Informasjon og motivasjon

I tillegg til sjekk av fyringsanlegg sjekker vi også røykvarsler, rømningsveier og slukkemiddel. Dette er viktige faktorer for å begrense konsekvensene dersom en brann skulle oppstå.

Hvor ofte har vi feiing og tilsyn?

Tidligere var det krav om at det skulle utføres minimum ett tilsyn og én feiing innenfor en fireårsperiode. Nå er kravet om minimumsfrekvens bortfalt. Grunnen til dette er at vi ikke skal bruke ressurser unødvendig, men heller sette inn rett tiltak på rett sted.

Ved feiing vurderer vi sotmengden, og ved tilsyn vurderer vi kvaliteten på fyringsanlegget. Ut fra dette beregner vi når neste feiing eller tilsyn skal skje.

En eldre bolig med et ildsted av eldre type og en teglskorstein kan for eksempel behøve tilsyn hyppigere enn en mer moderne bolig med et moderne ildsted og moderne stålskorstein. Dette skyldes at risikoen for brann i fyringsanlegget er større.

Informasjon og motivasjon er kjerneelementer i både tilsyn og feiing, men kan også være et eget tiltak i form av informasjonskampanjer. Dette arbeidet dreier seg ikke bare om brann som kan oppstå ved fyringsanlegg, men også brann forårsaket av elektrisk oppvarming og annen bruk av elektrisitet. Her samarbeider brannforebyggerne med resten av brannvesenet eller andre instanser i kommunen.

Ødelagt skorstein. Skaden skyldes antakelig fuktig røyk fra fyring med parafin eller olje, som får mørtelen til å løse seg opp. Hvis den ikke utbedres, kan skorsteinen falle helt fra hverandre. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan

Branntrekanten

For å få til en brann er vi avhengig av et forhold mellom oksygen, temperatur og et brennbart materiale. Når alle disse tingene er til stede, kan en brann oppstå. På samme måte må vi gjøre noe med en av kantene i branntrekanten for å slukke brannen.

En brann utvikler seg svært raskt. I løpet av 3–5 minutter er forholdene så kritiske at sjansene for å overleve er små. Den beste måten å redde liv på er dermed å forebygge at brannen i det hele tatt starter, og å gi kunnskap om hva man skal gjøre dersom brann oppstår. Oksygen Varme

Brennbart stoff

Brannforebyggeren lytter for å høre at pulveret i apparatet ikke har klumpet seg. Foto: Mike Peters

Gode holdninger må skapes tidlig. Her har brannvesenet en kampanje i en barnehage. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan Eksempler på informasjon som formidles, er opplysninger om slukkemateriell, røykvarslere og evakuering fra brann. Informasjon kan formidles via brosjyrer, samtale med huseier, sosiale medier, aviser, undervisning på skoler eller stand på kjøpesenter.

I perioder med pandemi er tilsyn og til dels feiing vanskeligere å gjennomføre, på grunn av smittevern. Informasjonstiltak ved bruk av telefon og digitale verktøy kan da være et verdifullt supplement for å ivareta brannsikkerheten hos folk.

Risikoutsatte grupper

Risikoutsatte grupper er mennesker som av ulike årsaker har større sannsynlighet for å forårsake brann eller begrenset evne til å oppdage, varsle eller slukke brann og redde seg selv. Eksempler er demente, eldre, psykisk utviklingshemmede, hørselshemmede, synshemmede og folk med rusproblemer.

Særskilte tiltak overfor disse gruppene er i mange tilfeller nødvendig. Dette kan være SMS eller personlig brev, hjemmebesøk eller samarbeid med andre etater, pårørende og omgangskrets.

Et grunnleggende prinsipp er at tiltakene skal være basert på frivillighet. Gode evner til å kommunisere er en forutsetning for å lykkes her. Når man er på tilsyn og feiing, avdekkes ofte andre forhold som har betydning for brannsikkerheten enn bare

det som er relatert til fyringsanlegg. Det er derfor viktig at kommunen har et system for å behandle slik informasjon, og at brannforebyggeren er godt kjent med dette.

Videre er det viktig at brannforebyggeren ivaretar taushetsplikten som også gjelder internt på arbeidsplassen. Vi bør ha et bevisst forhold til om kollegaen vår trenger å vite om et bestemt forhold for å utføre jobben sin, eller om det bare er «kjekt å vite».

En av de hyppigste årsakene til branner i privatboliger er branner med elektrisk årsak. Brannforebyggeren bør derfor ha en viss produktkunnskap om elektriske ovner o.l. og hele tiden være oppdatert på viktige brannfaktorer. Dette for å kunne gi ut god og relevant forebyggende informasjon.

Eksempler på brannvernkampanjer:

Æ Aksjon boligbrann

Æ Komfyrvaktkampanje

Æ FNs eldredag

Æ Brannvernuka

Æ Røykvarslerens dag (1. desember)

Fra øvelse for beboere i kommunale boliger. Deltakerne får prøve seg på brannslukningsapparat. Foto: Patrick D. Sørbøe McKiernan