Eksempeltekst 3 – romantolkning

• Er slutten åpen eller lukket? (Åpnes det for at leseren kan dikte videre, eller er slutten avgjort?)

Avslutningen kan inneholde

• oppsummering av hovedpunktene i analysen • svar på eventuelle spørsmål, eller vurdering av påstander som ble presentert i innledningen • en tydelig sammenheng mellom innledningen og konklusjonen (hvis du «klipper ut» hoveddelen og bare står igjen med innledning og avslutning, skal disse to fungere som en miniversjon av hele oppgaven)

Kildeliste

• Sett bare opp kilder som du har sitert, eller brukt, i teksten din.

Se side 26 for korrekt kildeføring.

Innledning med presentasjon av tekst og forfatter

Tema

Synsvinkel

Jakten på tilhørighet

Romanen Skabelon (2019) av forfatteren Malin Rønning handler om en annerledes familie som bor dypt inne i skogen. Fortellingens hovedperson, Urd, vokser opp med at hverken foreldre, lærere, andre barn eller hennes seks søsken bryr seg om henne. I jakten på tilhørighet blir skogen hennes trygge havn, det er kun her hun føler seg hjemme.

Gjennom romanen viser forfatteren hvordan barnet Urd lever i et hjem uten mat, trygge rammer og kjærlighet. Faren er ofte fraværende, og moren ser ut til å ha en psykisk sykdom. For Urd er det også vanskelig når én etter én av de eldre søsknene flytter hjemmefra. Langsomt går huset og familien i oppløsning, først forsvinner tingene, så personen. Hovedtemaet i romanen er omsorgssvikt og mangel på kommunikasjon.

Det er barnet Urd som har synsvinkelen, derfor er språket enkelt: «Jeg gikk ut. Henta broren min som fortsatt lå på teppet i gresset. Først var jeg sterk, jeg løfta han opp. Så slepte jeg han inn etter armene. Ansiktet hans var hovent av insektstikk, men han hadde

Skrivemåte

Oppbygning

Hovedperson

Andre personer

Påstand om romanen underbygges med eksempler, sitater og funksjon. slutta å grine» (s. 29). Den direkte og personlige skrivemåten får oss til å leve oss inn i hovedpersonens tilværelse og måten hun takler de brutale opplevelsene i oppveksten på.

Boka er bygd opp i en slags sirkel. Første kapittel er fra nåtiden, det samme er det siste kapitlet, mens handlingen imellom er fortid. Romanen begynner med et kaotisk tankesprang som blant annet handler om dyreliv, et kadaver i skogen og en neglelakk i vinduskarmen. Dette kan være et utvalg av Urds minner fra da hun bodde i huset. Videre introduseres selve historien: «Men når det gjelder alt som har blitt sagt om familien min, vil jeg likevel få legge noe til historien» (s. 6). Handlingen herfra er skrevet kronologisk og med tilbakeblikk. Forfatteren skriver i nåtid i innledningen, men hele handlingen etter innledningen, og før siste kapittel, er tilbakeblikk til Urds barndom.

Romanen følger Urd fra hun er et barn på ca. fem år til hun er tretten. Hun begynner på skolen, men får ingen venner, fordi hun aldri har lært de sosiale kodene. Urd forsøker å passe på de yngre søsknene i familien, men er ikke god til det, fordi hun selv aldri har blitt passet på. Gjennom hele handlingen streifer hun alene rundt i skogen, der hun har flere ubehagelige møter med mennesker.

Moren til Urd er også en sentral karakter i boka. Hun er distansert, deprimert og tar generelt ikke ansvar for barna sine. Moren sørger ikke for at det er mat å få i huset, hun bryr seg ikke om barna er syke, hun sover bort mesteparten av dagen, og hun følger ikke opp skolearbeidet. Hvorfor velger en kvinne med store problemer, og tilsynelatende lite medfølelse, å få så mange barn? Gjennom boka sier hun: «Det er bare babyer som bringer lykke. Det blir ulykke igjen når de vokser» (s. 200). Altså vil leserens første tanke være at moren kun blir lykkelig av de uskyldige babyene.

Flere steder i handlingen antydes det at Urds mor blir seksuelt misbrukt av sin egen far. Det forstår vi etter flere episoder hvor Urd ser moren forsvinne inn i skogen der hun møter på en skygge: «et svart dyr, eller en skygge. Den var krokrygga, bøyd, som om den var på vei ned på alle fire. […] Så hørte jeg lyden av mamma. Jeg tror det var henne, stemmen hennes» (s. 28). Moren blir ubekvem i farens nærvær, og de intense skildringene av Urds morfars besøk er vemmelige: «Har du kjæreste da? Morfar smatter. Han har spisse, gule tenner i munnviken. Mamma sier: Slutt» (s. 82).

Tittelen er et symbol.

Virkemiddel: symbol Virkemiddel: gjentakelse

Virkemiddel, besjeling Disse beskrivelsene har en viktig funksjon, fordi de gjør at man forstår at det er noe som ikke stemmer i forholdet. Morfaren sier en gang: «Jeg klarer ikke se på gravide damer, det byr meg imot» (s. 83). Dette kan tolkes som at morens stadige ønske om å få babyer, egentlig dreier seg om at hun vil flykte fra overgrep. Graviditeten kan være morens eneste beskyttelse mot misbruket fra sin egen far.

Tittelen «Skabelon» er et symbol i boka. Ordet er tysk og betyr sjablong, altså en form eller figur. Det er vanskelig å se for seg i hvilken sammenheng ordet skal brukes, men det nevnes én gang i romanen. Moren får besøk av en dame som beskriver alle søsknene som «små omriss, små former, som glass […]. Hun er seg sjøl, men vokser hele tida og fylles opp av alt mulig innhold» (s. 44), hvorpå moren svarer: «Skabelon» (s. 44). Alt handler om hvordan Urd og familien hennes lever: hvilken skabelon deres liv har. Det viser seg at alle tar ulike valg, og at livet deres har unike former, ulike skabeloner. «Skabelon» kan også tolkes som en slags form eller mal for et liv som allerede er forutbestemt. I dette tilfellet dreier det seg om hvordan dårlige foreldre går i arv.

Et annet viktig litterært symbol i Skabelon er revesaksen. En revesaks symboliserer noe som fanger deg. Revesaksen er også en gjentakelse, altså nevnes ordet flere ganger. I dette tilfellet kan det tolkes som om revesaksen symboliserer morens situasjon. Fanget i en revesaks, uten muligheter for å komme seg løs. Hver gang revesaksen nevnes, kan man trekke morfaren inn i bildet: «I sommer så jeg mamma gå inn i skogen. […] En skikkelse bak ryggen hennes – den der skyggen. Jeg så ikke ansiktet. Ei grov hånd løfta en stokk, pekte mot noe som lå gjemt under kvister. Ei revesaks. Stokken rørte ved metallkjevene. Kjevene smalt sammen. En voldsom kraft. Mamma rygga bakover. Skyggen bøyde seg over saksa, spente den opp på ny» (s. 78). Dette kan tolkes som at morfarens misbruk og kontroll over moren, bygger på at hun er redd faren sin. Revesaksen symboliserer frykt. Dette symbolet har en viktig funksjon i boka, fordi det gir oss en av forklaringene på morens psykiske problemer, som er en av årsakene til at hun ikke klarer å ta vare på barna sine.

Besjeling er et språklig virkemiddel man finner i romanen. «Det begynner å yre. Ørsmå dråper over hud og hår, og disen kryper fra skogkanten, nærmere og nærmere. Babyen skriker hele kvelden. Regnet smeller mot ruta» (s. 16–17). Alle besjelingene får oss til å

Den statiske karakteren Urd

Vendepunkt

Hiet som symbol se, høre og føle det samme som Urd, og er med på å forsterke de intense opplevelsene hun har, både alene ute i naturen, og på skolen sammen med jevnaldrende og i det daglige familielivet.

Urd er en statisk karakter gjennom boka. Selv om hun blir eldre, er tankene og handlingsmønsteret hennes fortsatt de samme. Gjennom hele romanen kategoriserer hun mennesker etter hva slags dyr de kunne vært. Dette er en konsekvens av at hun har vært såpass isolert, og derfor vet hun lite om mennesker, og mye om dyr. «Læreren har en stor munn med veldig mange tenner, jeg tenker: et beitedyr på ei grønn eng om sommeren» (s. 31). Hun kjenner ikke til menneskelig atferd på samme måte som hun kjenner til atferden til dyr. Urd har gjennom livet sett på mennesker som noen som skuffer henne og ikke bryr seg om henne: «Mennesker har bare plass til seg sjøl på innsida, og noe som er lyst og noe som er mørkt. Men jeg har mer, jeg har alle dyra» (s. 98). Hun ser på mennesker som den versten sorten av alle vesener. Urd finner en skadet elg, og møter en mann som hun tror skal hjelpe henne med å redde dyret. I stedet skyter han elgen. Urd går til angrep og slår ham så hardt hun klarer. Hun tenker: «Hva slags dyr kan han være i verden. Jeg prøver å forestille meg noe stort eller lite, men jeg kommer ikke på et eneste. Han er et menneske. Ingenting annet» (s. 145).

Samtidig som Urd framstilles som statisk, er det et vendepunkt hvor det kan tolkes som om noe inni henne endrer seg. Hennes intense fascinasjon for naturen har blitt beskrevet gjennom nesten hele boka. Det har virket som om skogen er det eneste stedet hun hører hjemme. Likevel beskriver hun i slutten av boka hvordan hun heller ikke her passer inn, til tross for hennes brennende ønske om akkurat det: «Jeg gikk dit for noen dager siden. […] Der var røttene til grana blottlagt i taket. Alt: fredelig, tydelig. Jeg stakk hodet inn, men jeg fikk ikke plass til kroppen. Jeg prøvde og prøvde, men heller ikke hiet var for meg» (s. 178). Denne vendingen er interessant fordi den kan tolkes både på en bokstavelig og en mer billedlig måte. På den ene siden vet vi at Urd har blitt eldre og større, hun får ikke plass i hiet. Den fysiske hindringen kan peke mot at hun har blitt for gammel til å bruke skogen som tilholdssted og lekeplass. Skogen er ikke lenger det magiske stedet det var da hun var yngre. På den andre siden kan hiet hun ikke får plass i, være enda et bilde på Urds evige, men mislykkede forsøk på finne tilhørighet og trygghet.

Miljøskildring

Avslutning

Skabelon inneholder også mange miljøskildringer. Det er en alvorlig og mørk stemning i romanen, nesten som i et eventyr av brødrene Grimm. For leseren er det naturlig å oppfatte naturen og den mørke skogen som skremmende. Vi møter rovdyr, farlige revefeller, øde hus og fremmede menn som vandrer rundt. For Urd, derimot, er naturen et trygt miljø å leve i. Her står sola opp om morgenen, og går ned om kvelden. Når det regner, blir det vått, og med solskinn kommer varme. For Urd fører naturen med seg en dyrebar form for forutsigbarhet. Denne stabiliteten opplever hun ikke hjemme.

I Skabelon ser vi hvordan ensomhet og søken etter tilhørighet får et barn til å finne trygghet og varme på utradisjonelt vis. Ved hjelp av blant annet besjelinger, symboler og kontraster får forfatteren fram hvordan Urd kjemper for å overleve i et kaldt samfunn. Det er tydelig at følelsen av å ikke bli sett, verken av foreldrene eller samfunnet, er reell for hovedpersonen. Navnet Urd sies ikke en eneste gang gjennom romanen. Dette kan tolkes som et bevisst valg fra forfatterens side. Urd er så usynlig at ikke engang navnet hennes nevnes. Likevel klarer hun å finne mening i tilværelsen ved å fylle dagene med opplevelser fra skogen – her gjør det ikke noe at ingen kjenner Urd, for det merkes likevel at hun er der, og det er det som teller. Mange barn frykter dype, mørke skoger fulle av dyr og skremmende lyder. Urd ser derimot på naturen som et sted der hun opplever en trygghet og stabilitet som hun ikke finner andre steder. Uten naturen hadde ikke Urd overlevd.

Kilde

Rønning, Malin C.B. (2020). Skabelon [roman].

Modellteksten er en bearbeidet versjon av en elevbesvarelse skrevet av Anna Torjesdatter Bonsaksen.

Test deg selv

1 Hva er forskjellen på å analysere og å tolke? 2 Hva menes med funksjonen til et virkemiddel? 3 Hva betyr det å sette en tekst i kontekst? 4 Hva slags informasjon bør innledningen inneholde? 5 Hvilke momenter bør hoveddelen inneholde? 6 Hva bør du skrive om i avslutningen?

Jobb med stoffet

1 Les diktene «Revolusjonens røst» av Rudolf Nilsen på side 428 og

«Til ungdommen» av Nordahl Grieg på side 429. a Bruk førskrivingsskjemaet på side 76 og noter stikkord til diktene. b Velg en likhet mellom de to diktene, og skriv et avsnitt der du redegjør for denne likheten. c Pek på et virkemiddel eller et kjennetegn i ett av diktene som du mener er typisk for den litterære tradisjonen det er skrevet i. Skriv et avsnitt der du begrunner hvorfor dette virkemidlet eller kjennetegnet er typisk for den litterære tradisjonen. d Skriv en litterær sammenlikning av diktene. 2 Les novellen «Pleie» av Merethe Lindstrøm på side 511.

Jobb sammen i par og skriv en tolkning på ca. en side. Bruk førskrivingsskjemaet på side 86 til å ta notater. a Bytt tekst med et annet elevpar. Gi hverandre først tilbakemelding på innledningen. Gir den opplysninger om forfatter, tekst og periode? Kommenter språket i innledningen. b Jobb med hoveddelen. Er motivet gjengitt kort og presist? Antydes det et tema? c Gi hverandre tilbakemelding på to valgte virkemidler. Sjekk at virkemidlets funksjon og sitater er med. Begrunn kommentarene. d Kommenter avslutningen. Gir den en god oppsummering av tolkningen, uten å være gjentakende? Gå gjennom sammen. e Skriv til slutt en ny versjon av tolkningen deres, med utgangspunkt i tilbakemeldingene dere har fått. 3 Se nærmere på eksempelteksten «Byen – varm og vanvittig» på side 78.

a Lag en ny overskrift du mener kan passe bedre til teksten. Begrunn hvorfor du mener den er bedre enn den opprinnelige. b Skriv en ny avslutning av teksten. Forklar til en medelev hvorfor du har skrevet avslutningen slik du har gjort det. c Velg et av punktene i førskrivingsskjemaet skribenten ikke har skrevet om i selve analysen (for eksempel konkylien og stjernehimmelen i «Storby-natt»). Skriv et avsnitt om dette virkemidlet som kunne stått i analysen. 4 Se nærmere på eksempelteksten «Sommervennen og synden» på side 89. a Les om måter å skrive innledning på i skrivetipskapitlet på side 16. Skriv deretter om innledningen slik at den blir mer spennende. b Les om hvordan du kan lage gode begrunnelser på side 70. Finn eksempler på påstander, begrunnelser og eksempler i eksempelteksten her. c Les om tekstbinding på side 18 i skrivetipskapitlet. Skriv om siste og første setning i tre avsnitt i eksempelteksten slik at sammenhengen blir bedre.

I et nøtteskall

Når du skriver litterær analyse, utforsker du en tekst på en faglig måte. Du må nærlese og analysere teksten, og sette den inn i en litteraturhistorisk tradisjon. Når du skriver en diktsammenlikning, kan du streke under ord, skrive ned «funn» i et førskrivingsskjema og lage en disposisjon før du begynner å skrive. I analysen bør du legge vekt på sammenhengen mellom tema og virkemidler. Kunnskap om litteraturhistorie brukes til å gi dypere innsikt i hva teksten handler om, og hvordan den er skrevet.

Å tolke og analysere en novelle eller roman innebærer at du må velge ut noen momenter du vil utforske. Du kan ikke ta tak i alt, og må derfor prioritere. Hva mener du er motivet og temaet? Hva er konflikten og vendepunktet? Hvordan er novellen eller romanen bygd opp? Hvilke sentrale virkemidler velger du å gå inn i?

Skriverammer og modelltekster kan være til god hjelp når du skal skrive egne litterære analyser. Men husk at formen på teksten alltid vil bli litt forskjellig, avhengig av hva slags oppgave du har fått, hva slags tekster du analyserer, og hva du vil legge vekt på.