Crudecorp Annual Report 2010

Page 1

Annual report 2010


Contents 3: 5: 6: 7: 8: 10: 13: 14: 18: 26: 28: 34:

Highlights 2010 Key figures About Crudecorp About Chico Martinez The Crudecorp Board of directors Styrets beretning 2010 Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet for 2010 Revisors beretning IFRS Noter til konsernregnskapet


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Crudecorp is an international and independent E&P company engaged in acquisition, development and operation of oil and natural gas fields. The company currently operates the Chico Martinez field in California. Highlights 2010 January First vertical well drilled by Crudecorp in the Chico Martinez field June First horizontal well drilled by Crudecorp in the Chico Martinez field July Crudecorp formally assumed operatorship of Chico Martinez September Crudecorp acquired 14.74 % of the mineral interests in Chico Martinez October Crudecorp increase its working Interest from 75 % to 90 % in the Chico Martinez field November Capital increase of NOK 27 million 3


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

4


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Crudecorp AS (Amounts in USD 1,000)

2010

CMO, Inc.

2009

2010

Crudecorp Group 2009

2010

2009

Revenue

597

701

309

90

309

90

EBITDA

-149

64

-1,270

-1,148

-1,414

-1,165

Net profit (loss)

514

332

-1,753

-1,266

-1,238

-1,521

Current Assets

2,510

7,072

1,439

120

4,031

7,193

Fixed Assets

14,084

9,602

1,700

1

9,076

6,990

Equity

13,863

9,452

-3,022

-1,269

11,414

8,022

2,732

7,222

6,162

1,390

1,694

6,162

Cash Flow from Investments

-1,589

-1,823

Cash Flow from Operations

-1,681

-1,823

Cash Flow from Investments

-1,681

-

115

7,707

Debt

Cash Flow from Financing NGAAP

USGAAP

The cash flow from investment activities substantially relates to USD 1.57 m invested in three new wells and various ­infrastructure projects in the field and from USD 0.17 m spent on Chico Martinez land and mineral acquisitions. The net cash flow from financing

IFRS

activities is close to zero as the equity raised in November was substantially applied to the ­repayment of debt related to the acquisition of the Chico Martinez field as well as increasing the company’s net working interest in the field.

5


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

The company’s strategy is to focus on near production or producing assets in mature oil basins with low political risk. About Crudecorp Crudecorp was formed in 2007. The company has focused on mainland US and several business models have been tested in Kentucky,­ Texas, ­Louisiana and ­California. In 2008 the ­company decided to ­concentrate on California and the Chico Martinez field as the most promising prospect.

6

The company’s strategy is to focus on near production or producing assets in mature oil basins with low political risk. The aim is to create a company with strong growth rate and good dividend capacity, which can be a hedge for investors who wish to diversify their ­portfolio away from increasing inflation risks and who ­fundamentally believe in a strong demand for energy.


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Based on the work performed, the company has concluded that it is possible to establish a profitable production on Chico Martinez. About Chico Martinez The Chico Martinez field is located in the San Joaquin Valley in California. The nearest neighbouring fields are the well known South Belridge and Cymric fields, two of the most productive fields onshore US. Production in the Chico Martinez field has reportedly started in 1927. The field has a proven oil accumulation in the Etchegoin sands, but is believed to have less favourable production metrics than neighbouring fields with oil accumulations in the shallower Temblor sands. According to the California Department of Oil and Gas (DOG) records of production, a total of 550,000 barrels of oil have been produced from the field. Crudecorp estimate this to be approximate 2 % of the recoverable reserves. Several attempts to develop the field have been made, most notably in 1981, when an inadequate cycle steam injection effort was made.

The production peak occurred in 1983 after which the field declined. Circumstances related to the decline is not entirely established, but seems to be related to break down of the steam generator and falling oil price. By 1986, the production was negligible. Crudecorp has since 2009 made an electronic conversion of old well logs and constructed a geological model of the field based on these well logs, mud logs, core samples and general understanding of the local geology. The company has also drilled two vertical wells and one horizontal wells and incorporated this data into the model.

The company has during 2010 performed production testing of the new wells. The reservoir’s production response has been tested for both vertical wells and horizontal wells and the production rates have been measured both before and after steam stimulation. Based on the work performed, the company has concluded that it is possible to establish a profitable production on Chico Martinez. The plan is to develop the field with the use of both vertical and horizontal wells. The field is intended to be developed in six phases, the first of which will be undertaken in 2011.

In late 2010, the company also received 3D seismic over an area covering the lease, and these data has been utilised to the extent possible. The new wells drilled have been stimulated with steam to test the petrophysical characteristics of the reservoir.

7


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

The Crudecorp Board of directors Gunnar Hviding – CEO and Executive Chairman Mr. Hviding holds an MEng in Chemical Engineering from Imperial College and an MBA from INSEAD. Most recently, he served as CEO of Roxar ASA and now serves on the Roxar Board. Prior to joining Roxar in 2002, Mr. Hviding served as senior management in Scandinavian industries, like HansaBorg and Orkla, where his focus was value chain optimization, acquisitions and integration. Hviding has also experience from Shell International Petroleum, where he was a process engineer. Espen Fjogstad – member of the board Mr. Fjogstad holds a MSC from NTNU and an MBA from INSEAD. Fjogstad has 14 years of experience as investor and founder of several technology companies. In addition, he has also served as Deputy Managing Director in Roxar ASA (1995–1997), CEO of ODIN Reservoir Software (1994–1995), and consultant at McKinsey & Company (1988–1994). Aril Resen – member of the board Mr Resen holds an MBA from San Francisco State University and a BS from University of Oregon. Mr Resen has previously worked at the San Francisco Stock Exchange, derivatives floor and as a stockbroker for Alfred Berg Norge AS. Mr Resen has been a serial entrepreneur and an angel investor in several companies over the last 15 years. Sigurd Aase – member of the board Mr. Aase has 25 years experience with the oil & gas industry, hereunder as part owner of Petrotech and fully owned Fluenta. Mr. Aase has established a host of successful businesses and is the Chairman of Ymir Energy, which is Crudecorp’s largest shareholder.

8


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

9


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Styrets beretning 2010 Virksomhetens art Crudecorp AS har som formål å drive med leting og produksjon av olje og gass. Selskapet er lokalisert i Stavanger og opererer Chico Martinez feltet i Kern County, California. Selskapet driver den overordnede plan­ leggingen for feltutbyggingen fra Stavanger, og benytter inn­leide konsulenter og egne ansatte i California til detalj­ planlegging, utbygging og drift av feltet. I oktober 2010 foretok selskapet en emisjon på NOK 27 millioner, der formålet med emisjon var å tilbakebetale gjeld til selger­av feltet. I denne transaksjonen økte selskapet også sin eier­andel fra 75 til 90 % i utvinnings­tillatelsen for Chico Martinez feltet. Chico Martinez feltet er et tungoljefelt der det injiseres steam for å øke produksjon av olje. Selskapet har boret to nye vertikale og en horisontal brønn i 2010. Det er innhentet data fra brønnene og sammenstilt med data fra gamle brønner er det etablert en reservoar modell. Selskapet har videre foretatt produksjons­testing

10

av brønnene, der man har testet produksjonsrater før og etter og steaminjeksjon. Disse produksjons­testene gir etter selskapets oppfatning et grunnlag for å etablere en lønnsom utvikling av feltet. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat Selskapet har valgt å rapportere konsoliderte tall i henhold til International Financial Reporting Standard (IFRS) for regnskaps­ året 2010, som ledd i forberedelse mot en eventuell børsnotering. Konsernet har i 2010 drevet produksjonstesting. Utstyret og­ innsatsfaktorene som er brukt til dette har stort sett vært innleid.­ Grunnet begrensninger i utstyret som er innleid har man vært nødt til å benytte propan i stedet for naturgass og man har også vært nødt til å transportere vann inn på tankbil. Dette har ført til unormalt høye kostnader i forhold til driften man forventer­ når nødvendig utstyr er på plass. Konsernet solgte i 2010 totalt 5,800 fat med olje. Gjennomsnitts­­­­­prisen per fat var USD 73 per fat. Konsernets konsoliderte


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

inntekter beløp seg til USD 308,780 og EBITDA ble USD -1,413,621. Konsernets netto resultat ble USD -1,238,205.

sikringsinstrumenter men har hittil ikke funnet det hensiktsmessig å sikre pris eller valuta­ risikoen.

Risiko

Helse, miljø og sikkerhet

Selskapets aktivitet innebærer operasjonell, finansiell og markedsmessig risiko. Den operasjonelle risikoen er knyttet til investeringer og drift av oljefelt. Selskapet har etablert budsjetterings- og godkjenningsprosedyrer og har et system for etterkalkulering av prosjekter. Risiko i forhold til brønnproduktivitet er forsøkt redusert ved produksjons­ testing som har foregått over de siste 12 månedene. Likevel er olje­reservoaret komplekst med mange forskjellige produserende soner og det vil derfor fremdeles være risiko knyttet til produksjons­rater og inntjening.

Arbeidsmiljøet i konsernet er godt. Konsernet hadde per 31.12.2010 totalt seks ansatte, hvorav 17 % er kvinner. Styret består av fire menn. Etter omdanning til ASA i 2011 vil daglig leder trekke seg fra styret, samt at det skal inn­velges to kvinner. Selskapet vil da oppfylle kravet til 40 % kvinne­ representasjon.

Selskapet oppfatter motparts­ risikoen ved oppgjør for olje som ubetydelig. Den finansielle risikoen ansees i øyeblikket som liten, ettersom selskapet ikke har rentebærende gjeld. Når utbyggingsfase 1 er ferdigstilt er tanken å finansiere fase 2 og de påfølgende utbyggingsfasene med mest mulig tredjeparts kapital. Det er derfor å forvente at den finansielle risikoen i selskapet vil øke. Selskapet ser likevel for seg en god kontantstrøm fra driften og det forventes at egenkapitalen i selskapet vil være forsvarlig. Den markedsmessige risikoen er knyttet til olje og gasspris samt valutasvingninger. Selskapet har vurdert ulike

Selskapet har en klar holdning til like muligheter for alle ansatte, uavhengig av bakgrunn. Selskapet har god fokus på helse, miljø og sikkerhet. I 2010 har det vært null skader på selskapets ansatte og null skader hos under­leverandører som arbeider for selskapet. Konsernet har utslipp til det ytre miljø. I hovedsak dreier dette seg om utslipp av CO2 og NOx ved brenning av naturgass for oppvarming av olje­reservoaret. Selskapet har også utslipp av produsert vann til en innsynknings­felle, der produsert vann blir deponert for innsynkning i grunnen. Selskapet har alle nødvendige tillatelser for utslipp. Forskning og utvikling Selskapet har i 2010 foretatt tre produksjonstester med steam injeksjon for å bestemme de petrofysiske egenskapene til Etchegoin formasjonen på Chico Martinez.

Fortsatt drift Styret mener at det er riktig å legge forutsetningen for fortsatt drift av selskapet til grunn ved avleggingen av årsregnskapet. Fremtidsutsikter Selskapet har besluttet å bygge ut fase 1 av totalt seks planlagte produksjonsfaser for det øverste reservoaret, Etchegoin formasjon. Den videre plan er å fortsette feltutbyggingen med de ytterligere produksjons­ ekspansjonene slik at feltet er ferdig utbygget i 2014. I den forbindelse hentet selskapet i februar 2011 inn NOK 100 mill gjennom en emisjon, som skal dekke utbyggingen av fase 1. Selskapet har i tillegg et mulig potensial for funn i de dypere formasjonene på feltet. Analyser av geologien samt 3D seismikk gir grunnlag for å fortsette undersøkelsene. Selskapet vedtok i februar 2011 en omdanning fra AS til ASA. Denne omdanningen er et ledd i selskapets plan om en børs­ notering høsten 2011. Oljeindustrien i California er fragmentert med mange mindre aktører og aktører på størrelse med Crudecorp. Selskapet ønsker å delta aktivt dersom interessante konsoliderings­ muligheter skulle oppstå. Selskapets ønske om børs­ notering er et ledd i en slik strategi, ettersom det gjør selskapet til en mer attraktiv fusjonspartner samt at det letter tilgangen på kapital.

Stavanger 6. april 2011 Styret i Crudecorp AS

Gunnar Hviding Styreformann

Aril Resen Styremedlem

Espen Fjogstad Styremedlem

Sigurd Steen Aase Styremedlem

11


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

12


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Resultatregnskap Crudecorp AS (Tall i NOK)

Note

2010

2009

3 580 000

3 651 000

30 000

749 901

3 610 000

4 400 901

2 712 973

1 499 347

Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnader m.m.

8, 9

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

1

7 000

10 300

Annen driftskostnad

9

1 796 676

2 476 972

4 516 649

3 986 619

-906 649

414 282

Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt

5

2 808 165

558 495

Annen finansinntekt

10

4 309 862

5 747 843

1 420 038

2 497 522

1 682 349

2 140 290

Resultat av finansposter

4 015 640

1 668 526

Resultat før skattekostnad

3 108 991

2 082 808

Årets resultat

3 108 991

2 082 808

Årsunderskudd

3 108 991

2 082 808

Annen rentekostnad Annen finanskostnad

10

Overføringer Avsatt til annen egenkapital Overført fra overkursfond Overført annen egenkapital Sum overføringer

3 108 991

0

0

24 134 568

0

-26 217 376

3 108 991

2 082 808

13


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Balanse Crudecorp AS (Tall i NOK)

Note

2010

2009

1

46 534 254

46 513 374

46 534 254

46 513 374

0

7 000

0

7 000

Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Rettigheter o.l. Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar

1

Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap

4

625

625

Lån til foretak i samme konsern

5

35 949 080

8 949 349

Sum finansielle anleggsmidler

35 949 705

8 949 974

Sum anleggsmidler

82 483 959

55 470 348

30 000

0

62 559

334 568

92 559

334 568

14 609 830

40 517 723

Sum omløpsmidler

14 702 389

40 852 291

Sum eiendeler

97 186 348

96 322 639

Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer

5

Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l.

14

6


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Balanse Crudecorp AS (Tall i NOK)

Note

2010

2009

Egenkapital og gjeld 3

655 870

535 870

80 934 029

54 068 257

81 589 899

54 604 127

Annen egenkapital

3 108 991

0

Sum opptjent egenkapital

3 108 991

0

2

84 698 890

54 604 127

11

11 712 800

41 014 570

11 712 800

41 014 570

0

8 799

180 344

255 245

Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

Sum egenkapital Gjeld Ă˜vrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner Leverandørgjeld Betalbar skatt

7

0

0

Skyldig offentlige avgifter

252 234

125 635

Annen kortsiktig gjeld

342 078

314 263

Sum kortsiktig gjeld

774 656

703 942

Sum gjeld

12 487 456

41 718 512

Sum egenkapital og gjeld

97 186 346

96 322 639

Stavanger 6. april 2011 Styret i Crudecorp AS

Gunnar Hviding Styreformann

Aril Resen Styremedlem

Espen Fjogstad Styremedlem

Sigurd Steen Aase Styremedlem

15


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

16


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

17


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Noter til regnskapet for 2010

18


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle tall er i oppgitt i hele kroner (NOK) med mindre annet er oppgitt. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Bruk av estimater Utarbeidelsen av regnskaps­ informasjon krever at selskapets ledelse benytter estimater og forutsetninger som påvirker verdien av eiendeler, gjeld og noteopplysninger. Slike estimater og forutsetninger kan ha vesentlig betydning for rapporterte inntekter og kostnader for en bestemt periode. De faktiske beløpene kan avvike fra estimatene. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres løpende. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anlegg­middel/ langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes

å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens på­ kostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Fordringer

underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skattereduserende midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring utlignes mot skatte­ økende midlertidige forskjeller som reverseres i samme tids­ rom. Skattekostnad består av betalbar skatt (skatt på årets skatte­pliktige inntekt), og endring i netto utsatt skatt. Konsernregnskap Selskapet er lite i henhold til regnskapsloven, men har valgt å utarbeide konsernregnskap i henhold til IFRS.

Fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. Aksjer i datterselskap Investeringer i datterselskaper er vurdert etter kostmetoden. Kontanter og bankinnskudd Kontanter og bankinnskudd omfatter kontanter, bankinnskudd og andre betalings­ midler med opprinnelig forfallsdato på tre måneder eller mindre fra anskaffelse. Valuta Kontanter og bankinnskudd, omløpsmidler og kortsiktig gjeld i fremmed valuta omregnes til kurser på balansedagen. Realiserte og urealiserte kursgevinster og -tap på eiendeler og gjeld i annen valuta enn NOK resultatføres. Skatter Utsatt skatt/utsatt skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skatte­ messige balanse­verdier, og

19


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 1 Anleggsmidler Type anleggmiddel Anskaffelseskost 01.01.

Rettigheter og lignende

Driftsløsøre og lignende

Totalt

46 513 374

31 200

46 544 574

Tilgang

0

0

20 880

0

20 880

46 534 254

31 200

46 565 454

Akkumulerte avskrivninger 01.01.

0

24 200

24 200

Akkumulerte avskrivninger på solgte anleggsmidler

0

0

0

Årets avskrivninger

0

7 000

7 000

Avgang Anskaffelseskost 31.12.

Akkumulerte avskrivninger 31.12. Balanseført verdi pr 31.12. Avskrivningssatser

0

31 200

31 200

46 534 254

0

46 534 254

0%

20–33 %

Rettigheter i feltet vil bli avskrevet basert på UOP rate for produksjon fra feltet når det er utviklet og produksjon er startet i stor grad.

Note 2 Egenkapital Aksjekapital

Overkurs fond

Annen egenkapital

Sum

Egenkapital pr. 31.12.09

535 870

54 068 257

-

54 604 127

Kapitalforhøyelse, 4.11.10

120 000

26 880 000

Emisjonskostnader Årets resultat Egenkapital pr. 31.12.10

20

27 000 000

-14 228 655 870

80 934 029

-14 228 3 108 991

3 108 991

3 108 991

84 698 890


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 3 Antall aksjer, aksjeeiere m.m. Aksjekapital

Antall

Pålydende

Bokført

65 587 000

0,01

655 870

Sum aksjer

Eierandel

Stemmeandel

15 937 641

24,3 %

24,3 %

Synesi AS

7 804 853

11,9 %

11,9 %

Victory Life & Pension Ltd

6 689 874

10,2 %

10,2 %

Xfile AS

4 787 851

7,3 %

7,3 %

SPC Invest AS

3 017 002

4,6 %

4,6 %

Cives As

2 951 415

4,5 %

4,5 %

Time Trader AS

2 492 306

3,8 %

3,8 %

PEBRIGA AS

1 639 675

2,5 %

2,5 %

Veen Eiendom AS

1 639 675

2,5 %

2,5 %

Vidan AS

1 442 914

2,2 %

2,2 %

Sum 10 største

48 403 206

73,8 %

73,8 %

Andre

17 183 794

26,20 %

26,20 %

Sum

65 587 000

100,00 %

100,00 %

A-aksjer

Ymir Energy AS

Navn

Tittel

Antall aksjer

Gunnar Hviding

Styrets leder/CEO – Eierandel i Cives AS og Time Trader AS.

5 443 721

Aril Resen

Styremedlem – Eier av Xfile AS

4 787 851

Espen Fjogstad

Styremedlem – Eier av Synesi AS

7 804 853

Sigurd Steen Aase

Styremedlem – Eier av Ymir Energy AS

15 937 641

Note 4 Konsern, tilknyttet selskap mv. Selskapet har eierandeler i følgende selskaper:

Bokført verdi pr 31.12.10

Eierandel/ stemme andel

Egenkapital siste år 100 %

Resultat siste år 100 %

625

100 %

-3.022.272 USD

-1.753.150 USD

2010

2009

Kortsiktige fordringer til selskap i samme konsern

-

-

Kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern

-

-

35 949 080

8 949 349

-

-

CMO Inc

Note 5 Fordringer og gjeld

Langsiktige fordringer til selskap i samme konser Langsiktig gjeld til selskap i samme konsern

Langsiktig fordringen mot CMO Inc har blitt rentebelastet og for 2010 er det blitt inntektsført NOK 2.568.000. Selskapet har ikke gjeld som forfaller senere enn fem år etter balansedato. 21


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 6 Bundne midler Selskapet har bundne skattetrekksmidler pr 31.12.10 på kr 162.280.

Note 7 Skatt 2010

2009

Betalbar skatt årets resultat

-

-

Endring utsatt skatt/fordel

-

-

Sum skattekostnad

-

-

3 108 991

2 082 808

-14 228

12 250

-3 633

-

Årets skattekostnad fordeler seg på:

Beregning av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller Endring i midlertidige forskjeller Sum skattepliktig inntekt årets resultat

3 091 130

2 095 058

-3 091 130

-2 095 058

Sum skattepliktig inntekt

-

-

28 % betalbar skatt årets resultat

-

-

Betalbar skatt i balansen

-

-

Benyttet underskudd til fremføring Effekt av emisjonskostnader (permantent forskjell)

Forklaring til hvorfor årets skattekostnad ikke utgjør 28 % av resultat før skatt: 28 % skatt av resultat før skatt

870 517

583 186

-866 535

-586 617

-3 984

3 430

-0

0

2010

2009

Endring

Driftsmidler

-

-3 633

-3 633

Regnskapsmessige avsetninger

-

-

-

Netto midlertidige forskjeller

-

-3 633

-3 633

-27 396 450

-30 487 580

-27 396 450

-30 491 213

-7 671 006

-8 537 540

-

-

Ikke balanseført utsatt skattefordel Permanente forskjeller Beregnet skattekostnad Utsatt skatt knytter seg til:

Underskudd til fremføring Effekt av emisjonskostnader Sum Utsatt skatt/utsatt skattefordel Skatteeffekt av emisjonskostnader Utsatt skatt/utsatt skattefordel i balansen

Selskapet er et lite foretak og har valgt å ikke balanseføre utsatt skattefordel.

22

-866 534


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 8 Lønnskostnader Lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Andre lønnsrelaterte ytelser Sum Gjennomsnittlig antall årsverk:

2010

2009

2 161 854

1 214 769

324 699

184 365

226 420

100 213

2 712 973

1 499 347

2

1

Daglig leder

Styret

700 000

-

44 690

-

-

-

2010

2009

53 000

45 500

Note 9 Ytelser/godtgjørelser til daglig leder, styret og revisor Ytelser til ledende personer: Lønn (ansatt i 7 mnd) Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse

Revisor (beløpene er eks. mva) Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: - lovpålagt revisjon (inkludert bistand med årsregnskap) - andre attestasjonstjenester - skatterådgivning (inkl. teknisk bistand med ligningspapirer) - annen bistand fra nærstående til revisor Sum godtjørelse til revisor

-

23 500

9 000

17 000

-

17 775

62 000

103 775

Note 10 Valuta og andre finansposter

Resultatførte valutagevinster

2010

2009

796 022

2 441 671

Reversert tap på fordring Gevinst ved salg av aksjer

1 815 414 -

320 070

Ettergivelse renter + lån

3 513 840

1 170 688

Sum annen finansinntekt

4 309 862

5 747 843

Disagio

1 659 594

2 140 290

Annen finanskostnad Sum annen finanskostnad

22 755 1 682 349

2 140 290

23


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 11 Gjeld Selskapet har reforhandlet gjelden knyttet til kjøp av lisens i løpet av 2010. Ved inngang av året 2010 var ekstern gjeld USD 7,5 mill. Gjelden ble i avtale ved kjøp av ytterligere andel av lisensen reforhandlet. Betalingsstruktur ble endret. Av eksisterende gjeld ble USD 4,5 mill betalt ved signering av lisenskjøp fra 75 % til 90 %. Resterende gjeld på USD 2,6 mill ble behandlet følgende. USD 2 mill er balanseført til 11.712.800 og er gjeld som er rentefri og skal betales tilbake i takt med produksjon med 2 USD pr solgte fat.

24

Resterende gjeld USD 0,6 mill er inntektsført i sin helhet. Selskapet har i det videre påtatt seg en betinget forpliktelse som ikke er balanseført i regnskapet. Forpliktelsen er at Crudecorp AS skal foreta de første inveseteringer og drift av feltet begrenset oppad til USD 20 mill, før ekstern 10 % eier skal betale kostander. Gir en betinget forpliktelse på USD 2 mill. Ved utgang av 2010 er det påløpt USD 4,4 mill i forhold til de avtalte USD 20 mill.


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

25


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

26


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

27


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

IFRS

28


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Resultatregnskap Crudecorp AS 1. januar – 31. desember (hele USD)

Note

Salgsinntekter Annen driftsinntekt

15

Produksjonskostnader Lønnskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader

2010

2009

308 780

89 828

4 963

119 381

-311 860

-34 690

16

-802 229

-747 559

4

-63 856

-152 292

19

-613 276

-592 282

-1 477 478

-1 317 615

Driftsresultat Finansinntekter

17

752 463

427 220

Finanskostnader

17

-513 190

-630 229

239 273

-203 009

-1 238 205

-1 520 624

-

-

-1 238 205

-1 520 624

2010

2009

-1 238 205

-1 520 624

Omregningsdifferanser

-92 962

192 566

Årets utvidede resultatposter etter skatt

-92 962

192 566

-1 331 167

-1 328 058

-1 238 205

-1 520 624

-1 331 167

-1 328 058

Netto finanskostnader Resultat før skattekostnad Skattekostnad

18

Årsresultat

Utvidet resultatregnskap (comprehensive income) Crudecorp AS 1. januar – 31. desember Note Årsresultat Utvidet resultatposter

Årets totalresultat Årsresultatet tilordnes Aksjonærene i morselskapet Årets totalresultat tilordnes Aksjonærene i morselskapet Resultat pr. aksje fremkommer av note 20

29


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Konsolidert balanse Crudecorp AS (hele USD)

Note

31. des 2010

31. des 2009

Varige driftsmidler

4

1 618 527

1 212

Produksjonsrettigheter i oljefelt

5

7 457 204

6 989 234

9 075 731

6 990 445

EIENDELER Anleggsmidler

Omløpsmidler Kundefordringer og andre fordringer

7

520 422

104 720

Kontanter og kontantekvivalenter

8

3 510 943

7 088 420

4 031 365

7 193 141

13 107 096

14 183 586

Note

31. des 2010

31. des 2009

9

111 992

92 764

Sum eiendeler EGENKAPITAL Egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer Aksjekapital Overkurs

12 569 318

9 359 714

Opptjent egenkapital

-1 267 723

-1 430 713

Sum egenkapital

11 413 586

8 021 765

1 511 324

6 037 340

GJELD Langsiktig gjeld Lån

12

Avsetninger for forpliktelser

12

0

0

1 511 324

6 037 340

182 186

124 481

0

0

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Betalbar skatt Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

13

182 186

124 481

1 693 510

6 161 821

13 107 096

14 183 586

Note 1 til 24 er en integrert del av konsernregnskapet. Regnskapet ble vedtatt av styret 6. april 2011. Regnskapet skal underskrives av styret og daglig leder. 30


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Endringer i konsernets egenkapital Crudecorp AS (hele USD)

Note

Egenkapital 1. januar 2009

Aksjekapital

Overkurs

Opptjent EK

Sum EK

37 049

3 944 876

-3 584 332

397 593

-1 520 624

-1 520 624

31 812

192 566

Årets resultat Omregningsdifferanser

7 028

153 726

9 187

1 828 172

1 837 359

39 500

7 070 529

7 110 029

Transaksjoner med eierne 4 842

IFRS 2 opsjonskostnad Konvertering gjeld Emisjon Overfør fra overkurs

4 842

-3 637 589

3 637 589

-

Sum transaksjoner med eierne

48 687

5 261 112

3 642 431

8 952 230

Egenkapital 31. desember 2009

92 764

9 359 714

-1 430 713

8 021 765

-

-

-1 238 205

-1 238 205

-1 750

-58 737

-32 475

-92 962

20 978

4 699 054

Årets resultat Omregningsdifferanser Transaksjoner med eierne IFRS 2 opsjonskostnad

2 957

Emisjon Overfør fra overkurs

2 957 4 720 032

-1 430 713

1 430 713

-

Sum transaksjoner med eierne

20 978

3 268 341

1 433 670

4 722 989

Egenkapital 31. desember 2009

111 992

12 569 318

-1 267 723

11 413 586

Stavanger 6. april 2011 Styret i Crudecorp AS

Gunnar Hviding Styreformann

Aril Resen Styremedlem

Espen Fjogstad Styremedlem

Sigurd Steen Aase Styremedlem

31


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Konsolidert kontantstrøm Crudecorp AS 1. jan – 31. des (hele USD)

Note

2010

2009

24

-1 224 189

-1 162 434

-236 660

-356 250

-

-

-1 460 849

-1 518 684

Kjøp av immaterielle eiendeler*

-1 681 225

-

-

-

Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

-1 681 225

-

4 365 300

6 504 065

-

1 369 326

-4 500 000

-500 000

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

-134 700

7 373 391

Netto endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter

-3 276 774

5 854 707

Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar

7 088 421

1 585 945

-300 704

-352 232

3 510 943

7 088 421

Kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra drift Betalte renter Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driftsaktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kjøp av varige driftsmidler

Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Utstedelse av ordinære aksjer Opptak av lån Nedbetaling av lån

Valutagevinst-/tap på kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 31. desember * tilgang immaterielle eiendeler er non-cash og knytter seg til amortiserte ikke betalte renter på rentefritt lån.

32

15


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

33


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Noter til konsern-足 regnskapet

34


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 1 Generell informasjon Crudecorp AS (selskapet) med datterselskaper (­samlet konsernet) er engasjert i utvikling, utvinning og salg av olje og gass produksjon, med primært fokus på landbaserte resurser i USA. Selskapet har eierinteresser i Chico Martinez feltet i California og opererer feltet gjennom datterselskapt CMO, Inc. Selskapet er et aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Maskinveien 24, 4067 Stavanger.

Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskaps­ prinsippene Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse ­prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert. 2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen Konsernregnskapet til Crudecorp AS er utarbeidet i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC), som fastsatt av EU. For det avlagte konsernregnskapet er det ingen forskjeller mellom IFRS som fastsatt av EU og IASB. Konsernregnskap etter IFRS er utarbeidet for første gang i 2010 med tilhørende sammenligningstall for 2009 er omarbeidet. Konsernet er under norsk regnskapslov regnet som lite og har tidligere ikke utarbeidet noe konsernregnskap.   Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kostprinsipp. ­­   Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever

bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller ­­ områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for regnskapet, er beskrevet i note 4.   Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift. 2.1.1 Endringer i regnskaps­ prinsipper og opplysninger Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.  Virkningen av disse endringene forventes å være: - IFRS 9 Financial Instruments (ny) er første ledd i prosessen­ for å erstatte IAS 39. IFRS 9 introduserer nye krav til klassifisering og måling av finansielle eiendeler. Standarden er obligatorisk fra 1. januar 2013, men kan tidliganvendes. Standarden er imidlertid ennå ikke vedtatt av EU.   Konsernet har ennå ikke vurdert hele virkningen av IFRS 9. En foreløpig vurdering indikerer imidlertid at ­standarden vil ha liten påvirkning på regnskaps­ føringen. - IAS 24 Related party disclosures (revidert) erstatter den tidligere IAS 24 fra 2003. Standarden er obligatorisk for regnskapsår som påbegynnes etter 1. januar 2011, men kan tidliganvendes helt eller delvis.   Konsernet vil anvende den reviderte standarden fra 1. januar 2011, noe som vil medføre at konsernet og morselskapet må gi note­

opplysninger om alle trans­ aksjoner mellom datter­ selskaper­ og tilknyttede selskaper. - IAS 32 (endring) Classification of rights issues. Konsernet vil anvende den endrede standarden fra 1. januar 2011. - FRIC 19 Extinguishing financial liabilties with equity instruments gjelder fra 1. juli 2010. Konsernet vil anvende den reviderte standarden fra 1. januar 2011, gitt at den vedtas av EU. Den forventes ikke å påvirke konsernets eller morselskapets regnskap, men får betydning for denne typen transaksjoner fremover. - IFRIC 14 (endring) Prepayments of a minimum funding requirement. Konsernet har ikke balanseførte pensjonsforpliktelser, da en kun har inskuddsordning. - Diverse standarder endret i 2010 runden av årlige forbedringer. Endringene inkluderer en rekke mindre ­ endringer i følgende standarder og fortolkninger som kan være relevante for selskapet: IFRS 1, IFRS 3, IFRS 7, IAS 1, IAS 27, IAS 34 og IFRIC 13. Endringene i IFRS 3 og IAS 27 gjelder for regnskapsår som starter 1. juli 2010 eller senere mens de øvrige endringene gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. 2.2 Konsolideringsprinsipper Datterselskaper Datterselskaper er selskaper (inklusive selskaper for særskilte formål - SPE) der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer (kontroll), normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital.

35


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Ved fastsettelse av om det foreligger­kontroll tas også virkningen av potensielle stemmeretter som kan utøves eller konverteres på balanse­ dagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres. Virksomhetssammenslutningen regnskapsføres etter opp­ kjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og ­utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om b ­ etinget. Utgifter knyttet til virksomhets­­­sammenslutningen kostnads­ føres når de påløper. ­Identifiserbare eiendeler, og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøps­tids­ punktet. Ikke-­kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets netto­ eiendeler. Dersom summen av vederlaget, balanseført beløp av ikke-kontrollerende eiere og virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet av tidligere eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto­eiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres ­differansen som goodwill, jf. note 2.6. Er summen lavere enn selskapets netto­ eiendeler,­ resultatføres differansen umiddelbart. Konserninterne trans­ aksjoner, mellomværender og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Regnskapene til datter­selskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

36

2 .3 Segment­rapportering

Driftssegmenter rapporteres ­på samme måte som ved intern rapportering­ til ­selskapets øverste beslutnings­taker.­ Selskapets øverste beslutnings­taker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsern­ ledelsen. 2.4 Omregning av fremmed valuta (a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som benyttes der enheten i hovedsak opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i amerikanske dollar (USD) som både er den funksjonelle valutaen til datterselskapene og presentasjonsvalutaen til konsernet. Morselskapet har NOK som funksjonell valuta. (b) Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller -tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balanse­ dagen resultatføres. Dersom valutaposisjonen anses som kontantstrømsikring eller sikring av nettoinvestering i utenlandsk virksomhet føres gevinst og tap som del av utvidet resultat. Valutagevinster og -tap knyttet til lån og kontanter presenteres (netto) som finansinntekter eller finans­ kostnader. Alle andre valutagevinster og -tap presenteres på linjen for andre (tap) gevinster.

(c) Konsernselskaper Resultatregnskap og balanse for konsernselskaper (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte: i. Balansen er regnet om til balansedagens kurs. ii. Resultatregnskapet er ­regnet om til gjennomsnitts­kurs (dersom gjennomsnitt ikke totalt sett gir et rimelig estimat på bruk av trans­ aksjonskurs, brukes trans­ aksjonskursen). iii. Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egen­kapitalen som egen post. Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk ­enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. 2.5 Varige driftsmidler Andre varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmidlet. Etterfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Balanseført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras. Tomter avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode,


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

slik at anleggsmidlenes anskaffelses­kost, eller verdi­ regulerte verdi, avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: - Bygninger 25–40 år - Maskiner 5–10 år - Kjøretøy 5–10 år - Inventar og utstyr 5–10 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, ­vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig.   Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til ­gjenvinnbart beløp (note 2.7).    Gevinst og tap ved avgang resultatføres under Andre (tap) gevinster, og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført beløp.

2 .6

Immaterielle eiendeler

Produksjonsrettigheter Produksjonsrettigheter regnskapsføres til anskaffelseskost. Produksjons­ rettigheter som er anskaffet i en virksomhetssammen­ slutning blir balanseført til virkelig verdi på oppkjøps­ tidspunktet. Produksjons­ rettigheter avskrives over forventet utnyttbar levetid ­ (15 til 20 år) som vil være sammenfallende med avskrivingen på produksjons­ anlegget på feltet. Rente­ kostnader på finansiering for utvikling av produksjons­ rettigheter aktiveres løpende. 2.7 Verdifall på ikke-­ finansielle eiendeler Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at fremtidig inntjening

ikke kan forsvare eiendelens balanseførte beløp. Forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp resultat­ føres som nedskrivning. Gjen­vinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgsutgifter og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige inngående kontant­strømmer (kontant­ genererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler (unntatt goodwill). 2.8 Anleggsmidler (eller avhendingsgrupper) holdt for salg Anleggsmidler (eller ­av­hendingsgrupper) blir klassifisert som holdt for salg når balanseført beløp i hovedsak vil bli realisert ved en salgstransaksjon og et salg er vurdert som svært sannsynlig. Måling skjer til det laveste av balanseført verdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. 2.9 Finansielle eiendeler 2.9.1 Klassifisering Konsernet klassifiserer ­­­ finansielle eiendeler i f­ølgende kategorier: Til virkelig verdi­ over resultatet, utlån og fordringer og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. ­Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. ( a) Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den

primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Derivater klassifiseres som holdt for handelsformål, med mindre de er en del av en sikring. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler. (b) Utlån og fordringer Utlån og fordringer er ikke­derivate finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balanse­ dagen. Utlån og fordringer vises som kundefordringer og andre fordringer, samt ­kontanter og kontantekvivalenter i balansen. (c) Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikkederivate finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller som ikke tilhører noen annen kategori. De klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen ikke har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen. 2.9.2 Regnskapsføring og måling Vanlige kjøp og salg av ­investeringer regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er­ den dagen konsernet f­orplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi

37


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

og transaksjonsutgiftene resultat­føres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra ­investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet måles til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer måles i senere perioder til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden.   Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som ‘finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet’, inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultat­ regnskapet under ‘Andre (tap) gevinster’ i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter på egen linje når konsernet har juridisk krav på utbytte.     Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, omklassifi­ seres samlet verdiregulering som er ført i utvidet resultat over resultatet som ‘Gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer’.   Effektiv rente på rente­ bærende instrumenter tilgjengelig for salg resultatføres under andre inntekter i driftsresultatet. Utbytte på aksjer tilgjengelig for salg føres over resultatet under andre inntekter i drifts­ resultatet når konsernets rett til utbyttet er fastslått.

38

2.10 Motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Finansielle eiendeler og ­for­pliktelser skal mot­regnes og presenteres netto i ­balansen når det er en motregningsrett som kan håndheves og en har til hensikt å gjøre opp netto eller realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen samtidig. 2.11 Verdifall på finansielle eiendeler ( a) Eiendeler balanseført til amortisert kost Konsernet ser ved hver balansedato etter om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. Tap ved verdifall av en finansiell eiendel eller en gruppe av finansielle eiendeler innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av én eller flere hendelser som har inntruffet etter førstegangsinnregningen (en ‘tapshendelse’) og denne tapshendelsen (eller ­hendelsene) påvirker frem­ tidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Kriteriene som konsernet benytter for å avgjøre om det er objektivt belegg for et tap ved verdifall inkluderer: - Vesentlige finansielle ­vanskeligheter hos utsteder eller debitor - Kontraktsbrudd, for ­eksempel mislighold av kontrakt eller manglende betaling av forfalte renter eller forfalt hovedstol - Konsernet gir, av økonomiske­ eller juridiske grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, låntaker en innrømmelse som långiver ellers ikke ville ha vurdert

- Det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller gjennomgå en finansiell restrukturering - Et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter. Konsernet vurderer først om det finnes en objektiv ­indikasjon på nedskrivning.    Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer (eksklusive fremtidige kredittap som ikke har påløpt) diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eiendelens balanseførte verdi reduseres og tapsbeløpet innregnes i det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom et lån eller en investering som holdes til forfall har variabel rente, er diskonteringsrenten for måling av verdifall den løpende effektive renten fastsatt i henhold til låneavtalen. Som en praktisk tilnærming, kan konsernet også måle verdifall på grunnlag av instrumentets virkelige verdi ved bruk av en observerbar markedspris.   Dersom verdifall senere reduseres, og reduksjonen objektivt kan knyttes til en hendelse som inntreffer etter at verdifallet ble innregnet (for eksempel en forbedring av debitors kredittverdighet), ­ skal det tidligere tapet reverseres i det konsoliderte resultat­regnskapet. (b) Eiendeler klassifisert som tilgjengelig for salg Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at en finansiell eiendel eller­ gruppe av finansielle eiendeler har falt i verdi. For gjeldsinstrumenter benytter


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

konsernet kriteriene som referert til over i avsnitt (a). For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller en langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost også­ være en indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdi­ fall. Dersom det foreligger­ slike indikasjoner, og verdi­reduksjoner tidligere har vært ført mot utvidet resultat, skal det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til det konsoliderte resultat­ regnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført. Tap ved verdifall innregnet i det konsoliderte resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument skal ikke reverseres over det konsoliderte resultatregnskapet. Dersom den virkelige verdien av et gjeldsinstrument klassifisert som tilgjengelig for salg i en etterfølgende periode øker,­og økningen objektivt kan knyttes til en hendelse som skjedde etter at tapet ved verdifall var innregnet i resultatregnskapet, skal tapet ved verdifall reverseres i det konsoliderte resultat­ regnskapet. 2.12 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av­tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikrings­instrument og eventuelt type sikring.

2.13 Varer Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelses­kost tilordnes ved bruk av FIFO-metoden. For ferdig tilvirkede varer og varer under tilvirkning består anskaffelseskost av utgifter til produkt­ utforming, materialforbruk, direkte lønns­kostnader, andre direkte kostnader og indirekte produksjonskostnader (basert på normal kapasitet). Lånekostnader medregnes ikke. Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket variable kostnader for ferdigstillelse og salg. Anskaffelseskost for varer inkluderer gevinster eller tap på kontantstrømsikring ved råvarekjøp omklassifisert fra egenkapitalen. 2.14 Kundefordringer Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger), klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler. Kundefordringer måles til virkelig verdi ved første gangs­ balanseføring. Ved etter­ følgende måling vurderes kundefordringer som er anleggsmidler til amortisert kost ved bruk av effektiv rente, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Kunde­ fordringer som er klassifisert som omløpsmidler vurderes til pålydende, fratrukket ­avsetning for tap.

2.15 Kontanter og kontant­ekvivalenter Kontanter og kontant­ ekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kort­siktige, lett ­omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt. I balansen er kassekreditt inkludert i lån under kortsiktig gjeld. 2.16 Aksjekapital og overkurs Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.   Utgifter som knyttesdirekte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner med fradrag av skatt, føres som reduksjon av mottatt vederlag i egen­ kapitalen.   Dersom et konsernselskap kjøper aksjer i morselskapet,­ føres vederlaget for slike egne­aksjer, inkludert eventuelle transaksjons­ kostnader - fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet morselskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller solgt igjen. Dersom egne aksjer senere blir solgt føres vederlaget, fratrukket direkte marginale trans­aksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital tilordnet morselskapets aksjonærer. 2.17 Leverandørgjeld Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som ­ er levert fra leverandørene til utvikling av produksjonsfelt og den ordinære driften. ­Leverandørgjeld er klassifisert­ som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere (eller i den ordinære driftssyklusen dersom lenger). Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som ­langsiktig.

39


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved etterfølgende måling ­vurderes leverandørgjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rente dersom denne er k ­ lassifisert som langsiktig, kortsiktig ­leverandørgjeld måles til pålydende. 2.18 Lån Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. ­ I etterfølgende perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet (fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid som del av effektiv rente.   Kostnader knyttet til etablering av trekkrettigheter balanseføres som immateriell eiendel i påvente av låneopptak dersom det er sannsynlig at lån blir ­trukket opp. Kostnadene føres senere til fradrag på lånet ved opptrekk. Dersom det ikke anses sannsynlig at hele eller deler av trekkrettigheten blir trukket opp balanseføres honoraret som forskuddsbetalte likviditetstjenester og kostnadsføres over perioden rettigheten gjelder for. 2.19 Sammensatte finansielle instrumenter Sammensatte finansielle instrumenter utstedt av ­konsernet omfatter konvertible lån som innehaveren kan konvertere til aksjekapital, der antall aksjer som skal utstedes ikke varierer med endringer i virkelig verdi av aksjene.   Gjeldsdelen i det sammensatte finansielle instrumentet

40

innregnes til virkelig verdi lik tilsvarende gjeld som ikke har en tilknyttet konverteringsopsjon. Egenkapitaldelen innregnes første gang som differansen mellom virkelig verdi av det sammensatte instrumentet som helhet og virkelig verdi av gjeldsdelen. Direkte transaksjonsutgifter blir fordelt på gjelds- og egenkapitaldelen av instrumentet i forhold til fordelingen ved førstegangsinnregning. Ved etterfølgende måling, måles gjeldsdelen av et sammensatt instrument til amortisert kost ved å benytte effektiv rente. Egenkapitaldelen av det sammensatte instrumentet måles ikke på nytt etter førstegangsinnregning.   Lån er klassifisert som kortsiktige med mindre konsernet har en ubetinget rett til å utsette oppgjør minst 12 måneder etter balansedagen. 2.20 Betalbar og utsatt skatt Skattekostnaden består av­ betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen.    Betalbar skatt for perioden beregnes i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndig­ hetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der ­konsernets datterselskaper eller tilknyttede selskap opererer og genererer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevdet i selvangivelsene der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas

avsetninger til forventede skattebetalinger der dette anses nødvendig.   Det er ved bruk av gjeldsmetoden beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller eiendel i en transaksjon, som ikke er en virksomhets­ sammenslutning, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. ­Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skatte­lover som er vedtatt eller i det alt­ vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte­skattefordelen realiseres eller når den utsatte skatten gjøres opp.   Utsatt skattefordel balanse­føres­i den grad det er sannsynlig­at fremtidig skatte­ pliktig inntekt vil foreligge der de skattereduserende midlertidige forskjellene kan utnyttes.   Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper og tilknyttede selskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.   Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler­ved betalbar skatt mot ­forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntekts­skatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto. 2.21 Pensjon, bonus­ordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte Konsernet har innskuddsplaner der de betaler innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt. Innskuddene­ regnskaps­føres som lønns­ kostnad i takt med at de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd føres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger. 2.22 Aksjebasert avlønning Konsernet har aksje­baserte avlønningsplaner hvor selskapene mottar tjenester fra de ansatte som motytelse for egenkapitalinstrumenter (opsjoner) i konsernet. Virkelig verdi av de tjenester som enhetene har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden baseres på virkelig verdi av de tildelte opsjonene: - inkludert enhver betingelse knyttet til markedsutviklingen - fratrukket virkningen av eventuelle innvinnings­ betingelser som ikke er knyttet­ til markeds­utviklingen ­(for eksempel mål for lønnsomhet, salgsvekst eller det å forbli en ansatt over en viss tid) - fratrukket virkningen av eventuelle betingelser som ikke er innvinningsbetingelser (for

eksempel, krav om at ansatte skal spare).   Innvinningsbetingelser som ikke er knyttet til markeds­ utviklingen påvirker hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. Det totale beløpet kostnadsføres over hele innvinningsperioden (som er perioden for når alle spesifikke innvinningsbetingelsene må oppfylles).   Når opsjonene utøves, utsteder selskapet nye aksjer. Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare trans­ aksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell verdi) og overkurs når opsjonene utøves.   Selskapets tildelinger av opsjoner til ansatte i datter­ selskaper behandles som kapitalinnskudd. Virkelig verdi av tjenestene selskapet mottar­fra de ansatte, ­regnskapsføres over opp­ tjeningsperioden som en økning i både investeringen og egenkapitalen. 2.23 Avsetninger Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige tilbakeføringer, restrukturering og rettslige krav når det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og slutt­ vederlag til ansatte. Det avsettes ikke for fremtidige driftstap.   I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynlig­ heten for at forpliktelsene

vil komme til oppgjør ved å vurdere forpliktelser av denne typen under ett. Det gjøres derfor en avsetning selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til det enkelte forholdet kan være lav.   Avsetninger måles til ­ nå­verdien av forventede utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad. 2.24 Inntektsføring Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres.   Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til trans­aksjonen vil tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Konsernet baserer estimatene for inntektsføring på historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte trans­ aksjonen. (a) Salg av varer – olje Konsernet produserer og selger produsert olje til lokal kjøper og salg resultatføres når en enhet innenfor konsernet har levert olje til kjøper. Salgbar olje hentes på feltet av kjøper og betaling gjennomføres i andre­halvdel av påfølgende måned. (b) Renteinntekter Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente.

41


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

(c) Royaltyinntekter Royaltyinntekter resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtalen. (d) Inntekt fra utbytte Utbytteinntekter resultatføres når rett til å motta betaling oppstår. 2.25 Leieavtaler Leieavtaler der en ikke uvesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden. 2.26 Utbytte Utbyttebetalinger til morselskapets­ aksjonærer klassifiseres som gjeld fra og med det tidspunkt utbyttet er fastsatt av generalforsamlingen.

Note 3 Finansiell risikostyring 3.1 Finansielle risikofaktorer K onsernet blir, gjennom sine aktiviteter, eksponert mot ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko, flytende

renterisiko og prisrisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på å minimalisere de potensielle­negative effektene­som uforutsigbare endringer i kapital­markedene kan få på konsernets finansielle­resultater. Risikostyringen for konsernet ivaretas av administrerende direktør i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. (a) Markedsrisiko i. Valutarisiko Konsernet opererer internasjonalt og er eksponert­for valutarisiko i flere valutaer. Denne risikoen er særlig relevant i forhold til USD og NOK. Valutarisiko­oppstår fra fremtidige handels­ transaksjoner, balanseførte eiendeler og forpliktelser ­ og netto­investeringer i utenlandsk virksomhet.   Ledelsen har utarbeidet retningslinjer som pålegger konsernselskapene å styre valutarisiko knyttet til selskapenes funksjonelle valutaer. Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en

valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta. Dersom NOK i forhold til USD var 10 % sterkere/svakere per 31. desember 2010 og­ alle andre variabler var konstante ville dette føre til et høyere/lavere resultat etter skatt på -USD 47.000/+USD 57.000 (2009: -USD 30.000/ +USD 37.000). Endringen skyldes hovedsakelig valutatap/gevinst i forbindelse med omregning av kundefordringer, finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, gjelds­ papirer tilgjengelig for salg og valuta gevinster/tap i forbindelse med omregning av lån i USD. Økningen i sensitivitet mot dollarkurs i 2010 i forhold til 2009 skyldes økt i bankinnskudd i NOK. ii. Prisrisiko Konsernet er utsatt for risiko knyttet til råvarepriser som gass. For å redusere risiko knyttet til råvarepriser har konsernet som policy å bruke passende sikrings strategi. I tabellen under er det vist hvilken innvirkning en økning/ nedgang oljepris vil ha på konsernets resultat etter skatt og på egenkapitalen.

Indeks Innvirkning på resultat etter skatt Innvirkning på annen ikke resultatført egenkapital i NOK 2010 2009 2010 2009 Oljepris +39 000/-39 000 +13 000/-13 000 n/a n/a

42


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Analysen er basert på en forutsetning om en økning/ nedgang på 15 % og hvor alle andre variabler er konstante. iii. Kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko Ettersom konsernet ikke har noen betydelige rente­ bærende eiendeler, ­ er konsernets resultat og kontant­strøm fra driften i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten. Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån. Lån med flytende rente medfører en renterisiko for konsernets kontantstrøm som delvis reduseres av den motsatte ­effekten fra kontant­ekvivalenter som mottar flytende rente. (b) Kredittrisiko Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår i transaksjoner med ­derivater, innskudd ­i banker og finans­ institusjoner i tillegg til­ transaksjoner med grossist- og sluttkunder herunder ute­stående fordringer og faste avtaler. Konsernet har rutiner for bruk av kredittgrenser og overholdelse av rutinene gjennomgås regelmessig.   Salg til sluttbruker skjer

mot oppgjør, 20–50 dager etter leveringsdato.   Ingen kredittgrenser ­ ble overskredet i løpet av perioden og ledelsen ­forventer ikke tap knyttet til mislighold på utestående til kunder. (c) Likviditetsrisiko Kontantstrømprognoser blir satt opp i de ulike drifts­enhetene i konsernet, og aggregeres av konsernets finans­ avdeling. Finans­avdelingen overvåker rullerende ­prognoser over konsernets­ likviditetskrav for ­ å forsikre at konsernet har ­tilstrekkelig kontant­ ekvivalenter til å møte drifts­relaterte forpliktelser, samtidig som det ­opprettholdes en tilstrekkelig fleksibilitet i form av ubenyttete forpliktede lånefasiliteter til alle tider slik at konsernet ikke bryter rammer eller spesifiserte betingelser (hvis aktuelt) på noen av konsernets lån. Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets finansielle forpliktelser­som ikke er ­derivater, klassifisert i henhold til ­forfallsstrukturen. Klassifisering­er gjennomført

i henhold til forfallstidspunktet­­­i kontrakten. Beløpene i tabellen­­ er udiskonterte­kontrakts­ messige kontantstrømmer.  Sammenligningstallene er frivillig blitt omarbeidet for endringene i IFRS 7 knyttet til presentasjon av likviditetsrisiko. 3.2 Kapitalforvaltning Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for konsernet for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og å opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.

31. desember 2010 hele ’000 < 3 mnd 3 mnd–1 år 1–2 år 2–5 år Lån 12 130 1 858 Leverandørgjeld og annen gjeld 182 31. desember 2009 Lån (eksklusiv forpliktelse ved finansielle leieavtaler) Leverandørgjeld og annen gjeld 124

Over 5 år

7 100

43


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 4 Varige driftsmidler

Maskiner

Driftsløsøre

Sum

150 653

2 472

153 125

-

-

-

Omregningsdifferanser

-

380

380

Tilgang

-

-

-

Avgang

-

-

-

-150 653

-1 640

-152 293

0

1 212

-151 913

150 653

2 852

153 505

-150 653

-1 640

-152 293

0

1 212

1 212

-

1 212

1 212

Pr. 1. januar 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Regnskapsåret 2009

Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.09 Pr. 31. desember 2009 Anskaffelseskost inkl omregning Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi 31.12.09 Regnskapsåret 2010 Balanseført verdi 01.01.10 Omregningsdifferanser

-

-54

-54

Tilgang

1 681 225

-

1 681 225

Avgang

-

-

-

-62 698

-1 158

-63 856

1 618 527

-

1 618 527

1 681 225

-

1 681 225

-62 698

-

-62 698

1 618 527

-

1 618 527

Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.10 Pr. 31. desember 2010 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi 31.12.10

44


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 5 Produksjonsrettigheter i oljefelt Rettigheter i oljefelt Pr. 1. januar 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger

6 139 336 -

Regnskapsåret 2009 Balanseført verdi 01.01.09 Omregningsdifferanser Tilgang Tilgang rente Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.09

6 139 336 176 400 673 498 6 989 234

Pr. 31. desember 2009 Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Balanseført verdi 31.12.09

6 989 234 6 989 234

Regnskapsåret 2010 Balanseført verdi 01.01.10 Omregningsdifferanser Tilgang rente Tilgang

6 989 234 -106 014 573 984 -

Årets avskrivninger Balanseført verdi 31.12.10

7 457 204

Pr. 31. desember 2010 Anskaffelseskost

7 457 204

Akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger Balanseført verdi 31.12.10

7 457 204

45


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 6 Finansielle instrumenter etter kategori Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen: Utlån og fordringer

Eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Derivater benyttet for sikringsformål

Tilgjengelig for salg

Sum

Pr. 31. desember 2010 Eiendeler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

-

Derivater

-

Kundefordringer og andre fordringer eksklusive forskuddsbetalinger

520 422

520 422

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

-

Kontanter og kontant‑ ekvivalenter

3 510 943

Sum

4 031 365

3 510 943 Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

-

-

4 031 365

Derivater Andre benyttet for finansielle sikrings- forpliktelser formål

Sum

1 511 324

1 511 324

Forpliktelser Lån (eksklusive finansielle leieavtaler) Finansielle leieavtaler

-

Derivater

-

Leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser Sum

46

-

-

182 186

182 186

1 693 510

1 693 510


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Utlån og fordringer

Eiendeler til virkelig verdi over resultatet

Derivater benyttet for sikringsformål

Tilgjengelig for salg

Sum

Pr. 31. desember 2009 Eiendeler Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

-

Derivater

-

Kundefordringer og andre fordringer eksklusive forskuddsbetalinger

104 720

104 720

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet

-

Kontanter og kontant‑ ekvivalenter

7 088 420

Sum

7 193 141

7 088 420 Forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

-

-

7 193 141

Derivater Andre benyttet for finansielle sikrings- forpliktelser formål

Sum

6 037 340

6 037 340

Forpliktelser Lån (eksklusive finansielle leieavtaler) Finansielle leieavtaler

-

Derivater

-

Leverandørgjeld og annen gjeld eksklusive lovpålagte forpliktelser Sum

-

-

124 481

124 481

6 161 821

6 161 821

47


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning, kan vurderes ved bruk av eksterne kredittvurderinger (hvis tilgjengelig) eller historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser. 2 010

2 009

Kunde gruppe 1

-

-

Kunde gruppe 2

-

-

Kunde gruppe 3

67 417

9 521

Sum kundefordringer som ikke har vært gjenstand for nedskriving

67 417

9 521

A

3 510 943

7 088 420

Sum

3 510 943

7 088 420

Motparter uten ekstern kredittvurdering (Moody’s)

Bankinskudd (rating motpart)

- Gruppe 1 – nye kunder/nærstående parter (mindre enn seks måneder). - Gruppe 2 – eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn seks måneder) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser. - Gruppe 3 – eksisterende kunder/nærstående parter (mer enn seks måneder) som historisk har hatt ett eller flere brudd på kredittbetingelser. Alle tilgodehavender har blitt betalt fullt ut etter bruddene.

48


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 7 Kundefordringer og andre fordringer

Kundefordringer Nedskrivning for sannsynlige tap på kundefordringer Kundefordringer netto

2010

2009

67 417

9 521

-

-

67 417

9 521

Forskuddsbetalinger

203 005

95 200

Garantibond knyttet til produksjonsrettigheter

250 000

-

Sum kundefordringer og andre fordringer

520 422

104 720

-

-

520 422

104 720

2010

2009

67 417

9 521

2 010

2 009

317 417

9 521

317 417

9 521

Herav langsiktige fordringer Kortsiktige fordringer

Virkelig verdi av kundefordringer: Kundefordringer

Virkelig verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer pr. valuta: GBP Euro USD Andre valutaer

Note 8 Kontanter og kontantekvivalenter 2010

2009

Kontanter og bankinnskudd

3 510 943

7 088 420

Kontanter og kontantekvivalenter

3 510 943

7 088 420

Bundne midler er knyttet til skattetrekksmidler og utgjør USD 11.200

49


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 9 Aksjekapital og overkurs Antall Aksjekapital aksjer (NOK) (i tusen) Pr. 1. januar 2009 Konvertering av gjeld Emisjon

Aksjekapital (USD)

Overkurs (USD)

Sum (USD)

25 930

259 300

37 049

3 944 876

3 981 925

5 435

54 350

9 187

1 828 172

1 837 359

22 222

222 220

39 500

7 070 529

7 110 029

Overført til udekket tap Omregningsdifferanse

-3 637 589

-3 637 589

7 028

153 726

160 754

Pr. 31. desember 2009

53 587

535 870

92 764

9 359 714

9 452 478

Emisjon

12 000

120 000

20 978

4 699 054

4 720 032

Overført til udekket tap

-1 430 713

Omregningsdifferanse Totalt pr. 31. desember 2010

65 587

655 870

-1 750

-58 737

-60 487

111 992

12 569 318

12 681 310

Note 10 Aksjeopsjoner Aksjeopsjoner tildeles ledelsen og utvalgte ansatte. Utøveleseskursen på opsjonene er lik markeds­ pris tildelingsdatoen. Opptjeningen av opsjonene er betinget av at medarbeiderne arbeider i bedriften tre år etter tildelingen. Opsjonene kan utøves tidligst to år etter tildelingssdatoen. Opsjonene har en kontraktsmessig uendelig løpetid. Konsernet har ingen juridiske eller underforståtte forpliktelser til å kjøpe tilbake eller gjøre opp opsjonene kontant. Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og veide gjennomsnittlige utøvelseskurser: 2010

Sum

2009

Gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje

Opsjoner (tusen)

Gjennomsnittlig utøvelseskurs i NOK pr. aksje

Opsjoner (tusen)

2

260

2

260

2

260

2

260

Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i perioden beregnet med Black-Scholes opsjonsprisings­ modell var NOK 1,62 per opsjon. De viktigste inndata er aksjekursen på tildelingsdatoen på NOK 2 (2009: NOK 2), utøvelseskursene vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 60 % (2009: 60 %), forventet løpetid på 30 år, årlig risikofri rente på 3 % (2009: 3 %). Kostnadsført i regnskapet er USD 2.957 (2009: USD 4.842)

50


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 11 Aksjekapital Aksjekapital A-aksjer 31.12.2010

Ymir Energy AS

Antall

Pålydende NOK

Bokført USD

65 587 000

0,01

111 992

Sum aksjer

Eierandel

Stemmeandel

15 937 641

24 %

24 %

Synesi AS

7 804 853

12 %

12 %

Victory Life & Pension Ltd

6 689 874

10 %

10 %

Xfile AS

4 787 851

7%

7%

SPC Invest AS

3 017 002

5%

5%

Cives As

2 951 415

5%

5%

Time Trader AS

2 492 306

4%

4%

PEBRIGA AS

1 639 675

3%

3%

Veen Eiendom AS

1 639 675

3%

3%

Vidan AS

1 442 914

2%

2%

Sum 10 største

48 403 206

74 %

74 %

Andre

17 183 794

26 %

26 %

Sum

65 587 000

100 %

100 %

Navn

Tittel

2010

2009

Antall aksjer

Gunnar Hviding

Styrets leder/ CEO

Eierandel i Cives AS og Time Trader AS

Eierandel i Cives AS og Time Trader AS

5 443 721

Aril Resen

Styremedlem

Eier av Xfile AS

Eier av Xfile AS

4 787 851

Espen Fjogstad

Styremedlem

Eier av Synesi AS

Eier av Synesi AS

7 804 853

Sigurd Steen Aase

Styremedlem

Eier av Ymir Energy AS

Eier av TB Enøk AS

15 937 641

51


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Aksjekapital A-aksjer 31.12.2009

TB Enøk AS

Antall

Pålydende NOK

Bokført USD

53 587 000

0,01

92 764

Sum aksjer

Eierandel

Stemmeandel

12 369 445

23 %

23 %

Synesi AS

6 355 000

12 %

12 %

Victory Life & Pension LTD XfileAS Time Trader AS Vidan AS Cives AS Ragnar Zelow Lundquist Pebriga AS Veen A/S Sum 10 største Andre

4 795 250 3 560 000 3 087 001 2 350 000 2 100 000 1 342 000 1 327 500 1 303 000 38 589 196 14 997 804

9% 7% 6% 4% 4% 3% 2% 2% 72 % 28 %

9% 7% 6% 4% 4% 3% 2% 2% 72 % 28 %

Sum

53 587 000

100 %

100 %

2010

2009

1 511 324

6 037 340

1 511 324

6 037 340

Note 12 Lån

Langsiktige lån Gjeldsbrev og andre lån Kortsiktige lån Gjeldsbrev og andre lån Sum lån

-

-

1 511 324

6 037 340

(a) Gjeldsbrev Gjeldsbrev i 2009 har pålydende rente på 5 % Gjeldsbrev i 2010 har pålydende rente 0 % og en avdragsprofil som er i henhold til produksjon med USD 2 i avdrag pr produserte fat på produksjonsfeltet Chico Martinez. Balanseført verdi og virkelig verdi av langsiktige lån: Balanseført verdi Gjeldsbrev og andre lån

Virkelig verdi

2010 1 511 324

2009 6 037 340

2010 2 000 000

2009 7 100 000

1 511 324

6 037 340

2 000 000

7 100 000

Balanseført verdi av konsernets lån pr. valuta: 2010

2009

NOK

-

-

USD

1 511 324

6 037 340

-

-

1 511 324

6 037 340

Andre valutaer

52


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 13 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Leverandørgjeld

2010

2009

80 705

46 808

Gjeld til nærstående parter Offentlige avgifter Påløpte kostnader Sum

-

-

43 070

21 749

58 411

55 925

182 186

124 481

Note 14 Utsatt skatt Kortsiktig og langsiktig spesifikasjon av utsatt skattefordel og utsatt skatt: 2010

2009

1 311 283

1 459 408

1 311 283

1 459 408

Utsatt skattefordel: Ikke balanseført skattefordel Utsatt skatt: Netto utsatt skatt, ikke balanseført

-

-

1 311 283

1 459 408

2010

2009

Balanseført verdi 1. januar

0

0

Valutaomregning

0

0

Balanseført verdi 31. desember

0

0

Konsernet har unnlatt balanseføring av utsatt skattefordel på USD 1.311.283 (2009: USD 1.459.408) knyttet til skattemessig fremførbart underskudd på USD 4.683.154 (2009: USD 5.211.552).

Note 15 Andre inntekter Konsulenthonorar Forsikringserstatning

2010

2009

4 963

-

-

119 381

4 963

119 381

Forsikringserstatningen er utbetalinger utover den balanseførte verdien av varene som ble skadet.

53


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 16 Lønnskostnader 2010

2009

Lønn

656 903

596 072

Arbeidsgiveravgift

121 441

94 934

Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte

2 957

4 842

Pensjonskostnader – innskuddsbaserte pensjonsordninger

5 128

-

Andre lønnskostander

15 800

51 711

802 229

747 559

5

5

Lønn

Pensjon

Annet

Daglig leder Gunnar Hviding*

119 658

7 641

-

CFO Jan Terje Lea

150 000

-

-

2010

2009

Rentekostnader

234 900

397 593

Disagio

278 290

232 636

Finanskostnader

513 190

630 229

Sum Gjennomsnittlig antall ansatte

*Ansatt i 7 mnd i 2010 Det er ikke utbetalt styrehonorar i 2010.

Note 17 Finansinntekter og -kostnader

Agio Ettergivelse av gjeld inkl påløpte renter Renteinntekter på kortsiktig bankinnskudd

89 260

124 350

623 668

264 352

39 535

38 517

Finansinntekter

752 463

427 219

Netto finanskostnader

239 273

-203 010

2010

2009

Betalbar skatt

0

0

Sum betalbar skatt

0

0

Utsatt skatt (note 14): Endring midlertidige forskjeller

0

0

Sum utsatt skatt

0

0

Skattekostnad

0

0

Note 18 Skattekostnad

54


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 19 Andre driftskostnader 2010 Husleie

2009

32 000

38 000

Eksterne konsulenter

186 000

132 000

Reisekostnader

107 381

93 999

Annet

287 895

328 282

Sum andre driftskostnader

613 276

592 281

10 335

7 778

-

4 017

1 538

2 906

Revisor (beløpene er eks mva) Kostnadsført godtgjørelse til revisor fordeler seg slik: - lovpålagt revisjon - andre attestasjonstjenester - skatterådgivning (inkl. teknisk bistand med ligningspapirer) - annen bistand fra nærstående til revisor Sum godtjørelse til revisor

-

3 038

11 874

17 739

Note 20 Resultat pr. aksje Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer på et veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer gjennom året.

2010

2009

-1 238 205

-1 520 624

-1 238 205

-1 520 624

Veid gjennomsnitt av antall utestående ordinære aksjer (i tusen)

55 587

28 688

Resultat pr aksje

-22,28

-53,01

Utvannet resultat pr aksje

-22,28

-53,01

Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer

Note 21 Utbytte pr. aksje Det er ikke vedtatt utbytte for 2010 eller 2009.

55


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

Note 22 Kontantstrøm fra driften Resultat før skattekostnad

2010

2009

-1 238 205

-1 520 624

63 856

152 292

2 957

4 842

68 540

-187 600

236 660

356 250

Justert for: - Avskrivninger (note 6) - Aksjebasert avlønning og økning i pensjonsforpliktelse - omregningsdifferanser - rentekostnader Endring i arbeidskapital (eksklusive effekten av oppkjøp og omregningsdifferanser ved konsolidering): - Kundefordringer og andre fordringer - Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld Kontantstrøm fra driften

-415 701

70 127

57 705

-37 721

-1 224 189

-1 162 434

Note 23 Andre forpliktelser (a) Investeringsforpliktelser Ikke-balanseførte kontraktsforpliktelser: Selskapet har påtatt seg en betinget forpliktelse som ikke er balanseført i regnskapet. Forpliktelsen er at Crudecorp AS skal foreta de første investeringer og drift av feltet begrenset oppad til USD 20 mill, før ekstern 10 % eier skal betale kost. Gir en betinget forpliktelse på USD 2 mill. Ved utgang av 2010 er det påløpt USD 4,4 mill i forhold til de avtalte USD 20 mill. (b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker Konsernet leier to kontorer på uoppsigelige operasjonelle leieavtaler. Leieavtalene har henholdsvis ti måneder og et års løpetid per 31.12.2010, og forventes å være fornybare til markedsleie ved avtalenes utløp. Fremtidig minimumsleie knyttet til uoppsigelige leieavtaler:

Forfall innen 1 år

2010

2009

69 056

72 057

Forfall mellom 1 og 5 år Forfall senere enn 5 år

69 056 -

-

69 056

141 113

Note 24 Hendelser etter balansedato Selskapet gjennomførte i februar 2011 en emisjon på 100 MNOK (MUSD 17,1) var på 12.500.000 nye aksjer med en kurs 8 NOK.

56


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

57


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

58


C RU D E C O R P A N N UA L R E P O RT 2 0 1 0

59


Foto: Getty Images

Crudecorp AS P.O. Box 380 Maskinveien 24 N-4067 Stavanger www.crudecorp.com


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.