Eksempeltekst 2 – reklameanalyse

Eksempeltekst 2 – retorisk analyse

Retorisk analyse av stillingsannonse fra Ulstein

Den sammensatte teksten er en annonse fra teknologikonsernet Ulstein. Den ble publisert vinteren 2018–19 i gratismagasinet Heimebane, som kommer ut i Ulsteinvik. Formålet er å få søkere til stillinger i bedriften, men det er tydelig at Ulstein også bruker den til å markedsføre seg selv som et framtidsrettet selskap.

Blikkfanget er et høyteknologisk skip i et nasjonalromantisk landskap. Himmelen er blå, fjorden blank, skipet hvitt og rent. Til tross for den moderne formen ser skipet ut til å høre hjemme i naturen. Dette støttes av de tre symbolene nederst til venstre, som er FNs bærekraftsmål nummer 9, 13 og 14. Kontrasten mellom teknologi og natur er viktig, men Ulstein klarer gjennom tekst og bilder å få natur og teknologi til å henge sammen. At maritim virksomhet kan være et miljøproblem, tenker man kanskje ikke på, for industriaktøren gir inntrykk av å spille på lag med naturen. Slik styrker avsenderen sin etos.

I teksten beskriver Ulstein seg selv som både «Stolt designar og skipsbyggar» og «Dedikert systemintegrator og utviklar av berekraftige løysingar». De positive ordene «stolt» og «dedikert» styrker avsenderens etos ved å peke på at avsenderen er stolt med rette. Ordene «systemintegrator» og «utviklar» framstiller avsenderen som kompetent, noe som appellerer til fornuften vår, logos. At språket i annonsen er nynorsk, viser også en forankring i de lokale verdiene. Samtidig ser vi nederst til høyre at hjemmesidene deres er på engelsk, noe som knytter Ulstein til den store verden og dermed styrker logosappellen. Det vakre bildet av norsk natur appellerer også til følelsene våre, og leseren kan føle noe av den samme stoltheten som avsenderen uttrykker. Slik oppnår annonsen også en vellykket patosappell.

Med denne annonsen lykkes Ulstein i å framstille seg selv som kompetente og verdiorienterte, og treffer leserne på hjemmebane. Med spørsmålet «Vil du vere med på ferda?» inviterer konsernet til en spennende reise inn i teknologieventyret.

Test deg selv

1 Hvorfor er det bra å skrive kort og presist? 2 Hvilke deler består et kortsvar av? 3 Hva er forskjellen på et kortsvar og et langsvar? 4 Hvordan kan du bruke kompetansen fra kortsvarsjangeren i andre fag? 5 Hvorfor er det viktig å beherske fagbegrepene akkurat i denne sjangeren?

Jobb med stoffet

1 Hvilke fagbegreper finner du i diktanalysen på s. 61? 2 Finn eksempler i denne eksempelteksten på fraser eller formuleringer som du kan bruke selv når du skriver en liknende tekst. 3 Hvilke fagbegreper finner du i den retoriske analysen på s. 64? 4 Finn eksempler i denne eksempelteksten på fraser eller formuleringer som du kan bruke selv når du skriver en liknende tekst. 5 Vis hvordan den retoriske analysen bruker synonymer for bedriften

Ulstein. Kommer du på andre mulige synonymer? 6 Begge eksempeltekstene i dette kapitlet har to avsnitt i hoveddelen.

Kan du forklare hvorfor? 7 Skriv en innledning til et kortsvar. Bruk et dikt du finner i tekstsamlingen, som utgangspunkt for svaret ditt. 8 Hva inneholder avslutningene i de to eksempeltekstene?

I et nøtteskall

I et kortsvar har du kun 200–300 ord til å svare på oppgaven, og det er derfor viktig å være presis. En ryddig struktur er avgjørende, og det er viktig å vise fagkunnskap og god begrepsforståelse. Et kortsvar er bygd opp som andre artikler og skal ha en tydelig tredelt struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Felles for mange kortsvaroppgaver er at de ber deg om å finne virkemidler og kommentere hvorfor de er brukt.