Tekst – «Sprinterne»

Sprinterne

Niggeren Owens sprinter, germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og Føreren mørkner strengt. Men tenk da med trøst på alle jødiske kvinner og menn som sprang for livet i gaten –dem nådde dere igjen!

(Frå Veien Frem, 1936)

I diktet «trøystar» Nordahl Grieg Hitler med å minne han om alle jødane som ikkje klarte å springe frå dei. I 1936 var jødeforfølgingane til nazistane lite kjende blant folk flest, og diktet blei derfor ei tidleg åtvaring mot det som kom til å skje vidare i krigen.

«Hva skal jeg kjempe med?»

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm –vi deg til strid! […] Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med, hva er mitt våpen? […]

Slik startar eit anna dikt Nordahl Grieg skreiv i åra før krigsutbrottet, nemleg «Til ungdommen» (1936). Her er situasjonsskildringa og den litt ironiske distansen i diktet «Sprinterne» bytt ut med ei klar oppfordring om å gjere motstand: «vi deg til strid».

Stilt går granatenes glidende bånd. Stans deres drift mot død, stans dem med ånd! […] Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! […]

Kampen mot nazismen kan ikkje vinnast med våpen og krig, hevdar Grieg, men med ånd, varme og forsoning. Diktet er ein kommentar til den militære opprustinga til naziregimet, og Grieg oppfordrar ungdommen til å bruke kreftene sine til å skape fred.