HVEM SKAL BESTEMME REGLENE? HVEM SKAL HA MAKT?

Vi har sagt at vi mennesker er med i mange forskjellige samfunn, noen små og noen store. Vi har også sagt at alle samfunn har regler. Men hvem skal bestemme hvordan reglene skal være? Skal alle få være med og bestemme? Skal bare noen bestemme? Eller er det bare én person som skal bestemme?

DIKTATUR – ÉN ELLER NOEN FÅ PERSONER BESTEMMER ALT Et diktatur er et samfunn hvor bare én person eller en liten gruppe mennesker har all makt. En person som har all makt alene, kaller vi en diktator. I et diktatur kan diktatoren – eller en liten maktelite – vedta alle lovene og reglene alene. En maktelite er en liten gruppe mennesker med veldig stor makt. I et diktatur er det heller ikke ytringsfrihet. Mennesker kan ikke fritt si eller skrive sin mening. Hvert år blir mange mennesker i verden fengslet, dømt til døden eller drept fordi de har skrevet eller sagt sin mening i et diktatur.

Ett av disse menneskene er Raif Badawi. Raif Badawi er en 32 år gammel mann fra Saudi-Arabia. Han startet en nettside hvor mennesker blant annet kunne diskutere politikk og religion. På nettsiden sin kjempet Badawi for ytringsfrihet i Saudi-Arabia. Han ønsket at alle mennesker skulle få lov til å si sin mening. Han skrev at han var kritisk til myndighetene i Saudi-Arabia og til islam. Dette likte ikke makteliten, og de fi kk politiet til å fengsle ham. En domstol i Saudi-Arabia dømte ham til 1000 piskeslag og ti års fengsel i 2014. I dag (2017) er han ferdig med de 50 første piskeslagene. Han sitter i fengsel og venter på de neste. Raif Badawi er et eksempel på et modig menneske som tør å kjempe for viktige menneskerettigheter som ytringsfrihet. Men han er også et eksempel på hva som kan skje med et menneske som våger å stå opp mot makteliten i et diktatur.

Mange mennesker rundt i verden kjemper for Raif Badawis frihet.

Saudi-Arabia er altså et diktatur. Det fi nnes mange andre diktaturer i verden i dag, for eksempel Kina, Eritrea og Nord-Korea.

Mange diktaturer i dag har valg hvor folk får lov til å stemme. Men folket har ikke lov til å bestemme noe som diktatoren ikke liker. Diktatoren eller makteliten hans bestemmer også hvem som får lov til å stille til valg. Ingen som er kritiske til diktatoren, får lov til å stille. Derfor er det ikke frie demokratiske valg.

DEMOKRATI – ALLE FÅR VÆRE MED OG BESTEMME Det motsatte av diktatur er demokrati. Ordet demokrati kommer fra de greske ordene demos som betyr «folk», og kratos som betyr «styre», altså folkestyre. Demokrati betyr at hele folket får være med og styre og bestemme i samfunnet. Mange land i verden har demokrati i dag, blant annet Norge. Det betyr at alle voksne statsborgere i Norge får være med og velge politikerne som skal styre landet, fylkene og kommunene. Det skal være frie og hemmelige valg. I et demokrati er det også ytringsfrihet. Alle mennesker har fritt lov til å si eller skrive sin mening.

I diktaturer kan folk komme i fengsel eller bli dømt til døden uten en rettssak og uten at folk har fått lov til å forsvare seg. Det skal aldri skje i et demokrati. Et demokrati har rettssikkerhet. Det betyr at alle mennesker i et samfunn skal bli dømt etter de samme lovene. Lovene skal være like for alle. Det betyr også at myndighetene ikke kan sette noen i fengsel uten at det har vært en ordentlig rettssak.

DIREKTE DEMOKRATI – ALLE KAN STEMME I EN SAK Hvordan virker et demokrati? Finnes det forskjellige typer demokrati?

Det første demokratiet vi kjenner til, var i bystaten Aten i Hellas for 2500 år siden. Alle mannlige atenske borgere hadde lov til å være med og bestemme. Alle disse borgerne var med på møter på et fast sted. Der diskuterte de saker og stemte over forslagene. Dette kaller vi direkte demokrati.

For 2500 år siden var det direkte demokrati i den greske bystaten Aten. Men bare atenske menn hadde stemmerett, ikke kvinner, slaver og utlendinger.

Noen få ganger har vi hatt folkeavstemninger i Norge. En folkeavstemning er et eksempel på direkte demokrati fordi alle mennesker med stemmerett har lov til å stemme i en folkeavstemning. Vi hadde for eksempel en folkeavstemning i 1972 og en i 1994. Begge gangene skulle folket i Norge stemme ja eller nei til medlemskap i EU, Den europeiske union. Det er ikke vanlig at demokratiske land har mange folkeavstemninger. Det er vanligvis folkeavstemninger om spesielt viktige saker. Et unntak er Sveits som har mange folkeavstemninger fordi lovene i landet sier at mange saker skal avgjøres på denne måten.

I 2016 var det en folkeavstemning i Storbritannia. Britiske statsborgere skulle stemme ja eller nei til at Storbritannia skulle gå ut av EU. Ja-siden vant.

INDIREKTE DEMOKRATI – VI VELGER DEM SOM SKAL BESTEMME Demokratiet i Norge er et indirekte demokrati. Det betyr at folket velger representanter som skal bestemme i Norge. Vi velger representanter til Stortinget, Norges nasjonalforsamling.

• Mennesker lever sammen i samfunn. Vi mennesker er medlemmer i både små samfunn, som familien og skolesamfunnet, og i større samfunn, som kommunesamfunnet eller samfunnet i hele landet. Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet. • Alle samfunn har noen regler. Samfunnet i et land har også lover. Hvis vi ikke har regler og lover, vil det lett bli kaos. • Men hvem skal bestemme reglene? Skal bare én person eller noen få personer bestemme, eller skal alle få være med og bestemme lovene og reglene? I et diktatur er det bare én person eller noen få personer som bestemmer alt. I et diktatur er det ikke ytringsfrihet, folk kan ikke fritt si eller skrive sin mening. Hvert år blir mange mennesker som lever i et diktatur, drept eller fengslet fordi de har skrevet eller sagt sin mening. Et diktatur har heller ikke rettssikkerhet. Mange mennesker blir fengslet eller drept uten en skikkelig rettssak og uten at de får forsvare seg. • Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati skal alle få være med og bestemme. Et demokrati har også ytringsfrihet og rettssikkerhet. • Direkte demokrati betyr at alle får være med og avgjøre en sak. En folkeavstemning er et eksempel på direkte demokrati. Norge har hatt folkeavstemninger noen få ganger, for eksempel for å avgjøre om Norge skulle bli medlem i EU, Den europeiske union. • Nesten alle demokratiske land har et system vi kaller indirekte demokrati. Da velger landets voksne innbyggere representanter som skal bestemme. Slik er det også i Norge. Vi har stortingsvalg, og da velger vi representanter til Stortinget, Norges nasjonalforsamling.

1 2

Snakk sammen om disse viktige stikkordene: felleskap, diktatur, diktator, Raif Badawi, demokrati, ytringsfi rhet, rettssikkerhet, Atens direkte demokrati, indirekte demokrati, representanter Snakk sammen om bildene på sidene 8 til 16.