Posthornet
For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Fikkvidere-gratis utdanning
Bekymret for jobb og beredskap
Postansatte Kurt Roger og kollegaene på Hitra frykter konsekvensene av postutvalgets kuttforslag. Side 6
3 Postens overskudd – bra for lønnsoppgjøret?
14
Lange dager gir personellflukt
Innhold
Fikk gratis utdanning
Posten Bring Bildrift tilbyr gratis videreutdanning av varebilsjåfører.
Yrkessjåfører fortviler
Flere slutter etter at sjåførenheten ble flyttet fra Skien til Stokke.
Omstridt Temu-avtale
Posten får skarp kritikk for avtalen med den kinesiske nettgiganten.
Usikker framtid
Postutvalgets kuttforslag vekker
uro blant de ansatte ved Postens distribusjonsenhet på Hitra.
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Tlf: 23 06 40 00
E-post: postogfinans@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Ole Martin Wold
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen, tlf: 94 83 94 64
Berit Baumberger, tlf: 97 60 02 77
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Trykk: Ålgård Offset A/S
Solide fjorårstall gir godt grunnlag
Posten Bring-konsernet oppnådde solide resultater i fjor. Det er verdt å merke seg foran lønnsoppgjøret, mener tillitsvalgte.
Ptekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
osten Bring-konsernets omsetning i 2024 ble på nærmere 25 milliarder kroner. Dette er en økning på 577 millioner kroner sammenlignet med 2023-tallene. Også resultatmessig er tallene solide.
Det justerte driftsresultat ble på 906 millioner kroner, en forbedring på 190 millioner kroner fra 2023-tallene. Posthornet får opplyst at dette er tall som ansatte og tillitsvalgte merker seg inn mot lønnsoppgjøret, med tanke på lønnsevnen til bedriften. Driveren bak 2024-resultatene opplyses å være fortsatt vekst i netthandelen i kombinasjon med god kostnadskontroll. Konsernsjef Petter-Børre Furberg
sier resultatene er oppnådd i en krevende tid for logistikkbransjen:
– Logistikkbransjen og mange markeder er preget av uro og usikkerhet. Da er det viktig for Posten Bring å være en stabil og forutsigbar leverandør.
– Vi har gjennomført viktige deler av vårt lønnsomhetsprogrammet «Fram», noe som bidro til resultatforbedringen. Dette bør gi ytterligere gevinster i 2025, sier Furberg.
Petter-Børre Furberg , daglig leder i Posten Bring
Info i overgrepssak forsvant i Posten
Politiet sendte en minnepenn med sensitive opplysninger i posten. Underveis ble brevet åpnet og innholdet fjernet.
POLITIET ENDRER RUTINENE etter at sensitive opplysninger i overgrepssak forsvant i posten, melder NRK Nordland.
Minnepennen var kryptert og mottaker fikk passord på e-post. Men mottaker varslet politiet da konvolutten var tømt da den ankom. I varselet til Datatilsynet ble det opplyst at brevet så ut til å ha blitt åpnet med en skarp gjenstand. Minnepennen inneholdt sensitive opplysninger i en straffesak om direkteoverførte bestillingsovergrep mot barn. De ble sendt i posten i forbindelse med et forskningsprosjekt.
Påtaleleder Roy-Ove Lunde i Nordland politidistrikt skriver i en e-post at forsendelsen
skjedde i tråd med rutinene, og at innholdet er kryptert. Politiet mener det derfor ikke er fare for at tyvene får tilgang til materialet. Lunde sier til NRK at det unntaksvis sendes ut minnepenner med saksopplysninger, slik at personer uten bruker i Altinn kan få tilgang. Men nå endres rutinene. Politiet vil ikke lenger sende slikt i posten. Mottakere uten Altinn må møte fysisk opp hos politiet og legitimere seg for å motta saksdokumenter.
Kommunikasjonsdirektør
Janne Stang Dahl i Datatilsynet sier til NRK at det er alvorlig når sensitive personopplysninger kommer på avveie.
Alf Ragnar Olsen
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003, St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Nestleder
Cathrine S. Ertsås, tif. 928 57 869
Forbundssekretærer
Ole Petter Dalseng, tif. 907 87 538
Håvard Sivertsen, tif. 957 29 591
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Marius Antonsen Weisæth, tif. 995 76 070
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Hans Fredrik Danielsen, tif. 951 63 392
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Gerd Øiahals
Nestleder: Cathrine S. Ertsås
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356. fagforbundet.no/post
FOTO:
LEDEREN HAR ORDET
Illustrasjon: Vidar Eriksen
Massiv motstand mot å kutte postlevering
GERD ØIAHALS
NORDMENN FLEST VIL FORTSATT hente posten sin i postkassa. Det er konklusjonen hvis vi skal tro svarene Samferdselsdepartementet har fått på høringen om framtidas organisering av Posten.
Mange av oss satte nok kaffen i halsen da vi leste postutvalgets innstilling om at vi i framtida skal hente posten vår på Rema, Kiwi eller lignende. Nå har svarene fra høringen kommet, og svaret er nei!
Departementet har fått over 400 svar i høringsrunden. Det er langt over det vanlige, og viser at folk er opptatt av Posten. Men, det har ikke kommet av seg selv.
Tillitsvalgte og fagforeninger over hele landet har gjort en formidabel innsats og hatt møter med kommuner og organisasjoner og gjort dem klar over det som er i ferd med å skje.
HØRINGEN HAR VIST at både Posten, kommunesektoren og pilotkommunene er samstemt enige med oss. Vi mener at Posten fortsatt må leveres i postkassa minst en gang i uka, og at dørterskelprosjektet innføres som et tilbud i hele Norge.
Leder Fagforbundet post og finans Det
«Tenk at det skrivet i postkassen gjorde at jeg kom hit og fikk gjennomført dette syprosjektet, som jeg så lenge har tenkt at jeg ville gjøre».
handler om samfunnssikkerhet og beredskap.
Dette sitatet er fra Asker kommune sitt høringssvar. Kommunen har konsentrert seg om nettopp dørterskeltilbudet i sin tilbakemelding. Kommunen er stor, og har vært en av pilotkommunene i dette forsøket. Erfaringen er udelt positiv.
Men, som dere vet, handler dette om mer enn sykurs. Det handler om samfunnssikkerhet og
beredskap. For hvordan skal vi bringe kritisk informasjon ut til hver enkelt i en krisesituasjon?
I REGJERINGEN VET DE SVARET. For hvordan valgte de selv å formidle kunnskap om beredskap til hver enkelt av oss, for en tid tilbake? Riktig; i postkassa. Det gjør også kommunenes interesseorganisasjon KS. De skriver: «KS mener at sikkerhets- og beredskapsverdien av Postens distribusjonsnett må utredes før det eventuelt vurderes å gjøres endringer i Postens infrastruktur. KS mener videre at eventuelle øvrige konsekvenser for kommuner og lokalsamfunn av de foreslåtte endringene må vurderes nærmere før en eventuell effektuering.»
Jeg har tro på at fornuften vil seire, også denne gangen, og at 380 års historie vil få nye kapitler i historiebøkene.
Ved Postens distribusjonsenhet på
Hitra blir det stille rundt bordet når
temaet er postutvalgets forslag for deres framtidige arbeidsplass.
Frykter for framtida
tekst:
BERIT BAUMBERGER
berit.baumberger@fagbladet.no
En etter én avslutter de dagens arbeid. Noen siste brev skal fordeles, en knallrød budbil skal vaskes innvendig, noen kasser lempes ut av en like rød lastebil.
Maria Lian har jobba for Posten siden høsten 2020, og her vil hun bli.
– Jeg liker meg, jeg bare koser meg på jobb med gode kolleger. Jeg håper jeg kan bli her hele yrkeslivet, sier 24-åringen.
Akkurat nå får hun hjelp av kollega Bemnet Gebray med å sortere, hun er på opplæring for ny rute, den fjerde ruta hennes.
Men kanskje henger framtida i Posten i en tynn tråd.
Gradvis ned
Siden 2000 har tallet på fysiske brev sendt i Norge, gått ned med 80 prosent.
Alle foto: Ole Martin Wold
Nedgangen i postombæringa
Siden 2000 har tallet på fysiske brev gått ned med 80 prosent
Antall omdelingsdager reduseres fra seks til fem
Postomdeling redusert til annenhver dag
Forslag om at all brevpost skal hentes ut fra betjente hentepunkt. Enkelte kan få brev levert i postkassa én gang i uka, ved behov.
Nå foreslås det at all brevpost skal hentes ut fra betjente hentepunkt, som post i butikk. Enkelte kan få brev levert i postkassa én gang i uka, ved behov.
– Da trenger man vel ikke småbilene lenger, da? spør Maria Lian.
Hun har flyttet seg fra lageret og inn på pauserommet, der det serveres pizza mens det holdes medlemsmøte for ansatte ved Posten på Hitra og Frøya, to øyer ved Trøndelagskysten.
Ser problemet
Rett før jul konkluderte en ekspertgruppe, det såkalte postutvalget: De mener det er et misforhold mellom servicenivået staten betaler for i dag – og det reelle behovet for å bære ut brev.
Også tillitsvalgte og ansatte på Hitra ser litt av problemet:
– Jeg har vært postbud i ett år, og bare på den tiden ser jeg hvordan det blir færre og færre brev. Det er klart det ser skummelt ut for framtida, sier Torunn Brovold.
Hun står og snakker med kollega Kurt Roger Arntzen.
På en skjerm har to tilreisende tillitsvalgte – Kjell
Otto Haugan og Knut Marius Lydvo – beskrevet de foreslåtte endringen slik:
« … et grunnleggende og irreversibelt valg som vil svekke nasjonens beredskapsevne.»
– Mange mister jobben
Det er dette de to vil ha fram: Det står om Postens framtid. Ikke bare kan folk miste jobbene, men Norge
kan miste en viktig del av beredskapen, mener de. Dagen før var det medlemsmøte i Ørsta på Sunnmøre. Nå mobiliseres det over hele landet.
– Det er jo en voldsom omveltning, alt må endres, dersom dette går igjennom. Selv om vi skulle få igjen-
«Selv om vi skulle få igjennom at det blir post i postkasse én dag i uka, så blir det mange folk som mister jobbene sine.»
nom at det blir post i postkasse én dag i uka, så blir det mange folk som mister jobbene sine, sier han.
Kjell Otto Haugan kaller deler av postutvalgets forslag for «fantastisk dårlig» og «uredelig». Så tok også Fagforbundets representant i utvalget, Gerd Øiahals, dissens i flere sentrale spørsmål.
Dørterskel-prosjekt
Ute på Hitra er de særlig opptatt av den såkalte dørterskeltjenesten, som de har vært forsøkskommune for. Kort fortalt får alle over 75 år besøk på døra av postbudet en gang i uka. Budet har med seg et informasjonsark fra kommunen samt dagens post.
Heller ikke dette vil postutvalget ha som en del av
DØRTERSKELTJENESTEN: En gang i uka besøker Kurt Roger Arntzen alle over 75 år, og leverer dagens post samt informasjon fra Hitra kommune.
Knut Marius Lydvo, tillitsvalgt
SER PROBLEMET:
Veteran Kurt Roger Arntzen i samtale med en mer nyansatt kollega Torunn Brovold.
Postens leveringsplikt:
– De mener kanskje at noen andre kan gjøre det? Hvem andre er det? Skal det være slik at de som har råd til det, kan få folk hjem? Jeg mener det blir feil, sier Haugan til de frammøtte postansatte.
– Nei, de klarer aldri å bygge opp igjen dette nettverket, hvis de først tar det vekk. Aldri, supplerer Lydvo.
Vant til omstilling
En del av de ansatte på Hitra er litt oppe i årene. De er vant til omstilling, og trekker litt på skuldrene. De kaver seg ikke opp unødvendig, som de sier.
Tove Eide er lokal postbudkoordinator på Hitra, og hun begynte i etaten i 1986.
– Vi er vant til å stå i omstillinger, så vi tenker ikke så mye på dette før noe er vedtatt. Noen endringer må jo faktisk til, sier hun.
Det ser også Gebray, som er yngre og har jobbet i Posten i ni år.
– Jeg kan finne meg en ny jobb hvis jeg mister denne, men jeg vil helst være her, sier Gebray.
Skremt
Maria Lian synes forslagene som ligger på bordet, er skremmende.
– Jeg synes jo ikke de tenker logisk. Jeg kjører post ut på Titran, og der er det langt imellom husene og mange gamle folk. De kommer ut og tar inn posten sin, så slår jeg av en prat. Det er derfor jeg synes det
FRA VENSTRE: Tove Eide, Vigdis Athammer, Ellen Buss, Marit Skumfoss, Evaldas Milasevicius og Per Helge Kvernmark samlet til medlemsmøte.
som Kurt holder på med, er så spennende, sier Maria Lian.
Det er nemlig Kurt Roger Arntzen som driver dørterskeltjenesten i dag – noe Maria Lian godt kunne tenke seg å ta over.
Vil ikke pensjoneres
Monika Lund sier endringene uansett vil berøre alle.
– Vi aner jo ikke hvor mange som kommer til å miste jobben, men at vi vil merke dette hardt, det er klart, sier hun.
Sammen med Bård Sørdal, som er distribusjonsleder i distriktet, holder de i den daglige driften.
– Vi har hatt flere slike medlemsmøter nå, men jeg
POSTUTVALGET
vet ikke om medlemmene blir så mye klokere, fordi vi vet jo såpass lite, sier Sørdal.
Vigdis Athammer (63) er en av de ansatte som er vant til omstilling:
– Jeg har jobbet 35 år i Posten, så dette kjenner jeg til. Men jeg har ikke lyst til å pensjonere meg ennå, sier hun.
En av de frammøtte på medlemsmøtet spør:
– Når vil noe skje?
– Vi vil gjerne ha en tidlig beslutning, og vi vil helst at de rødgrønne skal bestemme dette. Og så vil vi ha lang omstillingstid, svarer Lydvo.
Minst 18 måneder, det er Fagforbundets krav.
– Ikke på greip
Erlend Broholm, leder i Fagforbundet på Hitra, har tatt turen til Postens lokaler denne sene ettermiddagen. Han tar ordet underveis i møtet:
– De foreslår dette – at folk må hente brevene sine selv – og så kuttes det samtidig i bussrutene her ute i distriktet, så folk vanskeligere kan komme seg rundt. Det henger jo ikke på greip! sier Broholm.
Lydvo skyter inn:
– Det er derfor vi vil at dere skal snakke med folk dere kjenner om dette. Skriv leserinnlegg! Ta kontakt med politikere, oppfordrer Lydvo.
Haugan avslutter medlemsmøtet og takker for oppmøtet:
– Det er ikke hyggelig, men sånn står nå saken, konstaterer han.
Maria Lian skrår over gårdsplassen utenfor distribusjonssentralen, på vei bort til bilen.
– Jeg håper jo at Posten blir en arbeidsplass, at det ikke bare blir to personer som kjører posten til butikken én gang i uka, sier hun.
I dag er åtte budruter og én lastebil i bruk på Hitra og Frøya. Det innebærer 12–13 ansatte, alt i alt.
Så gjenstår det å se hvor mange de er, for eksempel våren 2027.
SVARENE STRØMMET INN:
402 meninger om postutvalgets forslag
Postutvalget leverte sin rapport rett før jul i fjor. Fristen for å sende inn innspill til deres forslag, gikk ut i midten av mars. Da Posthornet gikk i trykken, hadde det kommet inn 402 svar. Mange kommuner, eldreråd og skoler står bak høringssvarene, men også en del privatpersoner og selvstendig næringsdrivende har sagt sine meninger.
Jeg håper jo at Posten blir en arbeidsplass, at det ikke bare blir to personer som kjører posten til butikken én gang i uka. Maria Lian, postbud
Kontakt oss på telefon 23 15 95 00. Det kan lønne seg! Alltid god sparerente: 5,05%
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Spar inntil 35% på dine forsikringer!
Gjelder skadeforsikring. En av forsikringene må være hus, hjem- eller bil forsikring. Lofavør Kollektivhjem og Kollektiv reise teller som 2 forsikringer.
fantastisk mulighet – En
Marion Boge Skaar slo til da Posten tilbød gratis videreutdanning. – Yrkessjåfører er det rift om, og jeg trives bak rattet, sier hun.
Mtekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
arion Boge Skaar jobber i varebilenheten på Nesttun i Bergen. Der er det travle dager, og godt miljø blant de nærmere 80 ansatte. – Vi har en dyktig leder, som er flink til å ta vare på folkene sine. Det merkes. Mange av kollegaene har snakket om at de kunne tenkt seg å ta lastebillappen for å styrke sin egen kompetanse, men det koster ganske mye og prislappen er en barriere, sier 26-åringen. Derfor kom det nye tilbudet fra arbeidsgiver som bestilt.
En flott satsing
Posten Bring Bildrift tilbyr nemlig nå videreutdanning av varebilsjåfører. De som melder interesse og vurderes som gode kandidater må akseptere tre års bindingstid. Til gjengjeld får de gratis førerkort for lastebil og YSK-kurs betalt av arbeidsgiver.
Da tilbudet dukket opp på infotavla, meldte Marion interesse – men først etter å ha tenkt seg nøye om. – Tilbudet er flott. Det var bindingstiden som gjorde at jeg gikk noen runder med meg selv for å bli hundre prosent sikker. For jeg vet jo ikke nøyaktig hva slags
GREP BLIRSJANSEN,YRKESSJÅFØR
ruter jeg blir satt på. Men jeg tenker jo i utgangspunktet at Posten gjør dette for å få nye sjåfører og at de vil ta vare på oss, sier hun.
Bunnsolid bakgrunn
De fleste sjåfører i varebilbransjen har ikke høyere utdanning. Marion er ikke blant dem. Hun har en bachelorgrad som faglærer i kroppsøving i tillegg til fagbrev som personlig trener. Hun har også rukket å sikre seg variert arbeidserfaring.
– Jeg hadde en plan om å bli politi, men etter å ha tatt fagbrev som personlig trener fikk jeg lyst til å jobbe med noe der jeg fikk brukt kroppen enda mer. Så derfor satset jeg på bachelor-studier med tanke på å bli kroppsøvingslærer, sier hun.
Men etter å ha jobbet som lærer og snakket med flere andre lærere, ble Marion betenkt. Av flere grunner.
– Jeg kjente på at dette likevel ikke var en jobb jeg kunne klare å stå i over lang tid, forteller hun.
Stortrives i Posten
Marion valgte å gå tilbake til jobben hos Posten Bring, og valget viste seg å være rett. Hun stortrives, og det er også en viktig del av årsaken til at hun nå satser og hever kompetansen. Hun føler seg trygg på veivalget, samtidig som hun er spent på hvordan hverdagene vil bli når utdanninga er gjennomført.
– Jeg vet det er attraktivt med lastebillappen. For det er stor mangel på yrkessjåfører nå. For Posten Bring Bildrifts del tror jeg dette er et bra tiltak for å bøte på sjåførmangelen, og jeg gleder meg til å bli yrkessjåfør, sier Marion Boge Skaar.
Opplegget er intensivt, forteller hun. Teoriprøven er for lengst unnagjort og bestått, i likhet med de første timene bak rattet.
– Da var det litt skrekkblandet fryd. Jeg trodde den første timen skulle skje inne på et lukket område.
Men det bar rett ut i trafikken. Heldigvis gikk det fint, og det var egentlig ikke så skummelt. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen, sier Marion som skal ha yrkessjåførutdanninga i boks før sommeren. Hun er en av 150 som i denne runden får lappen betalt av arbeidsgiver.
Den arbeidsomme vestlendingen er i tillegg verneombud. Det ser hun fram til å fortsette med.
– Både innen varebilbransjen og for yrkessjåførene våre er det å ivareta HMS i hverdagen kjempeviktig.
Konsekvensene av å slurve kan være store, både for oss og for kollegaer og publikum, sier hun.
YRKESSJÅFØRER I SKIEN FORTVILER
Tunge og lange
Etter at ledelsen tvang igjennom flytting av sjåførenheten, må ansatte pendle minst to timer daglig. Nå slutter flere, og sykefraværet øker.
tekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Før jul sto Postens yrkessjåfører i Skien fram i Posthornet. Tillitsvalgte, verneombud og ansatte var fortvilet over prosessen rundt flyttingen av sjåførenheten fra Skien til Stokke.
Ifølge verneombud Vidar Lona ble verken anmodninger om drøftingsmøter, innsigelser og bekymringer besvart eller hørt. De mente heller ikke at regnestykket som ble lagt til grunn for flyttingen var troverdig.
Flere bytter jobb
Etter endringene trådte i kraft har ansattes bekymringer vist seg å holde stikk. Arbeidsbelastningen er større, trivselen er borte, og sykefraværet øker.
Dette
tærer på oss.
Christer Keijo Frisvold, yrkessjåfør
EKSTRABELASTNING:
– Endringene og den lange pendlinga tærer på. Etter at kroppen sa stopp, er jeg 50 prosent sykmeldt, sier Christer Keijo Frisvold.
dager
– Jeg merker det på energien. Man skal jo ha overskudd til familien også. Da er det leit å være helt pumpa etter jobb, sier Christian Leon.
Han er en av flere som har valgt å slutte, og har nå gått over i ny jobb.
Kollega Leif Herman Valen jobber i redusert stilling. Han rammes hardt av den ekstra reiseveien til Stokke. – Jeg må ødelegge hele natta for femtimers nattskift nå som vi må pendle til Stokke, forteller han.
Siden det knapt går kollektivtransport til Stokke, og fordi de jobber på ulike tidspunkt, må sjåførene bruke egne biler til og fra jobb.
I en overgangsfase får sjåførene et tilskudd på 3000 kroner i måneden. Sjåførene mener pendlingen i rea-
PERSONELLFLUKT
liteten vil koste mer, ut fra drivstoffpriser, bompenger, forsikring og slitasje på kjøretøyet.
– Folk er slitne. Gnisten er borte, liksom. Det er leit, i en så lojal og fin gjeng. Jeg kjenner jo selv at det tærer på, sier Christer Keijo Frisvold.
– Et mareritt
Frisvold betegner tida etter flyttingen som et mareritt. Utstrakt bruk av planlagt overtid kom på toppen av pendlinga for sjåførene.
– Det ble i snitt en til to timer overtid hver dag, i tillegg til pendlinga. Det ble ekstremt slitsomt, og planlagt overtid er som kjent ikke lov, sier han.
Sjåførene mener dette skyldes dårlig planlegging.
– Før startet vi ruta i Skien. Nå må vi hente lastebilene på Stokke-terminalen, før transportetappen til Skien. I beregningene glemte de at bilene er begrenset til 83 kilometer i timen. Vi kan ikke ligge i 110 på motorveien. Ergo blir beregningene feil. Vi havnet bakpå før arbeidsdagen hadde begynt, sier Frisvold. Som erfaren tillitsvalgt vet Frisvold viktigheten av å synliggjøre problemet.
– Jeg ba derfor alle føre overtid for det de faktisk jobber, og ikke droppe matpauser for å hente inn tid. Vi er lojale og går på jobb. Men belastninga er så stor at vi må si fra. Vi må hindre at folk sliter seg ut, sier han. Frisvold sier flere tenker å slutte. Selv er han 50 prosent sykmeldt. Kroppen sa stopp. Han tror ikke at flyttingen vil bli omgjort.
Kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen i Posten Bring er ikke kjent med at flyttingen fra Skien til Stokke skal ha skapt en problematisk personellsituasjon. Endringene skal evalueres etter seks måneder, opplyser han til Posthornet.
DÅRLIG PROSESS: Yrkessjåførene i Skien og regionens tillitsvalgte var kritiske og mente prosessen før beslutninga om å flytte sjåførenheten var mangelfull og dårlig. Fra venstre: Christian Leon, Leif Herman Valen og Christer Keijo Frisvold.
Posten får kritikk for TEMU-AVTALE
Ptekst og foto:
ALF RAGNAR OLSEN
alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
osten har satset mye på å bygge omdømmet som en miljøbevisst aktør. Men nå skal de frakte varer for Temu. Det bekreftet kommunikasjonsdirektør Kenneth T. Pettersen nylig.
Nyheten skurrer hos mange, fordi myndighetene i Norge og i mange andre land har tatt avstand fra den kinesiske nettgiganten. Det har de gjort av etiske, helsemessige og miljømessige årsaker.
Miljømessig katastrofe
Det skorter ikke på advarsler mot Kina-varene. Men Ola og Kari Nordmann lar seg lokke. For det er jo så billig. For kloden er prislappen katastrofalt høy. Idet du trykker «kjøp», settes en stor prosess i gang. En billig ting produseres, pakkes og sendes til deg – med forurensende fly. Daglig forlater et hundretalls fly kinesiske flyplasser. Miljøkonsekvensene er enorme.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) ba nylig om flere kontroller av Temu-sendinger, etter at Miljødirektoratet fant helseskadelige stoffer i åtte av 13 tilfeldig valgte barneprodukter. – Vi kan ikke godta salg og markedsføring av skadelige produkter, sier Bjelland Eriksen. Men uten tiltak stanser ikke strømmen av Temu-pakker.
Må gå tøffere til verks
Indonesia har innført forbud mot Temu-varer. Frankrike og Sverige samt andre land vurderer lignende forslag. I Norge har MDG foreslått et midlertidig forbud mens tiltak utredes.
– Stikkprøver er ikke nok. Det trengs mer for å løse dette, sier MDGs nestleder Ingrid Liland – som savner handling fra regjeringa.
Anja Bakken Riise hos Framtiden i våre hender sier
Temu-avtalen gir
Posten inntekter og aktivitet, men også skarp kritikk av selskapets etiske vurderinger og miljøprofil.
42 %
kilde: postnords rapport «e-commerce in the nordics» (høsten 2024)
Posten gjør seg til budbringer for overforbruk.
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i Våre Hender
Temu er det motsatte av det samfunnet trenger, og at Postens Temu-avtale skurrer når det gjelder konsernets positive omdømme og klimaprofil.
– Posten gjør seg til budbringer for overforbruk, sier Bakken Riise.
Det enorme antallet pakker fra Temu gjør at tilsynsmyndighetene sliter. Farlige ting kan slippe gjennom, påpeker hun.
– Staten som eier bør gi tydelige signaler til Posten om å ikke distribuere potensielt farlige varer inn i kretsløpet vårt, sier hun.
Fagforbundet Ung-leder Jeanette Romslo savner også politisk handlekraft i saken.
Ingrid Liland, nestleder i MDG
– Medlemmene i Posten gjør bare jobben sin. Ansvaret for å skape endringer ligger hos regjeringa og Stortinget, fastslår Romslo.
Temu: Følger loven
– Norske forbrukere velger Temu fordi pengene rekker lenger, svarer Temu, som hevder deres modell reduserer miljøpåvirkningen.
Til funn av giftstoffer, skadelige materialer i varer og spørsmål rundt arbeidernes vilkår, svarer Temu følgende:
– Vi følger gjeldende lover og forskrifter der vi opererer.
Nettside: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00. Telefon: (10.00 – 14.00) 23
Forsikringspakke 1
(obligatorisk for alle medlemmer)
Kr. 130,- pr. mnd.
Pensjonister / uføre kr. 133,33 pr. mnd.
* Innboforsikring
* Grunnforsikring Liv
Dødsfallforsikring , både for medlem, ektefelle/ samboer/ partner, samt barn under 21 år
* Fritidsulykkeforsikring
Gjelder kun medlemmet inntil fylte 70 år
* Arbeidsulykkeforsikring
Gjelder kun medlemmet inntil fylte 67 år
Forsikringspakke 2
* Uføredekning for medlemmet fram til fylte 60 år: kr. 459,- pr. mnd.
* Dødsfalldekning for medlemmet mellom 60 – 67 år: Kr. 150,- pr. mnd. Gratis de to første måneder etter første innmelding.
* Advokatforsikring
(Obligatorisk for yrkesaktive)
Kr. 61,- pr. mnd.
Ubegrenset rådgiving fra advokat og dekning av juridiske kostnader opp til 3 millioner kroner hvis saken må løses i rettssystemet.
* Reiseforsikring
Medlemmer inntil 67 år: 118,- pr. mnd. Fra fylte 67 år: 220,- pr. mnd. Gjelder husstanden (barn inntil fylte 21 år).
Kollektive forsikringer for 2025
Les mer på: https://www.fagforbundet.no/yrke/ post-og-finans/forsikringer/
Medlemmene kan reservere seg fra Forsikringspakke 2 og Reiseforsikring. Pensjonistene kan i tillegg reservere seg fra Advokatforsikring.
Alle reservasjoner gjøres skriftlig på forsikring@fagforbundet.no
Pensjonistkontingent for medlemmer 76–80 år
Etter vedtak på Fagforbundets
Landsmøte i 2022 skal pensjonistmedlemmer fra fylte 76 år og t.o.m. året de fyller 80 år nå betale for Forsikringspakke 1. For 2025 er beløpet 137,50 pr. kvartal. Dette er fakturert gjeldende medlemmer fra 2. kvartal 2025 (april, mai og juni).
illustrasjonsfoto:
posthornet
etter en overnatting på Seljestad, dro de videre på ski.
hva er egentlig et «posthorn»?
Det var et horn som postførere brukte til å varsle at posten var på vei.
he he. «posten skal fram!»
nettopp. men, det kunne også brukes til andre ting ...
2. januar 1903 var postmann Gunnar Turtveit og en hjelpegutt på vei med posten fra Odda til Røldal.
Ved Bekkedalen løsnet et snøskred.
RRRRUMLE
vi går en annen rute for å unngå stormen! å nei!
Gutten varslet hjelp, og flere redningsforsøk ble gjort, men uværet hindret letemannskapet.
TURTVEIT!
men, mandag kveld kom det besøk til en gård i seljestad.
turtveit! hvordan i alle dager har du klArt å overleve!? jeg gravde meg ut med posthornet mitt.
(Turtveit lå hele 56 timer under snøen!)
Etter dager med søk trodde alle at Turtveit var omkommet.
oi! litt av en tøffing!
ja. like etterpå fant de postveska i tunnelen han hadde gravd, og posten kom fram!
Aldri så galt at det ikke er forgodt noe
En brutal nedskjæring i Posten gjorde at Marit Skumfoss (55) kunne flytte på hytta for godt.
Atekst:
BERIT BAUMBERGER
berit.baumberger@fagbladet.no
nsatte i Posten er kjent for å være omstillingsdyktige, siden etaten så å si har vært i kontinuerlig endring over flere tiår.
For Marit Skumfoss fra Trondheim ble noe veldig negativt starten på en fin periode i livet.
I 2017 var hun en av mange overtallige på postterminalen på Sluppen i Trondheim. Omtrent samtidig lyste Posten ut en stilling på Hitra, hennes barndoms paradis.
– Besteforeldrene mine kjøpte et småbruk på Hitra for 90 år siden. Her vokste faren min opp, og vi brukte det som feriehus da jeg var liten. Alle somrene og mange helger tilbrakte jeg her. Det har alltid vært en liten drøm for meg å kunne flytte hit, sier Skumfoss.
Nå hadde hun endelig sjansen – og med en jobb på kjøpet.
– Jeg har følt en tilknytning til Hitra hele livet, men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle klare å flytte hit, sier Marit, som vokste opp i Trondheim og har jobbet i Posten siden 1989.
Småbruket, som ligger idyllisk til nede ved sjøen på Kvenværet, består av et bitte lite fjøs, et naust og et våningshus. Her hadde besteforeldrene ku, noen høner og en gris.
– Noen år etter at jeg flyttet, kom samboeren etter, da han pensjonerte seg. Det passet veldig godt sånn, sier Marit.
Håpet hennes nå er å fullføre arbeidslivet i Posten.
– Nå er det jo varslet nedskjæringer igjen, og vi vet ikke hva som skjer, men jeg vil bli i jobben som postbud, sier Marit.
– Litt galgenhumor: Du har ingen flere hytter du kan flytte til?
– Nei, jeg har ikke det, ler Marit.
Når en dør lukker seg, åpner kanskjedet annen?en