Eksempeltekst 2 – analyse av tale

Eksempeltekst 2 – retorisk analyse av tale

Tankevekkende overskrift med direkte kopling til innholdet i teksten Presenterer tekst, avsender og den retoriske situasjonen

Presenterer oppgavens spørsmål eller problemstilling

Hovedsyn i teksten

Hvem hører til?

I 2014 var det hundre år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Markeringen ble høytidelig åpnet 16. februar på Eidsvoll, med blant annet kongefamilien til stede. En av talerne ved arrangementet var Marte Wexelsen Goksøyr, som holdt innlegget «Jeg vil leve». Goksøyr er en kjent samfunnsdebattant og skuespiller som også har Downs syndrom. I denne teksten skal vi se nærmere på talen. Hvilke retoriske grep bruker Goksøyr for å overbevise, og er talen en god og passende ytring til Grunnlovsjubileet?

«For at Norge skal bli et mer inkluderende samfunn, må vi tørre å se våre egne fordommer og holdninger», hevder Goksøyr. Hun argumenterer i talen for at vi nordmenn på den ene siden er svært opptatt av inkludering og at alle mennesker er verdifulle, men på den andre siden opplever mennesker med Downs fortsatt systematisk diskriminering. Det starter allerede før de blir født, i og med at mange blir abortert bort. Hovedsynet i Goksøyrs tale er at Norge må bli et enda mer inkluderende samfunn, et samfunn

Marte Wexelsen Goksøyr og statsminister Jens Stoltenberg på Stortinget i forbindelse med det hun mener åpner for et sorteringssamfunn, nemlig Aps forslag i 2011 om ultralyd i 12. uke. KAPITTEL 6 • Retorisk analyse – å tolke sakprosatekster 131

Tekstens formål

Patosappell

Logosappell

Vurderer etosappellen og drøfter aptum der likeverd gjelder alle. Formålet er å få publikum til å erkjenne at samfunnet vårt har blitt et sorteringssamfunn, og at vi må gjøre noe med holdningene vi har til mennesker med Downs syndrom.

«Jeg vil leve» domineres av patosappell. Allerede i starten trekker Goksøyr en parallell til en kjent historisk figur, nemlig Jeanne d’Arc. Jeanne d’Arc er en helgen og nasjonal heltinne i Frankrike. Hun ble brent på bålet for å bedrive hekseri, men i virkeligheten ble hun ryddet av banen fordi hun ble sett på som en politisk trussel. Når Goksøyr starter talen sin med «Jeg vil gjerne være en Jeanne d’Arc», styrker hun sin egen troverdighet som taler – hun framstår som uredd og viljesterk. Sammenlikningen er en indirekte argumentasjonsmåte, eksemplet skal illustrere at kamp og motstand vil bli belønnet med seier – selv om den som kjemper for saken, må ofre sitt eget liv. En slik måte å argumentere på appellerer til publikums følelser.

Det er også andre eksempler på patosappell i Goksøyrs tale. Det retoriske spørsmålet «Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?» er sterkt. Her må publikum gå i seg selv og tenke over alt fra aborttallene hun presenterer, til ordvalg hun kommenterer: «Da jeg begynte i barnehagen, ble jeg integrert. De andre barna begynte.» Kontrasten mellom ordene integrert og begynte blir sterk og tydelig i eksemplet hun kommer med, og bidrar til å styrke patosappellen i talen.

Selv om det er flere eksempler på patosappell i teksten, er det også en sterk logosappell. Faktaopplysningen om at 90 % av kvinner tar abort om det blir oppdaget at fosteret har Downs syndrom, er et eksempel på dette. I tillegg bygger teksten i stor grad på verdi- og fornuftsargumenter. Premisset for talen er den grunnleggende verdien i samfunnet vårt om at «alle liv er like mye verdt». Det er nettopp dette verdisynet Goksøyr utfordrer når hun viser til at fakta, holdninger og fordommer i samfunnet vårt faktisk ikke er i samsvar med dette verdisynet. Noen er mer verdt enn andre, og mennesker med Downs syndrom blir sortert bort og ut av samfunnet vårt.

Abortargumentet hennes er kontroversielt og kanskje ikke helt passende i den situasjonen det blir ytret i, nemlig en nasjonal festmarkering. Det er et følsomt og personlig tema for mange. Slik sett kunne det svekket etosen hennes. På den andre siden setter hun det inn i en bredere sammenheng, knyttet til menneskeverd. Hun

Avslutter med noen refleksjoner rundt ytringen. Skaper sirkelkomposisjon ved å vise til tittelen. går ikke inn på detaljer rundt abortloven eller peker på noen syndebukker. Selv om hun kritiserer sorteringssamfunnet, vil hun først og fremst minne oss på verdier som Grunnloven står for.

Goksøyr avslutter talen sin med å si: «Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk. Jeg har ett ekstra kromosom – og jeg vil leve!». Det er en personlig avslutning som gjør inntrykk. Goksøyr er selv beviset for budskapet sitt, i kraft av at hun står der og holder talen. Hun ble ikke valgt bort. Etosen er derfor sterk og bidrar til at talen er en vellykket retorisk ytring.

«Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?» Samfunnsdebattanten og skuespilleren Marte Wexelsen Goksøyrs tale på den nasjonale åpningen av Grunnlovsjubileet er en sterk og personlig tale. Hun setter ord på hva det vil si å være annerledes i et samfunn der inkludering og menneskeverd er – eller skal være – en grunnleggende verdi. Selv om det er en festmarkering for å feire Grunnloven, våger hun å holde et speil opp for publikummet sitt. Holder ordene vi bruker, det de lover? Har alle mennesker i landet vårt like stor verdi? Og hvis ikke – hva har du tenkt å gjøre med det?

Kilder

Goksøyr, M. (2014). Jeg vil leve! [Tale]. URL: http://virksommeord.no/tale/9261/ [Publisert første gang 16. februar 2014]

Test deg selv

1 Hva kan du bruke retorisk analyse til? 2 Nevn noen eksempler på saktekster, eller sakprosa. 3 Hva kan du gjøre når du skal tolke en sakprosatekst? 4 Hva er hovedsyn? 5 Hva er formål? 6 Hvilke to hoveddeler består et argument av? 7 Hva er et direkte (åpent) og indirekte (skjult) argument? 8 Nevn minst fire argumentformer. 9 Hva er etos? 10 Hva er logos? 11 Hvilken effekt kan patosappell ha på en leser? 12 Hva betyr ordet kairos? 13 Hva bruker vi kairos til i en tolkning av saktekster? 14 Hvorfor er timing, det rette øyeblikket, så viktig når du skal ytre deg? 15 Hva gjør du som teksttolker når du vurderer aptum?

Jobb med stoffet

1 Eksempelteksten «Fra håp til handling» på side 124 viser en tolkning av Amnestys annonse. Finner du flere virkemidler i annonsen det er verdt å nevne? Tips: religiøse allusjoner, bruk av forskjellig farge og skriftstørrelse på tekst, pluss- og minusord. Skriv ett til to avsnitt som kunne vært en del av tolkningen av teksten. 2 Eksempelteksten «Hvem hører til» på side 131 viser en tolkning av

Marte Wexelsen Goksøyrs tale «Jeg vil leve» fra åpningen av det nasjonale Grunnlovsjubileet i 2014. Skriv to avsnitt til som utfyller denne eksempelteksten. Tips: Skriv et avsnitt der du redegjør for flere eksempler på logosappell. Skriv et avsnitt der du drøfter hvorvidt teksten er en vellykket retorisk ytring. Tror du den oppfyller sitt formål om å endre holdninger til abort når det gjelder personer med Downs? 3 Da daværende justisminister Sylvi Listhaug publiserte et Facebookinnlegg med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. LIK OG DEL» over et bilde av maskerte, uniformerte og bevæpnede menn, fikk det store konsekvenser.

Søk opp innlegget på internett, og finn både selve innlegget og nyhetssaker om det:

a Noter stikkord til analyse av Facebook-innlegget: hovedsyn, formål, komposisjon, bildebruk, sammenheng tekst/bilde, argumentformer og appellformer. b Hvilke reaksjoner fikk Listhaug på innlegget? Var det forskjell på hvordan politikere på venstre- og høyresiden reagerte? c Hva var daværende statsminister Erna Solbergs kommentar til Facebook-innlegget? Hva synes du om reaksjonen hennes? d Hvilken retorisk situasjon står Facebook-innlegget i? Var det andre ting som skjedde den samme dagen (9. mars 2018) det ble publisert, som spilte inn på måten publikum tolket denne teksten på? Var alle enige i denne tolkningen? e Bruk det du vet om aptum til å diskutere teksten og konsekvensene saken fikk. 4 Velg en tekst som handler om en sak du er engasjert i, for eksempel miljøvern, dyrs rettigheter eller skolepolitikk. Hovedsynet i teksten bør være det motsatte av det du mener. Er du mot pelsdyrnæringen, velger du en tekst der noen argumenterer for å beholde denne industrien. Tolk teksten. Vurder: Påvirker dine holdninger lesingen og tolkningen din av teksten?

I et nøtteskall

Å tolke sakprosatekster handler om å bruke redskaper fra retorikken til å analyse og vurdere tekster. Når du skal tolke sakprosatekster, må du både formulere hovedsynet og formålet med teksten. Du må peke på argumentene som brukes, og hvordan de underbygger appellformene etos, logos og patos. For å forstå hvordan teksten forholder seg til sammenhengen den er publisert i, bruker vi kunnskap om kairos og aptum. Kairos betyr «det rette øyeblikket» og handler om tidspunktet, stedet og situasjonen en tekst er ytret i. Aptum er et begrep du kan bruke til å vurdere om en tekst er passende eller ikke. En tekst kan både ha indre aptum, altså at de ulike delene av teksten fungerer godt sammen, og den kan ha ytre aptum. Ytre aptum vil si at teksten fungerer godt og passer både situasjonen den er ytret i, publikummet den vil nå, og avsenderen.