Tema 5: Klimalitteratur

Det må ikke skje igjen

Mange av utgivelsene handler om selve rettssaken mot gjerningsmannen. Saken fikk bred dekning i mediene. Her kan du lese et utdrag fra Kristopher Schaus referater fra rettssaken i avisen Morgenbladet:

Høre, høre nøye nå. For deretter: Aldri igjen. «Hvordan er det?» spør folk. Det ene de spør om er hvordan det er å være til stede i en så stor rettssak, det andre er hvordan det er å være så, fysisk, nær Anders Behring Breivik. Svaret på begge spørsmålene er at det er slitsomt. Fryktelig slitsomt. Men mest slitsomt er likevel den følelsen jeg har av å måtte holde igjen, og følelsen av at vi ikke sier det viktigste lenger, at det viktigste nesten er blitt borte i alt bråket.

At det som har skjedd, ikke må skje igjen.

(Fra Rettsnotater, 2012)

Tekstene etter 22. juli har ofte det samme sterke budskapet: Dette må ikke skje igjen!

Krig og død

Romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) av Helga Flatland (1984–) handler om fire unge barndomsvenner fra den samme bygda. Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Tre av guttene blir drept av en bombe. Romanens fire deler viser hvorfor guttene verver seg, og hvordan valget deres påvirker familien. Det kan være interessant å diskutere hvorfor ungdommer i «verdens beste land» er villige til å ofre livet sitt for en kamp som egentlig ikke er deres, og som kjempes så langt hjemmefra.

Tema 5: Klimalitteratur

• Klima • Forholdet mellom menneske og natur • Urbanisering • Bærekraft

Husker du at lyrikeren Rolf Jacobsen skrev om at «seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine»? Eller at Mattis i Tarjei Vesaas’ Fuglane var dypt opptatt av naturen, mens de andre i bygda var opptatt av hvordan man kunne få penger ut av den?

Klimalitteratur er litteratur som handler om forholdet mellom mennesket og naturen. Klimakrisen har gitt oss litteratur som utforsker den ofte negative påvirkningen mennesket har på naturen og verden.

Naturen i samtidslitteraturen

I dag gis det ut mengder av litteratur hvor naturen spiller en hovedrolle: romaner, barnebøker, dikt, noveller og sakprosa. Noen forfattere skriver dystopier, altså undergangslitteratur, om hvordan framtiden kan se ut om vi ikke lever mer bærekraftig. Disse fortellingene handler ofte om samfunn som har gått i oppløsning, der menneskene kjemper for å overleve.

Kamp mot dem som ødelegger naturen

Andre handler om karakterer som går til kamp mot dem som ødelegger naturen. Forfatteren Maja Lunde (1975–) skriver økokritisk i sine fire bøker. Her ser du et utdrag fra Bienes historie (2015) hvor vi blant annet møter Tao. I et framtidig Kina har alle biene forsvunnet, og alle frukttrær må pollineres for hånd. Fra barna er åtte år må de arbeide på fruktmarkene:

Jeg strakte meg så langt jeg kunne, men nådde likevel ikke den aller øverste blomsten. Var i ferd med å gi opp, men visste at jeg kunne bli straffet, så jeg forsøkte enda en gang. Vi ble trukket i lønn hvis vi brukte opp pollenet for fort. Og trukket i lønn hvis vi brukte for lite. Resultatet av arbeidet var usynlig. Når vi ved dagens slutt klatret ned fra trærne, var det ingenting annet som viste dagsinnsatsen enn røde krittkryss på trærnes stammer, helst opptil førti kryss hver dag. Ikke før høsten kom, og trærne stod tunge av frukt, ble det tydelig hvor det var gjort godt arbeid. Men da hadde vi for lengst gjerne glemt hvem som hadde bestøvet hvilke trær.

(Fra Bienes historie, 2015)

Tao arbeider som håndpollinerer, og hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få seg en utdannelse og et bedre liv enn henne selv. Men er det mulig i en verden som er i ferd med å kollapse? I romanene til Maja Lunde er menneskeskapte klimaproblemer et sentralt tema.

Klimaproblemer til diskusjon

Sentralt i klimalitteraturen står spørsmål om hvordan vi mennesker skal se på oss selv. Er vi suverene og overordnet naturen? Hvordan kan vi beskytte livet i naturen ved å leve mer bærekraftig? Hvordan kan vi løse globale problemer lokalt? Og hvordan kan vi takle de store truslene, som klima og terror, når vi ikke en gang takler de små problemene våre her hjemme? Her et dikt av Trygve Skaug:

Hva om det faktisk er vi som holder jorda oppe mellom hendene våre litt sånn som den holde ballen i lufta-greia i gymmen da skal den ikke havne i bakken på vår vakt i hvert fall avtale? avtale

(Fra Følg med, nå, 2019)

Test deg selv

1 Hvilke temaer er samtidslitteraturen opptatt av? 2 Hvordan forstår du begrepet utenforskap? Skriv en kort definisjon. 3 Hvorfor er det så mange forfattere som skriver om vanskelige familieforhold? 4 Hva legger vi i begrepet biografisk, dokumentarisk litteratur? 5 Hva menes med klimalitteratur?

Jobb med stoffet

1 Ta utgangspunkt i kapitlet om samtidslitteraturen. Lag et foredrag på maks. 5 minutter. 2 Skriv en novelle med tittelen «Patchwork-familien». Bruk sidemålet ditt. 3 Skriv en selvbiografisk tekst der du bruker ditt eget og andres virkelige navn. Skriv om noe som har hendt, og vurder om du vil endre på noen detaljer. 4 Hvilke utfordringer er særlig tydelige i dagens Norge?

Finn eksempler på at disse utfordringene blir tematisert i norsk litteratur, kunst og/eller musikk. 5 Jobb sammen to og to. Velg en av forfatterne som er omtalt i kapitlet, og lag et forfatterportrett med intervju og presentasjon av noen sentrale verk. Intervjuet kan gjerne filmes. 6 Sammenlikn utdraget fra Kinderwhore av Maria Kjos Fonn på side 323 med utdraget fra Albertine av Christian Krohg på side 394, der politikonstabel Winther voldtar Albertine. 7 Søk på nettet etter stoff om romanen Arv og miljø av Vigdis Hjorth.

Bruk stoffet som utgangspunkt for en artikkel. Artikkelen bør diskutere om det er problematisk å skrive ut fra virkelige hendelser og virkelige personer. 8 Lytt til radiodokumentaren «Tonjes versjon» på NRK. Hvordan opplever hun å bli hovedpersonen i eksmannens bok? 9 Les utdraget fra Knausgårds Min kamp. Skriv ned noen linjer om hva du tenker og føler om tekstutdraget. Fortelleren heter Karl Ove og forfatteren heter Karl Ove Knausgård, samtidig står det «roman» på verket. Er det fiksjon, eller er det fakta? Er tekstutdragene moralsk problematiske eller ikke? Hva mener du om det? Prøv å begrunne svaret ditt.

10 Lag en kortfilm som handler om temaet familierelasjoner. Hvilke relasjoner vil du fokusere på? Hvordan er stemningen? 11 La deg inspirere av Jon Fosse, og skriv en tekst der du eksperimenterer med gjentakelser og tegnsetting. Velg målform. 12 Gruppeoppgave: Lag en sammensatt tekst hvor dere utforsker temaet «klimalitteratur». 13 Velg mellom teksten «En mann i kostyme» på side 532 og «Straff» på side 469. Skriv et kortsvar på 200–300 ord om teksten du velger, hvor du forklarer sentrale virkemidler og funksjonen de har i teksten. 14 Bruk framgangsmåten til kapittelet drøftende artikkel, og drøft følgende påstand: «Det å behandle alle som mennesker er et våpen mot de som ikke respekterer menneskeverdet.» (Geir Lippestad).

Alternativ: Finn en påstand det er mulig å være både for og imot, som har med 22. juli å gjøre. Lag et for-og-imot-skjema (se side 150) og skriv en fagartikkel der du drøfter påstanden. Finn tekster på nettet som du bruker for å underbygge artikkelen din.

I et nøtteskall

Samtidslitteratur er sakprosa, skjønnlitteratur og sammensatte tekster som skrives i vår egen tid. Det er vanskelig å komme med en enkel definisjon på hva samtidslitteratur er, fordi den er så mangfoldig, men mye handler om samfunnet, familierelasjoner og forholdet til andre. Forfatterne bruker impulser fra ulike stiler og retninger. Samtidslitteraturen er ofte personlig og samfunnsengasjert, og vi finner en blanding av fakta, fiksjon, fantasi og eventyr. Den realistiske tradisjonen går fremdeles side om side med den modernistiske.

De store eksistensielle spørsmålene har alltid vært aktuelle i litteraturen, og er det fremdeles: Hvem er jeg i samfunnet? Hvorfor lever jeg? Hvordan kan jeg få et godt og meningsfullt liv? Hva er min rolle i fellesskapet? Dette handler også samtidslitteraturen om.

Språk i samfunn

4