Eksempeltekst 2 – språk

Eksempeltekst 2 – talemål og standardisering

Bør vi standardisere talemålet vårt mer?

Interessevekkende innledning Norge er kjent for dialektmangfoldet sitt. Vi er langt fra alene om å ha et mylder av dialekter og talemål innen rikets grenser, men der land som Sverige og Frankrike har et standardtalespråk, bruker nordmenn det talemålet de har vokst opp med gjennom hele livet og i alle slags situasjoner. Denne høye toleransen for dialektbruk er unik. Mange vil hevde at den er et gode i samfunnet vårt. Andre vil si den fører til unødvendige språklige hindringer. Spørsmålet vi kan stille oss, er: Bør vi standardisere talemålet vårt mer?

Argument 1 for standardisering

Presenterer og bruker vedlegg 1

Argument 2 for standardisering

Trekker inn eksempel fra samfunnsdebatten Bruker relevant statistikk

Argument 3 for standardisering Argument 1 imot standardisering

Presenterer og bruker vedlegg 2

Argument 2 imot standardisering

Et argument for at vi bør standardisere talemålet vårt mer, er at det kan gjøre det lettere å lære seg norsk. Stor avstand mellom skrift og tale kan føre til unødvendige språklige hindringer. Dette skriver spaltist Maria om i lokalavisen Sogn Avis. Hun har vært på språkkafé og møtt folk som øver seg på å snakke norsk. Blant gjestene var det flere som mente at stor variasjon i talemål var et problem. «Kan du knota litt?» var oppfordringen – altså snakke mer likt skriftspråket. Da ville språkinnlæringen gå lettere.

Et annet argument for standardisering er at det gir færre misforståelser og øker sjansen for at viktig informasjon når ut til publikum. For eksempel var det flere som påpekte at daværende statsminister Erna Solbergs kommunikasjon under koronapandemien ikke var god nok siden hun snakket bergensk uten forsøk på å standardisere talen.

Med tanke på at over 14,8 % av befolkningen i Norge har et annet morsmål enn norsk (Statistisk sentralbyrå, 2021), er det ikke urimelig å kreve at man kan tilpasse dialektbruken slik at den ikke er til hinder for kommunikasjonen. Offentlige myndigheter har et ansvar for å nå ut til befolkningen med relevant informasjon, og da må man kunne kreve klar tale.

Et klart og tydelig språk er også viktig for den offentlige debatten. Å følge med på politiske debatter kan være krevende om alle debattantene har ulike talemål. Er det vanskelig å følge med på hva som blir sagt, øker sjansene for at man ikke holder seg oppdatert eller bidrar i diskusjoner. Dette igjen kan føre til at man ikke stemmer ved valg. Vi kan derfor hevde at standardisering av talemål kan være positivt for deltakelse i demokratiet vårt.

Samtidig må vi erkjenne at språk er mer enn kun effektiv og presis kommunikasjon. Språk handler også om tilhørighet og identitet. Hvis påvirkningen fra skriftspråket og standardtalemålet går for langt, kan det føre til at dialekter dør ut. Det var temaet på forsida til lokalavisen Hallingdølen 22. januar 2022. Forsiden besto av en fiktiv dødsannonse med teksten: «Vår inderlig kjære dialekt Hallingmålet døyr sakte frå oss […] Takk for at du gav oss ein identitet.» Med dette kraftige virkemiddelet ville avisen vekke leserne: Den lokale dialekten er truet!

Hallingdølens forside er nært knyttet til et kjerneargument i språkdiskusjoner i dette landet: De mange dialektene og de to målformene våre er en del av det som binder oss sammen. Derfor må vi bekjempe språklig standardisering og heller verne om dialektmang-

Trekker inn språkhistorien

Argument 3 imot standardisering

Vurderer og begrunner

Konklusjon med vurdering av argumentene i hoveddelen foldet. Dette er en arv fra språkhistorien vår. Språkstriden og kampen for nynorsken la grunnlaget for at dialektene fikk høy status. Vi kan derfor hevde at vi rokker ved både følelsen av nasjonal tilhørighet og den nasjonale kulturarven om vi ikke bevarer dialektmangfoldet.

Kampen for dialektene bygde også på en tanke om at flest mulig skulle tørre å bruke stemmen sin i offentligheten. Å være trygg i sitt eget talemål kan gjøre terskelen lavere for å delta i debatter eller ta ordet i forsamlinger. På den måten er dialektmangfoldet også et demokratisk gode. Den høye toleransen for talemål gjør at det ikke bare er en bestemt gruppe eller elite som blir hørt, de som snakker «riktig».

«Knoting» er derfor et negativt begrep i mange nordmenns bevissthet. Det er uttrykk for at man ikke er stolt over dialektbakgrunnen sin. Da tar man heller ikke vare på den nasjonale identiteten, som sier at røtter og mangfold er et gode.

Til syvende og sist dreier dette spørsmålet seg om hva språk er eller skal være i et samfunn. Dersom vi ser på språk utelukkende som effektiv kommunikasjon, er det ingen tvil om at vi i større grad bør standardisere talemålet vårt. Særlig politikere og medier har et ansvar for å normere talespråket sitt slik at vi sikrer oss klar og tydelig kommunikasjon. Men tenker vi på språk som noe mer – at språk handler om identitet, kultur og tilhørighet – vil uten tvil standardisering være en trussel. Vi kan sikkert «knota litt» når situasjonen krever det, men mange vil likevel fortsette å ta vare på dialekten sin, slik det er innarbeidet i den nasjonale identiteten vår.

Kildeliste

Garthus, K.M.K., Nyhus, J.Ø. og Schulze, A.-M. (2022). Intertekst vg3. [Lærebok i norsk for videregående skole]. «Hallingmålet» [dødsannonse]. I: Hallingdølen [lokalavis]. [22.01.2022]. «Marias hjørne: Kan du knota litt?» [leserinnlegg], på sognavis.no. [Publisert 23.02.2020)]. Statistisk sentralbyrå (2021). «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre». https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/faktaside/ innvandring [Lesedato 31.01.2022]. [Artikkel om statistikk].

Test deg selv

1 Forklar hva det vil si å drøfte. 2 Hvilke andre ord er beslektet med å drøfte? 3 Hva kjennetegner en drøftende fagartikkel? 4 Hvilke deler består en drøftende fagartikkel av? 5 Hva bør overskriften signalisere? 6 Hva må du gjøre hvis du skal drøfte med utgangspunkt i en tekst? 7 Hva betyr det å gjøre greie for et emne? 8 Hva skal hoveddelen i en drøfting inneholde? 9 Hvordan kan du avrunde en drøftende artikkel?

Jobb med stoffet

1 Hvordan blir tekstvedleggene brukt i de to eksempeltekstene?

Beskriv med eksempler. 2 Se på sammenhengen mellom disposisjonen og de ulike avsnittene. Er disposisjonen fulgt? 3 Ser du andre emner du kunne trukket inn i de to eksempeltekstene?

Diskuter. 4 Beskriv forskjellen mellom argumenterende tekster, tekstanalyser og drøftende tekster. Lag en tabell med tre kolonner, én for hver sjanger, der du beskriver likheter og forskjeller. 5 Når skrev du sist en drøftingsoppgave? Finn den fram og vurder om du har gjort det etter «oppskriften» i dette kapitlet. Fikk du det til? 6 Se på sammenhengen mellom avsnittene i eksempeltekstene.

Hvordan koples avsnittene sammen? 7 Beskriv innledningene i de to eksempeltekstene. Har du endringsforslag? 8 Se på hoveddelene i de to eksempeltekstene. Inneholder de nok drøfting i forhold til redegjørelse? Har du forbedringsforslag? 9 Beskriv avslutningene i de to eksempeltekstene. Har du endringsforslag? 10 Hvilke andre norskfaglige temaer egner seg for drøfting? Se på oppgavene i dette kapitlet, og skriv dine egne forslag til drøftingsoppgaver. 11 Har du andre fag der du blir bedt om å drøfte? Finn fram oppgavene. Likner de på oppgavene i dette kapitlet? Beskriv eventuelle likheter og forskjeller.

12 Hvilke temaer fra andre fag egner seg for drøfting? Skriv forslag til drøftingsoppgaver i andre fag. 13 Ta utgangspunkt i denne oppgaven: «Hvilke tematiske tendenser finner vi i norsk samtidslitteratur? Drøft hvorfor disse litterære tendensene viser seg i vår tid.» Hvor vil du lete etter fagstoff? Jobb fram en disposisjon, og prøv deg på en innledning. 14 Ta utgangspunkt i denne oppgaven: «Drøft hvordan menneskets forhold til naturen framstår i tekster fra romantikken og modernismen». Hvilke tekster vil du trekke inn? Hvor vil du lete etter fagstoff? Gjør en idémyldring til en skriveprosess. 15 Tenk ut en tverrfaglig oppgave i norsk og et annet fag du har. Lag en oppgaveformulering til en drøftende fagartikkel. Aktuelle fag kan være historie, religion, psykologi, sosiologi – og mange flere. 16 Eksempelteksten «Bør vi standardisere talemålet vårt mer?» på side 151 inneholder flere argumenter for og imot standardisering av talemål. a Det vises blant annet til språkhistorien som begrunnelse for at vi må holde på dialektene våre. Utvid disse avsnittene med en grundigere redegjørelse for språkhistorien. b Det neste siste avsnittet i eksempelteksten starter med «‘Knoting’ er derfor et negativt begrep i mange nordmenns bevissthet». Revider dette avsnittet slik at det blir fyldigere.

I et nøtteskall

Å drøfte vil si å se en sak fra flere sider. I noen tilfeller betyr det å argumentere for og imot et emne, andre ganger betyr det å utforske flere sider av en sak, se sammenhenger og vurdere konsekvenser. I norskfaget blir du bedt om å skrive drøftende fagartikler. Det innebærer ofte å lese én eller flere tekster og ta utgangspunkt i det som står i tekstene. I tillegg må du bruke andre kilder for å underbygge drøftingen. Drøfting er en ferdighet du trenger i studier og arbeidsliv. Det viser evne til refleksjon og til å vurdere ulike momenter opp mot hverandre. Det å se og vurdere ulike sider av en sak er også noe vi trenger i det virkelige livet, for eksempel når vi står i valgsituasjoner.