DEMOKRATI I GRUPPER OG ORGANISASJONER

Norge har ikke bare demokrati i stat, fylker og kommuner. Vi har også demokrati i organisasjoner, i arbeidslivet og i skolen. Dette skal vi se litt nærmere på før vi lærer mer om det politiske systemet i Norge.

DEMOKRATI I SKOLEN Synes du det er dårlig miljø på skolen din? Er det mye mobbing? Er toalettene gamle og stygge? Er det dårlig luft i klasserommet? Har klassen en lærer som går veldig fort fram slik at mange av elevene ikke klarer å følge med? Dette kan være saker som du kan ta opp i klassen, og som elevrådet kan ta opp med rektor.

I opplæringsloven står alle de lovene som gjelder for skoler i Norge. Denne loven sier blant annet at alle skoler i Norge skal ha et elevråd. Alle klassene på en skole skal velge en person, en representant, som skal sitte i elevrådet. Det står også at læreren skal gi elevene tid til å diskutere viktige saker i klassen, for eksempel dårlig luft i klasserommet. Representanten kan ta en sak videre til elevrådet som kan diskutere saken med rektor. Rektor bestemmer mye på skolen, men loven sier at rektor også skal høre på elevrådet.

Opplæringsloven sier at alle skoler skal ha et elevråd.

DEMOKRATI PÅ ARBEIDSPLASSEN Demokrati på arbeidsplassen betyr at en sjef ikke kan bestemme alt alene. De ansatte skal også være med og bestemme litt. Verneombudet og den tillitsvalgte er viktige personer når vi snakker om demokrati på arbeidsplassen.

VERNEOMBUD Alle bedrifter som har mer enn 10 ansatte, skal ha et verneombud. De ansatte skal velge dette verneombudet som skal representere dem. Verneombudet kan være en veldig viktig person hvis det er dårlig eller farlig arbeidsmiljø i en bedrift. Kanskje det er veldig mye støv i lufta på jobb? Kanskje noen maskiner er for farlige? Kanskje en sjef mobber en ansatt, eller noen ansatte mobber en annen ansatt? Hvis ansatte i en bedrift har slike problemer, skal de ta kontakt med verneombudet. Verneombudet skal ta saken opp med ledelsen og sammen med ledelsen prøve å fi nne en god løsning.

Hvis det er dårlig inneklima på jobben, skal verneombudet ta dette opp med ledelsen. Hvis verneombudet mener at inneklimaet kan skade folks helse, kan verneombudet stoppe arbeidet på arbeidsplassen.

FAGFORENINGER OG TILLITSVALGTE Mange ansatte er også med i fagforeninger. En fagforening er en organisasjon som skal jobbe for de ansatte. Fagforeningen jobber for at de ansatte skal få en skikkelig lønn, nok fritid og ferie, og et godt arbeidsmiljø. De kan også hjelpe en ansatt som mener det er urettferdig eller feil at han eller hun mistet jobben. Medlemmene i en fagforening velger en person, en representant, på sin arbeidsplass. Denne personen kaller vi tillitsvalgt. Den tillitsvalgte har møter med ledelsen i bedriften. På slike møter kan de for eksempel diskutere forandringer eller problemer i bedriften. Kanskje bedriften har økonomiske problemer og må si opp noen ansatte? Da skal ledelsen diskutere dette med de tillitsvalgte.

Fagforeningene og arbeidsgiverne forhandler.

Alle medlemmene i en fagforening må betale litt av lønna si til fagforeningen hver måned. Det er vanlig å betale ca. 1,5 % av brutto lønn per år. For en person som tjener 400 000 kroner brutto (før skatt), blir det 6000 kroner per år. Noen av disse pengene går til lønn for dem som jobber på fagforeningens kontor, men fagforeningen sparer også mye penger. Fagforeningen bruker av disse sparepengene hvis fagforeningen bestemmer seg for å streike.

De som eier bedriftene, arbeidsgiverne, har sine egne organisasjoner. Fagforeningene har møter med arbeidsgivernes organisasjoner. Fagforeningene

og arbeidsgiverne forhandler. I forhandlingene prøver de å bli enige om avtaler om arbeidstid, lønn og arbeidsmiljø. Fagforeningen kan bestemme seg for å streike hvis de ikke klarer å bli enige med arbeidsgiveren om viktige spørsmål, for eksempel spørsmål som gjelder arbeidstid eller lønn. De medlemmene som streiker, får lønn av fagforeningen mens det er streik. Derfor er det viktig at fagforeningen har spart nok penger slik at foreningen kan gi medlemmene penger mens de streiker. I en slik arbeidskonfl ikt kan også arbeidsgiverne bestemme seg for å stenge alle de ansatte ute fra arbeidsplassen. Dette kaller vi lockout. Da får heller ikke de arbeiderne som ikke er medlem i fagforeningen, lov til å komme på jobb.

Fagforeningene har vært viktige for å gi arbeidere både i Norge og andre steder kortere arbeidstid, bedre lønn og bedre arbeidsforhold. Dette kan du lese mer om i kapittelet om den industrielle revolusjonen og Norge i mellomkrigstiden i historieboka. Fagforeningene er også viktige i det norske samfunnet i dag.

I 2016 var det streik blant ansatte på mange hoteller i Norge. Fagforeningen deres kjempet blant annet for høyere lønn for medlemmene sine.

• I Norge har vi også demokrati i skolen og i arbeidslivet. • I opplæringsloven står alle de lovene som gjelder skolen i Norge. Her står det at alle skoler her i landet skal ha et elevråd. Elevene på skolen skal velge representanter til elevrådet. Hvis elever er misfornøyde med for eksempel undervisningen eller med toalettene på skolen, kan de gi beskjed til elevrådet, som diskuterer saken med skolens rektor. • De ansatte skal også være med og bestemme litt på en arbeidsplass. Alle bedrifter med mer enn 10 ansatte skal ha et verneombud som de ansatte skal velge. Verneombudet skal være med og passe på at det er et godt og sunt arbeidsmiljø på arbeidsplassen. Hvis det for eksempel er problemer med mobbing på en arbeidsplass, skal verneombudet diskutere dette med ledelsen slik at arbeidsmiljøet blir bedre. • Mange ansatte velger også å være med i fagforeninger. De betaler litt av lønna si hver måned til fagforeningen. Fagforeningen jobber for de ansattes lønn, arbeidstid og arbeidsforhold. • Arbeidsgiverne, de som eier bedrifter, har sine egne organisasjoner. Disse organisasjonene har møter med fagforeningene om lønn, arbeidstid og arbeidsforhold. Hvis fagforeningen og arbeidsgiverne ikke blir enige, kan fagforeningen velge å ta medlemmene sine ut i streik. Arbeidsgiverne kan også velge å stenge de ansatte ute fra arbeidsplassen. Det kaller vi lockout.

1 2

Snakk sammen om disse viktige stikkordene: elevråd, verneombud, arbeidsmiljø, fagforening, tillitsvalgt, arbeidsgiver, arbeidsgiverorganisasjoner, forhandlinger, streik, lockout Snakk sammen om bildene på sidene 17 til 21.