Feiing

Praktisk yrkesutøvelse

Det overordnede målet med yrket er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann. Årlig går det tapt store verdier i brann i Norge. Fortsatt går det også liv tapt. Man regner med at det dør rundt 60 personer i brann hvert år, og 80 prosent av dem omkommer i boligbrann. Brannforebyggeren har dermed en sentral rolle i et samfunnssikkerhetsperspektiv.

Brannforebyggingsarbeidet kan hovedsakelig deles i tre områder:

Æ feiing Æ tilsyn Æ informasjon og motivasjon

Vi skal også ta for oss risikoutsatte grupper og hvilken rolle brannforebyggerne spiller for dem.

Feiing

Når vi feier skorsteiner og ildsteder, fjerner vi sot og andre avfallsstoffer. Da oppnår vi både at fyringsanlegget fungerer som det skal, og at det ikke blir brannfarlig.

Sot har en isolerende effekt, og bare 1 mm sotbelegg inne i et ildsted kan gjøre at vi må øke fyringsutgiftene med hele 5 prosent! Varmen vi ikke får utnyttet, går i stedet ut i skorsteinen. Dette kan medføre unødvendig slitasje, i tillegg til at vi «fyrer for kråka».

Beksot og brannfare

Litt sot vil det alltid bli uansett hvor flink man er med fyringsteknikken, men om man har mye ufullstendig forbrenning, kan man få noe som heter beksot. Denne soten har en tykk, glassaktig overflate og kan ikke fjernes med normalt feieutstyr. Skorsteinen må i slike tilfeller freses med spesialverktøy.

Beksot er det som normalt er årsaken til en sotbrann. Denne typen sot inneholder en god del karbon og tjærestoffer som under riktige omstendigheter brenner godt. Slike branner er normalt korte og intense, men de kan komme opp i temperaturer på 1400 grader.

Utdeling av slukkeskum og branntepper på brannverndag. Dette er viktige hjelpemidler for å slukke brann hjemme. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan

Beksot har en glassaktig, hard overflate. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan

Kreis og freseutstyr. Foto: Eirik Karlsen

I tillegg har beksot den egenskapen at den utvider seg under oppvarming. Dette kan gjøre at skorsteinen tettes igjen, og farlige branngasser kan sive ut i boligen. I ekstreme tilfeller kan faktisk beksoten presse skorsteinen i stykker innenifra.

En sotbrann kan være dramatisk med mye røyk og fl ammer. Men de aller fl este av brannene skjer i det stille – de blir ikke oppdaget før i ettertid, når brannforebyggeren kommer på feierunde. Dersom man fi nner sot med en hard, kjeksaktig konsistens i tillegg til aske i sotluka, er dette et sikkert tegn på at her har det vært en sotbrann. Brannforebyggerens jobb blir da å fi nne ut hva årsaken til sotbrannen er, og forebygge at dette skjer igjen.

Feiing – vanlig prosedyre

Oppgaven er å sjekke sotmengden som har samlet seg i røykrøret og skorsteinen, og avgjøre hva slags feiing som trengs.

Det er viktig at adkomsten til taket er tilfredsstillende. Det må være faste trinn på taket, og stigen må være solid og godt sikret.

Vanlig arbeidgang kan være slik:

Æ Trekken på ildstedet stenges slik at soten ikke blåser ut ved feiing. Æ Sotbelegget sjekkes ved å lyse ned i skorsteinen med lommelykt. Samtidig sjekker man om skorsteinen har skader som medfører økt fare for brann. Æ Skorsteinen feies rolig og kontrollert, slik at man unngår en

«pumpeeffekt» som blåser sot ut i bygget. Æ Røykrøret feies – enten via ildstedet, eller fra en egen luke i røykrøret. Æ Soten tas ut i sotluka. Æ Skorsteinen sjekkes med speil. Det må være fri passasje uten noe sot som stenger. Æ Arbeidet dokumenteres, som regel i et digitalt system.

Det er ikke alltid det er nødvendig med feiing. Dersom det bare er antydning til sotbelegg, kan man gjerne vente. Men jo mer sot, jo høyere blir fyringsutgiftene. Hvis sotbelegget er fl ere centimeter tykt, er feiing påkrevd.

Feieredskapen er en metallkost som kalles kreis. Kreisen er montert på et tau med et tungt lodd i enden.

God adkomst med faste trinn. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan Inspeksjon med lommelykt. Foto: Mike Peters

Finner man beksot, må skorsteinen freses opp med eget freseutstyr. Her er kosten lagd av hard plast som ved hjelp av kraften fra en drill slår løs beket. Kosten monteres på et ledd som gjør at man kan frese både rett ned gjennom skorsteinen og i vinkel gjennom sotluka.

Soten tas ut gjennom sotluka. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan

Skorsteinen sjekkes med speil. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan

Fresing av beksot. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan