Tema 1: Utenforskap og identitet

Den tradisjonelle, realistiske tradisjonen går fremdeles side om side med den eksperimentelle modernistiske tradisjonen. I dette kapittelet har vi valgt ut noen temaer som går igjen i samtidslitteraturen: 1. Utenforskap og identitet, 2. Familie, oppvekst og vanskelige relasjoner, 3. Fiksjon og virkelighet, 4. Liv og død, og 5. Klimalitteratur.

Bildet på forrige side: Utsnitt fra Vanessa Bairds «Lenge gikk jeg tidlig til sengs», 2013.

• Identitet • Et flerkulturelt samfunn • Globalisering • Ensomhet og fremmedfølelse

Gjennom litteraturhistorien har du møtt flere forfattere som skriver om personer som føler seg fremmedgjort og utenfor samfunnet de lever i. Tenk bare på kvinnene hos Ibsen, eller de navnløse jeg-personene i Hamsuns Sult og Obstfelders mange dikt. De tror de har havnet «på feil klode» og føler på angst og utenforskap, eller mangel på tilhørighet. Dette kjenner mange på også i dag. Samfunnet har blitt mer likestilt, flerkulturelt og globalisert, men også mer konkurransepreget, fjernt og ensomt. Dette skaper andre utfordringer enn tidligere. Hvordan føles det å stå utenfor vårt eget samfunn? Dette er et viktig tema i mange samtidstekster.

Tante Ulrikkes vei – veldig nær, men samtidig langt unna

Jeg ser, det er stort sett det jeg gjør. Du tenker sikkert at det er trist, eller noe sånt, men det er liksom som, jeg vet ikke, som det å se på alt som skjer, eller å grave meg dypt ned i pensum, det får meg liksom til å føle at jeg er litt med likevel, hvis du skjønner. Som om jeg er veldig nær, selv om jeg er langt unna.

(Fra Tante Ulrikkes vei, 2017)

Slik beskriver Mo, en av de to hovedpersonene i Zeshan Shakars (1982–) roman Tante Ulrikkes vei (2017), følelsen av å stå utenfor og ikke være inkludert. Sitatet skildrer livet hans som student på Blindern. Her er han en av mange, en som observerer verden fra utsiden. Mo er skoleflink og godt integrert, men opplever at han ikke passer ordentlig inn noe sted, hverken hjemme på Stovner, på universitetet, eller sammen med andre jevnaldrende.

«Å representere»

Den andre hovedpersonen i romanen er Jamal som slutter på videregående. Han beskriver seg selv som: «Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V., Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid». Livet hans handler om hasjrøyking, og han har en sterk tilknytning til vennene på Stovner. Å «representere» er et viktig ord for Jamal. Han representerer Stovner og er stolt av stedet, i motsetning til Mo. Jamal identifiserer seg ikke på noen måte med det tradisjonelt norske, men med Stovner-miljøet og amerikansk gangster-rap.