Å appellere til fornuften – hjerneskriving

Et essay er en sjanger som kombinerer det personlige med det faglige. Et essay uten et faglig innhold, likner mer et dagboksnotat eller en kort skjønnlitterær tekst. Skal essayet bli vellykket, er det derfor avgjørende at du også viser deg som en kunnskapsrik forfatter. Essayet forutsetter også en kunnskapsrik leser. Det er derfor ikke nødvendig å mate leseren din med teskje. Du kan forvente at leseren din kan noe om temaet du skriver om. I norskfaget blir du bedt om å skrive essay som tar utgangspunkt i skjønnlitterære tekster eller andre tekster som kretser rundt norskfaglige emner innen språk og litteratur. Når du bruker faktakunnskap fra slike tekster i teksten din, «hjerneskriver» du. Du appellerer til leserens fornuft. Leseren må tenke og lære noe nytt.

Tips – hjerneskriving

Eksempel – andres syn på temaet

Ta utgangspunkt i andres syn på et tema, eller bruk en tekst eller flere tekster andre har skrevet. Bruk disse tekstene til å forstå egne tanker, opplevelser og minner bedre. Bruk tekstene til å utforske temaet du skal skrive om:

Hvordan kan det ha seg at vi ikke er mer spente enn vi er, når vi runder et hushjørne i en by? Hva som helst kan jo vente oss der. Det er Witold Gombrowicz som uttrykker denne forundringen i dagboken sin. Det uvisse og det usikre, det vi ikke vet noe om, tilhører ikke bare metafysikken, handler ikke bare om de store spørsmål, om det finnes en Gud eller om hva som venter oss etter døden, men også om det aller mest hverdagslige. Nå hadde ikke Gombrowicz barn, og om han hadde hatt, er det ikke sikkert det ville influert hans syn på verden og hvordan den blir tatt for gitt, men for meg har det vært to forskjellige ting å lese Gombrowicz’ dagbok som barnløs og som barnefar […]

(K.O. Knausgård: «Stubbmark». Fra Om høsten, 2015)

Eksempel – sitater og kjente ordtak

Bruk sitater eller kjente ordtak. Her bruker forfatteren klisjeen «typisk norsk» både i tittelen og i starten av essayet:

Hvem er vi, altså nordmennene? Merk spørsmålstillingen. Det tas ganske for gitt at det er meningsfylt å stille et slikt spørsmål; med andre ord forventes det at nordmenn har noe felles med hverandre som de ikke har felles med utlendinger, at det finnes noe «typisk norsk» et annet sted enn i hodene, historiebøkene og heltekvadene våre.

(T. Hylland Eriksen: «Typisk norsk. Forskningens forslag». Fra Typisk norsk. Essays, 1993)

Eksempel – fakta og statistikk

Bruk fakta, statistikk o.l. I dette essayet starter forfatteren med å opplyse om at hun har gjort research, og underveis i essayet bruker hun faktakunnskap fra reklamebrosjyrer og statistikk over innvandringstall som kontrast:

Eg har gjort research og lese om Sognefjorden før eg la i veg. Eg kjem til å oppleve store ting, some of the most magnificent mountain scenery in Norway with an ever-changing panorama of tall mountains and cascading waterfalls. Eg kan nesten ikkje vente. Eg skal til Luster. […]

Eg lurer på hva dei 323 bosniske flyktningane tenkte då dei kom denne vegen i 1992.

(M. Eikemo: «Norway in a nutshell». Fra Samtidsruinar, 2008)