Modernitet – en brytningstid

Før du leser • Hva vet du om det norske samfunnet på slutten av 1800-tallet?

Hvilke assosiasjoner får du til ordet realisme? • Kjenner du til noen tekster av forfattere som Camilla Collett,

Henrik Ibsen, Alexander Kielland eller Amalie Skram?

Midten av 1800-tallet var en brytningstid. Tanker fra opplysningstiden om at mennesket gjennom fornuft og skaperkraft kan bedre samfunnet, hadde slått rot. Teknologisk utvikling og den industrielle revolusjonen endret samfunnet. Dette var både inspirerende og skremmende. Disse endringene er en del av det vi kaller modernitet. De tre ordene framskritt, frihet og fornuft («FFF») er en fin huskeregel for hva modernitet er.

På 1800-tallet var det mange som prøvde å etterlikne fuglenes måte å fly på. Her Caprettis flymaskin fra 1877.

Tema 1: Framskritt

Industrialisering og urbanisering

Samfunnet gjennomgikk store endringer på grunn av teknologisk utvikling og sterk økonomisk vekst. Flere folk flyttet inn til byene der de fikk jobb i industrien. Vi kan derfor si at samfunnet endret seg fra et tradisjonelt bondesamfunn til et mer moderne by- og industrisamfunn. En annen følge var at folk ikke lenger bodde på samme sted hele livet eller sammen med storfamilien. Menneskene kunne i større grad forme sitt eget liv. På den andre siden mistet de noe av den sosiale og økonomiske tryggheten det kunne gi å bo på et mindre sted der alle kjente alle.

Tema 2: Frihet

Nye samfunnsklasser

Samfunnsendringene fikk også konsekvenser for maktfordelingen i samfunnet. Industrialiseringen brakte med seg nye sosiale klasser: arbeiderklassen, som solgte arbeidskraften sin, og borgerskapet, som eide fabrikkene arbeiderklassen jobbet ved. Arbeiderklassen kjempet for bedre lønn og bedre arbeidsvilkår. Slik kjempet de for økt frihet.

I tillegg kjempet folk for at flere skulle få stemmerett, og at kvinnen skulle få flere rettigheter i samfunnet. Flere grupper kjempet altså for økt frihet.

Nye stemmer

Da flere fikk utdannelse i samfunnet, fikk vi også flere stemmer inn i den offentlige debatten. Ivar Aasens språkarbeid bidro til at flere fra bygde-Norge ytret seg. Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870) ga ut avisen Dølen. Vinje trykket både artikler og skjønnlitterære tekster på det nye landsmålet. Camilla Collett og Aasta Hansteen var to av flere kvinner som skrev artikler, essay og innlegg i aviser om kvinnens situasjon. Gjennom ord og argumenter utfordret disse nye stemmene samfunnet.

Nytt tankesett

Før hadde mennesket i stor grad støttet seg til et religiøst tankesett. Grunntanken var at Gud hadde skapt verden. Han hadde også gitt mennesket noen absolutte sannheter og verdier som det måtte følge. Tro og plikt var viktige verdier. Mennesket måtte strekke seg etter religiøse og moralske idealer. Med moderniteten fikk vi en helt ny måte å tenke på. Mennesket skulle bruke fornuften og kunnskapen sin til å finne ut hva som var sant, rett og galt. Charles Darwin (1809–1882) brukte en naturvitenskapelig metode for å bevise at mennesket ikke var skapt av Gud, men hadde utviklet seg gjennom evolusjon. Darwins Om artenes opprinnelse (1859) førte til at flere så på religion som en menneskeskapt fortelling, og ikke som en udiskutabel sannhet.

Tema 3: Fornuft

Tvil, frihet og åpenhet

De moralske idealene tro og plikt ble på 1800-tallet sterkt utfordret av tvil, frihet og åpenhet. Både filosofer, vitenskapsfolk og forfattere stilte seg kritisk til en absolutt sannhet eller noen grunnleggende verdier alle måtte følge. Det viktigste var å undersøke verden kritisk og bruke fornuften. Det var lov å tvile og feile, og du måtte være åpen for at det fantes andre svar på spørsmålene enn dem du hadde. Menneskene på 1800-tallet sto på mange måter i spennet mellom to tankesett: ett basert på tro og faste sannheter, og ett som sa at å tvile og tenke kritisk var menneskets grunnleggende «plikt».