som utformes med reell sjanse for å være helsefremmende. Bruk tillitsvalgte og verneombud aktivt. Det er vel langt enklere å unngå en brann enn å slukke den?

Så enkelt, men likevel så vanskelig. Dyrt? Ja, men det blir nok billigere på lengre sikt.

Vi kan også gjøre noe. Vi kan engasjere oss. Få en politiker i tale, møt opp på møter i fagforeninga, delta i samfunnsdebatten og bli med i et politisk parti – det handler om politikk. Vi har alle mulighet til å påvirke, men det forutsetter at vi tar sjansen. Kan jeg, kan du. Det er vår aller beste sjanse for å få til endring. Hvis ikke, er jeg redd for at flere vil ende opp som meg: Å velge deltid.

Jeg sier som Gro: – Til kamp, kamerater! *

FOTO:

BERLEVÅG

• Selv om befolkningen i Berlevåg består av hele 26 nasjonaliteter, er innbyggertallet bare 885. Det tallet går stadig nedover. I et ensidig fiskerisamfunn er arbeidsplasser stadig truet når fiskekvotene samles på større båter og stadig sjeldnere leveres lokalt.

• Kommunen har et årlig budsjett på rundt 180 millioner kroner og 120 kommunalt ansatte som jobber heltid og deltid.

• Kulturavdelingen består av én mann:

Trond Asbjørn Efraimsen er bibliotekar (66 prosent stilling), driver ungdomsklubben (20 prosent stilling) og kinoen (14 prosent stilling). Disse tre jobbene har han hatt i 22 år.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Kall ham gjerne kulturavdelinga

Yrkesrettet attføring ga Trond Asbjørn Efraimsen muligheten til å bli en hjørnestein i hjemkommunen.

MERÅPENT BIBLIOTEK

Det er lørdag i Berlevåg i Finnmark. Biblioteket er stengt. Likevel er lyset på. En mørklugget kar svinger kølla mellom bokhyllene.

– Hadde det ikke vært for Trond, hadde jeg lagt golfkarrieren på hylla, innrømmer Brede Koppen.

Til daglig jobber han på flyplassen. I helgene – så lenge familielivet tillater det – liker han å spille golf.

– Det er mye som står tomt i Berlevåg, derfor burde det ikke være noe problem, tenkte jeg.

Derfor gikk han til innkjøp av en golfsimulator før han hadde noe sted å sette den opp.

– Det var vanskeligere enn jeg hadde trodd å finne plass. Men helgen etter at jeg snakka med Trond, var jeg her, sier Koppen.

Her har han rigget opp «teltet» som tar imot golfballene og koblet pc-en sin til bibliotekets TV. Siden august har han satt opp simulatoren hver helg.

– Vi er en såpass liten kommune at vi ikke skal være vanskelige med hverandre. Det er artig at noen driver på med det her, sier Trond Asbjørn Efraimsen.

– Jeg har vært en fyr som ikke liker forandring. Jeg var en lat ungdom, sier Trond. Den sommeren han var ferdig på videregående skole, drev han bare dank mens han ventet på karakterene. Men bestekompisen sladra: Det trengtes folk på kaia. Trond ble oppringt av formannen på et av fiskebrukene og klarte ikke å si nei. – Har jeg sagt A, må jeg si B. Av og til må man bare ta tak. Jeg ble der i ni år. Men så var jeg lei. Både av jobben og av Berlevåg. Den samme kompisen hadde reist til Oslo, og fikk ham med på forandring. Trond reiste til hovedstaden og prøvde seg på lagerjobb gjennom bemanningsbyrå. Han tjente atskillig mindre enn de fast ansatte, til gjengjeld jobbet han så mye han orket. To måneder senere var han utslitt og deprimert. Med sykmelding dro han hjem til Berlevåg, og startet etter hvert på yrkesrettet attføring. Først begynte han å hjelpe til i ungdomsklubben, slik at hun som drev den alene kunne få noe helgefri iblant. Etter hvert ble det også behov for nye krefter på kinoen og biblioteket. Da fikk og tok Trond også de mulighetene. – Jeg bruker å si at jeg «er kulturavdelinga i Berlevåg», sier Trond.

FRA LAT TIL PARAT

CINEMA BERLEVÅG

Annenhver søndag setter Trond opp to filmer, én barnefilm og én voksenfilm, på Berlevåg samfunnshus. Det han liker aller best, er når hele familier kommer på kinoen. Derfor er familiefilmer noe han prioriterer. Noen ungdommer hadde nok ønsket mer skrekkfilm, andre flere kjærlighetsfilmer. Men Trond prøver så godt han kan å vise noe for alle. Derfor er han lydhør for publikumsønsker. – Jeg skulle ønske folk brukte kinoen mer. Film er bedre på kino. Hvis man vil ha tilbud i Berlevåg, må man bruke det.

«Æ HAR BERLEVÅGS BESTE JOBB» – På de siste 20 årene har jeg vært syk med sykmelding én gang. Da måtte legen forhandle med meg: Jeg hadde jo en sal full av ungdom på LAN-party, og søndagen skulle jeg kjøre kino, sier Trond. Han fikk lov å gjennomføre begge deler, men fra mandagen var han sykmeldt hele uka. – Jeg trives i jobben, og jeg føler et ansvar. Når man har det bra, er det lett å holde seg frisk, konstaterer Trond.

LESEHESTEN

Under leselampa i stua si, bare 350 meter fra biblioteket, bruker Vigdis Jørstad Nilsen mye tid. Hun er en av Tronds faste bibliotekbrukere.

– Jeg har alltid vært en lesehest, men jeg har aldri lest så mye som etter at Trond tok over biblioteket. Han holder alltid av noe til meg.

UNGDOMSKLUBBEN BESTÅR

Ved siste valg hadde Berlevåg kun to partier som stilte med liste: Arbeiderpartiet og SV. Av arbeidsplassene til Trond Asbjørn Efraimsen, er det kun biblioteket som er lovpålagt. Men begge partiene gikk til valg på at både kino og ungdomsklubb skulle bestå.

– Det er ikke gitt at en liten plass som Berlevåg skal ha kino eller en ungdomsklubb. Større plasser enn Berlevåg har slitt med å ha ungdomsklubber, sier han.

Trond kan røpe en liten tilleggsopplysning:

– Kommunen kan kutte kinoen, men da må de finne en ny oppgave til meg. Siden lønna er den største utgiften ved å drifte kinoen, sparer man ikke så mye på det, humrer han lurt.

FERDAMINNER

Hver tredje helg har Trond vakt på ungdomsklubben fra klokka 19 til midnatt, både fredag og lørdag.

– Jeg ønsker at når ungdommene drar herifra, har de med seg best mulig minner fra oppveksten.

For å ta videre utdanning etter ungdomsskolen, må ungdom i Berlevåg flytte ut.

– Skal vi ha dem tilbake, hjelper det at de har gode minner, hevder Trond.

Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på ferie- og fritidstilbud.

Les mer på lofavor.no

Mellom oss

Hvem er klar til å ta over?

Til høsten må Fagforbundet velge ny toppleder.

Fagbladet har loddet stemninga rundt ledervalget.

TEKST: BERIT BAUMBERGER

Ijuni settes det ned en valgkomité som skal foreslå ny toppledelse i Fagforbundet. De skal velges på landsmøtet i oktober. De fleste Fagbladet snakker med om kandidater, henviser til valgkomiteen.

En av få som vil snakke åpent, er tidligere nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug. I dag er hun første nestleder i LO: – Det er mange dyktige å ta av i Fagforbundet. Ett navn som har vært nevnt mange ganger, helt siden landsmøtet i 2022, er Helene Skeibrok, sier Skoghaug.

Helene Harsvik Skeibrok (46) er nestleder i Fagforbundet og allerede omtalt som «kronprinsesse». Hun er utdannet omsorgsarbeider, og har vært tillitsvalgt i mer enn 20 år. Skoghaug legger til:

– Det er lett å bare lete i «egne rekker» i ledelse og i fylkeskretser når ny ledelse skal velges. Men rundt om i landet er det flere som har sentrale posisjoner, ikke nødvendigvis i Fagforbundet, men på vegne av forbundet eller LO, og som kan være gode kandidater til den nye ledelsen, sier hun, uten å ville nevne navn.

Fagforbundet-topp Ingunn Reistad Jacobsen kommenterer kort på ledervalget:

«Jeg skal forholde meg til valgkomiteen.»

ODD HALDGEIR LARSEN, NESTLEDER FAGFORBUNDET

– Vi har noen nestledere som er naturlige kandidater, men dette må valgkomiteen se på. Jeg vil ikke blande meg inn i arbeidet, sier Jacobsen.

STERKE FYLKESKRETSER

Fafo-forsker og fagbevegelsesekspert Kristine Nergaard synes det er vanskelig å si noe om hva som er «reglene» ved ledervalg i Fagforbundet, siden det har skjedd såpass sjelden. I LO-forbund generelt er det vanlig å velge ledere med betydelig tillitsvalgterfaring på sentralt nivå, altså fra dagens landsmøtevalgte ledelse.

– Men Fagforbundet har mektige fylkeskretser, så en fylkesleder i et stort fylke vil kunne ha den erfaringen som trengs, sier Fafo-forskeren.

Det er heller ikke utenkelig å hente noen tilbake fra for eksempel LO.

Nergaard sier den nye lederen ikke formelt sett må være Ap-medlem.

– Men det kan hende at det reelt sett er slik. Hvis Fagforbundet vil fortsette å ha en leder som sitter i Ap-organer, slik som Mette Nord sitter i sentralstyret til Ap i dag, så må de skaffe seg en ny leder som er Ap-medlem. Valgkomiteen har nok dette i bakhodet, sier Nergaard.

* Unngikk pensjonsfella takket være Fagforbundet.

* Kristoffer kaster frisbee året rundt.

413.326

var medlem i Fagforbundet 1. februar. Det er 4707 flere enn på samme tid i fjor.

MOTIVERT NESTLEDER

Helene Skeibrok har jobbet i hjemmesykepleien i Hamar kommune, der hun også har vært lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

– Er du klar for å bli leder av Norges største fagforbund?

– Det skal jeg svare en valgkomité på, når den tiden kommer, sier Skeibrok.

– Du vil kanskje ikke svare på hvorfor du vil bli leder av Fagforbundet, men du kan svare på hvorfor du liker å være nestleder i Fagforbundet?

– Det som er veldig givende og bra, er muligheten til å være med og påvirke politikken og lønns- og arbeidsvilkåra til medlemmene våre. Vi har svært gode tillitsvalgte der ute og en god organisasjon. Det er de som er grunnmuren

STALLTIPS: Omsorgsarbeider og nestleder i Fagforbundet Helene Harsvik Skeibrok fra Hamar nevnes som en mulig kandidat til å overta ledervervet.

i fagbevegelsen. De er viktigst. Så er medlemsmassen vår stor og vi må fortsette å vokse framover for å fortsatt ha makt og posisjon, sier Skeibrok.

Nestleder Odd Haldgeir Larsen (63) sier det er lenge til landsmøtet i oktober:

– Det er valgkomiteen som skal være ute og fiske på kandidater og hva de tenker og grubler på. Den er bredt sammensatt, så jeg er trygg på at de vil gjøre en god jobb, sier Larsen.

– Men er du lederkandidat?

– Hehe, jeg skal forholde meg til valgkomiteen, svarer Larsen.

Nord ønsker ikke å kommentere saken. *

Les intervju med Mette Nord på side 76.

Unngikk pensjonsfella med et nødskrik

Da representanter for fagbevegelsen slo arbeidsplassen hans konkurs, havnet Rasmus Verlo i en pensjonsfelle. Nå håper han LO-forbundene sørger for at han blir den siste.

TEKST OG FOTO: HENNIKA LILLO - STENBERG

Kompetanserådgiver Rasmus

Verlo (61) var blant nærmere 84 ansatte som plutselig sto uten jobb da det fagbevegelsesstyrte studieforbundet

AOF Norge gikk konkurs i fjor sommer.

For Verlo og tre av hans kollegaer utløste det en pensjonskrise. Hvis de ikke fikk seg en ny jobb med offentlig avtalefestet pensjonsavtale (AFP) innen året de fylte 62 år, kom de til å miste pensjonen de hadde opparbeidet seg.

Ifølge Verlo utgjorde det i hans tilfelle en samlet sum på omtrent 1,4 millioner kroner.

En arbeidstaker som har vært i jobb i en årrekke, kan miste retten til å få utbetalt AFP-pensjonen. Det skjer hvis de mister jobben, bytter jobb til et firma uten AFP-ordning eller blir uføre.

– Jeg var ikke klar over dette før jeg sto i det selv, og tro du meg, det har vært en berg-og-dalbane.

DESPERASJON

Høsten var full av usikkerhet. Verlo og kollegaene søkte på haugevis av jobber, og tiden var i ferd med å renne ut.

Arbeidsplassen måtte ha offentlig AFP-avtale, og oppstart måtte være før nyttår. Han vet at mange i hans alder utsettes for aldersdiskriminering, og fikk kjenne på det i søkeprosessen.

I slutten november sto han fram i Aftenposten.

– Dette er et direkte resultat av svakheter i AFP-ordningen, som straffer arbeidstakere i vår situasjon, sa han til avisen.

Kort tid etter ble han kontaktet av Fagforbundet. Verlo og en av hans kollegaer fra AOF går inn i ettårige engasjement i Fagforbundet. De to andre har også fått jobber med AFP-avtale. I tillegg har Verlo fått en fast stilling på 21 prosent i et annet firma. Pensjonen var berget.

– ALL ÆRE TIL FAGFORBUNDET

Verlo er takknemlig.

– Jeg sier bare all ære til Fagforbundet for at de tok kontakt og ga oss muligheten til å beholde pensjonen vår. De har tatt ansvar og reddet oss.

Fagforbundets daglige leder Lars Erik Flatø kommenterer saken slik:

– De to det gjelder var tidligere ansatt i Fagakademiet, en virksomhet eid av Fagforbundet som ble overført til AOF i 2020. Et viktig anliggende for Fagforbundet den gang var å sikre jobbene til ansatte i Fagakademiet. Det var

REDDET: Rasmus Verlo (61) fikk pensjonen berget av Fagforbundet. Han håper forbundene kan sette strek for problematikken på årets LO-kongress.

veldig leit å få kjennskap til at lojale og dyktige medarbeidere gjennom mange år sto i fare for å miste sine AFP-rettigheter i kjølvannet av konkursen i AOF. Vi er glade for at vi nå har funnet en løsning på dette, til beste for både de to personene og Fagforbundet selv, som nå får nyte godt av deres kompetanse.

– SYNES IKKE LO HÅNDTERTE SAKEN GODT

I Aftenposten-intervjuet før jul var Verlo sterkt kritisk til LOs holdning til saken. Verlo og kollegaene hadde forsøkt å få nye jobber i LOsystemet. Ifølge Verlo fikk de i stedet et brev der LO beklaget situasjonen og forsikret om at LO kom til å jobbe for å endre dagens AFP-ordning. – Jeg stiller spørsmål ved hvordan LO hadde

reagert om en utenforstående organisasjon hadde behandlet arbeidstakerne sine på denne måten. Jeg synes ikke LO håndterte saken godt, sier Verlo, men understreker at han håper LO får gjennomslag for å endre ordningen. LO-sekretær Trude Tinnlund er forelagt kritikken fra Verlo, og svarer i en e-post til Fagbladet:

– Dette viser tydelig behovet for endringer i AFP-ordningen. AOF var ikke en del av LOs konsernstruktur. Så lenge alle regelverk er fulgt i forbindelse med konkursen, ville det vært vanskelig for LO å pålegge utenforstående organisasjoner forpliktelser de ikke har ansvar for. *

AOF NORGE

• AOF Norge drev med kurs og opplæring av tillitsvalgte. De hadde kontorer rundt om i landet. To av dem, AOF Østlandet og AOF Vestlandet-Agder, er selvstendige enheter som ikke er rammet av konkursen.

• Ifølge FriFagbevegelse var rundt 30 prosent av AOFs virksomhet opplæring av tillitsvalgte. I tillegg til kurs drev de med videregående opplæring, fagskole og enkelte høyskoletilbud.

• Styret besto av representanter fra ulike fagforeninger, de fleste av dem LO-forbund, og et par Arbeiderpartipolitikere.

• I 2022 utgjorde de ansatte til sammen 85 årsverk. I juni i fjor ble det klart at AOF hadde gått konkurs. Styret pekte på at deler av konkursen skyldtes en investering i IT-systemet Universum.

• LO tok over deler av kursvirksomheten, og opprettet LO kurs og konferanse. Ti ansatte fra AOF gikk over i faste stillinger der. Privatskolekjeden Akademiet kjøpte opp deler av boet, og skulle ta over fagskolen. 22 AOF-ansatte fikk tilbud om jobb, men etter at Akademiet fikk nei fra NOKUT, organet som godkjenner norske utdanninger, ble driften av fagskolen avviklet i desember 2024.

KILDE: FRIFAGBEVEGELSE, AOF NORGE, E24.NO.

– Vi ser det kommer i Norge

Global uro, sterkere polarisering og rasende protestbevegelser.

Mette Nord mener hennes siste år på topp kan bli det viktigste av dem alle.

I 2013 tok Mette Nord plass som leder i Fagforbundet. Samtidig inntok Solberg 1-regjeringen regjeringskvartalet. Hovedstaden var ledet av et borgerlig byråd som satt sykehjem på anbud på høygir. Det ble en tøff start med kamp på mange fronter.

– Det blir ikke roligere i framtida, i hvert fall ikke dersom det blir regjeringsskifte til høsten, mener Mette Nord.

Til høsten gir hun seg som leder. Hun spår 2025 å bli det viktigste året i alle hennes år i fagbevegelsen siden hun ble tillitsvalgt i 1983.

– Hvorfor?

Mette Nord begynner med angrepene på sykelønnsordningen. Fjorårets kamp fortsetter inn i 2025 og, mener hun, er fortsatt den viktigste.

– Målet for alle er å få ned sykefraværet, men ikke ved å rasere økonomien for de syke. Det er en så alvorlig sak. Når vi ser hva karensdager eller 80 prosent lønn ved fravær kan si for våre medlemmer, så sier det seg selv at dette er en sak der fanen må holdes høyt. 32 prosent av våre medlemmer sier de allerede har problemer med å dekke en uforutsett

TEKST: OLA TØMMERÅS

«Det er ikke tid for splittelse, det er tid for samling.»

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

regning på 10.000 kroner – som en vaskemaskin eller et kjøleskap.

Det er mye potensiell urettferdighet inne i bildet, mener Nord.

– Det dreier seg om sikkerhet i arbeid, men også rettferdighet. Medlemmene vi har ute i velferdstjenestene risikerer å bli smittet av pasienter eller ungene i barnehagene – smittsomme sykdommer som vil påføre dem inntektstap.

– Er det andre store saker i 2025?

• – Lønnsoppgjør.

• – Landsmøter i alle partiene, som blir viktigere enn noen gang. Der vedtas politikk, som får betydning for våre 413.000 medlemmer. Vi må avklare hva som står på spill, hvordan politikken slår ut med egenandeler, skatt og privatisering av velferdstjenester.

• – LO-kongress. Den skal Fagforbundet sette sitt preg på.

• – Stortingsvalg til høsten. Det er utrolig viktig at vi får oversatt partienes politikk til folks hverdag, og at vi gjør det helt til valglokalene stenger.

– Du og Erna Solberg nådde toppen samtidig. Hvordan opplevdes det?

– Solberg-regjeringen gikk umiddelbart

til angrep på arbeidsmiljøloven for enklere midlertidige ansettelser. De har ingen tiltak for heltid, annet enn at de sier å være for det. De opprettholder usikkerhet om sykelønn. De sier i klartekst at velferdstjenester skal ut på anbud til private, som gir lønnsnedgang og pensjonstap for konkurranseutsatte medlemmer hvert eneste år. Vi hadde streik på streik for livsvarig og kjønnsnøytral pensjon i privat sektor. De viste uvilje til det, siden lønn og pensjon er marginene der de private kan tjene mer penger. Det var de lavtlønte og offentlig sektor gjennom kutt og privatisering som fikk svi. Nå ser vi det samme på nytt i kommuner som har fått blå ledelse.

Og slipper høyresida til i regjering, blir presset høyere, mener Nord.

– Vi har viktig erfaring fra disse årene, men de kommende årene kan bli langt tøffere enn disse, dersom det igjen blir borgerlig regjering.

– Hvordan løse disse utfordringene?

– Fagbevegelsen må samle seg, stå sammen i de kommende årene. Det er ikke tid for splittelse, det er tid for samling. Det gjelder også partiene på rødgrønn side. Det har alltid vært nyanser og uenighet, men nå står det om fellesskapet. Det står om de rike skal bli rikere på bekostning av fellesskapet og god velferdspolitikk.

– Hvordan påvirker samfunnet utenfor fagbevegelsen?

– Det er sterkere polarisering, større forskjeller og større konfliktnivå. Vi ser protestbevegelser som ikke stemmer for noe, men vekk fra noe annet. Folk føler seg oversett, opplever at de som vokser opp nå har dårligere vilkår til tross for at økonomien har vokst. Det er urovekkende, og vi ser det kommer i Norge, sier Nord.

Hun tror likevel det går an å demme opp.

– En sterk velferdsstat er det beste bolverket mot denne formen for polarisering, et samfunn der alle har inntekt, et sosialt fellesskap og får utvikle evner. *

NEI TAKK: Høyre-sida, her ved partilederne Erna Solberg, Sylvi Listhaug og Guri Melby, er ikke Mette Nords førstevalg som regjeringalternativ.

FOTO: HEIKO JUNGE / NTB

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Anbefales det å fortsette med BSU-sparing?

?

Anbefales det fortsatt å spare i BSU? Spareordningen er jo ikke like gunstig som før.

L.H.

SVAR: Det er helt riktig at BSU var gunstigere før, men det er fortsatt en veldig god spareordning for unge under 34 år. Hvor ellers får du 10 prosent av sparebeløpet tilbake på skatten samtidig som du får en svært høy rente på sparepengene? Nå som kravet til egenkapital er redusert fra 15 til 10 prosent, er det blitt lettere enn før å kjøpe sin egen bolig. Men fortsatt er egen sparing helt avgjørende når unge skal inn på boligmarkedet for første gang. Jeg anbefaler å fylle opp BSU-kontoen så fort du kan og ikke vente til slutten av året. Da nyter du godt av de gode rentene lenger. Som LO-medlem får du en ekstra god LOfavør-rente i Sparebank 1. Og har du anledning til å spare enda mer, kan du prøve ut aksjefond. Da har du spredd sparingen din i BSU-konto og fond, en meget god kombinasjon når du sparer til bolig.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Steinar Fuglevaag Pensjon

Spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

Hva er reglene for AFP?

?I fjor, da jeg var 56 år, gikk jeg etter 35 års virke fra privat vaktvirksomhet med tariffavtale og AFP over i statlig og kommunalt arbeid. Nå lurer jeg på om jeg mister mulighet for AFP om jeg fortsetter i stat og kommune? Slik jeg forstår regelverket, så kan jeg fra 53 år være ute av ordningen i maks to år (niårsperioden før 62 år) før jeg må tilbake. Eller er det slik at den private AFP-en følger over der jeg er nå? Ingen har klart å gi et godt svar og det begynner å haste.

G.M.A.

SVAR: Takk for godt og viktig spørsmål!

Rett før jul i 2024 kom de endelige reglene på plass når det gjelder AFP i offentlig sektor for ansatte født i 1963 og senere. Dermed er de formelle reglene på plass, selv om hovedreglene ble avtalt allerede tilbake i 2018.

De nye reglene sikrer at offentlig ansatte får med seg ansiennitet fra den private AFP-ordningen når det skal vurderes om de oppfyller kravene til å ha vært tilknyttet AFP-ordningene i minst sju av de ni

Frostskade på hund

?siste årene før fylte 62 år. Dermed bør ikke ditt skifte av jobb og sektor ha noen betydning for AFP-en din, forutsatt at du er sikker på at den private arbeidsgiveren var tilknyttet privat AFP. Merk at det for årskullene fra 1963 til og med 1966 er avtalt litt lavere ansiennitetskrav.

Les gjerne mer om disse nye reglene, for eksempel hos KLP på følgende nettadresse: www.klp.no/ pensjon/1963-eller-senere/ alderspensjon/afp/vilkar Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundets forhandlingsenhet

Hunden min har fått sår på potene, og jeg lurer på om det kan skyldes frost. Er dette noe som dekkes av hundeforsikringen?

M.T.

SVAR: Din LOfavør Hundeforsikring dekker skade på potene. Forsikringen inkluderer tilgang til FirstVet, veterinærer på nett. De har åpent fra kl. 07–24, hver dag. Husk at du må registrere saken før du kontakter FirstVet.

Samtidig er det viktig å tilpasse tur og aktivitet etter både hunden og gradestok-

ken. Noen hunder har mye pels og klarer seg fint, mens andre trenger et dekken eller noe som gir dem litt ekstra varme.

Potene er viktig å beskytte da strøsalt og kaldt underlag kan gi såre poter. Bruk gjerne potesokker eller potesalve for å beskytte. Tegn på frostskader hos hund er fargeforandringer i huden og sår. Du bør alltid kontakte veterinær om du mistenker frostskade. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

VÅTMARKSFUGL

LUKTEORGAN SEG IMELLOM

BEGÅ BEDRAGERI MOT

MALEUTSTYR MONSTER KLIPPEGRUNN PASSASJE

HØRSELSPROBLEM

VEKKE MUNTERHET

SAMTALE RY

STØTE PÅ SKIKKELIG

SI NEI TIL SETTE TIL LIVS ANBRINGE TØRKE OG GNI PELSDYR KOLLE

GNAGER BESETNINGSMEDLEM

INNLANDSSTAT I AFRIKA

FARTSGRENSE LINDRE SKRÅNING SLEKT GÅ NEDOVER

ENGELSK HERRE

SÅGAR KJØRETØY SKINNE SCENESHOW INVITERE OFFENTLIG INSTANS

GJØRE KUNSTSTYKKER REDUSERT FANGSTMIDDEL UTTALELSER BESØK SENERE ENN SYRLIG

LANDOMRÅDE LABB

GLATTPUSSE BAKGRUNN

FREMSTE REKKE YPPE TIL STRID

SOLBESKYTTELSE KOMME I GANG

FRISØRUTSTYR SKAPE HUNDESTED

TILFLUKTSSTED PÅ INGEN MÅTE LEKE I SNØEN

BÅTUTSTYR INSEKT EGENART INDRE ORGAN BUKT REPRIMANDE I HUS

FORSTUMME UTVIDE

LOKALITET LISTIG

KLESMATERIALE

GÅ INN I VISDOMSSYMBOL

SEND INN DITT SVAR

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

PROTESTERE VISLING

MILLENNIUM

FESTEINNRETNING

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5/24

E HB STA B ONKEL SN AUT DØTA TEG NER VEDTAK S KRÅ SNOK ØSTB KURSE U BLIGMVAMPYR ISR AELERLOVALMNE H NILESERINNLEGG SIN KASAKEERLER A K N A S K E L L E RIA FUGLESKREMSEL KRAN LATØPAIBETU NL TKHERSKEBER ETTE APOTEKTUTERE PISK LÅSSTEILEAGN ?ÅS

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

UNNI KYRKJERUD NÅLBY

Flatdal

JAN KLAUSEN

Torp

SOLVEIG B. HELLA

Isdalstø

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Hennika Lillo-Stenberg hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Telefon 46 42 86 42

Alf Ragnar Olsen alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

Telefon 94 83 94 64

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Jo Straube jo.straube@fagbladet.no

Telefon 40 84 75 94

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt ida-kristin.tvedt@fagbladet.no

Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

En syk debatt

Det hender blindtarmer sprekker. Jeg er en del av den statistikken.

Dette var tilbake i 1977, altså før loven om full lønn under sykdom ble vedtatt, så jeg burde kanskje forsøkt å snakke blindtarmen fra det. Det vil si: Jeg ante jo ikke at den hadde noe med saken å gjøre. Mer om det senere.

«Hold deg i ro», kunne jeg sagt til kroppen min, «ellers kommer jeg til å tape penger. Hører du!»

Men det er vel bare politikere i Venstre og Frp og folk i NHO som tror på sånt.

Riktignok bodde jeg sammen med foreldrene mine og hadde en tiltaksjobb i kommunen fordi jeg hadde droppet ut av skolen og ville ha noe å gjøre før jeg ventet på å begynne igjen med en annen utdanning til høsten.

Men hvis jeg hadde vært litt eldre og hatt husleie og andre faste utgifter, og i tillegg også skulle ha bidratt til å forsørge en familie, så ville jeg fått merkbart dårligere råd. For sånn var det for mange før 1978. De som er eldre enn meg husker nok årene før sykelønnsordningen ble vedtatt da du hadde mer enn sykdommen å være redd for hvis du ikke kunne gå på jobb.

Men tilbake til blindtarmen. Det kunne virke som om den hørte litt på meg likevel, for etter at jeg hadde vært kjempesyk og hatt tilsyn fra legevakta i Hamar, roet den seg. Jeg følte meg ikke helt bra, men jeg ville jo helst være ung og frisk, og med 17-åringens udødelighet og dumskap ventet jeg en stund med å gå til lege. Til slutt gikk jeg likevel for å finne ut hvorfor magesmertene ikke gikk over. Vel, legen ba meg gå opp til sykehuset, og damen i sykehusresepsjonen leste lappen jeg hadde fått med, så sjokkert på meg, og sendte meg rett inn til kirurgen.

Da jeg våknet opp etter operasjonen, sto en alvorlig mann i hvit legefrakk ved sengen min og sa: Dette var på hekta. Du er en heldig ung mann, du!

Så moralen må være: Ikke la deg overbevise om at du kan instruere kroppen din til å holde seg frisk.  Blir du syk, så blir du syk. Verken politikere eller NHO-folk kan gjøre noe med det.

Annet enn å gjøre livet litt vanskeligere for deg hvis de får det som de vil. PER FLAKSTAD

FOTO: ARBARK / UKJENT

Frysedisken

Som seksåring begynte Kristoffer Torp med diskgolf. Som snart 40-åring står han fortsatt ute og kaster skjeinebrett – året rundt.

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Det går fint an å spille diskgolf nå på vinteren, selv om mange forbinder det med sommer!

Det som fenger Kristoffer Torp med sporten diskgolf, er at man får kommet seg ut, i til dels ulendt terreng, samtidig som man får vært sosial.

– Det er så tilfredsstillende når man treffer de linjene man ønsker, men det er nesten like gøy å se andre få det til. Alle heier på hverandre, selv om det er en konkurranse. Man er liksom sammen om å «knuse banen». Det er et veldig sosialt miljø og mange fine folk der ute.

Diskgolf kan være en rimelig hobby. Men blir du bitt av basillen, går det fort til at man samler på seg ulike disker med ulike egenskaper.

– Du trenger egentlig bare én disk til å starte med. En kurant disk koster 150–200 kroner. Og så er det en masse baner å spille på, helt gratis.

Selv om Kristoffer ikke egentlig er noen storsamler, har han mellom 80 og 100 disker samlet opp over tid. Nå skal han selge en sekk med cirka 30 disker, da får han inn litt penger – til å kjøpe nye disker. Hver eneste sommer blir det nemlig noen nye i beholdningen.

Når det er sesong og været er bra, er Kristoffer Torp ute og spiller nesten hver dag. På vinterstid

+NAVN: Kristoffer Torp

ALDER: 39

STILLING: Barne- og ungdomsarbeider og pedagogisk leder, Sophies Hage barnehage, Oslo.

FAMILIE: Enslig, datter på seks år.

BOSTED: Ekeberg, Oslo.

er det litt mindre, siden det ikke er turneringer og langt fra alle kompisene er like giret på å dra ut. Derfor består vinteren mest av styrketrening og teknikk-trening. For dem som vil holde formen gjennom vinteren finnes det ulike treningsprogrammer for det.

Selv har Kristoffer en datafrisbee, eller en tech-disk med en databrikke, som leser av hvor hardt man kaster, antall rotasjoner per minutt, samt vinkler, hvor mye den «wobbler» og mye mer. Med et nett som tar imot disken, trenger ikke kastet være mer enn tre–fire meter for å gi nok informasjon til å simulere hvordan kastet ville gått videre.

– Jeg har fått lov til å bruke litt plass på jobb så lenge jeg ikke ødelegger noe. Der har jeg en kurv som jeg kan putte på, og jeg har et mål om å ordne prosjektor og lerret, så jeg kan ha en ordentlig simulator der i garderoben.

Kristoffer ble introdusert for sporten gjennom faren, som hadde holdt på med diskgolf siden 1979, og som tok ham med ut da han var seks år. Han blir aldri lei.

Nå har datteren til Kristoffer også blitt introdusert.

– Superherlig sport som alle burde prøve en gang i livet. Man blir fort bitt av basillen, for det er veldig, veldig gøy! *

Det er så tilfredsstillende når man treffer de linjene man ønsker, men det er nesten like gøy å se andre få det til.

Send SMS ABO 5185 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN

HELT GRATIS I TRE UKER.

Stopper automatisk.

PEGGY HESSEN FØLSVIK: – Vil du følge med på hva som skjer i arbeidslivet, trenger du Klassekampen.

MÍMIR KRISTJÁNSSON

– Når du ikke har lest Klassekampen føler du at du ikke har hengt med i verden.

Foto:

Fartein

Rudjord