Fagbladet 2024 04

Gir stemme til de slemme

Mora var renholder. Minnene om å være med henne på jobb ga liv til en av novellene i debutboka «Slemme jenter». Møt Monica Goksøyr i portrettet.

04

06

4 | 2024

Privatisering: – Ikke glem oss, ber ansatte

Slik lærer du god studieteknikk

08 Min fanesak: Internasjonal solidaritet

22 Jobben min: Skjærgårdstjenesten på Hvaler

30 Tema: Innvandrere og fagorganisering

62

Fotoreportasje: Krigstrening med grisen Thomas

68 Kommentar: Fagbevegelsen – en eksklusiv norsk greie?

81 Petit: Blues

82

Etter jobb: Badstukjærlighet

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Kristin Svorte

ARBEIDSPLASS I SKJÆRGÅRDEN

Vakker arbeidsplass, men arbeidsoppgavene kan være både møkkete og illeluktende for Bård-Henrik Vikerheim. 22

62

FOR DÅRLIG FOR LENGE

Få innvandrere organiserer seg. Kan det ha noe med at de ikke ser seg selv representert i fagbevegelsen?

«Vi har jobbet for dårlig for lenge i LO.» Det sa Kristin Sæther i LO-ledelsen da hun kommenterte manglende mangfold blant organisasjonens tillitsvalgte i en debatt nylig. Det står ikke så mye bedre til i Fagforbundet – noe du kan lese mer om i denne utgavens temasak. Til tross for at forbundet og resten av fagbevegelsen har et stort mangfold av medlemmer, er ikke denne bredden gjenspeilet blant de tillitsvalgte eller i styrer og råd. Ifølge tall fra Fagforbundet har kun 9 prosent av de tillitsvalgte flerkulturell bakgrunn.

GRISEN THOMAS

KAN REDDE LIV

Helsearbeidere har for lite erfaring med skuddskader. Thomas gir dem trening.

VANT OVER AMERIKANSK GIGANT

Chris Smalls tok opp kampen mot Amazons uutholdelige arbeidsforhold. Og vant. 42

«Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa!»

Desto lenger opp i systemet, desto mindre mangfold ser vi. Nå vil fagbevegelsen, gjennom nettverket Rik på mangfold, sette inn et ekstra støt for å endre på dette. Under Arendalsuka lanserte de en veileder med praktiske råd som valgkomiteer kan bruke i sitt arbeid for å rekruttere flere med flerkulturell bakgrunn inn i styrer og posisjoner. Det er bra. Den må tas i bruk.

Fagbevegelsen kan ikke være kjent av den skjevrepresentasjonen vi ser i dag. Like barn leker ikke alltid best. Sammensetningen av medlemmer må gjenspeiles i hvem som representerer dem og da må alles bakgrunn, kunnskap og kompetanse tas i bruk. Det er avgjørende for troverdighet, relevans og fagbevegelsens evne til å sikre et godt arbeidsliv for alle.

Det handler om bevisstgjøring og det å se seg rundt. På mange samfunnsområder, ikke bare i fagbevegelsen, har vi en tendens til å velge de som ligner oss selv. Tidligere har kvinner og unge tatt opp kampen mot denne organisatoriske konservatismen. Nå er det folk med flerkulturell bakgrunn som må bevise at de kan klare jobben «til tross». Om de da i det hele tatt blir spurt om å ta et verv.

EVA LER NILSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

Usikker framtid: – Ikke glem oss, ber ansatte

Når helsefagarbeider Rosé Anne Catura går hjem fra vakt i morgen

tidlig, går omsorgsinvestorene på jobb. De regner på fortjenesten av arbeidet hun gjør på sykehjemmet.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Det går et tungt sukk gjennom den lille gruppa av ansatte en sein kveld på Uranienborghjemmet i Oslo. Fagbladet har akkurat spurt om framtida.

Uranienborghjemmet er ett av fire sykehjem som det nye byrådet privatiserer. Anbudsdokumentene er nå ute. Konkurransen er i gang.

SIKRET FØRSTE ÅR

Uranienborghjemmet har vært på anbud før. Aleris, senere Stendi, var arbeidsgiver fra 2011 til 2019. Da sakket lønna alvorlig akterut. Etter åtte år hadde mange et sprik på mer enn 100.000 kroner i årslønn sammenlignet med kollegaer som ble værende i kommunen. Pensjonsavtalen var vesentlig dårligere. Vakttilleggene under det halve.

Dagens lønnsbetingelser følger med fram til tariffavtalen går ut i april 2026. Dette selv om nåværende helsebyråd i Oslo, Saliba Andreas Korkunc, lovte å sørge for at lønn og pensjon var sikret i hele anbudsperioden. Nå sier han til Fagbladet:

– Jeg verken kan eller vil blande meg inn i avtaler mellom partene i arbeidslivet.

SYKEHJEM

PÅ

ANBUD I OSLO

• Oslo begynte å sette ut de første sykehjemmene på anbud på begynnelsen av 2000-tallet.

• I 2011 startet en storstilt privatisering av sykehjem.

• Det rødgrønne byrådet reverserte dette. De tok driften av sykehjemmene tilbake i egenregi etter hvert som kontraktene gikk ut.

• Nå har det nye Høyre-byrådet satt fire sykehjem ut på anbud igjen: Uranienborghjemmet, Kantarellenhjemmet, Bjølsenhjemmet og Abildsøhjemmet.

• Kontraktene er på åtte år med mulighet for opptil to opsjonsår.

– UMULIG LØFTE Å HOLDE

– Et svik, sa fagforeningene allerede i valgkampen.

– Et slikt løfte vil det være umulig å holde, gjentok leder av Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås.

Hun fikk rett i det, men de ansatte Fagbladet møter på Uranienborg er ikke like sinte som sentrale tillitsvalgte. De er oppgitt, men mest opptatt av å holde god kvalitet på jobben og omsorg for de eldre, selv når de må løpe gjennom vakta.

TENKER PÅ BEBOERNE

– Vi må på jobb og vi må gjøre den akkurat like godt uansett hva framtida bringer, uansett hvem som blir vår arbeidsgiver, uansett hva som skjer med lønna, uansett hva vi taper i pensjon. Det er beboerne og omsorgen for dem vi tenker på, sier Dragana Studen.

Hun er akkurat ferdig med en hektisk kveldsvakt. Det er en knapp time til midnatt.

– Vi løper hele dagen. Det er ikke tid og overskudd til å bekymre seg om lønnsutvikling og framtid, sier kollega Alisa Mustacevic som også er verneombud.

– Vi ber om at Fagforbundet ikke glemmer oss, men presser på den som blir vår nye arbeidsgi-

ver selv om forbundet ikke har innflytelse på deres tariffer, sier Studen.

ØKTE LØNNA UNDER KOMMUNEN

Tillitsvalgt Emir Avdics årslønn føyk opp med hele 220.000 kroner da kommunen overtok driften av Uranienborghjemmet. Dels på grunn av høyere grunnlønn og nær dobbelt så høye tillegg, men også fordi kommunen godkjente hans ansiennitet fra hjemlandet Bosnia.

Verneombud Alisa Mustacevic gikk selv opp 120.000 kroner i lønn da kommunen overtok, men er ikke bare glad i dagens arbeidsgiver.

– Det er for høyt press. Vi tjener mer enn før, men så løper vi også mer, sier hun.

– Derfor er jeg ikke kun negativ, men heller litt ambivalent og avventende til privatiseringen.

SKAL PRIVATISERES:

Helsefagarbeider Rosé Anne Catura kommer til å se etter ny jobb hvis lønna går ned med ny arbeidsgiver.

– Blir det bedre med privat arbeidsgiver?

– Ikke nødvendigvis, men jeg har opplevd det bedre, sier hun.

BLIR UANSETT

I pauserommet i etasjen under sitter påtroppende nattvakter Kala Navaratnadajah, Rosé Anne Catura og Delmia Khosravi.

– Jeg har vært her i snart tolv år og blir her til pensjonsalder uansett hvilken arbeidsgiver som kommer inn, sier Navaratnadajah, mens hennes yngre kollega Rosé Anne Catura er sikker i sin sak på det motsatte.

Hun er ikke interessert i å henge etter i lønnsutvikling og få en dårligere pensjonsavtale.

– Jeg kommer til å se etter jobb på andre sykehjem, sier hun. *

Kunnskap er kapital

Den som er ferdig utlært, har ikke lært mye. For mange har et nytt studieår nettopp startet, og studenttilværelsen kan virke overveldende.

Ikke fortvil – her er noen gode studietips for å få deg gjennom hverdagene.

TEKST OG ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

PLANLEGG UKA OG LAG EN TIMEPLAN

Investerienstudieplanlegger.Lag enplanforhelesemesteret.Bruk søndagentilåsetteoppenplanforuka somkommer,medstudier, eventuelljobbogfritid.Daharduenoversikt mandagmorgenoverukasgjøremål.

PAUSE OG MAT

Start dagen med en god frokost og gå igjennom planleggeren. Ikke sitt for lenge med hodet i bøkene. Pauser er undervurdert. Ta en fem-minutters strekk hver time, en lengre lunsjpause og fyll på energilagrene. Drikk vann. Legg deg og stå opp til faste tider. Lag rutiner det er mulig å følge.

VÆR FORBEREDT

Sørg alltid for å ha arbeidsverktøyet i orden. Ladet datamaskin, markerings- penner i flere farger, spissede blyanter og ei bok klar for notater.

PRIORITER OG STRUKTURER

Lag en liste over de viktigste oppgavene i løpet av uka og gjør disse først. Da vil du frigjøre tid til mer letthåndterlige oppgaver og på den måten bruke dagene mest effektivt. Unngå skipper- takene – les heller jevnt og trutt hele semesteret.

STUDIEPLASS OG DISTRAKSJONER

Finn deg et egnet sted hvor du kan sitte i fred. Om du ikke har tilgang til en god studieplass i eget hjem, kan bibliotek eller lesesal være et godt alternativ, også med tanke på kildetilgang. Legg bort telefonen, skru av varsler og unngå sosiale medier. Bruk gjerne øretelefoner med støydemping, om du har.

FRITID

Det er viktig å dyrke et sosialt liv ved siden av studiene. Tid med venner og familie til diskusjoner og samtaler som ikke har med faget å gjøre, vil redusere stressnivå og lade batteriene. Trening gir overskudd, og god fysisk form bidrar til en mer våken hjerne.

«DET ER EN SVÆRT BRUTAL FAGFORENINGSVERDEN

VI SER MANGE STEDER»

Hva er din fanesak?

Internasjonal solidaritet. Vi lever i en verden der vi ser fagforeningsfolk i andre land blir fengslet for å ha meninger. Fagforeningsknusing er noe vi ser i hele verden. Også i land som USA og Canada ser vi at folk som prøver å organisere seg, mister jobben. Det er en svært brutal fagforeningsverden vi ser mange steder. Det er ikke den type samfunn jeg ønsker å leve i. Jeg synes det er viktig at vi våkner, når vi ser at samfunnet blir mer og mer radikalisert. Ting vi ikke kunne si i går, blir sagt åpenlyst i dag. Det syns jeg er en farlig utvikling. Vi må se på historien og unngå å gå i samme fella igjen.

Hva er det som driver deg?

Jeg har vært fagforeningsperson hele livet. Som ungdom opplevde jeg å bli spylt på kaia på Nord-Island fordi vi organiserte oss. Retten til å organisere seg og å ha meninger, er et grunnleggende prinsipp i et demokratisk samfunn. Det er drivkraft nok for meg. Folk må få organisere seg, det må være mulig å stille krav, uten å måtte oppleve vold.

Hva betyr din innsats i det store bildet?

Min innsats er kanskje ikke så stor, men vi er mange. Når vi er mange nok, da får vi forandring i verden. Poeten Ovid sier det så klart: Dråpen huler ut steinen. Mange nok dråper gjør en jobb, for å si det sånn.

NAVN: Skafti Ingi Helgason

ALDER: 63

JOBB: Miljøarbeider, lokalpolitiker og leder for Fagforbundet i Vestnes

FAMILIE: Gift, fire voksne barn, bestefar til tre

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Anja Helén Tøraasen (46) er fagarbeider i Hamar kommunes parkavdeling, der hun er avdelingens siste tilskudd. Det er mye jobb for at Hamar skal skinne: I sommermånedene er luking en stor del av arbeidet fordi alt gror enormt. Dessuten plantes blomsterbedene i flere omganger. Først ut er påskeliljer, som rundt 17. mai erstattes av stemorsblomster, så plantes sommerblomster, før de blir tatt opp og byttet ut med løker som kommer opp som tulipaner til våren.

ARBEIDSHANSKER

I DENNE SEKSJONEN:

S 10

Bli med til barnehagen hvor de dyrker og lager sin egen mat.

S 16

1 3 2

Det er ikke alltid like trivelig å grave der hunder og mannfolk har pissa. Arbeidshanskene gir både beskyttelse og bedre grep. Ofte bruker hun engangshansker utenpå for å holde dem tørre og hele lenger.

MORAKNIV

Redskaper er viktig. Anja mener at det er fordi hun kommer fra Trysil, at hun «aldri» går en meter uten kniv.

HØRSELVERN

Hørselvern med radio på et halvt øre er godt å ha i noen litt «kjedelige» bed, særlig når det regner og er kaldt.

Sjekk hvem som stakk av med landets heteste tittel: Brannsport-mester.

S 18

Denne fagskolen tilbyr utdanning i å bruke naturen i praktisk helsearbeid.

S 26

Postbud Ellen sjekker om de eldste i kommunen har det bra.

Grønt i hagen – godt i magen

I Skramstad barnehage er det superlett å være grønn og miljøvennlig.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: JO STRAUBE

Nå smaker jeg, altså!

Klokka er så vidt passert ni da den alvorlige trusselen kommer fra Emrik (5).

Jordene utenfor Hamar er midt i morgendusjen, og i Skramstad barnehage er kjøkkengruppa godt i gang med å sanke rabarbra til dagens suppe. Nå er en nyskåret rabarbrastilk i ferd med å forsvinne i et stort gap inne i hetta på Emriks regnjakke. Freya (4) stopper ham i siste liten: – Det der er ikke lov, man kan få bakterier!  Bakterietrusselen blir avverget og avløst av en spontan fektekamp mellom plantekassene.

Og mens noen prøver ut rabarbraplantens fortreffelighet som sverd, sjekker andre hvor mange stilker det er mulig å romme i én favn. Svaret er heldigvis «ganske mange», for når man skal lage rabarbrasuppe til 14 sultne barnehagevenner, trenger man en del.

LETT Å VÆRE GRØNN

Skramstad barnehage ligger idyllisk mellom skog og potetåkre i Vang. Barnehagen har «alltid» hatt god tilgang på frukt og grønnsaker, men de siste åra har bevisstheten rundt dyrking av egen mat økt.

– Med vår beliggenhet og så mange gode gratis prosjekter, er det lett å være «grønn» og få ungene engasjerte, mener pedagogisk leder Karianne Tokstad.

I år har Skramstad barnehage vært med på grønn superdag, og de har telt og rapportert inn humler til pollineringsprosjektet «La humla suse».

Flere år på rad har de dessuten fått levert plantebrett med kål og salat fra lokale medlemmer av Innlandet bondelag, som de har plantet ut i grønnsakshagen selv.

Da kommunen denne våren tilbød barnehagene og skolene gratis klimavennlig jord fra gjenvinningsbedriften Sirkula, nølte ikke Skramstad med å takke ja.

De så prosjektet som en god anledning til å lære hvor viktig næringsrik jord er for planter om de skal vokse og bli god mat.

Mens Hamar kommune og Sirkula kanskje er mest opptatt av at jorda deres er torvfri og tilsatt biokull, er verken Julian eller Emrik i tvil om hva som er den viktigste bestanddelen i god jord:

– Gjødsel!

Eller sagt med ord de elsker:

– Bæsj!

– Grisebæsj, hønebæsj, kubæsj.

NESTE STEG: Kjøkkengjengen har samlet nok rabarbra til suppe til 14 sultne venner, og er klare for neste oppgave.

GODE GAVER: Barnehagen har «alltid» hatt kjøkkenhage. De siste åra har de fått planter fra lokale bønder og klimavennlig jord fra kommunen og gjenvinningsbedriften Sirkula.

HAR EN PLAN: Freya skjærer små biter, slik at de kokes møre raskere.

JORDBÆR OG RABARBRA

Etter å ha parkert regntøy og slagstøvler i garderoben, går ferden direkte til håndvasken. Ingen voksne trenger å minne kjøkkengruppa om å legge inn et stopp der.

– Ellers kommer det bakterier i suppa, og det vil vi ikke, forklarer de i kor.

Litt plundring med knytebånd, så er forklærne på plass og vips sitter gjengen rundt kjøkkenbordet med hver sin kniv og skjærebrett.

– Hva er viktig når man bruker kniv? spør Karianne.

– Ikke skjære seg! foreslår Julian.

– Ikke skjære seg i munnen, utdyper Emrik.

Begge deler stemmer, kan Karianne bekrefte. Hun minner også om at bitene ikke trenger å være bitte små, selv om de blir fortere kokt og ser penere ut.

Noen stilker er litt trå, nesten uknuselige, mener Julian. Kan det være fordi det nærmer seg Sankt Hans?

Udokumenterte påstander skal ha det til at rabarbra må spises før midtsommer. Dét

«Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa!»

FREYA

stemmer ikke med Skramstad barnehages erfaringer. Alt handler ifølge Karianne om hvorvidt stengene er friske.

– Når stilkene kuttes helt ned, vokser det nye. Her skjærer vi rabarbra hele sommeren, sier hun, og forteller at under fjorårets kunstvernissasje ble barnehagens egen jordbær- og rabarbrasirup med sprudlevann en hit blant foreldrene.

Jordbær er i det hele tatt et usedvanlig godt følge for rabarbra, mener kjøkkengjengen.

På spørsmål om hva som skal til for at suppa skal bli skikkelig god, må til og med sukker vike i kampen om førsteplassen. Heldigvis har Karianne en pose med frosne jordbær i fryseren.

KJÆRLIGHETSSUPPE

Skramstads kortreiste retter er i ferd med å bli godt kjent, i hvert fall i barnehagens nære krets. På årets sommerfest var gryta med kjærlighetssuppe skrapt og det hjemmelagde focacciabrødet borte lenge før kvelden var omme.

Ikke rart i det hele tatt, mener Julian og

SAMARBEIDSKLIMA: Hakkingen går som en lek når man er flere. Dessuten blir det mange gode diskusjoner om knivbruk og mat.

Emrik. De elsker kjærlighetssuppe og kan oppskriften nesten utenat:

– Kjærlighet, så er det løpstikke og så – hva var det igjen?

Emrik ser på Karianne, men kommer selv på hva som mangler:  – Å ja, potet!

– Hva smaker suppa?

– Kjærlighet, så klart, opplyser Julian. Maryam er enig med gutta, kjærlighetssuppa er skikkelig god, faktisk bedre enn Skramstads supersuppe.

MEDBESTEMMELSE:

Barns medbestemmelse er et viktig punkt i barnehagenes rammeplan. Her er alle med og bestemmer hvor mye vann og ikke minst sukker som skal i gryta.

SKRAMSTADS RABARBRASUPPE

(Nok til en avdeling med 20 barn)

2 k g rabarbra

500 gram jordbær

3 liter vann

400 gram sukker (smak til)

Vaniljesukker

La koke til rabarbraen er mør og løser seg opp. Rør av og til. Avkjøles og spises kald. Nam-nam!

– Men jeg er faktisk enda gladere i is, innrømmer Maryam når de andre er utenfor høreavstand.

FULL DEKNING

Kommunikasjon og språk, mat og helse, kunst, kultur og kreativitet, natur og miljø, antall, rom og form, nærmiljø og samfunn… Rammeplanen pålegger barnehagene å introdusere barna for en rekke fagområder.

I kjøkkengruppa får de skvisa inn de fleste, mener Karianne Tokstad. Da er det både praktisk og fint at gruppa er blant de mest populære gruppeaktivitetene. Hvem som er med, må gå på rundgang.

Om våren sår de frø og planter småplanter. Vanningen de neste ukene er blant de mest populære aktivitetene, det samme er selvfølgelig innhøsting. Og matlaging.

Å spise maten er faktisk den delen av prosessen som blant noen er minst populær. Tokstad er likevel overbevist om at lysten til å smake nye retter øker når barna har vært med gjennom hele prosessen, fra å plante råvarene til å lage maten fra bunnen av.

TO TOMLER OPP

Sangen om pulverheksa Abelone som «spiser mat med takt og tone» er for lengst sunget. Utenfor vinduene har det sluttet å regne og på Karius og Baktus-serviset er det bare smuler igjen.

SMAKEN AV SELVLAGET: Dagens dessert smaker muligens ekstra godt for deltakerne i kjøkkengruppa. Særlig når fargen på koppen også blir riktig.

Måltidet er likevel ikke ferdig for de 14 barna på avdeling Elgtråkket. På trillebordet står flere stabler med grønne, lilla og turkise plastkopper – og ei mugge med avkjølt rabarbrasuppe. Suppa er selvfølgelig kvalitetssikret av de fire medlemmene i dagens kjøkkengruppe. Med litt varierende resultat.

Mens jentene synes den var i sureste laget og trengte mer sukker, mente gutta den sto til to tomler opp – fra hver av dem.

Nå har Freya og Maryam for lengst glemt sine egne innvendinger, og reklamerer ivrig for dagens dessert.

– Vet dere hva? Det er vi som har lagd suppa! opplyser Freya til bordkameratene.

Og når Karianne ber dem som har lyst på rabarbrasuppe rekke opp hånda, har kjøkkengruppas egne fire hender vært oppe en liten evighet. Maryam har bare én innvending:

– Jeg kan ikke ha suppe i grønn kopp. Koppen må være lilla. *

KLIMAVENNLIG JORD FRA KOMMUNEN

• 25 skoler og barnehager i Hamar har fått jord fra kommunen og gjenvinningsselskapet Sirkula. Jorda er laget av hageavfall. Den er sterilisert og skal ikke inneholde fremmede arter.

• Vanligvis er hagejord tilsatt torv, det vil si delvis nedbrutt mose og våtmarksplanter, der nedbrytningen har skjedd uten oksygen. Torv gjør det lettere for jorda å holde på næring og vann. Det negative er at torv utvinnes fra myrer. Dette forstyrrer myrenes naturlige prosesser, samtidig som torvjord inneholder mye karbon som slippes ut i lufta som karbondioksid og påvirker klimaet vårt negativt.

• Gratis-jorda er ikke tilsatt torv. Dermed beholder myra sin naturlige evne til å binde CO 2 , og vi slipper drivhuseffekten. I stedet er jorda tilsatt biokull. Biokull har en stor og porøs overflate og evne til å ta opp store mengder vann og næringsstoffer som frigjøres i takt med plantenes behov. I hulrommene til biokullet lever det bakterier og sopp som transporterer næringsstoffer til plantene.

• Barnehagene og skolene skal bruke jorda til dyrkeprosjekter i pallekarmer, potter, drivhus og rundt bærbusker og frukttrær. Prosjektet er støttet av klimasatsmidler fra Miljødirektoratet og har blant annet som mål at barna skal lære om ulike typer jord og hva slags jord som er bra for frukt og grønnsaker.

Norges heteste tittel

De har kommet fra hele landet for å kjempe om en eksklusiv tittel: Norgesmester i brannsport 2024.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

Det er juni, og sola steiker på Bragernes torg i Drammen sentrum.

57 kvinner og menn fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord gjør seg klare til årets styrkeprøve: Med nær 20 kilo røykdykkerutstyr, hjelm, tjukke varmeisolerende klær, støvler, hansker og oksygenflaske skal de gyve løs på nesten umenneskelige øvelser mens de konkurrerer på sekundene.

– BLE INTERESSERT I TRENING GJENNOM JOBBEN

Nesten halvparten av utøverne presterte å gjennomføre løypa på under tre minutter. Men

GA ALT: Matias Winther fra Drammensregionens brannvesen tas hånd om etter målpassering av brannsportlegenden May Tømmervold.

seieren gikk i år som i fjor til Torstein Hannås fra Setesdalen brannvesen. Han slengte den 80 kilo tunge dukka over målstreken nøyaktig ett minutt og 57 sekunder etter start.

Hva får en brannkonstabel til å bruke en fridag på å ta seg helt ut i ei løype med jobbrelaterte, men ekstreme utfordringer?

Nicolay Billaudel fra Asker og Bærum brann og redning må vente tre timer ut i konkurransen før det blir hans tur. Ventetiden bruker han til, vel ja, en treningsøkt.

– Jeg ble interessert i trening gjennom jobben. Det er jo forventet at vi skal være i form og så eskalerte det litt, ler Billaudel.

Han falt for trenings- og konkurransegrenen

crossfit og ble ganske snart idrettsutøver på toppnivå. Det har blitt deltakelse i crossfit games tre ganger med sølv og bronse og tittel som norgesmester fem ganger. Han har deltatt i NM i brannsport en gang før, i 2019.

– Hva forventer du i dag?

– Det er mer proft nå enn for fem år siden. Jeg skal gi alt, men har ikke så store forventninger, kommenterer han.

– FÅ DET UNNAGJORT SÅ FORT SOM MULIG

Kristina Huse Viga fra Nedre Romerike brannog redningsvesen er konsentrert og synlig spent mens hun varmer opp i det provisoriske treningsstudioet ved siden av banen. Det er hennes første deltakelse på NM i brannsport.

Kristina skal konkurrere mot Åshild Bruskeland fra Forsvarets 132-Luftving BRP (brann-, rednings- og plasstjeneste).

– Hva er din strategi?

– Å ta doble steg opp trappa, få det unnagjort så fort som mulig. Det stivner fort i beina på vei opp det tårnet der.

Olaf Tufte – toppidrettsutøver, olympisk mester i roing, rekordholder i TV-programmet «Mesternes mester» og brannkonstabel av yrke – ligger utslått på alle fire ved målstreken og hiver etter pusten da Åshild og Kristina står klare som deltakere nummer 13 og 14.

Dette er ikke for pyser.

Mindre enn fire minutter senere drar Åshild

Bruskeland og Kristina Huse Viga de 80 kilo tunge markørdukkene over målstreken til gull og sølv i klassen kvinner under 40 år. *

KONKURRANSEN

Konkurransen skjer med fullt røykdykkerutstyr som veier nærmere 20 kilo.

• Øvelse 1: å rulle sammen en brannslange. Den må være perfekt sammenrullet for å passe i en boks den skal dyttes ned i før neste oppgave.

• Øvelse 2: hive en 19 kilo tung rull med brannslange over skulderen og løpe opp et seks etasjers tårn, dra en annen 19 kilo tung rull med brannslange etter et tau opp til sjette etasje og løpe ned igjen.

• Øvelse 3: slå et 72 kilo lodd halvannen meter med ei fire kilo tung slegge.

• Øvelse 4: dra en vannfylt brannslange over banen, presse seg gjennom ei fjærbelastet dør og spyle gjennom et hull i en vegg.

• Øvelse 5: løfte opp ei 80 kilo tung markørdukke og dra den hele veien tilbake og over målstreken.

VINNERNE

BRANNSPORT 2024

Beste mannlige utøver sammenlagt

TORSTEIN HANNÅS, Setesdalen brannvesen, 1.57.1

Beste kvinnelige utøver sammenlagt

MAY TØMMERVOLD, Vestfold interkommunale brannvesen, 2.49.0

I Grønn helsegevinst

Ingun og Miriam bruker fjellet, hagen og gården i arbeidet for bedre

helse.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: MARIANNE OTTERDAHL - JENSEN

ngun (46) har sett effekten av frisk luft og naturopplevelser på ungdom som har det vanskelig. Derfor studerer hun grønn helse ved Norges grønne fagskole på Vea. Her går voksne mennesker fra hele landet. Bakgrunnen deres strekker seg fra jurist via gartner og barnevernspedagog til vernepleier. Flere har bakgrunn fra helsesektoren, noen fra skole og en fra diakonalt arbeid.

Felles for dem er overbevisningen om at naturen påvirker menneskets helse i positiv retning. De vet at det å være i naturen og i hagen og bruke den i kunst eller til matauke, er helsefremmende.

NORGES GRØNNE FAGSKOLE

• Norges grønne fagskole – Vea er en fagskole som ligger i Ringsaker kommune.

• Fagskoleutdanningen Grønn helse – naturbaserte tiltak som helsefremmende alternativ, er en høyere yrkesfaglig utdanning for dem som vil jobbe med mennesker og det grønne.

• Utdanninga gir 60 studiepoeng og er på deltid over to år.

• Etter endt utdanning, har man opparbeidet seg kompetanse i å bruke planter, natur og/eller naturmaterialer i helsefremmende arbeid. Den retter seg mot dem med bakgrunn fra for eksempel helsefag, barn- og ungdomsarbeid eller som aktivitør.

KILDE: VEA-FS.NO

Ifølge læreren, Ingunn Sigstad Moen, er ikke dette bare synsing.

– Ideen om at det er helsefremmende å komme seg ut, er også forankret i forskning, sier hun.

Selv praktiserer hun «Inn på tunet» ved å ta imot en gruppe mennesker med demens på gården sin på Løten.

Framtidsdrømmene til studentene er omtrent like mangfoldige som bakgrunnen. En ønsker å arbeide med mennesker som faller utenfor, en annen vil bruke elementer fra naturen i kunst kombinert med «Inn på tunet», en tredje er

GRØNNE STUDENTER: Ingun og Miriam studerer på Norges grønne fagskole.

åpen for å arbeide med folk som på ulike vis er blitt traumatisert.

FORLOT REVISORYRKET FOR Å HJELPE UNGDOM

Ingun kjenner ungdommer som er redde for å bevege seg utenfor et lukka værelse. De føler seg tryggest inne på rommet sitt. Her sitter de og spiller på nett. Eller de følger med på TikTok og får bekrefta at de er mislykka.

For seks år siden forlot Ingun yrket som revisor for å skape et beredskapshjem for ungdom. Målet som beredskapsmor er å gjøre

GULL: – Det aller beste med denne utdanninga er å møte likesinnede og utveksle kunnskap. Erfaringsutveksling er gull, mener Ingun. Her sammen med lærer Ingunn Sigstad Moen som selv har lang erfaring med helsefremmende, grønne aktiviteter.

ungdommene tryggere på seg selv og på livet der ute.

– Noen kommer seg ut på verandaen, andre ut i hagen, forteller hun.

Men det hender også at ungdommene etter ei stund blir med på hyttetur.

FØRST MYGG – SÅ PØLSER

Når en ungdom flytter inn til Ingun og familien hennes i Østfold, kan han eller hun ha hemmelig adresse. Det er grunnen til at beredskapsmor ikke står fram med etternavn.

Ingun får stadig bekrefta at traumatiserte ungdommer, i likhet med andre mennesker, får det bedre når de kommer seg ut.

– De har opplevd så mange overgrep og så mye mobbing at de fra begynnelsen syns det er skummelt der ute, sier hun.

De unge har gjerne flytta mange ganger. Noen har bodd på gata, enkelte har også begynt på en kriminell løpebane. Alle har levd lenge med alvorlig omsorgssvikt. De har aldri hatt trygge rammer eller fått noen respons på det de sier eller gjør.

– Disse ungdommene har for eksempel ikke fått middag. De har måttet kjempe for å få nok mat, kanskje til og med stjele, forteller Ingun.

Den tidligere revisoren belønner dem når de etter hvert klarer å holde avtaler, og når de blir med ut. Lønn for strevet kan være pølser til middag eller en tur på kafé. Hun pusher på for å få dem med ut.

– De syns det er fryktelig slitsomt, og de klager på myggen. Men det hender jeg seinere fanger opp at de sier det var gøy. Og jeg ser at de senker skuldrene og merker at de blir mer positive.

MANGE DRØMMER

Miriam Furan (42) har mann og fire gutter pluss stor gård med ammekyr. Hennes drøm er å skape noe trivelig for folk fra fire til 94.

– Jeg er glad i folk og ønsker å være nyttig, sier hun.

«Ideen om at det er helsefremmende å komme seg ut, er også forankret i forskning.»

INGUN, STUDENT

SJAUER: Ilka Christian (foran) og Annlaug Stokke tar en sjau for å rense opp i steinbedet på Vea.

Hjemme har hun et godt nettverk. Her på skolen har hun truffet andre som også brenner for kombinasjonen mennesker og natur.

– Foreløpig lever jeg i ei boble med mange drømmer. Jeg trenger nok sparringpartnere for å konkretisere alle ideene.

Miriam har arbeidet som sykepleier før hun dro til Nordsjøen for å jobbe på en flyterigg. Deretter jobbet hun som anleggsgartner før det ble full jobb på gården. Siden 2016 har hun drevet gårdsbruk med kjøttproduksjon sammen med mannen sin i Selbu.

– Det hadde vært gøy med flere slags dyr etter hvert, kanskje høns og gris, sier den tidligere sykepleieren, dekksarbeideren og anleggsgartneren som nå bruker all sin tid på barn og gård. Det som er sikkert, er at hun framover vil fortsette å jobbe på gården. Hun vil gjerne samarbeide med ulike kommunale virksomheter og legge til rette for at ulike grupper mennesker kan oppleve mestring og glede i hage og natur.

– Drømmen er å skape en helsefremmende, aktiv og sosial møteplass. Kanskje en skolehage som kan brukes av flere med behov for en litt annen hverdag. *

TID TIL Å NYTE: Marja Haartsen, Brith Larsen og Ilka Christian deler og nyter duftene i gartneriet.

«De nye reglene gir mulighet til å tenke nytt om hvordan vi organiserer arbeidslivet. Ved å tilby mer fleksible arbeidsforhold kan vi både beholde verdifull kompetanse og møte fremtidens utfordringer.»

-Natalia Ebbesen, pensjonsekspert i KLP

Hvorfor skal du bry deg?

NÅ KOMMER DET nye pensjonsregler for deg som er født etter 1963. Om du jobber i offentlig sektor, gir endringene deg større spillerom for å kombinere jobb og pensjon. For arbeidsgiverne betyr endringene at de ansatte får sterkere økonomisk insentiv til å stå lenger i jobb. Og for samfunnet betyr det at vi får beholde flinke og sårt tiltrengte ansatte i viktige jobber i kommuneog helsesektoren.

Men, er arbeidsgivere og arbeidstakere i kommune- og helse-Norge egentlig klare for disse endringene?

Den ferske arbeidslivsrapporten fra KLP viser at mange arbeidsgivere mangler en plan for å beholde senior arbeidstakere. Faktisk oppgir 45 % av arbeidsgiverne at de ikke har noen strategi for å beholde og videreutvikle eldre ansatte. Samtidig viser undersøkelsen at en stor andel av de ansatte ønsker å pensjonere seg tidlig, ofte mellom 62 og 64 år. Heldigvis ser flere positivt på muligheten for å kombinere jobb og pensjon. Men vil det være mange nok til å dempe bemanningskrisen vi vet at kommer?

Pensjon er viktig for oss alle – ikke bare dem som nærmer seg pensjonsalder. Valgene du tar gjennom hele livet vil påvirke økonomien din den dagen du velger å ta ut pensjon, og det nye regelverket vil påvirke hvordan din arbeidsgiver tenker rundt organisering av arbeidshverdagen.

Nettopp derfor håper vi du vil ta en titt på Arbeidslivsrapporten 2024. Det er et temamagasin med tall og fakta, der du møter ansatte i kommune- og helse-Norge og får høre hva de tenker om jobben og pensjon, og vår pensjonsekspert Natalia Ebbesen forklarer hva de nye endringene faktisk innebærer. Slik håper vi rapporten vil gjøre det enkelt å forstå hvordan endringene vil påvirke deg og din hverdag –uansett om du er helt fersk i arbeidslivet eller blant de mer erfarne.

Hilsen oss i KLP.

Rapporten laster du ned her: klp.no/virksomhet/arbeidslivsrapporten/ KLP-Arbeidslivsrapport-2024.pdf

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Skjærgårdsvaktmester’n

Bård-Henrik

Vikerheim har en storslagen og vakker arbeidsplass.

Om sommeren har han hendene fulle med å holde den ryddig og rein.

Jeg må hente pælane, sier Bård-Henrik Vikerheim (50) og forsvinner ut av styrhuset.

Skjærgårdstjenestens båt «Heia» har ligget en grytidlig morgenstund rett ved sin egen base på Skjærhalden, øst på Kirkøy i Hvaler kommune. Skylaget har sprukket opp. Solskinn og havbleike omslutter skjærgårdsriket. Nå kommer endelig bonden vi har ventet på ryggende ned slippen med traktorhengeren full av sauer. Vikerheim skifter til et par grønne gummistøvler. Snart myldrer 64 sauer inn på fordekket og farger det brunt av møkk. Pælane (gummistøvlene, red.anm.) kommer til sin rett.

med. Om våren er det strandrydding som også enkelte skoleklasser og andre frivillige er med på. Da plukker de marint søppel som er drevet i land fra havet.

– Vi begynner å rydde så fort frosten slipper, forteller Vikerheim.

NAVN: Bård-Henrik Vikerheim

YRKE: Båtfører/driftsleder

BOR: Hvaler

– Vi skal flytte sauene til sommerbeite på Nordre Sandøy, forteller han.

Fra før har Skjærgårdstjenesten kjørt sauer til Akerøya og geiter til Tisler. I morgen skal de transportere noen geiter til Herføl. Det er fire av Hvalers hele 833 øyer, holmer og skjær.

– Det blir fire-fem turer om våren og det samme når dyra skal hjem om høsten. Det sparer oss for mye gressklipping.

RYDDING I NASJONALPARK OG FUGLERESERVAT

Frakt av dyr til sommerbeite er bare en liten del av det Skjærgårdstjenesten på Hvaler driver

Ikke minst i områdene som utgjør Ytre Hvaler nasjonalpark. – Det er der vi legger mest krutt inn til å begynne med. Det har også litt med at det er et fuglereservat. Vi må jobbe ferdig innen 15. april, for da stenger reservatet. Når fuglene hekker, kan vi ikke gå i land lenger, forklarer Vikerheim.

De gjør også andre ryddeoppgaver for nasjonalparken, som fjerning av uønskede arter og beskjæring av krypeiner for å stagge at skjærgården gror igjen.

FRITIDSAVFALL FRA BÅTFOLKET

En hovedoppgave i sommerhalvåret er ellers å klippe gress og beskjære vegetasjonen i friområder, opparbeidet av Miljødirektoratet og Oslofjordens friluftsråd (OF). Her henter de også avfall som båtfolk har brakt med seg ut, og tømmer, vasker og etterser toaletter. I hver uthavn er det oppført små røde boder med toalett og avfallsdunker til papp/papir, glass, metall, plast og restavfall.

– Når skolene tar ferie, henter vi søppel fire-

Det dukket opp en død hval ved gjestebryggene på Skjærhalden. Den taua vi ut til Tisler.

ALTMULIGMANN: Bård-Henrik Vikerheim er formelt driftsleder og båtfører i Skjærgårdstjenesten, men oppgavene spenner vidt.

fem dager i uka. På en sesong henter vi rundt 2500 sekker.

De rekker ikke innom alle steder på en dag. Denne junidagen står den østlige runden for tur. Men først skal dyra settes i land. Sauene tumler ut og sprer seg på enga i Tesebukta mens Vikerheim spyler dekket reint.

SKULLE GJERNE RYDDA MER

Han og kollega Steinar Andreassen (49) er de eneste ansatte i tjenesten. Men for tida har de med seg ukraineren Denys Khoroshyi (38) to dager i uka for at han skal få språkpraksis.

– Det hadde vært fint med flere hender om våren, men det er det ikke rom for økonomisk, sier Vikerheim.

Finansieringen er et spleiselag mellom Miljødirektoratet, medlemskontingenten i OF og vertskommunene i Oslofjorden.

– Vi skulle gjerne rydda mer mange ganger. Innimellom går vi grundigere til verks, men vi kan ikke gjøre det overalt. Finplukker vi et sted er det andre steder som gror igjen. – Hva gjør dere om vinteren?

– Da driver vi med vedlikehold og skjøtselsarbeid. Vi får også byggeprosjekter via OF. I fjor snekret vi en gapahuk.

KOLLEGAER SOM DELER PÅ ALT

Vikerheim er ansatt i kommunen med den formelle tittelen båtfører/driftsleder. Det inkluderer ansvar for kontoroppgaver. Ellers deler kollegaene på alt og veksler på å være skipper og matros. I dag er det Andreassen som fører den 14 meter lange katamaranen stødig mellom øyene og inn mot svaberg og brygger. Vi stopper i Tordenskioldbukta der det er en flytende tømmestasjon for båtfolkets septiktanker. På flytebrygga er det også to svære containere til avfall. Søpla ligger i digre samlesekker nedsenket under vann og blir naturlig avkjølt slik at det ikke oppstår lukt.  – Sekkene rommer fem kubikk. Er de fulle, må vi løfte dem med krana vår, sier Vikerheim. Men etter mye regn og dårlig båtvær er det lite søppel å hente. Det holder å fiske plastposene opp med en lang båtshake.

SERVER NABOENE

Med 17-18 knops marsjfart går vi nordover mot nabokommunen Sarpsborg. Vi skal hente et nytt bord og sette det ut på Kjerringholmen midt i

FRLUFTSLUNSJ: Det er ikke verst å spise matpakka ute på en solrik dag som denne.

FULLT: Det er trangt om plassen på dekk når 64 sauer skal fraktes til sommerbeite.

VÆRAVHENGIG: I godt vær blir det mye avfall. I sesongen henter de cirka 2500 søppelposer.

VENTEMODUS: Bård-Henrik Vikerheim, Denys Khoroshyi og Steinar Andreassen venter på et lass med sauer.

Skjebergkilen. Sarpsborg og Halden er også deres ansvarsområde, men her er det mest landfaste friområder som kommunenes parkavdelinger tar seg av.

– Det vi gjør mest for dem er å legge ut badebøyer og flåter om våren og hente dem inn om høsten. Ellers prøver vi å stille opp når de ber om noe.

ILLELUKTENDE SEL OG HVAL

Vikerheim har teknisk fagskole og var industrimekaniker før han begynte i Skjærgårdstjenesten i 2018. Praktisk sans og næringsretta skipsførerkompetanse klarer man seg ikke uten i denne jobben.

– Men det viktigste er kanskje at du tåler å bli møkkete. Nesa kan ikke være for fintfølende, sier Vikerheim og ler.

Én ting er tømming av dasser og søppel, men innimellom må de også fjerne døde og illeluktende sel eller hval som har strandet på uegnede steder.

– Det dukket opp en død hval ved gjestebryggene på Skjærhalden. Den taua vi ut til Tisler, så gikk den til krabbene der.

De to ansatte er vokst opp og bor på Hvaler. Lokalkunnskapen de besitter, er gull verdt. Det samme er nevenyttighet.

– Vi gjør alt sjøl fra å fikse på båten til å snekre og vedlikeholde, påpeker Andreassen.

+DET BESTE MED

JOBBEN

Det er at vi er ute i naturen og ordner oss sjøl.

UTFORDRENDE

MED JOBBEN

At vi ikke rekker alt vi vil, og at mange vil ha tak i oss for å gjøre ditt eller datt, gjerne på den travleste tida.

HVORDAN BLI

BÅTFØRER/ DRIFTSLEDER?

For å føre Skjærgårdstjenestens båt kreves skipsførersertifikat Dekksoffiser klasse 6 (D6), som gjelder fartøy i næring i lengde 8-24 meter i fartsområde «liten kystfart eller mindre».

TEKNISKE PROBLEMER

På Hvalers nordligste øy, Singleøya, er det avfallsboder i seks viker på rekke og rad. Gress og vegetasjon skal også trimmes. Vikerheim går i gang med en kraftig plugg av en kantklipper, mens de andre forsøker å dra i gang en uvillig gressklipper. En skjærende lyd forteller at det trengs en større reparasjon enn de kan få til her ute. De kan like godt sette seg på svaberget med matpakke og kaffe. Det er tid for lunsj.

Etterpå fortsetter vi på avfallsrunden. Siste anløp er Filletassen før vi seiler inn til Skipstad på Asmaløy der fergeleiet var før tunnelen kom. Her bærer karene i land alle avfallsposene de har hentet og slenger dem i en container.

Helt ferdig er vi likevel ikke. Siste post på programmet er en sving ut til den sørlige øya Herføl. I Kaffebukta klipper, raker og kvister de grundig, før vi går til nærmeste brygge og henter noen gamle vinduer en hytteeier vil bli kvitt.

– Vi tar sånne små fraktjobber. Vi er avhengig av litt inntekter for å få det til å gå rundt, sier Vikerheim.

På kurs hjemover til Skjærhalden glir vi gjennom et sund i lav fart. I nasjonalparken er det fem knops fartsgrense. En fritidsbåt fyker uanfektet forbi oss.

– Det er nok akkurat fem knop det der, sier Vikerheim tørt. *

Postbud Ellen sjekker om eldre har det bra

I mars fikk postbud i oppdrag å besøke eldre i Ørsta kommune ukentlig, ansikt til ansikt.

TEKST

OG FOTO: NINA HANSSEN

Det gir ekstra trygghet å vite at jeg får besøk på døra jevnlig, smiler Haldis Brautaset (84) og tar et godt tak i postbud

Ellen Hustad Vinjevoll.

Haldis og Ellen er nesten som gamle kjente nå. Praten går lett, og latteren sitter løst mellom de to. De vet allerede en del om hverandre og følger opp praten fra forrige uke.

I mars var det oppstart for et åtte måneders pilotprosjekt i vestlandskommunen Ørsta, der man tester ut personlig levering av post og offentlig informasjon til eldre innbyggere.

Piloten er et samarbeid mellom Posten og Ørsta kommune. Lignende prosjekter har blitt kjørt i en rekke andre kommuner rundt om i Norge. I tillegg til leveranser blir det også tid til en god prat.

GIR TRYGGHET OG TRIVSEL

– Hva betyr det at postbudet kommer hjem til deg? – Veldig, veldig mye. På vinteren når det er snø er det vanskelig for meg å gå ned til postkassen for å hente post og aviser selv. Og hvis familien min ikke er hjemme, kan det gå både dager og uker før jeg får sett og snakket med noen. Derfor var det ekstra flott med dette tilbudet der Ellen kommer på døra, sier Haldis Brautaset og ser takknemlig bort på den rødkledde.

Postbud Ellen gir Haldis en klem, og begge ler. De har gjensidig glede av hverandre.

HÅPER TJENESTEN FORTSETTER

– Vi snakker om vær og vind og om helseutfordringer. Jeg vet at hun bryr seg om meg. Det er jeg takknemlig for. Jeg håper denne tjenesten fortsetter, sier den glade pensjonisten.

Det håper også Ole Tom Myroldhaug som leder teamet av postbud i Hovdebygda i Ørsta. Myroldhaug sier testinga av dørterskeltjenestene skal vare til slutten av oktober.

– Det er et viktig pilotprosjekt Posten kjører i samarbeid med kommunesektorens organisasjon KS i flere kommuner. Vi er spent på tilbakemeldingene fra innbyggerne, sier han.

I Ørsta bruker de rutinerte postbud i pilotprosjektet.

– I tillegg til post har de med seg kommunens infoskriv som inneholder forslag til aktiviteter i nærområdet, samt viktig informasjon fra kommunen, politiet og andre offentlige etater, forteller Myroldhaug.

Resultatene viser at mottakerne i Ørsta tar godt imot tjenestene. Hele 85 prosent av de spurte sier de alltid leser infoskrivet, og 29 prosent sier de har deltatt på ett eller flere arrangementer, ifølge teamlederen. Hvert bud besøker rundt 80–90 mennesker.

MER MENINGSFYLT JOBB

Postbud Ellen Hustad Vinjevoll sier det hender hun bruker litt ekstra tid på de eldre som har mye på hjertet.

– Mange vil by på kaffe, men vi holder oss på dørterskelen. Det er likevel utrolig givende med så mange positive tilbakemeldinger og så mye glede. I begynnelsen var noen skeptiske og holdt døra litt på gløtt. Men nå er det flere som venter på oss med vidåpen dør, sier hun.

Selv er hun 66 år og har vurdert å gå av med pensjon neste år, men de nye oppgavene knyttet til dørterskeltjenestene synes hun gjør jobben enda mer meningsfylt og morsom.

HØYDEPUNKT: – Det er en ekstra trygghet for meg å vite at jeg får besøk hver uke, sier Haldis Brautaset (84) og tar et godt tak i postbud Ellen Hustad Vinjevoll.

– Så vi får se. Nå kommer vi tettere på de vi leverer post til, og jeg stortrives på ruta mi, sier hun.

– KAN FÅ STOR BETYDNING FRAMOVER

Forbundssekretær Odd Christian Øverland i Fagforbundet Post og finans tror dørterskeltjenestene kan få stor betydning framover.

– Det er allerede én million pensjonister i dette landet, og bare én av fire har institusjonsplass eller hjemmetjenester. Om enda flere kan bo hjemme så lenge som mulig, sparer samfunnet mye – samtidig som det gir bedre livskvalitet, sier han. *

Åtvarar mot denne typen kontor

Mange fleire vil i framtida bli kjent med omgrepet ABW: – Ei løysing som langt ifrå passar alle, seier fagforeiningsleiar Roger Kristensen.

Før sommaren lanserte Yrkesseksjonen kontor og administra sjon (YKA) i Fagforbundet Oslo rapporten «Sånn vil vi ha det –På kontoret».

Rapporten tek pulsen på kva som rører seg blant dei som jobbar på kontor. Han ser også framover og seier noko om kva tusenvis av kontortilsette kan vente seg. Det er eitt omgrep som stikk seg ut i tida som kjem: «Activity Based Work» (ABW) eller aktivitetsba sert løysing på godt norsk.

Det inneber at tilsette skal kunne sitte på ulike rom etter kva type arbeid dei skal gjere.

– «Dette er det nye og det unge vil», fortel mange leiarar til meg når eg er rundt omkring på arbeidsplassane. Samtidig veit vi ikkje om denne typen kontor vil ha ein positiv eller negativ effekt, eller om det vil bli noko endring i det heile. Det anar vi ikkje, seier Roger Kristensen, leiar av YKA i Fagforbundet i Oslo.

– PASSAR FOR NOKON, MEN IKKJE FOR ALLE Kristensen viser til eit pilotprosjekt med aktivitetsbasert kontor i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Fafo såg blant anna på kva som skjedde med arbeidsvanane til dei tilsette då dei fekk den nye kontorløysinga.

Studia fann at sjølv om kontoret var forma

ROGER KRISTENSEN

AKTIVITETSBASERT KONTORLANDSKAP

• Trenden er at det blant anna skal erstatte opne landskap.

• Tilsette skal kunne sitte på ulike rom etter kva type arbeid dei skal gjere.

• Opne rom er for samarbeid.

• Stille rom er for konsentrasjonsarbeid.

• Møterom for diskusjon.

• Du har ikkje fast plassar og kan velje kva rom du vil ha alt etter arbeidet du skal gjere.

som eit aktivitetsbasert kontor, jobba ikkje folk slik, peikar Kristensen på:

– Nokon irriterte seg kanskje over småstøy i landskapet. Dei enda med å sitte på eit multirom åleine. Dei som jobba med sakshandsaming treng ikkje å ha like mykje samarbeid med kollegaene, seier Kristensen.

Han fortel at den gruppa som har ytra at aktivitetsbasert løysing fungerer kjempebra, er dei som driv med lønsforhandlingar.

– Likevel er dette noko dei treng å gjere rundt fire veker i året. Denne kontorløysinga passar for nokon, men langt ifrå alle, seier Kristensen.

NESTEN FIRE AV TI UTAN SKRIFTLEG AVTALE

Undersøkinga er gjort blant over 800 av medlemmane i Fagforbundet i Oslo som jobbar på kontor. Nesten 70 prosent av desse melder at det er planlagt underdekning. For få plassar til alle tilsette med andre ord.

Eit anna funn frå spørjeundersøkinga er at 37 prosent av dei som jobbar på heimekontor, framleis ikkje har skriftleg avtale, sjølv om det er lovpålagt:

– Det er kjempeskummelt blant anna om du blir skada på heimekontor, seier Kristensen. Han meiner ein skriftleg avtale om heimekontor gjer at den tilsette har meir å vise til om det oppstår ein yrkesskade. *

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Vannbalanse i ubalanse

(Tallene er et gjennomsnitt av det totale vannforbruket målt i liter fordelt på alle innbyggere i landet. Det inkluderer blant annet forbruk fra jordbruk og industri.)

971.000

815.000

551.000

340.000

246.000

169.000

NORGE I VERDEN

S 42

Han tok opp kampen mot Amazon og vant.

14.000

88.000 NORGE 496.000

* Det er vanskelig å tro at vi står overfor en global vannkrise når 71% av jordas overflate er dekket av vann. Klimaskeptikere mener det er vissvasser og sjøsprøyt, mens noen forskere mener det finnes vanntette bevis. Fakta er at tilgang til ferskvann er synkende verden over. Befolkningsvekst, overforbruk og forurensning har ført til at 2 milliarder mennesker mangler rent drikkevann. Det er målbart. At det er mye vann hjelper ikke når 97% av vannet er dråper i havet (les saltvann), og bare 3% ferskvann. Mesteparten av ferskvannet er forøvrig bundet opp i is. Om du spør en bergenser om det er for lite vann vil vedkommende sannsynligvis se på

VISSTE DU AT ...

* 2 milliarder mennesker mangler tilgang til rent drikkevann.

* Mer enn halvparten av verdens befolkning har ikke tilgang til trygge sanitærforhold.

* Ifølge theworldcounts.com er det 15 år til verden går tom for ferskvann.

deg med vantro i havblikket. I Bergen regner det i snitt 200 dager i året. Om du spør en innbygger i kystbyen Swakopmund i Namibia om det samme, vil du få en tørr latter til svar. Der faller det mindre enn 2,5 centimeter regn i året. Aller størst er vannmangelen i Afrika. Mitt håp er at vi i kjølvannet av den ene naturkatastrofen etter den andre, vil skjønne at vi befinner oss på dypt vann når det gjelder klodens framtid. Personlig prøver jeg å pisse i havet så ofte jeg kan for å bidra med mitt for framtidige generasjoner. Når regnskapet gjøres opp ligger jeg forhåpentligvis vannrett.

* Vann utgjør mellom 50 og 70 prosent av kroppsvekten. Vanninnholdet varierer blant annet med andelen fettvev og alder.

* Kroppen får i gjennomsnitt tilført ca. 2–3 liter vann per dag fra drikke og fast føde –omtrent like mye fra begge kilder.

ANDRÉ MARTINSEN

* Det tisses ca 12 milliarder liter om dagen.

* Hos mennesket utgjør fostervannet 0,5-1,5 liter, avhengig av hvor i svangerskapet man befinner seg.

* Vanlig forbruk for en voksen person i en husstand i Norge er mellom 40.00060.000 liter vann i året.

S 52

Lavlønn: Må jobbe ekstravakter og overtid for å klare lånet.

S 56

Arne har kjempet i over 20 år for å få godkjent yrkesskade.

S 62

Bildeserie: Slik trener og forbereder helsearbeidere seg på en eventuell krig.

I DENNE SEKSJONEN:

tema / innvandrere og fagorganisering

Fra tillit på bunn til topptillitsvalgt

Nesten to av tre innvandrere i Norge dropper å melde seg inn i en fagforening. Helsefagarbeider Bashir Khawaja var én av dem.

TEKST:

INFO-MANGEL: Fikre Debesay (t.h.) og Bashir Khawaja diskuterer fagorganisering. – Vi som har vært her lenge, kan lese og finne ut av ting fort. Det kan ikke de nye, sier Fikre.

tema / innvandrere og fagorganisering

Respekt for ledelse er innprentet i mange kulturer, inkludert i den jeg kommer fra. Det sitter i ryggmargen, og jeg tror det er én av årsakene til at en del ikke melder seg inn, sier Bashir Khawaja.

– Egentlig er det fint med respekt og en moral om å jobbe hardt. Men dessverre kan det også misbrukes av arbeidsgivere, fortsetter han.

I dag er Bashir tillitsvalgt i Fagforbundet. Sammen med kollegaer har han kjempet fram rettigheter for 700 helsearbeidere i hovedstaden.

De aller fleste av dem han har hjulpet, har innvandrerbakgrunn – som han selv.

Og en god del av dem var først uorganiserte –som han selv.

TILBAKE TIL START

Nå er han tilbake på sykehjemmet på Høybråten, øst i Oslo, der han begynte som pleieassistent. I disse gangene på Stovnerskoghjemmet

tråkket Bashir i fire år før han ble medlem i Fagforbundet. Fagbevegelsen kom ikke inn med morsmelka.

– Neimen, hallo! Bashir! Lenge siden! utbryter Fikre Debesay, på vei ut av heisen.

Et håndtrykk og en lang klem.

– Jeg var med på å ansette ham! smiler Bashir. – Ja, du tok en bra avgjørelse der! kontrer Fikre.

FAGBEVEGELSENS AKILLESHÆL?

I år fyller LO 125 år, og mange trekker fram én stor utfordring: Å få folk til fortsatt å organisere seg. Når innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkninga, er fagbevegelsen avhengig av at de slutter rekkene.

Bekymringen er særlig stor for arbeidsinnvandrere i privat sektor og i yrker som bygg og anlegg, servering og overnatting. Her er det mange arbeidsplasser uten tariffavtaler og få er medlem i en fagforening.

Men forskjellene ser man også i offentlig sektor og innenfor helsetjenestene. Er du født og oppvokst i Norge, er det mer sannsynlig at du er fagorganisert.

• I Norge er 54 prosent av alle som ikke er innvandrere, organiserte. Blant arbeidsinnvandrere er tallet 32 prosent, og blant innvandrere med annen innvandringsgrunn: 43 prosent.

• I offentlig sektor er 80 prosent av ikke-innvandrerne medlem. Tilsvarende tall blant innvandrere er rundt 70 prosent.

«Innvandrere» her er dem som selv har innvandret til Norge og har to foreldre født i utlandet.

MISFORSTÅTT RESPEKT

På Stovnerskoghjemmet jobber mange med innvandrerbakgrunn. Da Bashir begynte her for 15 år siden, var organisasjonsgraden langt lavere, forteller flere.

Etter fem år som pleieassistent, begynte det å butte imot for Bashir:

– Plutselig mente sjefen at jeg bare skulle ha en tremåneders kontrakt! Jeg skjønte ingen ting!

Bashir ringte hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og minnes en telefonsamtale klokka ni kvelden før et viktig møte.

– Dagen etter møtte jeg ledelsen, helt alene, med de argumentene jeg hadde fått kvelden før.

Da ordnet det seg plutselig med kontrakt. Det ble et tillitsbrudd for meg: Hvordan kunne ledelsen snu så fort? Nå var jeg plutselig god nok likevel!? Daværende leder ønsker ikke å kommentere Bashirs framstilling av saken og viser til at dette er svært mange år siden.

TØR IKKE ORGANISERE SEG

For Bashir ble dette et vendepunkt. Han ville engasjere seg for at andre ikke skulle oppleve det samme. Bashir tror nemlig at mange innvandrere kan gjøre samme feil: – Man tenker: «Lederen min er så snill.» Og det stemmer jo ofte! Men det er en misforstått respekt å bare godta det de tilbyr, sier Bashir. I «Operasjon AML 14», aksjonsgruppa som hjelper helsearbeidere ut av deltid og over i fast jobb, møter han dette ofte:

– Noen tør ikke å organisere seg fordi de er redde for at sjefen blir sur.

En tidligere kollega kommer innom kantina og henter seg en calzone. Hun stopper opp: – De som ikke er medlem, er ofte de som trenger det mest: Utledninger som ikke kan så mye om lover og regler, som ikke har gått på skole her, som tar mange ekstravakter, sier Binish Iqbal (30).

Hun er født og oppvokst i Norge med foreldre fra Pakistan.

SYNES PRISEN ER HØY

Fagbladet har snakket med flere utenlandske arbeidere som ikke er medlem i en fagforening. Dårlig råd oppgis som én forklaring.

Indre Zagle (44) kom fra Litauen for 20 år siden for å jobbe som sykepleier. Blant arbeidere

LUNSJPAUSE: Binish Iqbal (t.v.) og Pawandeep Kaur tar seg en felles pause. – Mange innvandrere kommer fra land der det systemet ikke fungerer, da har de ikke troa, sier Pawandeep, som selv kom til Norge fra India i voksen alder.

tema / innvandrere og fagorganisering

VAR SKEPTISK: Hjelpepleier Almaz Tsegay, opprinnelig fra Eritrea, ville egentlig ikke organisere seg. I dag er hun selv plasstillitsvalgt.

FAGFORBUNDET

OG INNVANDRING

• 14 prosent av medlemmene oppgir å ha flerkulturell bakgrunn. Blant tillitsvalgte er tallet 9 prosent.

• Flest medlemmer har bakgrunn fra Vest-Europa, deretter følger Asia, så Øst-Europa og Afrika.

• 18 prosent i forbundets kjernegrupper innen kommunal sektor er innvandrere fra utenfor Norden.

• De med flerkulturell bakgrunn er litt mindre fornøyde med medlemskapet, men forskjellene er små.

• Én av tre fagforeninger har ikke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

KILDE: MANGFOLDSRAPPORTEN, MEDLEMSUNDERSØKELSE I FAGFORBUNDET I 2023, ARBEIDET MED MANGFOLD OG MINORITETER (FAFO-NOTAT 2022:16)

fra Øst-Europa er bare 23 prosent medlem, ifølge Fafo-tall.

– Jeg tenker at prisen er veldig høy. Nå betaler jeg 900 kroner i måneden. Det er nesten like mye som jeg betaler for en halv SFO-plass, og for meg er det mye penger, sier Indre, som er småbarnsmor.

Hun er medlem i Fagforbundet, men vurderer nå å melde seg ut.

Dyrtida råder. I 2010 mente 14 prosent at det kostet for mye å være medlem i en fagforening.

I fjor var tallet 28 prosent, ifølge tall fra YS.

Fagforbundet har satt ned prisen, fra 1,45 til 1,20 prosent av årslønna. Samtidig har skattefradraget økt fra 3850 under den forrige regjeringa til 7700 kroner i dag.

– Det handler jo om informasjon, begynner han. Fikre Debesay er enig:

– Mye handler om det. De jobber for lønna, og tenker det er bra nok. De er ikke så opptatt av arbeidstid. Vi som har vært her lenge, kan lese og finne ut av ting fort. Det kan ikke de nye, sier Fikre, som er medlem i Norsk Sykepleierforbund.

Likevel: Penger ut på lønnsslippen er faktisk penger ut.

RÅD TIL REGJERINGA

Regjeringa vil arbeide for å øke organisasjonsgraden blant innvandrere, heter det i en stortingsmelding som kom tidligere i år. Vi ber Bashir gi dem råd:

BOTID AVGJØRENDE

Fafo-tall fra 2021 viser at innvandrere som kom til Norge før 1990, er like organiserte som resten av befolkninga. Sånn sett kan kanskje regjeringa bare lene seg tilbake og vente på at tiden skal gå?

– Det viser seg jo at botid har stor betydning, begynner Fafo-forsker

Anne Mette Ødegård, Norges kanskje fremste ekspert på temaet.

– Men nå har noen av bransjene etter hvert fått så mange arbeidsinnvandrere at jeg tror ikke de har tid til å vente, sier Ødegård.

Hun tenker for eksempel på renhold-, hotellog serveringsbransjen.

Andelen med innvandrerbakgrunn i helsesektoren er også økende. I Oslo står de nå for hele

40 prosent av årsverkene, ifølge tall fra Helsedirektoratet.

– Når andelen er så stor, og de er mindre organisert enn norskfødte, så skal vi ikke kimse av det. Men de store problemene ser vi altså i privat sektor og steder uten tariffavtale, sier Ødegård.

VANSKELIG Å ORGANISERE FRA VIKARBYRÅER

Kommuner og helsevesen har i økende grad gjort seg avhengig av vikarer fra bemanningsbyråer, blant dem mange innvandrere og midlertidig bosatte.

sånn er det jo generelt i privat sektor, som bemanningsbransjen er en del av, sier Mwilima.

– FOR VANSKELIG Å KOMME OPPOVER I HIERARKIET

Når fagbevegelsen selv diskuterer hva de bør bli bedre på, nevnes å få flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.

– Tidligere forskning viser at det er vanskelig å organisere ansatte i vikarbyråer. Våre informanter blant de tillitsvalgte i helsesektoren opplyser at det ikke er verdt å bruke tida si på å rekruttere folk som uansett forsvinner raskt, sier Ødegård.

MOZA MWILIMA, RÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Rådgiver Moza Mwilima i Fagforbundet har jobbet mye med organisering av folk med flerkulturell bakgrunn. Hun kjenner seg igjen i det Fafo-forskeren sier:

– Det er krevende å organisere disse, men

Folk med flerkulturell bakgrunn utgjør 15 prosent av Fagforbundets medlemmer, men bare 9 prosent av de tillitsvalgte, viser tall fra 2023.

– Det er for vanskelig for folk med innvandrerbakgrunn å komme seg oppover i hierarkiet. I fylkesstyret og i forbundsstyret har vi ingen! utbryter Siri Follerås, leder av Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

– Men pilen peker jo fort tilbake på oss, fortsetter hun.

– Det er for få utlendinger i LO og Fagforbundet nå, men sånn kommer det ikke til å være i framtida, sier Bashir.

Mwilima sier de har jobbet med saken i flere år.

– Vi har en god del plasstillitsvalgte med flerkulturell kompetanse, men vi må bli bedre på å rekruttere i alle deler av forbundet. Det handler både om å få rollemodeller og om å ha

SAMHOLD: Aktivitør Hilde

Karoline Scharma og trivselskoordinator Anja Øyen Anderson kommer bort til Bashir med en gang. – Det var godt å se han igjen, utbryter Scharma.

ORGANISERING AV INNVANDRERE

• 54 prosent av alle ikkeinnvandrere er fagorganiserte, mens bare 32 prosent av arbeidsinnvandrerne er det. For de med annen innvandringsgrunn: 43 prosent.

• Ulikheten er særlig stor i privat sektor, men også i offentlig sektor er innvandrere mindre organiserte. Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa er minst organisert.

• Ulikhetene finnes ikke blant dem som kom før -90.

• Innvandreres svake posisjon i arbeidslivet blir forsterket av lite organisering, mener regjeringa.

• Utfordringen er først og fremst at mange arbeidsinnvandrere ikke får faste ansettelser på steder med tariffavtale og tillitsvalgte, konkluderer Fafo.

KILDER: FAFO-RAPPORT OG STORTINGSMELDING

tema / innvandrere og fagorganisering

TELLER PÅ KNAPPENE: – En kollega av meg vil heller betale kredittkortgjelda enn å betale kontingent. Det er mange som føler på at det er dyrt, sier vernepleier Erle Bru. Hun har tatt over jobben Bashir hadde før, som plasstillitsvalgt.

folk som klarer å ivareta ulike behov blant medlemmene, sier hun.

MED «RIKTIG» BAKGRUNN

En av de plasstillitsvalgte som har «riktig» bakgrunn, er hjelpepleier Almaz Tsegay, opprinnelig fra Eritrea.

– Jeg ville egentlig ikke organisere meg, men jeg ble rekruttert av kona til Bashir. Hun forklarte for meg hvorfor det var bra, og så ble jeg enig, forteller Almaz på pauserommet på sykehjemmet.

I dag er det hun som rekrutterer andre.

– Når jeg har pause, så prøver jeg. Vi vet jo hvem som ikke er medlem. Før brukte jeg mye mobil som argument: At man kan få erstatning med innboforsikring.

– Den beste medlemsfordelen er gode tillitsvalgte, da, sier Bashir.

– Ja, vi bruker mye tid på å godkjenne turnus, at alle får sine ønsker, at det er nok kveldsvakter… Vi hjelper også folk med å få fast jobb – da sender vi dem videre til Bashir, sier Almaz.

På pauserommet sitter også Pawandeep Kaur. Hun kom til Norge fra India i voksen alder og har vært tillitsvalgt i 16 år for Sykepleierforbundet:

– Etter hvert har vi blitt så mange tillitsvalgte her at nå har det blitt en kultur, sier Pawandeep.

– FORBINDES MED MAFIA

Sånn har det altså ikke alltid vært på dette sykehjemmet. Etter at Bashir vant sin egen kamp mutters alene i møte med ledelsen, ble han plasstillitsvalgt. Senere rykket han opp som nestleder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Hun som har tatt over Bashirs rolle lokalt, heter Erle Bru og er vernepleier.

– Når det kommer nye her, som også er nye i Norge, så prøver jeg å ikke være for «på» dem med en gang. Da framstår vi som selgere, og folk blir skeptiske, sier Erle.

– Ja, en del har dårlig erfaring fra hjemlandet, der fagforeninger forbindes med mafia. Andre tenker at «jeg får det samme i lønn uansett», supplerer Bashir.

Han møter også dem som er skeptiske til

«Det er for vanskelig for folk med innvandrerbakgrunn å komme seg oppover i hierarkiet.»

SIRI FOLLERÅS, FAGFORBUNDET

koblingen mellom Fagforbundet, LO og Arbeiderpartiet.

– Noen tror at å bli medlem betyr å involvere seg politisk. Jeg var selv veldig kritisk til at forbundet mitt støtter partier økonomisk, men nå ser jeg mer verdien. Ett eksempel er endringer regjeringa har gjort i arbeidsmiljøloven, noe annet er hvem som setter sykehjem ut på anbud, sier Bashir.

Han snakker særlig om lovendringer banket gjennom høsten 2022, takket være den sittende, Ap-ledede regjeringen. Likevel:

– Hadde det vært opp til meg, burde forbundet bruke mer penger på medlemmene og mindre på politiske partier, sier Bashir.

FØLER SEG UNDERLEGNE

Fafo-forskerne har intervjuet tillitsvalgte i helse- og omsorgstjenesten i Oslo om hvilke utfordringer de møter når de verver utenlandske arbeidere.

– De har etter hvert fått en del tillitsvalgte

som er utenlandske selv, men vi finner at de opplever jobben som krevende. De føler seg underlegne i møte med ledelsen, og det henger blant annet sammen med dårlig språk, sier Anne Mette Ødegård.

Selv om informantene fra Fagforbundet skryter av opplæringstilbudet, tenker Ødegård at et råd til fagbevegelsen kan være å gi ekstra støtte til dem med innvandrerbakgrunn, for eksempel i form av en mentor-ordning.

Og hva finner forskerne ut om verving av innvandrere i helsesektoren?

– Hjelp til å sikre fast jobb og hel stilling oppgis som det fremste verveargumentet, slår Fafo-forskeren fast.

Det er den kampen Bashir startet for over ti år siden, som han fortsetter i dag. *

SJEKK UT!

Nyinorge.no, workinnorway.no, og knowyourrights.no er offentlige nettsider som henvender seg til utenlandsk arbeidskraft i Norge.

Hele laget?

Rådgiver Nina Monsen har intervjuet tillitsvalgte i Fagforbundet, de fleste av dem med flerkulturell bakgrunn. I fjor leverte hun masteroppgaven: «Hele laget? En kvalitativ studie av mangfold blant tillitsvalgte i Fagforbundet».

– Det snakkes og snakkes, og det er gjort mye godt arbeid. Likevel er det ikke bra nok, oppsummerer Monsen.

Hun er i permisjon fra jobben i Fagforbundet for å arbeide i LO.

«Studien setter søkelys på hvorfor Fagforbundet, på tross av planlegging, satsing og en mangfoldig medlemsmasse, ser ut til å ha få tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn,» skriver Monsen i sammendraget.

– De jeg har snakka med, sier at arbeidet med å øke mangfoldet blant medlemmer og tillitsvalgte ikke verdsettes nok. Dette til tross for at vi har en god handlingsplan, sier Monsen.

– Hva må skje for at Fagforbundet skal bli bedre – og hvem har ansvar for det?

– Det viktigste er å anerkjenne at flerkulturelle har en unik kompetanse i kraft av sin bakgrunn, og at denne kompetansen må utnyttes for å nå målene om større mangfold, sier Monsen.

tema / innvandrere og fagorganisering

«Barnehagenorsk» ga ukrainske Mariia en snarvei

Mariia Vlashchynska (27) kom seg fort ut i praksis og fikk et første møte med fagbevegelsen takket være et nytt samarbeid.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL

Jeg utvikler norsken min her med å snakke med kollegaer og barna. Det er en veldig god mulighet, sier Vlashchynska.

Sammen med Magnhild Jakobsen som er hennes lærer, men også kollega, forteller hun om kursopplegget hun har vært igjennom de siste månedene.

– Vi har lært om hvordan norsk barnehage fungerer og om mange ord og uttrykk som vi trenger her. Vi har også øvd oss på å leke leker, slik som barna! ler hun.

Jakobsen er spesialpedagogisk koordinator, men delvis frikjøpt for å undervise flyktninger.

– Når vi leier inn vikarer, har noen av dem for dårlig norsk og for lite kunnskap om barnehage. Derfor var det enkelt å si ja til dette prosjektet, sier Jakobsen.

Samarbeidet «Bransjekurs – barnehagenorsk» er mellom flyktningtjenesten, Nav og kommunen. 20 ukrainere har fått tre måneder med «barnehagenorsk» og er nå på vei ut i praksis.

UPOPULÆR FAGBEVEGELSE I UKRAINA Vlashchynska og familien kom fra Kharkiv, nordøst i Ukraina, der hun jobba som engelsklærer.

Etter et knapt år i Norge har hun lært seg både språk og en del om norsk arbeidsliv.

– Det er ikke så populært med fagforeninger i Ukraina, det var mer under Sovjetunionen-tiden. I dag fungerer det ikke ordentlig, sier hun.

– Hva har du hørt om fagbevegelsen her?

– Jeg fikk noe informasjon på introduksjonskurset. Da jeg begynte her i barnehagen, var det også noen ansatte som fortalte meg om det, sier Vlashchynska.

En plasstillitsvalgt fra Fagforbundet tok kontakt.

– Jeg har bestemt meg for at jeg vil prøve å være medlem. Hun som tok det opp med meg, forklarte at jeg kan få støtte hvis jeg trenger å snakke med en jurist, og jeg kan få tilbud om ulike kurs, sier Vlashchynska.

– En del innvandrere blir ikke medlem…

– …og jeg vet hvorfor! Fordi man må betale, hver måned. Mange trenger nok å beholde pengene selv, sier Vlashchynska.

– ANNERLEDES BARNEHAGE I UKRAINA

Hun sier barnehagen i Ukraina er veldig annerledes sammenlignet med her.

– Det kan være opptil 26 eller 30 barn på to voksne, og barna får kurs i matte, gym og andre fag, forteller hun.

I barnehagen der hun har praksis nå, går det også barn som har opplevd krigen på nært hold. Et av barna sjekket om lekehuset var trygt for bomber da han begynte der.

Vlashchynska synes det er vanskelig å lære norsk.

– Men jeg har stor motivasjon, fordi min fremtid er her. Jeg har to barn som lærer norsk, og den eldste begynner på skole til høsten, forteller hun.

– Og hvorfor vil du raskt ut i jobb?

– For å tjene penger og for å utvikle meg. Jeg vil ikke bare sitte på rumpa, for å bruke et norsk uttrykk, sier Mariia Vlashchynska.

– ARENA FOR Å PRESENTERE LO

I Trondheim har de tatt flere grep for å inkludere innvandrere. Et annet prosjekt heter «Raskt i jobb» – og her er LO inne som partner når kandidater matches med lokalt næringsliv.

– Arbeidslivet trenger flere i arbeid, og da må vi senke terskelen for flyktninger på en ryddig måte som ikke fortrenger andre, sier LO-regionleder Kristian Tangen.

– Opplegget gir oss også en unik mulighet til å presentere fagforeningene og få flere flyktninger med som medlemmer i LOs forbund, sier Tangen.

tema / innvandrere og fagorganisering

Fem på gata: Derfor er innvandrere mindre organiserte

Tetiana (38)

Bakgrunn: Kom fra Ukraina i 2022

Jobb: Konsulent som jobber med arkivering

Medlem i fagforening? Nei

– Jeg har akkurat fått min første jobb, en midlertidig kontrakt i et halvt år med arkivering i Oslo. Jeg elsker hva jobben går ut på, hvordan det er på kontoret og at det er mye frihet og ansvar. Jeg er ikke medlem i en fagforening. Det er noen som har spurt meg om å bli medlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL), men jeg vet lite om dette. Kanskje skal jeg snakke mer med dem. Det er ikke så vanlig eller populært å være fagorganisert i Ukraina. Jeg tror folk i Ukraina er skeptiske til at andre skal jobbe for å beskytte deres rettigheter.

Tetiana ønsker å være delvis anonym.

Indre Zagle (44)

Bakgrunn fra: Kom Litauen for 20 år siden for å jobbe

Jobb: Sykepleier i Oslo

Medlem ? Ja, men vurderer å melde seg ut

– Jeg tenker at prisen for å være medlem er veldig høy. Nå betaler jeg 900 kroner i måneden. Det er nesten like mye som jeg betaler for en halv SFO-plass, og for meg er det mye penger. Jeg er småbarnsmor, og nå har jeg gått ned i stilling fordi jeg mangler barnehageplass. Derfor har jeg drøftet med tillitsvalgt om jeg kanskje skal melde meg ut. Jeg er veldig fornøyd med Fagforbundet, men prisen plager meg.

Liaqat Ali Ayobi (24)

Bakgrunn fra: Kom fra Afghanistan for åtte år siden

Jobb: Kontormedarbeider

Medlem: Ja

– Når vi kommer til Norge, vet vi ikke noe om fagorganisering. I hjemlandet mitt, Afghanistan, finnes det ikke fagforeninger. Når man er helt ny i landet, er det også mye annet å sette seg inn i. Jeg visste ikke hva en fagforening var før jeg begynte i en butikk, og ble vervet til Handel og Kontor. Etter hvert gikk jeg over til Fagforbundet. – Hva burde fagbevegelsen gjøre for å rekruttere flere med innvandrerbakgrunn?

– De burde være mer på arbeidsplassene, men også komme på introduksjonskurs for innvandrere og kanskje også på videregående skole. Da jeg gikk på service og samferdsel, kom det ingen. De må gjerne ha informasjon på flere språk, også for eksempel dari, som er mitt morsmål. Lavere kontingent kan være lurt, mange har dårlig råd. Jeg kjenner folk som ville blitt medlem hvis det var billigere.

– Har du gjort noe for å få flere organisert?

– Ja, jeg har vervet kanskje ti til tolv personer, både fra skole og arbeidsplass.

Pawandeep Kaur

Bakgrunn fra: Kom i 1996 med ektefelle fra India

Jobb: Sykepleier i Oslo

Medlem? Ja

– Mange innvandrere kommer fra land der det systemet ikke fungerer, da har de ikke troa. Men hvis de har bodd lenge nok her, så skjønner de. I India har vi et organisert arbeidsliv, men fagbevegelsen har ikke samme makt og rettigheter som i Norge. Det offentlige blir mer og mer privatisert i India, også innen helse.

«Aron»

Bakgrunn fra: Kom fra Albania for å jobbe for cirka ti år siden

Jobb: Sykepleier, fast ansatt i kommunen

Medlem? Litt av og på

– Der jeg kommer fra, er det svært få som er organisert, selv om det har blitt litt mer vanlig. Jeg har vært av og på medlem i Norsk Sykepleierforbund. Jeg betaler for en tjeneste, og da må jeg få noe tilbake. Det føler jeg ikke alltid at jeg gjør. Det er mange som vurderer å melde seg ut nå. For en del innvandrere føles det som bortkasta penger. Spanjolene kommer for en kort periode, de er ikke interesserte. De polske som har vært her før, har i stor grad reist hjem. Det tok lang tid før jeg ble medlem, for når du kommer til Norge, har du andre problemer: Du vet ikke hva, hvor, hvem… Det tar tid å bli kjent og stabilisere seg, finne nettverk og så videre.

«Aron» ønsker å være anonym fordi dette temaet er vanskelig på jobben.

Utstyr til avdelingen?

Du finner alt du trenger for å fylle helsearbeider bagen på Vaktrommet.no

Navnskilt og utstyrs- dock

- 100% silikon

- Hygienisk

- Kan dekontamineres

- Flere farger

/vaktrommet

@vaktrommet

Wima-labben:

Vaktrommet AS w w w.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår

• Bedrer mulighetene for sårleging

• Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende

• Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

Bransjen

er i vekst. Lønna er for lav

Med en minstelønn på 368.000 kroner ligger de langt fra toppen av lønnspyramiden. Nå må lønna opp i asylmottakene, mener ansatte og tillitsvalgte.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: MARTIN G SLØRDAL

Ansatte ved norske asylmottak har i liten grad vært organiserte, men på ett år har Fagforbundet doblet antallet plasstillitsvalgte hos en av de største aktørene –og rekruttert stadig flere medlemmer.

– Skal arbeidsgiver beholde kvalifiserte ansatte, må lønna opp. Utgiftene mine i hverdagen har økt. Hvis du skal trives i en jobb, må også lønna være til å leve av, sier sosionom Manal Osaimi (bildet), som ønsker å bli lenge i dette yrket.

Fafo-forsker Guri Tyldum er blant Norges fremste eksperter på asyl og integrering.

– Vi vet for lite om arbeidsvilkårene til ansatte i norske asylmottak. Det er et paradoks med tanke på den viktige jobben de gjør, sier Tyldum.

Oslo Economics har sett på hvordan opp- og nedbyggingen av asylmottak påvirker ansatte i mottakene. De som ansettes i oppbemanningsperioder, har lavere utdanning og mindre erfaring i bransjen. Blant dem er det også flere med innvandrerbakgrunn.

Miljøterapeut Anders Fondal er hovedtillitsvalgt i Hero. Han mener høyere lønn kan bidra til mindre gjennomtrekk av ansatte.

– Noe også arbeidsgiver er interessert i, sier Fondal. *

Smalls – for stor for Amazon

Chris Smalls tok opp kampen mot Amazons uutholdelige arbeidsforhold. Og vant. Nå har han vært på inspirasjonstur til Utøya.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO : JO STRAUBE

Kan du gjenta spørsmålet?

Beklager, jeg er fra New York, jeg har røyka mye weed, jeg husker ikke så godt!

AUF-erne i bakken på Utøya humrer og fniser i ettermiddagssola. Publikum er for lengst overbevist om at mannen på scena er usedvanlig klar i hodet, og ikke helt som andre fagforeningsledere – verken i Norge eller hjemme i USA.

Ikke bare er stilen til Chris Smalls mer «laidback». Smalls er mannen som tok opp kampen mot verdens rikeste mann for å gi kollegaene sine på et lager i New York levelige arbeidsforhold. Og vant.

– LÆRT «THE HARD WAY»

Amazon Labour Union (ALU) oppsto i 2020/21. Etter å ha opplevd at flere kollegaer ble syke og noen også døde av covid, fikk Smalls med seg kollegaene på Amazon-lageret JFK8 i New York på en «walk out» (forlate et arbeidssted for å starte en streik. Red.anm.) i protest mot manglende smittevern.

Samme ettermiddag fikk han sparken. I stedet for å jakte ny jobb, startet han og noen ekskollegaer USAs første uavhengige fagforening.

I sommer kom han til AUFs leir på Utøya for å

fortelle om hvordan han klarte det, som et levende eksempel på hvor viktig det er at arbeidsfolk står sammen. Og til tross for at norsk arbeidsliv er langt bedre rustet til å møte metodene og kulturen i de multinasjonale selskapene, mener han vi må være på vakt.

Det er 2781 dollarmilliardærer i verden. Enten de heter Bezos eller Musk, så har de ifølge Smalls én ting felles:

– De er ikke vant til å få «nei». Når de har lyst til noe, enten det er å etablere selskapene sine i et nytt land eller å sette seg i en penisformet rakett og reise ut i verdensrommet, gir de seg ikke før de får det som de vil. Selv om det går på bekostning av andre mennesker.

– Selskapene deres kommer hit også. Den eneste måten å beskytte seg på, er å samles i fagforeninger. Jeg har lært dette «the hard way», så for meg er dette en «no-brainer»: Fagforeninger gir oss arbeidere bedre livskvalitet.

– UNITE, UNITE, UNITE

Smalls er lett å få øye på når han kommer vandrende opp bakken fra brygga på Utøya. Solbrillene er av merket Versace. Antrekket er rødt og svart – fra basketskoene til bandanaen. «Certified» står det på forsida av T-skjorta. For å minne om at ALU er offisielt godkjent som fagforening av amerikanske myndigheter, noe som betyr at Amazon er forpliktet til å møte dem ved forhandlingsbordet. Skriften på ryggen på

AMAZON

• Grunnlagt 5. juli 1994 av Jeff Bezos, hovedkontor i Seattle, Washington, USA. Selskapet har over 1,6 millioner ansatte.

• Kjent for omfattende netthandel og plattformen Amazon.com, som er verdens største. I tillegg tilbyr Amazon skytjenester gjennom Amazon Web Services (AWS) og strømming av filmer og TV-serier gjennom Amazon Prime Video.

• I 2023 hadde selskapet en markedsverdi på over 1,5 milliarder dollar.

FAKTABOKSEN ER LAGET AV CHATGPT OG KVALITETSSIKRET AV REDAKSJONEN I FAGBLADET.

FORENING PÅ UTØYA: Chris Smalls (ALU), Emil Rönnborg (IF Metalls ungdomsavdeling), Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Mette Nord (Fagforbundet) er klare for panelsamtale om fagforeningsknusing. Rönnborg har stått i front i vårens streik mot Tesla i Sverige.

den røde T-skjorta ser ut som ei turnéliste.

Det er det ikke.

Overskriften er «Time to bargain» – på tide å forhandle – og lista inneholder elleve saker Smalls kjemper for: Høyere lønn, helse og sikkerhet, lengre pauser, bedre sykelønnsordninger, bedre pensjonsordninger osv. Måten å oppnå disse godene på?

– Vi må stå sammen, forene oss, organisere oss – unite, unite, unite, sier Smalls – gang på gang.

FRA RAPPER TIL FAGFORENINGSLEDER

Christopher Smalls fra New Jersey har ikke alltid vært en fagforeningsperson eller politisk engasjert. Lenge forsøkte han å etablere seg som rapper, men for å få hjulene til å gå rundt måtte han også bruke tida på andre ting. Som å jobbe.

– Jeg begynte å jobbe på Target (am. supermarkedkjede) da jeg var 15 og siden har jeg hatt utallige jobber, det gikk i ett, også mens jeg gikk på college, forteller han til Fagbladet.

I begynnelsen av 20-åra meldte han seg for første gang inn i en fagforening. Han husker godt hvorfor: Arbeidskontrakten var elendig. Selv etter å ha vært gjennom mekling med arbeidsgiver, endte han med å slutte. I 2015 fikk han jobb på et av Amazons lagre. Der var det ingen fagforeninger, inntil han startet en selv.

BLIR MOTARBEIDET FOR MILLIONER AV DOLLAR

I USA er bare 6 prosent av de som jobber i privat sektor organisert. I Norge er tilsvarende tall 36 prosent. I Norge må minst to ansatte på en arbeidsplass være medlemmer av samme organisasjon for å velge en tillitsvalgt. Ifølge hovedavtalen må 10 prosent av de ansatte på en arbeidsplass være organisert for å få tariffavtale. For å kunne danne fagforening på en arbeidsplass i USA, er det et krav at 30 prosent av de ansatte er med. Amazon var kjent for å motarbeide organisering blant de ansatte siden lenge før Smalls begynte å jobbe der.

Etter at Smalls fikk sparken satte han og kollegaene opp et telt utenfor lagerbygget på Staten Island. I et helt år sto de der, ofte i ti timer av gangen, og samlet underskrifter for fagforeningen de hadde bestemt seg for å danne. De fremste kampsakene var minimumslønn på 30 dollar i timen og betalte lunsjpauser.

Initiativet ble ikke godt mottatt av arbeidsgiveren. Amazon har brukt – og bruker fortsatt – millioner av dollar på å hindre Smalls og gruppa hans i å lykkes. 1. april 2022 var likevel den første seieren klar: Smalls & co. hadde samlet inn underskrifter fra 55 prosent av kollegaene. Ei uke seinere var Smalls ALUs første leder.

ARBEIDERE TISSET PÅ FLASKE

Ikke overraskende anser Smalls etableringen av fagforeningen som sin største seier. Han er stolt av å ha inspirert andre til å forsøke det samme på sine arbeidsplasser. Selv om de ikke alltid

UBETALT OVERTID:

Egentlig var det Kamelen som sto for kveldsunderholdningen på Utøya, men fagforeningslederen fra New York hadde ikke lyst til å gå fra jobb. Smalls har tidligere vanket i samme miljø som superstjernene A$AP ROCKY, Drake og Kanye West.

lykkes. Fortsatt er JFK8 det eneste Amazonlageret med fagforening.

– Vi har langt på vei utryddet produktivitetsmålingene som Amazon er kjent for å bruke når de vil kvitte seg med folk. Vi har fått større innsyn i ledernes beslutningsprosesser, sånn at de ikke kan gi noen sparken uten grunn eller drive med hevnaksjoner. Og jeg er fornøyd med at de ansatte får gå oftere på do.

Det har vært godt kjent at både sjåfører og lagerarbeidere i Amazon har så hardt arbeidspress og så få pauser, at de har måttet tisse på flaske i arbeidstida.

– Amazon-lagrene er også kjent for å ha mye større forekomst av yrkesskader enn andre tilsvarende arbeidsplasser. Vi har innført et yrkesskadeprogram som gir rett til sykepenger, legehjelp og advokat, hvis folk trenger det.

Smalls og foreningen har også bidratt til et lovforslag som skal gi bedre vilkår for alle som jobber på nettlager i staten New York, ikke bare Amazon-ansatte. *

Forfatter Monicas klassereise: – Jeg kjente skam

– Mange av oss lever små liv, sier Monica Goksøyr (33). Det måtte hun skrive bok om.

TEKST: VIGDIS ALVER FOTO: ANITA ARNTZEN

eg har en avmakt jeg kjenner på, dette flyter ut. Det handler om spenninger, sier Goksøyr.

Hun snakker om tematikken hun tar opp i debutboka, den prisbelønte novellesamlingen «Slemme jenter».

Mummikoppene på glassbordet har fått svart kaffe, og sønnen Lars (sju måneder) åler seg rundt på gulvteppet under skråtakene i en trendy bydel på Oslo Øst. Innekattene Tsunami og Gandhi slapper tidvis av når de ikke smyger seg rundt eller hopper opp i karmen.

Goksøyrs mann er på jobb, hennes mammapermisjon som jurist i et direktorat nærmer seg slutten.

I de sju novellene i debutboka serverer Goksøyr jenter og kvinner som møter arbeidslivet fra ulike vinkler.

– Arbeidslivets utfordringer er viktige fordi det er en så stor del av livet vårt, sier forfatteren. Det handler om folk på jobb, arbeidsfolk eller de langt unna sjefsstolen. Karakterene møter maktstrukturer, fordommer, rasisme og noe som

kan være overgrep. De er lavtlønte eller kjenner på annerledeshet.

– De har destruktive tendenser på ulike måter, utfordrer konvensjoner eller føler et ubehag med livsvilkårene sine og utfordrer dem.

– Mange av oss lever små liv og kan kjenne på store følelser i det.

KJENNER SEG IGJEN I EGEN TEKST

Selv tok Goksøyr klassereisen fra bygda på Nord-Vestlandet til storbyen. Hun kjenner seg igjen i egne novellefigurer. Bakgrunnen hennes går ikke bort.

– Tekstene mine er preget av mitt verdenssyn og mitt verdensbilde.

Hun vokste opp på øya Runde ytterst i havgapet på Sunnmøre der naturen dominerer, og de lokale fuglene er i flertall.

Som barn løp hun i fjæra eller lå på magen ved bratte stup for å kikke ned.

Faren er elektriker og reiste rundt på verdenshavene med rigg eller skip. I Thailand møtte han moren, en kvinne fra fattige kår.

Da lille Monica var tre år flyttet de til Norge.

NAVN: Monica Goksøyr

ALDER: 33

FAMILIE: Samboer med Even (35). Sønnen Lars (7 måneder)

YRKE: Jurist og forfatter

AKTUELL: Fikk i vår Tarjei Vesaas’ debutantpris og LOs litteraturpris for debutboka «Slemme jenter»

OPPVEKST: Monica

Goksøyr (7) på barndomsøya Runde i havgapet sammen med katten Lassie og en improvisert fiskestang. Hun er stadig tilbake og har arvet bestemoras gamle hus sammen med en søster.

Mora fikk jobb med å vaske kontor og på en fiskefabrikk. Faren kunne være borte i flere måneder på jobb. De tre døtrene og mora savnet ham intenst.

I det lille samfunnet fikk jentene smake på kommentarer om det å ha en norsk far og en thailandsk mor som var buddhist og brukte røkelse hjemme.

– Min etnisitet er der alltid. Den har gitt bidrag i konflikter i oppveksten og i hele min livsopplevelse.

I barndomshjemmet begynte hun tidlig å skrive i dagboka hun fikk i gave av mora.

Hun slapp aldri bokstavene. Fortsatt skriver hun fordi hun synes det er «deilig».

På ungdomsskolen på naboøya skjønte hun at interessen for litteratur var høyere enn snittet.

Novellene kom ut for et år siden. I mars i år fikk hun den prestisjetunge Tarjei Vesaas` debutantpris som vektlegger litterære kvaliteter.

Hun kunne nesten ikke tro det.

I mai fikk hun LOs litteraturpris, en pris som skal løfte og synliggjøre arbeiderlitteratur.

Hun er fortsatt overveldet.

– Av og til har jeg tenkt at jeg har innbilt meg alt sammen. Jeg skjønte ikke at jeg hadde gitt ut en bok før jeg så den i et butikkvindu.

FRA ARBEIDERKLASSEHJEM OG –MILJØER

Hun hadde aldri hørt om arbeiderlitteratur før LO-prisen og har aldri satt seg ned og tenkt at «nå skal jeg skrive arbeiderklasselitteratur.

– Men jeg kjenner godt til «arbeiderklassemiljøer».

– I et arbeiderklassehjem bor folk som er arbeidere i betydningen av at de ikke har en akademisk utdanning. I praksis handler det mest om hvor mye makt de har over sitt eget liv. De har arbeidsgivere, de er ikke arbeidsgivere.

Goksøyr fikk plass på forlaget Aschehougs forfatterskole før debuten.

Hun tenkte på da hun som lita ble med mora si på jobb da hun vasket på kontor.

Og i en av novellene er ei jente med mora på jobb på et rederikontor, tidlig om morgenen, før skolen. Ved et uhell knuses en glassmonter. Så kommer sjefen, som er bestefaren til en venninne av jenta, inn døra.

– Den er den mest selvbiografiske novellen, men heller ikke i den er alt selvopplevd. Jeg skriver intuitivt, uten en plan. Det kommer fra hjertet.

De andre novellene ble til på lignende vis.  Foreldrene snakket alltid med barna om viktigheten av å gjøre det godt på skolen og å ta utdanning. Mora understrekte at hun selv ikke hadde hatt den muligheten.

Goksøyr mener de har vært mer opptatt av høyere utdanning enn hun selv er.

– Det er litt sånn at barn som vokser opp i arbeiderklassefamilier, har et stort press på seg for å ta høyere utdanning, mener hun og kikker på sønnen Lars.

– Vil han bli håndverker, skal jeg heie på det.

OM FREMMEDGJØRING OG JOBB

Goksøyr dro til Oslo og Universitetet, tok sosialantropologi og endte opp som jurist.

Møtet med akademia var tøft.

– Jeg kjente skam fordi jeg verken kunne språket eller kutymen. Jeg manglet de kulturelle referansene, kjente ikke måten å kle seg på eller være på. Lenge var jeg ukomfortabel med meg selv.

– Jeg kommer fra et hjem der det ikke drikkes

fin vin, og det å være i en samtale om vin kan fortsatt være veldig skummelt.

Det ble mange år og lange dager på lesesalen. Ting blir bedre når jeg kommer i mål og i jobb, tenkte hun.

– Men det har blitt litt desillusjonerende for meg. Var det dette som er meningen med livet?

– I vår kultur er jobb nesten identiteten vår. Det første vi spør om når vi møter nye folk er: Hva er jobben din? Jeg tror vi dømmer hverandre på den måten.

I byleiligheten har hun nå lagt sønnen til brystet igjen, han virker sulten. Det ligger leker overalt på gulvet, men babyen har vært mest opptatt av ledningen til ei bordlampe. Lysten til å reise seg på egne bein er stor.

– Det føltes tryggere for meg å gå inn i sosiale sammenhenger å kunne si at jeg var jurist. Det til tross for at jeg til tider har følt jobben meningsløs, og at jeg ikke bidrar til skapende verdier.

– Som for eksempel søsteren min som er sykepleier. Hun skaper så reelle verdier. Men i et

selskap får jeg likevel en annen respons når jeg sier «jurist».

I en av Goksøyrs noveller foretrekker teamlederen for ei gruppe kommunale saksbehandlere å kalle de ansatte for brukernavnet deres på PC-en. Hovedpersonens jobbnavn er dermed TIBA, og det er ikke engang hennes eget. Hun har arvet det fra saksbehandleren hun overtok etter to år tilbake.

Sjefen dyrker det travle i helst å avvise klager fra brukere. Også administrasjonen har så mye å gjøre at de ikke har rukket å gi hovedpersonen et eget brukernavn.

– Jeg har selv kjent på fremmedgjøringen det er å jobbe i et saksbehandlingssystem, har ikke trengt å dikte så mye om følelsen.

– Jeg synes også at produksjonskravene i deler av arbeidslivet ofte er for høye. At mye handler om kvantitet, kan gjøre at de mest kompliserte oppgavene blir liggende.

OM KVINNELIV OG OMSORG

Goksøyr dytter barnevogna ut av bakgården og

VIKTIG: Monica Goksøyr synes hun verdsettes mer for lønnsarbeid enn for omsorg for babyen. Til nå har hun skrevet på fritida, men nå skal hun ha en ulønnet skrivepermisjon, som også gir mer tid med gutten.

DE HUN SKRIVER

OM: –De har destruktive tendenser på ulike måter, utfordrer konvensjoner eller føler et ubehag med livsvilkårene sine og utfordrer dem, sier den prisbelønte debutforfatteren

Monica Goksøyr som jobber som jurist.

oppover nærmiljøets bygater. Lars skal egentlig sove.

Pengene hun har fått for litteraturprisene skal hun bruke på to måneders ulønnet permisjon.

Hun skal komme skikkelig i gang med neste skriveprosjekt, samtidig som mannen hennes har pappaperm.

Det høres ut som om det blir vanlige folk også i det neste fra henne, og arbeidsliv vil hun ikke slippe taket i, sier hun. Goksøyr vil tygge videre på noe av tematikken i novellesamlingen.

– Etter egen klassereise sitter jeg fortsatt igjen med spørsmålet: Hva er et meningsfylt liv?

Hvordan burde vi leve?

Selv om permisjonen er til å skrive, er hun også glad for at hun fortsatt kan være nær lille Lars.

– Det er nesten skamfullt å innrømme at jeg har lyst til å være med babyen min litt lenger, det riktigste nå blir jo oppfattet som å gå fortest mulig tilbake til jobb.

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Skuespiller, forfatter og haiforsker.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Datasystemet bryter sammen og alle må ut og gå en tur i sola i stedet.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Sommerjobb som renholdsarbeider på Runde vandrarheim da jeg var tolv år.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Benjamin Netanyahu og alle hans støttespillere.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Ikke overvurder verdien av en lang teoretisk utdanning. Alle kan ikke ha doktorgrad hvis samfunnet skal gå rundt.

HVA ER TYPISK NORSK?

Sosial angst og debatter om hva som er typisk norsk.

– Jeg tror bare det viser hvordan typisk kvinnearbeid, omsorgsarbeid, ikke er verdsatt like høyt. Men det jeg gjør nå har jo konsekvenser for samfunnet: Han er en kommende borger.  Et tog skynder seg forbi bak den taggede støyveggen ved gangveien. Lars er fortsatt blid og våken i vogna.

Som ung på øya drømte Goksøyr om det urbane bylivet og materielle ting. Nå har hun en voksende lengsel til grønt gress og et enklere liv.

Hun er på Runde stadig oftere med familien, men mye er forandret der også: Skolen og butikken er nedlagt, flere folk er borte.

– Når jeg kommer tilbake nå som jeg vet hvordan nordmenn flest lever, ser jeg at det var en annerledes oppvekst.

Når de neste sidene fra Goksøyrs hånd er å finne i hyllene, vet hun ikke.

– Jeg håper å kunne bidra til mer empati og innsikt i hvordan vi kan bli skadet eller formet av omgivelsene våre.

Med alt hun skriver, håper hun at leseren vil sitte igjen med flere spørsmål enn svar. *

Én endring fører ofte til flere

Med over 1 million medlemmer får vi bedre betingelser på banktjenester. Fint for deg. Bra for mange.

Les mer på lofavor.no

Kommuneansatte Gøran må jobbe ekstravakter og overtid for å klare boliglånet

Gøran Andersen (31) er ufaglært bydriftsarbeider. – Uten overtid og ekstravakter hadde jeg ikke klart å betjene boliglånet, sier han.

TEKST: BERIT BAUMBERGER OG MARTIN G SLØRDAL FOTO: MARTIN G SLØRDAL

Imidten av juni leverte lavlønnsutvalget sin rapport.

– Utvalget peker på at fagforeningstilknytning og tariffdekning er de viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe lavlønn, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som har sittet i utvalget.

Norsk arbeidsliv har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre forskjeller enn de fleste andre land, slår utvalget fast.

De anbefaler ingen større retningsendringer, men en styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.

– IKKE HATT SJANSE TIL Å BETJENE BOLIGLÅNET

Lavtlønna? Det er altså noe de fleste forbinder med privat sektor og serviceyrker som bartender eller renholder. Men også en del kommunalt ansatte – som Gøran Andersen – kan defineres som lavtlønna.

– Det har vært trangt økonomisk for meg de siste årene nå som renta har gått opp. Jeg jobber overtid og ekstravakter. Uten det hadde jeg ikke hatt sjanse til å betjene boliglånet, som koster meg rundt 19.000 kroner i måneden, forteller Gøran Andersen.

«Det har vært trangt økonomisk for meg de siste årene nå som renta har gått opp.»

GØRAN ANDERSEN

BRA JOBB: Gøran Andersen er glad i kommunejobben, men mener grunnlønna, som lå på 417.900 kroner i fjor, er for lav med tanke på at han betaler rundt 19.000 i måneden på boliglånet.

– MÅ OPP!

Tillitsvalgt Tarjei Fiske Fjalestad i Fagforbundet er kollega med Andersen:

– For meg er det en kjepphest at de laveste trinnene på KS-tariffen må opp, sier Fjalestad. Han har satt seg inn i situasjonen til Andersen: – Som ufaglært lå han på en grunnlønn på 417.900 kroner i året i fjor. Det han tjener ekstra, kommer i all hovedsak av brøyting på vinterstid – og det er en usikker inntekt. Vi har mange som bare går på grunnlønn av ulike årsaker. Den laveste tariffen må opp, mener Fjalestad. Med vinterdrift, overtid og ekstravakter tjente Andersen rundt 580.000 kroner i fjor.

LETTERE Å VÆRE TO

– Vi ser etter et sted sør i byen, for der er boligprisene litt lavere enn for eksempel på Byåsen der jeg bor nå, forteller Strindmo, som er barnepleier ved St. Olavs hospital.

Vi møter Andersen idet han er i ferd med å avslutte en arbeidsdag med tetting av hull i asfalten. For tre år siden kjøpte han en 65 kvadratmeter stor toroms leilighet i Malvik med utsikt over Trondheimsfjorden. Da var han fortsatt singel. Nå er planen å selge og flytte sammen med kjæresten Signe Strindmo (27). Å være to gjør det lettere å få råd til et sted inne i Trondheim der de begge jobber.

som bare går på grunnlønn av ulike årsaker. Den laveste tariffen må opp.»

TARJEI FISKE FJALESTAD, FAGFORBUNDET

TJENTE MER FOR PRIVAT AKTØR – VIL IKKE TILBAKE Andersen sier han tjente langt bedre da han jobbet for en privat aktør, men han angrer likevel ikke på at han søkte seg til kommunen: – Arbeidsmiljøet er så bra, og arbeidshverdagen er rett og slett mer allsidig og mindre stressende. Men jeg merker veldig godt at jeg gikk ned i lønn, sier Andersen.

– Hvor mye sitter du igjen med hver måned nå? – Nå? Null.

Strindmo føler hun sitter relativt godt i det. Hun leier en sokkelleilighet som ikke er for dyr, og tjener gode penger på mye nattarbeid ved fødeavdelingen på St. Olavs hospital.

Mens kjæresten har fagbrev som helsefagarbeider, droppet Andersen ut av videregående etter ett år. Så jobba han med veisikring i et privat firma.

– Det var mye arbeid! Jeg måtte rykke ut til alle døgnets tider og sikre veier etter ulykker. Nå

LEGGER PLANER: Gøran Andersen sier han sliter med å betjene boliglånet alene. Nå planlegger han og kjæresten Signe Strindmo å kjøpe noe sammen.

LAVLØNNSUTVALGET

• Lønnsforskjellene økte fra 1997 til 2015, men har vært stabile siden 2015.

• Også omfanget av lave lønninger i Norge økte fra 1997 til 2015 og er omtrent det samme nå som i 2015.

• Selv om omfanget av lavlønn og lønnsforskjellene har flatet ut, gir økningen siden slutten av 1990-tallet grunn til å følge med på utviklingen videre.

• Utvalget er ledet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken fra SSB. Sjeføkonom Roger Bjørnstad er LOs representant. KS, NHO, Spekter, Virke, YS, Unio og Akademikerne er også representert i utvalget, sammen med fire fagfolk.

er det deilig og rolig på telefonen etter arbeidstid, sier Andersen.

KS ANERKJENNER UTFORDRINGEN

Hege Mygland er KS - kommunesektorens organisasjon sin representant i lavlønnsutvalget. Hun skriver i en epost at det er et stort spenn blant kommuneansatte.

– En del stillinger har ikke krav til utdanning og er lavere lønnet. De fleste er ansatt her i kort tid. De er unge, tar videre utdanning og går opp i lønn, skriver Mygland.

Hun sier KS er oppmerksom på «lavlønnsutfordringen».

– De to seneste tariffoppgjørene har hatt en lavlønnsprofil. I årets tariffoppgjør fikk stillinger uten krav til utdanning minst 31.000 kroner i lønnstillegg, skriver Mygland.

Utvalget sier dette om hvor folk med lav lønn jobber: Privat sektor står for drøyt 80 prosent av årsverkene med lavlønn. Tilsvarende er 17 prosent i kommunal sektor og 2 prosent i staten. *

Dobbelt så mye lavlønn blant innvandrere

Blant innvandrere er det dobbelt så høy forekomst av lavlønn sammenlignet med resten av samfunnet.

– Innvandring kan øke lønnspresset nedover i bransjer med mange arbeidsinnvandrere, særlig i sektorer med lav organisasjonsgrad og liten tariffavtaledekning, sier leder av lavlønnsutvalget Linda Nøstbakken til Fagbladet.

Innvandrere er overrepresentert i

næringer med mye lavlønn som overnatting og servering, helse- og sosialtjenester og varehandel. De jobber også mer deltid enn resten av befolkningen. Samtidig er de mindre organiserte, viser Fafo-tall.

– Utvalget mener at både partene og myndighetene bør arbeide for høy

organisering og tariffavtaledekning blant innvandrere. Vi mener at fagbevegelsen bør jobbe for å rekruttere flere arbeidsinnvandrere i tillits- og lederverv, selv om vi vet at dette er ressurskrevende arbeid, sier Nøstbakken.

VIL TA FAGBREV: Gøran Andersen vil utdanne seg, etter hvert, også for å gå opp i lønn.

Uheldige Arne falt på isen og møtte veggen hos Nav

Fremdeles vil den uføre 71-åringen kjempe for å få skaden

godkjent som yrkesskade. – Jeg har fortsatt vondt i ryggen, og nakken har jeg konstant vansker med.

MANGE ÅR: Arne Skarseth (71) har en lang yrkeskarriere bak seg og har også vært aktiv lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og sittet i kommunestyret i tolv år. De siste 20 åra har vært preget av en kamp for å bli trodd i Nav.

«Jeg fikk ganske dårlig råd helt brått.»

ARNE SKARSETH

Jeg har tenkt mange ganger at jeg må prøve å legge denne saken bak meg. Men jeg har ikke greid det.

Det meste gikk galt etter at Arne Skarseth falt på isen mens han var på jobb i 2005. I flere år har han vært som viklet inn i en floke han ikke vet hvordan han skal knyte opp.

HAR PREGET LIVET

71-åringen som i dag er alderspensjonist, sitter hjemme i sin egen stue i Ringsaker kommune. Utenfor vinduene, ved jordene nedenfor huset på den andre siden av veien vokste han opp.

Saken har preget ham i flere livsfaser. Gjennom åra har han samlet alle dokumenter om den i ringpermer.

Ifølge Nav er hovedårsaken til at skaden ikke blir godkjent at skademeldingen ble levert for sent, og at det ikke er sendt inn noen medisinske opplysninger som kan bekrefte at han ble skadet på jobben.

– JEG KAN SETTE MEG NED OG GRINE

Flere ganger i åra som har gått, har Skarseth vært i Trygderetten, men saken og påfølgende anker har ikke ført fram.

– Jeg kan sette meg ned og grine, forteller han om hvordan han kan ha det en helt vanlig dag.

Selv mener han det skyldes skaden han fikk på jobb for snart 20 år siden. Smertene han sier han fikk i nakke, knær og rygg gikk ikke over etter fallet på isen, forteller han.

Skarseth sier dette om konsekvensene nå:  – Jeg kan stå opp, spise og må legge meg igjen.

Eller jeg tar traktoren og freser litt og må snu på hodet mens jeg gjør det. Da går jeg fullstendig tom.

Han har skrevet leserinnlegg i lokalavisa om sin egen sak, og i 2019 ville han arrangere fakkeltog på hjemstedet for å belyse den.  – Jeg kunne satt meg ned og bare hevet trygd, men jeg synes det er et nederlag å ikke gjøre noe.

DEN SKJEBNESVANGRE DAGEN

I 2003 etablerte Skarseth firmaet Arnes

Trefelling etter å ha mista jobben i Posten da de nedbemanna. Nå kunne han påta seg vanskelige trefellinger i hjemdistriktet.

Ofte fikk han også med seg trærne etterpå. Fra stua peker han oppover mot et skogholt på en bakketopp som var i familiens eie. Der skaffet han seg ekstrainntekt ved å lage ved for salg etter hogsten.

Februardagen i 2005 mente Skarseth det ikke var mer snø enn at det var trygt å utføre en jobb med å ta ned høye bjørketrær. Med konsollen for krana på magen stilte han seg opp i gata, slik han pleide, for å fjernstyre mot de høye toppene. Visiret på hjelmen var åpent – 71-åringen forteller at han trengte god sikt opp til tretoppene.

– Så glir beina rett under meg, det var is. «Jeg falt rett på kne og fikk ikke tatt meg føre og slo hodet rett i asfalten, så visiret på hjelmen bøyde seg og ble ubrukelig», står det i eposten fra ham som er gjengitt i kjennelsen fra en ankesak i Trygderetten i 2017.

– Jeg børstet av meg på knærne og fant igjen brillene mine.

– Jeg har hatt mye vondt i livet, så jeg tenkte at jeg skal i alle fall få gjort ferdig jobben, så det gjorde jeg. Det var ingen stor jobb.

Han sier at han etter fallet og smertene likevel fortsatte med å hogge ved og med småjobber, men han kom liksom ikke i havn, som han kaller det.

Det fortsatte utover våren 2005, husker han.

– Jeg kunne stå opp, føle meg bra, så plutselig var jeg fullstendig tom. Jeg tenkte ikke på at det kunne skyldes fallet på jobb. Hvis jeg hadde visst at det betydde noe, hadde jeg gjort noe med det, hevder Skarseth.

Han oppsøkte ikke lege rett etter fallet. Han tenkte etter hvert at han var blitt utbrent, at det var forklaringen på at jobbingen ikke lenger gikk som det pleide. Det var mye snakk om utbrenthet blant menn på denne tida, sier han.

– Men jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle

PÅ JOBB: Her er Arne Skarseth med hogstbilen han fikk bygget da jobben i Posten forsvant. Bildet ble tatt da bladet Norsk Utemiljø laget reportasje i 17 minusgrader om Skarseth og firmaet hans. Før han skle på isen og før skaden.

REGJERINGEN: – JOBBER MED FORBEDRINGER

Regjeringen jobber for tiden med å forbedre reglene om yrkesskade. – Folk skal ha trygghet i hverdagen. Regjeringen jobber derfor med å forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeforsikring. For kort tid siden sendte vi på høring en ny yrkessykdomsliste i tillegg til forslag til endringer i folketrygdlovens yrkessykdomsregelverk, skriver statssekretær Kjetil Vevle (Ap) i Arbeidsog inkluderingsdepartementet i en epost til Fagbladet.

Hvilke andre endringer regjeringen mener det er viktigst å få på plass i et forbedret yrkesskaderegelverk, må Vevle komme tilbake til:

– Her er dialog med partene i arbeidslivet viktig, skriver han.

DOKUMENTER: Arne Skarseth

være utbrent. Jeg som hadde en jobb jeg trivdes med, og nesten ikke konkurrenter.

– DET GIKK OPP ET LYS FOR MEG

Til slutt greide han ikke å jobbe mer, og noen måneder senere ble det søkt om fulltids uføretrygd for Skarseth, noe han fikk innvilget i juni 2006.

I kjølvannet av dette ville Nav ha igjen sju tideler av pengestøtten han hadde fått for å utvikle hogstbilen.

– Jeg fikk ganske dårlig råd helt brått, sier han.

Samme måned som han ble fullt ufør så han et TV-program om HMS og nakkeskade.

– I programmet fortalte de hvor farlig det var med slike hjelmer med lang skygge på visiret som jeg hadde brukt da jeg falt. Da gikk det opp et lys for meg, at jeg ikke orket noe fordi jeg hadde fått en nakkeskade.

«Jeg kunne satt meg ned og bare hevet trygd, men jeg synes det er et nederlag å ikke gjøre noe.»

ARNE SKARSETH

FØLER SEG IKKE TRODD

Et hovedspørsmål er når skaden fra februardagen i 2005 har blitt meldt som yrkesskade. Mens Skarseth mener han meldte fra på et møte med Nav i august 2005, mener Nav at han først meldte inn skaden i februar 2015.

Skarseth rister på hodet. Han føler han ikke har blitt trodd.

– Oftere og oftere lå jeg våken om natta for å tenke på hvordan jeg kunne angripe saken.

NAV: – SVÆRT BEKLAGELIG

I 2019 ble Arne Skarseth intervjuet av lokalavisa

Ringsaker Blad, og i den forbindelse svarte Nav på kritikken fra Skarseth i et intervju med avisa: – Det er svært beklagelig at han føler han har blitt urettferdig behandlet hos Nav. Nav ønsker å møte alle med forståelse og respekt og sikre at enhver får riktige vedtak med de ytelser de har

tar vare på alle dokumenter i sin egen sak, han samler dem i ringpermer i hyller ved kjøkkenet hjemme hos seg selv.

USIKKER: Arne Skarseth (71) har ennå ikke bestemt seg for hva han skal foreta seg eller ikke framover, når det gjelder sin egen sak.

krav på etter gjeldende regler, skrev kontorsjef

Liv T. Espedal i en epost til Ringsaker Blad.

Samtidig har Nav et strengt regelverk som de er forpliktet til å følge blant annet for å sikre likebehandling av alle søkere. Ifølge Espedal ble det ikke registrert noen skademelding fra Skarseth før i februar 2015.

– For å ha rett til å få en skade godkjent som yrkesskade hos Nav, må skaden meldes innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. At Skarseth meldte skaden etter meldefristen, er likevel ikke hovedårsaken til at han har fått avslag. Selv om en skade er meldt for sent, kan Nav godkjenne den som yrkesskade dersom det er klart at forholdet er en yrkesskade.

«Han har ikke sendt inn noen medisinske opplysninger til Nav som kan bekrefte at han ble skadet den 15. februar 2005. Dette er hovedårsaken til at han ikke har fått godkjent skaden som yrkesskade», skrev Espedal videre.

Fagbladet har vært i kontakt med Nav som viser til svarene de tidligere har gitt Ringsaker Blad.

Skarseth har klart å reise seg igjen, men har ikke klart å legge saken bak seg.

– Er dette en sak jeg skal glemme? Dette kan gjelde flere. *

Mener mange går glipp av yrkesskadeerstatning:

– Går ut fra at alle lyver

Lege og forsker Ebba Wergeland tror de færreste vet hva som må til for å bli trodd av Nav, dersom du skader deg på jobb.

TEKST: VIGDIS ALVER

– Folk bruker mange år og penger på å klage på avgjørelsen, fordi de føler at de ikke blir trodd. Det er stort sett forgjeves, sier Wergeland.

Hun mener saken om Skarseth er ganske typisk:

– De færreste løper til lege med en skade de tror vil gå over av seg selv. Mange steder er det også lang vei og få leger, sier Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin.

– De vet ikke at de dermed nesten mister retten til yrkesskadeerstatning på grunn av Navs krav om «hendelsesnær dokumentasjon».

Wergeland mener problemet er saksbehandlingsreglene i Nav.   Hun var i en årrekke ansatt i Arbeidstilsynet og poengterer at helsevesenet verken er organisert eller bemannet for å produsere slik «dokumentasjon».

Før i tida ble slike saker håndtert på lokalt trygdekontor, sier hun.

– De stolte på folk da og tok heller sjansen på en svindler i ny og ne, mener spesialisten. – I dag går man tvert imot ut fra at alle lyver og krever denne omfattende dokumentasjonen fra lege. Nav unngår kanskje en svindler eller to, men mange går glipp av erstatning, mener Wergeland.

Statistikk Fagbladet har hentet fra Trygderetten viser at Nav ankeinstans var involvert i 4313 ankesaker i 2021, et av årene da Arne Skarseth hadde ankesak.

Saksbehandlingstiden i 2021 i Trygderetten var i snitt på 11,7 måneder, viser statistikken. Bare 12,6 prosent av sakene ble helt eller delvis omgjort.

Når kroppens venefunksjon ikke fungerer optimalt, kan du merke det i bena. De oppleves tunge eller trette, og plutselig blir hverdagen litt mer trøblete. Med Venolet får du ingredienser som støtter venefunksjonen.

Har du tunge og trette ben? Venefunksjon

Menneskekroppen rommer cirka 5 liter blod som skal pumpes rundt i karsystemet vårt. Kretsløpet tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i hovedpulsåren. Underveis deler kretsløpet seg i flere sidegreiner slik at blodet ledes ut til hode, armer, lever, nyrer, mage og ben. Deretter returnerer blodet via vener og venoler tilbake til hjertet.

Hva er veneproblemer?

Venene er altså de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke opprettholdes, vil blodet i venen kunne hope seg opp og det kan det sive væske ut av venen.

Opplever du tunghet og tretthet i bena, kan det være fordi det siver væske ut i vevet, fra de små blodårene. Det kan resultere i nettopp følelsen av å ha tunge og trette ben.

Tunge og trette ben påvirker ca 20-30 % av den voksne befolkningen. Det er ofte relatert til personens jobb/aktivitet. Ved å tilbringe mange timer stående eller sittende kan man oppleve en følelse av tyngde og tretthet i bena. Det er ikke en alvorlig til-

grunner til å støtte venene dine. Ingre diensene i Venolet er med på å motvir ke en rekke ubehag.

nå - få

Kr 209,- Totalt 248,- inkl. frakt for 1. levering ved abonnement.

stand, men det kan begrense de daglige aktivitetene dine.

Mot tunge og trette ben Venolet er basert på ingredienser som virker inn på venefunksjonen. Rød vinranke, vitamin C og furubark. Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i bena samt bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodårene og kretsløpet. To faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet i bena. Planten kan forbedre hudens generelle utseende og redusere cellulitt. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodårer.

Fornøyde brukere

Møt tre av Venolets mange brukere, som har fått hjelp til en sunn venefunksjon.

kl. 8-16

SMS: Send VENOLET 15 til 2210 wellvita.no  Ingen bindingstid Fornøydgaranti

Scan QRkoden og få tilbud Etter 1. levering vil du motta 2 mnd. forbruk hver 2. mnd. for kun 458,- inkl. frakt (229,- pr. mnd.). Avslutt abonnementet når du vil, men senest 2 uker før neste levering.

Engenes 15 4865 Åmli

- Bena mine føltes ”energiforlatte”som to store betongklosser. Huden var heller ikke så pen lenger, forklarer Jette, som var nær ved å gi opp, da hun kom over en annonse for Venolet.

- Det gikk noen få måneder, før jeg merket effekt. Bena min ble langsomt mindre trette, ble lettere og huden begynte å se penere ut.

Bena er tilbake i toppform

I lang tid har Marianne slitt med en følelse av tunghet og tretthet i bena. Først da hun prøvde plantebaserte ingredienser, ble det gøy å bevege seg igjen. Idag er bena tilbake i toppform.

- Jeg er tilbake hvor jeg var for noen år siden – bena mine føles lette igjen! Det utgjør en kjempe forskjell for meg, sier Marianne med et stort smil.

TISCHKA penere og lettere ben

Bena er blitt mer normale igjen

For noen år siden føltes bena til Inger som to tunge stokker, etter en kort gåtur. Hun leste seg frem til at utvalgte ingredienser kunne hjelpe på blodomløpet og valgte å prøve dette.

- Jeg ble virkelig ikke skuffet. Jeg kan varmt anbefale Venolet, forteller Inger, som etter noen måneder har merket en tydelig forandring i bena.

JETTE NIELSEN

MARIANNE CHRISTIANSEN

INGER

Alt for Norge

Helsearbeidere har altfor lite erfaring med skuddskader. Grisen Thomas sørger for at de får krigstrening.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: JO STRAUBE

BEDRE FORBEREDT: En studie av amerikanske soldater i Irak-krigen, viste at 25 prosent av dødsfallene kunne vært unngått med bedre førstehjelp. 90 prosent av dødsfallene skyldtes blødninger. Å stoppe blødninger er noe av det viktigste sanitetsspesialist Inger Ainoha Santana og ambulansearbeider Martine Fossheim øver på.

FRA SKUDDLINJA: En skadd soldat fraktes i trygghet. Etter en kort stopp for sjekk av pasientens tilstand, bærer det videre til militærsykehuset. Teamet er svært fornøyd med å klare turen på bare tjue minutter.

KRIGENS REALITETER: De som skal behandle skuddskader, trenger grunnleggende kunnskap om hvilke skader ulike våpen og ammunisjon kan gjøre på en menneskekropp. Forsvarets skyttere skyter på gelatin for at deltagerne skal kunne se de innvendige skadene. En boks med tomatpuré er truffet av militær ammunisjon fra en AK47. Inngangshullet er nesten usynlig, mens baksiden av boksen er totalt ødelagt. Hvordan skal helsearbeiderne hjelpe et menneske som utsettes for det samme?

skuddskader ble behandlet ved norske sykehus i fjor. Det gir norske helsearbeidere et dårlig treningsgrunnlag for å redde liv hvis Norge bli involvert i krig. Heldigvis inviterer Forsvaret til kurs i krigskirurgi og traumatologi. Det har de gjort i femti år.

Deltakelsen er obligatorisk for flere spesialiseringer i kirurgi. Den kirurgiske treningen er hovedformålet, men fordi kurset tar for seg hele behandlingskjeden, er det nyttig for flere typer helsearbeidere. Det er også et av de få kursene hvor deltakerne får øve behandling på en levende modell: En gris.

I år brukte 174 personer fra ulike deler av helsevesenet den første uka av juni på å lære og behandle skader de sjelden ser i fredstid. Som skuddsår og eksplosjons- og splintskader etter bomber.

Ambulansearbeider Martine Fossheim (30) fra Helse Førde søkte om kursplass for femte gang og kom endelig med i år. Kanskje får hun aldri bruk for det hun lærte, men hvis hun en dag skulle stå overfor en skudd- eller splintskade, ønsker Martine å vite hva hun skal gjøre: – Oddsen for at pasienten overlever er større hvis noen av oss har trent på forhånd, sier hun.

TRENER PÅ GRIS: Selv om det fins avanserte dukker, som til og med puster, er den levende grisen et langt bedre treningsobjekt. Den puster, har et hjerte som pumper blod og er fysiologisk ganske lik oss mennesker. Forsvaret understreker at treningen foregår i tråd med reglene for dyreforsøk. Den er i narkose mens treningen pågår, våkner aldri igjen, men blir avlivet når kursdagen er omme.

UNDER ANGREP: I terrorsituasjoner og krig må helsearbeidere sortere pasienter under stort press. Håndtering av masseskadesituasjoner er derfor en viktig del av kurset.

OSCAR AASLUND HOVIN Helsefagarbeider og skribent

Til tross for flere år med mål og drømmer om økt mangfold i Fagforbundet, har man ikke kommet langt nok. Det er vår egen feil.

FAGBEVEGELSEN – en eksklusiv norsk greie?

Ien politisk korrekt verden er det vanskelig for de fleste av oss å innrømme at man ikke ofrer så mye som en kalori på å tenke på mangfold.

BLIR BARE FINE ORD

LO-rådgiver Nina Monsen har skrevet masteroppgave om mangfold i Fagforbundet. En av konklusjonene hennes er at arbeidet med mangfold ikke verdsettes nok. Likevel klapper alle når renholderen er oppe på talerstolen og spør hvorfor hun er den eneste med innvandrerbakgrunn til stede. Alle er enige om at det er viktig, men få følger opp. Vi ser på det over helga, men ingen sier hvilken helg man snakker om. Neste møte er hun fortsatt den eneste med innvandrerbakgrunn.

Allerede i 2010 opprettet Fagforbundet mangfoldsnettverk for å finne løsninger på disse utfordringene. Alt har ligget til rette, men majoriteten har

tydeligvis ikke sett behovet for mangfold. Landsmøtet kan fatte vedtak i det uendelige. Uten oppfølging lokalt blir det bare fine ord.

VÅR

TIDS PARIAKASTE

Personer med innvandrerbakgrunn arbeider ofte midlertidig i yrker med høy belastning. Inntekten er heller ikke alltid særlig høy – en av fire lever i varig lavinntekt. Selv om de burde ha vært organisert, er det ofte ikke sånn. Det er større sannsynlighet for at du er organisert om du er født i Norge. De står utenfor med tro og håp om at sjefen alltid gjør det riktige. Det går bra uansett, eller? Det er sårbart – personer med annen bakgrunn enn norsk kan fort bli vår tids pariakaste.

Se for deg at du må flytte til et land hvor du knapt forstår språket, sliter med å sette deg inn i skikkene og de eneste som vil bli kjent med deg er andre i samme situasjon. Det har alltid vært viktig for deg å klare deg selv.

Gleden er stor når du får en jobb og endelig kan tjene penger selv. Du får ekstravakter når du trengs – kanskje fra 08:00 til 12:00? Kanskje skjønner du ikke kontrakten – det er så mange vanskelige ord som du ikke forstår. Du vil ikke spørre, for du er glad for at du fikk jobb. Organisere deg? Da mister du jo jobben – eller?

Dystert? Ja, men det er nok ikke så langt fra sannheten mange som kommer til Norge opplever. Om du, som meg, ikke har opplevd det selv, er det grunn nok til å jobbe for mer mangfold.

NETTOPP DET: EN EKSTRA UTGIFT

Respekt for ledelse er innprentet i mange kulturer, mener nestlederen i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo. Lav kunnskap og dyr kontingent pekes på som to av årsakene til at mange står utenfor fagbevegelsen. Selv med økt fradrag på skatteseddelen, kommer det først året etterpå. Ingen kan vente til

BLENDAHVITT? Fagbevegelsen er ikke god nok til å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn, mener Fagbladets spaltist.

neste år med å handle melk og brød til helga.

Det bør finnes andre løsninger for å sikre at alle har råd til å organisere seg, samtidig som man unngår at forbundene nærmest går konkurs. For de fleste med lav inntekt vil ekstra utgifter utenom det mest livsnødvendige være nettopp det: En ekstra utgift.

HVOR MYE DØDVEKT KLARER VI?

Den såkalte eldrebølgen er en stor utfordring i åra som kommer. Den fører til at flere vil bli pensjonister og færre yrkesaktive, noe som kan bidra til å tære på en allerede lav organisasjonsgrad.

Det hjelper lite om fem melder seg inn om ti går av med pensjon.

Det vil gjøre det vanskelig å forhandle om lønn og rettigheter. Det er begrenset hvor mye dødvekt av uorganiserte det organiserte arbeidslivet klarer å bære før det faller sammen. Organisasjons-

graden har i flere år ligget stabilt på rundt 50 prosent etter at den begynte å falle i 1994.

BLIR IKKE SPURT

Flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn vil utgjøre en forskjell. Selv om vedtektene sier at man skal tilstrebe å velge medlemmer med minoritetsbakgrunn, er det lite som tyder på at det gjøres nok. Man er for dårlig til å se potensial hos de man, i utgangspunktet, ikke tenker at man har noe til felles med. Det bekreftes av flere, også tillitsvalgte.

Man må lete med lys og lykte om man skal finne noen med innvandrerbakgrunn blant de 89 faste representantene i landsstyret til Fagforbundet. De kan telles på en hånd. Det er ikke rart om noen får inntrykk av at vi er en eksklusiv norsk greie. For meg tok det ni år før jeg møtte en tillitsvalgt med annen

nasjonalitet enn meg selv. Det var en svenske.

– Blir ikke spurt, sa Flor de Maria Vold til Fagbladet etter at en Faforapport konkluderte med at medlemmer med utenlandsk bakgrunn er underrepresentert i verv og posisjoner.

KLARER DE Å ØKE TIL FIRE?

Om litt over et år er det duket for nytt landsmøte i Fagforbundet, hvor forbundets ledende posisjoner skal velges. Kanskje vil det hjelpe å få inn noen med innvandrerbakgrunn i valgkomiteen? Fire er et fint tall. Det er lite, men likevel en økning på 400 prosent fra komiteen i 2022. Det burde ikke være så vanskelig i landets største forbund.

Valgkomiteen kan bli vårt første skritt på veien mot å samle hele laget. Hvem vet, kanskje vil det være selve løsningen. *

Vil strupe pengestrømmen

Kommunene brukte 1,9 milliarder kroner på helsevikarer i fjor.

I lønnsoppgjøret ble partene enige om å se på nye arbeidstidsordninger.

Målet er blant annet å redusere innleie fra vikarbyrå.

TEKST: BERIT BAUMBERGER FOTO: EVA LER NILSEN

HELENE HARSVIK SKEIBROK, FAGFORBUNDET

Under Arendalsuka møttes Fagforbundet, KS og NHO for å diskutere bemanningskrisa i helse- og omsorgssektoren.

Mange skattekroner renner ut til vikarinnleie her:

• I 2021 brukte kommuner og helseforetak 3,4 milliarder kroner på vikarbyrå, en dobling siden 2012, viser en Fafo-rapport fra i fjor.

• Minst 1,9 milliarder kroner gikk med til helsevikarer i kommuner i fjor, ifølge tall fra Kommunal Rapport.

Kostnadene ved innleie fra vikarbyrå er 2,5 ganger så høy som kostnadene ved å bruke fast ansatte i kommunene, viser den omtalte Fafo-rapporten.

I årets lønnsoppgjør har partene sett nærmere på hva de skal gjøre med situasjonen. De er blitt enige om å vurdere nye arbeidstidsordninger for å øke heltid. Målet er at dette skal redusere bruken av innleide vikarer.

– Hvilke grep man tar, må besluttes lokalt.

Det er ulike behov ved hvert enkelt sykehjem, sykehus eller i hjemmetjenesten. For eksempel kan man se på helgevakter og oppgavefordeling. Vi kan ikke låse oss fast i én turnus. Noen ser også på langvakter, sier nestleder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet.

Hos NHO tror de at nye arbeidstidsbestemmelser kan gjøre kommuner til mer attraktive arbeidsplasser. Bransjedirektør Even Hagelien i NHO Service og Handel er dog ikke enig i målet om å redusere bruken av private vikarbyrå. – Vi er en medspiller, ikke en motspiller. Vi mener også at det offentlige bør klare å ansette mye mer helsepersonell enn i dag, og vi vil bistå. Heller enn fokus på å redusere innleie bør man spørre hvordan man skal løse bemanningskrisa, sier Hagelien.

Han bestrider også tallene Fafo har lagt fram om kostnadene ved å leie inn fra vikarbyrå.

– Det koster noe mer å leie inn enn å ansette fast, det er naturlig, for det skal jo gi en inntekt til byrået. Men den klare hovedregel er at lønna ligger omtrent på samme nivå, sier han. *

Mellom oss

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

DA HØSTEN VAR SOM KLAREST

18. september 1979. Det er 45 år sia Vålerenga kjerke fikk himmelen sjøl som tak. Det skjedde to dager etter at Vålerenga slo Brann 3-1 på Bislett stadion. Seier´n mot Brann ble forøvrig Vålerengas siste den sesongen. Skjebne, ironi eller omen. Kanskje mista både noen kirkegjengere og spillere trua da flammene dansa i mørket. Jeg var åtte år og favorittlaget mitt endte på 8. plass. Odd Iversen (Vålerenga) ble toppscorer med 16 mål. Totalt den sesongen vant Vålerenga åtte kamper med negativ målforskjell på -8. Tillfeldig? Man kan stille seg spørsmål om det er mer mellom himmel og jord enn høye baller. At det var en brann som vant over kirka var kanskje en profeti på at Brann skulle rykke ned. Til pass for dem! Da brannen var slukka og kun ytterveggene av stein stod igjen, som en skygge mot åsen bak, måtte kirka bygges opp igjen. Arkitekten for gjennoppbygginga het Asbjørn Stein ... Tilfeldig?

var medlem av Fagforbundet 15. august. Det er 4959 flere enn på samme tid i

S 74

Nytt Fagforbundetutvalg skal ivareta skeives interesser i arbeidslivet.

S 76

Her har de tillitsvalgte klart å forhindre «trynetillegg» i lokale forhandlinger.

S 78

Hvem bestemmer over vernetjenesten? Sjekk svaret fra vår ekspert.

S 82

Sunnivas saunaprat – vil bidra til Den gode samtalen.

I DENNE SEKSJONEN:

– Kjempealvorlig, mener Mette Nord.

To av tre innvandrere i arbeidslivet velger vekk fagorganisering.

– Vi er for mye på autopilot. Medlemmer kommer

ikke av seg selv

– Hva har fagbevegelsen gjort feil?

– Jeg tror vi har vært for mye på autopilot. Vi har tatt nye medlemmer for gitt. Normalen i vårt arbeidsliv er organisering. Vi har ikke tatt inn over oss at folk som kommer med en annen bakgrunn, kultur og språk, ikke har forståelse for den norske modellen med høy organisasjonsgrad på begge sider. Det er ikke en selvfølge i alle land. Noen kan også ha dårlig erfaring med fagforeninger som en del av statsapparatet. Da kan tilliten til fagbevegelse være lav.

– Hvordan kan organisasjonsgraden blant innvandrere økes?

– Vi må gjøre mer for å informere. Vi har en formålsparagraf som forteller hvem som er våre medlemmer og respekt for mangfold. Det er utrolig viktig at vi bevisstgjør det i hele organisasjonen. Det må være en selvfølge at enhver arbeidstaker som setter sin fot på en arbeidsplass, blir kontaktet av fagforeningen og spurt om de har lyst til å bli medlem. Folk er entusiastiske på landsmøtet og blomstrer av stolthet etter gode vedtak, men entusiasmen blir ofte slukt av hverdagen.

– Hvorfor er dette så viktig?

– Jo svakere vi er organisert, jo

TEKST: OLA TØMMERÅS

vanskeligere er det å ta opp kampene. Ansatte med utenlandsk bakgrunn kjenner ofte dårligere til sine rettigheter og har høyere risiko for å bli utnyttet. I det siste har vi hatt flere saker som fagforeningene har tatt tak i for medlemmer med innvandrerbakgrunn som er blitt løst med store etterbetalinger.

LEDERINTERVJUET

Vi intervjuer Mette Nord om et aktuelt tema.

– Hvorfor er det så få innvandrere i sentrale verv og ledelse?

– Når så mange ikke organiserer seg, så gjenspeiler det seg i hele organisasjonen. Får vi opp rekrutteringa, kommer det også flere på toppen. Vi har innvandrere representert i faggrupper, seksjonsstyrene og landsstyret. Det viser at det er mulig å bli rekruttert inn i verv. I dag speiler andelen ikke på noen måte andelen i arbeidslivet, ei heller i vårt område, men det er verving som gjelder.

– Det prates mye i Fagforbundet om å få ansatte med innvandrerbakgrunn med og opp. Gjøres det nok? Tillitsvalgte svarer at dette arbeidet ikke verdsettes høyt nok?

– Grunnarbeidet er gjort. Det er lagd en Fafo-rapport med undersøkelser som har munnet ut i kunnskap og erkjennelse om at representasjonen er for dårlig. Nå må vi gjennomføre der ute. Ledelsen skal tilrettelegge og skaffe kunnskap, men gjennomføringen må skje i hverdagen ute i organisasjonen. Det må holdningsskapende arbeid inn i tillitsvalgtopplæring. Vi må sikre at potensielle medlemmer har god informasjon om hva vi jobber med, hva de kan bidra med og hva de har behov for. Det er et arbeid som må gjøres ute. *

MÅ VERVE: – I dag speiler andelen innvandrere ikke på noen måte andelen i arbeidslivet, ei heller i vårt område, men det er verving som gjelder, mener Mette Nord.Her fra en Fagforbundet-stand under Arendalsuka i 2017.

Skeiv på jobben

– Hvordan er det å være skeiv på arbeidsplassen? spør Karna Løberg, et av medlemmene i Fagforbundets nye utvalg for skeive.

Yrkesseksjonen for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet syntes de manglet lytteposter til LHBT-miljøet blant medlemmene sine. De bestemte seg derfor for å opprette et uformelt utvalg bestående av skeive medlemmer fra flere av landets ulike fylker.

– Det å tilhøre en minoritet og kjenne på annerledeshet, eller ikke oppleve at ens egen virkelighet blir gjenspeilet i omgivelsene eller i fagbevegelsen, kan bidra til utenforskap og ensomhet. Denne utviklingen ønsker vi at Fagforbundet er med på å snu, sier leder for utvalget, Frode Lagset.

KIRKELIG TAKHØYDE

Norges første vigslede ikke-binære prest, Alex Ramstad Døsvik, er medlem i utvalget. Hen forteller at hen i jobbsammenheng har vært heldig og ikke merket noe særlig til hatytringer i hverdagen. Men hen får mange spørsmål om hvilken kirke man kan gå i og bli tatt godt imot som skeiv eller transperson.

– I Kristen-Norge rundt meg går mye i gal retning. Det har blant annet vært en stor debatt i Frikirken om hvilket syn man skal ha på likekjønnet samliv – en debatt som ikke har gått så bra. Slike ting er med på å gjøre at mange skeive føler seg uønsket i menigheter rundt omkring, sier hen.

– LOV Å HA HØYE AMBISJONER

Frode Lagset minner om at spørsmål som berører skeive kan dukke opp i mange sammenhenger på jobb.

– Når det for eksempel kommer en ny pedagogisk rammeplan, gir Fagforbundet høringsinnspill til slike dokumenter. Da er det viktig å komme med innspill som er forankret faglig og i praksis, sier Lagset.

TEKST: JO STRAUBE

+

UTVALGET BESTÅR

BLANT ANDRE AV:

FRODE LAGSET, leder og representerer yrkesseksjonsstyret

METTE HARTANDER, bibliotekar i Oslo

KARNA LØBERG, fagarbeider i skole og SFO i Trondheim

ALEX RAMSTAD DØSVIK, Teologene, prest i Nidaros bispedømme

BENT F. SIMONSEN, barnehagelærer i Horten, nestleder i Fagforbundet Horten

CLAIRE GOULDTHORP, kirkeansatt, Rogaland

Han mener det er sentralt å få yrkesutøvernes perspektiver. Det kan være perspektivene til skeive yrkesutøvere, eller andre yrkesutøveres møte med skeive brukere. Dette er særlig aktuelt i sektoren kirke og oppvekst.

– Det nærmer seg landsmøte, og det er lov å ha høyere ambisjoner på vegne av Fagforbundet enn vi har hatt til nå. Det kan jo være en påminnelse til fagforeningene der ute om å spørre seg: Hva tenker vi her hos oss?

HAR FÅTT POSITIVE KOMMENTARER

Bent F. Simonsen, nestleder i Fagforbundet Horten, er også med i utvalget. Han er nyutdannet barnehagelærer og har skrevet bacheloroppgave om hvordan barnehagelærere og deres kollegaer møter regnbuefamilier i hverdagen. Han observerer også at mai og juni bringer med seg mye negative kommentarer i forbindelsen med pride-feiringen. Både i fjor og i år bestemte han seg for å skrive leserinnlegg i lokalavisa. Etter innleggene har han fått fine kommentarer tilbake.

– Når jeg opplever at noen sier noe negativt, forsvarer jeg dem gjerne med at de ikke vet bedre. Samtidig som vi må forsvare oss, må vi også åpne opp for prat. Som fagbevegelse må vi kanskje snakke mer om det, synes jeg.

SAVNER SKEIV TEMATIKK I FAGFORENINGA

Karna Løberg som er barne- og ungdomsarbeider i Trondheim, sier hun takket ja til å være med i utvalget fordi hun ønsker å jobbe for at det å være skeiv skal være like naturlig for samfunnet som det er å være heteroseksuell.

Samtidig har hun savnet at fagforeninga lokalt har informasjonsmøter om skeiv tematikk.

– Hvilke utfordringer har vi, hvordan er det å være skeiv på arbeidsplassen, og er arbeidsplassen et trygt sted å være åpen? Det er ting vi burde snakke om. *

ORDFORKLARINGER

• LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

• Ikke-binære identifiserer seg med et annet kjønn enn mann og kvinne.

De kan identifisere seg med begge disse kategoriene, oppleve at kjønnsidentiteten er flytende, eller ikke identifisere seg med noen kjønnskategori i det hele tatt.

«Det nærmer seg landsmøte, og det er lov å ha høyere ambisjoner på vegne av Fagforbundet enn vi har hatt til nå.»

FRODE LAGSET, UTVALGSLEDER

Lokale forhandlinger uten «trynetillegg»

I Trondheim har fagforeningene og arbeidsgiver tatt grep for å hindre «trynetillegg». Deler av den lokale potten sluses rett inn i en såkalt fagstige.

TEKST

OG FOTO: BERIT BAUMBERGER

Lokale forhandlinger?

Det fører til hodebry og tenners gnissel i mange norske kommuner.

– Vi ser dessverre at det ofte blir det vi kaller «trynetillegg». Det er vanvittig mye jobb for ekstremt lite penger og skikkelig dårlig stemning etterpå, sa Berit Tevik i Fagforbundet i Oslo før årets lønnsoppgjør i vår.

Stemningen er bedre i Trondheim, i alle fall hvis vi skal tro på lokale tillitsvalgte.

TO MILLIARDER I SPILL

Partene ble enige i lønnsoppgjøret i kommunesektoren i år, og arbeidsgiverorganisasjonen KS har fordelt to milliarder kroner over det ganske land. Det er penger til lokale forhandlinger. 62 millioner kroner av dem går til Trondheim kommune. Der sitter tillitsvalgte som er temmelig fornøyde med sin lokale fagstige.

Det hele startet i 1998. Bakgrunnen var at man trengte å rekruttere feiere og driftsoperatører til kommunale bygg.

– Man ville endre minstelønna ut over KStariffen for å rekruttere til disse to gruppene. Siden den gang har vi bygget systemet stein på stein. Nå er nesten alle ansatte i kommunen

«Vår største jobb er å få mest mulig av potten slusa rett inn i de lokale fagstigene.»

ANNIKEN LIEN VAN MARION, HOVEDTILLITSVALGT

innplassert på et eller annet trinn i vår lokale fagstige, forklarer forhandlingsleder Knut Erik Elnæs.

– MER FORSTÅELIG FOR ANSATTE

Alle stillinger og alle faglige nivåer har altså sin egen pott som kommer på toppen av KS-tariffen. Den potten vokser hver gang det er lokale forhandlinger – hvis dette trinnet på stigen løftes. – Vår største jobb er å få mest mulig av potten slusa rett inn i de lokale fagstigene. Tidligere år har vi klart å få mellom 60 og 80 prosent av potten inn i fagstigen, sier hovedtillitsvalgt

Anniken Lien van Marion.

– Og sånn unngår dere trynetillegg?

– Ja, det blir forståelige kriterier som ligger til grunn for hvorfor noen grupper løftes. Alle får etter hvor på stigen de står. Med «trynetillegg» menes ofte at man gir etter andre kriterier enn det som er faglig begrunnet, sier Elnæs.

GOD STEMNING

– Hos oss er det egentlig god stemning, både mellom fagforeningene og arbeidsgiver, men også mellom de ulike fagforeningene. Vi får ting til i fellesskap, og det handler mye om fagstigene, mener Lien van Marion.

Nylig møtte Trondheims-gjengen kolleger fra

de andre storbyene. Ingen der hadde lignende erfaringer med lokale fagstiger, i alle fall ikke de siste ti årene.

– GODT VIRKEMIDDEL FOR Å REKRUTTERE

På arbeidsgivers side av bordet i Trondheim sitter Sigrid Fritzvold.

– Vi har etablert fagstiger for å kunne gi lønn til ansatte ut fra den kompetansen de har, som for oss er relevant og i bruk, sier Fritzvold.

FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger takket være et system som partene har bygd opp sammen.

Hun har jobbet med lønnsforhandlinger i Trondheim siden 2006 og er nå forhandlingsleder for kommunen.

– Arbeidsgiver og fagforening kommer nok alltid til å ha litt ulikt syn på individuelle tillegg, men enigheten vi har skapt rundt fagstigen handler om at vi har utviklet den sammen over veldig mange år. Den er lett å forholde seg til for ansatte, og den er et godt virkemiddel for å rekruttere og beholde ansatte, sier hun. *

Bare spør

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvem bestemmer over vernetjenesten?

?

Der jeg jobber har øverste sjef sendt ut en melding til alle ansatte og ledere om vernetjenestens rolle. Ifølge ham er vi øyne og ører ute på avdelingene og rapporterer til avdelingsleder. Hovedverneombudet framstilles mest som en skrivebordsjobb. Verken tillitsvalgt eller hovedverneombud hadde sett teksten på forhånd. Hva mener du om en slik framstilling?

A.H.

SVAR: Det er en tendens blant en del ledere at de absolutt skal redusere verneombudets oppgaver.

Verneombudet skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøspørsmål. Det er en del av arbeidsmiljølovens vernetiltak for at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uforsvarlig arbeidsmiljø.

Verneombudet er ikke en del av ledelsens kommunikasjonskanal. Verneombudet er heller ikke underlagt styring fra sin nærmeste leder når han eller hun utfører verneombudsarbeid, og rapporterer ikke til lederen sin. Verneombudene

melder og varsler arbeidsgiver om feil og mangler. Det gjør de i vernelinja, det vil si til de som har valgt dem, og til hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalget.

Hovedverneombudet står relativt fritt til å utvikle sitt eget verv. Teksten i lov og forskrift er kort, så her må de utvikle vervet sitt i tråd med en konkret vurdering av forholdene i virksomheten. Hvis det betyr en viss grad av oppsøkende

virksomhet og møter med verneombud, ja så blir det sånn.

Hovedverneombudet trer også gjerne inn i saksbehandling der verneombudet på stedet kan bli inhabilt fordi ombudet selv er del av en vanskelig situasjon. Dette handler om hvordan det skal utvikles et godt partssamarbeid og et forsvarlig arbeidsmiljøarbeid.

Her har toppsjefen allerede gjort et par elementære feil: Tekster om verneombud og hovedverneombud må selvsagt utvikles i samarbeid. Hvordan verneombud og hovedverneombud skal utføre oppgavene sine er ikke underlagt arbeidsgivers styringsrett, og da er det heller ikke naturlig å rapportere til avdelingsleder.

Derimot er det fritt fram å bruke de ressursene som finnes i virksomheten, for eksempel HMS-rådgivere, bedriftshelsetjenesten og ledere på alle nivåer.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi

Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Arne Bernhardsen

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Åpen fryser

?Jeg eller noen i familien glemte å lukke døren til fryseren da vi skulle bort en helg. Får vi dekket ødelagt mat på forsikringen?

P.K.

SVAR: Det korte svaret er ja. LOfavør Innboforsikring dekker skade på matvarer som følge av utilsiktet temperaturendring.

Et eksempel på utilsiktet temperaturendring kan være at man ved et uhell har glemt å lukke fryseren, akkurat slik du opplevde.

Matvarer som blir ødelagt som følge av dette vil dermed være dekket av innboforsikringen din. Erstatningen vil bli fratrukket vanlig egenandel på 2.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Robotgressklipper

?Er robotgressklipperen

min dekket for tyveri av innboforsikringen? Den står jo ikke innlåst, og den er uten tilsyn det meste av dagen.

F.L.

SVAR: Ja, med LOfavør Innboforsikring er gressklipper og andre gjenstander dekket for tyveri fra utearealet ved din privatbolig.

Men vær samtidig klar over at det er en begrensning på hvor

stor erstatning du kan få: Tyveri fra utearealet erstattes med inntil 100.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

INDISKRE SOPPSESONG TITTE I GLASSKULEN

OKKULTE HJELPEMIDLER

NOE Å KNASKE PÅ MANNLIG SLEKTNING

AUTORITÆR STYREFORM

AVTALEFORHOLD LIK ORIGINALEN I KJELLEREN UTILFREDSHET

MUSIKKUTSTYR MAT

BØLGE KATEGORI

STØYENDE URO EN HÅNDFULL NASJONALITET MAKTE

STEINRØYS

GRÅVÆR FLOKKDYR

MEDDELELSE

SKUMMEL LOKALE

MISTE LIVET PLANET

MATKORN MISMOT

VÆRE YRENDE FULLT AV BENEKTELSE

SITTESTED

OPPFORDRE

STAGGE SULTEN TRASSIG HOLDE TIL FOTTØY

TARVELIG HISSIG

FEIL KOMMENTAR UTEN INNHOLD

SANITÆRINSTALLASJON STAT I MIDTVESTEN

OPTISK PLATE BILTYPE FØRST I TALLREKKEN PÅ DET TIDSPUNKT STORE MENGDER FROSSEN VÆSKE MENTAL STYRKE KLASSETRINN

VÆRE TILSTREKKELIG BÆREKRAFTIG DERSOM

STANDARD I HUS LITEN SKAPNING TRENDY IDEOLOGI LEM FARTSGRENSE

SVING HUNNHEST KJENNES SÅRENDE ORDNE LAKEN OG DYNE

FORHENVÆRENDE PARKETTMATERIALE

BAGATELLMESSIG

VOKAL FOLKEMUSIKK

KAMERATILBEHØR

SEND INN DITT SVAR

FYKE OPP I SINNE

ITALIENSK ELV VARMENDE ENHET

KALLESIGNAL GLOSE AV DET SAFTIGE SLAGET

PELSKLEDD DYR GI AVKALL PÅ

Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 15. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2

GKIH D E NALKOTEST DYNE TREKKGNU PI YRKESGREN VS NIKELEV VARI GEREEL RANÅ SPREFØRE ISBRANNS TÅRISKV ISLAMISRA ELGRELE IS R Ø BEROPIR OSPKR EEREGRENETE UPÅVI RKELIGISTE SOPE E N L E T T P U N G LEVERORDDRUBINA TENKERESEURNIKS MERERMEERTEKNAUS

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

VIDAR RAMBERG Steinkjer

BERIT HOEL Horten

SUSAN EDWARDS Tromsø

Fagbladet

ANSVARLIG

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

R EDAKSJONSSJEF

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

NE TTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon 91 57 26 01

Berit Baumberger berit.baumberger@fagbladet.no

Telefon 97 60 02 77

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 5 56 23

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Jo Straube jo.straube@fagbladet.no

Telefon 40 84 75 94

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ida-Kristin Tvedt ida-kristin.tvedt@fagbladet.no

Telefon 98 82 11 11

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 90 92 03 02

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 99 69 78 30

Permisjon

Michael Brøndbo, Vidar Eriksen, og Hennika Lillo-Stenberg

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Markus Andresen markus@salgsfabrikken.no

Telefon 91 90 32 89

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

Blues

Nå når sommeren snart er over, høstmørket begynner å senke seg over kvelds-Norge, og hverdagens mange trivialiteter trykker på, er det på tide å snakke litt om blues.

Bluesen finnes både i storbyer (Chicago, ikke sant), og på landsbygda.

Det er mye regn om høsten, så da passer det jo godt med en blues, siden det regner mye i mange bluestekster.

Apropos tekstene: Selv om blues representerer blått og den blå melankolien, kan vi jo godt tenke oss en bluestekst som ender med at livet er bra, at vi har kjæreste, og at nøkkelen passer i døra på det røde huset der du bor. Og da trenger du ingen ny nøkkel til et liv langs motorveien for å finne tilbake til noe som aldri ble.

Men det er altså hvis du spiller bluesen baklengs.

Forlengs går det nok ikke alltid så bra.

Det er likevel ikke bare melankoli, men også noe innbitt oppløftene i bluesen. Den handler om ensomhet, nederlag og sorg. Men også om hvordan du skal håndtere de vanskelige følelsene. Du er slått ut, forlatt og ligger nede. Men du gir deg ikke på tørre møkka. For du skal reise deg igjen.

For bluesen er blå, og ikke håpløs og svart. Den har alltid en liten kime av håp og en framtid – tross alt.

Notodden var et gammelt industristed før hjørnesteinsbedriftene ble rasjonalisert bort eller lagt ned. Så ble det stille – helt til de fant igjen tonen da bluesen kom til byen.

Og hvis du nå leker med tanken om å spille bluesen baklengs, så ender den i alle fall med at du alltid våkner om morgenen.

Og det er jo bra – med tanke på alternativet. PER FLAKSTAD

Avkledd

– Det er vanskelig å skjule fakter, kropp og forfengelighet når man er naken sammen i et rom med heseblesende varme, sier Sunniva Tønsberg Gaski. – Etter mine erfaringer avkles også samtalen.

Uten kulde, ingen varme. Uten mørke, ikke lys. For Sunniva Tønsberg Gaski er Finnmarks rå kontraster det som får henne til å føle seg hjemme. Sauna og isbad er intet unntak.

– Det er skikkelig «cheesy» å si, men jeg vet jeg hører til her fordi den kalde vinden i kinna forteller meg det, fordi fokksnøen som stryker over skavler sier det, fordi de ekstreme kontrastene fra sesong til sesong og midnattssol forteller meg det.

For Sunniva Tønsberg Gaski er dette påminnelser om at ingenting eier tyngde og dybde uten det andre.

Det var her i Vadsø hun ble født, men hun rakk ikke å fylle ett år før foreldrene som begge er herfra, rettet nesa mot sør, til Tønsberg. Under koronapandemien så hun etter jobber og kom over ordene «kommunikasjonsrådgiver» og «Vadsø» i samme jobbannonse.

– Da kjente jeg hjertet dunke litt ekstra hardt, og tenkte «kanskje skal jeg hjem igjen». Helt klart det beste valget jeg noensinne har gjort!

Hittil. Livet er jo langt!

Å trives med det man bruker en tredel av livet

+NAVN: Sunniva Tønsberg Gaski

ALDER: 30

STILLING: Kommunikasjonsrådgiver i Finnmark fylkeskommune, plasstillitsvalgt for sentraladministrasjonen

FAMILIE: Samboer

BOSTED: Vadsø

HOBBY: Sauna og isbad

sitt på er viktig, men først og fremst har Gaski kommet hjem.

– Jeg er stolt vadsøværing, same, kven, danske og nordmann, og er generelt en selverklært ambassadør for Varanger.

Da isbadevenner skulle arrangere Varanger saunafestival for første gang i år og lurte på om hun ville bli frivillig med ansvar for sosiale medier, foto og grafisk design, så var svaret «SÅ KLART!».

– Saunakulturen er dypt forankret akkurat her, hvor den har blitt ivaretatt av en sammensatt befolkning av samer, kvener, nordmenn, finner og russere. Den gang da, fikk både mor, far og barna gjort lørdagsvasken i saunaen, men man fyrte ikke bare for vasken. Småkaker, brød og hjemmesnekret pølse gikk også i eller på ovnen, og en lunken badstue kan også være et oppholdssted i mange timer.

– Hva man snakket om i saunaen i den tid kan jeg ikke svare på, men jeg er rimelig sikker på at «Den Gode Samtalen» var like herlig, alvorlig, artig og terapeutisk som den dag i dag. Det er vanskelig å skjule både fakter, kropp og forfengelighet når man er tett på og naken sammen i et rom med heseblesende varme. Etter mine erfaringer avkles også samtalen. *

TEKST OG FOTO: JO STRAUBE

Saunakulturen er dypt forankret akkurat her, hvor den har blitt ivaretatt av en sammensatt befolkning av samer, kvener, nordmenn, finner og russere.

KAMPANJE!

VAGNER PREMIUM 940

• DAB+ AM/FM radio med vakker stereoklang

• Bluetooth for å spille av lydfiler fra smarttelefon og nettbrett

• Platespiller, hastigheter 33, 45, 78 (steinkaker) runder/min.

• Kassett spiller • CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plate, CD, kassett, mp3 og Bluetooth

• Integrerte stereohøytt alere 2 x 10 watt RMS (2 x 80 watt PMPO)

• Equalizer med 5 forskjellige lydmuligheter

• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles

• Tilkobling for eksterne høytt alere (forsterker påkrevd)

• Hodetelefontilkobling • Fjernkontroll

• Norsk bruksanvisning • Kabinett i solid eikefiner

• Dimensjoner (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpen) cm

940