Tema 2: Familie, oppvekst og vanskelige relasjoner

• Endrede samlivsformer • Familiestrukturer i oppløsning • Relasjoner og overgrep

Hva er en familie? Hva er det som knytter familier sammen, og hva betyr familien din for hvem du er som menneske? Flere forfattere på 1990- og 2000-tallet skriver om dette temaet.

Et viktig spørsmål er: Hva skjer når den tradisjonelle familiestrukturen som lenge besto av mor og far og barn, er i oppløsning? Rollene som forelder og barn er i endring, og mange føler seg forvirret av kompliserte familiestrukturer med mine barn, dine barn, våre barn, bonusbarn, steforeldre, ekskoner og samboere.

Jeg har lurt på det med faren min Om han vet det sjøl At han er en jævel En gang sa jeg det til ham Du er en jævel, sa jeg

(Fra: Åse Ombustvedt: Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?, 2020)

Nye og ulike familierelasjoner

Litteraturen viser mange nye og ulike familierelasjoner. I dagens norske litteratur ser vi at også barnet har en stemme, og at usikkerheten om egen identitet er tydelig hos hovedpersonene.

En annerledes familie i skogen

Romanen Skabelon (2019) av Malin Rønning (1985–) tar opp et liknende tema. Boka handler om en annerledes familie som bor dypt inne i skogen. Her vokser Urd, bokas hovedperson, opp. Gjennom romanen får vi lese om hvordan det er å leve i et hjem uten mat, trygghet, kjærlighet og kommunikasjon.

Jeg tenker på nattdyra som holder øye med meg. […] For dem er jeg synlig som en tynn tråd av lukt i terrenget, det veit jeg. […] Men i huset kan jeg sitte under en stol eller stå i en krok eller ligge i badekaret og ingen spør hvor jeg er, eller ser i min retning.

(Fra Skabelon, 2019)

Urd vokser opp med at hverken foreldre, lærere, andre barn eller hennes seks søsken bryr seg om henne. I jakten på tilhørighet blir skogen hennes trygge havn, kun her føler hun seg hjemme. Boka skildrer også familiens mange problemer, og avdekker vonde hemmeligheter. Den skildrer hvordan det er å vokse opp i et hjem uten trygge rammer og omsorg, og hvordan Urds ønske om å bli sett leder henne ut i naturen.

Identitet og konfliktfylte ungdomsår

Forfatteren Tore Renberg (1972–) er en annen forfatter som skriver om familie og oppvekst. Renberg er sentral i en ny forfattergenerasjon fra 1990-årene, og han fikk sitt store gjennombrudd med romanene Mannen som elsket Yngve (2003, filmatisert 2008) og Kompani Orheim (2005). I disse bøkene sliter hovedpersonen, Jarle Klepp, med å finne ut hvem han er, noe som fører til at han oppfører seg annerledes alt etter hvem han er sammen med, og hvilket miljø han oppholder seg i. Denne tematikken fortsetter Renberg med i romanene Charlotte Isabel Hansen (2008) og Pixley Mapogo (2009), hvor Jarle Klepp fremdeles er hovedperson.

Om å si nei til en moderne verden

I Renbergs roman Tollak til Ingeborg (2020) presenterer hovedpersonen seg slik: «Eg er Tollak til Ingeborg. Eg høyrer fortida til.» Tollaks kone, Ingeborg, forsvant plutselig mange år før handlingen i romanen foregår, men allikevel er det henne Tollak snakker mest om og med. Tollak er stille, sta og gretten. Han tilhører den gamle tiden, og han vil ikke være med på den raske utviklingen samfunnet er i. Han kan minne om personer vi har truffet hos Ibsen eller Hamsun.

Familietematikken er sentral også i denne romanen, og viser Tollaks forhold til Ingeborg, sønnen Oddo som er født utenfor ekteskapet, og datteren Hillevi og sønnen Jan Vidar. Romanen starter med at gamle Tollak kjenner at døden nærmer seg, og han inviterer de to barna sine

hjem til gården, fordi han har noe han må tilstå for dem. Det Tollak har å si, kommer helt uventet på alle. Romanen viser hvordan manglende kommunikasjon, dysfunksjonelle familieforhold, økende urbanisering og skepsis mot all digitalisering ødelegger en familie. Hovedpersonen sier nei til alt som er nytt: shopping, kafébesøk, mobiltelefoner, internett og modernisering av egen bedrift. Og han klarer ikke å kommunisere med sine nærmeste.

Vanskelige relasjoner og overgrep

I romanen Kinderwhore (2018) forteller Maria Kjos Fonn (1990–) historien om Charlotte fra hun er åtte til hun er atten år, og om hvordan seksuelle overgrep i barndommen ødelegger livet hennes. Charlotte er mye alene, moren fester og har stadig nye menn i livet sitt. Datteren lengter etter omsorg og oppmerksomhet, og etter en pappa. Det er slik overgrepene starter.

Som i den naturalistiske romanen Albertine av Christian Krohg setter Kjos Fonn seksuelle overgrep under debatt. Når Charlotte er tolv år, blir hun voldtatt av morens kjæreste, Jonas. Etter dette overgrepet blir hun stadig mer ødelagt, og hun ligger våken hver natt gjennom hele barndommen.

Natta kom, jeg tok meg noen sovetabletter, og han kom til meg. Beina mine revnet fra hverandre, og hjernen min revnet fra kroppen min og svevde oppunder taket, jeg så meg selv ligge der og bli elsket mens jeg ikke kunne bevege meg. Jeg hørte knipsing som fra et kamera, mobilen hans var plutselig mellom beina mine, over kroppen min, jeg lukket øynene og tenkte at jeg en gang hadde ønsket å bli modell. Etterpå gikk jeg på badet, av en eller annen grunn fikk jeg ikke puste, av en eller annen grunn trodde jeg at jeg skulle dø.

(Fra Kinderwhore, 2018)

Charlotte flykter fra smerten og angsten ved å ta tabletter. Hun stjeler morens sovepiller, sminke, klesstil, alkohol og etter hvert også kjæreste. Når Charlotte blir eldre, skulker hun skolen, og mobber og plager andre. Hun prostituerer seg, drikker og ruser seg konstant.