Ă…rsrapport 2010
Innhold 3 DETTE ER HERO
14 Hero Norge bidro til nytt
5 DIREKTØREN HAR ORDET
studietilbud
26 HERO TOLK
6 ORGANISASJON OG LEDELSE
15 Internasjonalt samarbeid
27 Møt Magdalena Jacewicz
I HERO NORGE
16 HERO MOTTAK
28 Hero tolks kundesenter
6 Organisasjonen
18 Fakta og tall om asylsøkere
30 HERO KOMPETANSE
8 Samfunnsansvar
19 Avvikling av ventemottaks-
32 Portal til arbeidslivet
9 HMS-arbeid
ordningen og opprettelse
33 Kursleveranser i 2010
10 Forskerteam studerte Hero Norge
av ressurssenter
34 HERO HELSE
12 KOMPETANSEUTVIKLING
20 Regional organisering
36 REGNSKAP 2010
OG OPPLÆRING
22 Her skal dagene få mening
38 STYRETS BERETNING 2010
12 Grunnopplæring for mottaksansatte
24 Åpnet regional barnehage
14 Faglig fokus og kvalitetssikring
på Rognan
25 Takk for meg
Ansvarlig redaktør: Ahmed Bozgil. Redaktør: Tekstia. Design: Fasett. Illustrasjon omslag: Lasse Skarbøvik Foto: Dreamstime, Fame og Hero Norge. Trykkeri: Grafo. Papir: Highland Offset 250/135g. Opplag: 1000.
intro
HERO ÅRSRAPPORT 2010
dette er hero Hero Norge AS er en privat virksomhet som tilbyr tjenester rettet mot målgruppene flyktninger, innvandrere og asylsøkere. Om lag 40 prosent av de ansatte i Hero Norge har selv flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Vi er en av de største organisasjonene i Norge innenfor vårt fagfelt.
Våre kjerneverdier er:
> åpenhet > likeverd > profesjonalitet Vår visjon er:
> Ledende i mangfold
3
4
HERO ÅRSRAPPORT 2010
intro
Direktøren har ordet:
omstillingsåret 2010 har vært et år med omstilling. Året som vi har lagt bak oss har vært preget av mange endringer og mye uforutsigbarhet. Etter en betydelig vekst i 2008 og 2009 har vi nå hatt et utfordrende år preget av avvikling og nedbemanning. Vi har dessverre måtte si opp mange svært dyktige medarbeidere som vi så gjerne skulle ha beholdt, og avsluttet mange gode samarbeidsrelasjoner rundt omkring i landet. Det har vært viktig for Hero Norge å avslutte både kontrakter og arbeidsforhold på en ryddig og verdig måte. I 2010 har det også vært særlige utfordringer når
det gjelder en turbulent avvikling av ventemottakssystemet, og krisehåndtering i etterkant av dette. Vi har bidratt på mange plan for å finne konstruktive overgangsordninger og mer bærekraftige løsninger. Jeg takker alle som har vært fleksible og løsningsorienterte, og som har gjort oss i stand til å håndtere de utfordringer vi har møtt gjennom året.
Fra Hero Eiendom til Hero Norge:
Milepæler
Vi har videre opplevd at mottaksfeltet har fått betydelig oppmerksomhet fra mange offentlige tilsynsinstanser i 2010. Ut fra sitt faglige ståsted er det nå mange som mener mye om mottak, botilbudet, aktivitetstilbudet til beboerne, og arbeidsmiljøet. Dette fokuset er selvsagt positivt og vil på sikt bidra til en videreutvikling av mottakssystemet. I 2010 har det blitt gjennomført mange prosjekter
hvor vi har vært involvert på ulike plan. Herunder kan det nevnes at NTNU har gjort en studie av Hero Norge som mangfoldsbedrift, vi har bidratt til utviklingen av et nytt studium ved Universitetet i Bergen, vi har bygget en ny barnehage i tilknytning til Rognan mottakssenter i Saltdal kommune, vi har vært med på implementeringen av foreldreveiledning i mottak og vi har deltatt i et europeisk prosjekt som har som mål å finne felles metodikk og arbeidsmåter for ansatte i asylmottak.
1993
Dale mottakssenter åpnet og satte sitt preg på utviklingen av organisasjonen
1987
1996 1997
1992
1998
fra 1987 til i dag: Arna mottakssenter åpnet som avlastningsmottak for Bergen kommune
Hero Eiendom inngikk sin første kontrakt med Utlendingsdirektoratet
Hero mottak og kompetanse ble etablert som eget selskap
Hero ble en landsdekkende organisasjon med avdelinger i alle deler av landet
Dale mottakssenter åpnet selskapets første avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
intro
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Til tross for alle utfordringene vi har hatt i 2010 – å jobbe med mennesker gir mening. Dette har vi sett gjennom det fantastisk flotte engasjementet ansatte har vist både i mottaksarbeid, i kurssammenheng og ved levering av tolketjenester. Denne mobiliseringen har gjort Hero Norge til en viktig samfunnsaktør. Selv om 2010 har vært preget av omstilling har vi
også planlagt satsingsområder fremover, og en ny strategi for perioden 2010-2012 ble vedtatt. Strategiplanen legger opp til at vi fortsatt skal satse på vår kjernevirksomhet som er mottaksdrift, samtidig som vi skal utvikle nye forretningsområder. I tråd med dette etablerte vi høsten 2010 Hero helse. Vi skal også satse høyt når det gjelder Hero tolk og Hero kompetanse. Hero Norge har ambisjoner om å fortsatt opprettholde sin posisjon som en ledende aktør innenfor migrasjonsarbeid og mangfold.
Stavanger, mars 2011
Ahmed Bozgil Administrerende direktør Hero Norge
ISS ble en av hoved aksjonærene og bidro til å styrke selskapet
2000
2006
2002 2004
2008 2009 2010
Hero overtok driften av Tanum transittmottak
Hero startet arbeidet med å posisjonere seg på nye områder innenfor fagfeltet
2005
Hero tolk og Hero kompetanse ble etablert som egne forretningsområder
Hero hadde presidentskapet i Enaro, et europeisk nettverk for mottaksoperatører Hero mottak og kompetanse endret navn til Hero Norge I september dette året passerte Hero Norge 1200 ansatte Hero helse ble etablert som eget virksomhetsområde
5
6
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Organisasjon og ledelse
organisasjon og ledelse Hero Norge er organisert i de fire virksomhetsområdene Hero mottak, Hero tolk, Hero kompetanse og Hero helse, med drift av asylmottak som selskapets kjernevirksomhet. Målt i antall ansatte og antall mottak hadde Hero Norge en vekst på 300 prosent i løpet av en periode på 18 måneder i 2008 og 2009. På grunn av en kraftig nedgang i antall asylsøkere som ankom Norge i 2010 ble derimot fjoråret preget av nedleggelser av mottak og nedbemanning.
Organisasjonen Ahmed Bozgil Adm dir
Gunn S. Fadnes Administrasjonssjef
Regnskapsavdeling
Øyvind Johannesen Økonomidirektør
Teknisk avdeling
Ronald Tuft Teknisk sjef
Lønnsavdeling
Tor Brekke Personal- og org.direktør
Hero tolk
Hero kompetanse
Kjartan Dirdal Utviklingsdirektør
Hero helse
Fagavdeling
Hero mottak
Organisasjon og ledelse
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Endringer i organisasjonen Hero Norge avviklet 15 avdelinger i 2010. I tillegg ble det våren 2010 gjennomført nedbemanning ved 23 mottak som følge av oppsigelse av en rekke tilleggsavtaler. I tråd med dette har det vært nødvendig å tilpasse organisasjonsstrukturen. Til sammen har ca 400 personer mistet sitt arbeid i Hero Norge dette året. Trygge arbeidsplasser er viktig for de fleste mennesker, og mange ansatte har nok fått merke at arbeids plasser i mottaksbransjen er mer utrygge enn de forventet. Den 1. januar tiltrådte Kjartan Dirdal den nyopprettede stillingen som utviklingsdirektør. Den 1. august overtok Gierth Mejdell stillingen som leder for Hero tolk etter
Jarle Auset. Andreas Capjon ble ansatt i en nyopprettet stilling som nasjonal leder for Hero kompetanse samme dato. Administrasjonssjef Kirsten Åmot gikk av med pensjon den 1. september 2010. Gunn Stangeland Fadnes overtok hennes stilling. Den 6. september tiltrådte Tonje Vågårøy den nyopprettede stillingen som leder for Hero helse. I tillegg til Heros øverste ledergruppe ble det etablert et nytt operativt lederforum der linjeledere på nivå to sitter sammen med administrerende direktør Ahmed Bozgil og Øyvind Johannesen som faste medlemmer.
styret Følgende personer satt i styret i 2010: Representanter for eierne: Per Helge Nilsen (styreformann), Lisbeth Fransplass, Ronald Tuft, Per Harald Eide Representanter for de ansatte: Ole Johan Rygg, Bala Venkatasamy, Bente Dalåker De ansattes representanter er valgt for 2010 og 2011 etter at det ble avholdt valg høsten 2009.
Ledelsen Selskapets øverste ledergruppe besto ved utgangen av 2010 av:
Ahmed bozgil Administrerende direktør
Tor brekke Personal- og org. direktør
Øyvind johannesen Økonomidirektør
Ronald Tuft Teknisk sjef
gunn stangeland fadnes Administrajonssjef
Kjartan dirdal Utviklingsdirektør
7
8
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Organisasjon og ledelse
Samfunnsansvar For Hero Norge er det viktig å forvalte sitt samfunnsansvar på en god måte. Dette omfatter ansvar overfor de lokalsamfunn selskapet har virksomhet i, overfor ansatte, målgruppene for tjenestene, kunder og samfunnet forøvrig. Hero Norges verdigrunnlag og etiske retningslinjer er et veiledende dokument for bedriften når det gjelder hva som er forventet av den enkelte ansatt og organisasjonen som helhet.
I 2009 ble det besluttet at en del av overskuddet i bedriften skal øremerkes et sosialt fond, og at 100 000 kroner årlig skal gis til humanitære prosjekter og individuelle stipend. I 2010 ble mer enn dette, totalt 195 000 kroner, fordelt på fire organisasjoner:
> 105
000 kroner gikk til Redd Barna. Beløpet var øremerket deres arbeid på Haiti.
> 10
000 kroner gikk til stiftelsen Prosjekt Haiti som drives av blant andre, Luc Edwin Seide, tidligere ansatt ved Tromsø mottakssenter.
> 25
000 kroner gikk til TV-aksjonen til inntekt for Flyktninghjelpen. I tillegg var beboere og ansatte involvert i en rekke tiltak lokalt for å samle inn penger.
> 25
000 kroner ble gitt til Flyktninghjelpen og var øremerket flomofre i Pakistan.
> 30
000 kroner gikk til organisasjonen Ayin som driver med utdanning av jordmødre i Afghanistan.
Hero Norge ga 115 000 kroner til prosjekter for jordskjelvrammede på Haiti.
Organisasjon og ledelse
HERO ÅRSRAPPORT 2010
HMS-arbeid De fire risikoelementene fra overordnet risikoanalyse for 2010 har vært høyt prioritert i alt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette har særlig omfattet: > Å
forebygge farlige situasjoner knyttet til utagerende beboere
> Å
unngå brann
> Å
sikre tilstrekkelig kompetanse hos ledere og ansatte
> Å
sikre aksept og forståelse for mottak i vertskommuner
De to siste elementene var spesielt aktuelle på bakgrunn av den kraftige oppbyggingen av mottakskapasiteten i 2008 og 2009. Risikoanalysen og årsplan for HMS og IA-arbeid som ble utarbeidet for 2010 har ligget til grunn for selskapets systematiske HMS-arbeid gjennom hele 2010. ble omfattet av bransjeforskriften med krav om bedriftshelsetjeneste fra 1. januar 2010 ble det forhandlet frem en landsdekkende avtale med Hjelp 24 om leveranse av bedriftshelsetjenester. Alle Hero Norges mottak er nå tilknyttet bedriftshelsetjeneste og det er utarbeidet planer for samarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Etter at asylmottak
I 2010 ble det gjennomført to samlinger for verneombud og Hero Norges hovedarbeidsmiljøutvalg har gjennomført sine tre planlagte heldagsmøter. Uønskede hendelser knyttet til utagering hos beboere og brann registreres systematisk og resultatene brukes aktivt i forebyggende arbeid.
er trolig en viktig årsak til at syke fraværet har vært stigende siden våren 2010 og endte med et samlet gjennomsnitt på 9.37 prosent. Det er 2.37 prosent høyere enn det mål som var satt for året. Reduksjon av sykefraværet ble derfor særlig prioritert utover i andre halvår av 2010, og det arbeides systematisk med å snu den negative trenden.
Uro rundt nedbygging
sitt sterke fokus på mottaksbransjen. I forbindelse med den nasjonale satsingen ”Arbeid for helse” er det gjennomført tilsyn ved elleve av Hero Norges mottak i 2010. Samarbeidet med Arbeidstilsynet har vært veldig konstruktivt. Flere mottak fikk ingen avvik og mye ros, og oppfølgingen har bidratt til å rydde på plass enkelte mangler etter den store oppbyggingen i 2008 og 2009. Ved utgangen av 2010 var alle mangler som ble påpekt av Arbeidstilsynet utbedret. Samtidig er det kommet på plass flere nye rutinebeskrivelser som ivaretar de krav som stilles. Hero Norge fortsetter et nært samarbeid med Arbeidstilsynet både lokalt og sentralt, og ønsker å lede an i en generell HMS-satsing innen mottaksbransjen.
Arbeidstilsynet har fortsatt
9
10
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Organisasjon og ledelse
Forskerteam studerte Hero Norge Hero Norge har i mange år vært en av landets ledende organisasjoner på mangfoldsarbeid. I dag har over 40 prosent av bedriftens ansatte minoritetsbakgrunn. I 2010 gjennomførte et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, bestående av Marko Valenta og Kristin Thorshaug i samarbeid med Kirsti Indrebø, en studie av Hero Norge som flerkulturell arbeidsplass.
Organisasjon og ledelse
Valenta, Thorshaug og Indrebø
ISBN 978-82-7570-2
26-3
Marko Valenta og i samarbeid med Kristin Thorshaug Kirsti Indrebø
Ansatte med fly ktning- og innvandrerbakg runn i asylmot tak Erfaringer fra statlige motta k for asylsøkere som drives av Hero Norge
ing- og innvandrer bakgrunn
Ansatte med flyktn i asylmottak
Studien fokuserer på ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i mottak, hvordan de rekrutteres, deres posisjon og rolle i mottaket, og deres bidrag til den daglige håndteringen av oppgaver. Informasjonen ble samlet inn ved å intervjue ansatte og beboere, samt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse blant ansatte. Arbeidet resulterte i rapporten ”Ansatte med flyktningog innvandrerbakgrunn i asylmottak”. Rapporten kommer med en rekke konklusjoner og anbefalinger, og er et verdifullt verktøy for Hero Norges mangfoldsarbeid i årene fremover. Noen av hovedkonklusjonene er at:
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Dragvoll allé 38 B 7491 Trondheim Norge
Illustrasjonsfoto: colourbox.no
Norge har en imponerende høy andel ansatte med innvandrerbakgrunn, noe som delvis kan forklares med bedriftens fokus på en inkluderende rekrutterings praksis, men også med selvrekrutteringstendenser og mangel på andre tilbud på arbeidsmarkedet.
Rapport 2010
Tel: 73 59 63 00 Fax: 73 59 66 24
Rapport 2010
Avdelingen Mang
fold og inklud
> Hero
> Det
> Det
> Det
finnes en klar holdning i mottakene om at ansatte med innvandrerbakgrunn bidrar til mottaksdriften på en positiv måte. Det store flertallet ansatte mener at det er mange fordeler ved å ha ansatte med innvandrerbakgrunn.
ering
er viktig å inkludere det mestringsorienterte fokuset i mangfoldsarbeidet som gjøres i mottakene. Dette kan bidra til å overbevise ansatte om at de utfordringene som minoritetsansatte møter i hverdagen kan mestres. er relativt få ansatte med innvandrerbakgrunn som innehar mottakslederstillinger. I et mangfoldsperspektiv bør Hero Norge arbeide for å oppnå en mer balansert spredning på tvers av stillinger i mottakene.
> Mangfoldsarbeidet > Det
fremheves at minoritetsansattes asylsøkerog migrasjonserfaringer og deres betydning som rollemodeller er viktige å ha, ikke bare i miljø arbeiderstillinger, men også i fagstillinger og i ledelsen.
> Mange
mener likevel at organisasjonen ikke bør øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette kan forklares med at mange mottak allerede har en høy andel ansatte i denne kategorien. I forbindelse med ulempene nevnes blant annet utfordringer knyttet til minoritetsansattes manglende språkkunnskaper, profesjonalitet og nøytralitet. Rapporten viser imidlertid at etnisk norske ansatte og ansatte med innvandrerbakgrunn har ulike perspektiver på dette området.
Undersøkelsen er finansiert av Hero Norge og NTNU Samfunnsforskning AS, Avdeling for mangfold og inkludering. Den inngår i avdelingens satsing på forskning på mangfold i arbeidslivet. Rapporten er også et ledd i Hero Norges eget mangfoldsarbeid.
bør i større grad forankres i ledelsen og på lokalt nivå, samt formaliseres og nedfelles i organisasjonens styringsdokumenter og utviklingsplaner.
> Selv
om ansatte med minoritetsbakgrunn er klart underrepresenterte i sentrale stillinger i mottaket, er det et fåtall ansatte som mener at det bør være flere ansatte med innvandrerbakgrunn i mottakslederstillinger. Forskerne anbefaler at Hero Norge jobber aktivt med å motvirke denne holdningen som ikke bare finnes hos etnisk norske ansatte, men også blant en betydelig andel ansatte som selv har innvandrerbakgrunn.
> For
at Hero Norge skal kunne videreutvikle sitt mangfoldsarbeid nevnes det også at det er behov for en høyere verdsetting av minoritetsansattes realkompetanse, og et enda større fokus på deres profesjonalisering og kompetanseheving.
Kilde: Marko Valenta og Kristin Thorshaug i samarbeid med Kirsti Indrebø (2010): Ansatte med flyktning- og innvandrerbakgrunn i asylmottak. Erfaringer fra statlige mottak for asylsøkere som drives av Hero Norge. NTNU Samfunnsforskning.
11
12
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Kompetanse, utvikling og opplæring
kompetanse, utvikling og opplæring Ved inngangen til 2010 hadde Hero Norge omlag 1200 medarbeidere. Over halvparten av disse ble ansatt i løpet av siste halvannet år i oppbyggingsfasen. Med så mange nye medarbeidere ble det svært viktig å sikre at alle fikk tilstrekkelig opplæring og kjennskap til organisasjonen. Det ble derfor gjennomført en rekke interne seminar, kurs, diskusjonsforum og samlinger for å sikre faglig utvikling og kvalitet i alle ledd.
I 2010 gjennomførte Hero Norge følgende opplæringsaktiviteter for egne ansatte: Lederopplæring
>
To samlinger for nye ledere
Innføringskurs
>
Ti kurs for nyansatte i mottak
Teknisk samling
>
Tre regionale samlinger for vaktmestere og mottaksledere
Kurs i pedagogikk og metodikk i informasjonsarbeid
>
Tre regionale kurs for informasjonskonsulenter i mottak
Fagkonferansen ”Helse i mottak”
>
En nasjonal samling for sosialkonsulenter og helsesøstre
Fagsamling barnehagearbeid
>
En samling for barnehagestyrere
Seminar om returarbeid i mottak
>
24 seminar for personalgrupper i mottak
Veiledning for ansatte ved avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere
>
En rekke fagseminar i avdelingene
Mottaksforum og forum for avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere
>
Seks samlinger for faglige diskusjoner og utviklingsarbeid
Kurs i tolking for språkassistenter
>
Tre regionale samlinger for språkassistenter, både ansatte og beboere
Økonomisamling om innføring av bankkort
>
Fire regionsamlinger for økonomikonsulenter
Kurs i turnusplan
>
En samling for turnusansvarlige i transitt
Heroledermøter
>
To nasjonale samlinger for alle ledere
Kompetanse, utvikling og opplæring
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Konferansen "Helse i mottak" hadde ca 100 deltakere.
grunnopplæring for mottaksansatte For å sikre ivaretakelse av mange nyansatte utviklet Hero Norge i 2010 en ny grunnopplæring for nyansatte i mottak. Opplæringen er modulbasert og gir hver enkelt nyansatt samme gode opplæring fra dag en, uavhengig av hvilket mottak en arbeider i. Opplæringen inneholder informasjon til ansatte på første arbeidsdag, fordypning i styringsdokumenter, praktisk opplæring og et innføringskurs.
er å gi mottaks lederne et godt verktøy for opplæring og samtidig sørge for at alle nyansatte opplever at de blir tatt godt i mot og får den opplæringen de har behov for. Planen for grunnopplæringen ble utviklet gjennom fagsamlingene i mottaksforum hvor både fagavdeling og representanter fra mottakene kom med viktige innspill.
Målet med grunnopplæringspakken
13
14
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Kompetanse, utvikling og opplæring
Faglig fokus og kvalitetssikring Sterk konkurranse og tøffe krav til leveringsdyktighet har utfordret Hero Norge til å lete etter nye muligheter og befeste posisjonen som en ledende samfunnsaktør innenfor feltet flyktninger og integrering. Bergeutvalget og sentrale stortingspolitikere fikk i 2010 presentert Hero-rapporten ”Et bærekraftig mottakssystem”, hvor Hero Norge ga et tydelig innspill på behovet for endringer i dagens mottaksapparat. Videre ble flere viktige problem stillinger fra mottakene ble drøftet i interne faglige fora, noe som resulterte i nye kvalitetshevende rutiner og verktøy. Et eksempel på fagsamlinger som ble gjennom ført var konferansen ”Helse i mottak” hvor 100 ansatte i helse- og sosialfaglige stillinger i Hero mottak møttes på Gardermoen for faglig påfyll og nyttig erfaringsutveksling. Justisminister Knut Storberget gjennomførte i 2010 flere besøk på Hero Norges mottak for blant annet å få innsyn i ulike aspekter av mottaksdrift. Han besøkte Nordre Land mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere på Dokka den 27. januar, og foretok da også den offisielle åpningen av mottaket. Den 11. februar besøkte han Dale mottakssenter i Sandes kommune. Under besøket benyttet ansatte og beboere anledningen til å løfte frem flere problemstillinger for justisministeren.
Norges største mottak, Haslemoen transittmottak i Våler i Hedmark, tok i mot ministeren den 18. februar. Under besøket fremhevet Storberget at Haslemoen transittmottak er en utrolig viktig kompetansearbeidsplass i kommunen og distriktet. Da justisministeren besøkte Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asyl søkere i Asker den 7. desember var det menneskehandel som sto i fokus. Innenfor Hero mottak ble det i 2009 innført et nytt kvalitetssikringssystem med månedlig rapportering fra alle driftsenheter. Dette er blitt videreført i 2010. Rapporteringen har gitt ledelsen ved regionsjefer en god oversikt over status på det enkelte mottak. Det har gjort det mulig å iverksette målrettede tiltak på forbedrings områder og sikre god oppfølging til den enkelte leder. Verktøyet har allerede gitt gode resultater i forhold til få avvik i tilsynsrapporter fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Hero Norge bidro til nytt studietilbud Hero Norge tok våren 2010 initiativ overfor Universitetet i Bergen og Utlendingsdirektoratet til å etablere et eget studium for mottaksansatte over hele landet. Allerede høsten 2010 var studiet "Det nye Norge: asyl- og mottakssystemet" en realitet, og søknadene strømmet inn. Hero Norge innvilget studiestøtte til syv av sine ansatte. Etter at første kull var uteksaminert var tilbakemeldingene fra studentene så gode at det ble besluttet å videreføre studiet. Studieansvarlig, universitetslektor Hans Christian Farsethås ved Universitetet i Bergen, er fornøyd med resultatene til studentene som ble uteksaminert i 2010. – Erfaringene fra høstens pilotkull er gode, og tilbake meldingene fra studentene har vært svært positive.
Kompetanse, utvikling og opplæring
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Internasjonalt samarbeid Hero Norge har deltatt i Enaro (The European Network for Asylum Reception Organisations) siden 2005. Gjennom dette nettverket får ansatte anledning til å hospitere på asylmottak i et europeisk land. I tillegg gjennomføres det ulike samarbeidsprosjekt som skal føre til kunnskapsdeling mellom deltakerlandene.
Ungarn, Spania, Italia, Kypros og Malta. Bare en organi sasjon fra hvert land er representert i nettverket. De fleste av organisasjonene er representert på direktoratnivå tilsvarende UDI. Det er kun Røde Kors i Danmark og Hero Norge som ikke er statlige aktører i nettverket.
Tor Einar Høystad var Hero Norges representant i Enaro i 2010. Som medlem av Enaros styringsgruppe deltok Høystad på styringsgruppemøter på Malta og i Tsjekkia. Medlemmer i 2010 var 17 mottaksorganisasjoner fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, England, Irland, Belgia, Nederland, Frankrike, Sveits, Tsjekkia, Slovakia,
Hero Norge er partner i det treårige Enaroprosjektet RET (Reception Expert Team) som har som mål å finne felles metodikk og arbeidsmåter for ansatte i asylmottak. Prosjektet er delt inn i de fem fokusområdene sårbare grupper, samarbeidspartnere, boligtilbud for asylsøkere, og ansatte. I løpet av 2010 ble det gjennomført erfarings utvekslinger innenfor hvert tema, der eksperter fra flere asylmottaksorganisasjoner i Europa deltok.
i Hero Norge på hospitering. Rådgiver i Hero Norges fagavdeling, Gabriella Grossmann, besøkte mottaksorganisasjonen Fedasil i Belgia, nestleder Marit Breen ved forsterket avdeling ved Dale mottakssenter var i Tsjekkia, leder ved avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Heimly mottaks senter, Heidi H. Hansen hospiterte på Malta, og Eva Cathrine Neraas, som jobber med barn og unge ved Hanskollen transittmottak, var i Ungarn. Dale mottaks senter tok i mot Cesare Vespignani fra Sveits på hospitering og Rognan mottakssenter tok i mot Veerle Berx fra Belgia og Sarah Dolan fra Storbritannia.
I 2010 var fire ansatte
Eva Cathrine Neraas fra Hanskollen transittmottak på hospitering i Ungarn sammen med Francesco Cecotti fra Italia.
De har spesielt satt pris på kombinasjonen av erfaringsutveksling og faglig påfyll. Alle studentene gjennomførte og leverte semesteroppgaver, mange med svært godt resultat, sier Farsethås.
det dukket opp problemstillinger som hvor grensene går for min egen rolle, hvordan jeg best kan bistå beboeren med å kontakte andre involverte aktører, og ikke minst hvilken informasjon jeg trenger for å kunne veilede beboerne, sier Gobert.
Utgangspunkt i egen arbeidsplass
Farsethås forteller videre at studentene skrev semester oppgave som tok utgangspunkt i problemstillinger og utfordringer på egen arbeidsplass. På denne måten kunne de hele tiden relatere diskusjoner og pensum til sin egen hverdag. I 2010 gjennomførte flere av Hero Norges ansatte det nye studiet. En av dem var Sam Gobert som arbeider som tiltakskonsulent og returansvarlig ved Ålesund mottakssenter. Han var veldig fornøyd med studiet, og skrev oppgave om advokatordningen. – Jeg valgte å skrive om advokatordningen, både fordi nesten alle mottaksansatte på et eller annet tidspunkt får spørsmål om dette fra asylsøkere, og fordi jeg som utdannet jurist og returansvarlig på mottaket har en naturlig interesse for temaet. I arbeidshverdagen har
Hero ga studiestøtte
Hero Norge ga sine ansatte studiestøtte og utviklings direktør Kjartan Dirdal mener dette er en god investering. – Kompetanseutvikling er et viktig satsingsområde for Hero Norge, det er derfor veldig kjekt å høre alle gode tilbakemeldingene fra det nye mottaksstudiet, sier Dirdal. Fleksibelt
Studiet gir deltakerne 15 studiepoeng og er fleksibelt lagt opp. Det kombinerer nettkommunikasjon og selvstudium med fire samlinger over to eller tre dager om gangen. Utdanningen skal gi deltakerne kunnskap om temaer som den norske innvandringspolitikken, eksil og eksilfaser, å bo på asylmottak og asylmottaket i et samfunnsperspektiv.
15
16
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero mottak
Virksomhetsområder: Hero mottak
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Hero Norge er landets største driftsoperatør for asylmottak. I 2010 var det 23 år siden bedriftens første mottak ble etablert i Arna i Bergen kommune. Etablering og drift av asylmottak skjer på bakgrunn av konkurranseutsetting og UDI er oppdragsgiver.
hero mottak I 2010 var Hero Norge driftsoperatør for følgende typer mottak: Transittmottak: Asylsøkere bor på et transittmottak
i noen uker etter ankomst til landet, før de blir overført til et ordinært mottak.
Mottak og avdelinger for enslige mindreårige asylsøkere: Dette er et botilbud for enslige mindreårige asyl-
søkere mens de venter på behandling av søknaden om asyl.
Transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere:
Forsterket avdeling: Forsterkede avdelinger er tilknyttet
Dette er et midlertidig botilbud den første tiden i Norge for enslige mindreårige asylsøkere, dvs. personer mellom 15 og 18 år som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.
ordinære mottak. Beboerne er personer som trenger ekstra oppfølging, tilrettelegging og omsorg.
Ordinære mottak: Dette er et frivillig botilbud for asyl-
søkere mens de venter på behandling av asylsøknaden sin.
Ventemottak: Ventemottaksordningen ble lagt ned i 2010. Det var et botilbud for tidligere asylsøkere som hadde mistet tilbudet i ordinære asylmottak etter endelig avslag på asylsøknaden.
17
18
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero mottak
Fakta og tall om asylsøkere i 2010
42% som ankommer Norge varierer sterkt fra år til år. Dette reflekteres også i Hero Norges mottaksdrift. Ved inngangen til 2010 driftet Hero Norge 8213 mottaksplasser og 350 beredskapsplasser, mens tallet ved utgangen av året var redusert til 6859 plasser.
Antall asylsøkere
I 2010 søkte 10 064 personer om beskyttelse i Norge, mot 17 226 året før. Dette var en nedgang på 42 prosent sammenlignet med 2009. Dermed ble 2010 preget av en bratt nedbygging av mottakskapasiteten. Ved utgangen av 2010 bodde det 16 593 asylsøkere i norske mottak.
Antall personer som søkte asyl i Norge i 2010 sank med 42 prosent sammenlignet med 2009.
kom flest asylsøkere fra Afghanistan kom det flest asylsøkere fra Eritrea i 2010, da 1711 personer fra dette landet søkte om beskyttelse i Norge.
Mens det i 2009
Nedgangen var særlig stor når det gjaldt enslige mindreårige asylsøkere. Mens det i 2009 kom 2500 enslige mindreårige asylsøkere var ankomstene for 2010 redusert til 892. Det kom flest enslige mindreårige asylsøkere fra Afghanistan.
Statistikk over asylsøknader i 2010 fordelt etter statsborgerskap viser følgende: etiopia
505
russland
628
afganistan
979
somalia
1397 1711
eritrea 0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
Kilde: UDI
Virksomhetsområder: Hero mottak
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Avvikling av ventemottaksordningen og opprettelse av retursentre Fagerli ventemottak. Denne type mottak, for beboere med endelig avslag på sine asylsøknader, fikk svært mye medieoppmerksomhet i 2010. Først ved at det i juli skjedde ramponering og brannstiftelse av beboere på de to ventemottakene Lier og Fagerli. Deretter ved at det i en rapport av forskere ved NTNU ble påpekt flere svakheter ved denne mottakstypen.
I 2010 drev Hero Norge
Ramponeringen av ventemottakene på Lier og Fagerli skapte utover høsten betydelige utfordringer både for Hero Norge og UDI som oppdragsgiver. Etter at Lier ventemottak brant helt ned og Fagerli ventemottak ble betydelig skadet, var det behov for å finne alternativ innkvarteringstilbud for beboerne. Hero Norge stilte plasser til rådighet ved Haslemoen transittmottak i Våler kommune i Hedmark, i Stange kommune i Hedmark og ved Hanskollen transittmottak i Hurdal kommune i Akershus. Flyttingen medførte imidlertid branntilløp og trusler, særlig ved Haslemoen transittmottak.
Det ble brukt store ressurser for å få kontroll over situasjonen og beredskapen ble trappet vesentlig opp. Ved Haslemoen transittmottak ble det satt i gang et vellykket prosjekt der sikkerhet ble satt i fokus med blant annet tett oppfølgingen av de ansatte ved hjelp av veiledning og bedriftshelsetjeneste, styrking av internt og eksternt samarbeid, og egne tiltak rundt beboere med behov for ekstra oppfølging. I september 2010 konkluderte regjeringen med at vente mottaksordningen ikke hadde fungert tilfredsstillende. De besluttet derfor å opprette retursentre som i større grad enn ventemottakene skal vektlegge returfremmende informasjon og aktivitetstilbud. Beslutningen innebærer en omorganisering av dagens mottakssystem. Alle som får endelig avslag på sin asylsøknad skal flytte fra ordinære mottak til et retursenter. Enslige mindreårige asylsøkere er unntatt ordningen. Denne omorganiseringen skal implementeres i 2011 og vil føre til en kraftig reduksjon av antall plasser i ordinære mottak.
19
20
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero mottak
Regional organisering I 2008 ble et nytt ledersjikt gradvis innført for virksomhets området Hero mottak. Mottakene ble organisert i seks regioner, med tre regionsjefer som har ansvar for to regioner hver. Regionsjefenes hovedfokus er å kvalitets sikre at alle mottak drives i tråd med oppdragsgivers krav og retningslinjer.
Ved inngangen til 2010 besto regionleddet av en regionsjef og en mottakskoordinator. I takt med nedbyggingen av mottaksplassene ble imidlertid stillingene som mottakskoordinator avviklet høsten 2010.
35
Region vest og sør
1.739 Sogn og Fjordane
1 Bergum mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere førde kommune
hordaland
2 Arna mottakssenter bergen kommune
3 Bergen mottakssenter bergen kommune
4 Salhus mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere bergen kommune
5 Sund mottakssenter sund kommune
6 Heiane mottakssenter
36
180
mottaksplasser i region vest ved utgangen av 2010
rogaland
mottaksplasser i region sør ved utgangen av 2010
Aust-Agder
7 Haugaland mottakssenter
12 Arendal mottakssenter
Haugesund kommune
arendal kommune
8 Strand mottakssenter
39
telemark
Strand kommune
9 Stavanger mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
13 Skien mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
stavanger kommune
skien kommune
40
10 Dale mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
42
41
sandnes kommune
11 Hå mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
43
hÅ kommune
stord kommune
Avviklinger i region vest og sør i 2010:
> Bergen mottakssenter > Skien mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Stavanger mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Hå mottakssenter
1
regionsjef:
Edith Kristin Nøkling
14
15 17
16 4 2 3
5
18 19 20
6
25
7
26 8 9
13
10 11
12
21 27 22 2324 28 29
38
Virksomhetsområder: Hero mottak
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Region nord og midt 29
1.563
30 31
32 34
1.262
mottaksplasser i region midt ved utgangen av 2010
33 finnmark
29 Alta mottakssenter alta kommune
troms
37
mottaksplasser i region nord ved utgangen av 2010
30 Tromsø mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere troms kommune
31 Heimly mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere lenvik kommune
32 Skånland mottakssenter skånland kommune
nordland
nord-trøndelag
33 Skistua mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere narvik kommune
34
Lødingen mottakssenter
38 Grong mottakssenter Grong kommune
39 Namsos mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
Lødingen kommune
Namsos kommune
35 Vestvågøy mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
40 Steinkjer mottakssenter
Vestvågøy kommune
Steinkjer kommune
sør-trøndelag
36 Bodø mottakssenter Bodø kommune
37 Rognan mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere Saltdal kommune
41 Jarlen mottakssenter med ordinær avdeling og avdeling for enslige mindreårige asylsøkere
Avviklinger i region nord og midt i 2010:
> Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Skistua mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Namsos mottakssenter > Avdeling for enslige mindreårige asylsøkere ved Jarlen mottakssenter regionsjef:
Hemne kommune
42 Trondheim mottakssenter
Vidar Torheim
trondheim kommune
Møre og Romsdal
43 Ålesund mottakssenter Ålesund kommune
Region øst og indre-øst
1.575 oppland
mottaksplasser i region øst ved utgangen av 2010
540
akershus
14 Vang mottakssenter
19 Hanskollen transittmottak
Vang kommune
hurdal kommune
15 Etnedal mottakssenter Etnedal kommune
16 Nordre-Land mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere nordre-land kommune
hedmark
17 Haslemoen transittmottak våler kommune
18 Stange transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere stange kommune
20 Husebyvangen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere
mottaksplasser i region indre-øst ved utgangen av 2010
Buskerud
25 Fossanåsen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere rollag kommune
26 Kongsberg mottakssenter Kongsberg kommune
hurdal kommune
21 Fagerli ventemottak nannestad kommune
22 Bærum mottakssenter
OSLO
27 Løren transittmottak OSLO kommune
bærum kommune
23 Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere asker kommune
24 Hvalstad mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere asker kommune
østfold
28 Kasper transittmottak våler kommune
29 Solvang mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere råde kommune
regionsjef:
Bente Dalåker
avviklinger i region øst og indre øst i 2010:
> Fossanåsen transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere > Husebyvangen transitt mottak for enslige mindreårige asylsøkere > Løren transittmottak > Stange transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere > Hvalstad mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere > Nordre-Land mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere > Fagerli ventemottak
21
22
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero mottak
I 2010 hadde Bergensavisen en serie artikler som fokuserte på asylsøkere, asylsystemet og asylpolitikken. Her er en av dem.
Faksimile fra Bergensavisen 3. desember 2010, gjengitt med tillatelse fra Bergensavisen.
Virksomhetsområder: Hero mottak
HERO ÅRSRAPPORT 2010
23
24
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero mottak
Åpnet internasjonal barnehage på Rognan Den 17. desember 2010 åpnet
Hero Norge den nybygde Trollskogen internasjonale barnehage på Rognan i Saltdal kommune. Barnepsykolog Magne Raundalen sto for åpningen, som ble besøkt av en stor forsamling med barn, foreldre, besteforeldre og ansatte. På programmet sto omvisning, servering, underholdning for barna og et faglig foredrag med Raundalen. På åpningsdagen kom begeistringen over den flotte barnehagen tydelig frem hos de besøkende. Det nye og romslige bygget i naturskjønne omgivelser har plass til 72 barn, både barn som er fast bosatt i Saltdal kommune og barn av asylsøkere som bor på Rognan mottakssenter.
internasjonale barnehage vil også være en viktig arena for mangfoldsarbeidet i kommunen mer generelt, og være et møtested for foreldre og barn fra ulike land. Etableringen av denne barnehagen er Hero Norges største satsing hittil når det gjelder å gi et tilbud til barn. For Hero Norge er barnehagen et sentralt og viktig virkemiddel for å gi barn i førskolealder som bor ved Rognan mottakssenter bedre oppvekstvilkår i en vanskelig tid preget av midlertidighet og uforutsigbarhet. Den skal bidra til å gi barnas hverdag struktur og trygghet den tiden de bor ved mottaket. av Trollskogen internasjonale barnehage har det vært lagt vekt på et godt inneklima og gode lekeareal. Hver avdeling har sin egen base med kjøkken, spiserom og aktivitetsrom. Barnehagen har også et stort uteareal med god tilgang til skog og natur i umiddelbar nærhet. Hero Norge investerte 15 millioner kroner i planlegging og ferdigstillelse av barnehagen.
I planleggingen
har fire avdelinger og er tilknyttet Rognan mottakssenter. Den er et heleid datterselskap av Hero Norge AS. Barnehagen er livssyns nøytral og har mangfold og inkludering som viktige visjoner for driften. Tanken er at den skal reflektere det flerkulturelle samfunnet vi lever i, og være en sentral arena for samspill mellom mottaket og innbyggerne i Saltdal kommune. Trollskogen internasjonale barnehage
I Trollskogen internasjonale barnehage er et mangfold av nasjonaliteter representert. Dette gir alle barna en unik mulighet til å knytte vennskap med barn fra andre land. Barnehagen legger i sitt daglige arbeid sterk vekt på holdningsskapende arbeid preget av toleranse, inkludering og forståelse for den enkeltes egenart. Hovedspråket i barnehagen er norsk, men personalet har bakgrunn fra forskjellige land. har gjennom flere år hatt et godt samarbeid og engasjement for å legge forholdene godt til rette mellom mottaket og lokalsamfunnet. Trollskogen
Hero Norge og Saltdal kommune
Fra venstre: Ahmed Bozgil, styrer i Trollskogen internasjonale barnehage Wenche Pettersen og Magne Raundalen
Virksomhetsområder: Hero mottak
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Hero Norges mottak tar jevnlig i mot høgskolestudenter fra forskjellige studieretninger som ønsker å tilbringe sin praksisperiode ved et asylmottak, samt arbeidssøkende som har behov for yrkespraksis. I 2010 var det om lag 60 personer som hadde praksisplass på de ulike mottakene. Høgskolestudentene kom fra et bredt spekter av fagområder og omfattet blant annet sosionomstudenter, barnevernpedagogstudenter, sykepleiestudenter, vernepleiestudenter, lærerstudenter, ergoterapistudenter og politistudenter. Anne Nordtømme studerer ved Høgskolen i Finnmark for å bli barnevernpedagog. Høsten 2010 gjennomførte hun en lengre praksisperiode ved Heimly mottakssenter på Finnsnes. Her deler hun noen av sine erfaringer fra praksisoppholdet.
Takk for meg ved Høgskolen i Finnmark har jeg nå vært i praksis ved Heimly mottakssenters ordinære avdeling i 15 uker. I og med at jeg studerer til å bli barnevernpedagog har jeg i denne perioden valgt å ha fokus på barn, ungdom og deres foreldre. Dette har gitt meg en mulighet til å bli kjent med menneskers livsverden som jeg tidligere ikke har hatt tilgang til.
Som student
Tanken streifet meg at den verdigheten jeg opplevde i starten av perioden kunne komme av en ”første forelskelse” i forhold til praksisplassen, eller også personalets ønske om å vise frem ”sin beste side”. Disse streifende tankene er gjort til skamme, da jeg nå etter disse 15 ukene fremdeles erfarer at verdighet er det mest dekkende ordet jeg kan bruke for å beskrive deres kontakt med beboerne. Det er bare slik de er her!
Beboerne har delt av sine opplevelser og erfaringer
med dette å takke både beboere og personalet ved Heimly mottakssenter. Takk for meg, og for alt det dere har gitt meg. Det blir med meg hele livet.
når det gjelder gleder, bekymringer, sorger og håp for seg selv og sine barn. Både om forholdene som ledet til flukten fra hjemlandet, erfaringer fra flukten, utfordringer ved å bo i et asylmottak, og tanker om hva deres framtid vil bringe.
Jeg ønsker
Dette har bidratt til at min oppfatning av asylsøkere har endret seg fra i stor grad å se på dem som en gruppe mennesker, til å se dem som de enkeltmennesker de er, med individuelle utfordringer, ønsker og behov. Jeg oppfordrer andre til å søke kunnskap fra dette feltet. Jeg mener det er nyttig læring og erfaring for alle, ikke bare for studenter og kommende sosialfagarbeidere. Personalet har også delt av sine erfaringer og kunnskap. De har gitt meg innsikt i sin arbeidshverdag og lagt forholdene til rette slik at jeg har fått kunnskap for å nå mine læringsmål for studiet. De har gitt meg utfordringer og arbeidsoppgaver å strekke meg etter, og alltid vært tilgjengelig for råd og veiledning underveis. Jeg har opplevd at de har vært svært imøtekommende og tålmodig med meg i denne prosessen.
Hilsen fra Anne Nordtømme Barnevernpedagogstudent ved Høgskolen i Finnmark
og utenforstående har jeg også fått anledning til å observere og reflektere med nye øyne på praksisplassen. Noe av det første jeg mente å observere i denne perioden var at personalets kontakt med beboerne bar preg av verdighet.
Som student
25
26
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero tolk
Virksomhetsområder: Hero tolk
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Hero tolk er en landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste, og har siden oppstarten i 2005 hatt et sterkt fokus på tolkefag og kvalitet. Hero tolk har i dag kunder både innenfor privat og offentlig sektor.
hero tolk Hero tolk har i 2010 konsolidert virksomheten, som
Økt innsats på rekruttering, opplæring og oppfølging
de siste årene har hatt en svært kraftig vekst. Veksten i oppdragsmengden var på åtte prosent i 2010. Telefon tolking var den klart mest etterspurte tjenesten og vokste dette året med 18 prosent. Årsaken til den merkbare økningen i bruk av telefontolking skyldes at det gir tilgang til langt flere tolker, sikrer en mer uavhengig tolkesituasjon og har en lavere kostnad enn fremmøtetolking.
av tolkene har hevet både kvalitet og leveringsdyktighet. For å kunne utføre god tolking innenfor for eksempel helsesektoren, er det nødvendig å vite noe om systemet, roller, oppgaver og faglige begrep. Tolkene har derfor fått økt sin kompetanse gjennom flere fagkurs om tolking i NAV, rettsvesenet, og i helsesektoren. Tolkene har slik blitt spesialisert til å ta ulike typer oppdrag hvor slik kunnskap er nødvendig.
En enda tettere kundedialog har vært et satsingsområde for Hero tolk i 2010. Dette har gitt mange viktige bidrag både når det gjelder forbedringer av leveransesystemet og identifisering av behov for tjenester hos kundene. Satsingen har blant annet medført at Hero tolk har gjort betydelige tiltak for å effektivisere driften, utviklet nye rutiner og innført tiltak for å styrke kundefokuset i alle deler av virksomheten. Hero tolk har i sin strategi valgt å satse i enda sterkere grad på mellomstore og mindre kunder. Som en konsekvens av dette er det også gjort vesentlige tiltak på salgs- og markedsområdet.
Leder:
Gierth Mejdell
I 2010 har Hero tolk også kurset mange av kundene. En god tolkesituasjon forutsetter at både tolk og tolkebruker har den nødvendige kompetanse. Behovet for kursing av tolkebrukere er økende da stadig flere brukere, spesielt i det offentlige, daglig møter utfordringer som krever kunnskap om hvordan bruke tolk. Arbeidet med å implementere en ny IT-løsning for
Hero tolk ble igangsatt mot slutten av året. Løsningen vil settes i drift våren 2011 og vil bety et vesentlig bidrag for å øke effektiviteten, kvaliteten og kundefokus.
27
28
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero tolk
Hero tolks kundesenter Kundesenteret i Stavanger er kjent for å være imøtekommende, hyggelige, og ikke minst for at de leverer tolker etter kundens ønsker. Kunder bestiller i økende grad oppdrag elektronisk, men Hero tolk vil fortsette å satse på et kundesenter som er tilgjenglig på telefon. På den måten er det mulig å bistå kunder med faglige råd, noe som de verdsetter høyt. Språk- og dialektmangfoldet i verden er stort. Det er utfordringer i forbindelse med å definere skillet mellom språk og dialekter, men et vanlig anslag er at det finnes om lag 6000 språk på verdensbasis. Tolkebehovet i Norge avgrenser seg til langt færre språk, men det er likevel viktig at man klarer å tildele riktig tolk til hvert eneste enkeltoppdrag slik at for eksempel dialektvariasjoner ikke er til hinder for god kommunikasjon mellom partene. Hero tolks kundesenter har den nødvendige oversikt som skal til for å veilede sine kunder når det gjelder dette.
møt Magdalena Jacewicz Navn: Magdalena Jacewicz Alder: 58 år Bakgrunn: Universitetet i Wroclaw. Magistergrad i naturvitenskap Sivilstatus: Gift, to barn Opprinnelig fra: Wroclaw i Polen
Magdalena kom fra Polen til Norge med sin familie i 1987. Hun hadde mange ulike jobber frem til hun for fire år siden begynte å tolke for Hero tolk. I dag bor hun i Stavanger og jobber heltid som tolk til og fra polsk.
Virksomhetsområder: Hero tolk
til seg selv og er alltid godt forberedt når hun tar tolkeoppdrag. – For at en tolkesamtale skal bli god må tolken alltid være nøytral og tolke nøyaktig det som blir sagt og ikke viser følelser. Tolken må forstå at begge parter har egne interesser. Som tolk skal du ikke vise deg frem, partene skal snakke til hverandre og ikke til tolken, sier hun bestemt.
Hun stiller store krav
Magdalena stiller alltid opp fem minutter før oppdraget for å sikre at kunden ikke kaster bort tiden og kan starte oppdraget til rett tid. -Jeg har alltid med en skriveblokk, penn og en liten ordbok for å sikre at jeg gjør en god jobb. Jeg er alltid forberedt til oppdrag uansett. Da blir jeg også behandlet veldig bra, påpeker hun. Magdalena fremhever at den økte bruken av telefon tolking sikrer at mennesker som bor på mindre steder kan få tolking også i akutte tilfeller. – I starten var jeg imot telefontolking og tenkte at det ikke var naturlig at tolken skulle sitte i et annet rom. Men da jeg ble vant til det gikk det helt fint, forteller hun. Magdalena
HERO ÅRSRAPPORT 2010
er imidlertid opptatt av at tolken må sitte hjemme i et eget rom og ikke bli forstyrret under samtalen. I dag har hun mange forskjellige oppdrag, og telefon tolking av fødsler er blant dem. Hero tolks fokus på kvalitet og opplæring av tolkene er bra. – Jeg ser at Hero tolk har blitt stadig mer profesjonelle. Jeg som tolk får mer informasjon og mulighet til å ta ulike kurs. I høst var jeg to ganger på kurs. Det ene kurset handlet om tolking hos NAV og det andre om tolking i helsesektoren. Du lærer alltid noe viktig på disse kursene, sier hun.
Magdalena synes
et lett yrke og du kan gjøre feil som får store konsekvenser. Det er derfor viktig at du er ansvarsbevisst, seriøs og stoler på deg selv, sier Magdalena. Hun mener at for å bli en god tolk må du være interessert i mennesker og hele tiden ønske å lære noe nytt. – Jeg tror verden blir mer åpen når mennesker snakker flere språk, avslutter hun.
– Tolking er ikke
29
30
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero kompetanse
Virksomhetsområder: Hero kompetanse
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Hero kompetanse er en kursleverandør rettet mot minoritetsspråklige, og er et supplement til de offentlige tilbudene som allerede finnes for flyktninger, asylsøkere og innvandrere. Målsettingen er å bidra aktivt til at minoritetsspråklige skal få det som kreves av utdanning og kvalifikasjoner for å integreres på det norske arbeidsmarkedet.
hero
kompetanse
Hero kompetanse har avdelinger i Bergen, Stavanger og
Hero kompetanses avdelinger i Bergen, Oslo og
Oslo. I 2010 var det et lederskifte ved avdelingen i Oslo der Margaret Telfer overtok som leder etter Carina Tønnesen. Mirza HodziĆ ledet avdelingen i Bergen og May Irene Furenes Stavangeravdelingen.
Stavanger er godt konsolidert med godt omdømme og gode kunderelasjoner, noe som har gitt utslag både i flere nye kontrakter og videreføringer av eksisterende kontrakter. Denne veksten har medført at avdelingene i Bergen og Stavanger har kunnet flytte inn i nye flotte kurslokaler i løpet av året.
I 2010 videreutviklet Hero kompetanse arbeidet som kvalitetsleverandør av jobbsøker- og yrkeskvalifiserende kurs til NAV. Svært god kjennskap til arbeidsmarkedet og spisskompetanse på målgruppen minoritetsspråklige jobbsøkere gir Hero kompetanse et viktig konkurranse fortrinn i et utfordrende og krevende marked. Foruten NAV, utgjør Bergen kommune, UDI og offshoreleverandøren IKM i Stavanger, viktige kunder i 2010.
Leder:
Andreas Capjon
Imponerende innsats fra mange dyktige kursinstruktører
har sørget for at nærmere 1000 kursdeltakere i 2010 har fått styrket sin kunnskap og mulighet for å komme i arbeid. Summen av denne innsatsen og forståelsen for målgruppen gjør at Hero kompetanse leverer sterkt i forhold til Hero Norges visjon; å være ledende i mangfold.
31
32
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero kompetanse
Portal til arbeidslivet I Bergen bidrar kvalifiseringstiltaket ”Yrkesportal” til at næringslivets behov for arbeidskraft og flyktningers ressurser som arbeidskraft møtes.
gjøres yrkesfaglig rustet til å kunne gå videre ut i ordinært arbeid. Gode resultater
Siden høsten 2006 har Hero kompetanse drevet kvalifiserings tiltaket ”Yrkesportal” på oppdrag fra MOKS (Mottaksog kompetansesenter for integrering av flyktninger og innvandrere) i Bergen kommune. I 2010 hadde tiltaket en måloppnåelse på hele 82 prosent, så det kan slås fast at kurset virkelig har blitt en portal til arbeidslivet for mange av deltakerne. Målgruppen for tiltaket er bosatte flyktninger med ulik utdannelses- og yrkesbakgrunn, men med det felles utgangspunkt at de er jobbmotiverte og ønsker ulike former for praktisk arbeid. Gjennom differensiert opplæring og varierte arbeidsmåter skal deltakerne
I 2010 var det 33 deltakere som gjennomførte dette kvalifiseringstiltaket, og resultatene var svært gode: > 15
av deltakere kvalifiserte seg til NAV-tiltak eller lignende tilbud. > 12 av deltakere fikk jobb gjennom praksisplass eller via jobbsøking i løpet av kursperioden. > Tre deltakere fortsatte sin norskopplæring. > Når det gjelder fire av deltakerne er videre tiltak ukjent. – Resultatene ble så bra fordi vi har jobbet kontinuerlig med å videreutvikle og forbedre tilbudet som gis til
Virksomhetsområder: Hero kompetanse
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Kursleveranser i 2010 Hero kompetanse har levert følgende kurs i 2010: > Yrkesportal
for introduksjonsprogramdeltakere
> Jobbklubb > Barnehagekurs
for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn
> Jobbsøkerkurs
med praksis for arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn
> Arbeidslivsorientering > Tilpasset
Samlet sett gjør denne porteføljen at Hero kompetanse er blant landets ledende leverandører av kurs rettet mot minoritetsspråklige som skal ut i det norske arbeids markedet. Avdelingenes spesialitet er å bygge bro mellom hjemlandet og Norge, slik at deltakernes eksisterende kompetanse, med litt veiledning og tilleggskunnskap, kan benyttes fullt ut og komme til sin rett i en norsk kontekst.
med norsk og arbeidspraksis
opplæring av enslige mindreårige asylsøkere
> Barnehage-
og SFO-assistentkurs for minoritetsspråklige
> Studiekompetansekurs
for minoritetsspråklige
> Helsefag
for minoritetsspråklige jobbsøkere rettet mot omsorgsyrker
> Norskkurs
med samfunnsfag for utenlandske arbeidstakere
> Datakurs
for enslige mindreårige asylsøkere
deltakerne. Vi har også over tid opparbeidet et godt samarbeid med næringslivet i Bergen. Kvalitet i oppfølgingen er kanskje stikkord her. Sist men ikke minst har vi meget gode instruktører som er dyktige til å skape engasjement blant deltakere, forteller leder for Hero kompetanse i Bergen, Mirza HodziĆ.
jobbønsker. Gjennom praksisplassen skal deltakerne få et realistisk bilde av norsk arbeidsliv, og innblikk i hva som kreves av en arbeidstaker. Praksistiden i bedrift skal også gi deltakeren muligheten til å vise seg frem som god arbeidskraft, samtidig som arbeidsgiver får muligheten til å vurdere deltakeren som fremtidig arbeidstaker.
Yrkesrettet kurs
I samarbeid med bedriften utarbeider Hero kompetanse en individuell opplæringsplan for hver deltaker. Alle får også en tett, individuell oppfølging der deres erfaringer fra bedriften diskuteres fortløpende.
Som navnet tilsier er dette er et yrkesrettet kurs. Det går over 39 uker og består av to moduler. Tre dager i uken er det yrkesrettet norskundervisning, mens det to dager i uken er innføring i norsk arbeidsliv. Deltakerne får opplæring i fagterminologi, uformelle og formelle regler på arbeidsplassen, trivsel på arbeidsplassen, HMS, og norsk arbeidslivskultur. De aktuelle fagområdene er blant annet kantine og renhold, bygg og vedlikehold, samt helse og omsorg. Praktisk opplæring
Etter seks uker på kurs skal deltakerne ut i praksis to dager hver uke. Perioden i praksis er ment å gi dem opplæring i et yrke som er i samsvar med deres kvalifikasjoner og
En del av introduksjonsprogrammet
Kurset er en del av Bergen kommunes introduksjons program for nyankomne flyktninger. Deltakerne på ”Yrkesportal” mottar derfor introduksjonsstønad fra MOKS under hele kursperioden. De får også dekket ekstraordinære utgifter til og fra praksisplassen. Introduksjonsprogrammene varer i inntil to år og skal styrke nyankomne innvandreres deltakelse i yrkesog samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet.
33
34
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Virksomhetsområder: Hero helse
Virksomhetsområder: Hero helse
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Hero helse er et nytt virksomhetsområde i Hero Norge som tilbyr undervisning og et bredt spekter av helse- og omsorgstjenester. De ønsker å bidra til at flyktninger, asylsøkere og innvandrere får et likeverdig helsetilbud med befolkningen for øvrig.
hero helse I tråd med Hero Norges strategi om å utvikle flere virksomhetsområder ble Hero helse etablert i september 2010. Målet er å være en pålitelig, innovativ og løsnings orientert helsefaglig samarbeidspartner for det offentlige. Hero helse har et særskilt fokus på fagfeltet migra-
sjonshelse. Undersøkelser viser at det er store helseforskjeller mellom ulike innvandrergrupper, og at innvandrere generelt opplever sin helse som dårligere enn landets gjennomsnitt. Hero helse tilbyr bo- og omsorgstjenester, kurs, undervisning, veiledning og opplæring. Ansatte har lang erfaring fra ledelse og daglig drift av helsetjenester. De har også spisskompetanse fra feltet migrasjonshelse,
Leder:
Tonje Vågårøy
med høyskole- og universitetsutdanning innen blant annet medisin, sykepleie, organisasjon og ledelse, sosialantropologi, flerkulturell forståelse, pedagogikk, u-landsfag og jus. Sykepleiere tilknyttet Hero helse har også videreutdanning som jordmor, helsesøster, psykiatrisk sykepleier og gestaltterapeut. Høsten 2010 ble brukt til å etablere enheten i lokaler
i Oslo sentrum, samt på å utvikle rutiner og konsepter for virksomhetsområdet. Kundeporteføljen har også blitt bygget opp, og Hero helse har hatt en rekke veilednings oppdrag ulike steder i landet og har leid ut sitt helse personell til kunder innenfor både privat og offentlig sektor. Hero helse har også vært aktivt på banen og kommer med innspill til den offentlige agenda.
35
36
HERO ÅRSRAPPORT 2010
årsregnskap
Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter
Note
2010
2009
1, 4
595 684 598
578 810 290
9 106 237
8 752 065
604 790 835
587 562 355
Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m. Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler
5
17 198 192
34 535 500
347 162 497
336 833 537
1, 9
16 753 084
13 188 000
3, 6, 13
182 424 378
156 358 995
563 538 152
540 916 032
41 252 683
46 646 323
1 529 339
977 886
416 433
406 933
1 112 906
570 953
42 365 589
47 217 276
12 201 079
13 426 461
30 164 511
33 790 815
2010
2009
30 164 511
33 790 815
Avsatt til utbytte
14 700 000
14 700 000
Overført fra annen egenkapital
15 464 511
19 090 815
Sum overføringer
30 164 511
33 790 815
Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Resultat finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat
1, 8
Ekstraordinære inntekter og kostnader Årsoverskudd (Årsunderskudd) Overføringer
Per Helge Nilsen Ahmed Bozgil Per Harald Eide Styrets formann Daglig leder Styremedlem
Ronald Tuft Ole Johan Rygg Lisbeth Fransplass Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Bente Dalåker Styremedlem
Balasubramaniam Venkatasamy Styremedlem
årsregnskap
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Balanse Eiendeler
Note
2010
2009
Utsatt skattefordel
1, 8
3 197 372
1 740 670
Goodwill
1, 8
229 000
375 000
3 426 372
2 115 670
Anleggsmidler Immaterielle eiendeler
Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger o.a. fast eiendom
1, 9
5 615 512
4 460 701
Driftsløsøre, inventar o.a. utstyr
1, 9
36 254 245
45 414 102
9
41 869 757
49 874 803
Sum varige driftsmidler Finansielle driftsmidler Investeringer i datterselskap Andre fordringer
14
604 250
604 250
1, 5, 7
1 629 917
1 673 297
Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler
2 234 167
2 277 547
47 530 296
54 268 019
67 636 569
Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer
1
36 412 644
Andre fordringer
1, 5, 7
20 242 381
15 625 484
56 655 025
83 262 053
Sum fordringer Investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l.
102 436 098
98 866 520
Sum omløpsmidler
159 091 123
182 128 572
Sum eiendeler
206 621 419
236 396 592
Egenkapital og gjeld Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 50 000 á 2
2, 12
Sum innskutt egenkapital
100 000
100 000
100 000
100 000
Opptjent egenkapital Annen egenkapital
62 203 532
47 186 219
Sum opptjent egenkapital
62 203 532
47 186 219
62 303 532
47 286 219
Sum egenkapital
15
Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser
5
Sum avsetning for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld
7
Sum annen langsiktig gjeld
2 616 124
1 995 016
2 616 124
1 995 016
6 483 250
4 663 500
6 483 250
4 663 500
Kortsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner
6 485 316
0
Leverandørgjeld
6 477 327
14 226 752
Betalbar skatt
13 483 871
13 792 256
Skattetrekk og andre trekk
18 450 985
24 693 893
Utbytte
14 700 000
14 700 000
75 621 015
115 038 956
Sum kortsiktig gjeld
135 218 541
182 451 857
Sum gjeld
144 317 888
189 110 373
Sum gjeld og egenkapital
206 621 419
236 396 592
Annen kortsiktig gjeld
1, 8
2, 7
37
38
HERO ÅRSRAPPORT 2010
styrets beretning
styrets beretning Virksomhetens art
Hero Norge AS driver i dag 34 asylmottak for Utlendings direktoratet (UDI). I tillegg driver Hero en tolketjeneste, en helsetjeneste og en kompetanseavdelig hvor en tilbyr ulike tjenester innen flyktningfaglige spørsmål. Hero driver også 4 barnehager. Behovet for mottaksplasser økte kraftig fra 2007 og vi opprettet mange nye mottak i 2008 og 2009. Behovet for plasser ble redusert kraftig i 2010 og 13 mottak og avdelinger ble avviklet. I tillegg fikk vi oppsigelser på ytterligere 3 avdelinger. Selskapet hadde drift av mottak på følgende steder i 2010: Alta, Arendal, Arna (i Bergen), Bergen, Bergum (i Førde), Bodø, Bærum, Dale (i Sandnes), Etnedal, Fagerli (i Nannestad), Fossanåsen (i Rollag), Grong mottakssenter, Hanskollen og Husebyvangen (i Hurdal kommune), Haslemoen (i Våler i Hedmark), Haugaland (i Haugesund), Heiane (på Stord), Heimly (i Lenvik), Hvalstad (i Asker), Hå, Jarlen (i Hemne), Kasper (i Våler kommune i Østfold), Kongsberg, Lødingen, Løren (i Oslo), Namsos, Nordre Land, Rognan (i Saltdal), Skien, Skistua (i Narvik), Skånland, Solvang (i Råde i Østfold), Stange, Stavanger, Steinkjer, Strand, Sund, Tromsø, Trondheim, Vang (i Valdres), Vestvågøy og Ålesund. I noen av disse kommunene har vi drevet både ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige (EM) i 2010. Bergen mottakssenter, Fagerli ventemottak, Fossanåsen EM transittmottak, Husebyvangen EM transittmottak, Løren transittmottak, Nordre Land EM mottak, Skien mottakssenter og Stange EM mottak er mottak som ble sagt opp i 2010. I tillegg ble 6 EM avdelinger som er knyttet opp mot ordinære avdelinger sagt opp. Hero tolk har hatt en stor økning i omsetning de siste årene. På grunn av nedgang i antall mottak er omsetningen i 2010 omtrent som året før. Denne tjenesten har sitt hovedkontor i Stavanger. Kundene er spredt i hele Norge, men de største kundene er i Rogaland og på Østlandet. Hero kompetane hadde også omtrent samme omsetning som i 2009 etter flere år med stor vekst. Denne enheten består av tre avdelinger i Berge, Stavanger og Oslo.
Trollskogen Barnehage AS ble opprettet i 2010 og er et heleid datterselskap av Hero Norge AS. Det har vært drevet barnehage på Rognan i flere år, men i 2009 ble det vedtatt å bygge ny barnehage. Denne ble ferdigstilt i 2011 og det er Trollskogen Barnehage AS som vil eie og drive barnehagen.
Fortsatt drift
I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift fortsatt er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2011. Selskapet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Årsregnskapet er således utarbeidet under forutsetninger om fortsatt drift.
Arbeidsmiljø og personal
Sykefraværet i 2010 utgjorde ca. 9,3% av den totale arbeidstiden i selskapet mot 6,4% året før. Styret anser arbeidsmiljøet som bra og det iverksettes løpende tiltak på dette området. I 2011 vil HMS være ett av satsnings områdene hvor reduksjon av sykefraværet vil være en prioritert oppgave. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert om alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2010. I 2010 har det vært brann og branntilløp på flere av mottakene våre. Det mest alvorlige skjedde på Fagerli ventemottak hvor mottaket ble ødelagt innvendig av brann i juli 2010. Brannen ble påtent av beboere og har sammenheng med generell misnøye med vente mottaksordningen. I kjølvannet av denne situasjonen eskalerte konflikten og spredte seg til andre mottak. Blant annet ble Haslemoen transittmottak utsatt for flere branntilløp. Situasjonen bedret seg på slutten av året og er blitt tilnærmet normal i 2011.
Likestilling
Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det råder full likestilling mellom kvinner og menn. Selskapet har i sin policy innarbeidet forholdet rundt likestilling som tar sikte på at det ikke forekommer forskjells behandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement og rekruttering. Selskapets ansatte er forholdsvis jevnt fordelt på menn og kvinner.
årsregnskap
HERO ÅRSRAPPORT 2010
Selskapet hadde ved årsskiftet 870 ansatte hvorav fordelingen av kvinner og men er jevnt fordelt. Andelen kvinner i ledende stillinger er høy og kvinnelige ansatte er dermed godt representert i høytlønte stillinger.
vil være forholdsvis stabile i 2011. Vi regner med en nedgang i inntekter på tolketjenester. Innen kompetanse enhet regner vi med at inntektene vil være omtrent som i 2011.
Arbeidstidsordninger i selskapet følger av de ulike stillinger og er uavhengig av kjønn.
Resultat, investeringer, finansiering og likviditet
Hero er opptatt av mangfold i arbeidslivet og ca. 40% av de ansatte i Hero har flyktning- eller innvandrerbakgrunn. Hero har gjennomført en undersøkelse i 2010 sammen med NTNU om mangfoldsarbeidet til Hero og hvordan Hero kan bli enda bedre til å ivareta mangfoldet i arbeidsmiljøet.
Omsetningen i selskapet økte til 604,8 mill i 2010 mot kr. 587,6 mill i 2009. Resultatet før skatt gikk ned til 42,4 mill mot 47,2 mill i 2010. Omsetning og resultat var lavere enn budsjettert og det skyldes mange nedleggelser i 2010. Selskapets finansielle stilling er godt og egenkapital andelen pr. 31.12.2010 var 30,2%.
Selskapet har ikke drevet med forskning og utvikling i 2010.
Selskapet er ikke eksponert for endringer i valutakurser. Selskapet er lite eksponert mot endringer i rentenivået da selskapet ikke har rentebærende gjeld.
Miljørapportering
Årsresultat og disponeringer
Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre miljø og har følgelig ikke iverksatt spesielle tiltak på dette området.
Styret foreslår følgende disponeringer av årsresultatet i Hero Norge AS:
Forskning og utvikling
Fremtidig utvikling
Fremtidig utvikling avhenger for en stor del av ankomsten av asylsøkere til Norge. Utsiktene for årene fremover er vanskelig å forutsi, men det forventes at ankomstene
Avsatt til utbytte Avsatt til annen egenkapital
kr 14 700 000,kr 15 464 511,-
Sum overføring
kr 30 164 511,-
Selskapets frie egenkapital pr. 31.12.2010
kr 62 203 532,-
Stavanger 21. mars 2011
Per Helge Nilsen Ahmed Bozgil Per Harald Eide Styrets formann Daglig leder Styremedlem
Ronald Tuft Ole Johan Rygg Lisbeth Fransplass Styremedlem Styremedlem Styremedlem
Bente Dalåker Styremedlem
Balasubramaniam Venkatasamy Styremedlem
39
Kontakt oss Hovedkontor Hero Norge AS Postboks 459, 4002 Stavanger Besøksadresse: Byterminalen, Jernbaneveien 9 4002 Stavanger Telefon 51 51 74 70 E-post hero@hero.no
For mer informasjon om HERO besøk vår hjemmeside: www.hero.no