Tekst – Kransen (utdrag

Symbol på karaktertrekk: spiss og pirkete

møye: strev

hinannen: hverandre

Klasserommet er delt etter rang, slik også samfunnet er. De lavere klasser blir dårligere behandlet. hans lille epletre. De blå gardiner var trukket for det øverste vindu; men i det neste hadde Abraham innrettet seg en sindrig solskive med blekkstreker i vinduskarmen. Han telegraferte just omkring til spørgere i klassen at klokken var over halv.

«Flere byer –» sa adjunkten oppe fra kateteret og blåste i en fjærpenn. Det var hans spesialitet å spisse fjærpenner; og rundt i alle de klasser hvor han leste, lå der en liten sirlig samling av fjærpenner, som ingen brukte unntatt rektor.

Allikevel hadde adjunkt Borring møye med å holde dem iorden. For det hendte meget ofte, at en vanartet disippel samlet pennene i frikvarteret, stakk dem ned i et blekkhus og rotet så lenge om med dem, til spissene strittet til alle kanter, og penneposene var fulle av blekk.

Når da neste gang Borring kom i klassen og skrek: «Nei men du store Gud! hvem har ødelagt mine penner? –» så svartes det sikkert og enstemmig fra hele klassen: «Aalbom!»

For det var bekjent at adjunktene Borring og Aalbom inderlig hatet hinannen.

Adjunkten skrapet penneposene og blåste de fine hvite og blekkede spiraler utover kateteret.

«Flere byer –» derpå mumlet han en liten velsignelse over Aalbom, «flere byer, flere byer!»

Ellers var der ingen lyd i klassen; for det var nederste benk som skulle høres i dag, og derfra svartes aldri. Dette var også vitterlig for alle; men for en ordens skyld blev de hørt en gang om måneden, forat de kunne få sitt firetall i karakterboken.

Tekst – etisk realisme

Sigrid Undset, Kransen (1920, utdrag)

Handlingen i trilogien om Kristin Lavransdatter utspiller seg på 1300-tallet. Kristin er forlovet med nabogutten Simon Darre, men hun forelsker seg i ridderen Erlend. De tilbringer natten sammen utenfor klosteret Kristin går i. Skal Kristin følge hjertet sitt, eller gjøre det foreldrene forventer av henne? Romanen tar opp hva det vil si å befinne seg

i en brytningstid, og hvilke etiske og moralske diskusjoner menneskene hadde på denne tiden.

Miljøskildring: stengjerdet og kappen

Mye dialog, hverdagsspråk

Moralsk dilemma: De har brutt normene i samfunnet.

eder: deg Sverger troskap slik tradisjonen var

Allvitende forteller. innblikk i Kristins tanker om dilemmaet hun er satt i Da hun kom til seg igjen, lå hun utstrakt i gresset med kinnet på hans brune silkefang. Erlend satt som før med ryggen mot stengjerdet, hans ansikt var grått i grålysningen, men hans vidåpne øyne var så forunderlig klare og skjønne. Hun så han hadde svøpt sin kappe helt om henne – føttene var så deilig varme i skinnforet.

«Nu har du sovet i fanget mitt,» sa han og smilte svakt. «Gud lønne deg, Kristin – du sov så trygt som barn i mors arme –»

«Har ikke I sovet, herr Erlend?» spurte Kristin, og han smilte ned i hennes nyvåkne øyne:

«Kanhende kommer den natten da du og jeg tør sovne inn sammen – jeg vet ikke hva du vil mene når du får tenkt på det. – Jeg har våket her i natt – enda er det så meget mellom oss at det er mer enn om her hadde ligget et nøkent sverd mellom deg og meg. – Si meg om du vil ha meg kjær når denne natten er forbi?»

«Jeg vil ha eder kjær, herr Erlend,» sa Kristin, «jeg vil ha eder kjær så lenge I vil det – og siden vil jeg ingen annen elske –»

«Da,» sa Erlend langsomt, «må Gud svike meg om noensinne kvinne eller mø skal komme innenfor armene mine før jeg tør eie deg med lov og ære. – Si det du òg,» bad han. Kristin sa:

«Må Gud svike meg om jeg tar noen annen mann i mine armer så lenge jeg lever på jorden.»

«Vi må gå nu,» sa Erlend litt etter, «– før folk våkner –»

De gikk på yttersiden av stengjerdet i krattet.

«Har du tenkt,» spurte Erlend, «hvordan dette videre skal gå?»

«Det må I råde med, Erlend,» svarte Kristin.

«Din far,» spurte han om en stund, «de sier ute i Gerdarud han er en mild og rettvis mann». Tror du han vil være meget uvillig til å gjøre om den avtalen han har satt med Andres Darre?»

«Far har sagt så ofte han ville aldri tvinge oss døtrene sine,» sa Kristin. «Det er mest det at jordene våre ligger så høvelig til sammen. Men far vil nok ikke jeg skal miste all glede i verden for den sakens skyld.» Der rørte seg i henne en anelse om at så lett ble det kan hende ikke – men hun kuet den ned.

Test deg selv

Modernitet 1 Hvilke tre F-er kan vi bruke for å forklare hva som ligger i begrepet modernitet? 2 Hvilke store endringer gikk samfunnet gjennom på midten av 1800-tallet, og hvilke konsekvenser fikk de?

Poetisk realisme 3 Hva vil det si at litteraturen skulle ha tendens? 4 Hvorfor kan man kalle Camilla Collett «det moderne gjennombrudds mor»? 5 Hvordan var Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger et brudd med måten bygdelivet ble framstilt på i nasjonalromantikken?

Kritisk realisme 6 Hva kjennetegner en litteratur som «setter problemer under debatt», ifølge Brandes? 7 Hvilke sider av samfunnet kritiserte Henrik Ibsen? 8 Hvorfor var Ibsen så opptatt av sannhet og frihet? 9 Hvorfor er Nora i Et dukkehjem en så berømt karakter? 10 Hva handler Gjengangere om? 11 Nevn minst tre viktige kjennetegn ved Ibsens dramatikk. 12 Hva er Kielland særlig kjent for som forfatter?

Naturalisme 13 Hva kjennetegner litteratur skrevet i den naturalistiske epoken? 14 Hvorfor var det viktig for forfatterne å få leserne til å føle sympati med romankarakterene? 15 Hvordan brukte Amalie Skram erfaringer fra eget liv i sine romaner? 16 På hvilken måte viser romanserien Hellemyrsfolket at naturalistene var opptatt av arv og miljø? 17 Hvem var Kristiania-bohemen, og hva skrev de om? 18 Hvilke samfunnsendringer førte Christian Krohgs roman Albertine til?

Etisk realisme 19 Hva var nytt ved den etiske realismen? 20 Hvilke sider ved det moderne samfunnet er Sigrid Undset kritisk til? 21 Hva er den grunnleggende konflikten i romanserien om Kristin

Lavransdatter? 22 Nevn en roman av Duun som tematiserer ondskap.

Jobb med stoffet

1 Fordyp deg i karakterene Sofie fra Amtmannens døtre og

Kristin Lavransdatter fra Kransen. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom kvinnene? Du kan lese utdrag fra forfatterne i tekstsamlingen, på side 377 og 401. 2 Tendenslitteratur er en litteratur der forfatteren tar opp et samfunnsproblem han eller hun mener må løses. Du får nå i oppdrag å lage en moderne tendensroman! Lag en kort «pitch», altså en grovskisse, av hvordan romanen din ville blitt: • Tittel • Hvem er hovedkarakterene? Hvordan ser de ut, og hvilke karaktertrekk har de? • Beskriv handlingsforløpet i romanen. Hva er konflikten og vendepunktet, og hvordan ender romanen? • Hvilket miljø skildres i romanen? • Hvilket samfunnsproblem tas opp i romanen?

Arranger gjerne en «pitch»-konkurranse i klasserommet. Alle elever presenterer sin grovskisse, og til slutt stemmer klassen fram hvilken roman de kunne tenke seg å lese. 3 Er det alltid best å vite sannheten? Bruk det du vet om Gjengangere som utgangspunkt for et essay der du utforsker temaet løgn og sannhet. 4 Alexander Kielland er kjent for å kritisere skolen. I utdraget fra Gift, (side 226), skildrer han en skolemorgen på 1800-tallet. La deg inspirere av teksten til å skrive din egen skildring av dagens skole, i

«kiellandsk» skrivestil: • Lag skildringer av folk som avslører karaktertrekkene deres. • Bruk et symbol eller en gjenstand til å si noe om en karakter. • Få fram hvordan innredning og plassering i rommet viser sosiale forskjeller mellom folk. 5 Camilla Collett og Amalie Skram skriver begge om jenter som blir presset inn i ekteskap de ikke ønsker. Det samme skriver Abid Raja om i sin bok Min skyld, bare at det her handler om hvor vanskelig det er for en mann å leve opp til kravene som stilles til ham. Organiser klassen i mindre lesesirkler. En lesesirkel bør bestå av 5 elever. Sammen leser dere utdragene på side 377, 391 og 542.

Etterpå diskuterer dere likheter og forskjeller i tekstene. 6 Skriv en fagartikkel med tittelen «Christian Krohg: Kunstneren som endret norsk lov». Bruk bildet av Albertine på politilegens venteværelse på side 221 og utdraget fra romanen Albertine på side 394 som kilder i artikkelen din.

7 Sett dere i grupper på 3–4 elever og diskuter moralske problemstillinger slik de etisk-realistiske forfatterne gjorde: • Det er alltid riktig å følge sine egne følelser. • Hva foreldre og andre voksne måtte mene om ditt liv, betyr ingenting. • Det er viktigere å gjøre det godt i livet selv enn å ta hensyn til andre mennesker. • Det er alltid feil å drepe et annet menneske. • Det finnes ingen mening eller lykke i livet om du ikke tror på Gud.

I et nøtteskall

Fra midten av 1800-tallet vokste en realistisk fortellertradisjon fram. Forfattere som Camilla Collett og Bjørnstjerne Bjørnson skrev romaner der de brøt med romantikkens skrivestil og lot seg inspirere av moderne tanker om samfunn og verdier. Å sette problemer under debatt ble et motto for kritisk-realistiske forfattere som Henrik Ibsen og Alexander Kielland. De kritiserte institusjoner som kirken og skolen. De viste også hvordan datidens leveregler hindret mennesker i å leve sanne og frie liv. Målet var å inspirere leserne til handling, til å endre samfunnet. En slik samfunnsendring fikk den naturalistiske forfatteren og kunstmaleren Christian Krohg til med sin Albertine. Hans kritikk førte til endringer i prostitusjonslovene. Skulle endringer skje, måtte det skje på et overordnet samfunnsplan, mente naturalistene. Enkeltmennesket er for fanget i sitt eget miljø og for bundet av arv til at de selv kan bryte ut av skjebnen de er født inn i. Den realistiske tradisjonen fortsetter utover hele 1900-tallet, og i tiden før andre verdenskrig skriver etiske realister som Sigrid Undset om hva det vil si å være et moderne menneske. Hun er kritisk til det hun mener er en normoppløsning i samfunnet, og vil tilbake til fastere verdier, slik kirken og religionen kan gi. Olav Duun skriver tekster fra lokalsamfunn og tar opp store, etiske problemstillinger. Tematisk kan derfor tekster fra den realistiske tradisjonen være både positive og negative til endringer i samfunnet. Formmessig har tekstene noen likheter. Målet er å skildre verden slik den er. Tekstene har derfor detaljerte miljøskildringer og talemålsnære replikker.