Ny-enkelhet 1960-årene

Kjennetegn på ny-enkelhet

Innhold: motiv og tema Form: sjanger og tema

• Handler ofte om ting og gjenstander • Viser den konkrete virkeligheten • Fri eller ikke-strofisk form • Få symboler • Enkelt språk Viktige sjangre: dikt

Som du leste innledningsvis i denne delen av kapitlet, var modernismen i Norge etter krigen preget av et dypt alvor. Krigen hadde satt dype spor. Redsel for atombomben, ødeleggende teknologi og identitetsproblematikk er typiske temaer i denne tiden.

Tema 4: Det ukompliserte og hverdagslige

På 1960-tallet kom det en litteratur som var mer opptatt av det enkle. Den nye modernistiske forfattergenerasjonen ville fokusere på det ukompliserte og hverdagslige. De ville unngå for mange vanskelige symboler og for mye komplisert språk, og at det handlet for mye om enkeltmennesket. Dette kalles ny-enkelheten, og det var noe man også fant i svensk, tysk og engelsk poesi på samme tid. Selv om ny-enkelheten var enkel, var den fortsatt eksperimenterende i formen, og den var heller ikke fri for symbolikk. Forenklet kan vi si at målet for dem vi kan kalle «sekstitallsmodernistene», var at vanlige folk skulle kunne forstå lyrikken og litteraturen bedre. De ønsket også at litteraturen skulle få større betydning i samfunnet enn den kompliserte femtitallsmodernismen hadde hatt. Ny-enkelheten er mer humoristisk, og er en reaksjon på den alvorstunge modernismen.

Konkret poesi

En av de første som skrev på en enklere måte, var Olav H. Hauge (1908–1994). Hauge ble fra 1960-årene av en viktig norsk representant for en modernisme som gikk i mer konkret retning. Han ville skrive om det nære rundt oss, som for eksempel en katt: