IVAR Annual Report 2007 by Fasett AS

07 책rsrapport

24 timer i døgnet

ansatte

IVAR leverer vann og mottar avløpsvann til og fra kommunene døgnet rundt hver dag hele året. Kontinuerlig databasert overvåkning gjør at vaktmannskapene våre hele tida har oversikt og kan rykke ut ved behov.

arbeidet hos oss ved utgangen av året. I løpet av 2007 har vi økt bemanningen med 11 ansatte. Flere driftsoppgaver og behov for mer kompetanse er hoved årsakene til flere ansettelser.

270 000 mennesker

bodde i eierkommunene til IVAR ved utgangen av året. Hver dag bruker innbyggerne vann fra Langevatn vannbehandlingsanlegg. Vannet leveres i springen via kommunenes distribusjonsnett. Etter bruk renner avløpsvannet til IVARs renseanlegg for behandling før det slippes ut i sjøen.

55 års erfaring

med vannforsyning. Interkommunalt vannverk (I.V.) ble etablert i 1952 av kommunene Stavanger, Hetland og Madla. Etter hvert har flere kommuner sluttet seg til. I 1989 ble arbeidsoppgavene utvidet med avløp og renovasjon, og selskapet er siden omdøpt til IVAR IKS.

kommuner eier IVAR. Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time kommuner har eierandeler i forhold til innbyggertall.

anlegg IVAR eier to vannbehand lingsanlegg, åtte avløpsrenseanlegg og tre avfallsbehandlingsanlegg som er geografisk fordelt rundt i kommunene. Anleggene er vist på side 10-11.

HUSHOLDNINGSAVFALL (KG PR INNBYGGER) 2007

BEHANDLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL 2007

1 6 2

8 9 10

1 6

018 9 10

1 AVFALL TIL DEPONI (47) 2 AVFALL TIL MATERIALGJENVINNING (264) 3 AVFALL TIL ENERGIGJENVINNING (104)

02 3

1 VÅTORGANISK (104) 2 PAPIR/PAPP/KARTONG (77) 3 TREVIRKE (30)

4 EE-AVFALL INKL. KFK (18) 5 GLASS/METALLEMBALLASJE (10) 6 METALLER (7) 7 TØY (7) 8 PLAST (5)

9 FARLIG AVFALL (2)

10 IMPREGNERT TREVIRKE (4)

Fremtiden vil by på nye og interessante utfordringer for IVAR. Det vil bli stilt strengere krav til sikker leveranse av miljø vennlige tjenester innen vannforsyning, avløpsrensing og avfallsbehandling. Effektivitetskrav og utvikling av kompetanse vil medføre tettere samarbeid mellom kommunene og IVAR.

89% Gjenvinningsgrad

Regjeringen har satt som mål at husholdningene skal gjenvinne 75% av avfallsmengden innen år 2010 med en videre opptrapping til 80% i fortsettelsen. I vår region har vi allerede nådd målsetningene med god margin.

430 liter vann

per innbygger hvert døgn. I 2007 har IVAR levert 42,8 mill m3 vann til kommunene som distribuerer vannet videre til husholdninger og næringsliv.

visjon: IVAR skal sikre regionen markedets mest konkurransedyktige VAR-tjenester

hovedmål: IVAR skal... utvikle og utvide tjenesteleveransene i regionen. være garantist for utvikling, kvalitet og miljø. ha en prisutvikling lavere enn KPI. være en sterk merkevare med et godt omdømme. være en aktiv medspiller for regional utvikling. være en attraktiv og utfordrende arbeidsplass basert på kompetanse. være en virksomhet basert på sunne, etiske prinsipper. være i fremste rekke når det gjelder HMS.

ORGANISASJONEN ADM. DIREKTØR K. Ø. PEDERSEN

KVALITETSSIKRING HMS

GJENVINNING E. R. DANIELSEN

PLAN OG UTBYGGING T. I. KJELLESVIK

DRIFT E. G. HOVLAND

INFORMASJON OG MERKEVARE, PERSONAL

TJENESTEUTVIKLING S. O. YNDESTAD

ØKONOMI / ADMIN. T. GJERDE

Regionens vannkilder ligger i Gjesdal og Bjerkreim. IVAR transporterer råvann fra kildene til vannbehandlingsanlegget på Langevatn ved Ålgård. Der blir vannet renset og desinfisert før det transporteres videre til kommunene og distribueres til brukerne.

Brukt vann samles opp i det kommunale avløpssystemet og leveres videre til IVARs hovedledninger. IVAR transporterer avløpsvannet til renseanlegg, og sørger for at det blir tilstrekkelig renset slik at det ikke forurenser havet der vannet slippes ut.

IVAR har ansvar for forsvarlig behandling av husholdningsavfallet som samles inn av kommunene. Komposteringsanlegget på Hogstad og deponiet på Sele drives i egen regi. Forus og Sele gjenvinningsstasjoner er IVARs tilbud til publikum, der de kan levere avfall til gjenvinning som ikke passer i dunken hjemme.

mengder vann solgt

mengder avløp mottatt

mengder avfall mottatt

42,8

111

tusen tonn

renovasjon

mill M3

avløp

mill M3

vann

året som gikk

driftsinntekter

totalkapital

33,8

2004: 297,2 mill kr

2004:

50,1 mill kr

2004: 1,48 mRD kr

2004: 33,3%

2005: 294,2 mill kr

2005:

14,3 mill kr

2005: 1,45 mRD kr

2005: 34,8%

2006: 295,2 mill kr

2006:

13,3 mill kr

2006: 1,48 mRD kr

2006: 35,1%

2007: 305,7 mill kr

2007:

-3,2 mill kr

2007: 1,53 mRD kr

2007: 33,8%

UV-lys sikrer reint vann.

22. mars åpnet IVARs UV-anlegg for behandling av drikkevann. Anlegget, som kostet 17 millioner kroner, består av 12 aggregat med totalt 260 lamper som avgir ultrafiolett lys. Ultrafiolett lys dreper virus, bakterier og parasitter som eventuelt kan finnes i råvannet. IVARs UV-anlegg er så langt det største anlegget i sitt slag i Norge.

egenkapitalprosent

mRD KR

-3,2 1,53 mill KR

mill KR

306

resultat

IVAR vertskap for fredskorpsdeltaker

Sele avfallsplass 25 år: - stadig mindre avfall

Maminirina Ranarisoa fra Antsirabe på Madagaskar kom til Norge i november og skal hospitere hos IVAR i halvannet år. Hun er ansatt i teknisk etat i Antsirabe og er her for å lære om behandling av avløpsvann. Stavanger kommune er Antsirabes vennskapsby, og denne utvekslingen er et samarbeid mellom kommunene, Fredskorpset og IVAR.

Deponiet på Sele ble offisielt åpnet i 1982. Den 18. oktober ble jubileet markert på alle IVARs anlegg. Før gjenvinningsordningene ble etablert tok Sele i mot så mye som 140 000 tonn avfall årlig. Nå er dette redusert ned til ca 50 000 tonn restavfall i året. Da er både husholdningsavfall og næringsavfall tatt med.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Biogassproduksjon - statsråden begeistret Olje- og energiminister Åslaug Haga besøkte 13. november IVARs biogassanlegg ved Sentralrenseanlegg NordJæren på Mekjarvik. Statsråden lot seg begeistre av planene om å utnytte slam og husdyrgjødsel til miljøvennlig energiproduksjon. Det er planer om å bygge et nytt biogassanlegg på Jæren der 200 000 tonn husdyrgjødsel og organisk avfall fra industri og husholdninger gir grunnlag for å produsere 60 GWh/år.

lederen

TID FOR Å REALISERE!

2006 var året da eierkommunene ga beskjed om hva de ønsker av IVAR, og 2006 var året da et engasjert styre ledet et omfattende og målrettet strategiarbeid for at selskapet skulle levere hva eierkommunene ønsker.

2007 var året for å starte realisering av visjon og målsetting. Hovedpunktene i satsingen er: Vi skal videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. Vi skal utvikle merkevaren IVAR. Vi skal utvikle kompetansebedriften IVAR. Vi skal benytte IVAR som verktøy for regional utvikling. Realiseringen startet i 2006, og skjøt for alvor fart i 2007. Av erfaring vet vi at samarbeid gir gevinst, men også at utvikling av samarbeid betyr å lære om hverandre, bygge tillit og finne nye og bedre løsninger. Prosessene er krevende, men også svært utviklende. I løpet av 2007 kom samarbeidsprosessen i gang i flere kommuner, samtidig som allerede pågående samarbeid ble kraftig utvidet. Det starter ofte med et konkret behov som fører til et organisert samarbeid i form av et bemannet IVAR-kontor i kommunen. Dette kontoret skal sørge for at kommunen tilbys den samlede kompetansen i IVAR.

Stor innsats blant de ansatte har gitt rom for å øke bemanningen i takt med utvikling av samarbeidet. Igjen har vi sett hvor viktig engasjerte ansatte er i en utviklingsprosess. Samarbeid og nye medarbeidere har tilført ny kompetanse, men har også i stor grad påvirket bestående kompetanse gjennom inspirasjon og utfordring. 2007 har vist at vi er på riktig kurs for kostnadseffektiv tjenesteyting. Viktig prosjekteringsarbeid er igangsatt for å øke avfallshåndteringskapasiteten for å møte nye krav som settes når IVAR avfallsplass Sele stenges i juli 2009. UV-anlegget for desinfisering av drikkevannet er også blitt satt i drift. På Tjensvoll er høydeog bufferbassengene for vannforsyningen nær ferdigstilt. Det samme gjelder overføringen av råvann fra Storevatn ved Auestad og et stort nytt kloakkrenseanlegg på Grødaland. Det er inspirerende å overta ledelsen i en bedrift som er i rivende utvikling og har et stort potensial.

Kjell Øyvind Pedersen Adm. direktør

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Ny direktør med klare prioriteringer:

Samfunnsøkonomi, kvalitet, helse, miljø og sikkerhet

Jepp

kunnskap om regionen

tenke utradisjonelt og langsiktig

Absolutt

resultatorientert

ledererfaring

Siste to jobber: Fem år adm.dir. i Scana Steel Stavanger AS, fem år adm.dir. for Kværner Oilfield Products i Brasil.

høyere utdannelse

vann

Utdannet sivilingeniør innen fysikalsk metallurgi fra bergverkslinjen ved NTH.

ledererfaring

Du består allerede av 70% vann. Men har du ellers det som trengs for å bli vår nye administrerende direktør? Ja! resultatorientert

tenke utradisjonelt og langsiktig høyere utdannelse

kunnskap om regionen vann

IVAR er regionens fremste miljøbedrift, har 95 ansatte og hovedkontor på Mariero i Stavanger. Vi sørger for rent drikkevann, renser avløpsvannet for et bedre liv i sjøen og skaper verdier av søppel. 270.000 innbyggere i 11 kommuner er avhengig av kvaliteten på de tjenestene vi leverer hver dag. Vår administrerende direktør gjennom ni år går av. Vi søker nå hans etterfølger som kan sette ut i livet den klare strategien våre eiere har vedtatt. Informasjon om stillingen kan gis av administrerende direktør Leif Nesse på telefon 5190 8585 / 9348 8585 eller av vår HR-partner Hellen Døhlen hos Right Management på telefon 4000 2790 / 9011 2559. Kortfattet søknad og CV sendes på e-post til hellen.dohlen@right.com innen 24. september 2007. www.ivar.no

Stillingsannonse, 12. august 2007

Bakgrunnen er fra olje- og gassindustrien. Etter å ha tilbrakt de siste ti årene som bedriftsleder henholdsvis i Brasil og på Jørpeland, tar den NTH-utdannede sivilingeniøren Kjell Øyvind Pedersen (55) fatt på toppjobben i IVAR. Og hva står øverst på dagsorden? Jo, selvsagt for en som har tilbrakt mesteparten av sitt yrkesliv i offshorebransjen; kvalitet, helse, miljø og sikkerhet. - Vi må drive dette arbeidet systematisk. Målet er å kvalifisere oss til ISO 9001 innen kvalitetssikring og ISO 14001 for HMS. Vår virksomhet er kritisk for samfunnssikkerheten. Det krever det ypperste innen kvalitets- og sikkerhetssystemer, understreker Pedersen. Selv om hans bakgrunn er fra kommersiell virksomhet, mangler han ikke erfaring fra samarbeid med offentlige myndigheter. Hans samfunnsengasjement har hatt en stigende kurve gjennom hele yrkeslivet. Oljebransjens offentlige relasjoner er kritiske for den virksomheten. I sin siste

jobb som sjef for stålverket på Jørpeland, ble samfunnskontakt en dyd av nødvendighet. Bedriften han ledet, Scana Steel Stavanger, var en av kommunens største eiendomsbesittere og i tillegg eide den sammen med Lyse sitt eget kraftverk. Snart var han engasjert både i Ryfylke IKS og ble styreleder for den lokale næringsforeningen. - En kan ikke påvirke fra sidelinja, en må delta og samhandle, sier hedmarkingen som bringer med seg et klart markedsperspektiv når IVARs framtid skal formes.

KJELL ØYVIND PEDERSEN har hatt arbeidssted vidt omkring, men hytta på Nord-Hidle har vært et fast punkt i mange år. Med kone fra Stavanger har han slått rot nettopp der. Både Nord-Hidle og Stavanger akter han å holde fast ved, akkurat som han holder på IVARs visjon og overordnede mål. Fundamentet for IVARs samfunnsrolle må styrkes ved at vi driver slik at virksomheten er samfunnsøkonomisk bærekraftig, understreker den nye

IVAR-sjefen som rett etter at han tiltrådte fikk Veolias fremstøt mot våre vannverdier rett i fanget.

VI KUNNE SELVSAGT OVERSETT utspillet der det franske selskapet mente de kunne drifte våre vann- og avløpssystemer bedre enn oss. Men det er viktig å si fra så ingen skal tro at det ikke spiller noen rolle hvem som utvikler og drifter livsviktig felles infrastruktur. - Slipper vi aktører som Veolia til, blir det virkelig monopol. Avtalene de inngår, er så langsiktige at de til slutt er de eneste som kan gjøre jobben. Når kontrakten skal ut på nye anbud, er all annen kompetanse forvitret. Som representant for mange kommuner kan vi bygge opp en unik kompetanse som den enkelte kommune ikke kan sitte på selv. Vi representerer fellesskapet og skal drive til selvkost. Slik sikres verdiene i egen region og brukes til blant annet den krevende jobben det er å sikre vannforsyningen, miljøet og verdier fra avfall og avløp.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Regionen fremste miljøbedr Miljøet er på dagsorden og bevisstheten om miljøet øker. IVAR har i en mannsalder kunnet kalle seg en miljøbedrift. Det er over 50 år siden vi begynte å levere rent drikkevann, 25 år siden vi startet behandling av avfall og 16 år siden vi renset det første avløpsvannet.

drift

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren

Oversikt over IVARs anlegg IVAR behandler råvannet på IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn. Derfra transporteres drikkevann frem til hver enkelt eierkommune hvor vannet distribueres til husstander og næringsvirksomhet. Når vannet er brukt renner det via kommunenes avløpssystemer tilbake til IVARs samleledninger. De fører frem til åtte renseanlegg der vannet renses før det slippes ut i havet. IVAR tar imot avfall for behandling på gjenvinningsstasjonene, komposteringsanlegget og på deponiet. Det meste av avfallet dirigerer IVAR likevel utenom sine egne anlegg direkte til gjenvinning. Vi eier 44,5% av Forus Energigjenvinning.

Dette er et kjemisk anlegg som ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. Anlegget tar imot avløpsvann fra kommunene Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal.

IVAR gjenvinningsstasjon og avfallsplass Sele Gjenvinningsstasjonen er et tilbud til private husholdninger og tar ikke imot avfall fra næringslivet. Deponiet på Sele tar kun imot avfall fra næringslivet.

IVAR renseanlegg Bore Bore renseanlegg er et silanlegg med to finsiler som tar imot avløpsvann fra Klepp kommune.

IVAR renseanlegg Vik Vik renseanlegg er et biologisk anlegg som renser avløpsvannet fra Bryne, Undheim, Lyefjell og Kverneland i Time kommune, samt Tu, Tjøtta og Pollestad i Klepp kommune.

IVAR renseanlegg Grødaland IVAR renseanlegg Nærbø Nærbø renseanlegg er et mekanisk renseanlegg med grovrist og to finsiler.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Anlegget tar imot avløpsvannet fra Varhaug og Kviamarka der mye næringsmiddelindustri blir etablert. Rensingen foregår mekanisk og biologisk.

IVAR Forus gjenvinningsstasjon

Forus energigjenvinning KS

Gjenvinningsstasjonen er et tilbud til private husholdninger. Stasjonen tar ikke imot avfall fra næringslivet.

Forbrenningsanlegget tar imot restavfallet fra husholdningene i IVARregionen samt noe avfall fra næringslivet. Varmen produserer energi i Forus-området. Anlegget eies av IVAR, Lyse Energi og Westco.

IVAR komposteringsanlegg Hogstad Anlegget er Norges største. Det komposterer årlig om lag 27 000 tonn matavfall fra Jærregionen.

IVAR renseanlegg Oltedal Oltedal renseanlegg i Gjesdal er et biologisk/kjemisk anlegg. Anlegget tar imot kommunalt avløpsvann fra om lag 500 personer i tillegg til prosessvann fra Gjestal spinneri.

IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn Langevatn vannbehandlingsanlegg i Gjesdal forsyner alle IVAR-kommunene med drikkevann. Anlegget har kapasitet til å behandle 2 500 liter vann i sekundet og forsyner regionens 270 000 innbyggere. Ble satt i drift i 1999.

IVAR vannbehandlingsanlegg Hagavatn Hagavatn er reservevannkilde for kommunene i sør. Hagavannverket ligger på grensa mellom kommunene Hå og Bjerkreim.

IVAR renseanlegg Sirevåg Sirevåg renseanlegg er et mekanisk renseanlegg med to finsiler. Anlegget tar imot avløpsvann fra blant annet Sirevåg og Ogna.

Hovedvannledning Hovedavløpsledninger

Vann Avløp Renovasjon Hovedkontor

IVAR renseanlegg Vigrestad Vigrestad renseanlegg på Hårr er et mekanisk renseanlegg med ei enkel grovrist. Anlegget eies av IVAR men drives av Hå kommune.

Vi garan sikker le av rent drikkevan

nterer evering

ann

Vi gir deg godt drikkevann IVAR forsyner hele Jær-regionen med drikkevann. Vi har ansvar for vannkildene, vannbehandlingen og transporten fram til kommunene. Vannkildene våre er fjellvann som ligger i Bjerkreim og Gjesdal. Vi har nå to hovedkilder, Storevatn og Stølsvatn, som vi veksler mellom å bruke. Slik kan vi gjennom året til en hver tid velge den kilden som har best vannkvalitet. Anlegget vårt på Langevatn i Gjesdal behandler drikkevannet med UV-lys for å sikre at det er fritt for bakterier, parasitter og virus. Hagavannverket i Hå kommune er reservevannverk. Det blir nå oppgradert for å øke beredskapen.

IVARs drikkevann når de første forbrukerne i Gjesdal bare minutter etter at det forlater vannverket. Når forbrukerne på Finnøy skrur på kranen har vannet vært flere døgn underveis.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Vanninntaket i Storevatn og Stølsvatn ligger på ca 25 meter dyp. Vannet blir ledet gjennom ei inntaksrist som holder igjen partikler som måtte være i vannet.

Det er plassert en turbin i tunnelen mellom Stølsvatn og behandlingsanlegget på Langevatn. Høydeforskjellen utnyttes til strømproduksjon tilsvarende gjennomsnittsforbruket til 300-400 husstander.

I vannbehandlingsanlegget filtreres vannet gjennom marmorgrus for å fjerne partikler som måtte være igjen. Kalken i marmoren gjør vannet mer alkalisk og reduserer tæring på vannrørene.

Vannet blir behandlet med ultrafiolett lys for å drepe virus, bakterier og parasitter som måtte finnes i vannet.

MARM

FILTER

UV-BE

LYSNIN

KLORK ONTA BASSEN KTG

HØYDEB

ASSENG

Vannet blir tilsatt en liten dose klor som en ekstra sikring. Det ferdig rensede drikkevannet blir transportert til IVARs eierkommuner gjennom vannledninger som har en diameter på opptil 1,4 meter. På veien til forbrukerne er vannet innom høydebasseng som sørger for jevnt trykk ut til husstandene.

vann tema: UV-belysning

UV-lyset som fjerner parasittene

levert vannmengde mill m 3

37,5

I Norge har vannbårne sykdomsutbrudd tradisjonelt vært forårsaket av bakterier og virus fra avføringsrester. Det har derfor vært lite fokus på andre typer mikroorganismer som kan være årsak til vannbårne sykdomsutbrudd. På slutten av 90-tallet ble det i regi av Norges Veterinærhøgskole utført en undersøkelse av 147 vannverk i Norge der parasittene Giardia og Cryptosporidium ble påvist i små mengder i ca 25% av råvannskildene. Denne undersøkelsen var et viktig bidrag til at parasittproblematikken kom på dagsorden i Norge. Samtidig fremkom det også ny kunnskap om at parasitter kan inaktiveres ved UV. De store byvannverkene har tradisjonelt benyttet klor som desinfeksjonsmetode, men klorering inaktiverer ikke parasitter. Med den nye kunnskapen økte interessen for å benytte UV også i større vannverk for å bedre den hygieniske sikkerheten. Det store Giardia-utbruddet i Bergen 2004 satte ytterligere fokus på UV som en aktuell desinfeksjonsmetode.

Ved etablering av det nye Langevann vannbehandlingsanlegg i 1999 hadde IVAR satt av plass til UV-anlegg og installasjon ble planlagt til 2009. Etter giardiautbruddet i Bergen i 2004 ble planene forsert, og i fjor kunne IVAR ta i bruk denne teknologien. UV-belysning av vannet ødelegger arvestoffet til mikroorganismene slik at de ikke kan formere seg og vil derved ikke utgjøre en smitterisiko. Virkningen er momentan og har ingen resteffekt etter behandlingen. Et UV-aggregat har i prinsippet en enkel oppbygging der vannet ledes inn i en metallsylinder. Inne i denne er det plassert UV-lamper som ligger beskyttet inne i hvert sitt kvartsglass.

64%

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

av innbyggerne mener at springvannet er like godt eller bedre enn kjøpevann på flaske.

’97

76%

50 42,8

av innbyggerne kjenner til at IVAR driver med vannforsyning.

’07

Hvordan råvann blir drikkevann Utgangspunktet for IVAR sin drikkevannsproduksjon er innsjøer (råvannskilder) som ligger i fjellområdene øst for Ålgård. Råvannet må gjennom mange operasjoner før det blir til det vannet vi tapper ut av springen og drikker. For å sikre en mest mulig robust hygienisk kvalitet på drikkevannet er det viktig å velge råvannskilder som er minst mulig påvirket av mikrobiell forurensing fra mennesker eller dyr. Det er også ønskelig med størst mulig vannvolumer som gir lange oppholdstider og derved en god buffer og selvrensingevne mot tilfeldige forurensinger. Vi er i den heldige situasjon at råvannskildene til IVAR er godt beskyttet ved

at det ikke er bosetninger eller beitedyraktivitet i nedbørfeltene. Imidlertid er oppholdstiden og derved selvrensingsevnen noe mindre enn ønskelig slik at kildene kan bli noe påvirket av overflatetilrenning ved intense nedbørsperioder. Ved installasjon av UV-anlegget i 2007 har vi fått en meget solid hygienisk barriere i vannbehandlingen. Råvannskildene har som de fleste andre norske råvannskilder en vannkvalitet som virker korrosivt mot flere av de materialene som benyttes i fordelingsnettet. Ved å la råvannet passere gjennom et marmorfilter redusers vannets korrosive egenskaper betydelig.

1 milliard 2500 liter investering

vann i sekundet

IVAR har investert 1 milliard kroner for godt og trygt vann de siste 10-15 år.

IVARs vannbehandlingsanlegg på Langevatn i Gjesdal kan behandle 2500 liter vann i sekundet.

vann tema: fra kran eller flaske?

springvann er miljøvennlig

flaskevann gir høye klimautslipp Rent vann i store mengder er ingen selvfølge. Likevel tar vi det for gitt at når vi åpner kranen så får vi rent vann i ubegrenset mengde. IVAR sørger for at drikkevannet til en hver tid er tilgjengelig i springen og at kvaliteten er slik den skal være. Vi tar ansvar for vannkildene, vannbehandlingen og transporten av drikkevannet fram til hver kommune. Da er det bare for hver enkelt å forsyne seg!

Flaskevannet skal jo også fraktes. Først fra produksjonssted til utsalgssted, deretter fra utsalgssted og fram til der det skal drikkes. Undersøkelsen som Østlandsforskning gjorde viser at emballert vann også fører med seg betydelig høyere klimautslipp enn springvann. Mens klimautslippet for springvann ble beregnet til tilnærmet null CO2- enheter per liter, er tilsvarende utslipp for emballert vann 80 CO2enheter per liter. Mange velger å kjøpe med seg flaskevann Vannet IVAR leverer er alltid friskt. Du får tak fra butikken. Dette vannet har stått på flaske i det i alle kraner, hele døgnet. Også IVAR-vann i uker og måneder. Det har en høy literpris og koster penger, men det er billig. Vi har regnet det er tungt å bære med seg. Kanskje ei mugge ut at for den samme summen som en liter vann med avkjølt springvann på bordet hadde vært koster i butikken, kan du drikke en liter vann et bedre alternativ i mange tilfeller? fra springen hver eneste dag i 13 år. Det kan være noen tror at flaskevann inneEn rapport fra Østlandsforskning viser at en holder færre bakterier enn vannet i springen. liter flaskevann krever 1500 ganger mer energi å produsere enn en liter springvann. I rapporten Det er ikke tilfelle. I februar 2008 testet programposten ’TV2 hjelper deg’ fem av de mest solgte fra Østlandsforskning kommer det fram at det flaskevann-merkene for bakterier. I tillegg fikk de går med 0,4 kilowattimer (kWh) for hver liter gjort analyser av springvannet i Bergen, Trondheim emballert vann som konsumeres her til lands. og Oslo. Resultatene viste at det faktisk var flere Tilsvarende tall for springvann var 0,0003 bakterier i flaskevannet enn i springvannet. kWh per liter.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

tips for tørsten

Begrens innkjøpet av drikkevarer på flaske så mye som mulig, spesielt brus. Ha ei mugge kaldt vann stående i kjøleskapet, istedenfor flaskevann og brus. Ta med ei flaske med kranvann når du skal på tur eller reise, så slipper du å kjøpe drikke når du blir tørst. Fyll kranvann på flasker og legg dem i fryseren, så har dere iskaldt vann til pikniken eller på stranda. Bestill isvann når du spiser ute. Unngå bruk av vanndispenser. Kjøper du flaskevann bør du velge en flaske som kan pantes, og aller helst en ombruksflaske. Ombruksflaskene er laget av tykkere og mer solid plast enn engangsflaskene. Unngå importert flaskevann.

1øre

Kilde: Grønn hverdag

per liter vann

koster Vann fra springen. alså er det nesten gratis!

Vannleveranser til kommunene i mill m3 42

1500

ganger mer energi å produsere en liter flaskevann i forhold til en liter springvann.

32 98’

99’

00’

01’

02’

03’

04’

05’

06’

07’

Vi rense avløpsva for et be miljø i sj

er annet edre jĂ¸en

Vi holder fjorden ren

Renseanlegget tar imot avløpsvann fra husholdninger og næringsliv.

Sentralrenseanlegg Nord-Jæren ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune og behandler avløpsvann fra Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes og Gjesdal. Anlegget er dimensjonert for 240 000 personekvivalenter og er dermed blant de største avløpsrenseanleggene i landet. Avløpsvannet transporteres gjennom et 35 km langt hovedtransportsystem med selvfallsledninger, pumpestasjoner og tunneler mellom Gjesdal og Randaberg. Vel framme i renseanlegget blir slammet fjernet og vannet renset slik at det kan slippes i havet uten å skade miljøet.

TRAPP

ERIST

Slammet går gjennom en råtneprosess der det blir dannet biogass. Denne CO2-nøytrale gassen blir brukt til oppvarming og skal etter hvert leveres til Lyses gassnett. Det som er igjen av slam etter råtneprosessen blir tørket og brukt som jordforbedringsmiddel i form av biopellets.

Søppel som blir fanget opp av ristene og sand som blir skilt ut i sandfanget samles opp og kjøres til deponi.

SANDFA

FLOKK

URERIN

RISTAV

FALL

ETS

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

ØR

SLA

BIOPELL

Etter 15-25 dager i råtnetankene er innholdet redusert med 50 prosent. Slammet som blir liggende igjen når råtneprosessen er ferdig, blir tørket og presset til biopellets. Biopellets inneholder næring og brukes som jordforbedringsmiddel.

ERI

ETR

L PEL

NIN

N VA AV

Avløpsvannet blir først silt gjennom rister som holder igjen større partikler. Så blir det ført inn i basseng der jernklorid blir tilsatt. I disse bassengene blir også sanden fjernet. Jernkloriden reagerer raskt med forurensningene i avløpsvannet slik at de klumper seg sammen og synker.

SEDIM

ENTER

ING

Sedimenteringsbassengene ligger i inne store fjellhaller. Her sedimenteres slammet og blir tatt ut av bassengene mens vannet renner videre. Det rensede vannet blir sluppet ut i Håsteinsfjorden på 80 meters dyp 1,2 km fra land.

Slammet blir ført inn i råtnetanker der bakterier bryter ned organisk stoff. Dette er en prosess som foregår uten oksygen, og under prosessen dannes det biogass. Biogass består av 65 prosent metangass som har høy brennverdi. Siden anlegget ble åpnet i 1992 har gassen blitt brukt til den energikrevende delen av prosessen.

avløp tema: biogass

65%

Fremtidens energikilde?

Biogass består normalt av 65% metangass.

CO2

Biogass kan lages av matavfall og møkk. Bruk av biogass reduserer CO2-utslippene, og etter at gassen er tatt ut, sitter vi igjen med miljøvennlig gjødsel. Ikke rart mange har stor tro på biogass som fremtidens energikilde.

EUs mål for reduksjon av CO2-utslipp innen 2020 er 20%. Norges mål er 30%.

1992

Bio- og naturgass består hovedsaklig

Biogass dannes når biologisk materiale

av metan. Forskjellen er at biogass er fremstilt av fornybart materiale og er dermed CO2-nøytralt. Naturgassen som hentes opp fra reservoarer i undergrunnen, har samme opphav som biogassen. Begge er dannet av organisk materiale. Men mens det tar ca 200 millioner år å ’lage’ naturgass, er det gjort på et par uker å produsere biogass. CO2-innholdet i naturgassen ble tatt opp for flere millioner år siden, mens utslippet av CO2 fra biogass tilsvarer samme mengde CO2 som ble tatt opp av biogassens ’råvarer’ bare noen måneder tidligere.

råtner uten tilførsel av oksygen. Den kan fremstilles av matavfall, husdyrgjødsel og kloakkslam. Metan har 20 ganger kraftigere negativ virkning på drivhuseffekten enn CO2, og det er derfor svært ønskelig med oppsamling og fornuftig bruk av gassen. Når biogassen er tatt ut, har vi igjen et organisk materiale som kan brukes til gjødsel.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

på IVARs kloakkrenseanlegg i Mekjarvik har det blitt produsert biogass siden anlegget åpnet i 1992.

Det planlegges nå storstilt biogasspro-

duksjon i Sør-Rogaland. Når eksisterende planer er realisert, vil det bli produsert energi tilsvarende forbruket til 5000 boliger. Det lages og brukes biogass flere steder i Norge.

Det satses på biogass

Det er flere grunner til at biogassproduksjon egner seg spesielt godt i vår region. Her finnes god tilgang både på råstoff og kompetanse for produksjon. Men det aller viktigste er Lyses utbygging av et eget gassnett. Det gir en mulighet til å transportere gassen til kundene på en måte som ikke finnes andre steder i landet.

nytt anlegg i hå vil anslagsvis redusere klimautslippet tilsvarende utslipp fra 14 000 biler.

Biogass kan brukes til drivstoff for biler og busser.

7,1 GWh

Målet er å få klarsignal for bygging av anlegg i Hå i løpet av 2008. Når produksjonen på Grødaland kommer i gang, vil spredningen av husdyrgjødsel på markene reduseres. Klimautslippet fra tre kommuner på Jæren kan minke tilsvarende utslipp fra 14 000 biler (35 000 CO2 ekvivalenter). Et eget klimaregnskap utredes parallelt med de økonomiske kalkylene. Energiproduksjonen for de to anleggene er beregnet til nærmere 100 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til nærmere 5000 boliger per år.

23,0 GWh

Ved IVARs kloakkrenseanlegg i Mekjarvik produseres det allerede store mengder biogass. Dette har foregått i helt siden anlegget åpnet i 1992. Biogassen har vært brukt til oppvarming av anlegget og til tørking av slam. Lyses satsing på gass og distribusjonsnett for denne, åpner for miljøvennlige løsninger som ellers aldri ville blitt realisert. Lyse og IVAR skal, med støtte fra ENOVA, bygge et oppgraderingsanlegg for produksjon av biogassen i Mekjarvik. I tillegg planlegger de to selskapene, sammen med landbruksnæringen på Jæren, et tilsvarende anlegg på Grødaland i Hå kommune. Råstoffet til dette anlegget vil være husdyrgjødsel og matavfall fra industri og næringsliv.

1992

2007

økning i Produksjon av biogass?

Energiproduksjonen for anleggene i Mekjarvik og Hå er beregnet til nærmere 100 GWh. Det tilsvarer energiforbruket til nærmere 5000 boliger per år.

Vi skape verdier a det du k

er av kaster

Hva skjer med det du kildesorterer?

Bioavfallet fra den brune beholderen blir kjørt til IVAR komposteringsanlegg Hogstad. Der komposteres avfallet til et jordforbedringsprodukt. Hageavfall blir knust og kompostert. Komposten brukes i hagen.

Husholdningene i IVAR-regionen kildesorterer avfallet sitt. Kommunen sørger for å hente avfallet hver uke og drive de mange returpunktene som er plassert i kommunene. IVAR har ansvaret for gjenvinningsstasjonene og tar imot alt avfallet fra kommunene til forsvarlig behandling. IVAR garanterer at avfallet som blir sortert ut til materialgjenvinning ender på riktig plass. Fremstillingen til høyre gir en oversikt over hvordan avfallet fra husholdningene blir behandlet av IVARs avtalepartnere og ender som nye produkter. Vi er avhengig av at industrien kan bruke vårt utsorterte avfall som råstoff. Da må sorteringen være god. Bedriftene sparer som oftest energi ved å bruke avfall som råstoff istedenfor nytt materiale. Det gir et positivt miljøregnskap.

Farlig avfall er betegnelse på mange ulike typer avfall som kan skade miljøet. Dette avfallet leveres til godkjente mottak som sorterer det som kan gjenvinnes og det som må destrueres.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

EE-avfall (Elektrisk og Elektronisk) leveres til sentralanlegg for demontering og gjenvinning til nye produkter. Noen få miljøfarlige bestanddeler må sendes til destruksjon. Metaller blir sendt til fragmentering og smeltes om til metaller som brukes i nye produkter.

Papp/papir/kartong blir sortert hos Fretex før råvarene blir sendt til ulike fabrikker som lager nye papir- og kartongprodukter.

Trevirke blir oppmalt til ﬂis og sendt til ﬂisfyringsovner som bruker energien til fjernvarme. Restavfallet blir levert til Forus Energigjenvinning som produserer strøm og fjernvarme.

Tøy og tekstiler samles inn av Fretex. De selger brukbart tøy i sine brukt-butikker, mens noe tøy blir eksportert og gjenbrukt i utlandet. Resten blir revet opp og brukt til fyll i varme-tepper eller til isolasjonsmateriale.

Plastemballasje og isopor sorteres og brukes som råstoﬀ til ulike produkter. Om lag 25 prosent av plasten går til energigjenvinning. Åtte IVAR-kommuner har henteordning for plast. Glassemballasje blir sortert i forskjellige farger før det kan nyttes som råstoﬀ i nye produkter. Metallemballasje blir sortert fra glasset og deretter smeltet om og brukt i nye produkter.

Impregnert trevirke blir knust og sendt til spesielt godkjent forbrenningsanlegg. Bildekk blir i stor grad energigjenvunnet, men noen blir granulert, og gummien blir brukt i nye produkter.

renovasjon tema: plukkanalyse

folk flest er flinke til å KILDESORTERe PLUKKANALYSE. Alt avfall som sorteres ut hos husholdningene blir sendt videre til gjenvinning. Det utsorterte avfallet blir brukt som råstoff i produksjon av nye proukter. Det er viktig at det som sorteres ut, ikke inneholder uønsket avfall. For å teste hvor flinke innbyggerne i IVAR-regionen er til å kildesortere, gjennomførte IVAR og kommunene en plukkanalyse i 2007. Vi hentet inn avfallet i 520 tilfeldig valgte enkeltbeholdere (papirbeholdere, bioavfallsbeholdere og restavfallsbeholdere) og analyserte innholdet i hver av disse beholderne. Undersøkelsen ble anonymisert slik at det ikke kan spores tilbake hvem som har levert hvilket avfall. Det var en stor jobb å plukke ut, klassifisere og veie papp/papir/kartong/drikkekartong, bioavfall, plast, glass, metall, tekstiler, farlig avfall, EE-avfall og annet. Resultatene viser at innbyggerne i IVARregionen i stor grad er flinke til å kildesortere avfallet. Når vi hører i media om avfall som både tømmes i naturen, langs veier og i store hauger på returpunkter, er det noen få som ødelegger det store positive bildet.

RESULTATER. De 11 IVAR-kommunene har forskjellige innsamlingsrutiner. Det viser seg at sorteringsgraden er høyere i kommuner med plasthenting og redusert hyppighet for restavfallstømming. Plastinnsamling uten redusert hyppighet i henting av restavfallsbeholdere gir dårligere sortering. Henteordning for plast gir økt innsamlingsmengde og tilsvarende mindre plastmengde i restavfallet. Både andelen glass og andelen metall i restavfallet har økt siden forrige undersøkelse for fem år siden. Vi er blitt flinkere til å sortere papp/papir, bioavfall og tekstiler. Hele 94% av lesestoffet var i papirbeholderen og om lag halvdelen av restavfallsbeholderne var helt uten lesestoff. Undersøkelsen viser at vi sorterer ut 63% av den totale mengden avfall til materialgjenvinning, noe som er markant bedre enn landsgjennomsnittet på 50%.

0% farlig avfall

Våre plukkere fant ikke noe farlig avfall i de til sammen 520 enkeltbeholderne som ble analysert.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

materialgjenvinningsgrad plukkanalyse 2007 sum inkl. grovavfall

63%

sum eks. grovavfall

63% 84%

ee-avfall

100%

farlig avfall

62%

tekstiler

77%

glass- / metallemballasje

42%

plastembal. 20%

76%

bioavfall

papp / papir 58%

annet papir / katong sorterte hver person til gjenvinning omregnet til ĂĽrlig mengde. Vi fant at hver person ĂĽrlig leverer 14 kg papp og papir i restavfallsbeholderen.

95%

lesestoff annen papiremballasje

53% 82%

bĂ¸lgepapp

23%

drikkekartong

63%

papp/papir totalt

sammensetning av restavfall plukkanalyse 2007 Annet avfall

Bioavfall 26%

30%

papp / papir 11% plastemballasje 14% annen plast 2% glassemballasje 6% annet glass 1% metallemballasje 2%

70%

annet metall 3% tekstiler 3% farlig avfall 0% ee-avfall 0%

Kvalitet og mengder

Kvalitet og mengder 01

VANNKVALITETSDATA, LANGEVANNSVERKET (2007)

Parametre

Enhet

pH Alkalitet Kalsium Hardhet Farge Totalt organisk karbon Turbiditet Koliforme bakterier Kimtall Lukt

mmol/l mg/l °dH mgPt/l mgC/l FTU pr 100 ml pr ml Terskelverdi

VANN

Målsetting: IVARs overordnede målsetting er sikker levering AV tilstrekkelige mengder godt drikkevann, som tilfredsstiller helsemyndighetenes krav, til våre eierkommuner.

Levert vannmengde fra IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn i 2007 var 42,8 mill m3 mot 41,7 mill m3 året før. 2007 har vært preget av mange aktiviteter for å øke sikkerheten i vannforsyningen. UV-anlegget som i dag er Norges største ble

offisielt satt i drift 22. mars. Anlegget består av 12 aggregater som er dimensjonert for en dose på 40 mWs/cm2 og har effekt nok til å drepe bakterier, virus, parasitter og bakteriesporer i henhold til reduksjonskrav som er gitt i veiledningen til drikkevannsforskriften. Det er foretatt omfattende prøvetaking og kontroll for å dokumentere anleggets funksjon. Den største utfordringen har vært de styringstekniske forhold som skal sikre tilstrekkelig dose under varierende vannmengder

Vannkvalitet Langevannsverket Min Maks Snitt

grenseverdi iHT til drikkevannsforskrift av 01.02.02

7,9 0,94 20,2 2,8 <2 0,8 0,10 0 0 1

6,5 – 9,5 20 5 4 0 3

8,1 1,00 21,7 3,0 11 1,9 0,28 0 21 4

8,0 0,98 21,1 2,9 6 1,3 0,18 0 5 3

og vannkvaliteter kombinert med et optimalt strømforbruk. Med dette anlegget er det tatt et viktig skritt for ytterligere å sikre den hygieniske kvaliteten på vannet som leveres fra IVAR. Storevatn fikk i 2006 godkjenning som vannkilde for nytt råvannsinntak. Forutsetningene som ble lagt til grunn i godkjenningen er nå oppfylt. Det er foretatt omfattende arbeider med inngjerding for å hindre beitedyr adgang til nedbørfeltet og det er inngått leieavtaler med grunneiere som sikrer at tidligere beiteområder innenfor nedbørfeltet tas ut av bruk. Forsvaret har også fjernet bunkersanleggene fra nedbørfeltet. Det er lagt ny råvannsledning fra Storevannsdammen og frem til råvannstunnellen fra Stølsvatn. Vi vil nå veksle mellom bruk av Storevatn og Stølsvatn slik at det er den kilden som har best vannkvalitet som ledes inn til vannbehandlingsanlegget. Fokus på fornybar energi i regionen har

vært sterkt også i 2007 og det er lagt frem planer for en rekke vindmølleparker som vil berøre nedbørfeltene til råvannskildene. Det er gitt signaler om at en slik utbygging i nedbørfeltene er lite forenlig med drikkevanns interessene sett i forhold til risiko for forurensning av råvannskildene. Presset på råvannskildene kommer også til uttrykk ved Skurveutbyggingen på nord-østsiden av Langevatn. Langevatn er reservevannkilde. Her har vi hatt fokus på å sikre at planlagte tiltak og tekniske arrangementer har virket etter hensikten for å hindre mulig forurensing av Langevatn.

Hagavannverket som er reservevannverk er nå inne i en oppgraderingsfase for å øke beredskapen. Trykksilene er skiftet ut og nytt kloreringsanlegg og lutanlegg er under oppbygging. Hele bygningsmassen skal også oppjusteres. Råvannskildene som IVAR nå har til disposisjon, er noe påvirket av utvasking fra nedbørfeltene i høstperioden slik at vannets fargetall øker og at det periodevis kan registreres noe myrpreget lukt og smak. Med de pågående klimaendringene som i tiden fremover vil gi varmere og våtere vær må det påregnes en forverring i råvannskvaliteten. PILOTANLEGG. Vi ønsker å prøve ut ulike behandlingsmetoder for å forbedre vannkvaliteten og har til dette formål bygget et forsøksanlegg (pilotanlegg). Dette anlegget er nå testkjørt i forhold til nåværende vannbehandling og det er gjort forberedelser til videre utbygging for forsøk med blant annet ozonering som etter planen skal starte opp innen første kvartal 2008. Tilsetting av ozon vil forbedre lukt, smak og farge i tillegg til at det oppnås en ekstra hygienisk barriere i vannbehandlingen. Hensikten med kjøring av et pilotanlegg er todelt. Vi skal finne frem til de optimale prosessbetingelser i forhold til ønsket vannkvalitet samtidig som det skjer en kompetanseutvikling i bedriften som er en forutsetning når viktige valg skal tas i forhold til et eventuelt fullskalaanlegg.

>> IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Kvalitet og mengder 02

TILFØRTE AVLØPSMENGDER TIL IVARS ANLEGG

mill m3 30 25 20 15 10 5 0 Stavanger

Sandnes

Sola

Avløp

Målsetting: IVARs overordnede mål er å motta og behandle avløpsvann fra Eierkommunene, slik at miljøet i vassdrag og sjøområder sikres.

Avløpsmengde. I 2007 behandlet IVAR 51 mill m3 avløpsvann. Tabell 3 på neste side viser en oversikt over IVARs renseanlegg, behandlingsmetoder og resipient. Personekvivalenter (pe) er et mål på mengde organisk materiale i avløpsvannet. Ved utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett vil 1 person bidra med 1 pe.

Hå

Time

Klepp

Randaberg

Gjesdal

SNJ oppfylte EUs sekundærrensekrav i 2007. Resipienten for utslippet fra SNJ, Håsteinfjorden, ligger i et område som er definert som mindre følsomt av Statens Forurensningstilsyn. Resipientundersøkelser viser at Håsteinfjorden ikke er påvirket av utslippet fra anlegget. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om unntak for sekundærrensekravet til EFTA Surveillance Authority (ESA). Søknaden er ikke ferdigbehandlet. IVAR renseanlegg Vik. Vik renseanlegg i Klepp

kommune mottar avløpet fra Time kommune samt en mindre del fra Klepp kommune. Anlegget ble opprinnelig bygget som et biologisk fosforfjerningsanlegg, men iht. ny konsesjon har ikke anlegget lenger fosforkrav. Vik renseanlegg oppfylte EUs sekundærrensekrav i 2007. IVAR renseanlegg Oltedal. Oltedal rense

anlegg i Gjesdal kommune er et biologisk/kjemisk renseanlegg. Anlegget mottar kommunalt avløpsvann og prosessvann fra ullvareindustri. Renset vann ledes ut via Oltedalsåna til Ragstjørna. Oltedal renseanlegg oppfylte rensekravet i 2007. IVAR renseanlegg Bore. Bore renseanlegg

Renseeffekter Sentralrenseanlegg Nord-Jæren.

Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) er et kjemisk renseanlegg som mottar avløpsvann fra kommunene Stavanger, Sandnes, Randaberg, Gjesdal og Sola. Anlegget ligger i Mekjarvik i Randaberg kommune. 34

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

i Klepp kommune er et båndsilanlegg. Anlegget mottar avløpsvann fra Klepp kommune og oppfylte rensekravet i 2007. Det er dimensjonert for å ta imot avløpsvann fra ca 20 000 personekvivalenter (pe). Belastningen har stort sett vært betydelig høyere pga. mye næringsmiddelavløp. IVAR sendte derfor sommeren 2006 søknad om ny utslippstillatelse med konsesjons-

grense på 75 000 pe. Det ble samtidig søkt om unntak fra sekundærrensekravet. Søknaden er ikke ferdigbehandlet. IVAR renseanlegg Sirevåg. Sirevåg renseanlegg i Hå kommune er et båndsilanlegg. Ifølge utslippstillatelsen skal renseanlegget oppfylle EU sitt krav til primærrensing, men på grunn av den store og varierende industribelastningen har Fylkesmannen godkjent en teoretisk beregning av belastningen ved renseanlegget. Rensekravet for anlegget er dermed 20% reduksjon av suspendert stoff. Dette kravet ble overholdt i 2007.

Slam og pellets Slam fra avløpsrenseanleggene Vik og Oltedal transporteres til Sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ) for viderebehandling. SNJ mottar også slam fra andre renseanlegg, organisk avfall fra industri og næringsliv samt septikslam som behandles sammen med SNJ sitt eget slam. Ved SNJ blir slammet stabilisert, hygienisert, tørket og pelletert. Målet er å tørke alt slammet til biopellets. Det ble i 2007 produsert 3365 tonn biopellets. 85% av slamproduksjonen ble tørket og pelletert. I 2007 tilfredsstilte 36 av 39 prøver kravene til jordbrukskvalitet (klasse II). Den resterende andelen overholdt kravene til bruk på grøntarealer (klasse III). Biopelletsproduksjonen ble i 2007 i hovedsak benyttet til grøntanlegg og toppdekke på Sele avfallsplass.

AVLØPSRENSEANLEGG som ivar driver 2007

Anlegg Rensemetode

organisk Resipient belastning (snitt), pe

IVAR sentralrenseanlegg Nord-Jæren (SNJ)

Kjemisk (primærfellingsanlegg)

IVAR renseanlegg Bore

Mekanisk (sil)

41 700

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Vik

Biologisk

12 600

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Sirevåg

Mekanisk (sil)

9 700

Nordsjøen

IVAR renseanlegg Oltedal

Biologisk/kjemisk

1 200

Oltedalsåna

Oppgraderings- og utbyggingsprosjekter IVAR renseanlegg Vigrestad. Vigrestad

renseanlegg i Hå kommune er et mekanisk renseanlegg med en enkel grovrist. IVAR skal oppgradere anlegget innen utgangen av 2008. IVAR renseanlegg Grødaland. I 2006 startet arbeidet med å etablere et nytt biologisk renseanlegg på Grødaland i Hå kommune. Avløpet som skal behandles ved anlegget, kommer hovedsakelig fra Varhaug og industriområdet på Kviamarka. Anlegget har fått tillatelse til å ta i mot avløp fra 70 000 personekvivalenter (pe) og skal etter planen være ferdig i løpet av april 2008. IVAR avløpsanlegg Gilja – Dirdal. I 2007 ble det anlagt vann- og avløpsledninger mellom Gilja og Dirdal. Avløpsvannet behandles i ny slamavskiller før utslipp i Høgsfjorden på ca 40 meters dyp. Avløpsanlegg Oltedal – Oltesvik. IVAR har startet planleggingen av en overføringsledning fra Oltedal til Oltesvik. Eksisterende renseanlegg i Oltedal fører renset avløpsvann til Ragstjørna som er en sårbar resipient. IVAR planlegger å bygge nytt renseanlegg i Oltedal og overføre renset avløpsvann til Oltesvik med utslipp i Høgsfjorden. Prosjektering, innhenting av tillatelser med mer pågår og anleggsarbeidene planlegges igangsatt i løpet av 2008.

Oppgradering av biogass på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Som følge av

samarbeidet om bruk av biogass mellom IVAR og Lyse, er det besluttet å bruke biogassen som produseres på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren i Lyses gassnett. Dette betyr at klimanøytral biogass, som er basert på fornybare avfallsressurser, distribueres i Lyses gassnett. Før gassen kan blandes inn i gassnettet må det bygges et anlegg for å oppgradere biogassen til samme brennverdi som naturgass. I prinsippet gjøres dette ved å ta ut CO2-andelen i biogassen og tilsette litt propan. Avhengig av teknisk løsning vil dette også kunne gi mulighet for CO2-fangst. Anlegget, som vil være det første av sitt slag her i landet, er kalkulert til ca 17 mill kr og skal stå ferdig innen 2008. Det finansieres av IVAR og Lyse med støtte fra Enova.

173 000

Håsteinfjorden

Dette gir mulighet for en miljømessige bedre sluttbehandling av avfallsressurser med økt biogassproduksjon på anlegget. Det legges opp til utvidet mottak av septikslam som i dag går til Sele, slam fra nye renseanlegg samt våtorganisk avfall fra industri og næringsliv. Anlegget planlegges ferdigstilt innen 2009 og vil gi mulighet for å øke biogassproduksjonen fra ca 22 GWh/år til ca 31 GWh/år.

Utvidet slammottak på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren. Som følge av

skjerpet regelverk for deponering av våtorganisk avfall og animalsk avfall som ikke kan brukes til mat eller dyrefor, har IVAR lagt opp til et utvidet mottak av slikt avfall i biogassanlegget på Sentralrenseanlegg Nord-Jæren.

>> IVAR ÅRSRAPPORT 2007

AVFALLSMENGDENE TIL IVAR AVFALLSPLASS SELE DE SISTE 10 ÅR

tonn 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 HUSHOLDNINGSAVFALL

20 000

NÆRINGSAVFALL

0 1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

Mat- og hageavfall. 28 065 tonn mat- og

Avfall

MÅLSETTING: Sammen med eierkommunene behandler IVAR avfallet slik at mest mulig blir materialgjenvunnet. Restavfallet blir energigjenvunnet og minst mulig blir deponert på avfallsplassen.

GJENVINNING FRA HUSHOLDNINGER Totale mengder. I 2007 kastet private

husholdninger i IVAR-regionen 111 396 tonn avfall. Dette er 415 kg per innbygger, en økning på 4,7% fra 2006. Av husholdningsavfallet ble 70 828 tonn materialgjenvunnet (63,6%) fordi det ble levert som råstoff til ulike gjenvinningsbedrifter. 28 013 tonn restavfall (25,1%) ble levert til Forus Energigjenvinning der avfallet blir brent, og energien blir distribuert som fjernvarme til oppvarming i Forus-området. I 2007 ble det solgt 50 GWh, tilsvarende forbruket til 2500 boliger. Totalt ble 12 555 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjonene og fra husholdningene deponert på IVAR avfallsplass Sele (11,3%).

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

hageavfall ble sortert ut og lagt i brun dunk. Dette våtorganiske avfallet utgjør 104,5 kg per innbygger og ble kompostert på IVAR komposteringsanlegg Hogstad. IVAR komposteringsanlegg Hogstad produserte næringsrik kompost av innsamlet mat- og hageavfall, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele produserte kompost av innlevert hageavfall. All komposten som ble produsert, er levert til jordbruksformål og til hageeiere. Papir. Det er billigere å gjenvinne papir enn å brenne eller deponere det. Innbyggerne er flinke til å kildesortere papir. I 2007 leverte hver innbygger gjennomsnittlig 76,7 kg papp, papir og drikkekartong til gjenvinning. Fretex Vest-Norge AS sorterte 20 584 tonn for videre forsendelse til forskjellige papirfabrikker. EE-avfall. Den nasjonale returordningen for EE-avfall (elektriske og elektroniske produkter) innebærer at forbrukere kan levere EE-avfall gratis til butikker og til de kommunale mottakene. EE-avfall kan inneholde miljøgifter som det er viktig å behandle forsvarlig. I tillegg inneholder EE-avfallet råvareressurser som kan brukes i ny produksjon. I IVAR-regionen ble det samlet inn 4821 tonn EE-avfall i 2007. Farlig avfall. Farlig avfall inneholder helse-

og miljøfarlige stoffer. Dette blir samlet inn via kommunale mottak på brannstasjonene, gjenvinningsstasjonene til IVAR på Sele og Forus.

SLAM

I tillegg har Stavanger og Sandnes kommuner egen henteordning via rød beholder. I 2007 ble det samlet inn 410 tonn farlig avfall fra husholdningene. Det er en kraftig nedgang fra de siste årene. IVAR vil derfor sette fokus på farlig avfall i 2008. Plast. Flere kommuner har startet hente

ordninger for utsortert plast. Det har resultert i en stor økning i innsamlet mengde i forhold til når kommunene kun hadde bringeordning til returpunkter. I 2007 ble det levert inn 1452 tonn plast fra husholdningene. Det er 48% mer enn året før. Andre gjenvinningsordninger. IVAR har mottak for gjenvinning av en rekke andre avfallstyper fra husholdningene. I 2007 ble det samlet inn 2540 tonn glass- og metallemballasje, 1985 tonn metaller, 8152 tonn trevirke, 1058 tonn impregnert trevirke og 1761 tonn tekstiler. IVAR gjenvinningsstasjon Forus og IVAR gjenvinningsstasjon Sele.

Gjenvinningsstasjonene har blitt meget populære. I 2007 besøkte 106 600 betalende kunder IVAR gjenvinningsstasjon Forus, mens IVAR gjenvinningsstasjon Sele hadde besøk av 19 358 betalende kunder. Gjenvinningsstasjonene mottok 24 596 tonn avfall i 2007. 68% av dette avfallet ble sendt videre til gjenvinning, mens 32% var restavfall som ble deponert på IVAR avfallsplass Sele.

AVFALLSINNSAMLING 2007 KG PR INNBYGGER

8 9 6

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Restavfall til energi (104,3) Restavfall til deponi (46,7) Papir / papp / kartong (76,7) Våtorganisk avfall (104,5) Trevirke (30,4) Glass- og metallemballasje (9,5) EE-avfall (18,0) Plast (5,4) Tøy / farlig avfall / impregnert tre/metall (19,4) Sum (414,9)

3 4

IVAR avfallsplass Sele. Deponiet mottok 66 550 tonn restavfall fra husholdninger og næringsliv i 2007. Avfallsplassen tok også imot 4372 tonn septikslam og slam fra renseanleggene, se figur 4. I Stavanger kommune blir deler av gamle avfallsfyllinger gravd opp fordi arealene utnyttes til utbyggingsområder. I 2007 mottok Sele avfallsplass 3942 tonn gammelt husholdningsavfall for redeponering. Det er også deponert 8154 tonn aske fra forbrenningsanlegget og 4573 tonn sandvann fra rengjøring av gatesluker. Sele avfallsplass skal avsluttes og legges ned innen sommeren 2009.

AVFALL FRA HUSHOLDNINGER TALL I TONN

FRAKSJON

2003

2004

2005

2006

2007

Restavfall til energi

28 619

26 897

27 649

27 614

28 013

1,4

Restavfall til deponi

10 067

10 020

11 832

12 936

12 555

- 4,4

Papir / papp / kartong

16 530

17 736

19 395

20 174

20 584

2,0

Våtorganisk avfall

25 784

26 317

26 231

26 559

28 065

5,7

Trevirke

3 750

4 329

6 014

6 990

8 152

15,6

Glass- og metallemballasje

2 205

2 150

2 162

2 073

2 540

22,5

EE-avfall

2 637

2 989

3 691

4 219

4 821

6,5

478

590

728

976

1 452

48,0

Plast

GJENVINNINGSORDNINGER FOR NÆRINGSLIVET Smitteavfall. IVAR har avtale med Sentral

sjukehuset i Rogaland om destruksjon av smitteavfall som bandasjer, kompresser, sprøytespisser, kanyler, skalpeller, blod og lignende fra helse institusjoner, lege- og tannlegekontorer. Smitte avfallet autoklaveres og deponeres deretter på Sele avfallsplass. I 2007 mottok IVAR 4912 esker med smitteavfall. Trevirke. IVAR tok imot 14 875 tonn trevirke

fra næring og 7807 tonn trevirke fra husholdninger på gjenvinningsstasjonene. Trevirket ble malt opp og sendt videre til flisfyringsanlegg i Sverige.

Tøy

enDring 06-07 i %

1 359

1 219

1 626

1 676

1 761

5,1

Farlig avfall

313

435

477

570

410

- 28,1

Impregnert trevirke

479

584

742

717

1 058

47,6

Komplekst metall

1 093

1 307

1 830

1 906

1 985

4,1

93 313

94 573

102 377

106 410

111 396

4,1

2003

2004

2005

2006

2007

fordeling I 2007 i %

Avfall til materialgjenvinning

54 627

57 655

62 897

65 860

70 828

63,6

Avfall til energigjenvinning

28 619

26 897

27 649

27 614

28 013

25,1

Avfall til deponi

10 067

10 020

11 832

12 936

12 555

11,3

Sum husholdningsavfall

93 313

94 573

102 377

106 410

111 396

100,0

Sum

FRAKSJON

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

STYRETS BERETNING 1 JOSTEIN W. ROVIK LEDER SANDNES KOMMUNE 2 SVERRE NERGAARD NESTLEDER RANDABERG KOMMUNE 3 ARNFINN VIGRESTAD TIME KOMMUNE

ORGANISASJON Eierforhold. IVAR IKS eies av kommunene Finnøy, Gjesdal, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Selskapet har hovedkontor i Stavanger kommune, men drifter anlegg og infrastruktur i alle eierkommunene.

Styret. Styret består av 7 medlemmer:

Jostein W. Rovik (leder), Sverre Nergaard (nestleder), Arnfinn Vigrestad, Bjørg Tysdal Moe, Nina K. Galta, Odd Hummervoll (ansattes representant) og Kari Blom (ansattes representant).

representanter til representantskapet. Det er representantskapet som velger styre, og styret velger selv leder. To av styrets medlemmer velges av og blant de ansatte.

Arbeidsmiljøutvalg. Følgende er medlemmer av arbeidsmiljøutvalget: Fra ledelsen: Kjell Øyvind Pedersen, Ernst Georg Hovland og Tommy Gjerde. Fra de ansatte: Jarle Medhus, Johan Varhaug og Bjarne Brustveit. Representant fra bedriftslegen (Medco AS) og HMS-ansvarlig Hege Hage møter i tillegg fast i utvalget.

Representantskapet. Til representantskapet

HMS. IVAR har et godt utbygd system for

velger kommunene til sammen 23 representanter med denne fordelingen: Finnøy 1, Gjesdal 1, Hå 1, Klepp 1, Kvitsøy 1, Randaberg 1, Rennesøy 1, Sandnes 4, Sola 2, Stavanger 9 og Time 1 representant. Følgende har vært representanter i 2007: Finnøy: Jorunn Strand Vestbø, Gjesdal: Karl Edvard Aksnes, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arild Børge Skjæveland, Kvitsøy: Ole Olsen, Randaberg: Tom Tvedt, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Sigmund Alsvik, Olav Birkeland, Mangor Malmin, Aastein Aase, Sola: Rein Osmundsen, Håkon Rege, Stavanger: Hans Petter Angell-Olsen, Tone Brandtzæg, Jostein Zazzera (leder), Lars Petter Myhre, Solbjørg Rygh, Karl W. Sandvig, Helge Solum Larsen, Niels Hugo Skramstad, Egil Willumsen, Time: Kjell Hognestad. Følgende er valgt som representanter for perioden 2008-2012: Finnøy: Kjell Nes, Gjesdal: Olaug V. Bollestad, Hå: Terje Mjåtveit, Klepp: Arne Madland, Kvitsøy: Leif Ydstebø, Randaberg: Tone Tvedt Nybø, Rennesøy: Dagfinn Hausken, Sandnes: Elisabeth Falch, Mangor Malmin, Lars Sigurd Tjelle, Heidi Stangeland, Sola: Terje Skretting, Jan Sigve Tjelta, Stavanger: Kjell Erik Grøsfjeld, Tone Brandtzæg, Bjørn Ketil Birkeland, Lars Anders Myhre, Hilde Firmann Fjellså, Leif Arne Moi Nilsen, Helge Solum Larsen, Kjetil Clementsen, Niels Skramstad, Time: Arnfinn Vigrestad.

Helse-, Miljø og Sikkerhet. Alle avdelinger har et selvstendig HMS-ansvar som står i forhold til den drift og aktivitet avdelingen utfører. Skader, ulykker og andre vesentlige avvik fra normalsituasjonen, blir rapportert etter en fastlagt prosedyre. Selskapet har en langsiktig målsetting på at sykefraværet skal under 5,00%. I 2007 var sykefraværet 2,93% mot 5,34% året før. IVAR hadde 2 yrkesskader som resulterte i fravær i 2007. Selskapet har bedriftslegeordning og er IA-bedrift.

Styrende organer. Eierkommunene velger

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

Internkontroll, revisjoner og oppdatering. Det er utarbeidet et intern

kontrollsystem som skal sikre at aktivitetene i selskapet utføres etter de krav som er angitt i lover og forskrifter. Personell. Ved utgangen av 2007 var det

totalt 95 ansatte. Det er utført 87,7 årsverk i løpet av året. I tillegg har IVAR 5 lærlinger.

YTRE MILJØ IVAR er en miljøbedrift med viktige oppgaver innen vann, avløp og renovasjon, for å redusere uønsket belastning på miljøet. Selskapet driver innenfor de krav som er satt av myndighetene. Flere detaljer finnes under hvert hovedområde for vann, avløp og renovasjon i denne rapporten.

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSAKTIVITETER IVAR har det siste året jobbet mye med strategiutvikling. I denne prosessen er det lagt vekt på at et viktig arbeidsmål fremover er: Vi skal utvikle IVAR til et verktøy for regional utvikling. Dette betyr blant annet at selskapet vil være en pådriver for utvikling av forretningsidéer og nye arbeidsplasser innenfor våre fagområder. Selskapet jobber ellers kontinuerlig med forskning og utvikling innenfor våre primære fagområder vann, avløp og renovasjon. Flere av de ansatte har utgitt artikler innen sine spesialfelt og noen har vært benyttet som foredragsholdere både nasjonalt og internasjonalt. Et av våre større utviklingsprosjekt fra det siste året er pilotanlegget på Langevann Vannbehandlingsanlegg. Her kan en blant annet simulere ulike rense teknikker før det introduseres for en større skala. Et annet viktig utviklingsområde fra det siste året har vært mulighetsstudier rundt produksjon, rensing og distribusjon av klimanøytral biogass. Her jobbes det nå konkret med ett biogassanlegg basert på avløpsslam og et annet basert på husdyrgjødsel. BEMANNING OG LIKESTILLING Ledergruppen i IVAR har i 2007 bestått av adm. direktør Leif Nesse, avdelingsleder økonomi og administrasjon Tommy Gjerde, avdelingsleder drift Ernst Georg Hovland, avdelingsleder plan og utbygging Tor-Inge Kjellesvik, leder for informasjon og merkevare Ernst Rune Danielsen og leder for tjenesteutvikling Sven Olav Yndestad. Den 1. januar 2008 ble det ansatt ny adm. direktør: Kjell Øyvind Pedersen. IVAR er en kommunal-teknisk virksomhet, og fordeling mellom kjønn avspeiler dette. Av de ansatte i selskapet, er det 25,5% kvinner og 74,5% menn. Menn dominerer driftsstyrken, mens kvinner i det alt overveiende innehar de merkantile funk sjonene. Lederstillingene er alle besatt av menn. Styret i IVAR består av 3 kvinner og 4 menn. IVAR er opptatt av å lønne likt for likeverdig arbeid.

4 BJØRG TYSDAL MOE STAVANGER KOMMUNE 5 NINA K. GALTA STAVANGER KOMMUNE 6 ODD HUMMERVOLL ANSATTES REPRESENTANT 7 KARI BLOM ANSATTES REPRESENTANT

Selskapet har et kjønnsnøytralt stillingsvurderingsog lønnssystem. Gjennomsnittsalderen er 50,3 år. Selskapet jobber for å få en jevnere fordeling mellom kjønnene og større aldersspredning.

ANDRE KOMMENTARER 2007 har blant annet vært et år preget av at vi er i ferd med å komplettere og effektivisere tjeneste tilbudet til kommunene både innenfor vannforsyning, avløp og avfallshåndtering. IVAR har de siste 2 årene vært gjennom en omfattende strategiprosess og vil i tiden som kommer fortsette å arbeide med å sette i verk tiltak for å nå de mål som ble konkretisert i denne prosessen. Her er det vesentlig å videreutvikle samarbeidet med eierkommunene. IVAR har stort fokus på våre fagområders kompetansebehov og vil arbeide for å gjøre det samlede kompetansemiljøet i regionen tilgjengelig for eierkommunene. ØKONOMI

Kostnader. Gjennom arbeidet med oppfølging av budsjett og økonomiplan settes fokus både på kostnader og investeringer. De enkelte områder arbeider med rammer for drift som følges opp gjennom jevnlig rapportering. Kostnadskontroll og effektivitet må balanseres mot kvalitet og miljø. Resultat. Det samlede resultatet etter skatt er

et underskudd på kr 3.192.171. Vi viser til note 3 for fordeling på vann, avløp og renovasjon. Disponering av resultat Bruk av opptjent egenkapital vann

kr -8 516 018

Bruk av opptjent egenkapital avløp

kr - 9 116 041

Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon

kr 14 439 888

Sum

kr - 3 192 171

Inntekter. Inntektene kommer fra salg av drikke-

vann og behandling av avløpsvann. Disse betales delvis etter målt forbruk og delvis som et fastledd fordelt etter antall innbyggere i eierkommunene. I tillegg betales det for avfall som leveres til IVAR for behandling. Salg av avfallsfraksjoner som material gjenvinnes gir inntekter som godskrives renovasjon. Statlige reguleringer setter krav til hvordan selskaper som arbeider med vann, avløp og renovasjon skal beregne priser for inndekning av kostnadene. Selve metoden kalles selvkostmetoden og beskrives i ’Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester’ (H-2140 Kommunal- og regionaldepartementet kommunalavdelingen, januar 2003). Driftsinntektene for 2007 har økt noe i forhold til året før pga. at selskapet har levert/mottatt større mengder. Omsetningen innen vann har gått fra kr 79,0 mill til kr 84,6 mill (vannforbruket har vært 10% høyere enn budsjettert). Omsetningen innen avløp har gått fra kr 72,6 mill til kr 77,8 mill (behandlet mengde avløp er 14% høyere enn budsjettert). Omsetningen innen renovasjon var på kr 143,3 mill, omtrent som året før. Det vises forøvrig til note 3 for spesifikasjon av resultat.

Balanse. Bokførte anleggsmidler representerer de investeringene som er foretatt inenfor hvert enkelt område. Det er beregnet avskrivninger basert på objektenes gjenværende økonomiske levetid. Totalt er det investert for kr 112,4 mill i 2007. For spesifikasjon av investeringene viser vi til note 4 og 5.

IVAR har hatt en dialog med likningsmyndig hetene og valgt å levere selvangivelse for dette området. For likningsåret 2007 er det beregnet kr 2 581 117,- i skattekostnad. Finansiell risiko. IVAR hadde ved årsskiftet langsiktige lån på kr 931,9 mill. Dette betyr at selskapet må være bevisst sin finansielle risiko i forhold til rentenivå. IVAR ønsker på den ene siden å holde rentekostnadene så lave som mulig, men på den annen side tilstrebes også forutsigbarhet. Selskapet forvalter låneporteføljen på beste mulige måte. Ved årsskiftet var 25% av låneporteføljen bundet til fastrentekontrakter. IVAR har god soliditet med en egenkapital på 34%. Selskapet er til dels utsatt for markedsrisiko i den grad vi tar i mot en større andel næringsavfall enn tidligere. Omsetningen på næringsavfall er allikevel mindre enn 10% av den totale virksomheten og selskapets soliditet gjør at eventuelle tap kan bæres på driften uten at det medfører finansielle problemer. Kontantstrøm. Likviditeten i IVAR er god.

God kostnadskontroll, i tillegg til at inntektene på avfallsdeponiet har vært gode, har gjort at selskapet i 2007 har tatt opp nye lån innenfor rammen av vedtatt økonomiplan. For spesifikasjoner av kontantstrømmer vises ellers til regnskapsoppstillingen.

Pensjonsansvar. Pensjonsansvaret er dekket

gjennom en pensjonsordning i KLP og er regnskapsført i henhold til God Regnskapsskikk. Vi har ingen ordninger utover avtalen med KLP, og viser ellers til note 2 for spesifikasjon av våre pensjonskostnader. Skatt. IVAR har tradisjonelt ikke blitt definert

å drive skattepliktig virksomhet. I 2005, 2006 og 2007 har selskapet derimot tatt i mot en betraktelig større mengde næringsavfall til deponering på Sele enn tidligere. Dette er virksomhet som er utsatt for konkurranse og som faller utenfor selvkostberegningene for husholdningsavfall.

Fortsatt drift. Regnskapet er avlagt under

forutsetning om fortsatt drift, en forutsetning som styret mener er oppfyllt. Konklusjoner. Etter styrets oppfatning gir det

framlagte resultatregnskap, balanse og tilhørende anmerkninger, tabeller og diagrammer en fyldest gjørende informasjon om IVARs virksomhet og økonomiske stilling ved årsskiftet 2007/2008. Etter regnskapsårets slutt har det ikke inntruffet forhold som er av betydning for å kunne vurdere selskapets stilling.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

RESULTAT

‘07

‘06

84 589 291 77 736 146 142 768 585 597 848 305 691 870

79 003 422 72 386 042 142 887 927 919 733 295 197 124

58 423 351 3 000 000 141 941 030 203 364 381

46 258 970 5 000 000 129 137 562 180 396 533

32 905 972 16 572 258 13 988 897 157 970 1 013 559 64 638 656 268 003 037 37 688 833

33 677 880 16 333 742 17 544 285 112 319 1 033 302 68 701 528 249 098 061 46 099 063

41 467 323 3 167 436 38 299 886 -611 054

30 883 207 2 308 998 28 574 209 17 524 854

Note 10

2 581 117

4 227 624

Note 3

-3 192 171

13 297 230

-8 516 018 -9 116 041 14 439 888 -3 192 171

-5 183 775 -2 069 687 20 550 692 13 297 230

Driftsinntekter

Vannavgifter med mer Avløpsavgifter med mer Renovasjonsavgifter med mer Leieinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader

Lønn og personal Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Andre driftskostnader Sum driftskostnader

Note 2 Note 9

Avskrivninger

Vann Avløp Renovasjon Inventar Kjøretøy Sum avskrivninger Sum driftskostnader Driftsresultat

Note 4

FINANSinntekter/-kostnader

Rentekostnader Renteinntekter Netto finansinntekter/-kostnader Ordinært resultat før skatt Skattekostnad Årets overskudd Disponering av overskudd:

Bruk av opptjent egenkapital vann Bruk av opptjent egenkapital avløp Avsatt til opptjent egenkapital renovasjon Sum disponert

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

BALANSE

eiendeler

‘07

‘06

886 001 294 323 865 140 173 883 454 1 871 917 3 096 406 1 388 718 212

867 754 283 291 125 119 178 493 845 782 588 2 821 084 1 340 976 920

7 059 841 24 628 145 31 687 986 1 420 406 197

7 240 343 24 634 145 31 874 488 1 372 851 408

Fordringer Debitorer medlemskommuner Debitorer andre Sum fordringer

36 565 566 20 359 546 56 925 112

56 094 337 16 649 441 72 743 779

Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

50 648 349 50 648 349

33 866 759 33 866 759

107 573 461

106 610 537

1 527 979 659

1 479 461 946

24 824 252

348 827 299 40 086 496 102 299 237 491 213 031 516 037 283

357 343 318 49 202 536 87 859 347 494 405 201 519 229 453

Anleggsmidler

Vann Avløp Renovasjon Administrasjonsbygg Kjøretøy Sum driftsmidler Finansielle anleggsmidler Lån til ansatte/eierkommuner Aksjer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler

Note 4/5

Note 6

Omløpsmidler

Sum omløpsmidler Sum eiendeler

EGENKAPITAL OG GJELD

EGENKAPITAL

Selskapskapital Opptjent egenkapital Vann Avløp Renovasjon Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital

Note 8

GJELD

Annen langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Avsetning for stenging og etterdrift av deponi Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld

JOSTEIN W. ROVIK (LEDER)

SVERRE NERGAARD

ARNFINN VIGRESTAD

Note 2 Note 9 Note 7

5 510 074 15 509 699 931 924 337 952 944 110

4 761 987 14 621 895 875 475 325 894 859 207

BJØRG TYSDAL MOE

NINA K. GALTA

ODD HUMMERVOLL

Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Skyldige påløpne renter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld

29 872 603 6 182 466 2 581 117 7 874 748 12 487 331 58 998 266

45 419 543 5 650 805 2 493 812 5 197 108 6 612 018 65 373 286

Sum egenkapital og gjeld

1 527 979 659

1 479 461 946

KARI BLOM

KJELL ØYVIND PEDERSEN (ADM. DIR)

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

KONTANTSTRØM

Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

Resultat etter skatt Gevinst ved salg av anleggsmidler Økt avsetning forpliktelser Ordinære avskrivninger Økning kortsiktige kundefordringer Økning kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter

‘07 -3 192 171 -150 747 1 635 891 64 638 656 15 818 667 -6 375 020 72 375 276

Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

Salgssum anleggsmidler Investering anleggsmidler Kjøp av aksjer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

150 747 -112 379 948 6 000 -112 223 201

Kontantstrøm finaniseringsaktiviteter

Ny selskapskapital Reduserte langsiktige fordringer Økning langsiktig lån Avdrag langsiktig lån Netto kontantstrøm finaniseringsaktiviteter Netto endring i kontanter og lignende Kontantbeholdning 01.01. Kontantbeholdning 31.12.

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

180 504 120 000 000 -63 550 988 56 629 516 16 781 591 33 866 759 50 648 349

noter

NOTE 1

REGNSKAPSPRINSIPPER

Eiendeler og gjeld som knytter seg til virksomheten produksjon og varekjøp klassifiseres som omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Eiendeler som ikke er bestemt til varig eie og bruk klassifiseres som omløpsmidler. Øvrige eiendeler og gjeld klassifiseres som anleggsmidler og langsiktig gjeld. Inntektsføring skjer når varen eller tjenesten er levert. Forskuddsbetalte inntekter vil bli ført opp som gjeld i balansen. Kostnadsføring skjer når kostnadene påløper. Kostnader påløpt uten at belastning er mottatt settes av som gjeld i balansen. Fordringer oppføres i balansen til pålydende verdi. Uerholdelige fordringer avskrives som tap på krav. Aksjer klassifisert som anleggsmidler er oppført til kostpris. Aksjene blir nedskrevet dersom de har en

NOTE 2

lavere verdi og verdifallet ikke må antas å være forbigående. Avskrivninger er foretatt etter selvkostmetoden, slik de finnes i “Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester” (H-2140 Kommunal- og regionaldepartementet, kommunalavdelingen, januar 2003). Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost etter fradrag for avskrivninger. Skatt: IVAR har tidligere ikke blitt definert å drive skattepliktig virksomhet. Selskapet har i 2005, 2006 og 2007 tatt i mot større mengder næringsavfall til deponering, og har derfor valgt å levere selvangivelse for dette. Næringsavfall faller utenom selvkostberegningene som gjelder for husholdningsavfall.

LØNNSKOSTNADER

Lønn, honorar Andre personalkostnader Folketrygdavgift Pensjonspremie til KLP Endring av netto pensjonsforpliktelse Sum lønnskostnader

2007

2006

43 658 593 1 651 203 7 014 728 5 350 740 748 087 58 423 351

36 157 989 1 788 482 5 805 891 4 621 673 -2 115 065 46 258 970

Sammensetning av samlede pensjoner og pensjonsforpliktelser Pensjonsordningene behandles regnskapsmessig i henhold til regnskapsstandard vedrørende pensjoner fra Norsk Regnskaps Stiftelse. Selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 142 personer. Ordningen gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Pensjonsordningene administreres gjennom KLP.

Pensjonskostnad

Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonsomkostninger Resultatført estimatavvik Korreksjon for mye resultatført estimatavvik i 2006 Arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad

AVSTEMMING AV BELØP I BALANSEN

Beregnede pensjonsforpliktelser pr 31.12 Pensjonsmidler pr 31.12. Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse

2007

2006

5 620 182 5 083 835 -3 348 337 274 388 2 407 805 -3 059 701 1 415 340 8 393 512

3 846 155 3 004 797 -2 841 801 223 016 2 976 803 0 1 016 465 8 225 435

2007

2006

116 601 982 -67 161 500 -44 611 320 680912 5 510 074

62 120 399 -51 635 399 -5 723 013 0 4 761 987

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

noter

økonomiske forutsetninger

Diskonteringsrente Forventet lønnsregulering Forventet G-regulering Forventet avkastning på fondsmidler

2007

2006

4,70% 4,50% 4,25% 5,75%

5,00% 3,00% 3,00% 6,00%

2007

2006

293 310 858 042 105 700 0

310 546 793 662 120 000 53 850

Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. godtgjørelse til daglig leder, styremedlEMMER osv.

Representantskap og styre Adm. direktør, ordinær lønn Revisors kostnadsførte godtgjørelse for revisjon Revisors rådgivningstjenester

Gjennomsnittlig antall ansatte, lån til ansatte. Gjennomsnittlig antall stillinger i 2007: 95, antall årsverk 87,7. I tillegg kommer 5 lærlinger. Det er gitt lån til 41 ansatte med til sammen kr 3 719 622. Lånene løper med en rente som tilsvarer IVARs innlånsrente.

NOTE 3

SPESIFIKASJON AV RESULTATET

Etter fordeling av inntekter og kostnader, kan vi gi følgende spesifikasjon av driftsresultatet for de enkelte områder:

Driftsinntekter Driftskostnader Avskrivninger Finanskostnader Skattekostnad Årsresultat

VANN

AVLØP

RENOVASJON

SUM

84 620 465 34 695 126 33 288 908 25 152 449 0 -8 516 018

77 765 293 61 760 250 17 003 393 8 117 692 0 -9 116 041

143 306 112 106 909 006 14 346 355 5 029 746 2 581 117 14 439 888

305 691 870 203 364 381 64 638 656 38 299 886 2 581 117 -3 192 171

I resultatet for renovasjon er det fratrukket en avsetning på kr 3 millioner for stenging og etterdrift av avfallsdeponiet på Sele. Det er planlagt at deponiet skal stenges i 2009.

NOTE 4

SPESIFIKASJON AV ANLEGGSMIDLER

Anskaffelsesverdi 1.1. Akk. avskrivninger 1.1 Bokført verdi 1.1. Anskaffet 2007 Avskrevet ordinært 2007 Overføringer, salg Bokført verdi 31.12.07

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

VANN

AVLØP

RENOVASJON

FELLES

SUM

1 277 161 181 409 406 899 867 754 282 51 152 983 32 905 972 0 886 001 293

699 276 124 408 151 005 291 125 119 49 312 279 16 572 258 0 323 865 140

290 780 800 112 286 955 178 493 845 9 378 506 13 988 897 0 173 883 454

6 970 776 3 367 106 3 603 670 2 536 180 1 171 530 0 4 968 320

2 274 188 881 933 211 965 1 340 976 916 112 379 948 64 638 657 0 1 388 718 207

Avskrivninger er foretatt med følgende satser:

Anleggsmaskiner og verktøy Tekniske anlegg, pumpestasjoner og lignende Ledningsnett Forretningsbygg EDB-utstyr, kontormaskiner og transportmidler

5 6

NOTE 5

INVESTERINGER FORETATT 5 SISTE ÅR

Vann Avløp Renovasjon Felles Sum

NOTE 6

10,0% 5,0% 2,5% 2,0% 20,0%

2007

2006

2005

2004

2003

51 152 983 49 312 279 9 378 506 2 536 180 112 379 948

42 617 926 15 135 774 8 466 150 1 542 815 67 762 665

52 504 495 9 226 298 10 779 203 594 729 73 104 725

46 494 042 17 887 761 30 521 333 1 977 984 96 881 120

55 104 611 50 022 859 1 988 820 1 798 250 108 914 540

AKSJEKAPITAL

VÅR % ANDEL

BOKFØRT VERDI

1 002 000 300 000 100 000 2 349 500 50 520 000 9 015 300

100,00 50,00 20,00 5,00 44,44 50,00

1 274 523 150 000 24 000 498 638 18 173 334 4 507 650 24 628 145

2007

2006

2 866 228 2 870 218 5 736 446

3 022 272 3 073 821 6 096 093

546 630 067 546 630 067

553 644 542 553 644 542

AKSJER OG ANDELER I ANDRE SELSKAPER

Selskapet eier følgende aksjer/andeler: SELSKAP

IVAR Næring AS SVAR AS AGWA AS Rekom AS Forus Energigjenvinning KS Stølskraft AS Sum aksjer og andeler

NOTE 7

LANGSIKTIGE FORDRINGER / LANGSIKTIG GJELD

Følgende fordringer forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt: Lån til ansatte Lån til eierkommuner Sum Følgende gjeld forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt: Langsiktig gjeld Sum

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

8 9 10

NOTE 8

SPESIFIKASJON, ENDRING I SELSKAPSKAPITAL OG OPPTJENT EGENKAPITAL

EGENKAPITAL

EGENKAPITAL 01.01.2007

Selskapskapital Opptjent egenkapital: Vann Avløp Renovasjon Sum egenkapital

24 824 252

NOTE 9

EGENKAPITAL 31.12.2007

24 824 252 -8 516 018 -9 116 041 14 439 888 -3 192 171

348 827 299 40 086 496 102 299 236 516 037 282

AVSETNING

BRUK

SUM

10 000 000 5 000 000 3 000 000 18 000 000

0 378 105 2 112 196 2 490 301

10 000 000 4 621 895 887 804 15 509 699

fond for stenging og etterdrift av deponiet på sele

ÅR

2005 2006 2007 Sum

NOTE 10

Skatter 2007

Resultat før skatt Ikke skattepliktig resultat Skattepliktig resultat Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettiget rente skatt Ikke fradragsberettigede kostnader Endring midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Skatt 28% Betalbar skatt på årets resultat Skatt i regnskapet Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Betalbar skatt 2006, ikke avsatt Årets totale skattekostnad

357 343 318 49 202 536 87 859 347 519 229 453

RESULTAT 2006

-611 054 -9 816 410 9 205 356 12 920 0 0 9 218 276 2 581 117 2 581 117

2 581 117 2 581 117

Spesifisering av grunnlag for utsatt skatt /utsatt skattefordel: Forskjeller som utlignes: Anleggsmidler Omløpsmidler Sum midlertidige forskjeller

0 0 0

Utsatt skatt / skattefordel

IVAR ÅRSRAPPORT 2007

revisjonsberetning

Ledelsens ansvar og revisors oppgave

2007

Vi har revidert årsregnskapet for IVAR IKS for regnskapsåret 2007, som viser et tap på kr 3 192 171, herunder opplysningene i årsregn skapet om forslaget til dekning av tapet. Vi har også revidert opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet. Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Regnskaps lovens regler og god regnskapsskikk i Norge er anvendt ved utarbeidelsen av regnskapet. Årsregnskapet og årsberetningen er avgitt av selskapets styre og daglig leder. Vår oppgave er å uttale oss om årsregnskapet og øvrige forhold i henhold til revisorlovens krav. Grunnlag for vår uttalelse

Vi har utført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder revisjonsstandarder vedtatt av Den norske Revisorforening. Revisjonsstandardene krever at vi planlegger og utfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. Revisjon omfatter kontroll av utvalgte deler av materialet som underbygger informasjonen i årsregnskapet, vurdering av de benyttede regnskapsprinsipper og vesentlige regnskapsestimater, samt vurdering av innholdet i og presentasjonen av årsregnskapet. I den grad det følger av god revisjonsskikk, omfatter revisjon også en gjennomgåelse av selskapets formuesforvaltning og regnskaps- og intern kontrollsystemer.

FASETT Foto: Emile Ashley (s 5 og 6), Birgit Høiland Gudmestad (s 4), Gettyimages (s 4). Illustrasjon: Fasett. Trykkeri: Spesialtrykk. Opplag: 1000. Papir: Highland Offset 135 / 190 g.

Vi mener at vår revisjon gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse. Uttalelse

Vi mener at > årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling 31. desember 2007 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. > ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. > opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og forslaget til dekning av tapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. > opplysningene i årsberetningen om forslaget til dekning av tapet er i samsvar med lov og forskrifter. Stavanger 28. mars 2008 KPMG AS

Stein Fosså Statsautorisert revisor

IVAR IKS, Breifl책tveien 16/18, Postboks 8134, N-4069 Stavanger Telefon 51 90 85 00, Telefax 51 90 85 01 www.ivar.no