Retoriske appellformer

Fellesskapsargument Brukes for å vise at forfatter og leser er på «samme lag»:

«Vi som er opptatt av ungdom og oppvekst …» «Vi som ønsker en mer miljøvennlig framtid …»

Flertallsargument Viser til hva alle eller mange mener, for å styrke ens eget standpunkt:

«Mange mener russetiden er blitt for dyr.» «De fleste er enige i at vi kjører for mye bil.»

Generalisering/ overdrivelse/ spissformulering

Retoriske spørsmål Viser til at noe gjelder for alle selv om dette ikke er tilfelle, overdriver eller setter noe på spissen:

«Russegutter er bare ute etter å ha sex med unge jenter.»

«Stengte kommentarfelt er en krise for ytringsfriheten.»

Spørsmål hvor svaret gir seg selv. Slik blir leseren ledet til å mene noe bestemt:

«Skal vi risikere ungdommers framtid ved å beholde russefeiringen midt i eksamenstiden?» «Er det riktig å velge bilen når kloden kveles av CO2?» Direkte tiltale Å henvende seg direkte til leseren for å skape et personlig bånd:

«Slik trues din framtid!» «Ville du godtatt at din ungdomstid …?»

Parallellargument Viser til andre liknende tilfeller for å styrke ens egen sak:

«Siden Sverige ikke har avsluttende eksamen i mai og juni, bør vi også i Norge revurdere når elever skal opp til eksamen.»

Retorikken nevner tre ulike appellformer avsenderen kan bruke for å overbevise mottakerne. De er knyttet til de tre hovedelementene i den retoriske situasjonen – avsenderen (etos), budskapet (logos) og mottakeren (patos). Appellformer er ikke det samme som virkemidler eller

argumentasjon. Avsenderen bruker virkemidler som kontrast og symboler eller en indirekte argumentasjon for å underbygge for eksempel en patosappell i teksten.

Avsenderens troverdighet – etos

Etos handler om avsenderens troverdighet. Hvis vi ikke tror på eller har tillit til avsenderen, er også sjansen stor for at vi avviser teksten. En tekst kan også styrke eller svekke tilliten vi har til avsenderen. En måte å vise refleksjon på i en retorisk analyse er å se nærmere på hva teksten gjør med troverdigheten til avsenderen. Vi kan dele etos inn i tre hovedkategorier:

Innledende etos: Egenskaper som avsenderen tar med seg inn i situasjonen. Hva vi tenker, og hva vi vet om personen før vi leser teksten: • yrkesstatus • utdannelse • erfaring • omdømme

Avledet etos: Måten avsenderen kommuniserer på i teksten, for eksempel ved å: • bruke fellesskapsargument – «vi» – for å bygge bånd til mottakeren

Direktør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvog og avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet Line Vold holder pressekonferanse under koronapandemien i 2021.

• innrømme egne svakheter • innrømme at mottakeren har gode argumenter, men komme med bedre argumenter etterpå • framstå som kunnskapsrik • bruke eksempler og virkemidler som berører mottakeren • komme med «rett ord til rett tid», treffe kairos

Endelig etos: Inntrykket vi sitter igjen med av avsenderen etter å ha lest teksten eller hørt ytringen: • Opplever vi fremdeles avsenderen som ekte, med god moral og velvilje? • Opplever vi at avsenderen innfrir forventningene vi har til rollen hans (yrke, utdanning, erfaring)? • Tror vi på budskapet avsenderen kommer med? • Har det som blir sagt svekket eller styrket vår tillit til avsenderen?

Slik kan du bruke begrepet etos når du skriver

• «Avsenderen har en høy innledende etos ved å være landets ledende forsker på rusmisbruk.» • «Avsenderen styrker sin etos ved å vise til forskningsfunn om økende psykiske helseplager blant ungdom som følge av rus.» • «Avsenderens endelige etos er svekket fordi overdreven bruk av humor og ironi ikke står i samsvar med tekstens hovedbudskap.»

Merk! Appellformer er ikke det samme som virkemidler. Avsenderen bruker ulike grep og virkemidler for å skape de ulike appellformene – for å appellere på forskjellige måter. Du bør derfor unngå formuleringer som at «forfatteren bruker etos».

Argumentenes holdbarhet – logos

Logos tar utgangspunkt i fornuft og argumentasjon. Hva slags argumenter og logiske resonnementer ligger til grunn i teksten?

I informative tekster som drøftende artikler brukes fakta og påstander som kan undersøkes som logos. Argumentene i teksten framstår som relevante, saklige og holdbare. Det vises ofte til statistikk, forskning eller undersøkelser: «Ny studie avdekker sammenheng mellom tidlig pubertet og høye skoleprestasjoner.»

I andre tekster som reklame, appeller eller essay kan logos skapes på en annen måte. Her bruker man argumenter som ikke er faktabaserte, men heller verdi- og fornuftsbaserte argumenter. Eksempel: «Ta avstand fra seksualisert språk i skolegården. Alle har rett til et liv uten språklig hets.» Logos her er at alle mennesker har rett til et liv uten verbale krenkelser – altså et verdiargument.

Vanlige grep for å skape logos er

• klare begrunnelser innledet med ord som f.eks. «fordi», «derfor»,

«på grunn av» • relevante, saklige og etterprøvbare argumenter • henvisning til kilder og forskning • nøytralt, saklig ordvalg • argumenter som bygger på fakta som kan sjekkes • argumenter som bygger på fornuft eller verdier • retoriske spørsmål der svaret er gitt

Slik kan du bruke begrepet logos når du skriver

• «Teksten inneholder mye logosargumentasjon i form av statistikk.» • «Henvisning til aktuell forskning gjør at logos er den mest framtredende appellformen i teksten.» • «Verdiargumentet ‘Alle dyr har rett på et verdig liv’ danner logos i teksten.»

Merk! Appellformer er ikke det samme som virkemidler. Avsenderen bruker ulike grep og virkemidler for å skape de ulike appellformene – for å appellere på forskjellige måter. Du bør derfor unngå formuleringer som at «forfatteren bruker logos».

Mottakerens følelser – patos

Patos kan oversettes med «følelser» og blir brukt om mottakerens reaksjoner på en tekst. Når vi skriver om patos i analyser, tenker vi på virkemidler som får mottakeren til å engasjere seg følelsesmessig. Patosappell i tekster gjør leseren mer oppmerksom og følelsesmessig engasjert. Følelser motiverer også folk til handling. Reklame og debattinnlegg er sjangre der vi typisk finner mye patos. De har gjerne en klar appell eller en personlig tone.

Dyrevernorganisasjoner demonstrerer mot vanskjøtsel og drap av dyr i forbindelse med testing på dyr. Vanlige grep for å skape patos i en tekst er

• eksempler mottakeren kan kjenne seg igjen i • fellesskapsargumenter («vi» og direkte tiltale,

«du») • generaliseringer, overdrivelser og spissformuleringer • humor, ironi og sarkasme • gjentakelser og språklige bilder • positivt og negativt ladde ord