6 minute read
1.3 Virksomheter
28 Kapittel 1 Entreprenørskap og virksomheter
Alle disse avgiftene og skatteinntektene brukes til skoler, veier og sykehus. Det gjør at vi får høyere levestandard. • Gir økt livskvalitet
Entreprenører øker livskvaliteten til de som kjøper produktene. Når en kunde er villig til å betale prisen for et nytt produkt, betyr det at det har en verdi for kunden. Det er det samme som å være en liten del av det å gi kunden et bedre liv.
På den andre siden kan entreprenørskap også føre med seg ulemper. Små oppstartsvirksomheter kan ha bedre produkter enn store eksisterende virksomheter som da får problemer og må si opp mange ansatte. Dette kan føre til økt arbeidsledighet.
En virksomhet er det samme som en bedrift. I denne boka bruker vi begrepet «virksomhet» når vi beskriver bedrifter.
En virksomhet er en organisasjon som produserer og/eller selger varer og tjenester.
En organisasjon er to eller flere mennesker som samarbeider for å nå mål.
Kjennetegn ved virksomheter For å forstå mer av hva en virksomhet er, kan det hjelpe å se på hva som kjennetegner en virksomhet: • Virksomheter består ofte av mange ansatte, men kan også være bare en enkeltperson. I denne boka er vi mest opptatt av virksomheter som består av flere personer. • Virksomheter har en leder. • Virksomheter er som regel inndelt i ulike avdelinger eller grupper (team). • Virksomheter produserer og selger en eller flere varer eller tjenester. • Virksomheter er underlagt andre lover og regler enn privatpersoner.
Det finnes mange forklaringer på hvorfor vi har virksomheter. Noen av fordelene med å ha virksomheter er: • Skalaeffekt
Virksomheter kan produsere store mengder av produkter. Når en virksomhet produserer mer og mer av et produkt, blir kostnaden per produkt lavere. Dette kalles skalaeffekter.
Fordeler med virksomheter
Kapittel 1 Entreprenørskap og virksomheter • Spesialisering
Virksomheter blir flinke til å produsere fordi de kan ha ansatte som har spesialisert seg på ulike deler av produksjonen. • Ressurser
En virksomhet kan lettere enn en enkeltentreprenør samle sammen alle de nødvendige ressursene for produksjon. Ressurser kan være kapital (penger), produksjonsutstyr, kunnskap og lokaler. • Organisering av produksjonsprosesser
En virksomhet kan sette sammen mange ulike trinn i en komplisert produksjonsprosess fordi den har ansatte som har spesialisert seg på å organisere produksjonen.
Begreper som er nyttige for å kunne beskrive virksomheter Bedrift en organisasjon som har som mål å skape fortjeneste ved å produsere og selge produkter. I denne boka bruker vi ordet «virksomhet» om bedrifter.
Foretak registrert i Foretaksregisteret (finnes på nettsiden brreg.no) for å drive næringsvirksomhet. Et foretak kan ha flere virksomheter.
Selskap i næringslivet: spesielle typer av foretak
Juridisk person En juridisk person (ikke fysisk person) er selskaper, virksomheter og organisasjoner som kan inngå bindende avtaler, og som har egne rettigheter etter lovverket.
Denne boka handler om det å starte en ny virksomhet. I utgangspunktet skulle man tro at alle virksomheter som starter opp, er like, men det er forskjeller.
Hvis man starter en virksomhet der produktet og måten å drive virksomheten på finnes fra før, starter man en ny liten virksomhet, også kalt «småbedrift». Starter du en kaffebar eller fastfoodrestaurant er produktene velkjente selv om virksomheten kanskje har utviklet noen nye varianter av kaffe eller burgere. Måten å drive virksomheten på er også velkjent, for eksempel en kaffebar på hjørnet eller burgerrestaurant langs veien.
Den andre måten å starte en virksomhet på er med et nytt produkt
30 Kapittel 1 Entreprenørskap og virksomheter eller en ny måte å selge produktet på. Denne typen virksomheter kalles oppstartsvirksomheter. Denne boka handler mest om dem. Det er fordi vi i Norge har behov for virksomheter som kan skape arbeidsplasser og overskudd på nye områder. Men du finner selvsagt også mye stoff i boka som er nyttig for å starte en småbedrift. En oppstartsvirksomhet er en virksomhet under etablering som starter med en innovasjon.
1.3.2 Foretak og Foretaksregisteret
En virksomhet er enten selv et foretak, eller den er en del av et foretak. Begrepet foretak bruker vi når en organisasjon som har som formål å tjene penger, blir registrert i det offentlige registeret for alle som driver næringsvirksomhet i Norge – Foretaksregisteret.
Foretaksregisteret Foretaksregisteret har ansvaret for å registrere alle norske og utenlandske foretak i Norge. Registret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og det er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv. Rettsvern betyr at det finnes lover og regler som gjelder for foretak, og hvis disse ikke følges, så kan det behandles i rettsvesenet.
Alle næringsdrivende foretak […] plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. Det samme gjelder enkeltpersonforetak som driver handel med innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte […]. Andre enkeltpersonforetak kan registrere seg på frivillig grunnlag.
Det å være registrert i Foretaksregisteret gir
• rett til å drive næringsvirksomhet • vern av foretaksnavn
• firmaattest som legitimasjon overfor långivere, tinglysnings-, avgifts- og tollmyndigheter • organisasjonsnummer som en viktig identifikasjon overfor myndighetene og for samordning av offentlige og private næringslivsregistre • legitimasjon for utøvende personer i et foretak. Det betyr at det er mulig å vite hvilke personer i et foretak som har hvilke roller, for eksempel hvem som er daglig leder, og hvem som er leder for virksomhetens styre.
Et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret er å sikre klare ansvarsforhold. Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak. […] Derfor vil Foretaksregisteret alltid kunne gi oppdaterte opplysninger om hvem som har de ulike rollene
Kapittel 1 Entreprenørskap og virksomheter i et foretak, om endringer i aksjekapital, om et foretak er sendt til tingretten for tvangsoppløsning eller er under konkursbehandling, og flere andre forhold.
De fleste opplysningene i Foretaksregisteret er offentlige og dermed en viktig opplysningskilde for den som trenger sikker informasjon om nøkkelopplysninger i et foretak. (Om foretaksregisteret, 2020)
1.3.3 Foretaksformer
Foretaksformen beskriver hvordan virksomheten formelt er organisert. Formelt betyr i denne sammenhengen i tråd med lover og regler.
Selskapsform og organisasjonsform brukes ofte som synonymer til foretaksform.
De vanligste foretaksformene som brukes ved oppstart av nye virksomheter, er • enkeltpersonforetak • ansvarlig selskap (enten ANS, som betyr ansvarlig selskap, eller DA, som betyr delt ansvar) • aksjeselskap
De ulike foretaksformene passer for forskjellige situasjoner. Det er mer om de ulike foretaksformene i kapittel 8 Etablering.
1.3.4 Virksomhetsstørrelse
De fleste virksomheter har ingen ansatte. Det er fordi mange blant annet oppretter enkeltpersonforetak for virksomhet som de driver i tillegg til den vanlige jobben de har. Virksomheter som har ansatte, utgjør (i 2020) cirka en tredjedel av alle registrerte foretak. Av de virksomhetene som har ansatte, er mange ganske små. Bare rundt 5 prosent av disse har over 50 ansatte.
1–4 ansatte
5–9 ansatte
10–19 ansatte
20–49 ansatte
50–99 ansatte
100–249 ansatte
250 ansatte og mer 49,4 % 20,4 % 14,8 % 10,4 %
3,1 % 1,4 % 0,4 %
Oversikt over størrelsen på norske virksomheter regnet i ansatte (Bearbeidet, fra SSB.NO, 2020) Merk: Virksomheter uten ansatte er ikke med i tabellen.
EUs definisjoner
EU har laget en definisjon av de ulike virksomhetsstørrelsene. Det kan være nyttig å kjenne til hva disse begrepene innebærer.
Benevnelse Ansatte Omsetning Eiendeler (balanse)
Stor bedrift flere enn 251 ansatte mer enn 50 mill. euro mer enn 43 mill. euro
Mellomstor bedrift 51–250 ansatte 10–50 mill. euro 10–43 mill. euro
Liten bedrift 11–50 ansatte 2–10 mill. euro 2–10 mill. euro
Mikrobedrift 1–10 ansatte 0–2 mill. euro 0–2 mill. euro
Virksomhetsstørrelsen blir bestemt ved først å se på antall ansatte og deretter sjekke at ett av de to andre kriteriene er oppfylt. For eksempel vil en virksomhet med 11 ansatte, 5 millioner euro i omsetning, men bare 1 million euro som eiendeler likevel havne i kategorien «liten bedrift» fordi antall ansatte og omsetning tilsier at virksomheten skal plasseres her.
Norge har ikke noen tilsvarende definisjon av virksomhetsstørrelse. I denne boka bruker vi derfor EUs definisjoner.
Alle virksomheter med færre enn 250 ansatte kalles med et samlebegrep SMB – små og mellomstore bedrifter.
