Litteraturen fram til 1850

Detalj fra vikingskip

Norrøn litteratur 700–1350

• Ære • Ætt • Hevn

Vi kaller litteraturen fra middelalderen i Norge for norrøn litteratur. Det finnes to hovedsjangre i norrøn litteratur: sagaer og eddadikt.

I sagalitteraturen er det familien, ætten, som er viktig for handlingen, og ofte starter sagaene med en oppramsing av ætten. Andre sagatrekk er objektiv synsvinkel og underdrivelse. Handlingen leder fram mot en konflikt eller kamp. Disse er ofte varslet gjennom drømmer eller andre frampek i teksten. Blir en ætt krenket, kan den kreve hevn. Dette fører til konflikter mellom ætter. Som regel ender sagaene med forsoning. Det er en sterk skjebnetro i sagaene: Hvordan livet ditt blir, er allerede bestemt.

Eddadiktene kan deles inn i gudedikt, heltedikt og kvad. Alle inneholder kompliserte rimmønstre, språklige bilder og bokstavrim.

Renessansen 1500-tallet

• Mennesket i sentrum • Historisk diktning • Geografisk diktning

Ordet renessanse betyr «gjenfødelse», og det var antikkens kultur som ble gjenfødt på 1500-tallet. I renessansen satte de mennesket i sentrum og hadde en sterk tro på framtiden. De mente enkeltmennesket var verdifullt og hadde grenseløse muligheter. Dette nye menneskesynet førte til et nytt syn på Gud og religion. Kirken mistet mye makt, og da reformasjonen kom, ble den katolske kirken enda mer svekket. En annen viktig samfunnsendring på denne tiden var boktrykkerkunsten. Utdanning var fremdeles et gode for de øvre klassene i samfunnet, men trykkekunsten gjorde at det ble lettere å spre kunnskap til stadig større deler av befolkningen.

Leonardo da Vinci: «Den vitruviske mannen»

Herman van Steenwijck: «Vanitas»

Barokken 1600-tallet

• Gud • Død • Oppdragelse

Den barokke diktningen var preget av en sterk gudstro. 1600-tallet var en urolig tid med kriger, konflikter, pest, sult og hekseprosesser. Mange så på livet på jorda som en «jammerdal», et elendig sted. Målet var å holde ut dette livet til de fikk fred i himmelen. Salmen var den dominerende tekstsjangeren i barokken. Diktere som Dorothe Engelbretsdatter, Thomas Kingo og Petter Dass skrev salmer som hyllet Gud og trøstet og oppdro menneskene. De var fulle av voldsomme virkemidler, overdrivelser og kontraster.

Eugène Delacroix: «Friheten leder folket»

Adolph Tidemand og Hans Gude: «Brudeferd i Hardanger»

Opplysningstiden 1700-tallet

• Fornuft • Frihet • Framskritt

På 1700-tallet ble blikket nok en gang vendt mot mennesket. I opplysningstiden ville forfatterne og vitenskapsfolkene opplyse folk og lære dem opp til å tenke selv. De ønsket seg bort fra en verden med religiøs overtro og over i en verden der kunnskap og fornuft ble sett på som det viktigste. Ludvig Holberg var en sentral forfatter i opplysningstiden. Han skrev teaterstykker, essay og vitenskapelige artikler der han tok til orde for sunn fornuft og frihet for enkeltmennesket.

Romantikken 1800–1850

• Følelser • Natur • Ånd

Romantikken er en samlebetegnelse for en filosofi og et syn på litteratur som oppsto i Europa allerede på 1700-tallet. I Norge slo ikke disse tankene gjennom før på begynnelsen av 1800-tallet. Romantikken var en reaksjon på opplysningstiden. Romantikerne mente at vi for å forstå verden måtte bruke følelser og fantasi, ikke bare fornuft og kunnskap. Romantikerne mente at det fantes to verdener: den vi kan se og sanse, og en skjult, åndelig verden. Mennesket kunne få kontakt med denne skjulte verdenen gjennom diktningen og dikteren ble sett på som et geni.

Det er vanlig å skille mellom tilbakeskuende og konservativ høyreromantikk (Johan Welhaven), og en framskrittsvennlig og liberal venstreromantikk (Henrik Wergeland). Skrekkromantikk er en tredje retning i romantikken, som dyrket de mørke og mystiske sidene ved mennesket og samfunnet.

En annen hovedretning i tillegg til de tre grenene innen romantikken er nasjonalromantikken. Nasjonalromantikerne hadde en idé om at alle folk, alle land, hadde en egen sjel. Denne folkesjelen kunne en få tak i gjennom litteratur, kunst og musikk. Disse tankene fikk kraftig gjennomslag i Norge. I 1814 fikk vi vår egen grunnlov og skulle finne ut hva som var typisk for nasjonen vår.

Test deg selv

1 Hvilke to kategorier deler vi norrøn litteratur inn i? 2 Nevn to kjennetegn ved sagalitteraturen. 3 Nevn to kjennetegn ved eddadiktene. 4 Hva kjennetegner menneskesynet i renessansen? 5 Hvilke konsekvenser fikk dette nye menneskesynet? 6 Hvorfor var reformasjonen og boktrykkerkunsten viktige? 7 Hva kan være årsakene til at gudstroen er så sterk på 1600-tallet? 8 Hva kjennetegner diktningen til barokkdikterne? 9 Hvilke idealer var viktige i opplysningstiden? 10 Nevn en sentral forfatter fra opplysningstiden og hva han eller hun er særlig kjent for. 11 Hvordan kan vi si at romantikken er en reaksjon på opplysningstiden? 12 Hva mener romantikerne med at det finnes to verdener? 13 Nevn underkategorier av romantikken. Hva kjennetegner dem?

Jobb med stoffet

1 Lag en tidslinje der du får fram viktige kjennetegn ved epokene før 1850. Legg inn eksempler på sentrale verk og forfattere. 2 Lag en pecha kucha der du bruker bilder til å forklare litteraturhistorien på 1-2-3. 3 Finn minst én tekst til hver epoke før 1850, og begrunn hvorfor den er sentral for akkurat den perioden.

I et nøtteskall

Vi kaller litteraturen fra middelalderen i Norge for norrøn litteratur. Den handlet om livet og gudetroen til mennesker som levde i norrøn tid. Fra renessansen på 1500-tallet til den romantiske epoken på midten av 1800-tallet kan vi si at litteraturhistorien er som en pendel: Den svinger fra enkeltmennesket i sentrum i renessansen, til en sterk gudstro i barokken på 1600-tallet. På 1700-tallet kommer opplysningstiden, og pendelen er tilbake på en sterk tro på mennesket. De romantiske strømningene på 1800-tallet setter både mennesket og nasjonen i sentrum.