1.4 Samfunnsansvar

Lindex sitt løfte om bærekraft Hos Lindex har vi gitt et løfte om bærekraft – å utgjøre en forskjell for fremtidige generasjoner – og vi er forpliktet til å bidra til bærekraftsmålene.

I Lindex har vi identifisert seks av bærekraftsmålene som virksomheten kan gi betydelige bidrag til.

Vi har utviklet løftet vårt om bærekraft og fokuserer innsatsen vår på prosjekter og tiltak for å støtte disse målene: Styrke kvinner, respektere planeten og respektere menneskerettighetene. (Lindex, u.d.)

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

LIKESTILLING MELLOM KJØNNENE

RENT VANN OG GODE SANITÆRFORHOLD

ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON ANSTENDIG ARBEID OG ØKONOMISK VEKST

STOPPE KLIMAENDRINGENE ANSVARLIG FORBRUK OG PRODUKSJON

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

STOPPE KLIMAENDRINGENE

1.4 Samfunnsansvar

På mange måter kan vi si at virksomhetens samfunnsansvar henger sammen med det å være en bærekraftig virksomhet. Derfor er det naturlig å dra inn samfunnsansvar når vi snakker om bærekraft.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største arbeidsgiverorganisasjonen i Norge. Slik definerer de samfunnsansvaret virksomhetene har: «Samfunnsansvar handler om hvordan verdier skapes.

Det handler om hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og samfunn. Ansvarlige bedrifter tar hensyn til dette.» (NHO, 2021) EU sier i sin definisjon (2001) at en virksomhet viser samfunnsansvar når den «frivillig velger å bidra til et bedre samfunn og renere miljø og integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin forretningsvirksomhet og i interaksjon med interessentene». (Ledernytt.no, u.d.)

1.4.1 Virksomheter har samfunnsansvar Begrepet «virksomheters samfunnsansvar» har som forutsetning at virksomhetene påvirker samfunnsutviklingen. Det vil si at det ikke bare er omgivelsene som påvirker virksomheten, men også at virksomheten påvirker det miljøet den er en del av. I tillegg til at virksomheten er del av et marked hvor den kjøper og selger produkter, er den også del av en kultur, et lokalsamfunn og ikke minst et politisk system.

Det finnes tilfeller der virksomheter tjener penger, men at arbeidsmiljøet samtidig skader både arbeidstakerne og lokalmiljøet. For eksempel kan det oppstå diskriminering på arbeidsplassen som kan forårsake psykiske belastninger blant de ansatte. Dette gir et arbeidsmiljø som skader arbeidstakerne.

Å ta samfunnsansvar innebærer for en virksomhet at den tar ansvar utover de lover og regler som ellers gjelder for virksomheten.

På engelsk har virksomhetens samfunnsansvar fått betegnelsen «Corporate Social Responsibility» (CSR).

1.4.2 FNs Global Compact FNs bærekraftsmål er viktige, men for næringslivet har FNs Global Compact også stor betydning.

Global Compact er en sammenslutning av over 12 000 virksomheter fra rundt 160 land (2020). Global Compact har to hovedmålsettinger: • å gjøre Global Compacts ti prinsipper om menneskerettigheter, miljø og antikorrupsjon til en del av forretningsvirksomheten i bedrifter over hele verden • å fremme aktiviteter og partnerskap som bidrar til å innfri FNs bærekraftsmål

(FN-sambandet, 2021)

Menneskerettigheter

Miljø

1. Støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter 2. Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene 3. Holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive forhandlinger anerkjennes i praksis 4. Sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes 5. Sikre at barnearbeid reelt avskaffes 6. Sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes

7. Støtte en føre-var-tilnærming til miljøutfordringer 8. Ta initiativ til å fremme økt miljøansvar 9. Oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi

10. Bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser

Antikorrupsjon

Fig. Ø1-1.6 Global Compacts ti prinsipper innen områdene menneskerettigheter, miljø og antikorrupsjon.

1.4.3 Trippel bunnlinje I Norge ble det fra 2013 innført krav om at store virksomheter skal rapportere på samfunnsansvarsområdet. Dette står i regnskapsloven § 3–3 c. Denne rapporteringen blir kalt en trippel bunnlinje og knyttes til tre P-er:

1. «people»: den sosiale bunnlinjen 2. «planet»: den miljømessige bunnlinjen 3. «profit»: den økonomiske bunnlinjen Når virksomheten tar hensyn til disse tre forholdene, er forretningsdriften bærekraftig.

Rettferdig handel Den økonomiske bunnlinjen Den økonomiske bunnlinjen dreier seg om å skape arbeidsplasser i samfunnet, produsere varer og tjenester og betale skatt til myndighetene. For å oppfylle dette må virksomheten være lønnsom. Lønnsomme virksomheter gir mange og trygge arbeidsplasser. Flere ansatte bidrar til inntekter for det offentlige når virksomhetene betaler mer i arbeidsgiveravgift og skatter. Folk i arbeid får lønn. Med lønna si kan de handle produktene de har behov for, og dette sikrer dermed at de som selger disse produktene, får inntekter. Slik fungerer kretsløpet i moderne økonomi. Forretningsdrift skal handle om brukernes behov. Dette vil føre til økt levestandard hos befolkningen.

Den sosiale bunnlinjen Den sosiale bunnlinjen handler om virksomhetens ansvar for å tilfredsstille kundens behov og samtidig ta hensyn til forventninger og behov fra andre. Dette kan for eksempel være de ansatte, underleverandører og samfunnet der virksomheten er etablert.

Det vil altså si at bedrifter ikke bare ønsker å oppnå økonomiske resultater, men også sosiale resultater. Det sosiale ansvaret innebærer også et etisk ansvar. Med etikk mener vi normer og regler som må følges av alle for å skape verdier og styrke fellesskapet i et samfunn. Et eksempel er å bekjempe korrupsjon og bestikkelser. Rettferdig og etisk handel dreier seg om å ta samfunnsansvar også i de landene vi handler med. Her er kravet at produktene er framstilt med respekt og verdighet. Norge er et land som importerer både råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer fra andre land. Handel som ivaretar respekt og verdighet, dreier seg om å sikre at de som produserer varene, bønder og arbeidere, får et minimum av rettigheter. Disse rettighetene kan være garantert minstelønn, velferdsordninger som sykelønn og forsikring mot arbeidsulykker. I tillegg omfatter det også retten til å danne fagforeninger.

Fairtrade Fairtrade (Fairtrade, 2021) er en av verdens største og mest kjente merkeordning for rettferdig handel. For importører og forbrukere i Norge som ønsker å bidra til mer rettferdig handel, er Fairtrade-merket en pålitelig veiviser. Vi finner mange Fairtrade-merkede produkter i norske butikker. Men selv om produkter ikke er merket med Fairtrade-symbolet, kan de likevel være produsert rettferdig.

Den miljømessige bunnlinjen Samfunnsansvaret for miljøet innebærer at virksomhetene passer på sin egen miljøpåvirkning og sin egen bruk av ressurser. Å ta hensyn til miljøet handler både om å påse at virksomheten ikke forurenser miljøet, og å redusere forbruket av naturressurser. Veldrevne virksomheter vet hvor viktig det er å ha en god miljøprofil. De sørger også for alltid å holde seg innenfor lovverket, for eksempel naturmangfoldloven, forurensningsloven og arbeidsmiljøloven. En virksomhet bør kartlegge alle sider av driften for å vurdere hvilke miljøtiltak som må gjennomføres. Den bør også undersøke hvilke miljøtiltak det er mulig å gjennomføre på andre områder, for eksempel valg av leverandører, transportløsninger, lagring, avfall, gjenvinning og valg av råvarer. En sertifisering som miljøfyrtårn vil gi virksomheten et kvalitetsstempel som en miljøvennlig virksomhet som tar samfunnsansvar.

Miljøfyrtårn Miljøfyrtårn er en miljøsertifiseringsordning for virksomheter. Kriteriene for å bli sertifisert er tilpasset ulike typer virksomheter, slik at en virksomhet får en «oppskrift» på hva som må gjøres i sin bransje for å ta ansvar for klima og miljø. En uavhengig sertifisør kontrollerer og bekrefter at kriteriene er oppfylt før en virksomhet kan kalle seg et Miljøfyrtårn. Cirka 8000 norske virksomheter har denne sertifiseringen per 2021. Virksomheter som sertifiseres som Miljøfyrtårn må blant annet jobbe for å

• redusere transport av mennesker og varer • effektivisere energiforbruket • velge grønne varer og tjenester når de gjør innkjøp • redusere avfall, ombruke og gjenbruke ressurser og kildesortere det som må kastes • forbedre arbeidsmiljøet for ansatte