Forebygging av helseskader og ulykker

God arbeidsstilling er viktig. Man må stå nær pipa slik at man slipper å bøye og strekke seg. Hansker og maske hører også med. Foto: Mike Peters

Å arbeide som brannforebygger innebærer at vi må ha et fokus på HMS, da arbeidet medfører flere former for risiko.

Det er viktig å være i god fysisk form og bruke gode ergonomiske arbeidsstillinger. Videre er det viktig at man er nøye med å være godt sikret når man jobber i høyder med fare for fall. Man bør heller ikke ha høydeskrekk om man velger denne karriereveien.

Feiing innebærer mye kontakt med sot. Sot kan trekke inn i huden og i slimhinner, og kan på sikt føre til kreft og andre sykdommer.

Sot er ikke det eneste vi må beskytte oss mot. Ulike kjemikalier og stoffer, som for eksempel asbest, kan også forekomme.

Noen enkle regler:

Æ Stå nær pipa slik at du unngår strekk med belastning av skuldre og rygg. Æ Bruk verneutstyr mot sot og kjemikalier: hanske, maske og tette arbeidsklær. Æ Sikring ved store høyder. Æ Gå rolig i stigen.

I tillegg er det viktig at man har adskilte «rene» og «skitne» soner. Med dette menes at garderobe for rene klær og garderobe for arbeidsklær er adskilt.

Som brannforebygger møter man mange forskjellige mennesker i løpet av en arbeidsdag. Trakassering og trusler kan i sjeldne tilfeller forekomme, og bedriften bør ha et system for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet.

Brannvesenet kan for eksempel ha opplæring av hjemmehjelpen med tanke på brannsikkerhet, og vi kan samarbeide med eltilsynet om en informasjonskampanje om elsikkerhet og brann.

Brannforebyggeren kan også fungere som rådgiver når nye bygg skal prosjekteres. Han eller hun kan komme med råd angående plassering av ildsteder, pipeløp og valg av tekniske løsninger som ivaretar brannsikkerheten.

Hva feier vi?

Det korte svaret på det er «alt som har pipe». Vi tenker som regel på et privathus med peis eller ovn, men området er mer komplekst enn det.

Brannforebyggeren arbeider med flere typer bygninger, fra eneboliger og boligblokker til skoler, næringsbygg og industribygg. Ikke minst er fritidshus en kategori som blir stadig viktigere. Her er vedfyring stadig vanlig.

Fyringsanlegg og forbrenning

Det som feies og kontrolleres, kalles fyringsanlegg. Disse varierer i størrelse og kompleksitet. Vi har blant annet Æ vedovn Æ peis Æ sentralfyr Æ fjernvarmeanlegg

Felles for dem er at varmen skapes ved forbrenning. Det kan være ved som blir brent, eller fossilt brensel som gass og olje. Nyere og grønnere produkter er biogass og bioolje og treproduktene pellets og flis. Enkelte fjernvarmeanlegg kan også produsere varme ved forbrenning av avfall.

Alle fyringsanlegg består av disse komponentene: ildsted, røykrør, skorstein og eventuelle tanker/matesystem for brensel.

skorstein røykrør ildsted radiatorer vanntank

sotluke

bioolje

Vedovn Sentralfyr

Eksempler på fyringsanlegg: vedfyrt ovn (t.v.) og sentralfyr. Begge består av ildsted, røykrør og skorstein. Røykrør og skorstein feies, og soten tas ut gjennom sotluka. Skorstein før og etter feiing. Mye sot gir ineffektiv fyring og kan være brannfarlig på sikt. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan