Tidlig modernisme og nyromantikk 1890

Edvard Munch: «Aften på Karl Johan», 1892

Før du leser • Slå opp «modernitet» og «modernisme» i ordboka. Hva er den største forskjellen? • Har du opplevd å være ensom selv om du var sammen med mange mennesker? Hva gjorde det med deg?

Modernismen er det motsatte av det det høres ut som. Altså ikke en hyllest til det moderne, men en reaksjon på det moderne. To hovedstrømninger i litteraturen følger hverandre etter 1890-årene: en tradisjonell realisme og en mer eksperimenterende modernisme som vi skal ta for oss i dette kapitlet. Den modernistiske kan deles i tidlig modernisme med temaer som by og fremmedfølelse, og nyromantikk som tematiserte drifter og det eksotiske.

I den tidlige modernismen og innenfor nyromantikken på 1890-tallet kan vi se tydelige modernistiske trekk i litteraturen. Kort fortalt kan vi si at modernismen er et bevisst brudd med den etablerte, tradisjonelle litteraturen, og et forsøk på å fornye og eksperimentere med form og innhold i tekster.

Dette henger sammen med en ny virkelighetsoppfatning hos mange moderne mennesker, nemlig fremmedfølelsen i det industrialiserte samfunnet. Mange var redde for det nye og ukjente, og til og med skremmende, livet i storbyen. Samfunnsendringene gjorde at det som tidligere hadde skapt mening i tilværelsen, smuldret opp, og man måtte finne nye måter å skape mening på.

Kjennetegn på tidlig modernisme og nyromantikk

Innhold: Motiv og tema Form: Sjanger og stil

Tidlig modernisme • Fremmedfølelse, angst, ensomhet • Storby, det moderne samfunnet

Nyromantikk • Begjær og erotikk • Naturmystikk Romaner • Navnløse jeg-fortellere, bevissthetsstrøm, lite ytre handling

Lyrikk • Oppløsning av rim og rytme, vekt på lydmalende ord og gjentakelser, symboler

Viktige sjangre: dikt og romaner

Det moderne mennesket i en moderne storby

Lyrikeren Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) skrev om det moderne mennesket i en moderne verden på en måte som tilførte norsk litteratur noe helt nytt. Obstfelder ble en sentral representant for den tidlige modernismen, sammen med Knut Hamsun (1859–1952). De tidlige modernistene på slutten av 1800-tallet opponerte mot en utvikling som ikke bare var av det gode. De kritiserte ikke direkte, men formidlet stemninger og synspunkter.

Pablo Picasso: «Skisse til Guernica», 1937 © Succession Pablo Picasso / BONO 2022