Siden sist (2004)

FASETT

pedersgaten 14 4013 stavanger telefon 51 84 48 00 telefaks 51 84 48 01 fasett@fasett.no www.fasett.no

W W W. F A S E T T. N O

SIDEN SIST 2004

FAS ETT

“I can’t understand why people are frightened of new ideas.

I’m frightened of old ones.”

John Cage

“I can’t understand why people are frightened of new ideas.

I’m frightened of old ones.”

John Cage

5 FASETT SIDEN SIST 2004

4 FASETT SIDEN SIST 2004

Pål Hjorth Berge (40) er daglig leder/rådgiver i Fasett.

Han er en av gründerne i Fasett og har hatt ansvar for utviklingen av byrået til det som i dag fremstår som et ledende kommunikasjonsmiljø.

Pål har, som eneste byråleder i Norge nylig fullført NHHs nye “Executive MBA i merkevareledelse” som er et unikt program i europeisk sammenheng.

Tanken bak Det er ikke alltid lett å forstå hva som er tanken bak reklamen du møter, det nye firmanavnet du ikke forstår eller den rare uttalelsen fra adm. dir. som du så i Dagens Næringsliv. Var det i det hele tatt en bevisst tanke bak?

Man kan ofte lure, med god grunn. Norske bedriftsledere og styrer har vært lite opptatt av kommunikasjon og kommunikasjonsevne som verdiskapende for egen organisasjon. Tvert imot er det ofte ansett som en unødig utgift. Dette er et farlig tenkemønster om norske bedrifter skal lykkes, og bygger nok mest på mangel på kunnskap om kommunikasjon og merkevarebygging.

Men mange er i ferd med å oppdage mulighetene. Vi som lever av å bistå selskaper og organisasjoner med kommunikasjonsutfordringer opplever at vi stadig oftere trekkes inn tidligere i prosesser og kommer i dialog med beslutningstakere høyere oppe i hierarkiet. Fordi det er viktig! Det dreier seg om å styrke selskapers konkurranseevne. Vår jobb er jo å bidra til økt verdiskaping og inntjening. No more, no less!

Når man er kommet så langt er utfordringene å gjøre det riktig.

Tankene bak strategiene, er essensielle for å lykkes. Der kan Fasett bidra, og erfaring viser at vi bidrar best når vi blir tett involvert med våre oppdragsgivere, blir gitt tillit og ansvar og når intensjonene i samarbeidet er langsiktige. Da blir tankene bak grundige og langsiktige, og konseptene slitesterke og lønnsomme.

I denne brosjyren kan du se eksempler på at langsiktighet og en bevisst tanke bak gir resultater. Det gjelder uavhengig av kundenes størrelse. Vi er levende opptatt av dette og ønsker å bli utfordret på at vi skal bidra til å skape resultater, ikke bare “lage noe spennende”. Tanken bak er viktig.

God lesning, og velkommen til oss i Fasett for en samtale om nye muligheter!

Pål Hjorth Berge

5 FASETT SIDEN SIST 2004

4 FASETT SIDEN SIST 2004

Pål Hjorth Berge (40) er daglig leder/rådgiver i Fasett.

Han er en av gründerne i Fasett og har hatt ansvar for utviklingen av byrået til det som i dag fremstår som et ledende kommunikasjonsmiljø.

Pål har, som eneste byråleder i Norge nylig fullført NHHs nye “Executive MBA i merkevareledelse” som er et unikt program i europeisk sammenheng.

Tanken bak Det er ikke alltid lett å forstå hva som er tanken bak reklamen du møter, det nye firmanavnet du ikke forstår eller den rare uttalelsen fra adm. dir. som du så i Dagens Næringsliv. Var det i det hele tatt en bevisst tanke bak?

Man kan ofte lure, med god grunn. Norske bedriftsledere og styrer har vært lite opptatt av kommunikasjon og kommunikasjonsevne som verdiskapende for egen organisasjon. Tvert imot er det ofte ansett som en unødig utgift. Dette er et farlig tenkemønster om norske bedrifter skal lykkes, og bygger nok mest på mangel på kunnskap om kommunikasjon og merkevarebygging.

Men mange er i ferd med å oppdage mulighetene. Vi som lever av å bistå selskaper og organisasjoner med kommunikasjonsutfordringer opplever at vi stadig oftere trekkes inn tidligere i prosesser og kommer i dialog med beslutningstakere høyere oppe i hierarkiet. Fordi det er viktig! Det dreier seg om å styrke selskapers konkurranseevne. Vår jobb er jo å bidra til økt verdiskaping og inntjening. No more, no less!

Når man er kommet så langt er utfordringene å gjøre det riktig.

Tankene bak strategiene, er essensielle for å lykkes. Der kan Fasett bidra, og erfaring viser at vi bidrar best når vi blir tett involvert med våre oppdragsgivere, blir gitt tillit og ansvar og når intensjonene i samarbeidet er langsiktige. Da blir tankene bak grundige og langsiktige, og konseptene slitesterke og lønnsomme.

I denne brosjyren kan du se eksempler på at langsiktighet og en bevisst tanke bak gir resultater. Det gjelder uavhengig av kundenes størrelse. Vi er levende opptatt av dette og ønsker å bli utfordret på at vi skal bidra til å skape resultater, ikke bare “lage noe spennende”. Tanken bak er viktig.

God lesning, og velkommen til oss i Fasett for en samtale om nye muligheter!

Pål Hjorth Berge

7 FASETT SIDEN SIST 2004

6 FASETT SIDEN SIST 2004

Annerledesbanken

Merkevarebygging med høy avkastning I disse tider er lojalitet til banker et nokså fremmed ord. Kunder kommer og går, og noen kommer tilbake igjen. Sandnes Sparebank har en stabil og økende kundemasse. Vi har også vært tro mot denne banken. Hva de har sagt, og hvordan de ønsker å fremstå. Merkeløftet: ”slik du vil ha det” er kjernen i hva banken står for.

Tilpasningsdyktig, fleksibel, annerledes ja, akkurat slik du vil ha det. Alle kommunikasjonselementer for banken skal bygge opp under dette. Sandnes Sparebank er et levende eksempel på at merkevarebygging krever konsistent og konsekvent kommunikasjon og at det er lønnsomt.

➔

7 FASETT SIDEN SIST 2004

6 FASETT SIDEN SIST 2004

Annerledesbanken

Merkevarebygging med høy avkastning I disse tider er lojalitet til banker et nokså fremmed ord. Kunder kommer og går, og noen kommer tilbake igjen. Sandnes Sparebank har en stabil og økende kundemasse. Vi har også vært tro mot denne banken. Hva de har sagt, og hvordan de ønsker å fremstå. Merkeløftet: ”slik du vil ha det” er kjernen i hva banken står for.

Tilpasningsdyktig, fleksibel, annerledes ja, akkurat slik du vil ha det. Alle kommunikasjonselementer for banken skal bygge opp under dette. Sandnes Sparebank er et levende eksempel på at merkevarebygging krever konsistent og konsekvent kommunikasjon og at det er lønnsomt.

➔

Vi trenger alle litt krydder i tilværelsen. Noen vet eksakt hvor mye, derfor behersker de det søte, det sure, det bitre og det salte til fingerspissene.

Det gjelder å gjøre mest mulig ut av det man får tildelt.

Sandnes Sparebank forholder seg til mennesker som igjen forholder seg til helt menneskelige ting.

Derfor er “slik du vil ha det” både vår forpliktelse og signatur. Det er vår måte å tenke bank på.

Dette gir resultater både for deg og oss.

Og husk at når ikke alt er som fersken og krem, er det ingenting som smaker som nettopp fersken og krem.

Farmandpriser tre år på rad

Ungdomskampanje

Sandnes Sparebank har et bevisst forhold til å benytte årsrapporter som en del av merkevarebyggingen. Tall og analyser er selvfølgelig sentrale for en bank, men med en sterk idé og gjennomføring har du en konsernbrosjyre med flere ben å stå på.

Fra 2000-2002 har banken vunnet to gull og en sølv i kategorien idé og design i Farmandprisen, pluss to gull i den nasjonale designkonkurransen Visuelt. De blir lagt merke til...

Å snakke til barn og ungdom er ikke så enkelt i utgangspunktet. Koblet opp mot bankkort og fordelskort må en være ekstra forsiktig, uten å bli noen tante Sofie.

Bankens kampanje var rettet mot ulike ungdomssegment med bl.a en gunstig spareordning til lappen og flere studenttiltak. Nå vet de hvor de skal gå når de blir voksne.

FASETT

Denne kommer du ikke forbi Ta kontakt. Vi har et helt briljant tilbud for alle som har fylt 13 år, men ennå ikke 18!

-slik du vil ha det

Boards 2002

RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT

Note Beløp i hele tusen kroner, % av forvaltningskapital

2002 Beløp

2001 i%

Beløp

i%

BALANSE / BALANCE SHEET

2000 Beløp

i%

Note Figures in thousand NOK, % of average total assets

Beløp i hele tusen kr, i % av forvaltningskapital

Renteinntekter og lignende inntekter

1

909 024 7,99

769 530 8,06

558 843 7,27

Interest income

Kontanter og fordringer på sentralbanker

Rentekostnader og lignende kostnader

1

681 517 5,99

578 534 6,06

394 640 5,13

Interest expenses

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

227 507 2,00

190 996 2,00

164 203 2,14

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning

2

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

3

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester

1 740 0,02

2 889 0,03

5 104 0,07

47 206 0,41

51 312 0,54

37 682 0,49

-11 572 -0,10

-9 331 -0,10

-8 419 -0,11

Net interest and credit commission income Income on shares and other securities with variable return Commission income and income from bank services

2002

2001

Beløp 11

Utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger

11

Spesifiserte tapsavsetninger

12,13

Uspesifiserte tapsavsetninger

12,13

Netto utlån og fordringer på kunder

i%

233 474

2

1 467

0

11 266 384 93 35 991 42 750

0 0

11 187 643 92

Commission expenses and expences related

Overtatte eiendeler

to bank services

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

Net gain/ - loss on securities and foreign exchange

Aksjer, andeler og andre verdipapir med variabel avkastning

Beløp

i%

124 950 4 188

1 0

9 721 381 93 25 354 35 750

0 0

9 660 277 93

Figures in thousand NOK, % of capital Cash and deposits with the Central Bank of Norway Loans to and deposits with credit institutions Gross loans to customers Specified loan loss provisions Unspecified loan loss provisions Net loans after provisions

0

0

13 800

0

Repossessed property

14

478 413

4

448 982

4

Certificates, bonds, and interest bearing securities

15

50 765

0

73 940

1

Shares

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler

4

-10 046 -0,09

-1 029 -0,01

15 430 0,20

Andre driftsinntekter

5

23 0,00

7 870 0,08

545 0,01

Eierinteresser i tilknyttet selskap

15,16

1 962

0

1 402

0

Shares in associated company

27 351 0,24

51 711 0,54

50 342 0,65

Total other operating income

Immaterielle eiendeler

10,17

38 419

0

24 775

0

Intangible assets

95 217 0,84

87 436 0,92

90 457 1,18

Salaries and general administrative expenses

Varige driftsmidler

17

19 659

0

8 164

0

Fixed assets

Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

6,7

Andre eiendeler 17

Andre driftskostnader

8

Sum andre driftskostnader Tap på utlån og garantier m.v.

7 211 0,06 20 263 0,18 122 691 1,08

9,12

5 928 0,06 20 623 0,22 113 987 1,19

Resultat av ordinær drift før skatt Resultatet for regnskapsåret Fond for vurderingsforskjeller Utbytte på grunnfondsbevis Overført til utbyttereguleringsfond Overført til sparebankens fond

10

5 766 0,07 14 784 0,19 111 007 1,44

Depreciation of fixed assets Other operating expenses Total other operating expenses

27 229 0,24

20 309 0,21

14 223 0,18

Net loan losses

24 178 0,31

Losses/gains long-term holdings

104 938 0,92

108 411 1,14

113 493 1,48

Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapierer som er anleggsmidler Skatt på ordinært resultat

Other operating income

7 561

Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter

18

Sum eiendeler

28 253 0,30

32 234 0,42

80 158 0,84

81 259 1,06

559 39 975 337 33 425

Overført til gaver

750

Disponeringer

75 046

Operating profit before tax Tax Operating profit after tax Reserve for valuation differences Dividends on primary capital certificates

90 606

4 628 1

12 109 969

Gjeld til kredittinstitusjoner

29 892 0,26 75 046 0,66

19

Innskudd fra og gjeld til kunder

76 243

Other assets 1

10 441 349

1 667 983 14

Debt to credit institutions

4 865 143 40

3 707 188 36

Deposits from customers

21

4 361 383 36

3 874 785 37

Securitised debt

22

98 921

1

Other liabilities

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

97 492

1

53 931

0

58 480

1

Accrued expenses and prepaid income

Avsetning til påløpte kostnader og forpliktelser

23

1 962

0

6 404

0

Provisions for liabilities and expenses

Ansvarlig lånekapital

24

211 460

2

100 000

1

Subordinated loan capital

Sum gjeld

1

1 259 354 93

2000

Pre-payments and accrued income Total assets

1 780 948 17

20

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld

9 626 726 92

Total liabilities

Allocated to dividend equalisation fund Allocated to the bank’s reserve fund Allocated to gifts Total allocations for the year

Innskutt egenkapital Grunnfond

31

Overkurs ved emisjon

31

Sum innskutt egenkapital:

390 000 48 420

3

390 000

4 0

Primary certificate capital

0

46 749

438 420

4

436 749

4

Invested equity

3 410

0

3 073

0

Dividend equalisation fund

1 081

0

521

0

Premium reserve fund

Opptjent egenkapital Utbyttereguleringsfond

31

Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond

407 704

Frie fond/udisponert overskudd

Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

40

2

5 1

374 279

4

Savings bank's reserve fund

3

377 873

4

Earned equity

850 615

7

814 622

8

2 109 969

0

10 441 349

Ulike fordelskort (til høyre), enkle og tydelige produktfoldere og machocap

Reserve for valuation variances

3

412 195

0

Sum opptjent egenkapital:

Distributable funds

2001

Total equity Total liabilities and equity

41

Fra 2002-rapporten

Bankkort - en del av hvem du er Nei, bankkort trenger ikke se dønn seriøse eller irriterende viktige ut. Fasett har videreført noen av bankens grafiske elementer, til det mest synlige bevis på kundens tilhørighet i en ikke helt vanlig bank.

Unik typografi

Boardskampanjer

For ytterligere å differensiere bankens kommunikasjon har vi utviklet en spesiell typografi til bruk på bl.a produktnavn, knyttet til hovedmerket/logo.

God boardsdekning på Nord-Jæren kombinert med andre medier, har gitt en svært høy gjenkjennelsesgrad lokalt.

9 FASETT SIDEN SIST 2004

8 FASETT SIDEN SIST 2004

Andre kan være temmelig sure, en tanke bitre eller rett og slett ramsalte. Slik er det bare, helt uavhengig av hva som skjer i aksjemarkedet, med renten eller den nye bilen din. Det gjelder å feire de små og store oppturer, og se det positive på dager da alt går galt. Du trenger ikke spise fiskepinner fordi det er tirsdag!

Vi trenger alle litt krydder i tilværelsen. Noen vet eksakt hvor mye, derfor behersker de det søte, det sure, det bitre og det salte til fingerspissene.

Det gjelder å gjøre mest mulig ut av det man får tildelt.

Sandnes Sparebank forholder seg til mennesker som igjen forholder seg til helt menneskelige ting.

Derfor er “slik du vil ha det” både vår forpliktelse og signatur. Det er vår måte å tenke bank på.

Dette gir resultater både for deg og oss.

Og husk at når ikke alt er som fersken og krem, er det ingenting som smaker som nettopp fersken og krem.

Farmandpriser tre år på rad

Ungdomskampanje

Sandnes Sparebank har et bevisst forhold til å benytte årsrapporter som en del av merkevarebyggingen. Tall og analyser er selvfølgelig sentrale for en bank, men med en sterk idé og gjennomføring har du en konsernbrosjyre med flere ben å stå på.

Fra 2000-2002 har banken vunnet to gull og en sølv i kategorien idé og design i Farmandprisen, pluss to gull i den nasjonale designkonkurransen Visuelt. De blir lagt merke til...

Å snakke til barn og ungdom er ikke så enkelt i utgangspunktet. Koblet opp mot bankkort og fordelskort må en være ekstra forsiktig, uten å bli noen tante Sofie.

Bankens kampanje var rettet mot ulike ungdomssegment med bl.a en gunstig spareordning til lappen og flere studenttiltak. Nå vet de hvor de skal gå når de blir voksne.

FASETT

Denne kommer du ikke forbi Ta kontakt. Vi har et helt briljant tilbud for alle som har fylt 13 år, men ennå ikke 18!

-slik du vil ha det

Boards 2002

RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT

Note Beløp i hele tusen kroner, % av forvaltningskapital

2002 Beløp

2001 i%

Beløp

i%

BALANSE / BALANCE SHEET

2000 Beløp

i%

Note Figures in thousand NOK, % of average total assets

Beløp i hele tusen kr, i % av forvaltningskapital

Renteinntekter og lignende inntekter

1

909 024 7,99

769 530 8,06

558 843 7,27

Interest income

Kontanter og fordringer på sentralbanker

Rentekostnader og lignende kostnader

1

681 517 5,99

578 534 6,06

394 640 5,13

Interest expenses

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

227 507 2,00

190 996 2,00

164 203 2,14

Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning

2

Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester

3

Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester

1 740 0,02

2 889 0,03

5 104 0,07

47 206 0,41

51 312 0,54

37 682 0,49

-11 572 -0,10

-9 331 -0,10

-8 419 -0,11

Net interest and credit commission income Income on shares and other securities with variable return Commission income and income from bank services

2002

2001

Beløp 11

Utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger

11

Spesifiserte tapsavsetninger

12,13

Uspesifiserte tapsavsetninger

12,13

Netto utlån og fordringer på kunder

i%

233 474

2

1 467

0

11 266 384 93 35 991 42 750

0 0

11 187 643 92

Commission expenses and expences related

Overtatte eiendeler

to bank services

Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning

Net gain/ - loss on securities and foreign exchange

Aksjer, andeler og andre verdipapir med variabel avkastning

Beløp

i%

124 950 4 188

1 0

9 721 381 93 25 354 35 750

0 0

9 660 277 93

Figures in thousand NOK, % of capital Cash and deposits with the Central Bank of Norway Loans to and deposits with credit institutions Gross loans to customers Specified loan loss provisions Unspecified loan loss provisions Net loans after provisions

0

0

13 800

0

Repossessed property

14

478 413

4

448 982

4

Certificates, bonds, and interest bearing securities

15

50 765

0

73 940

1

Shares

Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler

4

-10 046 -0,09

-1 029 -0,01

15 430 0,20

Andre driftsinntekter

5

23 0,00

7 870 0,08

545 0,01

Eierinteresser i tilknyttet selskap

15,16

1 962

0

1 402

0

Shares in associated company

27 351 0,24

51 711 0,54

50 342 0,65

Total other operating income

Immaterielle eiendeler

10,17

38 419

0

24 775

0

Intangible assets

95 217 0,84

87 436 0,92

90 457 1,18

Salaries and general administrative expenses

Varige driftsmidler

17

19 659

0

8 164

0

Fixed assets

Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler

6,7

Andre eiendeler 17

Andre driftskostnader

8

Sum andre driftskostnader Tap på utlån og garantier m.v.

7 211 0,06 20 263 0,18 122 691 1,08

9,12

5 928 0,06 20 623 0,22 113 987 1,19

Resultat av ordinær drift før skatt Resultatet for regnskapsåret Fond for vurderingsforskjeller Utbytte på grunnfondsbevis Overført til utbyttereguleringsfond Overført til sparebankens fond

10

5 766 0,07 14 784 0,19 111 007 1,44

Depreciation of fixed assets Other operating expenses Total other operating expenses

27 229 0,24

20 309 0,21

14 223 0,18

Net loan losses

24 178 0,31

Losses/gains long-term holdings

104 938 0,92

108 411 1,14

113 493 1,48

Nedskriving/reversering av nedskriving og gevinst/tap på verdipapierer som er anleggsmidler Skatt på ordinært resultat

Other operating income

7 561

Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter

18

Sum eiendeler

28 253 0,30

32 234 0,42

80 158 0,84

81 259 1,06

559 39 975 337 33 425

Overført til gaver

750

Disponeringer

75 046

Operating profit before tax Tax Operating profit after tax Reserve for valuation differences Dividends on primary capital certificates

90 606

4 628 1

12 109 969

Gjeld til kredittinstitusjoner

29 892 0,26 75 046 0,66

19

Innskudd fra og gjeld til kunder

76 243

Other assets 1

10 441 349

1 667 983 14

Debt to credit institutions

4 865 143 40

3 707 188 36

Deposits from customers

21

4 361 383 36

3 874 785 37

Securitised debt

22

98 921

1

Other liabilities

Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter

97 492

1

53 931

0

58 480

1

Accrued expenses and prepaid income

Avsetning til påløpte kostnader og forpliktelser

23

1 962

0

6 404

0

Provisions for liabilities and expenses

Ansvarlig lånekapital

24

211 460

2

100 000

1

Subordinated loan capital

Sum gjeld

1

1 259 354 93

2000

Pre-payments and accrued income Total assets

1 780 948 17

20

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld

9 626 726 92

Total liabilities

Allocated to dividend equalisation fund Allocated to the bank’s reserve fund Allocated to gifts Total allocations for the year

Innskutt egenkapital Grunnfond

31

Overkurs ved emisjon

31

Sum innskutt egenkapital:

390 000 48 420

3

390 000

4 0

Primary certificate capital

0

46 749

438 420

4

436 749

4

Invested equity

3 410

0

3 073

0

Dividend equalisation fund

1 081

0

521

0

Premium reserve fund

Opptjent egenkapital Utbyttereguleringsfond

31

Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond

407 704

Frie fond/udisponert overskudd

Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital

40

2

5 1

374 279

4

Savings bank's reserve fund

3

377 873

4

Earned equity

850 615

7

814 622

8

2 109 969

0

10 441 349

Ulike fordelskort (til høyre), enkle og tydelige produktfoldere og machocap

Reserve for valuation variances

3

412 195

0

Sum opptjent egenkapital:

Distributable funds

2001

Total equity Total liabilities and equity

41

Fra 2002-rapporten

Bankkort - en del av hvem du er Nei, bankkort trenger ikke se dønn seriøse eller irriterende viktige ut. Fasett har videreført noen av bankens grafiske elementer, til det mest synlige bevis på kundens tilhørighet i en ikke helt vanlig bank.

Unik typografi

Boardskampanjer

For ytterligere å differensiere bankens kommunikasjon har vi utviklet en spesiell typografi til bruk på bl.a produktnavn, knyttet til hovedmerket/logo.

God boardsdekning på Nord-Jæren kombinert med andre medier, har gitt en svært høy gjenkjennelsesgrad lokalt.

9 FASETT SIDEN SIST 2004

8 FASETT SIDEN SIST 2004

Andre kan være temmelig sure, en tanke bitre eller rett og slett ramsalte. Slik er det bare, helt uavhengig av hva som skjer i aksjemarkedet, med renten eller den nye bilen din. Det gjelder å feire de små og store oppturer, og se det positive på dager da alt går galt. Du trenger ikke spise fiskepinner fordi det er tirsdag!

11 FASETT SIDEN SIST 2004

10 FASETT SIDEN SIST 2004 Nye websider

Enkelt og helhetlig - også på print

“ Etter over fem års samarbeid, er Fasett blitt en stor og viktig medspiller i vår markedskommunikasjon. De kjenner oss og vår kultur, og de vet hvordan vi vil ha det.

Med sine dyktige medarbeidere er de utrolig fleksible og er i stand til å løse såvel de mer tidkrevende, tunge oppgavene som de viktige “snu seg rundt”-oppgavene.

Bank Direkte - en bank i banken For ganske få år siden betalte man regningene sine i banken. De strenge damene i kassen telte også nøye opp det man tok ut. Da Bank Direkte ble lansert i 1997, en helt rendyrket nettbank, var det mange eksperter som tvilte: Dette blir ingen suksess blant vanlige bankkunder. De tok feil.

Det teknologiske spranget var ikke større

enn at flere tusen kunder tok det i løpet av en målrettet lanseringsperiode.

Og motivasjonen var enkelhet og gode betingelser.

Vår kommunikasjon fra dag én har vært: no-nonsense, korte budskap, enkel layout, opp og frem med fordelene og repetisjoner i mange kanaler. Det virker...

Fasett utfordrer og tåler å bli utfordret, og det er motiverende å jobbe med så engasjerte mennesker. De er et byrå som i likhet med oss er opptatt av helhet, identitet og lange linjer. Dette erfarer vi gir svært gode resultater.”

Ingrid O. Fure Schøpp, Informasjons- og markedssjef

11 FASETT SIDEN SIST 2004

10 FASETT SIDEN SIST 2004 Nye websider

Enkelt og helhetlig - også på print

“ Etter over fem års samarbeid, er Fasett blitt en stor og viktig medspiller i vår markedskommunikasjon. De kjenner oss og vår kultur, og de vet hvordan vi vil ha det.

Med sine dyktige medarbeidere er de utrolig fleksible og er i stand til å løse såvel de mer tidkrevende, tunge oppgavene som de viktige “snu seg rundt”-oppgavene.

Bank Direkte - en bank i banken For ganske få år siden betalte man regningene sine i banken. De strenge damene i kassen telte også nøye opp det man tok ut. Da Bank Direkte ble lansert i 1997, en helt rendyrket nettbank, var det mange eksperter som tvilte: Dette blir ingen suksess blant vanlige bankkunder. De tok feil.

Det teknologiske spranget var ikke større

enn at flere tusen kunder tok det i løpet av en målrettet lanseringsperiode.

Og motivasjonen var enkelhet og gode betingelser.

Vår kommunikasjon fra dag én har vært: no-nonsense, korte budskap, enkel layout, opp og frem med fordelene og repetisjoner i mange kanaler. Det virker...

Fasett utfordrer og tåler å bli utfordret, og det er motiverende å jobbe med så engasjerte mennesker. De er et byrå som i likhet med oss er opptatt av helhet, identitet og lange linjer. Dette erfarer vi gir svært gode resultater.”

Ingrid O. Fure Schøpp, Informasjons- og markedssjef

13 FASETT SIDEN SIST 2004

12 FASETT SIDEN SIST 2004

Konsernkommunikasjon: Corporate communications på fint, er ofte ensbetydende med omfattende konsernbrosjyrer som ingen leser. DNV har tatt en litt annen "approach" og arbeider ut en årlig oppdatert "pakke" for konsernet som omfatter årsrapporten i papirformat og på web, og en trykksak kalt "In brief" som gir nøkkelinfo om selskapet i et lite og hendig format.

Ledergruppen i DNV, desember 2002

➔

13 FASETT SIDEN SIST 2004

12 FASETT SIDEN SIST 2004

Konsernkommunikasjon: Corporate communications på fint, er ofte ensbetydende med omfattende konsernbrosjyrer som ingen leser. DNV har tatt en litt annen "approach" og arbeider ut en årlig oppdatert "pakke" for konsernet som omfatter årsrapporten i papirformat og på web, og en trykksak kalt "In brief" som gir nøkkelinfo om selskapet i et lite og hendig format.

Ledergruppen i DNV, desember 2002

➔

Det Norske Veritas og FN har nesten like stor global tilstedeværelse. Respekt og autoritet, dog på ulike felt, er også et fellestrekk.

Alt sertifiseres, også kommunikasjonen.

Så spørsmålet var hvordan ivareta konsernkommunikasjon i form av en årsrapport, “to whom it may concern” både i Singapore og New Orleans. Da blir avstanden mellom Fasett i Stavanger og DnV på Lysaker ikke noe problem i det hele tatt.

“ Fasett har bidratt i hele prosessen og vist at de forstår hvordan Det Norske Veritas fungerer som en stor internasjonal organisasjon.

Kreativitet og strategisk tenkning har preget prosjektet hele veien.”

The New Risk Reality DNV in brief 2003

Det Norske Veritas annual report 2002

The New Risk Reality

Business er i dag verdens mest internasjonale språk, så innhold, fremstilling og idé kan formidles innenfor kjente rammer.

Distribusjonen var en annen sak: 2001og 2002-utgaven av årsrapporten ble distribuert på tre ulike måter. Den klassiske printutgaven i fullformat. I tillegg laget vi en kortversjon, mindre format, færre sider men en komplett trykksak. Nr 3 var en webbasert løsning, også den enkel med hensyn til navigering, nedlastning og hvor kort og konsist det viktigste kan sies.

Eva Halvorsen, Senior Information Officer Corporate Communications

MANAGING RISK

DNV Certification DNV is one of the world’s leading management system certification bodies, having issued more than 45,000 certificates. For greenhouse gas reductions, DNV is a leading, independent provider of validation, verification and certification services.

DNV’s activities also include corporate social responsibility services.

Financial review

Kuwait National Petroleum Co.:

Transformation through teamwork DNV’s relationship with Kuwait National Petroleum Company over the past two and a half years has resulted in the development and implementation of a new, world-class, integrated safety, health and environmental management system.

This close partnership resolves strategic and tactical issues to deliver sharper focus on SHE throughout the organisation, enhanced performance and a growing leadership role within the regional oil and gas sector.

MANAGING RISK 8

Annual report 2002

Report of the board of directors

Balancing the needs of business and society

Yamaha:

Performance made perfect They recreate our lives through the language of music, opportunities limited only by the imagination of the composer, touch of the performer and hearts of their listeners. A musical instrument is a work of art, a complex piece of precision.

Yamaha instruments receive the timeless touch of craftsmen, embodying over 100 years of perfected skills, knowledge, technology and sensitivity. The commitment to quality, consistency, efficiency and performance is an ongoing devotion. An ISO 9001 certified management system plays one key in Yamaha’s quality tune. Having a certified management system in place is critical to maintaining, improving and attaining company business objectives.

Fra In brief 2003

Companies worldwide are facing unprecedented challenges in handling uncertainty, and thus in managing their technical and business risks. Stakeholders and society at large are less tolerant of failure to manage risk. As a consequence, regulators and authorities are developing stricter and more comprehensive requirements. Compliance with laws and regulations is a minimum requirement; companies willing to go beyond the minimum and make it a competitive advantage will be the winners. Their consistency in globl performance then becomes a critical factor. All these are the complexities of the new risk reality.

Failure to manage this complexity can be fatal, while those companies who succeed are rewarded. DNV’s core competencies are in identifying, assessing and advising on how to manage risk.

We balance the needs of business and society based on our unique independence as a foundation.

tougher and more frequent port state controls is a positive move. Regional or national regulations, however, could undermine the drive for a higher safety level in international shipping.

Shipping is international by character, and should be subject to a common regulatory regime.

Business strategy DNV’s overall goal is to become “the world’s leading classification and certification company, and a leading technology and businessrisk consulting firm.” This strategy, which was laid down in 2001, has been fine-tuned throughout 2002.

Performance during 2002 was satisfactory, based on defined quality parameters. For the third year running, DNV had the lowest detention ratio of any classification society in port state detention statistics for shipping worldwide.

The transition from the old ISO 9001 standard to the new ISO 9001:2000 before the deadline at the end of 2003 is a considerable challenge for the certification bodies and for the companies certified. Many companies have not yet started this process, and DNV encourages companies to plan the transition audits as early as possible. As the activity in quality system certification is slowing down, DNV is actively engaged in developing new, international certification schemes in areas such as information security, corporate social responsibility and climate change services.

The sinking of the single-hull oil tanker Prestige off Spain reinforced public and political concerns about single-hull and aging tankers. DNV shares these concerns. Demands for stricter regulations are voiced by many, but we believe that the most important contribution to greater safety at sea would be to improve compliance with existing rules and regulations. The introduction of

The Kyoto Protocol has now gained support from a sufficient number of countries to be ratified and is likely to come into effect early in 2003. Industry has already responded to the anticipated ratification by initiating climate change projects, and DNV is helping a growing number of large multinational companies in this endeavour.

4

Det Norske Veritas in brief 2002

Fra årsrapport 2002

MANAGING RISK

Fra web 2001 Safe food is good food

One of the greatest challenges facing the food industry today is the growing concern for safety of its products. Consumers need to be confident in the fact that their food has been produced hygienically and safely. DNV offers independent certification of food safety management systems, which demonstrates continuous commitment to the consumer's safety.

safeguarding

Life

Delivering more than a certificate Within UK airspace, the National Air Traffic Services (NATS) is at all times responsible for maintaining aircraft separation while en route, or while landing or taking off from airports where it operates air traffic control. On overage NATS handles 5,000 aircraft movements in a day.

19:20

07:21

Systems and procedures are imperative to making air travel efficient and safe, and they have to be documented, checked and double-checked. NATS’ management system is certified by DNV according to ISO 9001.

During audits, DNV has been an avenue for bringing best practice into the organisation, contributing to an improved management system and safer skies.

Operational review Maritime Asia Awards to DNV For the second consecutive year, DNV was presented with the Maritime Asia Award in the category for “Best Classification Society”. DNV also received the Tanker Safety Innovation Award. The candidates were nominated by the readers of Maritime Asia, Freight Transport Buyer Asia and Lloyd’s List. Representatives of a number of professional bodies in Hong Kong, Shanghai, Singapore, Japan, Korea and Taiwan formed the panel of judges. The

awards confirm DNV’s strong standing in the shipping industry.

Stena V-Max – double safety “Concordia’s new so-called V-Max supertankers deserve a special place when the history of the world’s ships is written.

Tankers with a wide beam and thus relatively shallow draught have been built before, but this new type of tanker is also distinguished by superior manoeuvrability and safety” (Scandinavian Shipping

Gazette, 12/2001). The new DNV-classed VLCCs, Stena Vision and Stena Victory, are equipped with a double set of main engines, rudders, steering gear and propellers. DNV’s Nauticus Hull was used in designing the V-Max vessels, which have a design dead weight of 268 000 tonnes and a beam of 70 metres (“normal” VLCC’s have beams of 60 m).

Fastest-ever reporting time “Time is money” – nothing new there, but, to DNV and its customers, a milestone has now been reached. The average final reporting time for surveys has been reduced to one week compared to more than two weeks a couple of years ago, thanks to the new, digital Nauticus Production System. Shipowners and operators using DNV Exchange Nauticus will benefit from the development, as these reports will be available digitally once

they have been completed and verified.

Nauticus is now firmly established as the trendsetter in the shipping industry for design, construction and operation.

DNV’s container ships DNV’s market share for container ships has traditionally been low. The year started with some 50 ships totalling 109,000 TEU (number of containers, TEU = Twentyfoot Equivalent Unit) in operation. With deliveries and ships on order, there are

now close to 100 ships of more than 240,000 TEU to DNV class. This is a significant market share increase towards the goal of achieving an 8% market share by 2005.

We make the critical non-critical

The right people in the right places DNV has established maritime service centres worldwide in order to serve the international shipping industry at all major hubs in the fields of newbuilding, ownership, management and operations. The

26

Everyone requires medical assistance at some point in time. A standard designed for medical equipment and CE labelling is a vital tool in ensuring quality and safety of medical devices. DNV is involved in CE labelling and ISO certification of medical equipment - a matter of life or death, and fully consistent with DNV's objective of safeguarding life.

6

7

27

safeguarding the

Det Norske Veritas annual report 2001

Environment

safe journey

Protecting a natural wonder Australia’s Great Barrier Reef is the largest collection of living organisms on the planet. The 2,900 kilometres long coral reef is also regarded as the most diverse ecosystem in the world.

Within and adjacent to the reef there are active shipping lanes. Every year these see more than 6,000 ship movements. Over the course of 16 years there have been 39 incidents. Arguably not a large number, but the consequences of a single oil spill could be devastating.

DNV’s risk-based assessment of ship safety and pollution controls is providing valuable input to the protection of this World Heritage Site. DNV is proud to have contributed to measures that will improve the protection of one of the natural wonders of the world.

06:32

A day in your life 10

11

MANAGING RISK

Fra In brief 2002 Fra årsrapport 2001

Fra web 2002

15 FASETT SIDEN SIST 2004

14 FASETT SIDEN SIST 2004

“The Annual Report”

Det Norske Veritas og FN har nesten like stor global tilstedeværelse. Respekt og autoritet, dog på ulike felt, er også et fellestrekk.

Alt sertifiseres, også kommunikasjonen.

Så spørsmålet var hvordan ivareta konsernkommunikasjon i form av en årsrapport, “to whom it may concern” både i Singapore og New Orleans. Da blir avstanden mellom Fasett i Stavanger og DnV på Lysaker ikke noe problem i det hele tatt.

“ Fasett har bidratt i hele prosessen og vist at de forstår hvordan Det Norske Veritas fungerer som en stor internasjonal organisasjon.

Kreativitet og strategisk tenkning har preget prosjektet hele veien.”

The New Risk Reality DNV in brief 2003

Det Norske Veritas annual report 2002

The New Risk Reality

Business er i dag verdens mest internasjonale språk, så innhold, fremstilling og idé kan formidles innenfor kjente rammer.

Distribusjonen var en annen sak: 2001og 2002-utgaven av årsrapporten ble distribuert på tre ulike måter. Den klassiske printutgaven i fullformat. I tillegg laget vi en kortversjon, mindre format, færre sider men en komplett trykksak. Nr 3 var en webbasert løsning, også den enkel med hensyn til navigering, nedlastning og hvor kort og konsist det viktigste kan sies.

Eva Halvorsen, Senior Information Officer Corporate Communications

MANAGING RISK

DNV Certification DNV is one of the world’s leading management system certification bodies, having issued more than 45,000 certificates. For greenhouse gas reductions, DNV is a leading, independent provider of validation, verification and certification services.

DNV’s activities also include corporate social responsibility services.

Financial review

Kuwait National Petroleum Co.:

Transformation through teamwork DNV’s relationship with Kuwait National Petroleum Company over the past two and a half years has resulted in the development and implementation of a new, world-class, integrated safety, health and environmental management system.

This close partnership resolves strategic and tactical issues to deliver sharper focus on SHE throughout the organisation, enhanced performance and a growing leadership role within the regional oil and gas sector.

MANAGING RISK 8

Annual report 2002

Report of the board of directors

Balancing the needs of business and society

Yamaha:

Performance made perfect They recreate our lives through the language of music, opportunities limited only by the imagination of the composer, touch of the performer and hearts of their listeners. A musical instrument is a work of art, a complex piece of precision.

Yamaha instruments receive the timeless touch of craftsmen, embodying over 100 years of perfected skills, knowledge, technology and sensitivity. The commitment to quality, consistency, efficiency and performance is an ongoing devotion. An ISO 9001 certified management system plays one key in Yamaha’s quality tune. Having a certified management system in place is critical to maintaining, improving and attaining company business objectives.

Fra In brief 2003

Companies worldwide are facing unprecedented challenges in handling uncertainty, and thus in managing their technical and business risks. Stakeholders and society at large are less tolerant of failure to manage risk. As a consequence, regulators and authorities are developing stricter and more comprehensive requirements. Compliance with laws and regulations is a minimum requirement; companies willing to go beyond the minimum and make it a competitive advantage will be the winners. Their consistency in globl performance then becomes a critical factor. All these are the complexities of the new risk reality.

Failure to manage this complexity can be fatal, while those companies who succeed are rewarded. DNV’s core competencies are in identifying, assessing and advising on how to manage risk.

We balance the needs of business and society based on our unique independence as a foundation.

tougher and more frequent port state controls is a positive move. Regional or national regulations, however, could undermine the drive for a higher safety level in international shipping.

Shipping is international by character, and should be subject to a common regulatory regime.

Business strategy DNV’s overall goal is to become “the world’s leading classification and certification company, and a leading technology and businessrisk consulting firm.” This strategy, which was laid down in 2001, has been fine-tuned throughout 2002.

Performance during 2002 was satisfactory, based on defined quality parameters. For the third year running, DNV had the lowest detention ratio of any classification society in port state detention statistics for shipping worldwide.

The transition from the old ISO 9001 standard to the new ISO 9001:2000 before the deadline at the end of 2003 is a considerable challenge for the certification bodies and for the companies certified. Many companies have not yet started this process, and DNV encourages companies to plan the transition audits as early as possible. As the activity in quality system certification is slowing down, DNV is actively engaged in developing new, international certification schemes in areas such as information security, corporate social responsibility and climate change services.

The sinking of the single-hull oil tanker Prestige off Spain reinforced public and political concerns about single-hull and aging tankers. DNV shares these concerns. Demands for stricter regulations are voiced by many, but we believe that the most important contribution to greater safety at sea would be to improve compliance with existing rules and regulations. The introduction of

The Kyoto Protocol has now gained support from a sufficient number of countries to be ratified and is likely to come into effect early in 2003. Industry has already responded to the anticipated ratification by initiating climate change projects, and DNV is helping a growing number of large multinational companies in this endeavour.

4

Det Norske Veritas in brief 2002

Fra årsrapport 2002

MANAGING RISK

Fra web 2001 Safe food is good food

One of the greatest challenges facing the food industry today is the growing concern for safety of its products. Consumers need to be confident in the fact that their food has been produced hygienically and safely. DNV offers independent certification of food safety management systems, which demonstrates continuous commitment to the consumer's safety.

safeguarding

Life

Delivering more than a certificate Within UK airspace, the National Air Traffic Services (NATS) is at all times responsible for maintaining aircraft separation while en route, or while landing or taking off from airports where it operates air traffic control. On overage NATS handles 5,000 aircraft movements in a day.

19:20

07:21

Systems and procedures are imperative to making air travel efficient and safe, and they have to be documented, checked and double-checked. NATS’ management system is certified by DNV according to ISO 9001.

During audits, DNV has been an avenue for bringing best practice into the organisation, contributing to an improved management system and safer skies.

Operational review Maritime Asia Awards to DNV For the second consecutive year, DNV was presented with the Maritime Asia Award in the category for “Best Classification Society”. DNV also received the Tanker Safety Innovation Award. The candidates were nominated by the readers of Maritime Asia, Freight Transport Buyer Asia and Lloyd’s List. Representatives of a number of professional bodies in Hong Kong, Shanghai, Singapore, Japan, Korea and Taiwan formed the panel of judges. The

awards confirm DNV’s strong standing in the shipping industry.

Stena V-Max – double safety “Concordia’s new so-called V-Max supertankers deserve a special place when the history of the world’s ships is written.

Tankers with a wide beam and thus relatively shallow draught have been built before, but this new type of tanker is also distinguished by superior manoeuvrability and safety” (Scandinavian Shipping

Gazette, 12/2001). The new DNV-classed VLCCs, Stena Vision and Stena Victory, are equipped with a double set of main engines, rudders, steering gear and propellers. DNV’s Nauticus Hull was used in designing the V-Max vessels, which have a design dead weight of 268 000 tonnes and a beam of 70 metres (“normal” VLCC’s have beams of 60 m).

Fastest-ever reporting time “Time is money” – nothing new there, but, to DNV and its customers, a milestone has now been reached. The average final reporting time for surveys has been reduced to one week compared to more than two weeks a couple of years ago, thanks to the new, digital Nauticus Production System. Shipowners and operators using DNV Exchange Nauticus will benefit from the development, as these reports will be available digitally once

they have been completed and verified.

Nauticus is now firmly established as the trendsetter in the shipping industry for design, construction and operation.

DNV’s container ships DNV’s market share for container ships has traditionally been low. The year started with some 50 ships totalling 109,000 TEU (number of containers, TEU = Twentyfoot Equivalent Unit) in operation. With deliveries and ships on order, there are

now close to 100 ships of more than 240,000 TEU to DNV class. This is a significant market share increase towards the goal of achieving an 8% market share by 2005.

We make the critical non-critical

The right people in the right places DNV has established maritime service centres worldwide in order to serve the international shipping industry at all major hubs in the fields of newbuilding, ownership, management and operations. The

26

Everyone requires medical assistance at some point in time. A standard designed for medical equipment and CE labelling is a vital tool in ensuring quality and safety of medical devices. DNV is involved in CE labelling and ISO certification of medical equipment - a matter of life or death, and fully consistent with DNV's objective of safeguarding life.

6

7

27

safeguarding the

Det Norske Veritas annual report 2001

Environment

safe journey

Protecting a natural wonder Australia’s Great Barrier Reef is the largest collection of living organisms on the planet. The 2,900 kilometres long coral reef is also regarded as the most diverse ecosystem in the world.

Within and adjacent to the reef there are active shipping lanes. Every year these see more than 6,000 ship movements. Over the course of 16 years there have been 39 incidents. Arguably not a large number, but the consequences of a single oil spill could be devastating.

DNV’s risk-based assessment of ship safety and pollution controls is providing valuable input to the protection of this World Heritage Site. DNV is proud to have contributed to measures that will improve the protection of one of the natural wonders of the world.

06:32

A day in your life 10

11

MANAGING RISK

Fra In brief 2002 Fra årsrapport 2001

Fra web 2002

15 FASETT SIDEN SIST 2004

14 FASETT SIDEN SIST 2004

“The Annual Report”

Jon Bing

Ideenes skål!

Litiumbatteriet

Magneten

Lite og lett, men samtidig uhyre effektivt. Det er essensen i litiumbatteriet, som vi i dag bruker i en rekke produkter. Historien startet forsåvidt alt i 1817, da grunnstoffet litium ble oppdaget, men det er først de siste tiårene at litiumbatteriet virkelig har fått et marked å utvikle seg i.

Det er lett å bli tiltrukket av gode ideer, og magneten har definitivt en slik effekt. Helt siden magnetisk stoff ble oppdaget i oldtidens Hellas, har mennesket gjort seg nytte av fenomenet magnetisme. Allerede på 800-tallet kom de første, primitive kompassene. I år 1600 fant vitenskapsmannen W. Gilbert ut at jorda var en stor magnet som styrte kompassnålene, og at ulike poler tiltrekker hverandre og vice versa.

Litium har unike egenskaper: Det er lite giftig og regnes ikke som spesialavfall. Stoffet er lett å forme; kan valses tynt og la batteriene bli veldig små. Litium er også det letteste av alle faste grunnstoffer, og gir batteriet svært høy energitetthet. Alt fra de minste mobiltelefonene til voksne el-biler kan gå på litiumbatterier. Ellers er det et mangfold av eksempler på hverdagslig nytte – kalkulatorer, klokker, lommelykter og backupstrøm for PCer.

Det vi forbinder med magneter, er de såkalte permanente magnetene, som består av sjeldne, ekstra magnetiske jordarter. Slike magneter er lette og effektive, og spiller en viktig rolle i moderne teknologi – el-motorer, brytere, høyttalere, CDspillere, harddisker og andre produkter som krever bevegelse. Teknologien blir lettere, mindre, roligere, sikrere og mer effektiv.

En oppdagelse, en idérekke, en enklere verden.

Det er ikke minst kombinasjonen av flere ideer eller oppfinnelser som skaper framskrittene.

Elektrisitet pluss magneten, for eksempel, er mye brukt i moderne teknologi.

Moderne teknologi har sin egen mytologi. En av de mest foruroligende mytene er den om ”den gale oppfinner” – for eksempel tegneseriene om Petter Smart. Hans fremgangsmåte for å få gode ideer er håndfast, han slår seg selv i hodet med en klubbe. Hans godmodige norske slektning er sykkelreparatør Reodor Felgen, og mer lumske slektninger er underholdningsindustriens gale professorer.

Myten er foruroligende fordi den gir et galt bilde av jakten på ideen som forfølges gjennom forståelse av tidligere resultater, nye eksperimenter og resonnementer frem til resultatet – selve ideen. Det er eksempler på at den siste slutningen er intuitiv, som da Arkhimedes forsto loven som har fått hans navn, og reiste seg fra badekaret med et Eureka! Men for at dette skal kunne ropes, må først alle brikkene graves frem, først da kan tilfeldighetene bli våre venner og avsløre mønsteret i et lynglimt.

Dessverre er det ikke nok. Den ukjente oppfinneren av ismaskinen er John Gorrie. Han forsto at hvis komprimert gass fikk lov til å utvide seg raskt, ble omgivelsene avkjølt, og bygget en dampdrevet ismaskin. Den ble demonstrert i hans hjemby, Apalachicola i Florida 14. juli 1850. Det fantes ikke is i sommervarmen, og den franske konsulen gjorde seg klar til å drikke fedrelandets skål i lunken champagne. Da kom fire kelnere inn med hvert sitt sølvbrett fylt med isblokker.

Gorrie trodde hans lykke var gjort, men da han forsøkte å markedsføre oppfinnelsen, ble han avskrevet som en ”tulling som tror han kan lage is like lett som gud selv”! Verden måtte derfor vente et par tiår på kunstige isbiter.

Den gode idé er ikke nok, den må også kombineres med en strategi som overbeviser markedet.

Vi trenger andre rollemodeller enn Petter Smart. Vi finner dem knapt i norsk litteratur.

Det nærmeste eksempelet er kanskje Bjørnstjerne Bjørnsons “Geografi og kærlighed” (1885), en komedie, hvor han i professor Thygesens buldrende skikkelse utleverer seg selv og sin hustyranniske arbeidsegoisme. Men likevel er dette en av de få sentrale skildringer i norsk litteratur av forskerens lidenskapelige forhold til eget arbeid. Forskning kan kanskje bare sammenlignes med sterke følelser som kjærlighet eller hat, eller med den skapende kunstners hensynsløse trang til å uttrykke seg.

For én av forskningens mange aspekter er den mulighet den gir forskeren til å realisere seg selv. Dette er en nokså privat side av forskning, selv om den nok rommer forklaringen på hvorfor forskere kan være eksentriske, distré og underbetalte – og på hvorfor de tross alt blir ved å utvikle gode ideer.

Jon Bing

Styrbjørn AS har aksjeposter i følgende selskaper: HitecVision 52 % National Oilwell 1,1 % Odim Hitec 21 % Reslink 3,8 % Energivekst 12,5 %

Styrbjørn AS ble grunnlagt av Jon Gjedebo i 1997, og var opprinnelig et holdingselskap som samlet resultatene av gründervirksomheten hans innenfor olje og gass. I dag er Styrbjørn et investeringsselskap som fortsetter tradisjonene med nyskaping.

Årsrapporten er fortalt og visualisert gjennom noen av historiens viktigste tekniske oppfinnelser. Dette som en parallell til selskapets fokus på fremtidens løsninger.

Spesielt gjelder dette på engasjementer innen energisektoren.

Konsernets tyngste engasjementer er å finne innen energisektoren og ivaretas av Styrbjørn AS. Konsernet har i tillegg, gjennom selskapene Joto Investering og Joto Eiendom, utvidet virksomhetsområdet til også å omfatte eiendom og nye vekstindustrier, særlig media og IT.

Joto Investering AS har aksjeposter i følgende selskaper: Ya Media 3,9 % Info Vital 16,3 % Wheel Invention 20,5 % RicNet Inc. 9 % Kaktus AS 6 % Daiyoo 39,7 % Nordic Invention 15 % Såkorn Invest 11 % Venturos III 3 %

El-motoren

Roboten Først i litteraturen, deretter på film og så i virkeligheten. Framtidsvisjonen er forlengst blitt hverdag for oss; roboter gjør det navnet forteller: Ordet robot kommer av tsjekkisk robota, som betyr arbeid, og ble lansert av den tsjekkiske forfatteren Karel Capek.

Det var italieneren Pacinotti som i 1859 introduserte den første prototypen av likestrømsmotoren.

Dette åpnet for flere oppfinnelser – bl.a. lyspæra og transformatoren. Etter som årtiene gikk, økte el-motorens betydning. En rekke mennesker har kommet med ideer som har forbedret og foredlet oppfinnelsen – blant annet gjennom bruk av magneter og batterier – og vi har i dag en mengde typer som stadig redesignes for nye bruksområder.

Dagens samspill mellom utviklingen i datamaskiner, elektronikk, el-motorer samt batteriteknologi fører til stadig nye framskritt for robotens rolle i samfunnet. Menneskers fantasi, ideer og behov har skapt roboter som gjør jobber vi ikke kan eller vil gjøre selv. I industrien har robotene hatt stor betydning ikke minst i utsatte arbeidsmiljø, men også i sammenhenger der gjentatte arbeidsbevegelser ville ha gitt oss slitasjeskader.

Reidar Nilsen, Joto Investering AS

Joto Investering AS Joto Investering representerer konsernets engasjement i vekstsektorer som ikke er olje- og energirelaterte. Utgangspunktet er likevel det samme: Finne ideer og konsepter som har potensial, og delta i arbeidet med å utvikle og kommersialisere dem.

Rapporten er forøvrig laget i et vellykket samarbeid mellom byråene Pro & Contra, Apropos og Fasett.

Hovedsatsingen vår er rettet mot nytenking. Vi søker blant annet etter alternative forretningsideer, fordi vi tror morgendagens muligheter ligger hos dem som oppdager dem i dag.

Styrbjørn 2001 24

En hverdag uten el-motoren er nærmest utenkelig.

Kjøkkenmaskiner, leketøy, pumper, hageredskaper, lyd- og billedmedier – livet hadde ikke vært helt det samme uten...

Resultatregnskap 2001 Driftsinntekter Gevinst ved realisasjon av aksjer

53 696 276

Driftskostnader Tap ved realisasjon av aksjer Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsoverskudd

Og i morgen er det atter en ny dag.

2001

2000

493 148 289

1 457 777 118 289 983 972 2 560 038

19 996 906 0 1 408 371 21 405 277

51 136 238

471 743 012

Omløpsmidler Fordringer Andre fordringer Fordringer på konsernselskaper Sum fordringer

2 137 553 113 144 246 115 281 799

Investeringer Markedsbaserte aksjer

191 385 381

Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle omløpsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansposter

650 317 7 719 562 421 719 20 000 000 311 626 207 136 82 366 -5 809 530

4 323 118 1 660 610 2 208 659 0 4 040 358 1 099 371 369 780 2 682 878

45 326 708

474 425 890

Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

12 825 865

125 060 223

Årets overskudd

7

32 500 843

349 365 667

1

Ordinært overskudd før skattekostnad

Roboter styrer stadig flere funksjoner med stadig større presisjon – vi finner roboter i biler, som mekaniske ledd i menneskekropper, i produksjonsarbeid, i kalkyleoperasjoner osv.

Moderne teknologi har sin egen mytologi.

Slik innleder professor Jon Bing denne årsrapporten til investeringsselskapet Styrbjørn. Et selskap som lokaliserer den gode ideen, griper fatt i den og virkeliggjør den.

Styrbjørn AS

Styrbjørn 2001 18

Vi tenker ikke over det til daglig, men den er rundt oss i et utall varianter, el-motoren. Oppfinnelsen ble til ved at man eksperimenterte med magnetiske felt og stål. To enkle motorer så dagens lys: Likestrømsmotoren og vekselstrømsmotoren.

Sats på ideene

Overføringer: Overført til/fra(-) annen egenkapital Udekket tap Sum overføringer

32 500 843 0 32 500 843

340 989 195 8 376 472 349 365 667

Balanse pr. 31. desember 2001 Anleggsmidler Varige driftsmidler Båt Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner ol Sum varige driftsmidler

2000

1 235 086 6 080 000 7 315 086

1 235 086 0 1 235 086

Finansielle eiendeler Investeringer i datterselskap Investering i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle eiendeler

53 400 536 50 426 092 1 426 875 105 253 503

21 448 000 10 361 670 834 875 32 644 545

Sum anleggsmidler

112 568 589

33 879 631

Styrbjørn 2001 22

Sum eiendeler

2000

5 735 282 92 798 770 98 534 052 271 600 891

4 222 234

117 493 587

380 889 414

487 628 530

493 458 003

521 508 161

Balanse pr. 31. desember 2001 Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital

2000

21 960 000

21 960 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital

373 490 038

340 989 195

Sum egenkapital

395 450 038

362 949 195

39 037 890

62 810 517

Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Gjeld til konsernselskaper Sum annen langsiktig gjeld

6

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Gjeld til konsernselskaper Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

0 545 002 6 545 002

384 000 37 854 061 38 238 061

35 988 7 774 31 064 254 240 296 21 076 761 52 425 073

103 349 0 49 370 916 2 075 612 5 960 511 57 510 388

98 007 965

158 558 966

493 458 003

521 508 161

Styrbjørn 2001 23

Vi ønsker å skape en arena hvor kreativitet, kompetanse, teknologi og kapital samarbeider for å skape verdier.

17 FASETT SIDEN SIST 2004

16 FASETT SIDEN SIST 2004

I begynnelsen var ideen

“Den gode idé er ikke nok, den må også kombineres med en strategi som overbeviser markedet.”

Jon Bing

Ideenes skål!

Litiumbatteriet

Magneten

Lite og lett, men samtidig uhyre effektivt. Det er essensen i litiumbatteriet, som vi i dag bruker i en rekke produkter. Historien startet forsåvidt alt i 1817, da grunnstoffet litium ble oppdaget, men det er først de siste tiårene at litiumbatteriet virkelig har fått et marked å utvikle seg i.

Det er lett å bli tiltrukket av gode ideer, og magneten har definitivt en slik effekt. Helt siden magnetisk stoff ble oppdaget i oldtidens Hellas, har mennesket gjort seg nytte av fenomenet magnetisme. Allerede på 800-tallet kom de første, primitive kompassene. I år 1600 fant vitenskapsmannen W. Gilbert ut at jorda var en stor magnet som styrte kompassnålene, og at ulike poler tiltrekker hverandre og vice versa.

Litium har unike egenskaper: Det er lite giftig og regnes ikke som spesialavfall. Stoffet er lett å forme; kan valses tynt og la batteriene bli veldig små. Litium er også det letteste av alle faste grunnstoffer, og gir batteriet svært høy energitetthet. Alt fra de minste mobiltelefonene til voksne el-biler kan gå på litiumbatterier. Ellers er det et mangfold av eksempler på hverdagslig nytte – kalkulatorer, klokker, lommelykter og backupstrøm for PCer.

Det vi forbinder med magneter, er de såkalte permanente magnetene, som består av sjeldne, ekstra magnetiske jordarter. Slike magneter er lette og effektive, og spiller en viktig rolle i moderne teknologi – el-motorer, brytere, høyttalere, CDspillere, harddisker og andre produkter som krever bevegelse. Teknologien blir lettere, mindre, roligere, sikrere og mer effektiv.

En oppdagelse, en idérekke, en enklere verden.

Det er ikke minst kombinasjonen av flere ideer eller oppfinnelser som skaper framskrittene.

Elektrisitet pluss magneten, for eksempel, er mye brukt i moderne teknologi.

Moderne teknologi har sin egen mytologi. En av de mest foruroligende mytene er den om ”den gale oppfinner” – for eksempel tegneseriene om Petter Smart. Hans fremgangsmåte for å få gode ideer er håndfast, han slår seg selv i hodet med en klubbe. Hans godmodige norske slektning er sykkelreparatør Reodor Felgen, og mer lumske slektninger er underholdningsindustriens gale professorer.

Myten er foruroligende fordi den gir et galt bilde av jakten på ideen som forfølges gjennom forståelse av tidligere resultater, nye eksperimenter og resonnementer frem til resultatet – selve ideen. Det er eksempler på at den siste slutningen er intuitiv, som da Arkhimedes forsto loven som har fått hans navn, og reiste seg fra badekaret med et Eureka! Men for at dette skal kunne ropes, må først alle brikkene graves frem, først da kan tilfeldighetene bli våre venner og avsløre mønsteret i et lynglimt.

Dessverre er det ikke nok. Den ukjente oppfinneren av ismaskinen er John Gorrie. Han forsto at hvis komprimert gass fikk lov til å utvide seg raskt, ble omgivelsene avkjølt, og bygget en dampdrevet ismaskin. Den ble demonstrert i hans hjemby, Apalachicola i Florida 14. juli 1850. Det fantes ikke is i sommervarmen, og den franske konsulen gjorde seg klar til å drikke fedrelandets skål i lunken champagne. Da kom fire kelnere inn med hvert sitt sølvbrett fylt med isblokker.

Gorrie trodde hans lykke var gjort, men da han forsøkte å markedsføre oppfinnelsen, ble han avskrevet som en ”tulling som tror han kan lage is like lett som gud selv”! Verden måtte derfor vente et par tiår på kunstige isbiter.

Den gode idé er ikke nok, den må også kombineres med en strategi som overbeviser markedet.

Vi trenger andre rollemodeller enn Petter Smart. Vi finner dem knapt i norsk litteratur.

Det nærmeste eksempelet er kanskje Bjørnstjerne Bjørnsons “Geografi og kærlighed” (1885), en komedie, hvor han i professor Thygesens buldrende skikkelse utleverer seg selv og sin hustyranniske arbeidsegoisme. Men likevel er dette en av de få sentrale skildringer i norsk litteratur av forskerens lidenskapelige forhold til eget arbeid. Forskning kan kanskje bare sammenlignes med sterke følelser som kjærlighet eller hat, eller med den skapende kunstners hensynsløse trang til å uttrykke seg.

For én av forskningens mange aspekter er den mulighet den gir forskeren til å realisere seg selv. Dette er en nokså privat side av forskning, selv om den nok rommer forklaringen på hvorfor forskere kan være eksentriske, distré og underbetalte – og på hvorfor de tross alt blir ved å utvikle gode ideer.

Jon Bing

Styrbjørn AS har aksjeposter i følgende selskaper: HitecVision 52 % National Oilwell 1,1 % Odim Hitec 21 % Reslink 3,8 % Energivekst 12,5 %

Styrbjørn AS ble grunnlagt av Jon Gjedebo i 1997, og var opprinnelig et holdingselskap som samlet resultatene av gründervirksomheten hans innenfor olje og gass. I dag er Styrbjørn et investeringsselskap som fortsetter tradisjonene med nyskaping.

Årsrapporten er fortalt og visualisert gjennom noen av historiens viktigste tekniske oppfinnelser. Dette som en parallell til selskapets fokus på fremtidens løsninger.

Spesielt gjelder dette på engasjementer innen energisektoren.

Konsernets tyngste engasjementer er å finne innen energisektoren og ivaretas av Styrbjørn AS. Konsernet har i tillegg, gjennom selskapene Joto Investering og Joto Eiendom, utvidet virksomhetsområdet til også å omfatte eiendom og nye vekstindustrier, særlig media og IT.

Joto Investering AS har aksjeposter i følgende selskaper: Ya Media 3,9 % Info Vital 16,3 % Wheel Invention 20,5 % RicNet Inc. 9 % Kaktus AS 6 % Daiyoo 39,7 % Nordic Invention 15 % Såkorn Invest 11 % Venturos III 3 %

El-motoren

Roboten Først i litteraturen, deretter på film og så i virkeligheten. Framtidsvisjonen er forlengst blitt hverdag for oss; roboter gjør det navnet forteller: Ordet robot kommer av tsjekkisk robota, som betyr arbeid, og ble lansert av den tsjekkiske forfatteren Karel Capek.

Det var italieneren Pacinotti som i 1859 introduserte den første prototypen av likestrømsmotoren.

Dette åpnet for flere oppfinnelser – bl.a. lyspæra og transformatoren. Etter som årtiene gikk, økte el-motorens betydning. En rekke mennesker har kommet med ideer som har forbedret og foredlet oppfinnelsen – blant annet gjennom bruk av magneter og batterier – og vi har i dag en mengde typer som stadig redesignes for nye bruksområder.

Dagens samspill mellom utviklingen i datamaskiner, elektronikk, el-motorer samt batteriteknologi fører til stadig nye framskritt for robotens rolle i samfunnet. Menneskers fantasi, ideer og behov har skapt roboter som gjør jobber vi ikke kan eller vil gjøre selv. I industrien har robotene hatt stor betydning ikke minst i utsatte arbeidsmiljø, men også i sammenhenger der gjentatte arbeidsbevegelser ville ha gitt oss slitasjeskader.

Reidar Nilsen, Joto Investering AS

Joto Investering AS Joto Investering representerer konsernets engasjement i vekstsektorer som ikke er olje- og energirelaterte. Utgangspunktet er likevel det samme: Finne ideer og konsepter som har potensial, og delta i arbeidet med å utvikle og kommersialisere dem.

Rapporten er forøvrig laget i et vellykket samarbeid mellom byråene Pro & Contra, Apropos og Fasett.

Hovedsatsingen vår er rettet mot nytenking. Vi søker blant annet etter alternative forretningsideer, fordi vi tror morgendagens muligheter ligger hos dem som oppdager dem i dag.

Styrbjørn 2001 24

En hverdag uten el-motoren er nærmest utenkelig.

Kjøkkenmaskiner, leketøy, pumper, hageredskaper, lyd- og billedmedier – livet hadde ikke vært helt det samme uten...

Resultatregnskap 2001 Driftsinntekter Gevinst ved realisasjon av aksjer

53 696 276

Driftskostnader Tap ved realisasjon av aksjer Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsoverskudd

Og i morgen er det atter en ny dag.

2001

2000

493 148 289

1 457 777 118 289 983 972 2 560 038

19 996 906 0 1 408 371 21 405 277

51 136 238

471 743 012

Omløpsmidler Fordringer Andre fordringer Fordringer på konsernselskaper Sum fordringer

2 137 553 113 144 246 115 281 799

Investeringer Markedsbaserte aksjer

191 385 381

Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler

Finansinntekter og finanskostnader Renteinntekt fra foretak i samme konsern Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle omløpsmidler Rentekostnad til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansposter

650 317 7 719 562 421 719 20 000 000 311 626 207 136 82 366 -5 809 530

4 323 118 1 660 610 2 208 659 0 4 040 358 1 099 371 369 780 2 682 878

45 326 708

474 425 890

Skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat

12 825 865

125 060 223

Årets overskudd

7

32 500 843

349 365 667

1

Ordinært overskudd før skattekostnad

Roboter styrer stadig flere funksjoner med stadig større presisjon – vi finner roboter i biler, som mekaniske ledd i menneskekropper, i produksjonsarbeid, i kalkyleoperasjoner osv.

Moderne teknologi har sin egen mytologi.

Slik innleder professor Jon Bing denne årsrapporten til investeringsselskapet Styrbjørn. Et selskap som lokaliserer den gode ideen, griper fatt i den og virkeliggjør den.

Styrbjørn AS

Styrbjørn 2001 18

Vi tenker ikke over det til daglig, men den er rundt oss i et utall varianter, el-motoren. Oppfinnelsen ble til ved at man eksperimenterte med magnetiske felt og stål. To enkle motorer så dagens lys: Likestrømsmotoren og vekselstrømsmotoren.

Sats på ideene

Overføringer: Overført til/fra(-) annen egenkapital Udekket tap Sum overføringer

32 500 843 0 32 500 843

340 989 195 8 376 472 349 365 667

Balanse pr. 31. desember 2001 Anleggsmidler Varige driftsmidler Båt Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner ol Sum varige driftsmidler

2000

1 235 086 6 080 000 7 315 086

1 235 086 0 1 235 086

Finansielle eiendeler Investeringer i datterselskap Investering i aksjer og andeler Obligasjoner og andre fordringer Sum finansielle eiendeler

53 400 536 50 426 092 1 426 875 105 253 503

21 448 000 10 361 670 834 875 32 644 545

Sum anleggsmidler

112 568 589

33 879 631

Styrbjørn 2001 22

Sum eiendeler

2000

5 735 282 92 798 770 98 534 052 271 600 891

4 222 234

117 493 587

380 889 414

487 628 530

493 458 003

521 508 161

Balanse pr. 31. desember 2001 Egenkapital Innskutt egenkapital Selskapskapital

2000

21 960 000

21 960 000

Opptjent egenkapital Annen egenkapital

373 490 038

340 989 195

Sum egenkapital

395 450 038

362 949 195

39 037 890

62 810 517

Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Gjeld til konsernselskaper Sum annen langsiktig gjeld

6

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Gjeld til konsernselskaper Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

0 545 002 6 545 002

384 000 37 854 061 38 238 061

35 988 7 774 31 064 254 240 296 21 076 761 52 425 073

103 349 0 49 370 916 2 075 612 5 960 511 57 510 388

98 007 965

158 558 966

493 458 003

521 508 161

Styrbjørn 2001 23

Vi ønsker å skape en arena hvor kreativitet, kompetanse, teknologi og kapital samarbeider for å skape verdier.

17 FASETT SIDEN SIST 2004

16 FASETT SIDEN SIST 2004

I begynnelsen var ideen

“Den gode idé er ikke nok, den må også kombineres med en strategi som overbeviser markedet.”

18 FASETT SIDEN SIST 2004

En kattastrofe?

Tvert imot. Fasett slapp ut katten Petro, og Norsk Oljemuseum i Stavanger ga den liv. Bakgrunnen var et prosjekt rettet mot nysgjerrig ungdom. Lek og lær. ”Hva lurer du på?” er Petros mantra og det er bare å følge sporene gjennom hele museet.

Publikum har strømmet til, og spesielt evakueringssimulatoren ”Kattastroferommet” har skapt en del ville hyl også blant blaserte turister.

18 FASETT SIDEN SIST 2004

En kattastrofe?

Tvert imot. Fasett slapp ut katten Petro, og Norsk Oljemuseum i Stavanger ga den liv. Bakgrunnen var et prosjekt rettet mot nysgjerrig ungdom. Lek og lær. ”Hva lurer du på?” er Petros mantra og det er bare å følge sporene gjennom hele museet.

Publikum har strømmet til, og spesielt evakueringssimulatoren ”Kattastroferommet” har skapt en del ville hyl også blant blaserte turister.

Kjell Erik Østdahl GeoMarket Manager, Schlumberger Oilfield Services, Scandinavia

Oil services

21 FASETT SIDEN SIST 2004

20 FASETT SIDEN SIST 2004

“ Schlumberger har brukt Fasett i syv år på profilering-, rekruttering- og kommunikasjonarbeid. Vi er godt fornøyd med samarbeidet, og har stor nytte av Fasetts kreative medarbeidere og det faktum at vi nå kjenner hverandre godt. Vi mener å ha kommet langt på vei videre i å kommunisere bedre med både våre ansatte og våre kunder med Fasetts råd og ekspertise.”

the Scandinavian way the newsletter for employees in Schlumberger Scandinavia

NO.2 2003

the news n August

Special

letter for

2002

employee

s in Schlu

mberger

ONS Editio

Scandinav

ia NO.1 2003

Th SchlumbergerSema e Living Mode l Building digital bridges

Client Focus: Statoil, page 8

Petrel Wor kflow Tool Solutions s becomes . By com part of Sch binin in seismic lumberge and simu g Petrel softw r Informa are with workflow lation we tion our lead : The Livin are deliv ership ering g Model. page 12–1 the ultimate S2S 3

page 14 –17

n Invitatio tion a v to inno Well Services, page 9–11

Client Focu

™

SchlumbergerSema, page 14–17

s: BP, page

6

Drilling

& Meas

urements,

page 7

–9

SCA Over

seas, page

15

OFFSHORE FOCUS

CHIEF’S COLUMN

THE PORTRAIT

Refocusing on the Oilfield

This issue: Arild Næss Title: Wireline Operator Schlumberger since: 1987

On September 21st the majority of SchlumbergerSema businesses including an approximate $2.6 billion of annualized revenues was sold to Atos Origin, a leading international information technology services provider. When the agreement is finalised (early next year) 21,500 employees will be transferring to Atos. More info at: http://www.slb.com and http://www.atos-origin.com

FROM WHEELS TO WELLS

New GeoMarket Manager, Åsmund Bøe (left) is welcomed to SCA by Kjell-Erik Østdahl.

Many hands: Building an oil rig from paper is something you can't do on your own.

Arild Næss works offshore for Schlumberger as a Wireline Operator. As part of the Wireline team it is easy to have a positive attitude. My colleagues are very professional. I enjoy working with them.”

ARILD NÆSS started his working career as an automobile mechanic. Before he joined Schlumberger he had held every position in the car trading industry.

“To me the selling of cars was the most rewarding. I loved selling cars. I became a judge of character. A good one I like to think. I profit from that even today, twenty years later. When I land on a new installation I can easily recognize different types of human nature. It doesn’t take long before I have a pretty good idea about how to approach them. Customer service? Yes, I know a lot about that.

Fifteen years ago we, the service people, were viewed as hair in the soup. You know, here come the guys who take our chairs in the recreation room. The guys who will make the coffee shop a very crowded place.”

“It was kind of like apartheid, wasn’t it? It was the fixed crew on the installations, the human beings, and it was we, the service hands. I agree. Things have changed.

Maybe not so much because we have changed, but because everybody now realizes they need us.”

“Absolutely. We are getting older and the wells are getting older. I am 55 years old. The wells can be half my age.”

“Which is a significant age for an oil well.”

“For the well, yes. Not for me. I will put it to you straight: I am in my prime. I think it is 18 years since my last sick leave. Not so for the oil wells. They end up on sick leave all the time. Then we will go out and fix them. And yes, this is what the crews out there now realize. Without people like us their wells will die and they will no longer have a job.”

FOOTBALL. Arild is an old football player. I quickly add that the word ‘old’ in the last sentence refers to his long lasting career and not to his age.

“I am a very active member of Lyngbø Sportsklubb. I started to play on the A-team when I was 15. I quit when I was 35.

Only to join the old-boys’ team. Some knee problems forced me to take a break. That’s when I picked up cycling and swimming. This is my new bike. I just bought it. Notice the shock absorber. It’s a beauty. I ride it two hours every day.

But not at full speed all the time. And I have started playing soccer again. On the Schlumberger old-boys’ team. I have missed two matches so far. Schlumberger lost them both – he, he.”

Congratulations to the construction team behind the winning rig. Here with Kjell-Erik Østdahl (left) are (back row): Øystein Bjørnebøle, Nicholay Gudmestad, Ulf Larsen, Martin Jakobsen, Arne Vold, Torfinn Mo. (Front row): Chris Karlsen, Hans Inge Monvik and Bjørn Bro Sørensen.

CHANGES

We came from all corners of Norway. Some of us even from other countries. We came from all product segments to

“The most important thing you can bring with you offshore is good humour. Have you noticed how much easier it is to get help from the people on the installation if you just give them a smile? I always try to be positive,” says Arild Næss.

“ The most important thing you can bring with you offshore is good humour.”

THE PORTRAIT

Opinions on InterChange

TORBJØRN FLATVAL SCANDINAVIAN CONTACT torbfla@online.no

The Gathering

Now they are planning a new football field with artificial grass. A huge project the three-year Chairman of the Club, Arild Næss, is looking forward to.

Some of us started working for Schlumberger more than twenty years ago. Others started their career last month.

At eight o’clock one Wednesday early in September we began to fill up the reception area in the Schlumberger headquarters building in Stavanger for the first Offshore Focus course. Here are a few glimpses from the event.

“WORKING OFFSHORE it is good to have some kind of schedule to your time off. Every Tuesday and Friday I go training with my friends. It is the same as with the voluntary work. It becomes part of you. I need to have something to do. If it isn’t the Club it will be something else. Just now I am waiting for the phone to ring. A friend of mine is building cars for handicapped people. I am going to pick up one of his cars in Haugesund and drive it to Bergen. No problem.

I like to be on the move. When I first met my wife some thirty years ago – I am still married to her, by the way – I was an active football player. I was away from home all the time. She has never been used to me being inside the house in the afternoons.”

Arild Næss has two children. Next week his daughter is getting married in Bryne on the southwestern coast of Norway.

Arild will lead her to the altar. I hope somebody has told him. This time you are supposed to move slowly, Arild.

NEVER HAVE SO many Schlumberger offshore employees been gathered at one time in the new offices. We represent more than a thousand years experience.

“Recognition,” says Kjell-Erik Østdahl, GeoMarket Manager for Schlumberger in Scandinavia, as he opens the course. “Recognition is a key issue. We need to improve on recognition and be better to let you guys know when we are happy and not only when we are not so happy. We also want to stress empowerment and motivation.

Together with communication these are four areas where we need to improve. We want to break down the barriers between offshore and onshore. That is the reason why you have been invited here today. To help us improve in these areas and build an even stronger team.”

“ Things have changed. Maybe not so much because we have changed, but because everybody now realizes they need us.”

THE FIRST TEAM EXERCISE turns out to be the construction of an oilrig by means of 150 sheets of paper and a roll of tape. Seven teams are competing and of course this is not going to be a problem with all our experience. But then Annette Crum from QHSE introduces some sneaky rules and 12 oilfield workers (golf balls) who must be supported by the construction. We need a lot of ideas – even crazy ideas – to bring 150 sheets of paper four meters above the ground without the workers falling overboard creating a lot of incident reports.

Arild has been a driving force in the construction of Lyngbø’s clubhouse. The 900-square meter building was raised with voluntary work only. “It took us six years’ working two evenings every week. The hard core was nine very dedicated people like myself. We all received the Club’s highest recognition. I really appreciated that.”

An hour and a half later seven oilrigs are reaching for the sky with all workers safely onboard thanks to enthusiastic teams. We have all deserved lunch.

After lunch each segment held separate meetings to discuss specific problems within each group. These sessions could easily have been extended to occupy the rest of the day. Here was the opportunity for both onshore and offshore people to tell what they wanted from each other.

With the reorganisation of SIS, I have been appointed Vice President of Operations, based in London. I am thrilled about the opportunity to lead one of the fastest growing businesses in Schlumberger. Worldwide there are more than 5,000 people working in SIS, including a significant resource base in Norway for Research, Product Development and Operations.

I look forward to continuing to contribute to the success of our customers and Schlumberger in Scandinavia.

are bad, nothing will save us. You can forget all our fancy equipment and great service quality. If our safety records are bad we will not get a single contract. I am especially happy to bring you offshore guys many compliments from top management in BP because of your safety record on Valhall. We have now passed six years out there without a Lost Time Accident.”

WHEN I LOOK back over the past five years I see we have together achieved some considerable milestones. We have created a GeoMarket* that is an example for the rest of the world with focus on

I was excited when I was offered the chance to return to Norway and take on the position of SCA GeoMarket Manager.

I am Norwegian, born and bred, but have been overseas since 1989. Having been a “tourist” in Norway for the past 14 years, it feels good to come home now to live and work with Scandinavian colleagues and clients. My wife Sabrina, who is French, is equally excited about coming to Stavanger.

“Never before have so many Schlumberger offshore employees been gathered at one time in the new offices. We represent more than a thousand years experience.”

NO SAFETY – NO CONTRACTS: “We can offer help to increase the recovery rate,” says Kjell-Erik Østdahl when everybody meets back in the canteen again. “The industry’s goal is to increase the recovery rate from 35% to 60% and delay peak oil production to 2030 and beyond. We are playing a major part in achieving this. Schlumberger invests $700 million dollars each year in research and development. We can offer an impressive range of sophisticated services. Do you know that out of the 1750 people working for Schlumberger in Scandinavia, 750 are occupied with research and development? This is the kind of company you are working for. We provide you with state of the art technologies. But that alone cannot do the job. We need excellent service quality. But even that is not enough. We also need excellent safety records. If our safety records

“OH, EAST IS EAST, and West is West, and never the twain shall meet,” Rudyard Kipling (1865 – 1936) wrote. He was writing about the British Empire. Would it have been true for Schlumberger? Offshore versus onshore? No, it would not have been true. Leaving the Schlumberger headquarters in the afternoon after the first Offshore Focus course I guess we all felt the gap had narrowed.

Four more courses will follow: 19th September in Esbjerg, 16th October in Stavanger, 31st October in Bergen, and 7th November in Stavanger.

BRIEFLY ABOUT MY PAST: I got my Bachelor in Mechanical Offshore Engineering at Heriot-Watt University in Edinburgh, Scotland. In June 1995 I joined Schlumberger in Abu Dhabi as a Field Engineer in Testing. I have worked in several locations across the Middle East like India, Kuwait, Iran and Oman.

I did some projects at the Schlumberger Riboud

By Torbjørn Flatval, SCAndinavian Contact flatval1@stavanger.oilfield.slb.com

Customers’ Results, QHSE, New Technology, Profitable Growth, Communication and Teamwork. I have enjoyed working with our customers, employees and authorities. It has been a great experience for me and I will miss the work and all the energetic people I have met.

IN EARLY OCTOBER Åsmund Bø replaces me as GeoMarket Manager in Scandinavia. Åsmund is Norwegian and has had a long career in the Middle East and Asia primarily in Well Completions & Productivity. I trust you will give him the same support and commitment you have given me. I am confident that Schlumberger in Scandinavia will continue to prosper for many years to come.

Welcome to Åsmund.

Product Center in France before moving to Libya, where I was in charge of the Testing operations both onshore and offshore. After almost two years in the Libyan desert, I moved to Dubai to be the Training, Development and Staffing Manager for Well Completions and Productivity segment (WCP) covering the Middle East and Asia. My latest assigment has been in Beijing, China, where I worked as the WCP Operations Manager for the CHG GeoMarket.

I have climbed the Wall!

I LOOK FORWARD to starting my new assignment and

getting to know you all better. I need to return to China for a fortnight to finish off my projects there, but will be back in SCA early November. I plan to travel to all our sites to meet as many people as possible and learn more about the GeoMarket that Kjell-Erik tells me is the best in the world!

On September 23 rd Schlumberger Information Solutions (SIS) was reorganized following the SchlumbergerSema divestment. Schlumberger is refocusing its IT efforts on the upstream oil and gas sector by expanding the capabilities of SIS to include the exploration and production (E&P) related business of SchlumbergerSema. This includes E&P related consulting and business process optimization as well as secure network connectivity.

InterChange In July, 172 employees from all over the Schlumberger world met in Stavanger to exchange ideas, to “InterChange”.

SINCE 1999 Schlumberger has held 15 such InterChange seminars. InterChange is an open forum where senior managers present messages and key directions for the company.

“But more importantly, it is where employees give feedback about Schlumberger, and their participation is key,” said Antonio Campo, OFS President for Europe, CIS and Africa (ECA), in his opening speech.

AMONGST the attendees were 40 members of senior management, including CEO Andrew Gould. The group had representatives from 37 different nationalities, and people from all segments of Oilfield Services, 25 GeoMarkets, seven R&D and Technology Centers, WesternGeco and SchlumbergerSema.

DURING THE FOUR-DAY seminar participants heard presentations, delivered their own case studies, solved tasks and gave feedback. They also saw local scenery, tasted Norwegian food, experienced the culture and learned about the development of the oil industry in Norway. Most importantly, they got to know each other, voice their opinions and present their ideas.

INTERCHANGE FORUMS have brought changes to the company in the past. For example, the Career Center was developed based on a suggestion from InterChange participants, and it has continued to evolve allowing employees to become more active in their own career planning.

As Antonio Campo said, “There is a reason for the people in this room to be here, and if they are active they will be part of shaping the future for Schlumberger.”

SCA GeoMarket Manager Kjell-Erik Østdahl welcomed InterChange to Stavanger.

Participants stretched out under the direction of beach volleyball champions Bjørn and Katrine Maaseide.

Chief Executive Officer Andrew Gould presented the Performed

by Schlumberger Chairman’s Award to the e-Gate team.

Communication is Business!

About SIS Schlumberger Information Solutions is now organised in three sections: • Software Products contain development and sales of value-adding tools that can effectively enable our customers’ workflows.

• The Information Management group will enable our customers to handle the increasing information volumes for efficient and secure storage and access.

• Infrastructure Services will combine our Networks & Connectivity offerings, Managed Services, 2-Net and Security primarily for the upstream oil and gas business. SIS will also be the key enabler for the Smart Field integrating our Real Time offerings.

MSEUGA TESE, NIS Service Delivery Manager, SchlumbergerSema WSA, based in Angola

“InterChange gives me an opportunity to meet people from different cultures and backgrounds, which is one of the exciting aspects of having a career in Schlumberger. I am looking forward to hearing from top management about where we are going and why.”

PÅL KIBSGAARD, President, Drilling & Measurements, based in Houston

Two of the many local helpers at InterChange, Marit Robberstad and Inger Lise Systad took photos at registration.

TRADITIONALLY, InterChange targets new employees but this time it was middle management from operations and R&D who were being given the chance to meet senior managers and voice their opinions. The fact that it was held in Stavanger was also not according to the original plan.

“This InterChange seminar was scheduled for Beijing, but owing to the SARS scare we had to quickly find a new location,” explained Chakib. “We looked for a place that demonstrated our technical innovation and excellence and strong sales culture, two of the major themes of the InterChange meeting. SCA suited well. In addition it has a strong R&D focus, an open-minded customer base with which we have numerous joint technology development projects and an active university relations program. We have a good business here which has thrived with the introduction of the GeoMarket structure – there is now an SCA flavour to doing business with a clear understanding of the culture and its people, while sticking to Schlumberger values.”

NASSIMA MELISSA MOHAMMEDI, Operations Manager, Well Services Norway, based in Stavanger

“It’s good meeting up with people and seeing how their careers are progressing in the company. The case studies are good too, working together on things a bit outside day-to-day work but ending up with something that is beneficial for the company. It also shows the new generation of people how wide the job opportunities are in the company.”

BEATE K. STRØMØY, Oil & Gas Hydro Account Manager, SchlumbergerSema SCA, based in Oslo

CHAKIB SBITI is a strong believer in the importance of communication and was instrumental in designing this year’s round of InterChange seminars, focusing on giving information to, and getting feedback from employees.

“InterChange seminars are about creating an atmosphere and providing a forum where concerns and ideas are shared,” he explained. “It is not a pep-talk. The point is to have participants express their concerns and good ideas will be taken on board.”

BEFORE INTERCHANGE: “I am looking forward to getting an insight into different segment strategies, and the whole organization as well as meeting colleagues and exchanging experiences. In our pre-meeting case study, we already experienced a sample of the Schlumberger diversity, collaborating across disciplines, cultures and different time zones.”

AFTER: “Keywords are: Getting vision and strategy input directly from top management and giving feedback to top management. Also I'm impressed with the competence, motivation and pride in our global organization.”

RAY JENNE, WCP Operations Manager, EEG, based in Cairo

Chakib Sbiti, Executive Vice President, Schlumberger Oilfield Services.

RESPONDING to a question about the expense of such a large international event in these cost-cutting times, Chakib said, “This is not regarded as a cost. This is part of running the business. It is Communication. Something we have to do.

And as we communicate we experience the country, the culture, academia and learn more about our customers.”

torbfla@online.no

This issue: Jan Ove Sørheim (37) Title: SS3 Cementing Schlumberger since: 1989

HENNING BERG, REW Operations Manager, SCA based in Bergen

“For me, the InterChange is an excellent way to meet people from across the company in an informal setting, where the time is dedicated to having fun, strengthening the network and communication between people and also identifying ways we can improve the way we run our business.“

SIS is organised into three sections: Software Products, Information Management and Infrastructure Services.

These changes are in-line with corporate objectives for 2003, i.e. to refocus on Oilfield Services business, to divest non-core activities and reduce debt.

TORBJØRN FLATVAL SCANDINAVIAN CONTACT

SCAndinavian Contact met with delegates at InterChange to hear their thoughts before the conference started, and followed up a few afterwards.

“I am looking forward to meeting upper management and learning about strategies and visions for the future. But just as important is meeting the other Operations Managers. I just started in my job and have only met a few of my colleagues in other GeoMarkets before.”

BEFORE INTERCHANGE: “It’s good to meet up with everyone and I’m looking forward to the presentations by management. It will be good to hear what is going on and where we are going. At this stage, it’s hard to know what to expect.”

AFTER: “Personally, I found the presentations to be the most interesting. The Open Matrix feedback session was also good.

Although at times it was somewhat aggressive, I think the majority of us realize the challenges and are on board to remedy things. The direction coming from the top was good to hear first-hand.”

My best investment JAN OVE meets me with a vacuum cleaner in one hand and a big glass of water in the other. It is twelve o’clock and he has already been on top of one of the mountains surrounding Bergen.

“Maybe I don’t do it every day,” he says and sips the water. “But it is the kind of thing I like to do in my time off.

This is Norway. There are mountains everywhere. I love climbing them.”

“And now you are cleaning the house?”

“I am not very good at domestic work. But it is only fair I do my part. After all, I have a lot of time off. My wife works part-time as a secretary for a Health Station. We have three kids. She was home until our youngest child started in second grade. She couldn’t have done that if it wasn’t for my good salary. For that, I am grateful. I think it is the best for the children. Today parents apply for a place in Kindergarten the moment the child is conceived. That is the way society has become. The costs of living are forcing people to do it. But is it good for the children?”

Jan Ove is 37 years old. He joined Schlumberger in 1989.

“470 people applied for work with Schlumberger back then. Six of us got a job. When I started I was the youngest guy working offshore for Dowell Schlumberger. Before that I’d had three years in the Royal Navy on Fast Patrol Boats. I was the youngest 1st Engineer they had ever had.

I am proud of that.”

Jan Ove works offshore as an SS3 in cementing.

“Do I like doing cement jobs? Hmmm, what is the correct answer to that question? Doing a cement job means having a very busy time...”

“Have you ever met a fireman who likes fires? Or a policeman who likes murders?”

“Or a cementer who likes cement jobs? I see what you mean. Things tend to happen during cement jobs. No matter how many jobs you have done, you know from experience that something unexpected can happen. My philosophy is this: If I have done my preparations according to the

book, if I have checked everything there is to check in advance, then there is nothing more I can do. Whatever happens during the job I will have to solve there and then.

It is a waste of energy to start worrying in advance. So to answer your question I will say that yes, I like my job. I like doing cement jobs. And to be honest; there has been very little fire fighting. I work on West Venture. I think we do a pretty good job out there.”

IN HIS TIME OFF Jan Ove will take his wife and three kids out of town as often as possible.

“I like to leave town and everything that is man-made. To me it is very meaningful to teach my kids the art of skiing.”

“Jan Ove, can you please explain to me why my eyes this very moment are resting on a black box with a ‘PlayStation2’ logo on it?”

“OK. It is not just outdoor sports in this family either. Of course they can have fun with the PlayStation machine.

Especially if they invite some neighbours’ kids. But if the sun is shining, I promise you I am very good at turning it off. Sometimes the response will be an outcry. But I tell them I don’t want kids with PlayStation bodies. I mean it.

It is not healthy for the kids or for society that they spend many hours each day in front of a screen. They need to join the real life. They need to use their bodies. If not they will end up as disabled pensioners before they reach forty.”

“No matter how many jobs you have done, you know from experience that something unexpected can happen.”

“Cross country or downhill?”

“I prefer cross-country. My kids prefer downhill. So we will compromise. It is important they have their say just as I have mine. Skiing is not our only outdoor activity. In summer we enjoy canoeing and fishing. Have you noticed how much easier it is to get your kids to eat fish when they have landed it themselves? We take a tent and some of the neighbours’ kids and have a really good time.”

ALL HIS CHILDREN are occupied with athletics. They are following in their father’s footsteps. Jan Ove was once the District Junior Champion in Gymnastics. It is now, while we are talking about his very active children and their careers on springboards when they are not busy skiing or fishing not to mention school homework under the supervision of Jan Ove, I discover a ‘PlayStation2’ machine hidden in a corner of the living room. I have difficulties hiding a sigh of relief. Maybe this is a normal family after all.

“What do you mean with a PlayStation body?”

“A body that is not fit for a long life. My goal is not for the kids to end up as top athletes. I am talking about not ending up with bad backs just from sitting in office chairs.

I am very sure I am right about this. Just listen to what the teachers are saying. Today young kids are helpless except for on plain asphalt surfaces. They have never been out in the open just fooling around.

“I don’t say this is the only thing of importance. But what good is it being clever on a keyboard if the cleverness is sitting inside a body that will not last? Sick leave rates are going up. The number of years people are fit to work is going down. My job offshore is of course much easier to do if I am in good shape. By staying fit I can work offshore for many more years.

“Yes, staying in shape is important. But my best investment? That’s the time and effort I put into my kids.”

By Lianne Qvale, SCAndinavian Contact qvale@slb.com

SCANDINAVIAN CONTACT NO.2 2003

11

Winner: Teamwork and SQM skills paid off. The winning team's oil rig was nearly five meters tall, with the golf balls safely housed in a cone.

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2002

9

2

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2003

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2003

3 SCANDINAVIAN CONTACT NO.2 2003

13

More contact Scandinavian Contact Fem ganger i året gir Schlumberger ut sitt newsletter til ansatte og kunder.

Selskapet legger stor vekt på aktiv informasjon, og redaksjonen (Schlumberger/Fasett) prøver både å formidle kompliserte saker og tema av mer nyhetsmessig valør.

Slikt gjør både kunder og ansatte fornøyd, det viser konkrete målinger. Scandinavian Contact er et direkte resultat av ny kommunikasjonsstrategi der Fasett var involvert, og er blitt hovedkanal for selskapets kommunikasjon i Skandinavia.

➔

Kjell Erik Østdahl GeoMarket Manager, Schlumberger Oilfield Services, Scandinavia

Oil services

21 FASETT SIDEN SIST 2004

20 FASETT SIDEN SIST 2004

“ Schlumberger har brukt Fasett i syv år på profilering-, rekruttering- og kommunikasjonarbeid. Vi er godt fornøyd med samarbeidet, og har stor nytte av Fasetts kreative medarbeidere og det faktum at vi nå kjenner hverandre godt. Vi mener å ha kommet langt på vei videre i å kommunisere bedre med både våre ansatte og våre kunder med Fasetts råd og ekspertise.”

the Scandinavian way the newsletter for employees in Schlumberger Scandinavia

NO.2 2003

the news n August

Special

letter for

2002

employee

s in Schlu

mberger

ONS Editio

Scandinav

ia NO.1 2003

Th SchlumbergerSema e Living Mode l Building digital bridges

Client Focus: Statoil, page 8

Petrel Wor kflow Tool Solutions s becomes . By com part of Sch binin in seismic lumberge and simu g Petrel softw r Informa are with workflow lation we tion our lead : The Livin are deliv ership ering g Model. page 12–1 the ultimate S2S 3

page 14 –17

n Invitatio tion a v to inno Well Services, page 9–11

Client Focu

™

SchlumbergerSema, page 14–17

s: BP, page

6

Drilling

& Meas

urements,

page 7

–9

SCA Over

seas, page

15

OFFSHORE FOCUS

CHIEF’S COLUMN

THE PORTRAIT

Refocusing on the Oilfield

This issue: Arild Næss Title: Wireline Operator Schlumberger since: 1987

On September 21st the majority of SchlumbergerSema businesses including an approximate $2.6 billion of annualized revenues was sold to Atos Origin, a leading international information technology services provider. When the agreement is finalised (early next year) 21,500 employees will be transferring to Atos. More info at: http://www.slb.com and http://www.atos-origin.com

FROM WHEELS TO WELLS

New GeoMarket Manager, Åsmund Bøe (left) is welcomed to SCA by Kjell-Erik Østdahl.

Many hands: Building an oil rig from paper is something you can't do on your own.

Arild Næss works offshore for Schlumberger as a Wireline Operator. As part of the Wireline team it is easy to have a positive attitude. My colleagues are very professional. I enjoy working with them.”

ARILD NÆSS started his working career as an automobile mechanic. Before he joined Schlumberger he had held every position in the car trading industry.

“To me the selling of cars was the most rewarding. I loved selling cars. I became a judge of character. A good one I like to think. I profit from that even today, twenty years later. When I land on a new installation I can easily recognize different types of human nature. It doesn’t take long before I have a pretty good idea about how to approach them. Customer service? Yes, I know a lot about that.

Fifteen years ago we, the service people, were viewed as hair in the soup. You know, here come the guys who take our chairs in the recreation room. The guys who will make the coffee shop a very crowded place.”

“It was kind of like apartheid, wasn’t it? It was the fixed crew on the installations, the human beings, and it was we, the service hands. I agree. Things have changed.

Maybe not so much because we have changed, but because everybody now realizes they need us.”

“Absolutely. We are getting older and the wells are getting older. I am 55 years old. The wells can be half my age.”

“Which is a significant age for an oil well.”

“For the well, yes. Not for me. I will put it to you straight: I am in my prime. I think it is 18 years since my last sick leave. Not so for the oil wells. They end up on sick leave all the time. Then we will go out and fix them. And yes, this is what the crews out there now realize. Without people like us their wells will die and they will no longer have a job.”

FOOTBALL. Arild is an old football player. I quickly add that the word ‘old’ in the last sentence refers to his long lasting career and not to his age.

“I am a very active member of Lyngbø Sportsklubb. I started to play on the A-team when I was 15. I quit when I was 35.

Only to join the old-boys’ team. Some knee problems forced me to take a break. That’s when I picked up cycling and swimming. This is my new bike. I just bought it. Notice the shock absorber. It’s a beauty. I ride it two hours every day.

But not at full speed all the time. And I have started playing soccer again. On the Schlumberger old-boys’ team. I have missed two matches so far. Schlumberger lost them both – he, he.”

Congratulations to the construction team behind the winning rig. Here with Kjell-Erik Østdahl (left) are (back row): Øystein Bjørnebøle, Nicholay Gudmestad, Ulf Larsen, Martin Jakobsen, Arne Vold, Torfinn Mo. (Front row): Chris Karlsen, Hans Inge Monvik and Bjørn Bro Sørensen.

CHANGES

We came from all corners of Norway. Some of us even from other countries. We came from all product segments to

“The most important thing you can bring with you offshore is good humour. Have you noticed how much easier it is to get help from the people on the installation if you just give them a smile? I always try to be positive,” says Arild Næss.

“ The most important thing you can bring with you offshore is good humour.”

THE PORTRAIT

Opinions on InterChange

TORBJØRN FLATVAL SCANDINAVIAN CONTACT torbfla@online.no

The Gathering

Now they are planning a new football field with artificial grass. A huge project the three-year Chairman of the Club, Arild Næss, is looking forward to.

Some of us started working for Schlumberger more than twenty years ago. Others started their career last month.

At eight o’clock one Wednesday early in September we began to fill up the reception area in the Schlumberger headquarters building in Stavanger for the first Offshore Focus course. Here are a few glimpses from the event.

“WORKING OFFSHORE it is good to have some kind of schedule to your time off. Every Tuesday and Friday I go training with my friends. It is the same as with the voluntary work. It becomes part of you. I need to have something to do. If it isn’t the Club it will be something else. Just now I am waiting for the phone to ring. A friend of mine is building cars for handicapped people. I am going to pick up one of his cars in Haugesund and drive it to Bergen. No problem.

I like to be on the move. When I first met my wife some thirty years ago – I am still married to her, by the way – I was an active football player. I was away from home all the time. She has never been used to me being inside the house in the afternoons.”

Arild Næss has two children. Next week his daughter is getting married in Bryne on the southwestern coast of Norway.

Arild will lead her to the altar. I hope somebody has told him. This time you are supposed to move slowly, Arild.

NEVER HAVE SO many Schlumberger offshore employees been gathered at one time in the new offices. We represent more than a thousand years experience.

“Recognition,” says Kjell-Erik Østdahl, GeoMarket Manager for Schlumberger in Scandinavia, as he opens the course. “Recognition is a key issue. We need to improve on recognition and be better to let you guys know when we are happy and not only when we are not so happy. We also want to stress empowerment and motivation.

Together with communication these are four areas where we need to improve. We want to break down the barriers between offshore and onshore. That is the reason why you have been invited here today. To help us improve in these areas and build an even stronger team.”

“ Things have changed. Maybe not so much because we have changed, but because everybody now realizes they need us.”

THE FIRST TEAM EXERCISE turns out to be the construction of an oilrig by means of 150 sheets of paper and a roll of tape. Seven teams are competing and of course this is not going to be a problem with all our experience. But then Annette Crum from QHSE introduces some sneaky rules and 12 oilfield workers (golf balls) who must be supported by the construction. We need a lot of ideas – even crazy ideas – to bring 150 sheets of paper four meters above the ground without the workers falling overboard creating a lot of incident reports.

Arild has been a driving force in the construction of Lyngbø’s clubhouse. The 900-square meter building was raised with voluntary work only. “It took us six years’ working two evenings every week. The hard core was nine very dedicated people like myself. We all received the Club’s highest recognition. I really appreciated that.”

An hour and a half later seven oilrigs are reaching for the sky with all workers safely onboard thanks to enthusiastic teams. We have all deserved lunch.

After lunch each segment held separate meetings to discuss specific problems within each group. These sessions could easily have been extended to occupy the rest of the day. Here was the opportunity for both onshore and offshore people to tell what they wanted from each other.

With the reorganisation of SIS, I have been appointed Vice President of Operations, based in London. I am thrilled about the opportunity to lead one of the fastest growing businesses in Schlumberger. Worldwide there are more than 5,000 people working in SIS, including a significant resource base in Norway for Research, Product Development and Operations.

I look forward to continuing to contribute to the success of our customers and Schlumberger in Scandinavia.

are bad, nothing will save us. You can forget all our fancy equipment and great service quality. If our safety records are bad we will not get a single contract. I am especially happy to bring you offshore guys many compliments from top management in BP because of your safety record on Valhall. We have now passed six years out there without a Lost Time Accident.”

WHEN I LOOK back over the past five years I see we have together achieved some considerable milestones. We have created a GeoMarket* that is an example for the rest of the world with focus on

I was excited when I was offered the chance to return to Norway and take on the position of SCA GeoMarket Manager.

I am Norwegian, born and bred, but have been overseas since 1989. Having been a “tourist” in Norway for the past 14 years, it feels good to come home now to live and work with Scandinavian colleagues and clients. My wife Sabrina, who is French, is equally excited about coming to Stavanger.

“Never before have so many Schlumberger offshore employees been gathered at one time in the new offices. We represent more than a thousand years experience.”

NO SAFETY – NO CONTRACTS: “We can offer help to increase the recovery rate,” says Kjell-Erik Østdahl when everybody meets back in the canteen again. “The industry’s goal is to increase the recovery rate from 35% to 60% and delay peak oil production to 2030 and beyond. We are playing a major part in achieving this. Schlumberger invests $700 million dollars each year in research and development. We can offer an impressive range of sophisticated services. Do you know that out of the 1750 people working for Schlumberger in Scandinavia, 750 are occupied with research and development? This is the kind of company you are working for. We provide you with state of the art technologies. But that alone cannot do the job. We need excellent service quality. But even that is not enough. We also need excellent safety records. If our safety records

“OH, EAST IS EAST, and West is West, and never the twain shall meet,” Rudyard Kipling (1865 – 1936) wrote. He was writing about the British Empire. Would it have been true for Schlumberger? Offshore versus onshore? No, it would not have been true. Leaving the Schlumberger headquarters in the afternoon after the first Offshore Focus course I guess we all felt the gap had narrowed.

Four more courses will follow: 19th September in Esbjerg, 16th October in Stavanger, 31st October in Bergen, and 7th November in Stavanger.

BRIEFLY ABOUT MY PAST: I got my Bachelor in Mechanical Offshore Engineering at Heriot-Watt University in Edinburgh, Scotland. In June 1995 I joined Schlumberger in Abu Dhabi as a Field Engineer in Testing. I have worked in several locations across the Middle East like India, Kuwait, Iran and Oman.

I did some projects at the Schlumberger Riboud

By Torbjørn Flatval, SCAndinavian Contact flatval1@stavanger.oilfield.slb.com

Customers’ Results, QHSE, New Technology, Profitable Growth, Communication and Teamwork. I have enjoyed working with our customers, employees and authorities. It has been a great experience for me and I will miss the work and all the energetic people I have met.

IN EARLY OCTOBER Åsmund Bø replaces me as GeoMarket Manager in Scandinavia. Åsmund is Norwegian and has had a long career in the Middle East and Asia primarily in Well Completions & Productivity. I trust you will give him the same support and commitment you have given me. I am confident that Schlumberger in Scandinavia will continue to prosper for many years to come.

Welcome to Åsmund.

Product Center in France before moving to Libya, where I was in charge of the Testing operations both onshore and offshore. After almost two years in the Libyan desert, I moved to Dubai to be the Training, Development and Staffing Manager for Well Completions and Productivity segment (WCP) covering the Middle East and Asia. My latest assigment has been in Beijing, China, where I worked as the WCP Operations Manager for the CHG GeoMarket.

I have climbed the Wall!

I LOOK FORWARD to starting my new assignment and

getting to know you all better. I need to return to China for a fortnight to finish off my projects there, but will be back in SCA early November. I plan to travel to all our sites to meet as many people as possible and learn more about the GeoMarket that Kjell-Erik tells me is the best in the world!

On September 23 rd Schlumberger Information Solutions (SIS) was reorganized following the SchlumbergerSema divestment. Schlumberger is refocusing its IT efforts on the upstream oil and gas sector by expanding the capabilities of SIS to include the exploration and production (E&P) related business of SchlumbergerSema. This includes E&P related consulting and business process optimization as well as secure network connectivity.

InterChange In July, 172 employees from all over the Schlumberger world met in Stavanger to exchange ideas, to “InterChange”.

SINCE 1999 Schlumberger has held 15 such InterChange seminars. InterChange is an open forum where senior managers present messages and key directions for the company.

“But more importantly, it is where employees give feedback about Schlumberger, and their participation is key,” said Antonio Campo, OFS President for Europe, CIS and Africa (ECA), in his opening speech.

AMONGST the attendees were 40 members of senior management, including CEO Andrew Gould. The group had representatives from 37 different nationalities, and people from all segments of Oilfield Services, 25 GeoMarkets, seven R&D and Technology Centers, WesternGeco and SchlumbergerSema.

DURING THE FOUR-DAY seminar participants heard presentations, delivered their own case studies, solved tasks and gave feedback. They also saw local scenery, tasted Norwegian food, experienced the culture and learned about the development of the oil industry in Norway. Most importantly, they got to know each other, voice their opinions and present their ideas.

INTERCHANGE FORUMS have brought changes to the company in the past. For example, the Career Center was developed based on a suggestion from InterChange participants, and it has continued to evolve allowing employees to become more active in their own career planning.

As Antonio Campo said, “There is a reason for the people in this room to be here, and if they are active they will be part of shaping the future for Schlumberger.”

SCA GeoMarket Manager Kjell-Erik Østdahl welcomed InterChange to Stavanger.

Participants stretched out under the direction of beach volleyball champions Bjørn and Katrine Maaseide.

Chief Executive Officer Andrew Gould presented the Performed

by Schlumberger Chairman’s Award to the e-Gate team.

Communication is Business!

About SIS Schlumberger Information Solutions is now organised in three sections: • Software Products contain development and sales of value-adding tools that can effectively enable our customers’ workflows.

• The Information Management group will enable our customers to handle the increasing information volumes for efficient and secure storage and access.

• Infrastructure Services will combine our Networks & Connectivity offerings, Managed Services, 2-Net and Security primarily for the upstream oil and gas business. SIS will also be the key enabler for the Smart Field integrating our Real Time offerings.

MSEUGA TESE, NIS Service Delivery Manager, SchlumbergerSema WSA, based in Angola

“InterChange gives me an opportunity to meet people from different cultures and backgrounds, which is one of the exciting aspects of having a career in Schlumberger. I am looking forward to hearing from top management about where we are going and why.”

PÅL KIBSGAARD, President, Drilling & Measurements, based in Houston

Two of the many local helpers at InterChange, Marit Robberstad and Inger Lise Systad took photos at registration.

TRADITIONALLY, InterChange targets new employees but this time it was middle management from operations and R&D who were being given the chance to meet senior managers and voice their opinions. The fact that it was held in Stavanger was also not according to the original plan.

“This InterChange seminar was scheduled for Beijing, but owing to the SARS scare we had to quickly find a new location,” explained Chakib. “We looked for a place that demonstrated our technical innovation and excellence and strong sales culture, two of the major themes of the InterChange meeting. SCA suited well. In addition it has a strong R&D focus, an open-minded customer base with which we have numerous joint technology development projects and an active university relations program. We have a good business here which has thrived with the introduction of the GeoMarket structure – there is now an SCA flavour to doing business with a clear understanding of the culture and its people, while sticking to Schlumberger values.”

NASSIMA MELISSA MOHAMMEDI, Operations Manager, Well Services Norway, based in Stavanger

“It’s good meeting up with people and seeing how their careers are progressing in the company. The case studies are good too, working together on things a bit outside day-to-day work but ending up with something that is beneficial for the company. It also shows the new generation of people how wide the job opportunities are in the company.”

BEATE K. STRØMØY, Oil & Gas Hydro Account Manager, SchlumbergerSema SCA, based in Oslo

CHAKIB SBITI is a strong believer in the importance of communication and was instrumental in designing this year’s round of InterChange seminars, focusing on giving information to, and getting feedback from employees.

“InterChange seminars are about creating an atmosphere and providing a forum where concerns and ideas are shared,” he explained. “It is not a pep-talk. The point is to have participants express their concerns and good ideas will be taken on board.”

BEFORE INTERCHANGE: “I am looking forward to getting an insight into different segment strategies, and the whole organization as well as meeting colleagues and exchanging experiences. In our pre-meeting case study, we already experienced a sample of the Schlumberger diversity, collaborating across disciplines, cultures and different time zones.”

AFTER: “Keywords are: Getting vision and strategy input directly from top management and giving feedback to top management. Also I'm impressed with the competence, motivation and pride in our global organization.”

RAY JENNE, WCP Operations Manager, EEG, based in Cairo

Chakib Sbiti, Executive Vice President, Schlumberger Oilfield Services.

RESPONDING to a question about the expense of such a large international event in these cost-cutting times, Chakib said, “This is not regarded as a cost. This is part of running the business. It is Communication. Something we have to do.

And as we communicate we experience the country, the culture, academia and learn more about our customers.”

torbfla@online.no

This issue: Jan Ove Sørheim (37) Title: SS3 Cementing Schlumberger since: 1989

HENNING BERG, REW Operations Manager, SCA based in Bergen

“For me, the InterChange is an excellent way to meet people from across the company in an informal setting, where the time is dedicated to having fun, strengthening the network and communication between people and also identifying ways we can improve the way we run our business.“

SIS is organised into three sections: Software Products, Information Management and Infrastructure Services.

These changes are in-line with corporate objectives for 2003, i.e. to refocus on Oilfield Services business, to divest non-core activities and reduce debt.

TORBJØRN FLATVAL SCANDINAVIAN CONTACT

SCAndinavian Contact met with delegates at InterChange to hear their thoughts before the conference started, and followed up a few afterwards.

“I am looking forward to meeting upper management and learning about strategies and visions for the future. But just as important is meeting the other Operations Managers. I just started in my job and have only met a few of my colleagues in other GeoMarkets before.”

BEFORE INTERCHANGE: “It’s good to meet up with everyone and I’m looking forward to the presentations by management. It will be good to hear what is going on and where we are going. At this stage, it’s hard to know what to expect.”

AFTER: “Personally, I found the presentations to be the most interesting. The Open Matrix feedback session was also good.

Although at times it was somewhat aggressive, I think the majority of us realize the challenges and are on board to remedy things. The direction coming from the top was good to hear first-hand.”

My best investment JAN OVE meets me with a vacuum cleaner in one hand and a big glass of water in the other. It is twelve o’clock and he has already been on top of one of the mountains surrounding Bergen.

“Maybe I don’t do it every day,” he says and sips the water. “But it is the kind of thing I like to do in my time off.

This is Norway. There are mountains everywhere. I love climbing them.”

“And now you are cleaning the house?”

“I am not very good at domestic work. But it is only fair I do my part. After all, I have a lot of time off. My wife works part-time as a secretary for a Health Station. We have three kids. She was home until our youngest child started in second grade. She couldn’t have done that if it wasn’t for my good salary. For that, I am grateful. I think it is the best for the children. Today parents apply for a place in Kindergarten the moment the child is conceived. That is the way society has become. The costs of living are forcing people to do it. But is it good for the children?”

Jan Ove is 37 years old. He joined Schlumberger in 1989.

“470 people applied for work with Schlumberger back then. Six of us got a job. When I started I was the youngest guy working offshore for Dowell Schlumberger. Before that I’d had three years in the Royal Navy on Fast Patrol Boats. I was the youngest 1st Engineer they had ever had.

I am proud of that.”

Jan Ove works offshore as an SS3 in cementing.

“Do I like doing cement jobs? Hmmm, what is the correct answer to that question? Doing a cement job means having a very busy time...”

“Have you ever met a fireman who likes fires? Or a policeman who likes murders?”

“Or a cementer who likes cement jobs? I see what you mean. Things tend to happen during cement jobs. No matter how many jobs you have done, you know from experience that something unexpected can happen. My philosophy is this: If I have done my preparations according to the

book, if I have checked everything there is to check in advance, then there is nothing more I can do. Whatever happens during the job I will have to solve there and then.

It is a waste of energy to start worrying in advance. So to answer your question I will say that yes, I like my job. I like doing cement jobs. And to be honest; there has been very little fire fighting. I work on West Venture. I think we do a pretty good job out there.”

IN HIS TIME OFF Jan Ove will take his wife and three kids out of town as often as possible.

“I like to leave town and everything that is man-made. To me it is very meaningful to teach my kids the art of skiing.”

“Jan Ove, can you please explain to me why my eyes this very moment are resting on a black box with a ‘PlayStation2’ logo on it?”

“OK. It is not just outdoor sports in this family either. Of course they can have fun with the PlayStation machine.

Especially if they invite some neighbours’ kids. But if the sun is shining, I promise you I am very good at turning it off. Sometimes the response will be an outcry. But I tell them I don’t want kids with PlayStation bodies. I mean it.

It is not healthy for the kids or for society that they spend many hours each day in front of a screen. They need to join the real life. They need to use their bodies. If not they will end up as disabled pensioners before they reach forty.”

“No matter how many jobs you have done, you know from experience that something unexpected can happen.”

“Cross country or downhill?”

“I prefer cross-country. My kids prefer downhill. So we will compromise. It is important they have their say just as I have mine. Skiing is not our only outdoor activity. In summer we enjoy canoeing and fishing. Have you noticed how much easier it is to get your kids to eat fish when they have landed it themselves? We take a tent and some of the neighbours’ kids and have a really good time.”

ALL HIS CHILDREN are occupied with athletics. They are following in their father’s footsteps. Jan Ove was once the District Junior Champion in Gymnastics. It is now, while we are talking about his very active children and their careers on springboards when they are not busy skiing or fishing not to mention school homework under the supervision of Jan Ove, I discover a ‘PlayStation2’ machine hidden in a corner of the living room. I have difficulties hiding a sigh of relief. Maybe this is a normal family after all.

“What do you mean with a PlayStation body?”

“A body that is not fit for a long life. My goal is not for the kids to end up as top athletes. I am talking about not ending up with bad backs just from sitting in office chairs.

I am very sure I am right about this. Just listen to what the teachers are saying. Today young kids are helpless except for on plain asphalt surfaces. They have never been out in the open just fooling around.

“I don’t say this is the only thing of importance. But what good is it being clever on a keyboard if the cleverness is sitting inside a body that will not last? Sick leave rates are going up. The number of years people are fit to work is going down. My job offshore is of course much easier to do if I am in good shape. By staying fit I can work offshore for many more years.

“Yes, staying in shape is important. But my best investment? That’s the time and effort I put into my kids.”

By Lianne Qvale, SCAndinavian Contact qvale@slb.com

SCANDINAVIAN CONTACT NO.2 2003

11

Winner: Teamwork and SQM skills paid off. The winning team's oil rig was nearly five meters tall, with the golf balls safely housed in a cone.

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2002

9

2

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2003

SCANDINAVIAN CONTACT NO.4 2003

3 SCANDINAVIAN CONTACT NO.2 2003

13

More contact Scandinavian Contact Fem ganger i året gir Schlumberger ut sitt newsletter til ansatte og kunder.

Selskapet legger stor vekt på aktiv informasjon, og redaksjonen (Schlumberger/Fasett) prøver både å formidle kompliserte saker og tema av mer nyhetsmessig valør.

Slikt gjør både kunder og ansatte fornøyd, det viser konkrete målinger. Scandinavian Contact er et direkte resultat av ny kommunikasjonsstrategi der Fasett var involvert, og er blitt hovedkanal for selskapets kommunikasjon i Skandinavia.

➔

The spider - A real craftsman, with typical attributes like patience, strength and hairy arms. t

MAY

f

s

s

m

1 2 3 4

t

w

t

f

s

s

m

5 6 7 8 9 10 11

18

t

w

t

f

s

s

m

12 13 14 15 16 17 18

19

t

w

t

f

s

s

m

19 20 21 22 23 24 25

20

t

w

t

f

s

26 27 28 29 30 31

21

22

www.slb.com

Schlumberger har de siste årene laget sin egen kalender og i 2003-utgaven krelte det med insekter.

Insekter som gjennom teamwork og personlige egenskaper utgjør både et mangfold og en helhet.

Hva var vel en arbeidsplass uten the ladybird?

The ladybird - A bright little lady with spirit. Luck follows in her footsteps. w

JANUARY

t

f

s

s

1 2 3 4 5 1

m

t

w

t

f

s

s

m

t

w

t

f

s

s

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2

m

t

w

t

f

s

s

20 21 22 23 24 25 26

3

m

t

w

t

f

27 28 29 30 31

4

5

www.slb.com

The honey bee - Convinced that value formation is good for the community. s

JUNE

m

t

w

t

f

s

s

m

t

w

t

f

s

s

1

2 3 4 5 6 7 8

9 10 11 12 13 14 15

22

23

24

m

t

w

t

f

s

s

16 17 18 19 20 21 22 25

s

m

23 24 25 26 27 28 29

m

t

w

t

f

30

26

s

27

www.slb.com

Denne finner du på mange skrivebord i oljemiljøet.

Fremtidsfilm Schlumberger (Oilfield Services) og Norsk Hydro var under den høytidelige åpningen av ONS 2002 invitert til i fellesskap å vise fremtiden innen oljeleting og -utvikling. Fasett laget filmen "Eyes for the future" der temaet var “Energizing a new generation”.

Schlumberger og Hydro er der allerede med Granefeltet. På dette oljefeltet kan boringen opereres og justeres fra land (eller i teorien fra hvor som helst i verden). In real time. Både konge og statsminister var til stede på premieren.

Ja, jeg kommer Det er viktig å gi sine kunder ulike former for påfyll, både faglig og sosialt. En stor hit har vært de årlige juleselskapene på Sola-stranden (hotellet) med invitasjoner som kokosnøtter og lettkledde pepperkaker, vinterselskaper på Fløyen med paraply-invitasjoner og ekstra mobilladere hvis noen gikk seg vill. I tillegg har de sendt ut Campbell's Soup à la Warhol til arrangementer på Høvikodden ol.

Et eksempel på å bruke de små anledninger til å fortelle noe om selskapet som står bak. Med et smil.

23 FASETT SIDEN SIST 2004

22 FASETT SIDEN SIST 2004

Vi er fargerike, vi er mange

The spider - A real craftsman, with typical attributes like patience, strength and hairy arms. t

MAY

f

s

s

m

1 2 3 4

t

w

t

f

s

s

m

5 6 7 8 9 10 11

18

t

w

t

f

s

s

m

12 13 14 15 16 17 18

19

t

w

t

f

s

s

m

19 20 21 22 23 24 25

20

t

w

t

f

s

26 27 28 29 30 31

21

22

www.slb.com

Schlumberger har de siste årene laget sin egen kalender og i 2003-utgaven krelte det med insekter.

Insekter som gjennom teamwork og personlige egenskaper utgjør både et mangfold og en helhet.

Hva var vel en arbeidsplass uten the ladybird?

The ladybird - A bright little lady with spirit. Luck follows in her footsteps. w

JANUARY

t

f

s

s

1 2 3 4 5 1

m

t

w

t

f

s

s

m

t

w

t

f

s

s

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 2

m

t

w

t

f

s

s

20 21 22 23 24 25 26

3

m

t

w

t

f

27 28 29 30 31

4

5

www.slb.com

The honey bee - Convinced that value formation is good for the community. s

JUNE

m

t

w

t

f

s

s

m

t

w

t

f

s

s

1

2 3 4 5 6 7 8

9 10 11 12 13 14 15

22

23

24

m

t

w

t

f

s

s

16 17 18 19 20 21 22 25

s

m

23 24 25 26 27 28 29

m

t

w

t

f

30

26

s

27

www.slb.com

Denne finner du på mange skrivebord i oljemiljøet.

Fremtidsfilm Schlumberger (Oilfield Services) og Norsk Hydro var under den høytidelige åpningen av ONS 2002 invitert til i fellesskap å vise fremtiden innen oljeleting og -utvikling. Fasett laget filmen "Eyes for the future" der temaet var “Energizing a new generation”.

Schlumberger og Hydro er der allerede med Granefeltet. På dette oljefeltet kan boringen opereres og justeres fra land (eller i teorien fra hvor som helst i verden). In real time. Både konge og statsminister var til stede på premieren.

Ja, jeg kommer Det er viktig å gi sine kunder ulike former for påfyll, både faglig og sosialt. En stor hit har vært de årlige juleselskapene på Sola-stranden (hotellet) med invitasjoner som kokosnøtter og lettkledde pepperkaker, vinterselskaper på Fløyen med paraply-invitasjoner og ekstra mobilladere hvis noen gikk seg vill. I tillegg har de sendt ut Campbell's Soup à la Warhol til arrangementer på Høvikodden ol.

Et eksempel på å bruke de små anledninger til å fortelle noe om selskapet som står bak. Med et smil.

23 FASETT SIDEN SIST 2004

22 FASETT SIDEN SIST 2004

Vi er fargerike, vi er mange

25 FASETT SIDEN SIST 2004

Interkommunalt vann, avløp og renovasjon

KVALITET OG MENGDER

ÅRSRAPPORT 2002

Anlegget på Vik fungerer svært bra og oppfyller rensekravene med god margin.

Renseanlegget mottar avløpsvann fra Time kommune samt fra en mindre del av Klepp kommune.

Renseanlegget på Undheim er nylig nedlagt. Avløpsvannet ledes nå i ny ledning til Bryne og deretter til Vik. OLTEDAL RENSEANLEGG. I Oltedal driver vi et biologisk /kjemisk anlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Avløpet ledes ut i Ragstjørna som er en relativt sårbar resipient.

Avløpets mengde og sammensetning har medført problemer med å holde rensekravene. Anleggsmessige tiltak i høst har medført at rensegraden har blitt betydelig høyere. Vi håper å overholde konsesjonskravene i 2003.

BORE RENSEANLEGG. Et nytt og moderne silanlegg på Bore ble satt i drift sommeren 2001. Anlegget er dimensjonert for 20.000 personenheter og mottar avløpsvann fra Klepp kommune. Siden avløpet ledes ut i åpent farvann, ca. 1000 m fra land, ble det valgt en løsning med en finmasket sil.

Anlegget drives uten daglig tilsyn og har vist seg å fungere bra, selv om den organiske belastningen fra lokal næringsmiddelindustri er for høy. Det må gjøres tiltak for å redusere denne belastningen og for å unngå overskridelse av konsesjonsvilkår.

Avfall AVFALLSMENGDER TIL DEPONI. I år 2002 er det tatt imot ca. 65.000 tonn avfall på Sele avfallsplass. Avfallsmengdene både fra husholdninger og næringsliv har gått drastisk ned. Mengde avfall ligger nå på samme nivå som i 1985 . For husholdningsavfallet skyldes dette i hovedsak oppstarten av forbrenningsanlegget på Stokka samt økt kildesortering av andre avfallstyper.

Se figur 1.

GJENVINNING. IVAR arbeider for å redusere mengdene avfall til deponi og øke gjenvinningsgraden. I år 2002 har vi arbeidet med følgende gjenvinningsprosjekter: > Åpning av Forus Miljøpark (energigjenvinningsanlegg og sorteringsanlegg for næringsavfall) i Sandnes kommune > Tilrettelegging av betjent gjenvinningsstasjon i Forus Miljøpark > Utnyttelse av energi i deponigass fra Sele avfallsplass > Godkjenning av avfallsplan for IVAR, 2002-2005 > Sorteringsanalyse av restavfall og papir

> Utredning om alternativ innsamling av husholdningsplast I år 2002 ble det samlet inn ca. 64.000 tonn husholdningsavfall som er levert til gjenvinning. Dette utgjør 69 % av den totale avfallsmengden som kommer fra husholdningene. 57 % av avfallet er sendt til materialgjenvinning og 12 % til Forus Energigjenvinning, som har vært i prøvedrift siden i sommer. Anlegget vil være i full drift i 2003.

Det ble i 2002 gjennomført en større markedsundersøkelse om kildesortering. Undersøkelsen hadde som mål å undersøke folks atferd og holdinger til kildesortering, og ble utført i samarbeid med kommunene Stavanger, Sola, Randaberg Gjesdal, Klepp, Time, Hå og Rennesøy.

HOGSTAD KOMPOSTERINGSANLEGG. I 2002 ble det levert ca. 24.200 tonn mat- og hageavfall til Hogstad komposteringsanlegg. Dette utgjør 98 kg pr. innbygger.

Sola kommune topper statistikken med 115 kg pr. innbygger, mens Gjesdal ligger lavest på 62 kg. Dette kan skyldes at Gjesdal kommune har tilrettelagt for et utbredt hjemmekomposteringssystem.

SELE GJENVINNINGSSTASJON. Gjenvinningsstasjonen er fortsatt et populært tilbud, selv om det ble innført kundebetaling i 2002. For å sammenligne med kundetilfredsheten i 2001, ble det i november gjennomført en spørreundersøkelse på gjenvinningsstasjonen. Den viste liten forskjell fra tidligere undersøkelse, bortsett fra en del kommentarer om betalingen.

FIGUR 1

Avfallsmengdene til Sele avfallsplass de siste 10 år

160 000

Husholdningsavfall

140 000

Næringsavfall

120 000 tonn

24 FASETT SIDEN SIST 2004

Interkommunal fornyelse

HUSHOLDNINGSPAPIR. Det er i 2002 samlet inn ca.

16.000 tonn med husholdningspapir fra kommunene.

Dette er en økning på ca. 1.000 tonn fra 2001. Etter sortering hos Fretex ble det sendt 13.100 tonn til Norske Skog til produksjon av nytt papir. Det ble også sendt ca. 330 tonn drikkekartonger til gjenvinning.

Slam

100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

EE – AVFALL (ELEKTRISK- OG ELEKTRONISK AVFALL).

Mengden hvitevarer, elektronikk og KFK- holdige kuldemøbler som ble samlet inn i 2002 var ca. 3.500 tonn.

Dette er en liten nedgang fra året før, pga. at avtalen om innsamling av elektronisk avfall fra næringslivet ble endret fra 01.07.

FIGUR 2

Husholdningsavfall 2002 (kg pr. innbygger)

Glass/metall (12,2)

MATRESTER FRA STORHUSHOLDNINGER. Det ble i 2002 samlet inn ca. 3.300 tonn matrester fra storhusholdninger. På grunn av varslede restriksjoner på bruk av matrester til fôr, arbeides det med å finne alternative behandlingsmetoder for dette avfallet.

Restavfall (164,5) Våtorganisk (97,9) Trevirke (15,2) EE-avfall inkl. KFK (14,5) Papir/papp/kartong (66,0) Spesialavfall/plast/tøy (8,4)

2

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

"Ingenting er så mykt som vann, men bare det kan beseire selv det hardeste fjell" sa den kinesiske vismannen Lao-Zi for 2500 år siden. Hans tanker om vannets rolle i naturen gjelder ennå, men vannet har fått en enda større kraft i dag enn før.

rent vann Rent drikkevann, rent miljø, ren glede. Vi arbeider for deg. 24 timer i døgnet. IVAR er i arbeid for deg hver eneste dag. Når du bruker springen, dusjen osv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel og en forutsetning for all menneskelig aktivitet. IVAR forsyner hele Jærregionen, eller ca 230 000 mennesker med drikkevann.

Mange mener kampen om ferskvannet vil bli den viktigste kilden til konflikt i det 21. århundre. Rent vann er i dag et knapphetsgode og 2003 er utropt til FNs ferskvannsår. Det internasjonale året for ferskvann har som formål å sette verdens vannproblemer i fokus.

FN skriver selv om problemet: "Tenk deg en virkelig-

FAKTA: VANN Vannets kretsløp: I minst fire milliarder år har det samme vannet gått i kretsløp rundt kloden. I grove trekk foregår vannets kretsløp slik: Solvarmen fører til at havvannet stadig fordamper til atmosfæren. Vannet kondenseres til skyer, og før eller senere kommer det tilbake til jordoverflaten i form av regn, snø m.m. På landjorda dannes innsjøer, elver og bekker, og vannet tømmes tilbake til havet.

Vannets kretsløp er ikke bare avgjørende for levende organismer, det er også et transportmiddel og grunnlaget for kretsløpet til de fleste andre grunnstoffer.

4

KVALITET OG MENGDER

Ny kommunikasjonsstrategi og ny grafisk profil

fram til kommunene, vi har reserver for vann i 36 timer dersom noe skulle ryke.

Tar det lengre tid bruker vi Store Stokkavatn som krisereserve og har godkjent vannkvalitet selv om lukt og smak ikke er slik vi er vant med. Vi overvåker også vannbehandlingsanlegget 24 timer i døgnet slik at vi raskt kan reagere dersom noe skulle gå galt, forteller de to. Kontinuerlig overvåkning gjelder ikke bare sikkerheten, vannkvaliteten følges like nøye. I dag har IVARs vann 2. plass i Norgesmesterskapet i vannkvalitet. Konkurransen baserer seg på detaljerte testresultater, men også på en fysisk test, der dommerne både så, luktet og selvsagt smakte på vannet.

het hvor bare de rikeste har rent vann i springen. Private selskap har tatt over distribusjonen av drikkevannet, og prisen er skrudd opp. De som ikke har råd til springvann må kjøpe enda dyrere plastpakket vann. Hvis de da ikke tvinges til å slukke tørsten med forurenset vann og blir tall på en stadig høyere sykdoms- og dødsstatistikk."

Dette er veldig fjernt fra vår hverdag, men denne virkeligheten er høyst reell mange steder i verden.

Vi tilhører den privilegerte lille delen av verdens folk som har ubegrensede mengder rent drikkevann. Men dette er et gode vi må verne om. Hvor lenge kunne vi egentlig klart oss uten vann?

Vi vet svaret – ikke én dag engang.

- Vi har mange filtre som sikrer oss et så godt vann, forteller de to vannekspertene. - Først av alt må kilden vi henter vannet fra være fri for mikroorganismer. Neste skritt er desinfisering ved hjelp av små mengder klor. Deretter filtrerer vi vannet slik at det tilføres noe kalk.

På denne måten sikrer vi at det ikke drar med seg partikler fra vannrørene.

Hva gjøres for at vi i vårt distrikt skal sikres tilgang på rent vann? Veldig mye. Både for å heve kvaliteten og for å sikre tilgangen.

- Sikkert vann er egentlig ingen selvfølge, forteller Jone Bakke og Ernst Georg Hovland, henholdsvis seksjonsleder for vannkilder og vannbehandling og assisterende avdelingsleder for drift i IVAR. - Vi har investert svært mye i sikkerhetsopplegg; vi har parallelle løp for vannet helt fra kilden

- Hvilke kilder får vi vannet vårt fra?

- Romsvatn og Stølsvatn i Bjerkreim kommune blir hovedvannkilde fra 2003.

Som reservevatn har vi Storevatn og Langevatn i Gjesdal, og Hagavatn i Hå .

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

Vann MÅL OG MÅLOPPNÅELSE. IVARs overordnede målsetting er sikker levering av tilstrekkelige mengder godt drikkevann til våre eierkommuner.

SIKKER VANNFORSYNING. Det har ikke vært avbrudd i vannleveransen til våre medlemskommuner i 2002.

Levert vannmengde i 2002 var 37,6 mill. m3, som er 0,2 mill. m3 mindre enn året før. Kapasiteten til vannkildene våre er ca. 65 mill. m3 i tørrår.

Alt drikkevann til kommunene leveres for tiden fra Langevannverket. Driften ved Hagavannverket er minimal for å opprettholde beredskapen som reservevannverk.

VANNKVALITET. Langevatn vannbehandlingsanlegg leverer drikkevann med stabil og god kvalitet. Vannet fra Hagavannverket har lavt innhold av kalsium (tilsettes ikke kalk), og kan derfor virke noe tærende på rørledninger over tid.

Alt vann som leveres har god hygienisk kvalitet, uten påvisning av forurensende bakterier. Dette oppnås gjennom aktiv kontroll i våre vannkilder, og tilsetting av en liten mengde klor for desinfeksjon i samsvar med helsemyndighetenes anvisninger (svak klorering).

Mer informasjon om vannkvalitet finnes på våre hjemmesider, www.ivar.no.

Avløp IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra medlemskommunene slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. Det skal drives overvåkning av resipientene i Jærregionen, og om nødvendig tas initiativ til å foreslå tiltak når det gjelder kommunale kloakkutslipp for å hindre skader.

I løpet av 2002 har vi mottatt og behandlet 42,5 mill. m3 avløpsvann ved våre renseanlegg, som er 3,2 mill. m3 mer enn året før. Variasjonene i vannmengder fra år til år skyldes hovedsakelig varierende mengde nedbør. Sanering og utbedring av ledningsnettet i kommunene har også betydning.

Ca. 90 % av avløpsmengden behandles i høggradig avløpsrenseanlegg.

RESIPIENTUNDERSØKELSE FOR NORD-JÆREN. Det meste av spillvannsavløpet på Nord-Jæren er nå samlet og ført til høggradig rensing ved entralrenseanlegg NordJæren. Tidligere var det en rekke utslipp i fjordene.

Det gjennomføres med jevne mellomrom resipientundersøkelser for å følge tilstanden i Gandsfjorden, Byfjorden, Håsteinfjorden, Hafrsfjord og andre lokale resipienter i området.

En ny og omfattende undersøkelse, utført av IVAR og Sandnes og Stavanger kommuner i 2002, viser at tilstanden i vannmassene generelt er god. Det er ingen tegn til utslippet fra SNJ i Håsteinfjorden. Vannkvaliteten her kan sammenlignes med vannkvaliteten i en upåvirket Vestlandsfjord. Det samme gjelder i bunnsedimentene.

Ved lokale prøvetakingssteder som fra før har hatt forurenset sjøbunn eller nedsatt vannkvalitet, er det ingen større endringer å spore.

SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN (SNJ)

Sentralrenseanlegg Nord-Jæren mottar avløpet fra Stavanger, Sandnes, Randaberg og Gjesdal og deler av Sola kommune.

For tiden pågår arbeid med å knytte Tananger, Kvernevik og Hundvåg til anlegget. SNJ har tillatelse til å ta imot avløpsvann fra 260.000 personenheter.

Høsten 2001 fikk anlegget ny utslippstillatelse tilpasset de nye EU-kravene for sekundærrensing. Kravene vil gjelde fullt ut fra 2005. Det er foreløpig uvisst om IVAR vil kunne oppfylle EU-kravene med kjemisk felling.

IVAR har derfor satt i gang et relativt omfattende forsøk for å undersøke hvordan kravene kan oppfylles.

Det gjøres fullskala forsøk i to kompakte biologiske renseprosesser. Parallelt gjøres det også forsøk med alternative fellingskjemikalier. Mange anlegg langs kysten er i samme situasjon som IVAR. Det er derfor knyttet stor interesse til prosjektet. Dersom vi lykkes med å oppfylle kravene med en av de valgte løsninger, vil store ombyggingskostnader kunne spares.

Slambehandlingen på SNJ består av utråtning, avvanning, tørking og pelletering. Slammet utråtnes i to store tanker. Produsert metangass benyttes til oppvarming av renseanlegget og tørking av slam. IVAR bygger om tørkeanlegget for fullautomatisk drift. Målsetningen er å tørke 100 % av slammet. Slam fra avløpsrenseanleggene Vik og Oltedal blir transportert til SNJ for viderebehandling. Ved slambehandlingsanlegget mottas også slam fra andre renseanlegg, våtorganisk avfall fra storkjøkken og næringsmiddelindustri samt septikslam.

IVAR har i samarbeid med kommunene igangsatt et omfattende prosjekt for å finne kildene til tungmetallutslipp. IVAR har periodevis slitt med et for høyt innhold av kadmium i slammet. Pr. i dag benyttes mesteparten av biopelletsen som dekkmasse på Sele avfallsplass. En voksende andel benyttes på grøntarealer og jordbruksarealer.

TABELL 1

Oversikt over IVARs avløpsrenseanlegg

ANLEGG

RENSEMETODE

Sentralrenseanlegg

Fasett har jobbet med kommunikasjon for IVAR siden 1999. Organisasjonen stod da foran omfattende endringer for å tilpasse seg en ny verden innen sin sektor. Vi startet med en intern prosess der resultatet ble en kommunikasjonsstrategi som er førende for alt kommunikasjonsarbeid i IVAR. Basert på disse veivalgene har IVAR jobbet bevisst med kommunikasjon både internt og eksternt. Mange tiltak er iverksatt, blant annet ny profil, nytt internt magasin og bevisst bruk av årsrapporten som budskapsbærer.

fellingsanlegg)

Håsteinfjorden

Biologisk (Bio-P)

Nordsjøen

Biologisk/kjemisk

Oltedalsåna

Silanlegg

Byfjorden

Tananger avløpsrenseanlegg

Ristanlegg

Risavika

Hamaren avløpsrenseanlegg

Ristanlegg

Ytre Hafrsfjord

Bore avløpsrenseanlegg

Silanlegg

Nordsjøen

TABELL 2

Vannkvalitetsdata for Langevatn vannbehandlingsanlegg for 2002

PARAMETER

ENHET

DRIKKEVANNSFORSKRIFT

mg Pt/l

20

Terskel-verdi

3

TYPISKE VERDIER ÅR 2002

PR 04.12.2001

GRENSEVERDI

VIK RENSEANLEGG. Vik renseanlegg har biologisk

Farge**

fosforfjerning uten bruk av fellingskjemikalier. Dette er en forholdsvis vanlig renseprosess i Europa. I Norge er det bare to slike anlegg.

1)

Lukt** Turbiditet**

2)

FTU

Temperatur* Kalsium**

>>

Det er ikke ofte innholdet i en årsrapport blir sitert i media og fører til en bredt anlagt avisreportasje. Det skjedde etter at IVARs årsrapport for 2002 kom journalistene i hende.

Fordi årsrapporten består av aktuelle og spennende reportasjer som belyser IVARs budskap ble den lest med interesse. Bruk av reportasjeformen gjør at tungt stoff mye lettere kan formidles, noe som også bekreftes av rapportens lesere.

RESIPIENT

Kjemisk (primær

Nord-Jæren (SNJ) Vik avløpsrenseanlegg Oltedal avløpsrenseanlegg Hundvåg avløpsrenseanlegg

pH**

6

5

Kimtall 22 ºC**

3)

LANGEVATN VANNBEHANDLINGSANLEGG

3 2,2

1

0,12

ºC

-

2,4 – 20,4

-

6,5 – 9,5

8,2

mg/l

-

2 2

pr ml

-

3

1) Mål på innhold av humusstoffer og /eller jern 2) Vannets innhold av små partikler 3) Totalantall bakterier

* Målt på Langevatn vannbehandlingsanlegg ** Prøver fra Tjensvoll ventilkammer

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

Visste du at det finnes en “søppellov”? Blant ekspertene kalles loven for avfallshierarkiet.

Den beskriver hvordan alt søppel bør behandles og i hvilken rekkefølge. Hele landets avfalls politikk er basert på denne “loven”.

avfall

som ressurs

FØRSTE PARAGRAF i søppelloven er den aller

viktigste og den aller vanskeligste: Søppel må unngås! Verdens søppelberg vokser i takt med velstanden. Det jobbes på mange fronter for å stoppe veksten, særlig utfordres alle vareprodusenter til å redusere sine bidrag til økte avfallsmengder. Vi som forbrukere kan også bidra. Vi kan for eksempel legge unødig emballasje igjen i butikken, og montere "Nei til Reklame" klistremerker på postkassen.

Kan ikke søppel unngås er neste bud å bruke det om igjen. Plastflasker til brus pantes og brukes om igjen opptil 20 ganger uten at vi som forbrukere ser at de er slitt. Kopper og kar, klær og møbler kan leveres Fretex som selger det videre

til bruk for andre. Hvis en vare ikke kan brukes om igjen, trer neste "lovparagraf" inn. Den sier at dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, skal søppel materialgjenvinnes. Det vil si at så mye som mulig skal kildesorteres for å bli gjort om til nye produkter.

I dag kan vi kildesortere i de tre dunkene vi har hjemme, vi kan levere glass, plast og metall til miljøstasjonene rundt omkring i kommunene, vi kan levere filler til Fretex, miljøfarlig avfall som f.eks. malingsrester på utvalgte steder og alt annet til Sele. I løpet av året åpner dessuten en ny gjenvinningsmulighet på Forus, Stokka gjenvinningsstasjon. Når det som er lønnsomt å materialgjenvinne, er tilbake i kretsløpet kan vi lage energi av resten. Det er paragraf 4 i søppelloven.

Det vil si at vi tar søppelet fra de sorte dunkene og

brenner det for å få varme. I juni i fjor startet Forus Energigjenvinning prøvedrift av avfallet som ellers hadde gått til deponi på Sele. Og her har vi siste paragraf: Minst mulig skal gå til deponi.

navnet Joffe. Bruk i private hager har stort sett gått fint, men enkelte har opplevd "svidde" planter når de har brukt for store mengder kompost eller ikke blandet komposten med jord.

BRUN SUKSESS. Den største gjenvinningssuksessen

SØPPEL GIR VARME. I fjor fikk vi vårt første energi-

her på berget de siste to årene er brun dunk. Folk bruker dunkene, og undersøkelser viser at mer enn 90 % er fornøyde med dem. Fordi det helt fra 1993 ble kjørt et prøveprosjekt med brune dunker hos over

gjenvinningsanlegg i Forus Miljøpark. Folk flest merker ikke noe til anlegget, men alt restavfall fra de sorte dunkene går ikke lenger til deponering på Sele, men blir omdannet til varme. I full drift vil anlegget produsere 90 GWh, det tilsvarer strømforbruket til 4.500 husstander. Bak dette arbeidet står de tre selskapene Lyse Energi, IVAR og Energos, som eier en tredjedel hver. IVAR leverer avfallet, Energos har bygd anlegget og drifter det med den teknologien de selv har utviklet og eier, mens Lyse produserer og leverer elektrisitet og varme. Flere bedrifter og industribygg i Forusområdet vil i 2003 motta varme fra anlegget.

5.000 husstander, er barnesykdommene eliminert.

Avfallet fra de brune dunkene går til komposteringsanlegget på Hogstad i Sandnes. Der lages det kompost som kan brukes til jordforbedring. Riktig bruk av komposten trenger litt tid på å innarbeides, og det jobbes også for å forbedre kvaliteten på den. Profesjonelle brukere som anleggsgartnere, entreprenører og bønder har tatt godt imot komposten som har fått

Miljøvernministeren om IVARs resultater Avfall utgjør en av flere kilder til ulike miljøproblemer i dagens samfunn. Samtidig utgjør avfall en ressurs som kan utnyttes – både som råvare i form av materialer og som brensel til erstatning for fossile alternativer. Sluttbehandling av avfall i form av deponering og forbrenning medfører forurensende utslipp til luft og grunn.

Det er derfor ønskelig at så mye som mulig av avfallet gjenvinnes, enten gjennom materialgjenvinning eller ved at energien i avfallet utnyttes.

Det er Regjeringens mål at 75 prosent av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010. Hvor mye av 8

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

de enkelte avfallstyper som skal gjenvinnes, og på hvilken måte, kan variere på landsbasis avhengig av for eksempel lokale behandlingsmuligheter og priser.

Det stilles stadig strengere krav til sluttbehandling av avfall, noe som gjør det mer kostbart å bli kvitt avfallet. Dette stimulerer kommunene til å etablere behandlingsløsninger som fremmer gjenvinning fordi dette på sikt vil være mer lønnsomt.

Mengden avfall som gjenvinnes på landsbasis har økt de siste årene, fra 43 prosent i 1995 til 63 prosent i 2000. Noen kommuner, slik som kommunene i Jærregionen, har allerede oppnådd en gjen-

vinningsgrad på over 70 prosent. Dette er kjempebra, og viser at det er mulig å oppnå gode resultater på kort tid uten at kostnadene blir for høye.

På landsbasis har det særlig vært en økning i andelen husholdningsavfall som gjenvinnes. Det er imidlertid viktig at også avfall fra næringslivet i økende grad går til gjenvinning. Gjennom en endring i forurensningsloven skal næringslivet gis økt ansvar for å håndtere eget avfall. Etter at lovendringen trer i kraft neste sommer, kan ikke lenger kommunene kreve å få samle inn næringsavfall. De vil imidlertid kunne tilby sine tjenester på lik linje med private aktører.

IVAR og mange andre kommunale avfallshåndteringsselskaper vil trolig være konkurransedyktige som følge av at de allerede har etablert basisinfrastruktur for dette, og kan tilby behandlingsløsninger til konkurransedyktige priser.

Jeg gratulerer IVAR med strålende resultater, og ønsker lykke til med innsatsen for å øke gjenvinningen av avfall også i fremtiden.

Børge Brende

IVARs logo og profilprogram gjør bedriften synlig og tydelig i sine omgivelser. Den visuelle identiteten er bygget opp av en klar skriftlogo, et boblemønster som henleder tankene på vann og dynamikk og en fotoserie med bilder av natur, selve grunnlaget for IVARs virksomhet.

25 FASETT SIDEN SIST 2004

Interkommunalt vann, avløp og renovasjon

KVALITET OG MENGDER

ÅRSRAPPORT 2002

Anlegget på Vik fungerer svært bra og oppfyller rensekravene med god margin.

Renseanlegget mottar avløpsvann fra Time kommune samt fra en mindre del av Klepp kommune.

Renseanlegget på Undheim er nylig nedlagt. Avløpsvannet ledes nå i ny ledning til Bryne og deretter til Vik. OLTEDAL RENSEANLEGG. I Oltedal driver vi et biologisk /kjemisk anlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Avløpet ledes ut i Ragstjørna som er en relativt sårbar resipient.

Avløpets mengde og sammensetning har medført problemer med å holde rensekravene. Anleggsmessige tiltak i høst har medført at rensegraden har blitt betydelig høyere. Vi håper å overholde konsesjonskravene i 2003.

BORE RENSEANLEGG. Et nytt og moderne silanlegg på Bore ble satt i drift sommeren 2001. Anlegget er dimensjonert for 20.000 personenheter og mottar avløpsvann fra Klepp kommune. Siden avløpet ledes ut i åpent farvann, ca. 1000 m fra land, ble det valgt en løsning med en finmasket sil.

Anlegget drives uten daglig tilsyn og har vist seg å fungere bra, selv om den organiske belastningen fra lokal næringsmiddelindustri er for høy. Det må gjøres tiltak for å redusere denne belastningen og for å unngå overskridelse av konsesjonsvilkår.

Avfall AVFALLSMENGDER TIL DEPONI. I år 2002 er det tatt imot ca. 65.000 tonn avfall på Sele avfallsplass. Avfallsmengdene både fra husholdninger og næringsliv har gått drastisk ned. Mengde avfall ligger nå på samme nivå som i 1985 . For husholdningsavfallet skyldes dette i hovedsak oppstarten av forbrenningsanlegget på Stokka samt økt kildesortering av andre avfallstyper.

Se figur 1.

GJENVINNING. IVAR arbeider for å redusere mengdene avfall til deponi og øke gjenvinningsgraden. I år 2002 har vi arbeidet med følgende gjenvinningsprosjekter: > Åpning av Forus Miljøpark (energigjenvinningsanlegg og sorteringsanlegg for næringsavfall) i Sandnes kommune > Tilrettelegging av betjent gjenvinningsstasjon i Forus Miljøpark > Utnyttelse av energi i deponigass fra Sele avfallsplass > Godkjenning av avfallsplan for IVAR, 2002-2005 > Sorteringsanalyse av restavfall og papir

> Utredning om alternativ innsamling av husholdningsplast I år 2002 ble det samlet inn ca. 64.000 tonn husholdningsavfall som er levert til gjenvinning. Dette utgjør 69 % av den totale avfallsmengden som kommer fra husholdningene. 57 % av avfallet er sendt til materialgjenvinning og 12 % til Forus Energigjenvinning, som har vært i prøvedrift siden i sommer. Anlegget vil være i full drift i 2003.

Det ble i 2002 gjennomført en større markedsundersøkelse om kildesortering. Undersøkelsen hadde som mål å undersøke folks atferd og holdinger til kildesortering, og ble utført i samarbeid med kommunene Stavanger, Sola, Randaberg Gjesdal, Klepp, Time, Hå og Rennesøy.

HOGSTAD KOMPOSTERINGSANLEGG. I 2002 ble det levert ca. 24.200 tonn mat- og hageavfall til Hogstad komposteringsanlegg. Dette utgjør 98 kg pr. innbygger.

Sola kommune topper statistikken med 115 kg pr. innbygger, mens Gjesdal ligger lavest på 62 kg. Dette kan skyldes at Gjesdal kommune har tilrettelagt for et utbredt hjemmekomposteringssystem.

SELE GJENVINNINGSSTASJON. Gjenvinningsstasjonen er fortsatt et populært tilbud, selv om det ble innført kundebetaling i 2002. For å sammenligne med kundetilfredsheten i 2001, ble det i november gjennomført en spørreundersøkelse på gjenvinningsstasjonen. Den viste liten forskjell fra tidligere undersøkelse, bortsett fra en del kommentarer om betalingen.

FIGUR 1

Avfallsmengdene til Sele avfallsplass de siste 10 år

160 000

Husholdningsavfall

140 000

Næringsavfall

120 000 tonn

24 FASETT SIDEN SIST 2004

Interkommunal fornyelse

HUSHOLDNINGSPAPIR. Det er i 2002 samlet inn ca.

16.000 tonn med husholdningspapir fra kommunene.

Dette er en økning på ca. 1.000 tonn fra 2001. Etter sortering hos Fretex ble det sendt 13.100 tonn til Norske Skog til produksjon av nytt papir. Det ble også sendt ca. 330 tonn drikkekartonger til gjenvinning.

Slam

100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

EE – AVFALL (ELEKTRISK- OG ELEKTRONISK AVFALL).

Mengden hvitevarer, elektronikk og KFK- holdige kuldemøbler som ble samlet inn i 2002 var ca. 3.500 tonn.

Dette er en liten nedgang fra året før, pga. at avtalen om innsamling av elektronisk avfall fra næringslivet ble endret fra 01.07.

FIGUR 2

Husholdningsavfall 2002 (kg pr. innbygger)

Glass/metall (12,2)

MATRESTER FRA STORHUSHOLDNINGER. Det ble i 2002 samlet inn ca. 3.300 tonn matrester fra storhusholdninger. På grunn av varslede restriksjoner på bruk av matrester til fôr, arbeides det med å finne alternative behandlingsmetoder for dette avfallet.

Restavfall (164,5) Våtorganisk (97,9) Trevirke (15,2) EE-avfall inkl. KFK (14,5) Papir/papp/kartong (66,0) Spesialavfall/plast/tøy (8,4)

2

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

"Ingenting er så mykt som vann, men bare det kan beseire selv det hardeste fjell" sa den kinesiske vismannen Lao-Zi for 2500 år siden. Hans tanker om vannets rolle i naturen gjelder ennå, men vannet har fått en enda større kraft i dag enn før.

rent vann Rent drikkevann, rent miljø, ren glede. Vi arbeider for deg. 24 timer i døgnet. IVAR er i arbeid for deg hver eneste dag. Når du bruker springen, dusjen osv. Vann er vårt viktigste næringsmiddel og en forutsetning for all menneskelig aktivitet. IVAR forsyner hele Jærregionen, eller ca 230 000 mennesker med drikkevann.

Mange mener kampen om ferskvannet vil bli den viktigste kilden til konflikt i det 21. århundre. Rent vann er i dag et knapphetsgode og 2003 er utropt til FNs ferskvannsår. Det internasjonale året for ferskvann har som formål å sette verdens vannproblemer i fokus.

FN skriver selv om problemet: "Tenk deg en virkelig-

FAKTA: VANN Vannets kretsløp: I minst fire milliarder år har det samme vannet gått i kretsløp rundt kloden. I grove trekk foregår vannets kretsløp slik: Solvarmen fører til at havvannet stadig fordamper til atmosfæren. Vannet kondenseres til skyer, og før eller senere kommer det tilbake til jordoverflaten i form av regn, snø m.m. På landjorda dannes innsjøer, elver og bekker, og vannet tømmes tilbake til havet.

Vannets kretsløp er ikke bare avgjørende for levende organismer, det er også et transportmiddel og grunnlaget for kretsløpet til de fleste andre grunnstoffer.

4

KVALITET OG MENGDER

Ny kommunikasjonsstrategi og ny grafisk profil

fram til kommunene, vi har reserver for vann i 36 timer dersom noe skulle ryke.

Tar det lengre tid bruker vi Store Stokkavatn som krisereserve og har godkjent vannkvalitet selv om lukt og smak ikke er slik vi er vant med. Vi overvåker også vannbehandlingsanlegget 24 timer i døgnet slik at vi raskt kan reagere dersom noe skulle gå galt, forteller de to. Kontinuerlig overvåkning gjelder ikke bare sikkerheten, vannkvaliteten følges like nøye. I dag har IVARs vann 2. plass i Norgesmesterskapet i vannkvalitet. Konkurransen baserer seg på detaljerte testresultater, men også på en fysisk test, der dommerne både så, luktet og selvsagt smakte på vannet.

het hvor bare de rikeste har rent vann i springen. Private selskap har tatt over distribusjonen av drikkevannet, og prisen er skrudd opp. De som ikke har råd til springvann må kjøpe enda dyrere plastpakket vann. Hvis de da ikke tvinges til å slukke tørsten med forurenset vann og blir tall på en stadig høyere sykdoms- og dødsstatistikk."

Dette er veldig fjernt fra vår hverdag, men denne virkeligheten er høyst reell mange steder i verden.

Vi tilhører den privilegerte lille delen av verdens folk som har ubegrensede mengder rent drikkevann. Men dette er et gode vi må verne om. Hvor lenge kunne vi egentlig klart oss uten vann?

Vi vet svaret – ikke én dag engang.

- Vi har mange filtre som sikrer oss et så godt vann, forteller de to vannekspertene. - Først av alt må kilden vi henter vannet fra være fri for mikroorganismer. Neste skritt er desinfisering ved hjelp av små mengder klor. Deretter filtrerer vi vannet slik at det tilføres noe kalk.

På denne måten sikrer vi at det ikke drar med seg partikler fra vannrørene.

Hva gjøres for at vi i vårt distrikt skal sikres tilgang på rent vann? Veldig mye. Både for å heve kvaliteten og for å sikre tilgangen.

- Sikkert vann er egentlig ingen selvfølge, forteller Jone Bakke og Ernst Georg Hovland, henholdsvis seksjonsleder for vannkilder og vannbehandling og assisterende avdelingsleder for drift i IVAR. - Vi har investert svært mye i sikkerhetsopplegg; vi har parallelle løp for vannet helt fra kilden

- Hvilke kilder får vi vannet vårt fra?

- Romsvatn og Stølsvatn i Bjerkreim kommune blir hovedvannkilde fra 2003.

Som reservevatn har vi Storevatn og Langevatn i Gjesdal, og Hagavatn i Hå .

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

Vann MÅL OG MÅLOPPNÅELSE. IVARs overordnede målsetting er sikker levering av tilstrekkelige mengder godt drikkevann til våre eierkommuner.

SIKKER VANNFORSYNING. Det har ikke vært avbrudd i vannleveransen til våre medlemskommuner i 2002.

Levert vannmengde i 2002 var 37,6 mill. m3, som er 0,2 mill. m3 mindre enn året før. Kapasiteten til vannkildene våre er ca. 65 mill. m3 i tørrår.

Alt drikkevann til kommunene leveres for tiden fra Langevannverket. Driften ved Hagavannverket er minimal for å opprettholde beredskapen som reservevannverk.

VANNKVALITET. Langevatn vannbehandlingsanlegg leverer drikkevann med stabil og god kvalitet. Vannet fra Hagavannverket har lavt innhold av kalsium (tilsettes ikke kalk), og kan derfor virke noe tærende på rørledninger over tid.

Alt vann som leveres har god hygienisk kvalitet, uten påvisning av forurensende bakterier. Dette oppnås gjennom aktiv kontroll i våre vannkilder, og tilsetting av en liten mengde klor for desinfeksjon i samsvar med helsemyndighetenes anvisninger (svak klorering).

Mer informasjon om vannkvalitet finnes på våre hjemmesider, www.ivar.no.

Avløp IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra medlemskommunene slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres. Det skal drives overvåkning av resipientene i Jærregionen, og om nødvendig tas initiativ til å foreslå tiltak når det gjelder kommunale kloakkutslipp for å hindre skader.

I løpet av 2002 har vi mottatt og behandlet 42,5 mill. m3 avløpsvann ved våre renseanlegg, som er 3,2 mill. m3 mer enn året før. Variasjonene i vannmengder fra år til år skyldes hovedsakelig varierende mengde nedbør. Sanering og utbedring av ledningsnettet i kommunene har også betydning.

Ca. 90 % av avløpsmengden behandles i høggradig avløpsrenseanlegg.

RESIPIENTUNDERSØKELSE FOR NORD-JÆREN. Det meste av spillvannsavløpet på Nord-Jæren er nå samlet og ført til høggradig rensing ved entralrenseanlegg NordJæren. Tidligere var det en rekke utslipp i fjordene.

Det gjennomføres med jevne mellomrom resipientundersøkelser for å følge tilstanden i Gandsfjorden, Byfjorden, Håsteinfjorden, Hafrsfjord og andre lokale resipienter i området.

En ny og omfattende undersøkelse, utført av IVAR og Sandnes og Stavanger kommuner i 2002, viser at tilstanden i vannmassene generelt er god. Det er ingen tegn til utslippet fra SNJ i Håsteinfjorden. Vannkvaliteten her kan sammenlignes med vannkvaliteten i en upåvirket Vestlandsfjord. Det samme gjelder i bunnsedimentene.

Ved lokale prøvetakingssteder som fra før har hatt forurenset sjøbunn eller nedsatt vannkvalitet, er det ingen større endringer å spore.

SENTRALRENSEANLEGG NORD-JÆREN (SNJ)

Sentralrenseanlegg Nord-Jæren mottar avløpet fra Stavanger, Sandnes, Randaberg og Gjesdal og deler av Sola kommune.

For tiden pågår arbeid med å knytte Tananger, Kvernevik og Hundvåg til anlegget. SNJ har tillatelse til å ta imot avløpsvann fra 260.000 personenheter.

Høsten 2001 fikk anlegget ny utslippstillatelse tilpasset de nye EU-kravene for sekundærrensing. Kravene vil gjelde fullt ut fra 2005. Det er foreløpig uvisst om IVAR vil kunne oppfylle EU-kravene med kjemisk felling.

IVAR har derfor satt i gang et relativt omfattende forsøk for å undersøke hvordan kravene kan oppfylles.

Det gjøres fullskala forsøk i to kompakte biologiske renseprosesser. Parallelt gjøres det også forsøk med alternative fellingskjemikalier. Mange anlegg langs kysten er i samme situasjon som IVAR. Det er derfor knyttet stor interesse til prosjektet. Dersom vi lykkes med å oppfylle kravene med en av de valgte løsninger, vil store ombyggingskostnader kunne spares.

Slambehandlingen på SNJ består av utråtning, avvanning, tørking og pelletering. Slammet utråtnes i to store tanker. Produsert metangass benyttes til oppvarming av renseanlegget og tørking av slam. IVAR bygger om tørkeanlegget for fullautomatisk drift. Målsetningen er å tørke 100 % av slammet. Slam fra avløpsrenseanleggene Vik og Oltedal blir transportert til SNJ for viderebehandling. Ved slambehandlingsanlegget mottas også slam fra andre renseanlegg, våtorganisk avfall fra storkjøkken og næringsmiddelindustri samt septikslam.

IVAR har i samarbeid med kommunene igangsatt et omfattende prosjekt for å finne kildene til tungmetallutslipp. IVAR har periodevis slitt med et for høyt innhold av kadmium i slammet. Pr. i dag benyttes mesteparten av biopelletsen som dekkmasse på Sele avfallsplass. En voksende andel benyttes på grøntarealer og jordbruksarealer.

TABELL 1

Oversikt over IVARs avløpsrenseanlegg

ANLEGG

RENSEMETODE

Sentralrenseanlegg

Fasett har jobbet med kommunikasjon for IVAR siden 1999. Organisasjonen stod da foran omfattende endringer for å tilpasse seg en ny verden innen sin sektor. Vi startet med en intern prosess der resultatet ble en kommunikasjonsstrategi som er førende for alt kommunikasjonsarbeid i IVAR. Basert på disse veivalgene har IVAR jobbet bevisst med kommunikasjon både internt og eksternt. Mange tiltak er iverksatt, blant annet ny profil, nytt internt magasin og bevisst bruk av årsrapporten som budskapsbærer.

fellingsanlegg)

Håsteinfjorden

Biologisk (Bio-P)

Nordsjøen

Biologisk/kjemisk

Oltedalsåna

Silanlegg

Byfjorden

Tananger avløpsrenseanlegg

Ristanlegg

Risavika

Hamaren avløpsrenseanlegg

Ristanlegg

Ytre Hafrsfjord

Bore avløpsrenseanlegg

Silanlegg

Nordsjøen

TABELL 2

Vannkvalitetsdata for Langevatn vannbehandlingsanlegg for 2002

PARAMETER

ENHET

DRIKKEVANNSFORSKRIFT

mg Pt/l

20

Terskel-verdi

3

TYPISKE VERDIER ÅR 2002

PR 04.12.2001

GRENSEVERDI

VIK RENSEANLEGG. Vik renseanlegg har biologisk

Farge**

fosforfjerning uten bruk av fellingskjemikalier. Dette er en forholdsvis vanlig renseprosess i Europa. I Norge er det bare to slike anlegg.

1)

Lukt** Turbiditet**

2)

FTU

Temperatur* Kalsium**

>>

Det er ikke ofte innholdet i en årsrapport blir sitert i media og fører til en bredt anlagt avisreportasje. Det skjedde etter at IVARs årsrapport for 2002 kom journalistene i hende.

Fordi årsrapporten består av aktuelle og spennende reportasjer som belyser IVARs budskap ble den lest med interesse. Bruk av reportasjeformen gjør at tungt stoff mye lettere kan formidles, noe som også bekreftes av rapportens lesere.

RESIPIENT

Kjemisk (primær

Nord-Jæren (SNJ) Vik avløpsrenseanlegg Oltedal avløpsrenseanlegg Hundvåg avløpsrenseanlegg

pH**

6

5

Kimtall 22 ºC**

3)

LANGEVATN VANNBEHANDLINGSANLEGG

3 2,2

1

0,12

ºC

-

2,4 – 20,4

-

6,5 – 9,5

8,2

mg/l

-

2 2

pr ml

-

3

1) Mål på innhold av humusstoffer og /eller jern 2) Vannets innhold av små partikler 3) Totalantall bakterier

* Målt på Langevatn vannbehandlingsanlegg ** Prøver fra Tjensvoll ventilkammer

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

Visste du at det finnes en “søppellov”? Blant ekspertene kalles loven for avfallshierarkiet.

Den beskriver hvordan alt søppel bør behandles og i hvilken rekkefølge. Hele landets avfalls politikk er basert på denne “loven”.

avfall

som ressurs

FØRSTE PARAGRAF i søppelloven er den aller

viktigste og den aller vanskeligste: Søppel må unngås! Verdens søppelberg vokser i takt med velstanden. Det jobbes på mange fronter for å stoppe veksten, særlig utfordres alle vareprodusenter til å redusere sine bidrag til økte avfallsmengder. Vi som forbrukere kan også bidra. Vi kan for eksempel legge unødig emballasje igjen i butikken, og montere "Nei til Reklame" klistremerker på postkassen.

Kan ikke søppel unngås er neste bud å bruke det om igjen. Plastflasker til brus pantes og brukes om igjen opptil 20 ganger uten at vi som forbrukere ser at de er slitt. Kopper og kar, klær og møbler kan leveres Fretex som selger det videre

til bruk for andre. Hvis en vare ikke kan brukes om igjen, trer neste "lovparagraf" inn. Den sier at dersom det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, skal søppel materialgjenvinnes. Det vil si at så mye som mulig skal kildesorteres for å bli gjort om til nye produkter.

I dag kan vi kildesortere i de tre dunkene vi har hjemme, vi kan levere glass, plast og metall til miljøstasjonene rundt omkring i kommunene, vi kan levere filler til Fretex, miljøfarlig avfall som f.eks. malingsrester på utvalgte steder og alt annet til Sele. I løpet av året åpner dessuten en ny gjenvinningsmulighet på Forus, Stokka gjenvinningsstasjon. Når det som er lønnsomt å materialgjenvinne, er tilbake i kretsløpet kan vi lage energi av resten. Det er paragraf 4 i søppelloven.

Det vil si at vi tar søppelet fra de sorte dunkene og

brenner det for å få varme. I juni i fjor startet Forus Energigjenvinning prøvedrift av avfallet som ellers hadde gått til deponi på Sele. Og her har vi siste paragraf: Minst mulig skal gå til deponi.

navnet Joffe. Bruk i private hager har stort sett gått fint, men enkelte har opplevd "svidde" planter når de har brukt for store mengder kompost eller ikke blandet komposten med jord.

BRUN SUKSESS. Den største gjenvinningssuksessen

SØPPEL GIR VARME. I fjor fikk vi vårt første energi-

her på berget de siste to årene er brun dunk. Folk bruker dunkene, og undersøkelser viser at mer enn 90 % er fornøyde med dem. Fordi det helt fra 1993 ble kjørt et prøveprosjekt med brune dunker hos over

gjenvinningsanlegg i Forus Miljøpark. Folk flest merker ikke noe til anlegget, men alt restavfall fra de sorte dunkene går ikke lenger til deponering på Sele, men blir omdannet til varme. I full drift vil anlegget produsere 90 GWh, det tilsvarer strømforbruket til 4.500 husstander. Bak dette arbeidet står de tre selskapene Lyse Energi, IVAR og Energos, som eier en tredjedel hver. IVAR leverer avfallet, Energos har bygd anlegget og drifter det med den teknologien de selv har utviklet og eier, mens Lyse produserer og leverer elektrisitet og varme. Flere bedrifter og industribygg i Forusområdet vil i 2003 motta varme fra anlegget.

5.000 husstander, er barnesykdommene eliminert.

Avfallet fra de brune dunkene går til komposteringsanlegget på Hogstad i Sandnes. Der lages det kompost som kan brukes til jordforbedring. Riktig bruk av komposten trenger litt tid på å innarbeides, og det jobbes også for å forbedre kvaliteten på den. Profesjonelle brukere som anleggsgartnere, entreprenører og bønder har tatt godt imot komposten som har fått

Miljøvernministeren om IVARs resultater Avfall utgjør en av flere kilder til ulike miljøproblemer i dagens samfunn. Samtidig utgjør avfall en ressurs som kan utnyttes – både som råvare i form av materialer og som brensel til erstatning for fossile alternativer. Sluttbehandling av avfall i form av deponering og forbrenning medfører forurensende utslipp til luft og grunn.

Det er derfor ønskelig at så mye som mulig av avfallet gjenvinnes, enten gjennom materialgjenvinning eller ved at energien i avfallet utnyttes.

Det er Regjeringens mål at 75 prosent av alt avfall skal gjenvinnes innen 2010. Hvor mye av 8

IVAR ÅRSRAPPORT 2002

de enkelte avfallstyper som skal gjenvinnes, og på hvilken måte, kan variere på landsbasis avhengig av for eksempel lokale behandlingsmuligheter og priser.

Det stilles stadig strengere krav til sluttbehandling av avfall, noe som gjør det mer kostbart å bli kvitt avfallet. Dette stimulerer kommunene til å etablere behandlingsløsninger som fremmer gjenvinning fordi dette på sikt vil være mer lønnsomt.

Mengden avfall som gjenvinnes på landsbasis har økt de siste årene, fra 43 prosent i 1995 til 63 prosent i 2000. Noen kommuner, slik som kommunene i Jærregionen, har allerede oppnådd en gjen-

vinningsgrad på over 70 prosent. Dette er kjempebra, og viser at det er mulig å oppnå gode resultater på kort tid uten at kostnadene blir for høye.

På landsbasis har det særlig vært en økning i andelen husholdningsavfall som gjenvinnes. Det er imidlertid viktig at også avfall fra næringslivet i økende grad går til gjenvinning. Gjennom en endring i forurensningsloven skal næringslivet gis økt ansvar for å håndtere eget avfall. Etter at lovendringen trer i kraft neste sommer, kan ikke lenger kommunene kreve å få samle inn næringsavfall. De vil imidlertid kunne tilby sine tjenester på lik linje med private aktører.

IVAR og mange andre kommunale avfallshåndteringsselskaper vil trolig være konkurransedyktige som følge av at de allerede har etablert basisinfrastruktur for dette, og kan tilby behandlingsløsninger til konkurransedyktige priser.

Jeg gratulerer IVAR med strålende resultater, og ønsker lykke til med innsatsen for å øke gjenvinningen av avfall også i fremtiden.

Børge Brende

IVARs logo og profilprogram gjør bedriften synlig og tydelig i sine omgivelser. Den visuelle identiteten er bygget opp av en klar skriftlogo, et boblemønster som henleder tankene på vann og dynamikk og en fotoserie med bilder av natur, selve grunnlaget for IVARs virksomhet.

27 FASETT SIDEN SIST 2004

26 FASETT SIDEN SIST 2004

En navneprosess Plania het tidligere Systemplan og selskapet formidlet ett eneste produkt som het Spektrum. Selskapet driver internasjonalt med utvikling, salg og implementering av programvare for eiendomsforvaltning.

Selskapet ønsket å stå frem med ett sammenfallende navn på både produkt og selskap. De ønsket videre å ha et unikt navn og selvfølgelig at domenenavnet var tilgjengelig. Navnet skulle være lett å uttale i internasjonale fora, og det grafiske skulle underbygge forretningsidéen. Tilbakemeldingene fra markedet indikerer at vi har lykkes med jobben...

Ny web

Arne Myrnes Project Manager Dir tel +47 51 95 90 96 Mob +47 982 22 766 arne@plania.no Plania as, Forusbeen 78, PO Box 273, N-4066 Stavanger, Norway Tel +47 51 95 90 90, Fax +47 51 95 90 91, www.plania.no

Kontormateriell

Plakat for navneskifte

Ny produktidentitet

27 FASETT SIDEN SIST 2004

26 FASETT SIDEN SIST 2004

En navneprosess Plania het tidligere Systemplan og selskapet formidlet ett eneste produkt som het Spektrum. Selskapet driver internasjonalt med utvikling, salg og implementering av programvare for eiendomsforvaltning.

Selskapet ønsket å stå frem med ett sammenfallende navn på både produkt og selskap. De ønsket videre å ha et unikt navn og selvfølgelig at domenenavnet var tilgjengelig. Navnet skulle være lett å uttale i internasjonale fora, og det grafiske skulle underbygge forretningsidéen. Tilbakemeldingene fra markedet indikerer at vi har lykkes med jobben...

Ny web

Arne Myrnes Project Manager Dir tel +47 51 95 90 96 Mob +47 982 22 766 arne@plania.no Plania as, Forusbeen 78, PO Box 273, N-4066 Stavanger, Norway Tel +47 51 95 90 90, Fax +47 51 95 90 91, www.plania.no

Kontormateriell

Plakat for navneskifte

Ny produktidentitet

29 FASETT SIDEN SIST 2004

28 FASETT SIDEN SIST 2004

Get

Utvikling av logo og kommunikasjonskonsept Dette var et helt spesielt prosjekt. I regi av Stavanger kommune ved Fritid, finansiert av kommunen og Barne- og familiedepartementet, skal OUT blant annet etablere prosesser for deltakelse og innflytelse for ungdom.

Primæroppgavene er utvikling av uteområder i byens sentrum, men deltakelsen gjaldt også selve kommunikasjonen.

Det ble mange engasjerte debatter om både logo, fargebruk, innhold og uttrykk.

FASET T

Stor idékonkurranse for alle mellom 15 og 25 år.

Elementer fra logo-prosessen.

Got OUT: Plakater, boards, flyers og eget nettsted mobiliserte ungdom med å komme med forslag til hva som bør gjøres med byens uterom. Blir det snøbrett-bane på Rudlå, politikere i Stavanger?

Kom med innspill, tanker, ideer, modeller (hva som helst!) om hvordan byens uterom kan benyttes bedre til lek, aktiviteter og kultur. Med uterom menes parker, gater og kaier eller andre steder du synes bør endres i Stavanger sentrum.

Steinbra premier. Knallhard tidsfrist: 01.04.03

OUT er et prosjekt for ungdom som vil ha levende uterom i Stavanger sentrum

Alt om konkurransen og hva OUT er, finner du på våre nettsider www.stavangerout.no OUT er et prosjekt for ungdom som vil ha levende uterom i Stavanger sentrum

29 FASETT SIDEN SIST 2004

28 FASETT SIDEN SIST 2004

Get

Utvikling av logo og kommunikasjonskonsept Dette var et helt spesielt prosjekt. I regi av Stavanger kommune ved Fritid, finansiert av kommunen og Barne- og familiedepartementet, skal OUT blant annet etablere prosesser for deltakelse og innflytelse for ungdom.

Primæroppgavene er utvikling av uteområder i byens sentrum, men deltakelsen gjaldt også selve kommunikasjonen.

Det ble mange engasjerte debatter om både logo, fargebruk, innhold og uttrykk.

FASET T

Stor idékonkurranse for alle mellom 15 og 25 år.

Elementer fra logo-prosessen.

Got OUT: Plakater, boards, flyers og eget nettsted mobiliserte ungdom med å komme med forslag til hva som bør gjøres med byens uterom. Blir det snøbrett-bane på Rudlå, politikere i Stavanger?

Kom med innspill, tanker, ideer, modeller (hva som helst!) om hvordan byens uterom kan benyttes bedre til lek, aktiviteter og kultur. Med uterom menes parker, gater og kaier eller andre steder du synes bør endres i Stavanger sentrum.

Steinbra premier. Knallhard tidsfrist: 01.04.03

OUT er et prosjekt for ungdom som vil ha levende uterom i Stavanger sentrum

Alt om konkurransen og hva OUT er, finner du på våre nettsider www.stavangerout.no OUT er et prosjekt for ungdom som vil ha levende uterom i Stavanger sentrum

“ Fasett har vært samarbeidspartner for Bavaria fra før bedriften ble åpnet og er fortsatt en viktig medspiller.

Kommunikasjonsplattformen som ble etablert bygger vi på fortsatt og resultatene har ikke uteblitt.

Byråets evne til å tenke langsiktig merkevarebygging samt deres sterke engasjement og gode kreative løsninger, gjør de til en ideell partner for oss å vokse videre sammen med.”

Svein Åsmund Strøm, adm. dir. BAVARIA AS

31 FASETT SIDEN SIST 2004

30 FASETT SIDEN SIST 2004

Fra 0-127.000.000,på 7 år ➔

“ Fasett har vært samarbeidspartner for Bavaria fra før bedriften ble åpnet og er fortsatt en viktig medspiller.

Kommunikasjonsplattformen som ble etablert bygger vi på fortsatt og resultatene har ikke uteblitt.

Byråets evne til å tenke langsiktig merkevarebygging samt deres sterke engasjement og gode kreative løsninger, gjør de til en ideell partner for oss å vokse videre sammen med.”

Svein Åsmund Strøm, adm. dir. BAVARIA AS

31 FASETT SIDEN SIST 2004

30 FASETT SIDEN SIST 2004

Fra 0-127.000.000,på 7 år ➔

FASETT

33 FASETT SIDEN SIST 2004

32 FASETT SIDEN SIST 2004

I N F O R M A S J O N F R A B AVA R I A S E P T E M B E R 2 0 0 2

kjøreglede

SKIFTER DU BREMSEKLOSSER, VET 3300 BMW-FORHANDLERE DET SAMTIDIG

Det er alltid spennende når nye bilmodeller ser dagens lys. Spesielt når de kommer fra BMW. Vi skal løfte litt på sløret, og tillater oss å spekulere litt rundt fire av de kommende modellene.

5

Et glimt inn i framtiden BMW har alltid vært i forkant når det gjelder innovative tekniske

men BMW har vært tro mot et av sine mange prinsipper, og gitt

løsninger i bilproduksjonen. Ingeniørene i Bayern har introdusert

nykommeren trekk på bakhjulene. Dermed kan vi forvente oss

banebrytende ny teknologi som nærmest har omdefinert det å

en liten bil der de klassiske kjøreegenskapene til BMW er bevart.

Det er kort avstand mellom hver serviceorienterte BMW-forhandler.

Oppdatert informasjon om din BMW er heller ikke vanskelig å finne.

Ethvert servicebesøk blir nemlig registrert, logget og videresendt elektronisk til databasen ved BMWs hovedkontor. Så hvis du må skifte en del hos Berni SA i Sens, Frankrike, da vet vi det. Det eneste vi ikke vet er om du spiller Mozart eller Massive Attack mens bilen maler behersket videre på turen.

kjøre bil. Den nye 7-serien er et levende bevis på det. Ingeniørene har fått ‘leke seg’ med nye løsninger. Det som fungerer, og som

EN GOD NYHET til deg som liker å pakke telt, sovepose og fiske-

blir godt mottatt av publikum og motorpresse, blir videreført i de

stang og utforske den flotte Rogalandsnaturen med trekk på fire

Mini Cooper S tar steget fullt ut

hjul: Senhøsten 2003 blir X3 å finne på markedet. Til nå har BMW

andre modellene.

hatt X5 å skilte med av såkalte flerbruksbiler. Dette er en relativt dyr bil. X3 blir en mer overkommelig variant av X5. Den vil være

DEN FØRSTE NYE MODELLEN kommer neste sommer. Det er den

utstyrt med en fire sylindret dieselmotor som vi har stor tro på vil

nye 5-serien. Her vil vi sannsynligvis finne mye 7-serie-teknologi,

bli en suksess. Bilen vil sannsynligvis ligge i prisklassen 450-

men den kommer til å være videreutviklet og enda mer brukerBMW Z4

500 000 kroner. Dersom denne prisantydningen er riktig, tror vi

vennlig. Det er heller ikke utenkelig at den nye 5-serien kommer til

at vi kommer til å selge mange av denne modellen.

å ha designmessige likhetstrekk med sin større artsfrende. Men den blir trolig mer sportslig. Så det er god grunn til å tro at suksess-

Den er ikke bare en liten kraftpakke. Den er ikke bare en garanti

Mini Cooper S nå er familien komplett

DEN ER NOEN HAKK KVASSERE. La oss foreta en liten sammen-

Over framhjulet og bak Cooper-navnet på bakdøra finner du en

SPORTSBIL-INTERESSERTE kan se fram til årsskiftet 2003 / 2004.

for spenning bak rattet. Den er heller ikke bare en tøff bil som får

ligning: Mini Cooper er forsynt med en motor på 115 hestekref-

lekkert designet S. Dobbelt eksosuttak signaliserer mer motor-

Da lanseres en ny 6-serie, en sportskoupé med bagasjerom.

mange blikk etter seg. Den er alle disse tingene samlet. Navnet er

ter og gjør 0-100 på 9,2 sekunder. Nok til å imponere de fleste.

kraft. Alle som vet at detaljene utgjør helheten vet å sette pris på

Men BMW er ikke, som noen kanskje tror, bare for de ekstra

Interessen for nykommeren er stor, og tre rogalendinger har bestilt

Mini Cooper S. I juni kom den til Bavaria.

Under panseret på Cooper S skjuler det seg en kompressorladet

den lille finishen.

bemidlede. I hvert fall ikke fra og med starten av år 2004. Da lan-

bilen bare på bakgrunn av skissetegninger og tillit til at BMW

historien som startet for 6 år siden vil få et nytt kapittel i sommer.

UNION JACK OG SATELITTNAVIGERING. Hvis du ikke er fornøyd

med standard Mini Cooper S, kan vi friste med en imponerende liste ekstrautstyr: Air condition, stort panoramasoltak, minidiscspiller, CD-magasin, radiostyrt alarmsystem, 16" eller 17" lett-

motor som gir hele 163 hestekrefter og tar bilen fra stillestående

metallfelger, metallik lakk, parkeringssensorer, regnsensor, satellitt-

seres nemlig den nye 1-serien. Dette blir en bil i den såkalte ‘Golf-

leverer kvalitet. 6-serien er en luksus sportsbil til en, i denne

Lavt tyngdepunkt, hjulene plassert ytterst i hvert hjørne. Som å

til hundre på 7,4 sekunder. En seks trinns girkasse, intercooler

Mini Cooper S er utstyrt med det meste av det dagens bilteknologi

navigering, kjørecomputer og mye mer. Og for deg som er en

klassen’, en liten bil med fem dører. BMW har ikke hatt noen bil

klassen, relativt rimelig pris: ca 7-800 000 kroner. Den vil være

kjøre gokart. Stor på innsiden, liten på utsiden. Vi ble kjent med

og forsterket materiale rundt ventilene gjøre Cooper S til en robust

kan by på, både for å sikre komfort og sikkerhet: Blokkeringsfrie

smule anglofil: Legg merke til Union Jack-flagget på taket! Unn

i denne klassen før, og det er slike biler det blir solgt flest av i Norge

utstyrt med en 3 liters 6 sylindret motor med 231 hestekrefter.

konseptet da Mini One og Mini Cooper ble lansert i fjor. Men nå

i dag. Vi regner med at lanseringen vil øke BMWs markedsandel

Den nye bilen kommer til å fylle tomrommet etter 8-serien som

kommer Mini Cooper S og tar steget fullt ut med større motor,

og tøff liten sak som garantert vil fryde ekte bilvenner.

bremser, automatisk stabilitetskontroll og antispinn. Lufttrykk-

deg selv en smak av den ultimate Mini-opplevelsen. Du finner oss

indikator og punkteringsfrie dekk. Opp til seks kollisjonsputer og

på Forus om vi har klart å friste deg til en liten prøvetur.

betraktelig. Bilen er litt mindre enn Compact, og har et litt anner-

ikke hadde noen suksess her i landet, og tar opp arven fra den

masse krefter, forsterket hjuloppheng og lekre designelementer.

DET STORE LUFTINNTAKET framme på panseret er det mest iøyne-

datastyrte sensorer. Sportsseter i skinn. Multifunksjonelt ratt med

ledes design. Det var lenge forventet at bilen ville få forhjulstrekk,

mer suksessrike 635 csi fra 70- og 80-tallet.

De som har prøvd One og Cooper vet hva det vil si med Mini-

fallende nye på Cooper S. Ellers finner du noen mindre design-

cruisekontroll og fjernstyring av stereoanlegg.

følelsen på veien. I en Cooper S blir følelsen forsterket.

elementer som forteller at dette er den gjeveste i Mini-familien.

www.new-mini.no

- vi skal lede utviklingen

Konseptstudie 1-serien

8

9

4

5

I N F O R M A S J O N F R A B AVA R I A M A I /J U N I 2 0 0 3

kjøreglede

FASETT

STOR MINI–SUKSESS Salget av Mini har overgått alle forventninger. BMW hadde kalkulert med et salg på rundt 100 000 biler i fjor. Det endelige tallet ble 140 000. Det største mar-

6

kedet for Mini er England, der 27 000 biler ble solgt.

Det at britene trykker den nye utgaven av et erkeengelsk ikon til sitt bryst, er et sikkert tegn på at BMW har greid å gjenskape Mini-magien. Tyskerne har også tatt godt i mot Minien med et salg på 17 000 biler.

Til og med i USA der salget av småbiler tradisjonelt ikke har gått så bra, har salget oversteget forventningene.

Inge Rullestad

Den nye generasjon BMW 5-serie Z4: Roadster i dristig utforming

SIDE 5

SIDE 6

Helt konge i Mexico INGE ULLESTAD FRA STAVANGER har vært i golf-himmelen. Han

- Slår du ham?

vant den lokale turneringen i Stavanger, og kvalifiserte seg til

- Det er litt så som så. I det store og hele spiller vi nokså jevnt,

avsluttende runder i Mexico. Han har problemer med å finne ord

men i større turneringer er han nok litt bedre enn meg, innrøm-

når han skal beskrive opplevelsen under verdens største golf-

mer Inge.

turnering for amatører.

BMW GOLF CUP INTERNATIONAL er en verdensomspennende

- Denne turneringen har vært så gjennomført bra at det er bare å ta av seg hatten. Det er det største jeg har opplevd. Vi ble hentet

turnering. I Norge blir de innledende rundene spilt på 11 baner.

på flyplassen med limousiner og egne privatsjåfører. Vi hadde

Her i Stavanger har det blitt en tradisjon å legge turneringen til

20-30 biler, av typen BMW X5 og BMW 7-serie, til rådighet gjennom

2. pinsedag. Det blir konkurrert i to herreklasser og én kvinne-

hele turneringen. Vi hadde egne golfbiler med navn. Det var strand-

klasse. De tre som vinner den nasjonale finalen går videre til

party med overnatting under åpen himmel, tre offisielle middager,

verdensfinalen. I Mexico var det til sammen 110 deltakere fra 40

og mexikansk forestilling på Hilton hotell, sier Inge ivrig.

land, og like mange pressefolk.

I 1959 BEGYNTE Inge Ullestad å spille golf. Han har vært bane-

- De to første dagene spilte jeg bra, og lå blant de ti beste. Den

FØRSTE ROLLS ROYCE FRA BMW Den første Rolls Roycen som er produsert etter at BMW overtok merket ble vist for pressen den 3.

januar. Visningen skjedde med en seremoni ved den nybygde fabrikken i Goodwood i West Sussex.

BMW overtok produksjonen etter sin tyske rival Volkswagen som produserte sin siste Rolls Royce i september i fjor. Den nye bilen har fått navnet Phantom. Den er litt større enn sine forgjengere, og er utstyrt med en 6,8 liters, V12 motor. Dørene åpner seg fra midten og utover, og dersom været er dårlig, kan du trykke på en knapp og en paraply kommer ut av døra.

Direkte til menigheten Med en etterhvert omfattende kundemasse ble Bavaria anbefalt av Fasett å satse på kundemagasin som kanal mot kundene, selvsagt på et kvalitetsnivå som harmonerte med produktenes nivå: “premium”.

LITT RIMELIGERE LUKSUS

- Hvordan presterte du i Mexico? sjef i Stavanger Golfklubb i to år. Han bor på Madla, bare et par

siste dagen spilte jeg ikke så bra, og endte til slutt opp på en 17.

hundre meter fra golfbanen. Sønnen spiller også golf på høyt

plass, sier Inge, men understreker at bare det å komme til Mexico

nivå, og de har sannsynligvis golf til frokost.

var en stor seier i seg selv.

- Hva er det som er så fascinerende med golf?

- Hva er planene framover?

- Det at du hele tiden spiller mot deg selv. Du kan spille godt én

- Å holde et høyt nivå, og lavest mulig handicap. Jeg vil prøve å

dag, og være helt på trynet dagen etter. Hvis du blir kjepphøy, er

spille elite-golf så lenge som mulig. Jeg har ikke andre ambisjoner

det alltid en eller annen som får deg ned på bakken igjen. Og så

enn det, sier Inge om sin store hobby og lidenskap.

spiller ikke alder så stor rolle. Far og sønn kan turnere i samme klasse, og være like gode. Jeg har spilt sammen med sønnen i en

Den nye 7-serien vakte stor oppsikt da den ble lansert i fjor. I desember kom 7-serien i diesel-utgave til Bavaria. Dermed kan du få verdens beste serieproduserte bil for under én million.

Selv om den er billigere og har mindre hestekrefter enn sine bensindrevne brødre, har BMW 730d et bedre dreiemoment enn den minste V8’eren.

BMW 730d har en 3 liters motor, og yter 218 hestekrefter. Bavaria har tatt inn én modell som står i butikken.

rekke NM-turneringer.

10

11

Kjøreglede er blitt en suksess for Bavaria som på denne måten får tettere dialog med sine kjøreglade kunder til en kostnad og med en effekt som avisannonsering eller andre massemedier ikke kan slå.

DIN BMW SIER SELV IFRA NÅR DENNE DELEN MÅ SKIFTES Ok, den snakker ikke, men BMW er en ganske intelligent personlighet.

Ut fra ditt kjøremønster, hvor mye du kjører, temperatursvingninger og andre faktorer, finner den ut når du må på service. Svært presise sensorer overvåker hver kilometer du kjører. Foruten at det er smart, gir mer informasjon også større sikkerhet. Du trenger ikke ta service hos oss før det er nødvendig.

Og når du kommer, vet vi nøyaktig hva vi skal gjøre.

- vi skal lede utviklingen

FASETT

En bilforhandler med høye mål Merkevarebygging ble satt høyt oppe på prioriteringslisten da lokale interesser tok fatt på oppgaven med å bygge opp Bavaria til det som i dag er landets største BMWog Mini-forhandler utenfor Oslo.

VI HAR STUDERT LANGT MER ENN “AN-AUF-HINTER” PÅ DIN BMW

Bavaria er blant Europas beste forhandlere etter BMWs egne kriterier og fremstår som et eksempel for andre. På kommunikasjonssiden har man tenkt annerledes, bevisst og langsiktig. Den kursen holdes med stø hånd fortsatt.

Ingen får så mye som trekke til en mutter på din BMW, før de har de rette papirene.

Dette er krav både Bavaria og BMW setter, slik at hver eneste bil holder kvalitetsnormene som er satt sentralt. For hver ny modell på markedet, får vi en grundig leksjon i hva, hvor og hvordan. The Ultimate Driving Machine har i dag så mange intelligente, elektroniske løsninger at enten så kjenner du bilen eller så gjør du det ikke.

- vi skal lede utviklingen

Fortsatt er merkevarebygging av BAVARIAnavnet i fokus og det har gitt resultater.

En kultur gjennomsyret av entusiasme for de merkene man representerer og de verdiene de står for.

FASETT

I STEDET FOR Å SPARKE I DEKKENE, BRUKER VI DENNE COMPUTEREN I dag trenger vi nesten ikke åpne panseret for å utføre feilsøking på din BMW. En liten computer gir oss svarene. Den stiller sylskarpe diagnoser, som våre mekanikere eller ekspertene ved hovedkontoret til BMW har stort erfaringsgrunnlag for å tolke og justere. Online, trådløst og mens bilen er i fart.

Dette gjør vi av to grunner: Feilsøkingen blir bedre, mer nøyaktig og du slipper abstinenser ved å vente på å få bilen tilbake.

F A S E T T

- vi skal lede utviklingen

STOR SELGER

FASETT

HER LIGGER HELE SERVICEHISTORIKKEN DIN

Vi ønsker oss en person med salg som profesjon, og et lidenskapelig forhold til spesielle og sportslige bilmerker som BMW og Mini.

Du har bevist at du kan selge. Du er aktiv, innsatsvillig og har kontaktskapende evner. Dessuten vet du mer om bil enn de fleste.

Nøkkelinformasjon har en helt bestemt betydning for oss. Når du leverer din BMW (modell 2000 og nyere) til service, kan vi raskt finne ut når du hadde service sist, hva som ble gjort, ja kort sagt hele bilens servicehistorikk.

Alt dette kan vi lese av på bilnøkkelen! Vi trenger ikke bruke verdifull tid på å analysere hva som bør sjekkes spesielt. Og siden tid bl.a. er penger, er din Ultimate Driving Machine raskt tilbake på sin hjemmebane, asfalten.

Vi ønsker oss også en viktig person i vår avdeling for nyere bruktbil. Du er definitivt en selger med både kvaliteter og kvalifikasjoner.

Vil du vite mer, kan du ta kontakt via e-post eller telefon (51 63 60 00) til salgssjef Helge Rossebø (helge.rossebo@bavaria.no) eller daglig leder Svein Å. Strøm (svein.strom@bavaria.no). Send en kortfattet søknad pluss cv til oss innen 26.06.2002 Vassbotnen 13, Forus.

Telefon 51 63 60 00. Telefax 51 63 60 01.

www.bavaria.no

Stillingsannonser er en anledning til å profilere selskapet. BAVARIA bruker alltid den anledningen.

- vi skal lede utviklingen

“Servicekampanje” - annonser i avis.

FASETT

33 FASETT SIDEN SIST 2004

32 FASETT SIDEN SIST 2004

I N F O R M A S J O N F R A B AVA R I A S E P T E M B E R 2 0 0 2

kjøreglede

SKIFTER DU BREMSEKLOSSER, VET 3300 BMW-FORHANDLERE DET SAMTIDIG

Det er alltid spennende når nye bilmodeller ser dagens lys. Spesielt når de kommer fra BMW. Vi skal løfte litt på sløret, og tillater oss å spekulere litt rundt fire av de kommende modellene.

5

Et glimt inn i framtiden BMW har alltid vært i forkant når det gjelder innovative tekniske

men BMW har vært tro mot et av sine mange prinsipper, og gitt

løsninger i bilproduksjonen. Ingeniørene i Bayern har introdusert

nykommeren trekk på bakhjulene. Dermed kan vi forvente oss

banebrytende ny teknologi som nærmest har omdefinert det å

en liten bil der de klassiske kjøreegenskapene til BMW er bevart.

Det er kort avstand mellom hver serviceorienterte BMW-forhandler.

Oppdatert informasjon om din BMW er heller ikke vanskelig å finne.

Ethvert servicebesøk blir nemlig registrert, logget og videresendt elektronisk til databasen ved BMWs hovedkontor. Så hvis du må skifte en del hos Berni SA i Sens, Frankrike, da vet vi det. Det eneste vi ikke vet er om du spiller Mozart eller Massive Attack mens bilen maler behersket videre på turen.

kjøre bil. Den nye 7-serien er et levende bevis på det. Ingeniørene har fått ‘leke seg’ med nye løsninger. Det som fungerer, og som

EN GOD NYHET til deg som liker å pakke telt, sovepose og fiske-

blir godt mottatt av publikum og motorpresse, blir videreført i de

stang og utforske den flotte Rogalandsnaturen med trekk på fire

Mini Cooper S tar steget fullt ut

hjul: Senhøsten 2003 blir X3 å finne på markedet. Til nå har BMW

andre modellene.

hatt X5 å skilte med av såkalte flerbruksbiler. Dette er en relativt dyr bil. X3 blir en mer overkommelig variant av X5. Den vil være

DEN FØRSTE NYE MODELLEN kommer neste sommer. Det er den

utstyrt med en fire sylindret dieselmotor som vi har stor tro på vil

nye 5-serien. Her vil vi sannsynligvis finne mye 7-serie-teknologi,

bli en suksess. Bilen vil sannsynligvis ligge i prisklassen 450-

men den kommer til å være videreutviklet og enda mer brukerBMW Z4

500 000 kroner. Dersom denne prisantydningen er riktig, tror vi

vennlig. Det er heller ikke utenkelig at den nye 5-serien kommer til

at vi kommer til å selge mange av denne modellen.

å ha designmessige likhetstrekk med sin større artsfrende. Men den blir trolig mer sportslig. Så det er god grunn til å tro at suksess-

Den er ikke bare en liten kraftpakke. Den er ikke bare en garanti

Mini Cooper S nå er familien komplett

DEN ER NOEN HAKK KVASSERE. La oss foreta en liten sammen-

Over framhjulet og bak Cooper-navnet på bakdøra finner du en

SPORTSBIL-INTERESSERTE kan se fram til årsskiftet 2003 / 2004.

for spenning bak rattet. Den er heller ikke bare en tøff bil som får

ligning: Mini Cooper er forsynt med en motor på 115 hestekref-

lekkert designet S. Dobbelt eksosuttak signaliserer mer motor-

Da lanseres en ny 6-serie, en sportskoupé med bagasjerom.

mange blikk etter seg. Den er alle disse tingene samlet. Navnet er

ter og gjør 0-100 på 9,2 sekunder. Nok til å imponere de fleste.

kraft. Alle som vet at detaljene utgjør helheten vet å sette pris på

Men BMW er ikke, som noen kanskje tror, bare for de ekstra

Interessen for nykommeren er stor, og tre rogalendinger har bestilt

Mini Cooper S. I juni kom den til Bavaria.

Under panseret på Cooper S skjuler det seg en kompressorladet

den lille finishen.

bemidlede. I hvert fall ikke fra og med starten av år 2004. Da lan-

bilen bare på bakgrunn av skissetegninger og tillit til at BMW

historien som startet for 6 år siden vil få et nytt kapittel i sommer.

UNION JACK OG SATELITTNAVIGERING. Hvis du ikke er fornøyd

med standard Mini Cooper S, kan vi friste med en imponerende liste ekstrautstyr: Air condition, stort panoramasoltak, minidiscspiller, CD-magasin, radiostyrt alarmsystem, 16" eller 17" lett-

motor som gir hele 163 hestekrefter og tar bilen fra stillestående

metallfelger, metallik lakk, parkeringssensorer, regnsensor, satellitt-

seres nemlig den nye 1-serien. Dette blir en bil i den såkalte ‘Golf-

leverer kvalitet. 6-serien er en luksus sportsbil til en, i denne

Lavt tyngdepunkt, hjulene plassert ytterst i hvert hjørne. Som å

til hundre på 7,4 sekunder. En seks trinns girkasse, intercooler

Mini Cooper S er utstyrt med det meste av det dagens bilteknologi

navigering, kjørecomputer og mye mer. Og for deg som er en

klassen’, en liten bil med fem dører. BMW har ikke hatt noen bil

klassen, relativt rimelig pris: ca 7-800 000 kroner. Den vil være

kjøre gokart. Stor på innsiden, liten på utsiden. Vi ble kjent med

og forsterket materiale rundt ventilene gjøre Cooper S til en robust

kan by på, både for å sikre komfort og sikkerhet: Blokkeringsfrie

smule anglofil: Legg merke til Union Jack-flagget på taket! Unn

i denne klassen før, og det er slike biler det blir solgt flest av i Norge

utstyrt med en 3 liters 6 sylindret motor med 231 hestekrefter.

konseptet da Mini One og Mini Cooper ble lansert i fjor. Men nå

i dag. Vi regner med at lanseringen vil øke BMWs markedsandel

Den nye bilen kommer til å fylle tomrommet etter 8-serien som

kommer Mini Cooper S og tar steget fullt ut med større motor,

og tøff liten sak som garantert vil fryde ekte bilvenner.

bremser, automatisk stabilitetskontroll og antispinn. Lufttrykk-

deg selv en smak av den ultimate Mini-opplevelsen. Du finner oss

indikator og punkteringsfrie dekk. Opp til seks kollisjonsputer og

på Forus om vi har klart å friste deg til en liten prøvetur.

betraktelig. Bilen er litt mindre enn Compact, og har et litt anner-

ikke hadde noen suksess her i landet, og tar opp arven fra den

masse krefter, forsterket hjuloppheng og lekre designelementer.

DET STORE LUFTINNTAKET framme på panseret er det mest iøyne-

datastyrte sensorer. Sportsseter i skinn. Multifunksjonelt ratt med

ledes design. Det var lenge forventet at bilen ville få forhjulstrekk,

mer suksessrike 635 csi fra 70- og 80-tallet.

De som har prøvd One og Cooper vet hva det vil si med Mini-

fallende nye på Cooper S. Ellers finner du noen mindre design-

cruisekontroll og fjernstyring av stereoanlegg.

følelsen på veien. I en Cooper S blir følelsen forsterket.

elementer som forteller at dette er den gjeveste i Mini-familien.

www.new-mini.no

- vi skal lede utviklingen

Konseptstudie 1-serien

8

9

4

5

I N F O R M A S J O N F R A B AVA R I A M A I /J U N I 2 0 0 3

kjøreglede

FASETT

STOR MINI–SUKSESS Salget av Mini har overgått alle forventninger. BMW hadde kalkulert med et salg på rundt 100 000 biler i fjor. Det endelige tallet ble 140 000. Det største mar-

6

kedet for Mini er England, der 27 000 biler ble solgt.

Det at britene trykker den nye utgaven av et erkeengelsk ikon til sitt bryst, er et sikkert tegn på at BMW har greid å gjenskape Mini-magien. Tyskerne har også tatt godt i mot Minien med et salg på 17 000 biler.

Til og med i USA der salget av småbiler tradisjonelt ikke har gått så bra, har salget oversteget forventningene.

Inge Rullestad

Den nye generasjon BMW 5-serie Z4: Roadster i dristig utforming

SIDE 5

SIDE 6

Helt konge i Mexico INGE ULLESTAD FRA STAVANGER har vært i golf-himmelen. Han

- Slår du ham?

vant den lokale turneringen i Stavanger, og kvalifiserte seg til

- Det er litt så som så. I det store og hele spiller vi nokså jevnt,

avsluttende runder i Mexico. Han har problemer med å finne ord

men i større turneringer er han nok litt bedre enn meg, innrøm-

når han skal beskrive opplevelsen under verdens største golf-

mer Inge.

turnering for amatører.

BMW GOLF CUP INTERNATIONAL er en verdensomspennende

- Denne turneringen har vært så gjennomført bra at det er bare å ta av seg hatten. Det er det største jeg har opplevd. Vi ble hentet

turnering. I Norge blir de innledende rundene spilt på 11 baner.

på flyplassen med limousiner og egne privatsjåfører. Vi hadde

Her i Stavanger har det blitt en tradisjon å legge turneringen til

20-30 biler, av typen BMW X5 og BMW 7-serie, til rådighet gjennom

2. pinsedag. Det blir konkurrert i to herreklasser og én kvinne-

hele turneringen. Vi hadde egne golfbiler med navn. Det var strand-

klasse. De tre som vinner den nasjonale finalen går videre til

party med overnatting under åpen himmel, tre offisielle middager,

verdensfinalen. I Mexico var det til sammen 110 deltakere fra 40

og mexikansk forestilling på Hilton hotell, sier Inge ivrig.

land, og like mange pressefolk.

I 1959 BEGYNTE Inge Ullestad å spille golf. Han har vært bane-

- De to første dagene spilte jeg bra, og lå blant de ti beste. Den

FØRSTE ROLLS ROYCE FRA BMW Den første Rolls Roycen som er produsert etter at BMW overtok merket ble vist for pressen den 3.

januar. Visningen skjedde med en seremoni ved den nybygde fabrikken i Goodwood i West Sussex.

BMW overtok produksjonen etter sin tyske rival Volkswagen som produserte sin siste Rolls Royce i september i fjor. Den nye bilen har fått navnet Phantom. Den er litt større enn sine forgjengere, og er utstyrt med en 6,8 liters, V12 motor. Dørene åpner seg fra midten og utover, og dersom været er dårlig, kan du trykke på en knapp og en paraply kommer ut av døra.

Direkte til menigheten Med en etterhvert omfattende kundemasse ble Bavaria anbefalt av Fasett å satse på kundemagasin som kanal mot kundene, selvsagt på et kvalitetsnivå som harmonerte med produktenes nivå: “premium”.

LITT RIMELIGERE LUKSUS

- Hvordan presterte du i Mexico? sjef i Stavanger Golfklubb i to år. Han bor på Madla, bare et par

siste dagen spilte jeg ikke så bra, og endte til slutt opp på en 17.

hundre meter fra golfbanen. Sønnen spiller også golf på høyt

plass, sier Inge, men understreker at bare det å komme til Mexico

nivå, og de har sannsynligvis golf til frokost.

var en stor seier i seg selv.

- Hva er det som er så fascinerende med golf?

- Hva er planene framover?

- Det at du hele tiden spiller mot deg selv. Du kan spille godt én

- Å holde et høyt nivå, og lavest mulig handicap. Jeg vil prøve å

dag, og være helt på trynet dagen etter. Hvis du blir kjepphøy, er

spille elite-golf så lenge som mulig. Jeg har ikke andre ambisjoner

det alltid en eller annen som får deg ned på bakken igjen. Og så

enn det, sier Inge om sin store hobby og lidenskap.

spiller ikke alder så stor rolle. Far og sønn kan turnere i samme klasse, og være like gode. Jeg har spilt sammen med sønnen i en

Den nye 7-serien vakte stor oppsikt da den ble lansert i fjor. I desember kom 7-serien i diesel-utgave til Bavaria. Dermed kan du få verdens beste serieproduserte bil for under én million.

Selv om den er billigere og har mindre hestekrefter enn sine bensindrevne brødre, har BMW 730d et bedre dreiemoment enn den minste V8’eren.

BMW 730d har en 3 liters motor, og yter 218 hestekrefter. Bavaria har tatt inn én modell som står i butikken.

rekke NM-turneringer.

10

11

Kjøreglede er blitt en suksess for Bavaria som på denne måten får tettere dialog med sine kjøreglade kunder til en kostnad og med en effekt som avisannonsering eller andre massemedier ikke kan slå.

DIN BMW SIER SELV IFRA NÅR DENNE DELEN MÅ SKIFTES Ok, den snakker ikke, men BMW er en ganske intelligent personlighet.

Ut fra ditt kjøremønster, hvor mye du kjører, temperatursvingninger og andre faktorer, finner den ut når du må på service. Svært presise sensorer overvåker hver kilometer du kjører. Foruten at det er smart, gir mer informasjon også større sikkerhet. Du trenger ikke ta service hos oss før det er nødvendig.

Og når du kommer, vet vi nøyaktig hva vi skal gjøre.

- vi skal lede utviklingen

FASETT

En bilforhandler med høye mål Merkevarebygging ble satt høyt oppe på prioriteringslisten da lokale interesser tok fatt på oppgaven med å bygge opp Bavaria til det som i dag er landets største BMWog Mini-forhandler utenfor Oslo.

VI HAR STUDERT LANGT MER ENN “AN-AUF-HINTER” PÅ DIN BMW

Bavaria er blant Europas beste forhandlere etter BMWs egne kriterier og fremstår som et eksempel for andre. På kommunikasjonssiden har man tenkt annerledes, bevisst og langsiktig. Den kursen holdes med stø hånd fortsatt.

Ingen får så mye som trekke til en mutter på din BMW, før de har de rette papirene.

Dette er krav både Bavaria og BMW setter, slik at hver eneste bil holder kvalitetsnormene som er satt sentralt. For hver ny modell på markedet, får vi en grundig leksjon i hva, hvor og hvordan. The Ultimate Driving Machine har i dag så mange intelligente, elektroniske løsninger at enten så kjenner du bilen eller så gjør du det ikke.

- vi skal lede utviklingen

Fortsatt er merkevarebygging av BAVARIAnavnet i fokus og det har gitt resultater.

En kultur gjennomsyret av entusiasme for de merkene man representerer og de verdiene de står for.

FASETT

I STEDET FOR Å SPARKE I DEKKENE, BRUKER VI DENNE COMPUTEREN I dag trenger vi nesten ikke åpne panseret for å utføre feilsøking på din BMW. En liten computer gir oss svarene. Den stiller sylskarpe diagnoser, som våre mekanikere eller ekspertene ved hovedkontoret til BMW har stort erfaringsgrunnlag for å tolke og justere. Online, trådløst og mens bilen er i fart.

Dette gjør vi av to grunner: Feilsøkingen blir bedre, mer nøyaktig og du slipper abstinenser ved å vente på å få bilen tilbake.

F A S E T T

- vi skal lede utviklingen

STOR SELGER

FASETT

HER LIGGER HELE SERVICEHISTORIKKEN DIN

Vi ønsker oss en person med salg som profesjon, og et lidenskapelig forhold til spesielle og sportslige bilmerker som BMW og Mini.

Du har bevist at du kan selge. Du er aktiv, innsatsvillig og har kontaktskapende evner. Dessuten vet du mer om bil enn de fleste.

Nøkkelinformasjon har en helt bestemt betydning for oss. Når du leverer din BMW (modell 2000 og nyere) til service, kan vi raskt finne ut når du hadde service sist, hva som ble gjort, ja kort sagt hele bilens servicehistorikk.

Alt dette kan vi lese av på bilnøkkelen! Vi trenger ikke bruke verdifull tid på å analysere hva som bør sjekkes spesielt. Og siden tid bl.a. er penger, er din Ultimate Driving Machine raskt tilbake på sin hjemmebane, asfalten.

Vi ønsker oss også en viktig person i vår avdeling for nyere bruktbil. Du er definitivt en selger med både kvaliteter og kvalifikasjoner.

Vil du vite mer, kan du ta kontakt via e-post eller telefon (51 63 60 00) til salgssjef Helge Rossebø (helge.rossebo@bavaria.no) eller daglig leder Svein Å. Strøm (svein.strom@bavaria.no). Send en kortfattet søknad pluss cv til oss innen 26.06.2002 Vassbotnen 13, Forus.

Telefon 51 63 60 00. Telefax 51 63 60 01.

www.bavaria.no

Stillingsannonser er en anledning til å profilere selskapet. BAVARIA bruker alltid den anledningen.

- vi skal lede utviklingen

“Servicekampanje” - annonser i avis.

35 FASETT SIDEN SIST 2004

34 FASETT SIDEN SIST 2004

Årsrapport 2002

Målgruppe: Studenter SiS, eller Studentsamskipnaden i Stavanger, gikk grundig til verks for å måle hva som var bra og hva som ikke var så bra med organisasjonen og dens virke. En ny kommunikasjonsplan ble laget på grunnlag av en omfattende spørreundersøkelse blant studentene.

SiS som kulturell og gastronomisk aktør

I samarbeid med SiS utviklet vi denne planen, og tok samtidig tak i en noe uryddig grafisk profil. Prosessen når det gjelder selve innholdet er godt i gang, og rent visuelt fremstår SiS i dag som en helstøpt og lett gjenkjennelig organisasjon.

Bokhandlerens budskap

35 FASETT SIDEN SIST 2004

34 FASETT SIDEN SIST 2004

Årsrapport 2002

Målgruppe: Studenter SiS, eller Studentsamskipnaden i Stavanger, gikk grundig til verks for å måle hva som var bra og hva som ikke var så bra med organisasjonen og dens virke. En ny kommunikasjonsplan ble laget på grunnlag av en omfattende spørreundersøkelse blant studentene.

SiS som kulturell og gastronomisk aktør

I samarbeid med SiS utviklet vi denne planen, og tok samtidig tak i en noe uryddig grafisk profil. Prosessen når det gjelder selve innholdet er godt i gang, og rent visuelt fremstår SiS i dag som en helstøpt og lett gjenkjennelig organisasjon.

Bokhandlerens budskap

37 FASETT SIDEN SIST 2004

36 FASETT SIDEN SIST 2004

Nytt liv i gammelt navn

Før:

Nye eiere med visjoner og ambisjoner overtok det gamle, store, kjente og dyktige, men akk så trauste selskapet. Navnet ble beholdt i tråd med våre råd, men logo og grafisk profil ble tilpasset nye tider.

I dag er selskapet revitalisert og nye positive assosiasjoner bygget inn i det kjente merket. En prosess “helt etter boken”.

Både eiere, styre, ledelse og byrå er stolte!

Nå:

Årsrapport 2002 Allianse ASA er ikke et børsnotert selskap, men på god vei til å bli det. Derfor begynte man tidlig med årsrapporter med grundig og fyldig informasjon og i 2002 stod selskapets visjon om å skape BEGEISTRING

gjennom begeistrede kunder, ansatte og aksjonærer i fokus. Designen er i umiskjennelig Allianse-profil. Rapporten brukes aktivt som selskapets konsernbrosjyre slik gode årsrapporter skal.

Allianse årsrapport 2002 Allianse årsrapport 2002

2002 Høydepunkter:

Allianse konsern

• Allianse konsernet oppnådde samlet sett et positivt driftsresultat før skatt. Konsernet har således hatt en kontinuerlig jevn resultatforbedring siden eierskiftet januar 2000.

National Oilwell er verdens ledende leverandør av komplette systemer og komponenter til bruk i boring og produksjon offshore. Børsverdien er fire ganger større enn Aker Kværner og 8000 mennesker jobber for oljegiganten. Selskapet var ikke representert i Norge før Jon Gjedebo solgte oljedelen av Hitec i mars 2000. I januar i år fusjonerte selskapet med Hydralift i Kristiansand og National Oilwell North Sea Area har i dag 1100 ansatte, 800 av disse jobber i Norge, 300 på Forus. Den siste fusjonen gir selskapet betydelige vekstmuligheter og en styrket markedsposisjon globalt.

Driftsresultat før avskrivninger

(omsetning i millioner)

(beløp i NOK 1000) 15 000

300

10 000 5 000 0 150

-5 000 100

-10 000

• Allianse provider fortsatte sin betydelige vekst og kom over i lønnsom drift fra og med juni 2002, etter store investeringer siste 2 år.

50

-15 000 -20 000

0 1997

1998

1999

2000

2001

2002

• Eye-share ferdigstilte omfattende utviklingsarbeid i løpet av 2002 og det ble foretatt avskrivninger og gjennomført kapasitetsmessige tilpasninger mot slutten av året som gir gode forutsetninger for lønnsom drift i 2003.

-25 000 1997

• En større entrepriseavtale med Statoil ble reforhandlet og videreført ultimo 2002.

Driftsresultat

1999

2000

2001

2002

Resultat før skatt

(beløp i NOK 1000)

• Satsingen på et tettere samarbeid med lokale fyrtårnsbedrifter i Rogaland og Agder ga positive resultat med økt omsetning og økt kundetilfredshet.

1998

20 000

5 000

15 000

0 5 000

-5 000 0

-10 000 -5 000

-15 000 -10 000

• I Haugesund har vi opprettholdt god lønnsomhet og vår førende rolle som leverandør spesielt til det offentlige marked i Nordfylket.

-20 000 -15 000

-25 000 -20 000

-30 000

• Kristiansand og Arendal kontorene har besfestet sin posisjon i løpet av 2002, og er kommet over i lønnsom drift.

– Det nye selskapet får klart større slagkraft, enda bedre finansiell ryggrad og flere produkter. Dette er nødvendig i et marked der det stilles stadig større krav til effektivitet og kon-

-30 000

1997

1998

1999

2000

2001

1997

2002

4

1998

1999

2000

2001

2002

Helt i sør på Forus, på Bærheim, for de lokalkjente, ligger Forus Miljøpark. Den består av energigjenvinningsanlegget og et sorteringsanlegg for næringsavfall. Forus Energigjenvinning KS står bak det nye forbrenningsanlegget som startet prøvedrift i fjor og eierne er Lyse Energi AS, IVAR IKS og Energos ASA. IVAR sørger for avfallet som forbrennes, Lyse Energi sørger for distribusjon av fjernvarme og strøm, mens Energos har utviklet, bygget og driver anlegget etter en ny teknologi med svært lave utslipp.

Suksess med avfallsforbrenning Ved å benytte teknologi utviklet ved SINTEF i Trondheim, bygger og driver Energos anlegget for forbrenning av restavfall og utnyttelse av forbrenningsvarmen til ulike formål. Gevinsten er miljøvennlig forbrenning på den ene siden, og effektiv, rimelig og miljøvennlig kraftfremstilling på den andre. Damp fra fabrikkene kan benyttes i prosessindustrien, til oppvarming av næringsbygg eller boliger, eller omdannes til strøm i en turbin. Utslippene fra anleggene tilfredsstiller EUs og norske myndigheters krav med god margin, noe som er en forutsetning for å lykkes. Energos er i gang med anlegg i Sverige og Tyskland, i tillegg til andre steder i Norge.

– Hvilke erfaringer har dere i bruk av datavarehus i egne prosjekter?

– Vi kombinerer SAP økonomisystem og datavarehus til prosjektoppfølging. SAP brukes av erfarne økonomifolk hele tiden og sørger for at de tallene som ligger inne er kontrollerte.

For oss som bare skal bruke dataverktøyene til rapportering og beslutning har SAP for høy brukerterskel, derfor er datavarehus en ideell løsning for oss. Der kan vi kombinere alle de ulike datakildene vi bruker her på huset og få ut alt på et regneark. Ut fra det kan vi lage fine rapporter med enkle, lett forståelige kurver. Jeg vil påstå at det er lettere å fatte riktige beslutninger nå og det er dette vi ønsker å bruke i våre tekniske produkter slik at våre kunder også kan oppnå dette.

-25 000

-35 000

• Konsernet har i løpet av året gjennomført en betydelig kompetanseheving på sine ansatte og har også ansatt en rekke nye dyktige medarbeidere.

Hvorfor velge sentralisert drift?

Tor Solberg, markedssjef i Allianse provider asa, begrunner hvorfor mange bedrifter med fordel bør velge en sentralisert driftsløsning.

– Mange har erfart at det kan være vanskelig å oppnå stabil drift, og spesielt utbredelsen av e-handel har ført til at kravene til oppetid har akselerert. Mange bedrifter taper penger med en gang IT-systemet er nede, og har erfart at det er kostbart å investere i utstyr og ressurser for å unngå driftsstans. Dersom IT ikke er en del av bedriftens kjernevirksomhet, kan det være fornuftig å se på alternativene til å ha dette i eget hus. Som erfaren leverandør av sentraliserte IT driftstjenester besitter vi de systemer og kompetanse som behøves for å garantere kunden den oppetid og sikkerhet han krever og forventer, sier Tor Solberg.

Setter ut IT-driften Nylig valgte Energos å sette ut IT-driften til Allianse provider, og oppnår betydelige besparelser ved dette. IT-sjef Geir Engelsgjerd

5

13

17

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

vektlegger at selskapet er opptatt av å fokusere på egne kjerneområder, og derfor utelukkende ser fordeler ved å overlate IT-driften til Allianse provider.

– Vi har om lag 100 brukere, et antall som er økende og som etter hvert også vil omfatte brukere fra fabrikker i Sverige og Tyskland. Vi har eierandeler i fabrikkene og er også forretningsfører for dem. Derfor stilles det høye krav til hele tiden være på nett med fabrikkene. Vi har erfart at det er krevende å ha egne IT-ressurser, og at det er mange spesielle behov som må løses. Derfor startet vi utredningen av sentralisert drift for snart to år siden. Ved å benytte fastlinjer og sentralisert drift oppnår vi at løsningene til enhver tid er operative. Dette gjelder først og fremst økonomi, kontorapplikasjoner og dokumentsystem, Besparelsene vi oppnår er betydelige, både i reelle kostnadsreduksjoner og i form av spart tid for de ansatte, forklarer Engelsgjerd og understreker at på sikt vil de også se på mulighetene for å sette ut kommunikasjonstjenestene.

Allerede i år vil vår region nå det nasjonale målet for 2010 om at 75% av alt avfall skal gjenvinnes. En av hovedgrunnene til dette er det nye energigjenvinningsanlegget på Forus.

Der havner nemlig nå mesteparten av det avfallet vi putter i de sorte dunkene – før havnet det på Sele fyllplass. Og mens avfallet før fylte opp i deponiet, blir det nå omdannet til fjernvarme og strøm.

– I datavarehusmodellen er det en lek å hente fram informasjon, det er rett og slett kjempeenkelt, sier Sandvik. – Og det kreves ingen forkunnskaper; kan du regneark kan du bruke datavarehus. Vi bruker datavarehus til å styre alle våre prosjekter og nå vurderer vi å ta dette verktøyet i bruk i våre produkter. En av de store fordelene med datavarehus er nemlig at det kan innhente og sammenstille informasjon fra flere ulike datakilder. For eksempel hvis vi skal sammenligne brønndata med loggedata, dette er i dag komplisert, men kan ved hjelp av datavarehus bli enkelt. Dermed kan der fattes bedre beslutninger og vi kan få en bedre boreprosess. Hele poenget med datavarehus er at det gir enklere og bedre beslutningsgrunnlag.

Annet utstyr i National Oilwells tilbudskasse er mekaniske komponenter som heisespill, pumper for boreslam, boremaskiner, likestrømssystemer, heiseutstyr og rotasjonsbor, samt nedihullsprodukter som boremotorer og spesialisert boreverktøy. Hydralift er spesielt kjent for sine kraner, men leverer også komplette pakker med boreutstyr. Det nye, fusjonerte selskapet vil ha hovedkontor i Kristiansand.

(beløp i NOK 1000)

10 000

10 000

• I Stavanger har vi fått betydelig og positiv eksponering gjennom ulike media som bidrar til å befeste vår posisjon som den dominerende lokale aktør. På vår IT Galla juni 2002 deltok over 200 kunder på de ulike aktiviteter.

Miljøsatsing for Energos

kurransen bare blir hardere, forteller Sigve Sandvik og understreker at det i dette bildet er viktig å videreutvikle produkter for effektiv styring av boreoperasjonene. Og det er her et av Allianses dataprodukter kommer inn, nemlig datavarehus.

– Vi har spesialisert oss på nyskapende totalløsninger som olje- og gassindustrien og har lagt stor vekt på å lede an i den teknologiske utviklingen, forteller teknisk direktør Sigve Sandvik. – Vårt fokus har hele tiden vært på at menneske og maskin skal fungere optimalt sammen. Det krever forståelse for prosessene og får konsekvenser for design av maskinene.

I bunn ligger selvsagt vår kjernekompetanse innen kontrollsystemer og automasjon og vår prosjektstyrte arbeidsmåte, sier Sandvik og understreker at kompetanse innen automasjon og kontroll sitter på Forus.

250

200

• Allianse netpartner, Allianse e-xchange og Allianse credit oppnådde gode resultater i et generelt vanskelig marked.

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

Oljegigant styrker sin posisjon

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

Resultatregnskap 01.01 – 31.12

MOR 2001

REGNSKAP

Vår visjon: ”begeistrede kunder, ansatte og eiere”

2002

KONSERN (BELØP I NOK 1 000)

13 767

12 982

Driftsinntekter

13 767

12 982

Sum inntekter

39

42

8 537

5 446

1 265

840

7 057

7 326

-3 131

-672

19 542

0

NOTER

Varekostnad Lønnskostnad

5

Avskr. på varige driftsm. og immat. eiend.

6

Annen driftskostnad Driftsresultat Netto omstrukturering Annen renteinntekt

2 323

550

-884 17 850

-4 -126

Ordinært resultat før skattekostnad

4 116

-30

Skattekostnad på ordinært resultat

8

Minoritetsinteresser

9

13 734

-96

Årsresultat

959

Konsernbidrag

Annen finanskostnad

Anvendelse av årsresultat

15 247

Begeistring er et sterkt engasjement for det du tror på.

Den har ingen sjef og er positivt inkluderende.

-4 269

-269

-10 978

-690

13 734

-96 -96

13 734

Januar 2003 stod nybygget klart. Et symbol på fornyelse.

88 903

11 796

8 891

29 473

30 237

2 683

-2 122

0

20 307

1 333

2 338

-774 3 242

19 219

994

9

-1 304

4 558

15

0

2 233

14 661

2 233 2 233

14 661

9

Skatt på konsernbidrag

Sum anvendelse

Folke Hermansen Styreformann

Olav Hørsdal Styremedlem

Martin Bekkeheien Styremedlem

Håkon Sivertsen Styremedlem

Kjetil Fossum Styremedlem

Truls Dishington Styremedlem

23

BEGEISTRING 8

140 219

92 456

Konsernbidrag tillagt investering i datterselskap Annen egenkapital / Konsernets fonds

Rune Jensen Adm. Direktør

Dette fordi vi tror på det vi gjør.

2001

266 128 266 128

132 647

Stavanger, 19. februar 2003

Begeistring smitter og den koster ingenting.

Det fine med begeistring er at den gir resultater fra første sekund.

2002 pekte oppover...

2002

269 055 269 055

14 661

37 FASETT SIDEN SIST 2004

36 FASETT SIDEN SIST 2004

Nytt liv i gammelt navn

Før:

Nye eiere med visjoner og ambisjoner overtok det gamle, store, kjente og dyktige, men akk så trauste selskapet. Navnet ble beholdt i tråd med våre råd, men logo og grafisk profil ble tilpasset nye tider.

I dag er selskapet revitalisert og nye positive assosiasjoner bygget inn i det kjente merket. En prosess “helt etter boken”.

Både eiere, styre, ledelse og byrå er stolte!

Nå:

Årsrapport 2002 Allianse ASA er ikke et børsnotert selskap, men på god vei til å bli det. Derfor begynte man tidlig med årsrapporter med grundig og fyldig informasjon og i 2002 stod selskapets visjon om å skape BEGEISTRING

gjennom begeistrede kunder, ansatte og aksjonærer i fokus. Designen er i umiskjennelig Allianse-profil. Rapporten brukes aktivt som selskapets konsernbrosjyre slik gode årsrapporter skal.

Allianse årsrapport 2002 Allianse årsrapport 2002

2002 Høydepunkter:

Allianse konsern

• Allianse konsernet oppnådde samlet sett et positivt driftsresultat før skatt. Konsernet har således hatt en kontinuerlig jevn resultatforbedring siden eierskiftet januar 2000.

National Oilwell er verdens ledende leverandør av komplette systemer og komponenter til bruk i boring og produksjon offshore. Børsverdien er fire ganger større enn Aker Kværner og 8000 mennesker jobber for oljegiganten. Selskapet var ikke representert i Norge før Jon Gjedebo solgte oljedelen av Hitec i mars 2000. I januar i år fusjonerte selskapet med Hydralift i Kristiansand og National Oilwell North Sea Area har i dag 1100 ansatte, 800 av disse jobber i Norge, 300 på Forus. Den siste fusjonen gir selskapet betydelige vekstmuligheter og en styrket markedsposisjon globalt.

Driftsresultat før avskrivninger

(omsetning i millioner)

(beløp i NOK 1000) 15 000

300

10 000 5 000 0 150

-5 000 100

-10 000

• Allianse provider fortsatte sin betydelige vekst og kom over i lønnsom drift fra og med juni 2002, etter store investeringer siste 2 år.

50

-15 000 -20 000

0 1997

1998

1999

2000

2001

2002

• Eye-share ferdigstilte omfattende utviklingsarbeid i løpet av 2002 og det ble foretatt avskrivninger og gjennomført kapasitetsmessige tilpasninger mot slutten av året som gir gode forutsetninger for lønnsom drift i 2003.

-25 000 1997

• En større entrepriseavtale med Statoil ble reforhandlet og videreført ultimo 2002.

Driftsresultat

1999

2000

2001

2002

Resultat før skatt

(beløp i NOK 1000)

• Satsingen på et tettere samarbeid med lokale fyrtårnsbedrifter i Rogaland og Agder ga positive resultat med økt omsetning og økt kundetilfredshet.

1998

20 000

5 000

15 000

0 5 000

-5 000 0

-10 000 -5 000

-15 000 -10 000

• I Haugesund har vi opprettholdt god lønnsomhet og vår førende rolle som leverandør spesielt til det offentlige marked i Nordfylket.

-20 000 -15 000

-25 000 -20 000

-30 000

• Kristiansand og Arendal kontorene har besfestet sin posisjon i løpet av 2002, og er kommet over i lønnsom drift.

– Det nye selskapet får klart større slagkraft, enda bedre finansiell ryggrad og flere produkter. Dette er nødvendig i et marked der det stilles stadig større krav til effektivitet og kon-

-30 000

1997

1998

1999

2000

2001

1997

2002

4

1998

1999

2000

2001

2002

Helt i sør på Forus, på Bærheim, for de lokalkjente, ligger Forus Miljøpark. Den består av energigjenvinningsanlegget og et sorteringsanlegg for næringsavfall. Forus Energigjenvinning KS står bak det nye forbrenningsanlegget som startet prøvedrift i fjor og eierne er Lyse Energi AS, IVAR IKS og Energos ASA. IVAR sørger for avfallet som forbrennes, Lyse Energi sørger for distribusjon av fjernvarme og strøm, mens Energos har utviklet, bygget og driver anlegget etter en ny teknologi med svært lave utslipp.

Suksess med avfallsforbrenning Ved å benytte teknologi utviklet ved SINTEF i Trondheim, bygger og driver Energos anlegget for forbrenning av restavfall og utnyttelse av forbrenningsvarmen til ulike formål. Gevinsten er miljøvennlig forbrenning på den ene siden, og effektiv, rimelig og miljøvennlig kraftfremstilling på den andre. Damp fra fabrikkene kan benyttes i prosessindustrien, til oppvarming av næringsbygg eller boliger, eller omdannes til strøm i en turbin. Utslippene fra anleggene tilfredsstiller EUs og norske myndigheters krav med god margin, noe som er en forutsetning for å lykkes. Energos er i gang med anlegg i Sverige og Tyskland, i tillegg til andre steder i Norge.

– Hvilke erfaringer har dere i bruk av datavarehus i egne prosjekter?

– Vi kombinerer SAP økonomisystem og datavarehus til prosjektoppfølging. SAP brukes av erfarne økonomifolk hele tiden og sørger for at de tallene som ligger inne er kontrollerte.

For oss som bare skal bruke dataverktøyene til rapportering og beslutning har SAP for høy brukerterskel, derfor er datavarehus en ideell løsning for oss. Der kan vi kombinere alle de ulike datakildene vi bruker her på huset og få ut alt på et regneark. Ut fra det kan vi lage fine rapporter med enkle, lett forståelige kurver. Jeg vil påstå at det er lettere å fatte riktige beslutninger nå og det er dette vi ønsker å bruke i våre tekniske produkter slik at våre kunder også kan oppnå dette.

-25 000

-35 000

• Konsernet har i løpet av året gjennomført en betydelig kompetanseheving på sine ansatte og har også ansatt en rekke nye dyktige medarbeidere.

Hvorfor velge sentralisert drift?

Tor Solberg, markedssjef i Allianse provider asa, begrunner hvorfor mange bedrifter med fordel bør velge en sentralisert driftsløsning.

– Mange har erfart at det kan være vanskelig å oppnå stabil drift, og spesielt utbredelsen av e-handel har ført til at kravene til oppetid har akselerert. Mange bedrifter taper penger med en gang IT-systemet er nede, og har erfart at det er kostbart å investere i utstyr og ressurser for å unngå driftsstans. Dersom IT ikke er en del av bedriftens kjernevirksomhet, kan det være fornuftig å se på alternativene til å ha dette i eget hus. Som erfaren leverandør av sentraliserte IT driftstjenester besitter vi de systemer og kompetanse som behøves for å garantere kunden den oppetid og sikkerhet han krever og forventer, sier Tor Solberg.

Setter ut IT-driften Nylig valgte Energos å sette ut IT-driften til Allianse provider, og oppnår betydelige besparelser ved dette. IT-sjef Geir Engelsgjerd

5

13

17

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

vektlegger at selskapet er opptatt av å fokusere på egne kjerneområder, og derfor utelukkende ser fordeler ved å overlate IT-driften til Allianse provider.

– Vi har om lag 100 brukere, et antall som er økende og som etter hvert også vil omfatte brukere fra fabrikker i Sverige og Tyskland. Vi har eierandeler i fabrikkene og er også forretningsfører for dem. Derfor stilles det høye krav til hele tiden være på nett med fabrikkene. Vi har erfart at det er krevende å ha egne IT-ressurser, og at det er mange spesielle behov som må løses. Derfor startet vi utredningen av sentralisert drift for snart to år siden. Ved å benytte fastlinjer og sentralisert drift oppnår vi at løsningene til enhver tid er operative. Dette gjelder først og fremst økonomi, kontorapplikasjoner og dokumentsystem, Besparelsene vi oppnår er betydelige, både i reelle kostnadsreduksjoner og i form av spart tid for de ansatte, forklarer Engelsgjerd og understreker at på sikt vil de også se på mulighetene for å sette ut kommunikasjonstjenestene.

Allerede i år vil vår region nå det nasjonale målet for 2010 om at 75% av alt avfall skal gjenvinnes. En av hovedgrunnene til dette er det nye energigjenvinningsanlegget på Forus.

Der havner nemlig nå mesteparten av det avfallet vi putter i de sorte dunkene – før havnet det på Sele fyllplass. Og mens avfallet før fylte opp i deponiet, blir det nå omdannet til fjernvarme og strøm.

– I datavarehusmodellen er det en lek å hente fram informasjon, det er rett og slett kjempeenkelt, sier Sandvik. – Og det kreves ingen forkunnskaper; kan du regneark kan du bruke datavarehus. Vi bruker datavarehus til å styre alle våre prosjekter og nå vurderer vi å ta dette verktøyet i bruk i våre produkter. En av de store fordelene med datavarehus er nemlig at det kan innhente og sammenstille informasjon fra flere ulike datakilder. For eksempel hvis vi skal sammenligne brønndata med loggedata, dette er i dag komplisert, men kan ved hjelp av datavarehus bli enkelt. Dermed kan der fattes bedre beslutninger og vi kan få en bedre boreprosess. Hele poenget med datavarehus er at det gir enklere og bedre beslutningsgrunnlag.

Annet utstyr i National Oilwells tilbudskasse er mekaniske komponenter som heisespill, pumper for boreslam, boremaskiner, likestrømssystemer, heiseutstyr og rotasjonsbor, samt nedihullsprodukter som boremotorer og spesialisert boreverktøy. Hydralift er spesielt kjent for sine kraner, men leverer også komplette pakker med boreutstyr. Det nye, fusjonerte selskapet vil ha hovedkontor i Kristiansand.

(beløp i NOK 1000)

10 000

10 000

• I Stavanger har vi fått betydelig og positiv eksponering gjennom ulike media som bidrar til å befeste vår posisjon som den dominerende lokale aktør. På vår IT Galla juni 2002 deltok over 200 kunder på de ulike aktiviteter.

Miljøsatsing for Energos

kurransen bare blir hardere, forteller Sigve Sandvik og understreker at det i dette bildet er viktig å videreutvikle produkter for effektiv styring av boreoperasjonene. Og det er her et av Allianses dataprodukter kommer inn, nemlig datavarehus.

– Vi har spesialisert oss på nyskapende totalløsninger som olje- og gassindustrien og har lagt stor vekt på å lede an i den teknologiske utviklingen, forteller teknisk direktør Sigve Sandvik. – Vårt fokus har hele tiden vært på at menneske og maskin skal fungere optimalt sammen. Det krever forståelse for prosessene og får konsekvenser for design av maskinene.

I bunn ligger selvsagt vår kjernekompetanse innen kontrollsystemer og automasjon og vår prosjektstyrte arbeidsmåte, sier Sandvik og understreker at kompetanse innen automasjon og kontroll sitter på Forus.

250

200

• Allianse netpartner, Allianse e-xchange og Allianse credit oppnådde gode resultater i et generelt vanskelig marked.

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

Oljegigant styrker sin posisjon

Allianse årsrapport 2002

Allianse årsrapport 2002

Resultatregnskap 01.01 – 31.12

MOR 2001

REGNSKAP

Vår visjon: ”begeistrede kunder, ansatte og eiere”

2002

KONSERN (BELØP I NOK 1 000)

13 767

12 982

Driftsinntekter

13 767

12 982

Sum inntekter

39

42

8 537

5 446

1 265

840

7 057

7 326

-3 131

-672

19 542

0

NOTER

Varekostnad Lønnskostnad

5

Avskr. på varige driftsm. og immat. eiend.

6

Annen driftskostnad Driftsresultat Netto omstrukturering Annen renteinntekt

2 323

550

-884 17 850

-4 -126

Ordinært resultat før skattekostnad

4 116

-30

Skattekostnad på ordinært resultat

8

Minoritetsinteresser

9

13 734

-96

Årsresultat

959

Konsernbidrag

Annen finanskostnad

Anvendelse av årsresultat

15 247

Begeistring er et sterkt engasjement for det du tror på.

Den har ingen sjef og er positivt inkluderende.

-4 269

-269

-10 978

-690

13 734

-96 -96

13 734

Januar 2003 stod nybygget klart. Et symbol på fornyelse.

88 903

11 796

8 891

29 473

30 237

2 683

-2 122

0

20 307

1 333

2 338

-774 3 242

19 219

994

9

-1 304

4 558

15

0

2 233

14 661

2 233 2 233

14 661

9

Skatt på konsernbidrag

Sum anvendelse

Folke Hermansen Styreformann

Olav Hørsdal Styremedlem

Martin Bekkeheien Styremedlem

Håkon Sivertsen Styremedlem

Kjetil Fossum Styremedlem

Truls Dishington Styremedlem

23

BEGEISTRING 8

140 219

92 456

Konsernbidrag tillagt investering i datterselskap Annen egenkapital / Konsernets fonds

Rune Jensen Adm. Direktør

Dette fordi vi tror på det vi gjør.

2001

266 128 266 128

132 647

Stavanger, 19. februar 2003

Begeistring smitter og den koster ingenting.

Det fine med begeistring er at den gir resultater fra første sekund.

2002 pekte oppover...

2002

269 055 269 055

14 661

39 FASETT SIDEN SIST 2004

38 FASETT SIDEN SIST 2004

➔

Obs! Vi gjorde det

39 FASETT SIDEN SIST 2004

38 FASETT SIDEN SIST 2004

➔

Obs! Vi gjorde det

41 FASETT SIDEN SIST 2004

40 FASETT SIDEN SIST 2004

System for butikkboards

Stort, men fint COOP Norge ønsket et nytt og bedre system for skilting og plakatering i sine obs! butikker.

Dette er butikker med stort utvalg, store arealer og særdeles gode priser. Det betyr at du som bruker skal finne lett frem i en rekke varekategorier og samtidig få nødvendig stimulans til å foreta nesten alle dine innkjøp på ett og samme sted: obs!

Skilter, merking, system for produktfotos m.v. ble utviklet av Fasett og først lansert hos på obs!

Stavanger. Deretter implementert nasjonalt butikk for butikk. Resultatet etter COOPs egen evaluering er meget vellykket.

System for prisplakater og hyllemerking

HJEM

BYGG

HJEM

BARN

ELEKTRISK

LEKER

KJØKKEN

ELEKTRISK

BYGG

41 FASETT SIDEN SIST 2004

40 FASETT SIDEN SIST 2004

System for butikkboards

Stort, men fint COOP Norge ønsket et nytt og bedre system for skilting og plakatering i sine obs! butikker.

Dette er butikker med stort utvalg, store arealer og særdeles gode priser. Det betyr at du som bruker skal finne lett frem i en rekke varekategorier og samtidig få nødvendig stimulans til å foreta nesten alle dine innkjøp på ett og samme sted: obs!

Skilter, merking, system for produktfotos m.v. ble utviklet av Fasett og først lansert hos på obs!

Stavanger. Deretter implementert nasjonalt butikk for butikk. Resultatet etter COOPs egen evaluering er meget vellykket.

System for prisplakater og hyllemerking

HJEM

BYGG

HJEM

BARN

ELEKTRISK

LEKER

KJØKKEN

ELEKTRISK

BYGG

BREDBÅNDSNYTT FRA LYSE - JULI 2003

Takk til alle som svarte på kundeundersøkelsen vår i april/mai. Vi fikk svært høy svarprosent og lærte mye. Nå er det vårt ansvar å holde kvaliteten på alt som var bra, og forbedre oss på visse punkter. En av tingene vi har fått vite, er at informasjon ikke alltid kommer fram til kundene våre, og at det ofte er kun en i husstanden som får e-post fra oss, mens mange bruker bredbåndet. Derfor denne lille trykksaken, og derfor legger vi ut samme informasjon på både TV- og PC-portalen (www.lyse.net).

SANDVOLLEYBALL DIREKTE > TEST FARTEN

>

Du er kunde i et av verdens mest avanserte bredbånd, og vi vil komme med nyheter og nye tjenester hele tiden. Neste runde vil være i høst.

Ha en riktig god sommer, og sitt nå ikke foran TV-en eller PC-en hele tiden!

Lyse har i løpet av få år gått fra å være en traust strømleverandør, til å bli en multiutility aktør som driver med blant annet telefoni og bredbånd. Dette stiller store krav både til organisasjonen og intern/ekstern kommunikasjon.

>

BREDSIDEN

NYE TELEFONITJENESTER

Med en kundemasse på over 100 000, og med tunge kommuner på eiersiden er det mange hensyn å ta. Lyse må tenke mer forretning enn forvaltning, mer kundeorientering enn teknokrati, men uten å miste balansen. En ny gassrørledning over Boknafjorden engasjerer også til en bredere samfunnsdebatt.

> (C) Disney

BREDBÅNDSNYTT FRA LYSE - AUGUST 2003

Fasetts oppgave var å samle alle gode krefter til å tenke som ett selskap. Ved å mobilisere internt pluss å forenkle kommunikasjonen eksternt, er dette arbeidet godt i gang.

TELEFONSVAR GRATIS VIA E-POST

> NYTT SURFEFILTER KOMMER NYHET: DISNEY CHANNEL I BASISPAKKEN. HELT KOSTNADSFRITT!

>

Europas mest avanserte bredbånd, er et sentralt satsningsområde i Lyses nye hverdag. Kundene følges opp med nyheter og nyttige tips i det månedlige magasinet Bredsiden.

Enklere og billigere:

Spar opptil 3704 kroner!

SMS

65

Enklere og billigere. øre SMS

65

øre

Spar opptil 3704 kroner!

Åpne konvolutten og se regneeksempel!

En DM som har solgt særdeles godt for Lyse Ny giv i nytt bygg: På første arbeidsdag etter ferien lå en eske på pulten, med en positiv hilsen, en personalhåndbok, grønn te og vitaminer.

Et eksempel til etterfølgelse.

43 FASETT SIDEN SIST 2004

42 FASETT SIDEN SIST 2004

Ny energi til Lyse

ALLE VÅRE BREDSIDEN TIL BREDBÅNDSKUNDER!

BREDBÅNDSNYTT FRA LYSE - JULI 2003

Takk til alle som svarte på kundeundersøkelsen vår i april/mai. Vi fikk svært høy svarprosent og lærte mye. Nå er det vårt ansvar å holde kvaliteten på alt som var bra, og forbedre oss på visse punkter. En av tingene vi har fått vite, er at informasjon ikke alltid kommer fram til kundene våre, og at det ofte er kun en i husstanden som får e-post fra oss, mens mange bruker bredbåndet. Derfor denne lille trykksaken, og derfor legger vi ut samme informasjon på både TV- og PC-portalen (www.lyse.net).

SANDVOLLEYBALL DIREKTE > TEST FARTEN

>

Du er kunde i et av verdens mest avanserte bredbånd, og vi vil komme med nyheter og nye tjenester hele tiden. Neste runde vil være i høst.

Ha en riktig god sommer, og sitt nå ikke foran TV-en eller PC-en hele tiden!

Lyse har i løpet av få år gått fra å være en traust strømleverandør, til å bli en multiutility aktør som driver med blant annet telefoni og bredbånd. Dette stiller store krav både til organisasjonen og intern/ekstern kommunikasjon.

>

BREDSIDEN

NYE TELEFONITJENESTER

Med en kundemasse på over 100 000, og med tunge kommuner på eiersiden er det mange hensyn å ta. Lyse må tenke mer forretning enn forvaltning, mer kundeorientering enn teknokrati, men uten å miste balansen. En ny gassrørledning over Boknafjorden engasjerer også til en bredere samfunnsdebatt.

> (C) Disney

BREDBÅNDSNYTT FRA LYSE - AUGUST 2003

Fasetts oppgave var å samle alle gode krefter til å tenke som ett selskap. Ved å mobilisere internt pluss å forenkle kommunikasjonen eksternt, er dette arbeidet godt i gang.

TELEFONSVAR GRATIS VIA E-POST

> NYTT SURFEFILTER KOMMER NYHET: DISNEY CHANNEL I BASISPAKKEN. HELT KOSTNADSFRITT!

>

Europas mest avanserte bredbånd, er et sentralt satsningsområde i Lyses nye hverdag. Kundene følges opp med nyheter og nyttige tips i det månedlige magasinet Bredsiden.

Enklere og billigere:

Spar opptil 3704 kroner!

SMS

65

Enklere og billigere. øre SMS

65

øre

Spar opptil 3704 kroner!

Åpne konvolutten og se regneeksempel!

En DM som har solgt særdeles godt for Lyse Ny giv i nytt bygg: På første arbeidsdag etter ferien lå en eske på pulten, med en positiv hilsen, en personalhåndbok, grønn te og vitaminer.

Et eksempel til etterfølgelse.

43 FASETT SIDEN SIST 2004

42 FASETT SIDEN SIST 2004

Ny energi til Lyse

ALLE VÅRE BREDSIDEN TIL BREDBÅNDSKUNDER!

45 FASETT SIDEN SIST 2004

44 FASETT SIDEN SIST 2004 F A S E T T

illustrasjon: Per Dybvig

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Sevlands hoff Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Og når saker som angår deg dukker opp i bystyret, er vi på plass.

Rogalands Avis nærmere begivenhetene Stavangers høyrøstede morgenavis hadde i noen tiår tilbragt tilværelsen i en bungalow ved riksveien sør for byen.

Da de bestemte seg for å flytte, la de også om sin redaksjonelle strategi, ved å bli mer urban på bekostning av kommunene rundt Stavanger.

Dette forsøkte Fasett å formidle allerede i selve flyttekampanjen via en rekke helsider.

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Ingjerd Egebergs nese Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Ikke minst om mangfoldet du kan oppleve på byens scener.

illustrasjon: Per Dybvig

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere biskopens pekefinger Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Uansett om helvete er avskaffet eller ei.

illustrasjon: Per Dybvig

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Battys ankel Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Vi er også byens fotballavis, og sponsor for de mørkeblå.

illustrasjon: Per Dybvig

45 FASETT SIDEN SIST 2004

44 FASETT SIDEN SIST 2004 F A S E T T

illustrasjon: Per Dybvig

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Sevlands hoff Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Og når saker som angår deg dukker opp i bystyret, er vi på plass.

Rogalands Avis nærmere begivenhetene Stavangers høyrøstede morgenavis hadde i noen tiår tilbragt tilværelsen i en bungalow ved riksveien sør for byen.

Da de bestemte seg for å flytte, la de også om sin redaksjonelle strategi, ved å bli mer urban på bekostning av kommunene rundt Stavanger.

Dette forsøkte Fasett å formidle allerede i selve flyttekampanjen via en rekke helsider.

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Ingjerd Egebergs nese Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Ikke minst om mangfoldet du kan oppleve på byens scener.

illustrasjon: Per Dybvig

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere biskopens pekefinger Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Uansett om helvete er avskaffet eller ei.

illustrasjon: Per Dybvig

F A S E T T

- i Klubbgata 1 fra 7. oktober

Nærmere Battys ankel Rogalands Avis er først ute i Stavanger. Nå flytter vi til sentrum, nærmere leserne og tettere på nyhetene. Vi skal fortsatt lage en spennende avis som engasjerer rundt frokostbordene og på arbeidsplassene.

At vi er i byen, vil merkes godt. Hva som skjer i Suldal eller Egersund finner du andre steder, men stavangernyhetene leser du først i Rogalands Avis. Vi er også byens fotballavis, og sponsor for de mørkeblå.

illustrasjon: Per Dybvig

KJØTT

KJØTT

et

Pølser

LA TOU LEVE! ELLERS VIL VI BOIKOTTE RINGNES HERFRA TIL EVIGHETEN.

Når dei slakta heime, måtte heile dyret utnyttast. Innmat, avskjer og diverse simpelt eller smått kjøtt blei mykje brukt til pølser.

I eldre tid blei innmaten hakka i betar med ein spesiell kjøttkniv eller ei kjøtt-øks. «Hakking av kjøtt med øks på hakkebrett var et sent arbeid, og alle i huset måtte hjelpe til,» skriv ein gammal mann frå Sokndal. Mot slutten av 1800-talet skaffa

Et

og kokt saman med salt kjøtt. I Dalane laga dei også «leverpølser» i gammal tid. I Ryfylke synest det som om «pølserikdommen» er større enn i dei andre delane av fylket. I Suldal laga dei både pølser av vilt og «kjepølser» av geit. Ein kan gjerne

mange seg kjøttkvern, og pølsedeigen blei nå meir

blanda kjøtt frå ulike dyr, til dømes husdyr som

finmalen. Då fekk ein også spesielle pølsehorn

gris eller okse med vilt, men ikkje sau og vilt,

av metall til å skru på kjøttkverna. Før den tid

meiner dei. Her kalla dei innmatpølsene for

trædde dei tarmane inn på pølsehorn av bein

«blandapølse», og det var visstnok noko av det

og stappa pølsene for hand. På førehand hadde

beste ein kunne få. «Me slakta etter Mikkelsmesse,

tarmane blitt skrapa og vaska. «Og så vett eg me

når dei kom heim frå stølen. Då var det blandapølser

va nede i bekkjen, der så kvednane var, og der var

som var det viktigaste,» fortel ei kvinne frå

me og skylte tarmar og alt, om vintrane i måneskinet,» minnest ei jente frå Jæren. I Sandsbygda

Bratlandsdalen i Suldal. Desse pølsene var laga av både innmat og hovud av sau eller lam som blei

skylte dei slaktet ved Slakteneset, og frå Strand

kokt, avkjølt og deretter male i hop med neggja,

fortel Asgjerd Taksdal at heime varsla dei i det

tarmfeitt, nyrefeitt, potetrasp, salt, løk, pepar,

minste naboane nedanføre om tarmskyljinga.

ingefær og allehande. Til sist rørte ein i blodet.

Dei fleste plassar skilde ein mellom innmatpølser,

Pølsemassen blei sydd inn i posar av magesekken

av sau og lam, og kjøttpølse, eller «god pølsa», som

og salta, enten i saltestampar eller i store leirkrukker.

somme kallar det. På Jæren og i Dalane kalla dei

Retten blei varma på panna og måtte serverast

innmatpølsene for morrpølser. Ein trædde pølsene på «pølsepe’en» og hengde dei til tørk over grua eller vedkomfyren på kjøkkenet. Andre røykte pølsene først, helst med rå brake (einer). Morrpølsa blei vanlegvis steikt. I kjøttpølsene brukte dei gjerne avskjer og smått kjøtt av gris eller okse. Pølsene blei salta ned, eller røykte for «forandringens skyld»,

glødane heit, gjerne med poteter og kålrot. Asgjerd Taksdal skriv i «Folk i Ryfylke» (1997) at denne retten også blei kalla «pygre». Ho meiner dette er same ordet som «pøk» som Ivar Aasen har i ordboka si. Namnet kjem av gammalnorsk «poki» som betyr pose.

100

101

på kjøkkenet i Rogaland

Ikke trendy, men ekte!

Mange penger vil ha mer penger. Et svært bryggeri utenfor Oslo vil samle Norge til ett rike. Der vil de lage et brygg, klistre Tou-merket på og kjøre det over fjellet.

Hvor dumme og grådige går det an å være?

Tou lever nemlig i beste velgående. Bedriften tjener penger. Bedriften sysselsetter over 200 mennesker. Dette er håndverkere og fagfolk med tradisjoner helt tilbake til 1855. Ikke kødd med slike ting.

Tou er en del av vår identitet. Tou er en del av vårt sosiale liv. Ikke server oss billige etterligninger. Og hvis dere tror at vi bare er litt ironiske og småløgne her i vest så er sannheten denne: Vi ror heller til England etter øl, enn å bli servert Ringnes!

Stavanger, 1.mai 2003

Kristoffer Joner

Kjell Gjerseth

Nils Henrik Asheim

Frank Eriksen

Espen Hana

Pia Tjelta

Craig Whitson

Tore Renberg

Jørgen Tjemsland

Vegard Hoel

Morten Mølster

Aslak Sira Myhre

Rita Eriksen

Odd Kristian Reme

Arild Østin Ommundsen

Hans Morten Hansen

Magne Høyland

Odd Noreger

Marianne Holter

Hans Petter Jørgensen

Terje Vallestad

Torfinn Nag

Marta Aurenes

Steinar Lyse

Reidar Larsen

Helside annonse

Bokdesign og idé Dette er en kokebok, en kultursamling og et historisk dokument av gamle kjøkkentradisjoner i Rogaland.

Over fjellet etter øl?

15. august 2003 la Ringnes ned Tou Bryggeri i Stavanger. Hardt og brutalt. Bryggeriet gikk med overskudd og over 100 medarbeidere måtte gå. Klubben ved bryggeriet mobiliserte på alle fronter og Fasett bidro med paroler, helsides annonser i regionale aviser og pr-aktiviteter. Boikott-tanken var fremtredende og Ringnes

Ekte mat, ekte mennesker

fikk virkelig føle hva forbrukermakt var og er. Her var det snakk om mer enn smaken av et øl, her var det snakk om en hel regions identitet. Ringnes vant det første slaget med rå makt, men kanskje ikke noe mer.

Her er det mer brun saus på kraft enn pesto, og søndagsmiddagen tok den tiden den trengte!

Bak bokverket står en rekke interesseorganisasjoner, private og offentlige bidragsytere og Fasett (design).

Forlag: Wigestrand

47 FASETT SIDEN SIST 2004

46 FASETT SIDEN SIST 2004

et FASETT

KJØTT

KJØTT

et

Pølser

LA TOU LEVE! ELLERS VIL VI BOIKOTTE RINGNES HERFRA TIL EVIGHETEN.

Når dei slakta heime, måtte heile dyret utnyttast. Innmat, avskjer og diverse simpelt eller smått kjøtt blei mykje brukt til pølser.

I eldre tid blei innmaten hakka i betar med ein spesiell kjøttkniv eller ei kjøtt-øks. «Hakking av kjøtt med øks på hakkebrett var et sent arbeid, og alle i huset måtte hjelpe til,» skriv ein gammal mann frå Sokndal. Mot slutten av 1800-talet skaffa

Et

og kokt saman med salt kjøtt. I Dalane laga dei også «leverpølser» i gammal tid. I Ryfylke synest det som om «pølserikdommen» er større enn i dei andre delane av fylket. I Suldal laga dei både pølser av vilt og «kjepølser» av geit. Ein kan gjerne

mange seg kjøttkvern, og pølsedeigen blei nå meir

blanda kjøtt frå ulike dyr, til dømes husdyr som

finmalen. Då fekk ein også spesielle pølsehorn

gris eller okse med vilt, men ikkje sau og vilt,

av metall til å skru på kjøttkverna. Før den tid

meiner dei. Her kalla dei innmatpølsene for

trædde dei tarmane inn på pølsehorn av bein

«blandapølse», og det var visstnok noko av det

og stappa pølsene for hand. På førehand hadde

beste ein kunne få. «Me slakta etter Mikkelsmesse,

tarmane blitt skrapa og vaska. «Og så vett eg me

når dei kom heim frå stølen. Då var det blandapølser

va nede i bekkjen, der så kvednane var, og der var

som var det viktigaste,» fortel ei kvinne frå

me og skylte tarmar og alt, om vintrane i måneskinet,» minnest ei jente frå Jæren. I Sandsbygda

Bratlandsdalen i Suldal. Desse pølsene var laga av både innmat og hovud av sau eller lam som blei

skylte dei slaktet ved Slakteneset, og frå Strand

kokt, avkjølt og deretter male i hop med neggja,

fortel Asgjerd Taksdal at heime varsla dei i det

tarmfeitt, nyrefeitt, potetrasp, salt, løk, pepar,

minste naboane nedanføre om tarmskyljinga.

ingefær og allehande. Til sist rørte ein i blodet.

Dei fleste plassar skilde ein mellom innmatpølser,

Pølsemassen blei sydd inn i posar av magesekken

av sau og lam, og kjøttpølse, eller «god pølsa», som

og salta, enten i saltestampar eller i store leirkrukker.

somme kallar det. På Jæren og i Dalane kalla dei

Retten blei varma på panna og måtte serverast

innmatpølsene for morrpølser. Ein trædde pølsene på «pølsepe’en» og hengde dei til tørk over grua eller vedkomfyren på kjøkkenet. Andre røykte pølsene først, helst med rå brake (einer). Morrpølsa blei vanlegvis steikt. I kjøttpølsene brukte dei gjerne avskjer og smått kjøtt av gris eller okse. Pølsene blei salta ned, eller røykte for «forandringens skyld»,

glødane heit, gjerne med poteter og kålrot. Asgjerd Taksdal skriv i «Folk i Ryfylke» (1997) at denne retten også blei kalla «pygre». Ho meiner dette er same ordet som «pøk» som Ivar Aasen har i ordboka si. Namnet kjem av gammalnorsk «poki» som betyr pose.

100

101

på kjøkkenet i Rogaland

Ikke trendy, men ekte!

Mange penger vil ha mer penger. Et svært bryggeri utenfor Oslo vil samle Norge til ett rike. Der vil de lage et brygg, klistre Tou-merket på og kjøre det over fjellet.

Hvor dumme og grådige går det an å være?

Tou lever nemlig i beste velgående. Bedriften tjener penger. Bedriften sysselsetter over 200 mennesker. Dette er håndverkere og fagfolk med tradisjoner helt tilbake til 1855. Ikke kødd med slike ting.

Tou er en del av vår identitet. Tou er en del av vårt sosiale liv. Ikke server oss billige etterligninger. Og hvis dere tror at vi bare er litt ironiske og småløgne her i vest så er sannheten denne: Vi ror heller til England etter øl, enn å bli servert Ringnes!

Stavanger, 1.mai 2003

Kristoffer Joner

Kjell Gjerseth

Nils Henrik Asheim

Frank Eriksen

Espen Hana

Pia Tjelta

Craig Whitson

Tore Renberg

Jørgen Tjemsland

Vegard Hoel

Morten Mølster

Aslak Sira Myhre

Rita Eriksen

Odd Kristian Reme

Arild Østin Ommundsen

Hans Morten Hansen

Magne Høyland

Odd Noreger

Marianne Holter

Hans Petter Jørgensen

Terje Vallestad

Torfinn Nag

Marta Aurenes

Steinar Lyse

Reidar Larsen

Helside annonse

Bokdesign og idé Dette er en kokebok, en kultursamling og et historisk dokument av gamle kjøkkentradisjoner i Rogaland.

Over fjellet etter øl?

15. august 2003 la Ringnes ned Tou Bryggeri i Stavanger. Hardt og brutalt. Bryggeriet gikk med overskudd og over 100 medarbeidere måtte gå. Klubben ved bryggeriet mobiliserte på alle fronter og Fasett bidro med paroler, helsides annonser i regionale aviser og pr-aktiviteter. Boikott-tanken var fremtredende og Ringnes

Ekte mat, ekte mennesker

fikk virkelig føle hva forbrukermakt var og er. Her var det snakk om mer enn smaken av et øl, her var det snakk om en hel regions identitet. Ringnes vant det første slaget med rå makt, men kanskje ikke noe mer.

Her er det mer brun saus på kraft enn pesto, og søndagsmiddagen tok den tiden den trengte!

Bak bokverket står en rekke interesseorganisasjoner, private og offentlige bidragsytere og Fasett (design).

Forlag: Wigestrand

47 FASETT SIDEN SIST 2004

46 FASETT SIDEN SIST 2004

et FASETT

Elektrofant logo og CD-cover

> Dette er Prosafe ••

Prosafe er et selskap med en spennende historie preget av kontrollert og markedstilpasset vekst gjennom 30 år.

Dagens Prosafe ble etablert i 1997 etter en fusjon mellom de børsnoterte selskapene Safe Offshore ASA og Procon Offshore ASA. Senere har selskapet vokst organisk og gjennom oppkjøp.

Noen av juryens uttalelser om Prosafes årsrapport 2002: “En fabelaktig bra oversikt (...) årsoppgjøret er meget bra sammenlignet med andre selskaper (...) en meget strukturert rapport med segmenterte tall, illustrerende grafer og en informativ gjennomgang av marked og fremtidsutsikter".

PROSAFES VISJON er å være en ledende og innovativ leverandør av produkter og tjenester innen utvalgte nisjer i den globale olje- og gassindustrien.

Fra 1997 til 2002 har Prosafe konsolidert det globale markedet for bolig- og servicerigger, og eier nå åtte enheter som opererer i Nordsjøen og Mexicogolfen. I 2001 kjøpte Prosafe selskapet Nortrans Offshore Ltd (nå Prosafe Production Pte Ltd), og ble dermed en betydelig aktør innenfor konvertering, utleie og drift av flytende produksjons- og lagringsfartøyer i Asia og Afrika. Videre innehar Prosafe en ledende posisjon innenfor produksjonsboring fra faste installasjoner på norsk sokkel med en markedsandel på omlag 50 %.

Prosafe har bevisst valgt å fokusere på aktiviteter innenfor områdene operasjon, produksjon og vedlikehold, og opererer dermed innenfor den delen av verdikjeden som er mest robust i forhold til svingninger i oljeprisen, se illustrasjon av verdikjeden på side 5. Denne strategien sikrer selskapet en stabil inntektsstrøm kombinert med vekstmuligheter innenfor utvalgte nisjer.

•••••• ••

HOUSTON

Prosafe består av tre selvstendige forretningsområder; Offshore Support Services, Drilling Services og Floating Production.

OFFSHORE SUPPORT SERVICES har for tiden fem rigger i Mexicogolfen. To rigger blir oppgradert og vil påbegynne kontrakter i Nordsjøen i henholdsvis mars og april 2003.

Safe Caledonia blir mobilisert til Timorsjøen utenfor Australia og vil ha oppstart i mai 2003.

DRILLING SERVICES har kontrakter for produksjonsboring på Gullfaks, Snorre, Heidrun, Jotun, Oseberg og Ringhorne, samt Kvitebjørn som vil ha oppstart i løpet av 2003. Selskapet eier og opererer i tillegg Rubicon som er en modularisert rigg for boring og brønnoverhaling. Selskapet yter også tekniske tjenester relatert til teknologiutvikling, oppgradering og optimalisering av bore- og prosessanlegg.

•

BERGEN STAVANGER ABERDEEN

PROSAFES MISJON er å tilby sine kunder innovative og kostnadseffektive løsninger for å sikre en best mulig verdiutvikling på selskapets aksjer, og samtidig skape utfordrende og motiverende arbeidsplasser.

• ••

•••

•

MEXICOGOLFEN

ELFENBENS KYSTEN

•• •

SUEZBUKTA

•

NIGERIA

INDIA

•

SINGAPORE

••

JAVA TIMORSJØEN

GABON

• • • •

(FRA MAI 2003)

KONTOR FPSO / FSO BOLIG- / SERVICERIGG BOREOPERASJON

Verdikjede

FLOATING PRODUCTION eier og /eller opererer en flåte av sju FPSO/FSO-fartøyer (flytende produksjons- og lagringsfartøyer). Selskapet har operasjoner i Gabon, Indonesia, India, Egypt, Elfenbenskysten og Nigeria.

PROSAFE LETE- OG FORBORING

SEISMIKK

PRE-ENG./ KONSEPTSTUDIER

FABRIKASJON/ INSTALLASJON

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

DRIFTSNEDLEGGING

Elektrofant er firmenningene Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen fra Sandnes. I januar 2003 havnet Elektrofant på Petres Urørt-liste.

Et cd-cover og en logo i krysningspunktet mellom reklame og grafisk design for Elektrofants elektroorganiske funkmusikk.

Konsernstruktur

VIKTIGE HENDELSER DE SISTE 5 ÅRENE 2002 > Prosafe kjøper bolig- og serviceriggen Polyconcord

2000 > Prosafe kjøper MSV Regalia fra Halliburton

(nå Safe Hibernia) fra Rasmussen-gruppen > Prosafes FPSO Espoir Ivoirien starter 10-årskontrakten utenfor Elfenbenskysten > Prosafe blir tildelt en 8-års FPSO kontrakt for Abo-feltet utenfor Nigeria med oppstart 2003 > Prosafe leverer sitt beste resultat hittil 2001 > Prosafe samler alle datterselskaper under et felles navn > Prosafe satser på undervannsbrønnintervensjonsmarkedet > Prosafe kjøper Nortrans Offshore Ltd

1999 > Prosafe kjøper Polycrown (nå Safe Scandinavia)

Prosafe ASA

1998 > Prosafe fusjonerer med Discoverer ASA, som eier

bolig- og serviceriggene Jasminia og Safe Regency 1997 > Procon Offshore ASA blir etablert etter en fisjon fra

Transocean, og noteres på Oslo Børs > Safe Offshore ASA, som eier/drifter 3 bolig- og servicerigger (Safe Britannia, Safe Caledonia og Safe Lanica), blir etablert og notert på Oslo Børs > Procon Offshore ASA og Safe Offshore ASA fusjonerer

Offshore Support Services

Floating Production

Drilling Services

4

5

>

Offshore Support Services

DRIFTSINNTEKTER

DRIFTSRESULTAT

EIENDELER

ANSATTE

FØR AVSKRIVNINGER

7% 34 %

6

Offshore Support Services

2%

43 %

Øvrige forretningsområder i Prosafe

Prosafe er verdens ledende eier og operatør av halvt-nedsenkbare boligog servicerigger. Selskapets åtte rigger har i 2002 operert på bareboatkontrakter i exicogolfen og på timechar ter-kontrakter i Nordsjøen.

Hovedkontoret for dette forretningsområdet ligger i Aberdeen.

M

HOVEDTALL

DRIFTSRESULTAT

(Regnskapstall i NOK mill)

Driftsinntekter Driftsresultat før avskr.

Driftsresultat Eiendeler Investeringer Flåteutnyttelse Ansatte

2002 990 659 513

2001 918 614 416

2000 982 722 557

3 106

2 612

2 800

679

95

923

84 %

80 %

84 %

133

122

69

FØR AVSKRIVNINGER

NOK mill

800 600

722

659

614

400 200 0

2001

2002

KONTRAKTSOVERSIKT

2000

Kontrakter

Safe Britannia

Opsjoner

MEXICO

Safe Caledonia

OKT. 2008

MEXICO

TIMORSJØEN

Safe Scandinavia

NORDSJØEN

Safe Lancia

MEXICO

Safe Regency

MEXICO

Jasminia

MARS 2008

MEXICO

MSV Regalia

NORDSJØEN

Safe Hibernia

MEXICO

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

22

23

> Resultatregnskap KONSERN

NOK mill

Charter inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger goodwill Avskrivninger varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat

NOTE

2002

2001

2000

4

1 303 1 590 2 893

1 047 1 371 2 418

864 1 082 1 946

1 231 68 294 598 2 191

1 066 51 322 469 1 908

789 0 197 363 1 349

02

510

597

31 -169 -138

36 -183 -147

56 -122 -66

564

363

7,8 10 10 ,9

3

7

Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter

11 12

Resultat før andre poster Andre poster Resultat før skatt

13 5

Skatt

14

Resultat pr. aksje (i NOK) Resultat pr. aksje fullt utvannet (i NOK) Ekskl. goodwillavskrivninger: Resultat pr. aksje (i NOK) Resultat pr. aksje fullt utvannet (i NOK)

531

0

41

-35

64

404

496

40

29

12

524

375

484

15

5,48 15,39

11,77 11,66

18,57 18,39

1

7,49 7,38

13,38 13,25

18,57 18,39

Årsresultat 1

1

> Regnskap 41

En rapport preget av struktur og orden

Revitalisering

Merkevaren Marnburg

Paul Garstad er et godt kjent forhandlernavn i båtkretser. Imdlertid var “skuta” i ferd med å bli preget av dårlig vedlikehold. Nye eiere har skapt ny giv i selskapet og det var derfor riktig å synliggjøre fornyelsen. GARSTAD er navnet og merket for fremtiden:

I Stavanger er begrepet “Marnburgmøbler” et uttrykk for god, eksklusiv design.

En stilsikker butikk som står på barrikadene mot alle “bruk og kast” billig-kjedene.

Farmandprisen er næringslivets Amandapris Før og etter

49 FASETT SIDEN SIST 2004

48 FASETT SIDEN SIST 2004

Gull i Farmandprisen

Elektrofant logo og CD-cover

> Dette er Prosafe ••

Prosafe er et selskap med en spennende historie preget av kontrollert og markedstilpasset vekst gjennom 30 år.

Dagens Prosafe ble etablert i 1997 etter en fusjon mellom de børsnoterte selskapene Safe Offshore ASA og Procon Offshore ASA. Senere har selskapet vokst organisk og gjennom oppkjøp.

Noen av juryens uttalelser om Prosafes årsrapport 2002: “En fabelaktig bra oversikt (...) årsoppgjøret er meget bra sammenlignet med andre selskaper (...) en meget strukturert rapport med segmenterte tall, illustrerende grafer og en informativ gjennomgang av marked og fremtidsutsikter".

PROSAFES VISJON er å være en ledende og innovativ leverandør av produkter og tjenester innen utvalgte nisjer i den globale olje- og gassindustrien.

Fra 1997 til 2002 har Prosafe konsolidert det globale markedet for bolig- og servicerigger, og eier nå åtte enheter som opererer i Nordsjøen og Mexicogolfen. I 2001 kjøpte Prosafe selskapet Nortrans Offshore Ltd (nå Prosafe Production Pte Ltd), og ble dermed en betydelig aktør innenfor konvertering, utleie og drift av flytende produksjons- og lagringsfartøyer i Asia og Afrika. Videre innehar Prosafe en ledende posisjon innenfor produksjonsboring fra faste installasjoner på norsk sokkel med en markedsandel på omlag 50 %.

Prosafe har bevisst valgt å fokusere på aktiviteter innenfor områdene operasjon, produksjon og vedlikehold, og opererer dermed innenfor den delen av verdikjeden som er mest robust i forhold til svingninger i oljeprisen, se illustrasjon av verdikjeden på side 5. Denne strategien sikrer selskapet en stabil inntektsstrøm kombinert med vekstmuligheter innenfor utvalgte nisjer.

•••••• ••

HOUSTON

Prosafe består av tre selvstendige forretningsområder; Offshore Support Services, Drilling Services og Floating Production.

OFFSHORE SUPPORT SERVICES har for tiden fem rigger i Mexicogolfen. To rigger blir oppgradert og vil påbegynne kontrakter i Nordsjøen i henholdsvis mars og april 2003.

Safe Caledonia blir mobilisert til Timorsjøen utenfor Australia og vil ha oppstart i mai 2003.

DRILLING SERVICES har kontrakter for produksjonsboring på Gullfaks, Snorre, Heidrun, Jotun, Oseberg og Ringhorne, samt Kvitebjørn som vil ha oppstart i løpet av 2003. Selskapet eier og opererer i tillegg Rubicon som er en modularisert rigg for boring og brønnoverhaling. Selskapet yter også tekniske tjenester relatert til teknologiutvikling, oppgradering og optimalisering av bore- og prosessanlegg.

•

BERGEN STAVANGER ABERDEEN

PROSAFES MISJON er å tilby sine kunder innovative og kostnadseffektive løsninger for å sikre en best mulig verdiutvikling på selskapets aksjer, og samtidig skape utfordrende og motiverende arbeidsplasser.

• ••

•••

•

MEXICOGOLFEN

ELFENBENS KYSTEN

•• •

SUEZBUKTA

•

NIGERIA

INDIA

•

SINGAPORE

••

JAVA TIMORSJØEN

GABON

• • • •

(FRA MAI 2003)

KONTOR FPSO / FSO BOLIG- / SERVICERIGG BOREOPERASJON

Verdikjede

FLOATING PRODUCTION eier og /eller opererer en flåte av sju FPSO/FSO-fartøyer (flytende produksjons- og lagringsfartøyer). Selskapet har operasjoner i Gabon, Indonesia, India, Egypt, Elfenbenskysten og Nigeria.

PROSAFE LETE- OG FORBORING

SEISMIKK

PRE-ENG./ KONSEPTSTUDIER

FABRIKASJON/ INSTALLASJON

DRIFT OG VEDLIKEHOLD

DRIFTSNEDLEGGING

Elektrofant er firmenningene Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen fra Sandnes. I januar 2003 havnet Elektrofant på Petres Urørt-liste.

Et cd-cover og en logo i krysningspunktet mellom reklame og grafisk design for Elektrofants elektroorganiske funkmusikk.

Konsernstruktur

VIKTIGE HENDELSER DE SISTE 5 ÅRENE 2002 > Prosafe kjøper bolig- og serviceriggen Polyconcord

2000 > Prosafe kjøper MSV Regalia fra Halliburton

(nå Safe Hibernia) fra Rasmussen-gruppen > Prosafes FPSO Espoir Ivoirien starter 10-årskontrakten utenfor Elfenbenskysten > Prosafe blir tildelt en 8-års FPSO kontrakt for Abo-feltet utenfor Nigeria med oppstart 2003 > Prosafe leverer sitt beste resultat hittil 2001 > Prosafe samler alle datterselskaper under et felles navn > Prosafe satser på undervannsbrønnintervensjonsmarkedet > Prosafe kjøper Nortrans Offshore Ltd

1999 > Prosafe kjøper Polycrown (nå Safe Scandinavia)

Prosafe ASA

1998 > Prosafe fusjonerer med Discoverer ASA, som eier

bolig- og serviceriggene Jasminia og Safe Regency 1997 > Procon Offshore ASA blir etablert etter en fisjon fra

Transocean, og noteres på Oslo Børs > Safe Offshore ASA, som eier/drifter 3 bolig- og servicerigger (Safe Britannia, Safe Caledonia og Safe Lanica), blir etablert og notert på Oslo Børs > Procon Offshore ASA og Safe Offshore ASA fusjonerer

Offshore Support Services

Floating Production

Drilling Services

4

5

>

Offshore Support Services

DRIFTSINNTEKTER

DRIFTSRESULTAT

EIENDELER

ANSATTE

FØR AVSKRIVNINGER

7% 34 %

6

Offshore Support Services

2%

43 %

Øvrige forretningsområder i Prosafe

Prosafe er verdens ledende eier og operatør av halvt-nedsenkbare boligog servicerigger. Selskapets åtte rigger har i 2002 operert på bareboatkontrakter i exicogolfen og på timechar ter-kontrakter i Nordsjøen.

Hovedkontoret for dette forretningsområdet ligger i Aberdeen.

M

HOVEDTALL

DRIFTSRESULTAT

(Regnskapstall i NOK mill)

Driftsinntekter Driftsresultat før avskr.

Driftsresultat Eiendeler Investeringer Flåteutnyttelse Ansatte

2002 990 659 513

2001 918 614 416

2000 982 722 557

3 106

2 612

2 800

679

95

923

84 %

80 %

84 %

133

122

69

FØR AVSKRIVNINGER

NOK mill

800 600

722

659

614

400 200 0

2001

2002

KONTRAKTSOVERSIKT

2000

Kontrakter

Safe Britannia

Opsjoner

MEXICO

Safe Caledonia

OKT. 2008

MEXICO

TIMORSJØEN

Safe Scandinavia

NORDSJØEN

Safe Lancia

MEXICO

Safe Regency

MEXICO

Jasminia

MARS 2008

MEXICO

MSV Regalia

NORDSJØEN

Safe Hibernia

MEXICO

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

22

23

> Resultatregnskap KONSERN

NOK mill

Charter inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønn og andre personalkostnader Avskrivninger goodwill Avskrivninger varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat

NOTE

2002

2001

2000

4

1 303 1 590 2 893

1 047 1 371 2 418

864 1 082 1 946

1 231 68 294 598 2 191

1 066 51 322 469 1 908

789 0 197 363 1 349

02

510

597

31 -169 -138

36 -183 -147

56 -122 -66

564

363

7,8 10 10 ,9

3

7

Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter

11 12

Resultat før andre poster Andre poster Resultat før skatt

13 5

Skatt

14

Resultat pr. aksje (i NOK) Resultat pr. aksje fullt utvannet (i NOK) Ekskl. goodwillavskrivninger: Resultat pr. aksje (i NOK) Resultat pr. aksje fullt utvannet (i NOK)

531

0

41

-35

64

404

496

40

29

12

524

375

484

15

5,48 15,39

11,77 11,66

18,57 18,39

1

7,49 7,38

13,38 13,25

18,57 18,39

Årsresultat 1

1

> Regnskap 41

En rapport preget av struktur og orden

Revitalisering

Merkevaren Marnburg

Paul Garstad er et godt kjent forhandlernavn i båtkretser. Imdlertid var “skuta” i ferd med å bli preget av dårlig vedlikehold. Nye eiere har skapt ny giv i selskapet og det var derfor riktig å synliggjøre fornyelsen. GARSTAD er navnet og merket for fremtiden:

I Stavanger er begrepet “Marnburgmøbler” et uttrykk for god, eksklusiv design.

En stilsikker butikk som står på barrikadene mot alle “bruk og kast” billig-kjedene.

Farmandprisen er næringslivets Amandapris Før og etter

49 FASETT SIDEN SIST 2004

48 FASETT SIDEN SIST 2004

Gull i Farmandprisen

Jærske ord

Stavangersk tradisjon

Who is perfect? synger Salvation Street på sin siste utgivelse Dream Pilots.

Da er det ikke ille å få terningkast fem i Dagbladet. En plate som har noe å melde, i en verden av na-na-na. Logo + coverdesign: FASETT.

Omslagsdesign for Wigestrand forlag

HitecVision Årsrapport 2002

En visjonær årsrapport HitecVision er et selskap som skaper verdier ved å samarbeide med og investere i entreprenører.

Hovedideen bak 2002-rapporten er ulike visualiseringer av den såkalte entreprenørkurven, en kjent størrelse som illustrerer veien fra idé til industriell drift. Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom byråene Apropos, Pro & Contra og Fasett.

Omslagsdesign for Gyldendal

HitecVision Årsrapport 2002

Tannlegeskrekk?

Vision Factory HitecVisions satsingsområder, og utfordrer oss med hensyn til de vurderinger som legges til grunn for investeringsforlag. I tillegg til disse bruker vi både styret i HitecVision og Energivekst aktivt.

Vi tror på å realisere visjoner. Derfor har vi kalt vår felles arbeidsform for Vision Factory.

Vi samler mennesker som har forskjellig bakgrunn, forskjellige spesialområder, forskjellige erfaringer – men samme mål: Å skape og videreutvikle vekstselskaper innenfor energisektoren. Ansatte i HitecVision har lang bransjeerfaring og konkrete resultater å vise til.

Omslagsdesign for Gyldendal

Lite vann 2002

Dialogen med ulike fagmiljø er også løpende.

Bransjenettverk, industrielle og finansielle partnere og rådgivere, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, inkubatorpartnere m.m. er med på å sikre at de beslutninger og grep vi foretar oss, er til det beste for selskapenes vekst og lønnsomhet.

Vi tror på Vårt fokus er rettet mot fem suksesskriterier som vi tror på: Innovasjon, lønnsomhet og vekst, entusiasme, kundeorientering og strukturell kreativitet. Hvert selskap skal være lønnsomt, samtidig som det investeres i forbedrings- og utviklingstiltak som kan gi vekst. Videre har vi et aktivt forhold til eierskap – til kjøp, salg eller spin-off av bedrifter for at virksomhetene skal kunne utvikles videre.

“Vilje til vekst” – vår egen arbeidsprosess HitecVision mener at vekst ikke bare er et spørsmål om konjunkturer. Vekst oppnås ved å fokusere på vekst, og vi har kalt vår egen arbeidsprosess “Vilje til vekst”. Dette gjennomføres sammen med Deloitte & Touche som gjennom sitt internasjonale nettverk har opparbeidet seg mye kompetanse på dette området.

Nettverk Vi er ikke alene om å kjøre prosjektene. Vi har etablert et ressursnettverk som er en dynamisk del av organisasjonen, og der sammensetningen endrer seg etter hvert som porteføljeselskaper kommer eller går. Ressursnettverket bidrar til å øke kvaliteten i portefølje- og investeringsbeslutninger ved å tilføre HitecVision tidlig og relevant informasjon, kunnskap og forståelse av teknologi og industri. Det gir oss også informasjon om attraktive prospekter innenfor

Overordnet handler det om: 1. Å finne vekstpotensiale og identifisere muligheter.

2. Velge vekststrategi 3. Fra strategi til handling 4. Styring av vekst

10

11

De fleste har det, så hvorfor ikke gjøre et forsøk på å vise tenner som har det godt med den rette tannlegen.

Årsmelding 2002 for NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Energisituasjonen vinteren 2002 ble spesiell, og NVE sin rolle enda mer aktualisert. Selv Olav H. Hauge med diktet Fossen kunne ikke påvirke dette.

Entusiasme er en viktig drivkraft i vårt arbeid for å skape vekst og verdier Viser oppfølgingen av de kritiske vekstfaktorene at utviklingen på enkelte områder går i feil retning eller at det er behov for ytterligere tiltak, må vekststrategien justeres. Det er derfor viktig at en jevnlig tar en situasjonsanalyse og ser på det enkelte selskaps vekstpotensiale.

Energisektoren byr på et hav av muligheter Vi ønsker å realisere noen av disse gjennom å tilby kapital og kompetanse. HitecVision vil som aktiv eier gå inn i hver porteføljebedrift og definere en vekstplan sammen med det enkelte ledelsesteamet. Her vil en sammen sette opp strategiske veivalg og milepæler. Handlingsplanene etableres både på overordnet og operasjonelt nivå. Vekstplanen skal sikre at strategien materialiserer seg i konkrete tilltak.

Vi har røtter tilbake til 1973 I dag er vi et investeringsselskap som vet at vekst er en dynamisk prosess som krever løpende evaluering og justering. Ved hjelp av vårt prosjekt “Vilje til vekst” ønsker vi ikke å planlegge strategien i detalj, snarere å hjelpe til å styre selskapet i den riktige retningen.

Sjuskjera raud

Tidt sat eg der

og lukt av tre

S er eg han so

bl¿r under morkna sl ket ;

og h¿yrde fossen spela,

som rotnar; skumt i hallen;

ein vinter: Bl e armar

i kalde gufs fr r ket

med soli gjenom f la

kvit mj¿durt l¿yner kallen

som femner svar te barmar

skjelv burknelauv

hogg blanke sver d.

i morkna fred.

med angest-klo .

og heggeblom;

So s¿v han inn

p vatn, som dropen krusar,

p gr¿n silkepute

sviv stille seljepusar

burtgl¿ymd av verdi ute.

i bergsval dom.

Vevkonespinn ;

51 FASETT SIDEN SIST 2004

50 FASETT SIDEN SIST 2004

Speilvendt design

Terningkast fem

Jærske ord

Stavangersk tradisjon

Who is perfect? synger Salvation Street på sin siste utgivelse Dream Pilots.

Da er det ikke ille å få terningkast fem i Dagbladet. En plate som har noe å melde, i en verden av na-na-na. Logo + coverdesign: FASETT.

Omslagsdesign for Wigestrand forlag

HitecVision Årsrapport 2002

En visjonær årsrapport HitecVision er et selskap som skaper verdier ved å samarbeide med og investere i entreprenører.

Hovedideen bak 2002-rapporten er ulike visualiseringer av den såkalte entreprenørkurven, en kjent størrelse som illustrerer veien fra idé til industriell drift. Rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom byråene Apropos, Pro & Contra og Fasett.

Omslagsdesign for Gyldendal

HitecVision Årsrapport 2002

Tannlegeskrekk?

Vision Factory HitecVisions satsingsområder, og utfordrer oss med hensyn til de vurderinger som legges til grunn for investeringsforlag. I tillegg til disse bruker vi både styret i HitecVision og Energivekst aktivt.

Vi tror på å realisere visjoner. Derfor har vi kalt vår felles arbeidsform for Vision Factory.

Vi samler mennesker som har forskjellig bakgrunn, forskjellige spesialområder, forskjellige erfaringer – men samme mål: Å skape og videreutvikle vekstselskaper innenfor energisektoren. Ansatte i HitecVision har lang bransjeerfaring og konkrete resultater å vise til.

Omslagsdesign for Gyldendal

Lite vann 2002

Dialogen med ulike fagmiljø er også løpende.

Bransjenettverk, industrielle og finansielle partnere og rådgivere, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, inkubatorpartnere m.m. er med på å sikre at de beslutninger og grep vi foretar oss, er til det beste for selskapenes vekst og lønnsomhet.

Vi tror på Vårt fokus er rettet mot fem suksesskriterier som vi tror på: Innovasjon, lønnsomhet og vekst, entusiasme, kundeorientering og strukturell kreativitet. Hvert selskap skal være lønnsomt, samtidig som det investeres i forbedrings- og utviklingstiltak som kan gi vekst. Videre har vi et aktivt forhold til eierskap – til kjøp, salg eller spin-off av bedrifter for at virksomhetene skal kunne utvikles videre.

“Vilje til vekst” – vår egen arbeidsprosess HitecVision mener at vekst ikke bare er et spørsmål om konjunkturer. Vekst oppnås ved å fokusere på vekst, og vi har kalt vår egen arbeidsprosess “Vilje til vekst”. Dette gjennomføres sammen med Deloitte & Touche som gjennom sitt internasjonale nettverk har opparbeidet seg mye kompetanse på dette området.

Nettverk Vi er ikke alene om å kjøre prosjektene. Vi har etablert et ressursnettverk som er en dynamisk del av organisasjonen, og der sammensetningen endrer seg etter hvert som porteføljeselskaper kommer eller går. Ressursnettverket bidrar til å øke kvaliteten i portefølje- og investeringsbeslutninger ved å tilføre HitecVision tidlig og relevant informasjon, kunnskap og forståelse av teknologi og industri. Det gir oss også informasjon om attraktive prospekter innenfor

Overordnet handler det om: 1. Å finne vekstpotensiale og identifisere muligheter.

2. Velge vekststrategi 3. Fra strategi til handling 4. Styring av vekst

10

11

De fleste har det, så hvorfor ikke gjøre et forsøk på å vise tenner som har det godt med den rette tannlegen.

Årsmelding 2002 for NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Energisituasjonen vinteren 2002 ble spesiell, og NVE sin rolle enda mer aktualisert. Selv Olav H. Hauge med diktet Fossen kunne ikke påvirke dette.

Entusiasme er en viktig drivkraft i vårt arbeid for å skape vekst og verdier Viser oppfølgingen av de kritiske vekstfaktorene at utviklingen på enkelte områder går i feil retning eller at det er behov for ytterligere tiltak, må vekststrategien justeres. Det er derfor viktig at en jevnlig tar en situasjonsanalyse og ser på det enkelte selskaps vekstpotensiale.

Energisektoren byr på et hav av muligheter Vi ønsker å realisere noen av disse gjennom å tilby kapital og kompetanse. HitecVision vil som aktiv eier gå inn i hver porteføljebedrift og definere en vekstplan sammen med det enkelte ledelsesteamet. Her vil en sammen sette opp strategiske veivalg og milepæler. Handlingsplanene etableres både på overordnet og operasjonelt nivå. Vekstplanen skal sikre at strategien materialiserer seg i konkrete tilltak.

Vi har røtter tilbake til 1973 I dag er vi et investeringsselskap som vet at vekst er en dynamisk prosess som krever løpende evaluering og justering. Ved hjelp av vårt prosjekt “Vilje til vekst” ønsker vi ikke å planlegge strategien i detalj, snarere å hjelpe til å styre selskapet i den riktige retningen.

Sjuskjera raud

Tidt sat eg der

og lukt av tre

S er eg han so

bl¿r under morkna sl ket ;

og h¿yrde fossen spela,

som rotnar; skumt i hallen;

ein vinter: Bl e armar

i kalde gufs fr r ket

med soli gjenom f la

kvit mj¿durt l¿yner kallen

som femner svar te barmar

skjelv burknelauv

hogg blanke sver d.

i morkna fred.

med angest-klo .

og heggeblom;

So s¿v han inn

p vatn, som dropen krusar,

p gr¿n silkepute

sviv stille seljepusar

burtgl¿ymd av verdi ute.

i bergsval dom.

Vevkonespinn ;

51 FASETT SIDEN SIST 2004

50 FASETT SIDEN SIST 2004

Speilvendt design

Terningkast fem

Rådgiveren All kommunikasjon må virke sammen!

“Da jeg hadde ansvar for all informasjon og markedsføring i oljeselskapet Amoco savnet jeg å ha et byrå som kunne gi råd om selskapets totale kommunikasjon både innad og utad. Jeg hadde et meget godt reklamebyrå og et utmerket samarbeid med dem. Men de kunne ikke hjelpe meg med den overordnede kommunikasjonsstrategien, forteller kommunikasjonsrådgiver Borghild Eldøen.

Tenk helhet Grunnen til at jeg begynte i Fasett for over fem år siden er at jeg her fant det byrået jeg selv var på jakt etter da jeg satt på andre siden av bordet.

Et byrå som tenker helhet og jobber innen alle kommunikasjonsområdene; Mediekontakt, reklame, myndighetskontakt, grafisk design, interninformasjon og kriseinformasjon.

Nøkkelspørsmålet Det er viktig å stille det sentrale spørsmålet: Hvordan få all kommunikasjon til å virke sammen? Forankret i bedriftens forretningsmessige mål må det formes en strategi for all kommunikasjon. Budskapet må være det samme enten du bruker en reklamefilm eller går ut i media. Og like viktig,

bedriftens ledelse må selv utforme kommunikasjonsplattformen og eie den.

Engasjement Mange ganger får jeg forespørsel om å "skrive en strategi" for et selskap. Det vil jeg ikke. Utformingen av en strategi skal ikke kjøpes utenfra, den skal utformes av dem som skal bruke den. Først da blir den brukt. I en slik prosess både rådgir jeg og skriver masse, da som et resultat av engasjement i bedriftens ledelse. Når en er enig i hvor en er og hvor en ønsker seg, er det tid for handling.

Hva var Tou-saken uten media?

Når en sak får mye pressedekning, virker det helt selvfølgelig at det er sånn. Men det er det ofte ikke. Samtidig med at Tou ble nedlagt kunne vi si farvel til den mest tradisjonsrike industrien i vårt distrikt, hermetikkindustrien. Det gikk ganske stille for seg. Tilfeldig?

Intern info – ofte undervurdert Janne Carlson sa en gang at "Den som ikke får informasjon kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon kan ikke unngå å ta ansvar".

De ansatte er bedriftens aller viktigste profilbærere. For at bedriften skal nå sine

overordnede mål må de ansatte være med.

Det krever systematisk arbeid med informasjon og motivasjon over tid. God intern kommunikasjon øker motivasjonen, forebygger konflikter, gir bedre flyt i alle prosesser og gir bedriften et bedre omdømme.”

Hvilken rådgivning tilbyr Fasett innen informasjon?

Utarbeidelse av eksterne og interne kommunikasjonsstrategier, sponsorstrategier, strategier og konkrete planer for krise-håndtering. Løpende rådgivning vedr. intern informasjon og praktisk gjennomføring av interne tiltak.

Utarbeidelse av mediestrategier, mediepakker, pressemateriell og artikkelplassering. Medietrening og presentasjonsteknikk. Journalistikk i forbindelse med eksterne magasiner og interne publikasjoner, samt årsrapporter.

Rådgivning i forbindelse med myndighetskontakt på alle forvaltningsnivåer.

Kontakt borghild@fasett.no

53 FASETT SIDEN SIST 2004

52 FASETT SIDEN SIST 2004

Borghild Eldøen er kommunikasjonsrådgiver i Fasett. Hun har jobbet med kommunikasjon i ulike organisasjoner i 25 år og har bakgrunn fra journalistikk, politikk, informasjon og markedsføring.

Rådgiveren All kommunikasjon må virke sammen!

“Da jeg hadde ansvar for all informasjon og markedsføring i oljeselskapet Amoco savnet jeg å ha et byrå som kunne gi råd om selskapets totale kommunikasjon både innad og utad. Jeg hadde et meget godt reklamebyrå og et utmerket samarbeid med dem. Men de kunne ikke hjelpe meg med den overordnede kommunikasjonsstrategien, forteller kommunikasjonsrådgiver Borghild Eldøen.

Tenk helhet Grunnen til at jeg begynte i Fasett for over fem år siden er at jeg her fant det byrået jeg selv var på jakt etter da jeg satt på andre siden av bordet.

Et byrå som tenker helhet og jobber innen alle kommunikasjonsområdene; Mediekontakt, reklame, myndighetskontakt, grafisk design, interninformasjon og kriseinformasjon.

Nøkkelspørsmålet Det er viktig å stille det sentrale spørsmålet: Hvordan få all kommunikasjon til å virke sammen? Forankret i bedriftens forretningsmessige mål må det formes en strategi for all kommunikasjon. Budskapet må være det samme enten du bruker en reklamefilm eller går ut i media. Og like viktig,

bedriftens ledelse må selv utforme kommunikasjonsplattformen og eie den.

Engasjement Mange ganger får jeg forespørsel om å "skrive en strategi" for et selskap. Det vil jeg ikke. Utformingen av en strategi skal ikke kjøpes utenfra, den skal utformes av dem som skal bruke den. Først da blir den brukt. I en slik prosess både rådgir jeg og skriver masse, da som et resultat av engasjement i bedriftens ledelse. Når en er enig i hvor en er og hvor en ønsker seg, er det tid for handling.

Hva var Tou-saken uten media?

Når en sak får mye pressedekning, virker det helt selvfølgelig at det er sånn. Men det er det ofte ikke. Samtidig med at Tou ble nedlagt kunne vi si farvel til den mest tradisjonsrike industrien i vårt distrikt, hermetikkindustrien. Det gikk ganske stille for seg. Tilfeldig?

Intern info – ofte undervurdert Janne Carlson sa en gang at "Den som ikke får informasjon kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon kan ikke unngå å ta ansvar".

De ansatte er bedriftens aller viktigste profilbærere. For at bedriften skal nå sine

overordnede mål må de ansatte være med.

Det krever systematisk arbeid med informasjon og motivasjon over tid. God intern kommunikasjon øker motivasjonen, forebygger konflikter, gir bedre flyt i alle prosesser og gir bedriften et bedre omdømme.”

Hvilken rådgivning tilbyr Fasett innen informasjon?

Utarbeidelse av eksterne og interne kommunikasjonsstrategier, sponsorstrategier, strategier og konkrete planer for krise-håndtering. Løpende rådgivning vedr. intern informasjon og praktisk gjennomføring av interne tiltak.

Utarbeidelse av mediestrategier, mediepakker, pressemateriell og artikkelplassering. Medietrening og presentasjonsteknikk. Journalistikk i forbindelse med eksterne magasiner og interne publikasjoner, samt årsrapporter.

Rådgivning i forbindelse med myndighetskontakt på alle forvaltningsnivåer.

Kontakt borghild@fasett.no

53 FASETT SIDEN SIST 2004

52 FASETT SIDEN SIST 2004

Borghild Eldøen er kommunikasjonsrådgiver i Fasett. Hun har jobbet med kommunikasjon i ulike organisasjoner i 25 år og har bakgrunn fra journalistikk, politikk, informasjon og markedsføring.

55 FASETT SIDEN SIST 2004

54 FASETT SIDEN SIST 2004

175 års blodig merkevarebygging I 2003 ble den anerkjente slakterbutikken A. Idsøe 175 år.

Dette er faktisk Stavangers eldste forretning, og jubileet ble markert også i bokform. Vi ville lage en kombinert koke- og historiebok, med et praktisk og litt annerledes layout. Vi laget en 5-binds boks hvor ulike tema, oppskrifter og historier ble presentert. Ikke minst pølsene, de er verdensberømte både i byen og blant gourmeter og kokker i hovedstaden.

No Logo?

Logoen er selve brennmerket, identitetsuttrykket som skiller en fra andre. "Branding" begynte med at man utviklet egne symboler for å differensiere produkter og synliggjøre forskjellene.

Logoene er symbolene som man bygger merke-assosiasjonene inn i og som trigger våre følelser for produktet. Tegn to buer i luften foran en flokk unger og de vil umiddelbart assosiere det med en kjent burgersjappe. Det illustrerer hvor viktig logoen som den visuelle kjernen i merkevaren kan være.

Fasett utvikler identiteter fra navn, logo, slogans og videre til identitetsprogrammer med omfattende manualer osv.

Alt tilpasset kundens behov. Strategisk designutvikling er ofte grunnlaget for videre kommunikasjonsutvikling, og det er ofte herfra man starter arbeidet med synliggjøring av ny kommunikasjonsstrategi og bygging av merkevaren. Stikkordene er helhetlig tenking der man må være oppmerksom på at reklamen og designen bare er en del av brandbuilding-prosessen.

➔

55 FASETT SIDEN SIST 2004

54 FASETT SIDEN SIST 2004

175 års blodig merkevarebygging I 2003 ble den anerkjente slakterbutikken A. Idsøe 175 år.

Dette er faktisk Stavangers eldste forretning, og jubileet ble markert også i bokform. Vi ville lage en kombinert koke- og historiebok, med et praktisk og litt annerledes layout. Vi laget en 5-binds boks hvor ulike tema, oppskrifter og historier ble presentert. Ikke minst pølsene, de er verdensberømte både i byen og blant gourmeter og kokker i hovedstaden.

No Logo?

Logoen er selve brennmerket, identitetsuttrykket som skiller en fra andre. "Branding" begynte med at man utviklet egne symboler for å differensiere produkter og synliggjøre forskjellene.

Logoene er symbolene som man bygger merke-assosiasjonene inn i og som trigger våre følelser for produktet. Tegn to buer i luften foran en flokk unger og de vil umiddelbart assosiere det med en kjent burgersjappe. Det illustrerer hvor viktig logoen som den visuelle kjernen i merkevaren kan være.

Fasett utvikler identiteter fra navn, logo, slogans og videre til identitetsprogrammer med omfattende manualer osv.

Alt tilpasset kundens behov. Strategisk designutvikling er ofte grunnlaget for videre kommunikasjonsutvikling, og det er ofte herfra man starter arbeidet med synliggjøring av ny kommunikasjonsstrategi og bygging av merkevaren. Stikkordene er helhetlig tenking der man må være oppmerksom på at reklamen og designen bare er en del av brandbuilding-prosessen.

➔

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

1 Statoil B&B, brønn- og boreteknologiavdelingen i Statoil 2 NAT, Norwegian Applied Technologies 3 Protago, teknologiselskap

4 OUT, ungdomsprosjekt i Stavanger kommune 5 Garstad, båtforhandler 6 First1, sportsbutikk 7 Löwenstrasse, bruktbilforhandler

8 9 10 11

Eyeshare, IT-selskap Elektrofant, musikkgruppe Rentesikring, forsikring Pixton, konsulentselskap

12 13 14 15

Energiparken, næringspark Plania, programvareselskap Norsk Hydro Grane, Grane-feltet Boxman, flyttebyrå

16 Byen, interesseorganisasjon for næringsdrivende i Stavanger sentrum 17 Foodclicker, internettselskap 18 Vagle, elektroentreprenør

19 20 21 22 23

Grundstenen, investeringsselskap Allianse, IT-selskap Pride, IT-selskap Accelerate, IT-selskap Marnburg, møbelbutikk

24 25 26 27

Sandnes kulturhus Café Italia, restaurant Moda Italia, klesbutikk IVAR, Interkommunalt vann, avløp og renovasjon

28 Reload, reklamebyrå 29 Gassco, gassleverandør 30 Sølvberget Stavanger, kulturhus, (redesign)

57 FASETT SIDEN SIST 2004

56 FASETT SIDEN SIST 2004

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

1 Statoil B&B, brønn- og boreteknologiavdelingen i Statoil 2 NAT, Norwegian Applied Technologies 3 Protago, teknologiselskap

4 OUT, ungdomsprosjekt i Stavanger kommune 5 Garstad, båtforhandler 6 First1, sportsbutikk 7 Löwenstrasse, bruktbilforhandler

8 9 10 11

Eyeshare, IT-selskap Elektrofant, musikkgruppe Rentesikring, forsikring Pixton, konsulentselskap

12 13 14 15

Energiparken, næringspark Plania, programvareselskap Norsk Hydro Grane, Grane-feltet Boxman, flyttebyrå

16 Byen, interesseorganisasjon for næringsdrivende i Stavanger sentrum 17 Foodclicker, internettselskap 18 Vagle, elektroentreprenør

19 20 21 22 23

Grundstenen, investeringsselskap Allianse, IT-selskap Pride, IT-selskap Accelerate, IT-selskap Marnburg, møbelbutikk

24 25 26 27

Sandnes kulturhus Café Italia, restaurant Moda Italia, klesbutikk IVAR, Interkommunalt vann, avløp og renovasjon

28 Reload, reklamebyrå 29 Gassco, gassleverandør 30 Sølvberget Stavanger, kulturhus, (redesign)

57 FASETT SIDEN SIST 2004

56 FASETT SIDEN SIST 2004

1

59 FASETT SIDEN SIST 2004

58 FASETT SIDEN SIST 2004 31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

31 Sandnes Sparebank 32 Sandnes Eiendom 33 Bank Direkte

34 Salvation Street, rockegruppe 35 Troll i Ord, leseprosjekt 36 Reparatøren, vaktmestertjenester 37 Kielland 150 år, Kielland-jubileet

38 Stavanger-illustratørene, illustrasjon 39 Stavanger 2000, Stavanger kommune år 2000 markering

40 Designcompagniet, industridesign 41 GAT, Global Aqua Technology 42 Gladmat, matfestival

43 HR Prosjekter, konsulentselskap 44 APP, Applied Plasma Physics 45 Stavanger Forum, konferanseog messearrangør

46 47 48 49

Bavaria, bilforhandler Jadarhus, byggefirma Cyviz, 3D-teknologi ScanOne, reiseliv

50 51 52 53

KAS, konsulentselskap Maria & Monica, popduo Tannlegene, tannlegefellesskap Kvitsøy Sau og Geit

54 Petro, opplevelsesrom, Norsk Oljemuseum

59 FASETT SIDEN SIST 2004

58 FASETT SIDEN SIST 2004 31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

31 Sandnes Sparebank 32 Sandnes Eiendom 33 Bank Direkte

34 Salvation Street, rockegruppe 35 Troll i Ord, leseprosjekt 36 Reparatøren, vaktmestertjenester 37 Kielland 150 år, Kielland-jubileet

38 Stavanger-illustratørene, illustrasjon 39 Stavanger 2000, Stavanger kommune år 2000 markering

40 Designcompagniet, industridesign 41 GAT, Global Aqua Technology 42 Gladmat, matfestival

43 HR Prosjekter, konsulentselskap 44 APP, Applied Plasma Physics 45 Stavanger Forum, konferanseog messearrangør

46 47 48 49

Bavaria, bilforhandler Jadarhus, byggefirma Cyviz, 3D-teknologi ScanOne, reiseliv

50 51 52 53

KAS, konsulentselskap Maria & Monica, popduo Tannlegene, tannlegefellesskap Kvitsøy Sau og Geit

54 Petro, opplevelsesrom, Norsk Oljemuseum

Merkets assosiasjoner Kjernen i merkevareledelse Av Leif E. Hem, NHH Merkets assosiasjoner er det sentrale ved alle merker. Assosiasjonene som er knyttet til et merke utgjør merkets image. Det vil si den oppfatningen du og jeg har om et merke. Har man oppnådd en posisjon der de assosiasjonene som er knyttet til merket er udelt positive og sterke har man et godt utgangspunkt. Dersom man i tillegg har klart å skape noen unike assosiasjoner bare ditt merke har som er med på å differensiere merket ditt fra konkurrerende merker på sentrale dimensjoner for forbruker, ja, da har man kommet meget langt. Det store spørsmålet er likevel: Hvordan kan man etablere slike sterke, positive og unike merkeassosiasjoner hos forbrukerne?

I denne artikkelen vil jeg forsøke å redegjøre for flere kilder til etableringen av merkeassosiasjoner.

Dersom vi ser konkret på hvilke kilder som finnes for å etablere merkeassosiasjoner eksisterer det i litteraturen omfattende lister over dette. Vi skal forsøke å redusere dette til følgende ni kilder til bygging og etablering av merkeassosiasjoner: (1) Merkeelementene, (2) Erfaringer men har gjort seg med merket, (3) Markedskommunikasjon, (4) De ansatte i bedriften, (5) Utsalgssteder, (6) Automater, (7) Arrangementer, (8) Klagerutiner og (9) Konkurrentene.

Merkeelementene er dimensjoner knyttet til varen eller tjenesten som bidrar til å gi merket særpreg og forsterket merkeoppmerksomhet. Basert på en oversikt laget av Keller (1998) er de viktigste merkeelementene: merkenavn, logo, slagord, merkekarakter, lydlogo og selve innpakningen/ emballasjen. Merkeelementene spiller en

avgjørende rolle i det å forsterke oppmerksomheten om et merke (identifisering) og det å bygge inn noen positive, sterke og unike merkeassosiasjoner (differensiering).

Merkeelementene har derfor en sentral oppgave for å bygge og utvikle sterke merker.

De aller fleste av oss kjenner igjen kjente merker bare ved å se logoen, en liten del av merkenavnet - eller bare fargen på emballasjen.

Markedskommunikasjon, både den betalte (reklame) og den ikke-betalte (PR) er selvfølgelig en viktig kilde til merkeassosiasjoner.

Poenget i denne artikkelen er imidlertid at den tradisjonelle markedskommunikasjonen bare er EN kilde til assosiasjoner og at vi må tenke langt mer helhetlig for å bygge sterke merker over tid.

➔

61 FASETT SIDEN SIST 2004

60 FASETT SIDEN SIST 2004

Leif E. Hem (36), dr.oecon. fra NHH. Han er førsteamanuensis og programdirektør for Executive MBA programmet i merkevareledelse ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Hem leder også flere bedriftsinterne programmer som Merkevareskolen Bergen Branding, Rieber Branding og Dale Branding.

Merkets assosiasjoner Kjernen i merkevareledelse Av Leif E. Hem, NHH Merkets assosiasjoner er det sentrale ved alle merker. Assosiasjonene som er knyttet til et merke utgjør merkets image. Det vil si den oppfatningen du og jeg har om et merke. Har man oppnådd en posisjon der de assosiasjonene som er knyttet til merket er udelt positive og sterke har man et godt utgangspunkt. Dersom man i tillegg har klart å skape noen unike assosiasjoner bare ditt merke har som er med på å differensiere merket ditt fra konkurrerende merker på sentrale dimensjoner for forbruker, ja, da har man kommet meget langt. Det store spørsmålet er likevel: Hvordan kan man etablere slike sterke, positive og unike merkeassosiasjoner hos forbrukerne?

I denne artikkelen vil jeg forsøke å redegjøre for flere kilder til etableringen av merkeassosiasjoner.

Dersom vi ser konkret på hvilke kilder som finnes for å etablere merkeassosiasjoner eksisterer det i litteraturen omfattende lister over dette. Vi skal forsøke å redusere dette til følgende ni kilder til bygging og etablering av merkeassosiasjoner: (1) Merkeelementene, (2) Erfaringer men har gjort seg med merket, (3) Markedskommunikasjon, (4) De ansatte i bedriften, (5) Utsalgssteder, (6) Automater, (7) Arrangementer, (8) Klagerutiner og (9) Konkurrentene.

Merkeelementene er dimensjoner knyttet til varen eller tjenesten som bidrar til å gi merket særpreg og forsterket merkeoppmerksomhet. Basert på en oversikt laget av Keller (1998) er de viktigste merkeelementene: merkenavn, logo, slagord, merkekarakter, lydlogo og selve innpakningen/ emballasjen. Merkeelementene spiller en

avgjørende rolle i det å forsterke oppmerksomheten om et merke (identifisering) og det å bygge inn noen positive, sterke og unike merkeassosiasjoner (differensiering).

Merkeelementene har derfor en sentral oppgave for å bygge og utvikle sterke merker.

De aller fleste av oss kjenner igjen kjente merker bare ved å se logoen, en liten del av merkenavnet - eller bare fargen på emballasjen.

Markedskommunikasjon, både den betalte (reklame) og den ikke-betalte (PR) er selvfølgelig en viktig kilde til merkeassosiasjoner.

Poenget i denne artikkelen er imidlertid at den tradisjonelle markedskommunikasjonen bare er EN kilde til assosiasjoner og at vi må tenke langt mer helhetlig for å bygge sterke merker over tid.

➔

61 FASETT SIDEN SIST 2004

60 FASETT SIDEN SIST 2004

Leif E. Hem (36), dr.oecon. fra NHH. Han er førsteamanuensis og programdirektør for Executive MBA programmet i merkevareledelse ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Hem leder også flere bedriftsinterne programmer som Merkevareskolen Bergen Branding, Rieber Branding og Dale Branding.

62 FASETT SIDEN SIST 2004

Menneskene: “Dersom konkurrentene gjør noe uventet eller kommer med nye tilbud som gjør at ditt merke blir oppfattet som gammeldags eller utkonkurrert, vil dette kunne virke svært negativt for ditt merke.”

PR er stadig mer fokusert som viktig virkemiddel i den grad man kan styre det.

Eksempler på merkekriser forårsaket av interne feil og avdekket og publisert av media i den siste tid er mange både internasjonalt og nasjonalt. Denne type kommunikasjon til markedet kan danne sterke negative assosiasjoner som kan i verste fall total ødelegge et merke (Enron, Anderson, m.fl.)

Erfaringer man selv har gjort seg med merket viser seg i en undersøkelse gjennomført av Keller (2002) å være den viktigste kilden til etablering av merkeassosiasjoner. Årsaken til at egne erfaringer spiller en så sterk rolle er at man stoler mer på egne erfaringer enn på for eksempel tv-reklame.

Dersom erfaringen med merket innebærer en interaksjon med noen av de ansatte i bedriften kan denne kontakten sterkt være med på å påvirke oppfatningen og derigjennom de assosiasjonene man lagrer knyttet til opplevelsen og merket.

Eksempelvis kan et besøk på en Statoil stasjon der man treffer en svært hyggelig betjening være med på å etablere sterke, positive og unike assosiasjoner til Statoil

i forhold til konkurrerende bensinstasjoner som kanskje ikke har satset like mye på sine ansatte. Videre kan utformingen av bensinstasjonen være en viktig kilde til etablering av assosiasjoner. Det samme kan automater være.

Arrangementer (events) er en annen form for å skape assosiasjoner. Dette kan være sponsing av arrangementer eller at for eksempel Statoil arrangerer Statoil-løpet for mosjonister. Videre er en meget viktig kilde til merkeassosiasjoner de rutinene bedriften har for å håndtere klager.

Programmer som TV2 hjelper deg Til sist er det konkurrentene som kan være en viktig kilde for utviklingen av merkeassosiasjonene. Dersom konkurrentene gjør noe uventet eller kommer med nye tilbud som gjør at ditt merke blir oppfattet som gammeldags eller utkonkurrert, vil dette kunne virke svært negativt for ditt merke.

Det konkurrentene gjør registreres av dine kunder (i alle fall i noen grad) og dette kan endre oppfatningen av ditt merke. Derfor bør man også følge nøye med i hva konkurrentene gjør for ikke å komme negativt ut.

Dette gir et overblikk over noen av de viktigste kildene som finnes for å etablere og utvikle sterke, positive og unike merkeassosiasjoner. Disse kildene kan man til en viss grad kontrollere eller forsøke å påvirke.

Likevel har man aldri 100% kontroll med all den informasjon som siver ut til kundene og som fester seg som assosiasjoner til ditt merke hos forbrukeren. Men dersom man har et bevisst forhold til de kildene som her er nevnt kan man målbevisst arbeide mot å fortelle det samme budskapet gjennom mange forskjellige kanaler og på den måten bli oppfattet tydelig i markedet.

Marit Mollnes Grafisk designer marit@fasett.no 51 84 48 31

Per Kåre Reiersen Grafisk designer per@fasett.no 51 84 48 10

Katrine Skare Webdesigner / datakreatør katrine@fasett.no 51 84 48 05

Kåre Mongstad Art Director kare@fasett.no 51 84 48 09

Pål Berge Daglig leder / rådgiver paal@fasett.no 909 22 639

Borghild Eldøen Kommunikasjonsrådgiver borghild@fasett.no 901 24 444

Håvard Dybvig Tekstforfatter havard@fasett.no 51 84 48 04

Monica Hammervold Konsulent / rådgiver monica@fasett.no 51 84 48 15

Ann Kristin E. Sæbbø Datakreatør annkristin@fasett.no 51 84 48 23

Trond Fernblad Kreativ leder trond@fasett.no 51 84 48 12

Siri Furuheim Prosjektleder siri@fasett.no 51 84 48 06

Sigrun Nese Økonomi / administrasjon sigrun@fasett.no 51 84 48 07

Dersom man klarer det vil man etablere noen (fortrinnsvis positive) assosiasjoner i kundenes hoder som gjør at man har kapret en posisjon i folks bevissthet. Det er et meget godt utgangspunkt for å utvikle merket videre i ønsket retning og for å øke merkets verdi.

62 FASETT SIDEN SIST 2004

Menneskene: “Dersom konkurrentene gjør noe uventet eller kommer med nye tilbud som gjør at ditt merke blir oppfattet som gammeldags eller utkonkurrert, vil dette kunne virke svært negativt for ditt merke.”

PR er stadig mer fokusert som viktig virkemiddel i den grad man kan styre det.

Eksempler på merkekriser forårsaket av interne feil og avdekket og publisert av media i den siste tid er mange både internasjonalt og nasjonalt. Denne type kommunikasjon til markedet kan danne sterke negative assosiasjoner som kan i verste fall total ødelegge et merke (Enron, Anderson, m.fl.)

Erfaringer man selv har gjort seg med merket viser seg i en undersøkelse gjennomført av Keller (2002) å være den viktigste kilden til etablering av merkeassosiasjoner. Årsaken til at egne erfaringer spiller en så sterk rolle er at man stoler mer på egne erfaringer enn på for eksempel tv-reklame.

Dersom erfaringen med merket innebærer en interaksjon med noen av de ansatte i bedriften kan denne kontakten sterkt være med på å påvirke oppfatningen og derigjennom de assosiasjonene man lagrer knyttet til opplevelsen og merket.

Eksempelvis kan et besøk på en Statoil stasjon der man treffer en svært hyggelig betjening være med på å etablere sterke, positive og unike assosiasjoner til Statoil

i forhold til konkurrerende bensinstasjoner som kanskje ikke har satset like mye på sine ansatte. Videre kan utformingen av bensinstasjonen være en viktig kilde til etablering av assosiasjoner. Det samme kan automater være.

Arrangementer (events) er en annen form for å skape assosiasjoner. Dette kan være sponsing av arrangementer eller at for eksempel Statoil arrangerer Statoil-løpet for mosjonister. Videre er en meget viktig kilde til merkeassosiasjoner de rutinene bedriften har for å håndtere klager.

Programmer som TV2 hjelper deg Til sist er det konkurrentene som kan være en viktig kilde for utviklingen av merkeassosiasjonene. Dersom konkurrentene gjør noe uventet eller kommer med nye tilbud som gjør at ditt merke blir oppfattet som gammeldags eller utkonkurrert, vil dette kunne virke svært negativt for ditt merke.

Det konkurrentene gjør registreres av dine kunder (i alle fall i noen grad) og dette kan endre oppfatningen av ditt merke. Derfor bør man også følge nøye med i hva konkurrentene gjør for ikke å komme negativt ut.

Dette gir et overblikk over noen av de viktigste kildene som finnes for å etablere og utvikle sterke, positive og unike merkeassosiasjoner. Disse kildene kan man til en viss grad kontrollere eller forsøke å påvirke.

Likevel har man aldri 100% kontroll med all den informasjon som siver ut til kundene og som fester seg som assosiasjoner til ditt merke hos forbrukeren. Men dersom man har et bevisst forhold til de kildene som her er nevnt kan man målbevisst arbeide mot å fortelle det samme budskapet gjennom mange forskjellige kanaler og på den måten bli oppfattet tydelig i markedet.

Marit Mollnes Grafisk designer marit@fasett.no 51 84 48 31

Per Kåre Reiersen Grafisk designer per@fasett.no 51 84 48 10

Katrine Skare Webdesigner / datakreatør katrine@fasett.no 51 84 48 05

Kåre Mongstad Art Director kare@fasett.no 51 84 48 09

Pål Berge Daglig leder / rådgiver paal@fasett.no 909 22 639

Borghild Eldøen Kommunikasjonsrådgiver borghild@fasett.no 901 24 444

Håvard Dybvig Tekstforfatter havard@fasett.no 51 84 48 04

Monica Hammervold Konsulent / rådgiver monica@fasett.no 51 84 48 15

Ann Kristin E. Sæbbø Datakreatør annkristin@fasett.no 51 84 48 23

Trond Fernblad Kreativ leder trond@fasett.no 51 84 48 12

Siri Furuheim Prosjektleder siri@fasett.no 51 84 48 06

Sigrun Nese Økonomi / administrasjon sigrun@fasett.no 51 84 48 07

Dersom man klarer det vil man etablere noen (fortrinnsvis positive) assosiasjoner i kundenes hoder som gjør at man har kapret en posisjon i folks bevissthet. Det er et meget godt utgangspunkt for å utvikle merket videre i ønsket retning og for å øke merkets verdi.

“Den tyske bilindustri (IAA) har for nylig fremstillet en tyk rapport hvor man foruden de traditionelle produktionsfaktorer indenfor industrien: Arbejde, kapital og teknik, nu betragter mærket - eller en mærkevare, et brand som den fjerde produktionsfaktor. I en stadig hårdere international konkurrence bliver differentieringsmuligheder via mærket endnu vigtigere.”

- fra den danske avisen Børsen, 19. september 2003

F A S E T T Takk til Color Print, Arctic Paper og fotograf Tom Haga Papir: 200 g / 130 g Arctic Volume

“Den tyske bilindustri (IAA) har for nylig fremstillet en tyk rapport hvor man foruden de traditionelle produktionsfaktorer indenfor industrien: Arbejde, kapital og teknik, nu betragter mærket - eller en mærkevare, et brand som den fjerde produktionsfaktor. I en stadig hårdere international konkurrence bliver differentieringsmuligheder via mærket endnu vigtigere.”

- fra den danske avisen Børsen, 19. september 2003

F A S E T T Takk til Color Print, Arctic Paper og fotograf Tom Haga Papir: 200 g / 130 g Arctic Volume

FASETT

pedersgaten 14 4013 stavanger telefon 51 84 48 00 telefaks 51 84 48 01 fasett@fasett.no www.fasett.no

W W W. F A S E T T. N O

SIDEN SIST 2004

FAS ETT