Tekstens hovedsyn

Å tolke sakprosatekster

På samme måte som med skjønnlitterære tekster må du tolke en sakprosatekst. Selv om sakprosatekster er tekster som ikke er oppdiktet, men forholder seg til virkeligheten, har de ikke et fasitsvar eller en entydig mening. I dette kapitlet skal du lære hvordan du kan tolke en sakprosatekst gjennom å bruke retorisk analyse som verktøy.

Å tolke en sakprosatekst innebærer å

• forklare hva teksten handler om (hovedsyn) • gjøre rede for formålet – hva vil forfatterne ha oss til å tenke eller gjøre? • vurdere hvordan argumentasjonen, språket og virkemidlene underbygger appellformene etos, logos og patos • forklare hvordan teksten fungerer i den retoriske situasjonen den oppsto i • vurdere om teksten er passende • vurdere om teksten oppnår formålet sitt, lykkes i å løse sitt retoriske problem

Når bruker vi retorisk analyse?

Retorisk analyse bruker vi til å tolke saktekster. Det kan være reklame, avisartikler, debattinnlegg, kommentarfelt, intervjuer eller blogger. Vi kan også kalle slike tekster ytringer. Felles for disse tekstene er at de har et formål. De ønsker å informere eller å påvirke deg som mottaker til å endre mening om noe eller til å gjøre noe. De vil få deg til å handle. Å avdekke hvilke virkemidler og argumentasjon en avsender bruker til å overbevise deg, er viktig for å kunne møte tekster med et kritisk blikk.

Tekstens hovedsyn – hva sier teksten?

Hovedsynet er poenget eller budskapet i teksten, formulert med et par setninger. Hovedsynet kan formuleres forskjellig fra leser til leser, men det skal være så objektivt og treffende formulert at alle som har lest artikkelen eller sett reklamen, skal kunne si seg enig i at det er en fornuftig oppsummering av teksten.