Eksempel 2 – tolkning og analyse av novelle og roman

Avslutningen oppsummerer noe av essensen i teksten.

I siste setning brukes ord fra tittelen for å skape sirkelkomposisjon. Ordene forsterker varmen det lyriske jeg-et føler, og opplevelsen han har av at det å vandre i bygatene er som å vandre på bunnen av et hav.

I diktene «Byen» av Sigbjørn Obstfelder og «Storby-natt» av Rudolf Nilsen står synet på byen i kontrast til hverandre. Der Nilsen har en grunnleggende positiv innstilling til det menneskeskapte i byen, skildrer Obstfelder et fremmedgjort og angstfullt dikter-jeg. Motsetningene mellom diktene kan knyttes til tradisjonene de er skrevet i, og vi har sett hvordan bildebruk, ordvalg og form har blitt brukt til å skrive fram både en «varm» og en «vanvittig» by.

Kildeliste

Garthus, K.M.K, Nyhus, J.Ø og Schulze, A.M (2022). Intertekst vg3 [lærebok i norsk for videregående skole] Nilsen, Rudolf (1925). «Storby-natt» [dikt, modernisert].

Fra: På stengrunn. Obstfelder, Sigbjørn (1903). «Byen». [dikt, modernisert].

Fra Efterladte Arbeider i Udvalg. Store norske leksikon (2022). «Rudolf Nilsen». URL: https://nbl.snl.no/Rudolf_

Nilsen [lesedato: 27.01.2022]

Som du leste i starten av kapitlet, handler en skjønnlitterær analyse om å undersøke hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken funksjon (effekt) virkemidlene har i teksten. Den litterære analysen er en måte å tenke og skrive på som du vil ha glede av i mange sammenhenger. Ubevisst bruker vi verktøyene som er viktige i slike analyser, hver dag.

Vi analyserer det vi leser, og det vi ser og hører, for å finne ut hva som er den egentlige meningen. Dette gjør vi ved å studere konteksten og virkemidlene. En god regel er at analysen skal peke på de mest interessante trekkene ved teksten.