Mor om 11 ting

Mor om 11 ting.

Resten er opp til deg.

1.

Være ny Det er alltid enklest å være den som er der fra før når det kommer noen nye, er det ikke? Særlig om de ikke er som oss, og det er de jo aldri, de nye.

Heldigvis, da ville de jo vært oss, tenker jeg da.

Ikke vær redd – vær litt nysgjerrig på det nye – sånn som du var da du var liten. Bli kjent med de nye, ønsk dem velkommen – sånn som jeg opplevde det da jeg var på tur husker du.

Vi merker forskjell med en gang om vi er velkomne eller ei. Få med alle, det skal være kjekt å komme til jobben din. Alle er like viktige – alle sorter og typer mennesker trenger å bli tatt ekstra godt vare på når de er nye. Så vet de hvordan de selv skal behandle de neste nye når de og den tid kommer.

2.

Minst mulig stress Ingenting er lettere sagt enn gjort enn å få vekk stresset. Eller, først gjelder det å si noe til deg selv, si det rett ut: Nå er jeg stresset! Og så kan du begynne å gjøre noe med det. Og gjøre noe med det på en annen måte enn den som stresser deg.

Jeg kan tenke meg at du også trenger litt tid for deg selv. Og tro meg, det kan du få til. Ingen skal få forstyrre deg – absolutt alle disse elektroniske tingene har en like fin av-knapp som på-knapp.

Ingen jobb, ikke noe bråk, skru av tv’en, telefonen, dataen og hold deg unna det som stresser. I to-tre timer, minst. Det er en god begynnelse.

3.

Balansering Jobben er viktig – den må du ta vare på. Men livet ditt er jo så mye mer enn bare jobben. Heldigvis.

Resten av tiden, når du ikke sover – i fritiden, da har jo du fri. Den balansen der, jeg tror du vet hva jeg mener, er det jeg tenker på. Lag noen skarpe stoppskilt midt mellom jobben og fritiden. Jobb når du er på jobb – med hele deg. Fritiden er ikke jobb.

Og omvendt, vær hjemme med hele deg når du er hjemme. Og steng den døren som går mellom de to. Den er så lett å åpne på gløtt, den døren.

Ikke gjør det! Du må bare gjøre det når du skal på jobb – eller hjem da selvfølgelig. Husk å lukke døren etter deg!

4.

Baksnakking Av og til er det helt normalt å tenke at dette holder ikke, dette er elendig, dette gidder jeg ikke.

Og så holde det inni seg til du finner ut av hva det egentlig er, før du gjør noe med det.

Men å snakke stygt om noen, om jobben eller sjefene på jobben bak ryggen deres, det vet du innerst inne ikke er riktig. Å lulle seg inn i noe hategreier og skylde på andre når noe ikke går som det skal, det er bare forbudt. DU kan ta tak i ting selv, ta ansvar, si i fra til dem det gjelder. Si det på en skikkelig måte og det vil, det garanterer jeg, alltid ordne seg mye, mye bedre enn om du deler litt irritasjon og frekkheter med kollegene dine på pauserommet eller i kaffepausen. Som en sa på jobben min, han André jobber ikke her, så skyld på noen andre. Eller, ikke skyld på andre, for han jobber ikke her, blir det vel. Skyld på den ene, og av og til, ganske ofte, er den ene deg og du kan gjøre noe med det.

5.

Omtanke Alle må legge merke til hverandre. Det er akkurat som det skjer noe når noen blir sett. De fylles opp av noe, de får sånn fin holdning. Jeg er ganske sikker på at det er omtanke de fylles opp av. Når noen gir dem ros, gir beskjed om at akkurat det du gjorde der, det gjorde du kjempefint, så er det i gang.

Jeg leste at å klemme folk utløser et stoff i kroppen vår som gjør oss glade – jo hardere bamseklem, desto bedre. Burde du prøve på jobben! Men enkelte ganger holder det helt sikkert å bare rekke frem en hånd, en utstrakt hånd til en kollega. Eller å vise at du gjør det, et klapp på skulderen, en tommel opp når det går veien – så er du en god kollega.

Og er noen på jobben sykemeldte eller hjemme i sykdom, send en melding eller ring. Det koster deg ingenting, men betyr så enormt mye for den i andre enden. Sikkert bare noen få tellerskritt på den nye, fine mobilen din.

6.

Ta vare på deg selv Sofaen er jo en fantastisk oppfinnelse. Den må være der – blir ikke ordentlig stue uten. Men det er ikke bare når det er mat du må opp av den!

Frisk luft – en kort eller lang luftetur skader ingen.

Gå eller løp, trenger ikke å være hardtrening, trening blir det uansett. Hver kveld. OG jeg vet at det er de første gangene, i begynnelsen, det er vanskeligst å fortsette. Så blir det en vane, det er det blitt for meg. Og da sover du mye, mye bedre også. Har jeg sagt hvor viktig det er å sove godt og nok? Det er der det meste begynner. Sover du ikke som du skal, blir alt mye vanskeligere. Ikke bare blir du trøtt, du blir også mye lettere stresset, kort i lunten og glemmer å bry deg om de andre hjemme og på jobben på den måten du gjør til vanlig. Jeg tror ikke sofaen alene har skylden for det, men jeg tenkte bare å nevne det, slik at du kunne tenke på det neste gang du sitter i den litt for lenge.

7.

Hastverk Uff, hastverk er ikke bra. Hastverk er egentlig som alt annet verk – bør unngås. Man kan rekke det meste om man gjør det uten hastverk, er det ikke sånn? Hastverk betyr ikke at vi får gjort mye og har en plan. Det betyr uløste problemer og manglende kontroll. Eller ingen kontroll i det hele tatt. Så gjør med hastverket som med tannverket – få det bort i en fart. Finn ut hva du kan gjøre noe med, og hva du ikke kan gjøre noe med.

Jeg tror du vet hvordan du kan unngå hastverk: Ha det bra, ikke travelt! Og hastverk og stress, gjør at du glemmer å spise også. Det er jo egentlig en helt annen sak, men ikke glem å ta deg tid til å spise rolig og sunt og gjerne noe frukt eller grønt til slutt. Da får du ikke tannverk heller.

8.

Spøking En ting er uskyldig erting. Du vet sånn uskyldig moro med folk du kjenner godt, som forstår med en gang at du ikke mener alvor. Men jeg leste et sted at en latter er gratis, men den er ikke gratis når eller hvis den går på bekostning av andre.

Da er det mobbing. Plaging. OG på jobben din er det mange du ikke kjenner 100%, de som snakker andre språk eller har andre bakgrunner eller små hemmeligheter du ikke vet om. Når spøken går for langt, når vitsen eller fantestreken sårer, ja, ikke gjør det da. Tenk gjennom det du har tenkt å fortelle eller gjøre, litt før du sier eller gjør det.

Tenk gjennom om det er verdt å si det eller gjøre det. Tenk hvordan du ville likt det? Det ble mye tenking nå. Men god spøking krever god tenking på forhånd.

9.

Tid Tiden flyr. Og hver time, hvert sandkorn som arbeider seg gjennom timeglasset, kommer aldri tilbake igjen. Det store timeglasset vårt kan vi ikke snu. Det er derfor jeg mener at vi må ha respekt for tiden, ikke minst andre sin tid. Skal du i et møte, kommer du til riktig tid og har gjort leksene på forhånd. Det er respekt. Både for andres tid og andres arbeid. Å sløse med andre sin tid og din egen tid, gjør også det meste mye vanskeligere, presset stiger og vips, så er den timen borte, den dagen eller uken over og snart er det jul igjen.

Forresten, mens jeg har deg her, hvor skal dere være i julen i år?

10. Å si de rette tingene På jobben din er dere flinke til å si ja, har jeg hørt.

Det ble jeg glad for å høre. En ting bare: Det er ikke alltid slik at du må si ja. Et ja er et ja når det virkelig er et ja. Det må ikke være et dårlig, eller, godt skjult nei, noe som det gjerne blir hvis du sier for mye ja.

Ja er jo bra. Akkurat som det er bra å kunne si unnskyld, komme med en innrømmelse om at det jeg gjorde eller sa her, det var feil. Jeg tok feil, unnskyld. Jeg tror det er en kunst som alle såkalte feilfrie må øve litt på. Det er mulig å få en ny sjanse.

Og det er større sjanser for å lykkes om du sier unnskyld på en real måte og lærer av tidligere feil skal du se. Det er jo ganske høyt under taket på jobben din, er det ikke?

11.

Bare du er deg Sist, men ikke minst, så må vi jo snakke litt om deg også. Du må aldri glemme at du er viktig for oss. At du er viktig for familien din – og vennene dine. Og de som snart skal bli vennene dine – som du ikke har møtt ennå. Du er viktig for jobben og BIS Industrier også. Ingen i hele verden kan erstatte deg – det er vitenskapelig umulig.

Og erstatte deler av deg er også ganske vanskelig, selv om de er blitt ganske flinke nå. Så riktig hjelm, vernesko og hørselvern må du også bruke der du skal gjøre det. Og hansker. Ja, alt av sånn verneutstyr må du bruke når det står det. Er det noen som ikke vil være med på dette, så kan og må du gi beskjed. Jeg vet jo at dere er blant de beste med dette i BIS Industrier, så dere har en stor fordel alle sammen. Bare dere er dere, og du verden, dere er gode alle sammen!

Foto: Benedikte Ugland

Takk til alle BIS-mødrene som har hjulpet mor med bilder: Brit Wenche, Randi, Solveig, Mette, Dubravka, Anne Olaug, Mery, Bergljot, Ingrid, Solveig og Helga. Har du kommentarer eller spørsmül send gjerne en e-post til mor@bis-industrier.no