Eksempeltekst 2 – essay om språk

Kontakt søkes

Hjerteskriving: Forteller i bevegelse.

Hjerneskriving: Trekker inn Ivar Aasen og språkhistorie. Jeg flyr over en fjellvidde. Jeg er på vei fra vest til øst. Fra det vesle vinduet ser jeg fjelltopper i ulike nyanser av grått og blekgult med et hvitt dryss på toppen. Jeg ser elver skjære gjennom landskapet som hvite slør, bekkene som svarte greiner. En vei deler landskapet i to. Bilene med sine hvite og røde lys skaper pulsslag i ferdselsåren. I hver sin ende av veien gløder storbyene mer og mer gyllent ettersom mørket faller på.

For snart 200 år siden vandret Ivar Aasen i dette landskapet jeg flyr over, på vei fra øst til vest, fra nord til sør. Komfortable flyturer fantes ikke på den tiden, men kanskje fikk han haike med en hestekjerre? Kanskje måtte han gå, mens sålene i skoene ble tynnere for

Etablerer sammenheng mellom jeget i teksten og Ivar Aasen.

Hjerneskriving: Fakta om dialekter.

Hjerneskriving: Regionalisering resultat av språkkontakt

Hjerneskriving: Standardisering hvert steg han tok, og buksa, eller «broka» som han ville sagt, ble blankere og blankere på knærne. Den røde strikkelua blir som en rød bevegelig prikk i landskapet, der han ruslet rundt på jakt etter folkets språk. Og språket fant han. Ikke i fjellet, men der folk snakket sammen. På gårdstun og i bygdesamfunn.

Der fant han talemål som mitt. Min dialekt er fra Sogn. Jeg sier «eg», ikke «jeg», jeg sier «baot», ikke «båt» slik de «finere» folka i byen snakker. Jeg har hørt folk si at dialekten min er «brei» og at jeg snakker som en bonde. Tja, bonde er jeg ikke. Pappa er tannlege og mamma sivilingeniør, selv er jeg på vei til Oslo for å starte på lærerstudiet. Og dialekten min tar jeg med meg til hovedstaden. En reise i Norge er en reise i språk. Den språklige avstanden mellom dialektene gjenspeiler den geografiske avstanden. Dialekter oppstår som et resultat av avstand eller nærhet, kontakt eller mangel på kontakt. Å kommunisere, på latin communicare, betyr å «gjøre felles». Folk som kunne møtes, være sammen, kommunisere, fikk likere talespråk. Kommer jeg til å endre mitt talemål i et nytt miljø?

Den norske geografien har tradisjonelt skapt hindringer for kommunikasjon. Langfjella i Sør-Norge deler Norge i Østlandet og Vestlandet, Dovrefjell skiller Sør-Norge fra Trøndelag og Nord-Norge. Å studere dialekter er som å se et kart over fortidens ferdselsveier. Der fjellene skapte skiller, skapte vannet kontakt. I dag har vi broer for å komme oss over en fjord, den gangen var «baoten» det eneste kommunikasjonsmiddelet.

Nå krysser vi fjellvidder og fjordarmer så lett som bare det, og ulike dialekter møtes og blandes. De største byene i Norge gløder som lysende språksentre i sine regioner. Vi kaller det regionalisering. Trondheim påvirker språket i Trøndelag, Tromsø påvirker språket i Nord-Norge, Bergen påvirker språket på Vestlandet, og Kristiansand påvirker språket på Sørlandet.

Og størst blant alle byer er Oslo, og «best» blant alle dialekter er oslodialekten. Enkelte forskere vil hevde at dialekten på Oslo vest fungerer som en standard for alle andre dialekter, en standard som vi dialektbrukere ønsker å nærme oss. Og hvis det er sånn, påvirker oslodialekten ikke bare Østlandet, men hele landet. Oslodialekten dominerer også mediene og får derfor en ekstra kanal inn til alle nordmenn. I den moderne verden skjer kontakten mellom mennesker ikke bare ansikt til ansikt, men gjennom skjermer.

Hjerteskriving: Fortsetter på fortellingen fra innledningen

Hjerneskriving: Knoting som resultat av språkkontakt

Hjerteskriving: Fortsetter fortellingen om jegpersonen og koblingen til Ivar Aasen.

Flyet mitt har landet i Oslo. Jeg finner en kafé. Selvsikker skravling stiger fra kafébordene, og jeg hører hvordan dialekten min stikker seg ut i det jeg bestiller. Jeg ser hvordan baristaen med tatoveringene spisser ørene og bruker akkurat noen tiendedels sekund mer enn normalt på å oppfatte det jeg ba om. Vil jeg bli en knoter? Jeg vet hva man sier om knoting hjemme. Jeg vet hvor pinlig det er når noen kommer hjem etter noen år i byen. Folk ser overbærende på hverandre.

I andre land kan knoting bli sett på som sosial intelligens, et tegn på at du er i stand til å tilpasse deg de omgivelsene du er i, at du ønsker å innordne deg og bli en del av fellesskapet. Standardspråket brukes for å markere at du er et menneske med en viss dannelse og kunnskap. Det er Norge, dialektparadiset, som skiller seg ut. Vi tror ikke at dannelsen ligger i talespråket, vi hevder at det å snakke dialekt ikke er mindreverdig. Vi hører dialekter i radio og på tv, det rockes og rappes på dialekt. Det er også arven etter mannen med den røde lua og de slitte skoene.

Så hvem skal jeg være? En «sosialt intelligent» knoter, eller en stolt vestlending i hovedstaden? Utenfor kafévinduet ser jeg en gjeng på vei til cupfinalen. Jeg drikker opp, tar på meg den røde lua mi og knytter skjerfet. Bjella i kafedøra klinger i det jeg går ut i den kalde høstluften. En rad av røde baklys venter på grønt lys. Foran meg skingrer en trikk, over meg deler en kondensstripe himmelen i to, fra vest mot øst. Flere vestlendinger på vei mot hovedstaden? På øret hører jeg «ka, ka, ka, ka e det som skjer? På fredag, så skjer det …».

Kildeliste

Garthus, K.M.K, Nyhus J.Ø. og Schulze A.-M. (2022). Intertekst vg3. [Norskverk for vgs] Ivar Aasen-tunet (2009). Om den raude topphua til Ivar Aasen. [nettartikkel].

URL: https://www.allmenning.no/rekvisittar/topphue.htm [Lest 27.01.2022] Aasen, Ivar (1836). «Om skriftspråket vårt», hentet fra Intertekst vg3. [Norskverk for vgs]

Test deg selv

1 Nevn minst fire sjangertrekk ved essayet. 2 Hva betyr ordet essay? 3 Hvorfor kan essayet virke litt «rotete» i formen? 4 Hva kan være en rød tråd i et essay? Nevn minst tre eksempler. 5 Hva skal hjerteskriving appellere til? 6 Nevn minst tre måter å hjerteskrive på i et essay. 7 Hvordan kan du framstå som en kunnskapsrik forfatter når du skriver tekster i norskfaget? 8 Nevn minst to tips til hvordan du kan hjerneskrive i et essay. 9 Hva kan du gjøre for at språket i essayet skal bli kreativt?

Jobb med stoffet

1 Øv deg på hjerteskriving. a Skriv om en gang du følte deg alene. b Beskriv følelsen av å stå i hovedgata på stedet der du bor. Hva ser du, hva føler du? 2 Øv deg på hjerneskriving. a Finn ut hva diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder handler om. b Finn ut hva begrepet fremmedgjøring betyr. 3 På bakgrunn av oppgave 1 og 2 skal du nå skrive et essay med temaet å føle seg utenfor. Du skal ta utgangspunkt i egne opplevelser ved å observere stedet du selv bor på. Du skal hjerneskrive, altså vise deg som en kunnskapsrik forfatter, ved å bruke diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder og kunnskap om modernismen. 4 Velg deg ut et bilde i Intertekst. Skriv 3 minutter uten stopp om hva du ser og assosierer med motivet på bildet. Sorter deretter det du har skrevet som eksempler på henholdsvis hjerte- og hjerneskriving. 5 Bruk åpningen av essayet «Solen» av Karl Ove Knausgård til å skrive et eget essay. Du velger selv hva det skal handle om, og hvilke tekster du vil trekke inn.

«Hver eneste dag siden jeg ble født, har solen vært der, men jeg har likevel aldri riktig vent meg til den, kanskje fordi den er så ulik alt annet vi kjenner. Som ett av få fenomener i vår livsverden kan vi ikke nærme oss den, da blir vi til intet, og vi kan heller ikke sende hverken sonde, satellitter eller fartøyer dit; også de ville blitt til intet.» (K.O. Knausgård: «Solen». Fra Om Høsten, 2015)

6 Bruk disse to sitatene som utgangspunkt for et essay som handler om hva litteratur er eller bør være.

«Det at en litteratur i våre dager lever, viser seg i at den setter problemer under debatt.» (G. Brandes: «Hovedstrømninger i det nittende Aarhundredes Litteratur», 1872)

«Hva om nå litteraturen i det hele tatt begynte å beskjeftige seg litt mer med sjelelige tilstander enn med forlovelser og ball og landturer og ulykkeshendelser som sådanne? […] Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv.» (K. Hamsun: «Fra det ubevisste sjeleliv», 1890)

7 Velg en sang eller en bok du virkelig ikke liker. Bruk disse tekstene til å skrive et essay om smak. Bruk gjerne kunnskap om modernismen for å gi essayet faglig tyngde.

I et nøtteskall

Å skrive essay er både en personlig og faglig øvelse. Gjennom hjerteskriving og hjerneskriving skal du vekke følelser og tanker hos leseren din. Et godt essay har en tydelig rød tråd og et tema eller en problemstilling som utforskes. Det tar gjerne utgangspunkt i noen konkrete tekster som brukes aktivt gjennom hele essayet. Språket i et essay er ofte lekent og elegant, og kan inneholde virkemidler som symbol, kontrast, allusjon, skildringer og ironi.

Litteratur i samfunn

3