Komposten 01/10

Best på bydelsrock

Medvirkning til omstilling

Førskolelærer danser på linje

Musikkverksteder skal styrke kulturtilbudet og få ungdommer til å bruke lokale fritidsaktiviteter i større grad.

Stavanger kommune er nå i gang med en omstillingsprosess kalt prosjekt omstilling 2010.

Hvordan kan det ha seg at en pedagogisk leder fra Mo i Rana ender opp som linedanceinstruktør i Stavanger?

12

4

22

Snø, snø og mere snø side 6

Magasin for ansatte i Stavanger kommune

?

Etter planen?

Det er ikke vanlig at det ligger snø i Stavanger fra desember til mars. Kommunen hadde heller ikke mye erfaring med håndtering av så store snømengder over tid. Det har vi nå.

Og vi har lært. Vi skal ta godt vare på den kunnskapen vi nå har opparbeidet oss hvis det skulle vise seg at vinterværet har tenkt å vende tilbake i årene som kommer. Å finne fram til hvordan vi best håndterer store snømengder gjennom egen læring, kan ses på som et ikke helt planlagt kompetansehevende tiltak. En mer planlagt systematisk måte å drive faglig utvikling på, er å legge til rette for utdanning og forskning i egne virksomheter.

Slik de for eksempel gjør det på Stokka undervisningssykehjem.

Deler av informasjonsvirksomheten i Stavanger kommune er ikke alltid så godt planlagt som vi skulle ønske. Slik vi også har erfart gjennom vinterværets kommunikasjons­ utfordringer. I Stavanger kommunes kommunikasjonsstrategi står det at kommunens kommunikasjon skal være aktiv, offensiv og planlagt i de rette kanaler. Det er det ikke alltid like enkelt å få til i det daglige, men vi jobber for at stadig flere tiltak skal inngå planene våre. Vi lærer av erfaringer og vi vil stadig utvikle kanalene til det bedre.

Komposten er et eksempel på en kanal med relativt godt planlagt innhold. Siden revitaliseringen i fjor, planlegger vi stadig bedre og har som mål at Komposten fra nå av skal være et magasin med fire forutsigbare utgivelser i året. Og at 2010 blir det første året siden 2003 hvor alt skal gå etter planen!

Etter siste utgave i 2009 har to redaksjonsmedlemmer tredd av. Jeg vil rekke dem en stor takk for flott innsats! Et redaksjonsmedlem er også i permisjon, noe som medfører at vi har to nye medlemmer og en vikar i redaksjonen denne utgaven. Vi setter stor pris på den innsatsen trofaste redaksjonsmedlemmer og bidrags­y tere gjør, samtidig som vi verdsetter utskiftninger og nye impulser. Vi ønsker at både Kompostens redaksjon og innhold er akkurat passe balansert – mellom kontinuitet og fornyelse – god lesning!

Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør

Redaksjonen

Carl Rees Halvorsen

Gabriele Brennhaugen

Christian Buch Hansen redaktør

Kristin Høie Walstad

Thommas Bjerga

Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Knud Helge Robberstad, Terje Angelskår, Egil Bowitz, Katrine Midthaug Eide, Hanne Tobiassen.

Innhold Komposten 1/2010

4

6

Medvirkning til omstilling

10

8

Snø, snø og mere snø!

Snø til besvær

12

Is til glede

16

20

Husmannsplassen blir skolehus

18

Jobber som frivillige i Stavanger

Krisepenger fra staten?

Ja takk!

22

Omsorg sektoren i utvikling

24

Portrettet: Anett Arstein

25

Rådmannens side

Grafisk idé og design: F A S E T T Trykk: Gunnarshaug

14

Best på bydelsrock

26

Stafetten

Kmpst!

TEKST: KRISTIN HØIE WALSTAD FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

Stavanger kommune er i gang med en omstillingsprosess kalt prosjekt omstilling 2010. Prosjektorganisasjonen er etablert for året 2010.

– Det betyr ikke at omstillingsprosessen er ferdig ved årsskiftet, men at vi ved utgangen av 2010 skal ha lagt et løp for nødvendige omstillingstiltak på kort og lengre sikt, sier prosjektleder Øystein Zeiner.

Medvirkning til omstilling

4

FOR AT KOMMUNEN skal beholde sin økonomiske

I DENNE PROSESSEN er det viktig å kunne utnytte

handlefrihet og fortsatt kunne levere gode tjenester innenfor en strammere kommuneøko­ nomi, må vi forsøke å frigjøre midler fra eksiste­ rende drift.

– Hovedfokus skal være på varige omstillingstiltak, forklarer Øystein Zeiner, og fortsetter: – For å bedre tjenestene på noen områder må vi være villige til å vurdere reduksjoner på andre, lavere prioriterte områder. Vi må også bruke denne anledningen til mer kritisk å vurdere tiltak for å gjøre driften av kommunen bedre og mer kostnadseffektiv.

den kompetanse og kraft som finnes i organisa­ sjonen. Derfor er det satt i gang idesamlinger på forskjellige nivå, arbeidsgrupper og samråds­ møter. Målet er å sikre medvirkning, fremme kreativitet, utfordre og engasjere for å få et best mulig resultat for alle.

– Jeg gikk hjem fra idesamlingen med en følelse av at her er vi inne i god og konstruktiv prosess, sier Signe Nødland, virksomhetsleder for Madla hjemmebaserte tjenester. Hun deltok på en idesamling for levekårsektoren, som blant annet

Stort engasjement og samarbeidsvilje på idesamling for levekårssektoren.

diskuterte hvilke muligheter det ligger i justering av organisering, arbeidsprosesser og ny teknologi.

– Møtet var en fin anledning for alle til å nytte­ gjøre seg hverandres erfaringer og gode forslag, fortsetter Signe Nødland. Hun mener det er grunnleggende at flest mulig får et eierforhold til omstillingsprosessen, i stedet for å få ferdige løsninger presentert.

– SOM LEDERE HAR vi mange hensyn å ta, dette er en balansekunst, fastslår Signe Nødland. Vi må både sørge for å ivareta interessene til brukere og egne ansatte, men for all del ikke glemme enkeltindividet oppi dette, sier hun.

– KONSEPTET MED DENNE type medvirkning er flott, sier Kirsten Harstad, virksomhetsleder for Haugåstunet sykehjem. – Skal vi klare å bevege oss framover må vi tørre å stille noen kritiske spørsmål. Jeg opplevde at folk var ærlige, og da kommer man langt, fastslår hun.

– VI SOM VAR med på disse samlingene ønsker å få ting til, men kjenner selvfølgelig også på begrensningene. Etter min mening ligger den største utfordringen i gapet mellom forventninger og tilgjengelige ressurser. Harstad mener denne prosessen kan være en fin anledning til å definere tydelig hvilke tilbud og tjenester vi skal og bør yte i Stavanger kommune. – Jeg tror også det er nyttig med en gjennomgang av både systemene våre, og måten vi er organisert og jobber på. Men det viktigste er uansett at vi gir et godt tilbud og at folk trives, mener Kirsten Harstad.

– DE ULIKE MEDVIRKNINGSOPPLEGGENE skal gi en felles referanseramme, og bidra til at vi får en samlet forståelse av mulighetene og utfordringene som ligger i denne omstillings­ prosessen, sier Øystein Zeiner. – Vi må bestrebe oss på å yte alle gode forslag rettferdighet og sørge for at den politiske styringsgruppen får et grunnlag til å kunne prioritere blant dem, avslutter han.

PROSJEKT OMSTILLING 2010 De frie inntektene (skatt + rammetilskudd) ble i 2009 112 millioner kroner lavere enn budsjettert. Foreløpige beregninger viser at de frie inntektene i 2010 er budsjettert cirka 100 millioner kroner for høyt.

For å tåle en strammere kommuneøkonomi i årene som kommer må Stavanger kommune gjøres mer robust. Det vil være nødvendig å iverksette tiltak både på kort og lang sikt for å kunne opprettholde ambisiøse mål for tjenesteyting og utvikling.

Prosjekt omstilling 2010 har kommunal­ utvalget som politisk styringsgruppe og rådmannens lederteam som administrativ styringsgruppe. I tillegg er det opprettet et prosjektsekretariat og diverse arbeidsgrupper.

5

Pül Egill Enoksen fra Stavanger natur- og idretsservice skufler snø for harde livet.

6

Da den første snøen falt lørdag 19. desember i fjor var det ingen som hadde i tankene at den skulle bli liggende. Nå skriver vi mars måned, fortsatt ligger det store mengder snø og is rundt i gatene, og grade­ stokken har knapt beveget seg opp over nullpunktet.

Snø, snø og mere snø – VEL Å MERKE kom det mye snø før jul, TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: EGIL BOWITZ

men at den skulle ligge og at det attpåtil skulle komme mer, var det ingen som trodde, sier Trygve Petter Nilsen i Vei, park og idrett.

– Helgen 19. og 20. desember kjørte Stavanger natur- og idrettsservice på med det mannskapet de hadde. Etter hvert forsto vi jo at det som vanligvis pleier å være tilstrekkelig brøytekapasitet en normal snøfylt vinterdag i Stavanger ikke var i nærheten av å være nok.

Etter et statusmøte den påfølgende mandagen ble det besluttet å leie inn ekstra mannskap,

og fra og med tirsdag 22. desember ble det kjørt døgndrift på måking og strøing fram til klokken 12.00 på julaften.

– Likevel viste det seg at vi skulle ha handlet enda raskere, og hadde vi hatt erfaring med sånne snømengder hvert år ville vi gått inn med full tyngde med én gang, sukker Nilsen.

Nå hadde det allerede dannet seg en issåle på veiene som viste seg å være vanskelig å fjerne uten veiskraper, og hadde snøen blitt fjernet med én gang ville dette vært unngått.

7

MEN SNØVÆRET og kulden hadde ikke tenkt å gi seg. I romjulen satte mildværet inn, og på 2. juledag var det blitt så glatt ute at det på nytt ble nødvendig med ekstra bemanning. Veiskrape ble også leid inn, og i gate for gate ble isen systematisk fjernet.

– Det var jo ikke til å unngå at det ble mye klager fra beboere i denne perioden. Vi har strukket oss så langt det er mulig for å sette inn ressurser der det har vært verst, sier Nilsen. – Hele tiden har vi hatt tett dialog med hjemmehjelpen, ambulanse, brannvesen og politi for å sikre fremkommeligheten til disse.

MED EN BESTILLER/UTFØRER-løsning som

Vi har strukket oss så langt det var mulig for å sette inn ressurser der det har vært verst.

To ansatte i Stavanger naturog idrettsservice sjekker at isen på Store Stokkavatn er tykk nok for allmen ferdsel.

8

Stavanger kommune benytter seg av er kontinuerlig dialog helt avgjørende for å få et godt resultat.

– Jeg må være klar på at samarbeidet og dialogen med Stavanger natur- og idrettsservice har vært veldig bra gjennom perioden, understreker Trygve Petter Nilsen. – 2. februar fikk vi enda en omgang med omfattende snøfall. Da bestemte vi at alle gater skulle brøytes umiddelbart. Vi leide inn entreprenører, ga dem kart over gatenettet og ba dem stryke ut der de hadde vært. Da tok det 1-2 dager for å brøyte hele det kommunale veinettet. Men det må legges til at dette koster penger, understreker Nilsen.

SNØ OG KULDE har heldigvis ikke bare bragt med seg ergrelse og farlig glatte veier. For første

gang på mange år har alle vannene i distriktet vårt vært islagt over lang tid. Det har vært fantastiske skøyteforhold på Store Stokkavatn.

Kommunen har inngått avtale med et privat firma om å brøyte opp skøytebaner, noe som har medført rekordstor skøyteaktivitet.

I samarbeid med Norsk folkehjelp har det i tillegg blitt kjørt opp skiløyper både på golf­ banen og Stokkavatnet. Disse er blitt flittig brukt av byens befolkning.

Den ene store idrettsgrenen som har blitt skadelidende er dessverre fotballen.

– Det går i det samme her som med resten av veinettet, sier seksjonsleder idrett Arne Tennfjord. – Hadde vi hatt erfaring med noe tilsvarende tidligere ville vi ha leid inn personell med en gang for å få fjernet snø fra banene.

Nå har kunstgresset fått en issåle som vi ikke kan fjerne uten å ødelegge underlaget, og det vil vi jo for en hver pris unngå. Jeg har jobbet i Stavanger kommune siden 1984 har aldri opplevd noe liknende, sier Tennfjord og rister på hodet.

– ETTER EN EKSTREMT snørik vinter skal det lages en omfattende evaluering slik at vi ved neste rekordvinter er forberedt, og vet hva og hvordan vi skal håndtere dette.

Vi har definitivt tatt lærdom, og skal sørge for at den ikke går i glemmeboken, avslutter Trygve Petter Nilsen.

Snø til besvær TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: EGIL BOWITZ

Når brøytemannskapene har fjernet snø og is fra gatene våre, er de fleste såre fornøyde. Snøen er vekk. Men hvor er vekk?

I FØRSTE OMGANG var det på Siriskjær. Store

Kommer det flere vintre som denne, har vi i alle fall planene klare.

masser ble deponert der, men ingen hadde vel trodd at de skulle bli liggende i mer enn et par måneder. Etter hvert kom spørsmålet opp om det ville være forsvarlig å dumpe snøen på sjøen, eller om den inneholdt for mye forurensning etter å ha ligget lenge på bakken før den ble brøytet.

Spørsmålet ble stilt til Fylkesmannen, Klimaog forurensningsdirektoratet og til andre kommuner. Det finnes ikke nasjonale retnings­ linjer, men det finnes mye kunnskap om hva

Finn Halvorsen ser med forundring på de enorme snømengdene som ligger deponert på Siriskjær.

som skjuler seg i gammel snø. I tillegg til salt og sand fra strøing er det ofte også miljøskadelige stoffer som tungmetaller, PCBer og PAHer i snøen.

Dette er stoffer som ikke brytes ned i naturen og som kan ha akutt giftvirkning på livet i havet.

Stoffene kan komme fra olje, dekkslitasje, eksos eller andre kilder.

OSLO KOMMUNE, som til vanlig må håndtere langt større snømasser enn Stavanger, har gått grundig til verks for å finne miljøriktige løsninger på snøutfordringen. De har et eget deponi med ulike renseinnretninger. 300 tonn sand, grus og annet smuss har blitt fanget opp på én sesong.

De har også gjort forsøk med å dumpe snømassene på en diger lekter som ved hjelp av sjøvann og omrøringssystemer får snøen til å smelte. Forurens­ ningen ble så fanget opp før vannet gikk tilbake til sjøen. Hele 500 m3 snø i timen kunne lekteren ta unna.

EN RAPPORT FRA NIVA, Norsk Institutt for Vannforskning, anbefaler at snø som har ligget på bakken mer enn én uke bør deponeres og så filtreres når den smelter. Stavanger kommune vil i framtiden følge dette rådet for å fange opp eventuell forurensning. Dessuten skal snøen plasseres flere andre steder enn på Siriskjær for å fordele trafikken og belastningen. Nyere snø kan med god samvittighet tømmes på sjøen.

– Vi har bestilt en analyse av kjerneprøver fra våre egne snømasser og venter på resultatene, forteller Trygve Petter Nilsen i seksjon for Vei, Park og Idrett i Stavanger kommune. – Kommer det flere vintre som denne, har vi i alle fall planene klare. Vi har satt oss grundig inn i dette og mener å ha funnet en god miljøløsning, sier han.

9

Is til glede Ikke alle tuller seg inn i ulltepper nür kvikksølvet ligger under null i flere uker. Noen lager kunst i kulden.

10

Magisk isskulptur snirkler seg rundt drikkefontenen på Storhaug skole.

TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: HANNE TOBIASSEN

JIPPI! ENDELIG KALDT! tenkte Hanne Tobiassen,

– NESTE DAG HOLDT vi lysfest i grålysningen,

som er lærer i kunst og håndverk på Storhaug skole. Hun hadde lenge hatt en idé om å lage en isskulptur med elevene, og etter flere års tålmodig venting på vintervær, bød anledningen seg i januar.

– Vi hadde noen gamle fargeskrin liggende, og alle elevene fikk med seg farger hjem som de kunne løse opp i vann, forteller hun.

Så fryste de hver sin iskubbe i en melkekartong, og tok dem med på skolen. Det var utrolig flotte blokker vi fikk fram da vi tok av pappen, sier hun.

Drikkefontenen i skolegården ble sentrum i kunstverket, og elevene la iskubbene sine i en fin spiral rundt denne, i regnbuens fargerekkefølge.

De store hjalp de små.

forteller den kreative læreren.

Etter offisiell avduking av kunstverket med en fanfare fra noen av korpselevene våre, fikk ”Vinteren” av Vivaldi overta, og vi tente fakler og samlet alle rundt fontenen. Det var utrolig stemningsfullt, og definitivt en flott start på en ny vakker vinterdag, svermer hun.

DET VAR IKKE vårsola, men hærverk, som ble kunstverkets bane etter fire dager. Men 300 Storhaug-elever fant fargeklatter på snøen lenge etterpå, og vil garantert huske den magiske vintermorgenen i januar 2010.

11

TEKST: VIGDIS BY FOTO: ELISABETH TØNNESSEN, KATRINE MIDTHAUG EIDE

Ungdom i fire bydeler bruker Rockcomp daglig etter skoletid.

Musikkverkstedene skal styrke kulturtilbudet og få ungdommer til å bruke lokale fritidsaktiviteter i større grad.

ROCKCOMP-LEDER Trond Ivan Nilsen viser stolt frem øvingslokalene i Bekkefaret bydelshus på Hillevåg.

– 11 band holdt til på huset i fjor. Hvis man regner med oppstartinger og oppløsninger er tallet 13.

Mer enn 4200 brukere i alderen 13-18 år var innom øvingslokalene i 2009, over dobbelt så mange som året før, viser årsmeldingens tørre tall. Vi har hatt veldig stabilt og jevnt besøk. Vi rekruttere mest fra ungdomsskolen, særlig fra 8. klasse.

Etter videregående ordner de seg selv, forteller Trond Ivan.

ROCKCOMP ER ET fritidstilbud for musikk­

Trond Ivan Nilsen har et stille øyeblikk i rockesofaen.

12

interessert ungdom. Musikkverkstedet er fordelt på de fire bydelene Hillevåg, Hundvåg, Kvernevik og Tasta. En levekårsundersøkelse viste for noen år siden at ungdom i disse bydelene i mindre grad enn andre benyttet seg av kultur- og fritids­ aktivitetene. For å bøte på det startet Ungdom og fritid i Stavanger kommune Rockcomp som et prosjekt i 2005. I fjor gikk Rockcomp over til å bli et fast tiltak. Daglig leder Trond Ivar Nilsen er den eneste lønnede Rockcomp-medarbeiderne.

De øvrige avdelingene ledes av bydelenes fritids­ledere.

Rockcomp-band 2010

Kurt Tank Jakob Håkon Band Dyslekksi Teatrt Milkxake #7 Red Light District

ROYAL OIL: Sebastian Kashani (gitar), Sjur Aartun (bass), Magnus Bokn (vokal) og Jone Larsen (trommer).

Royal Oil øver på Rockcomp Hundvåg.

KURT TANK: Henrik Schneider (vokal og bass), Ruben Berle Karlsson (gitar) og Audun Larsen (trommer).

Kurt Tank øver på Rockcomp Bekkefaret.

– Vi har veldig fokus på rock for å skille oss fra de klassiske musikktilbudene, forteller Trond Ivan.

workshops, coaching, veiledning og konserter.

Det viktigste arbeidet vårt skjer i bydelene.

– Vi holder så mange konserter vi bare klarer, fastslår Trond Ivan Nilsen.

Listen over aktiviteter og tiltak i fjor er lang.

Utendørs gitarworkshop med pølser og slush sammen med fritidsklubben Brack sto på programmet til Bekkefaret i mai i fjor. To band opptrådte på juleball på Ullandhaug skole.

To band blir særlig nevnt; Dyslekksi Teatrt ble plukket ut blant 15 nasjonale band for å spille sammen med Big Bang på Folken i mars, mens Jakob Håkon Band hadde utallige spillejobber, samarbeidet med Morten Abel og fikk en stor tilhengerskare.

Rockcomp Hundvåg stilte med tre band på UKM Stavanger. Ett av dem, Mainless, ble plukket ut til å delta på fylkesfinalen i Sandnes kulturhus.

Fem band spilte på Hundvågdagen. I Kvernevik og Tasta har det også vært mye aktivitet.

Kvernevik fikk bygget eget hip-hopstudio, mens Rockeverkstedet på Tasta bygde seg demostudio og hadde 8 band som drev med øvingsaktivitet uken gjennom. Noen av dem stilte blant annet på UKM og Åpen Scene.

ROCKCOMP SKAL VÆRE et lavterskeltilbud og

Det viktigste arbeidet vårt skjer i bydelene.

Vi holder så mange konserter vi bare klarer

er gratis for ungdommene. Omtrent like mange jenter som gutter benytter seg av musikkverk­ stedets forskjellige avdelinger. Gitar er det mest populære instrumentet. Før var det kassegitar som gjaldt, nå går mange rett på el-gitaren.

Noen av ungdommene går på Kulturskolen utenom, andre tar privatundervisning i musikk, atter andre går bare på Rockcomp. Tilbudet er åpent mandag til fredag.

– Men noen av de eldre ungdommene får bruke lokalene på de dagene det er stengt, forteller Trond Ivan Nilsen.

Noen popstjernefabrikk er Rockcomp dog ikke.

Selv om det hender at ungdommene blir fristet av deltakelse i programmer som X-factor og Idol er det ikke der fokuset skal være.

– Vi har hatt diskusjoner om det å melde seg på.

Men jeg er ikke så glad i konkurransepreget, sier Trond Ivan.

DET ER IKKE bare øving som foregår på Rock­ comp. Virksomheten omfatter også kurs,

13

Sjømannen Ole Steinsen hadde våningshuset med seg da han flyttet fra Hjelmeland til Buøy for vel 150 år siden. I dag er bygningen under rehabilitering til bruk som undervisingslokale.

DAGENS HUS

I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger.

14

Husmannsplassen blir skolehus PÅ 1800-TALLET VAR det vanlig at tilflyttere tok med seg hus hjemmefra når de flyttet til byen.

Flere av husene i Gamle Stavanger sto opprinnelig i Ryfylke, og flyttingen gjør det vanskelig å tid­feste nøyaktig hvor gamle husene er.

Imidlertid vet vi en del om våningshuset på husmannsplassen på Buøy, takket være folke­

tellingene på slutten av 1800-tallet. Da ble det nøyaktig registrert hvem som bodde i huset, hvor gamle de var og familierelasjonene dem imellom.

Folketellingen fra 1865 fastslår at våningshuset da sto på husmannsplassen. Det antas oppført rundt 1860 etter at det var flyttet fra Hjelmeland, der eieren Ole Steinsen var født i 1803. Sammen

med kona Berte Larsdotter og sønnene Edvard og Laurits bodde han i det den gang fire ganger fire meter store huset. Siden er huset påbygget i empirestil med ekstra stue, sovelem, bad og toalett.

JORDEN RUNDT HUSMANNSPLASSEN ga en

TEKST: KNUD HELGE ROBBERSTAD FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

BYGNING: Husmannsplass i Tårnringen på Buøy BYGGEÅR: Før 1860 DAGENS BRUK: Undervisnings­ bygg for Buøy skole

avling på én tønne havre, én tønne poteter og 1/8 tønne bygg. Ole livnærte seg som fisker ved siden av.

Ti år senere sto det i fjøset ei ku, seks sauer og lam. Avlingen var nå redusert til en halv tønne havre, trekvart tønne poteter og 1/8 tønne bygg, alt dette i henhold til folketellingen fra 1875 for Buøen av gården Østbø.

Løa som var bygget sammen med våningshuset ble revet, og dagens løe satt opp i 1905. Familien Eielsen bodde fremdeles på plassen, nå med sønnen Laurits Eielsen og kona Magrethe.

I den nye løa holdt de fire-fem griser fram til begynnelsen av 1950-tallet.

DE SISTE BEBOERNE på husmannsplassen var Bergljot og Berhard Eielsen. De flyttet dit i 1961.

Bernhard var fisker, spillemann og tekstforfatter.

Han skrev blant annet buøysangen. I 1952 ble han skipsfører på buøyferjene. Bernhard døde i 1970, mens Bergljot ble boende til hun flyttet på aldershjem på midten av 1990-tallet.

Bergljot ønsket at Buøy skole skulle overta bruken av husmannsplassen, som nå hadde fått

adressen Tårnringen 13. Hun eide bygningene, mens skipsreder Sigval Bergesen d.y. eide grunnen.

En avtale fra 1991 ga skolen bruksrett til deler av løa og eldhuset. Som vederlag skulle skolen rehabilitere de to bygningene. Da hadde allerede byplansjefen og byantikvaren foreslått å regulere det unike bygningsmiljøet til spesialområde av kulturhistorisk og antikvarisk verdi.

MOT SLUTTEN AV 2008 ble det fart på rehabilite­ ringsarbeidet. Buøy skole og foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) inviterte byantikvaren på befaring. Da var alt tømrerlinjen ved Godalen videregående skole kontaktet for et samarbeid.

Byantikvaren ønsker en rehabilitering med antikvarisk tilnærming, og mener samarbeidet med Godalen vil styrke interessen og kompe­ tansen til framtidige tømrere innenfor kultur­ minnevern og bygningshistorie.

Siden februar i år har fire til seks tømrerelever fra Godalen vært i full sving to dager i uken på den gamle husmannsplassen. Der vil de være til slutten av mai.

Først i 2011 ventes arbeidene sluttført. Da tar Buøy skole våningshuset i bruk til tilpasset opplæring for elever med spesielle behov.

Løa fungerer alt som undervisningsrom og lokalt museum med en samling bruksgjenstander fra jordbruk og fiske i Buøy skolekrets.

Av eldhuset er det bare rester av grunn­muren igjen.

15

Jobber som frivillige i Stavanger Tyske Anke Weiss (20) og franske Ludivine Nebra (22) skal drive frivillig arbeid blant ungdom i Stavanger i ett år.

JENTENE ER NÅ kommet halvveis i sitt program TEKST: VIGDIS BY FOTO: VIGDIS BY

16

som EU-volontører i Norge. De to ble plukket ut blant 300 søkere som ønsket seg til Stavanger.

Jentene stortrives her i byen, men bare én av dem kunne tenkt seg å bo her fast. Det er Anke som kommer fra en liten by nordvest for Hannover.

– Jeg trives kjempegodt. Stavanger er en fin by med et lite og oversiktlig sentrum. Det er masse kultur og mye å finne på her, forteller hun.

Anke jobber i Bekkefaret fritidsklubb. Hun har blant annet organisert Halloween-party og driver skolekantine en gang i uka. Skolekantina er et samarbeid mellom Ullandhaug skole og Bekkefaret bydelshus.

– JEG KUNNE GODT tenkt meg å studere i Stavanger. Det er ikke så store kulturelle forskjeller mellom Norge og Tyskland, sier hun.

EUs VOLONTØRTJENESTE Delprogram i EU-programmet Aktiv ungdom

Jeg trives kjempegodt.

Stavanger er en fin by med et lite og oversiktlig sentrum.

Franske Ludivine synes det er en morsom erfaring å jobbe i Norge, men ser ganske bestyrtet ut ved tanken på å bo her.

– Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Kulturfor­ skjellene er for store. Maten, rytmen, mye snakk om penger. Nei, jeg trenger litt uro, litt streik, fransk ost og paté, sier hun og ler.

Tyske Anke kjenner skandinaviske forfattere i tyske oversettelser. Ludivine finner ingen kulturelle referanser i Norge.

– Norsk ungdom hører mye på rock. Og de kler seg i hip-hop-klær alle sammen, observerer hun.

Ludivine, som kommer fra Blancfort i Bordeaux, er utdannet ergoterapeut. I Stavanger jobber hun i ungdomskulturhuset Metropolis, der ungdom opp til 25 år vanker.

Mentor og rådgiver for Ungdom og fritid, Stine Berrefjord, forteller at de franske søkerne gjerne har gjort seg ferdig med utdanningen hjemme og er noe eldre, mens de tyske ungdommene vil ut etter videregående skole.

Ungdom reiser ut og jobber frivillig i et prosjekt For ungdom mellom 13 og 30 For offentlige tiltak og ikke-kommersielle organisasjoner Neste søknadsfrist er 1. april Bufdir forvalter programmet i Norge (post@bufdir.no) Se også www.aktivungdom.eu

å velge nye søkere. Dette har vært så vellykket at det godt kan hende vi tar i mot flere enn to neste gang, sier Berrefjord.

EU-programmet skal i utgangspunktet dekke det meste av utgiftene, men litt må kommunen ut med i egenandel. Jentene deler leilighet på Storhaug. Stavanger kommune har sørget for kreative løsninger for at jentene skal få mest mulig for pengene. Blant annet får Anke og Ludivine to varme måltider på Josefine kafé i uken.

UNGE MELLOM 18 og 30 får gjennom Aktiv ungdom støtte til å gjøre en frivillig innsats i et lokalt prosjekt i et annet land. Blant annet kan kommuner motta en utenlandsk volontør.

Ungdommene får et Youth Pass som doku­ mentasjon etter at aktivitetsperioden er over. Norsk ungdom kan også reise ut via Aktiv ungdom.

I Norge er det Barne-, ungdoms- og familie­ direktoratet (Bufdir) som forvalter programmet.

– VI HAR GJORT oss noen erfaringer med dette første prosjektet og er nå midt i prosessen med 17

Krisepenger fra staten? Ja takk!

Da regjeringen delte ut 6,4 milliarder kroner i fjor for å motvirke full stans i byggemarkedet, og dermed høy arbeidsledighet, sto Stavanger kommune klar. De 81 millionene kommunen fikk, er blitt vel anvendt.

EN STOR KOMMUNE med bygningsmasse i alle TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: EGIL BOWITZ

kategorier, har alltid et stort behov for vedlike­ hold. Men ordinære midler rekker ikke alltid til.

Derfor var den statlige gavepakken svært kjær­ kommen.

– Vi fikk tilsagn om midler på vårparten, og allerede rett etter sommerferien var vi i gang, forteller Olav Stredet, som er leder av forvalt­ ningsseksjonen i Stavanger Eiendom. Han regner med at et drøyt 50-talls lokale entreprenørfirma

TILTAKSPAKKEN Regjeringen delte i 2009 ut 6,4 milliarder kroner til kommunene for å motvirke høy arbeidsledighet i bygge- og anleggsbransjen.

Pengene var øremerket vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av kommunale bygg, anlegg og veier.

Midlene ble fordelt etter folketall, og Stavanger kommune fikk 81 millioner kroner.

18

har fått kontrakter, og hundrevis av flittige hender har hatt meningsfulle oppgaver.

LISTEN OVER GJENNOMFØRTE tiltak er da heller intet mindre enn imponerende: • samtlige kommunale boliger i Gamle Stavanger og på Midjord har, i nært samarbeid med byanti­ kvaren, fått renovert fasadene. Rundt 50 boliger i flere bydeler har også fått nye kjøkken.

• 11 skoler har fått bedre toalettforhold, én har fått nytt tak og på én har prosjekteringen av rehabilitering/nybygg startet.

• 7 barnehager har fått utbedret vegger, dører, lys eller gulv innvendig.

• 5 sykehjem har fått nye sentrale driftsanlegg, såkalte SD-anlegg, som gir bedre styring av strøm, ventilasjon og energi, og dermed også miljø­ gevinster.

• Flere bygg, blant dem rådhuset, har fått nye elektriske hovedtavler, og noen har fått utbedret fasadene.

• Også flere turveier og lekeplasser er blitt rustet opp, likeledes uteområdet ved St. Petri kirke og Lassabanen.

Stavanger Eiendom forvalter nesten 3000 kommunale bygg på til sammen knapt 700.000 m2.

2500 enheter er boliger. Årlig brukes rundt 300–330 millioner kroner av ordinære budsjettmidler til vedlikehold og drift knyttet til dette.

Kommunale boliger på Midjord har blitt totalrenovert i nært samarbeid med byantikvaren.

DET STØRSTE ENKELTPROSJEKTET har likevel vært opprustningen av Kvernevikhallen, hvor hele 15 millioner eller nesten 20% av totalpakken er blitt brukt.

– Dette var sårt tiltrengt – både fasaden, ventila­ sjonsanlegget og taket blir komplett skiftet ut, forteller Olav Stredet i Stavanger Eiendom.

– Vi har også isolert ekstra godt for å spare energi i framtiden. Dermed tar vi inn igjen noe av kostna­ dene, sier han. Han påpeker at det gjenstår noe arbeid både på Kvernevikhallen og i noen av skolene og barnehagene. Samtlige prosjekt ble påbegynt i 2009, slik regjeringen krevde.

STREDET ER SPESIELT fornøyd med opprust­ ningen av kommunens boligmasse i Gamle Stavanger – fra å ha vært en torn i øyet i et

strøk med omsorgsfullt beplantede urner og dekorasjoner på dører og i vinduer, er de kommunale boligene nå blitt de reneste blikkfang i ensemblet av ærverdige gamle bygg.

DEN STATLIGE TILTAKSPAKKEN kombinert med lavere priser generelt i markedet har gitt Stavanger kommune dobbel uttelling.

– Vi hadde et betydelig etterslep på vedlikehold, og vi ville aldri ha kunnet gjennomføre dette i samme tempo og med samme kvalitet uten krisepakken. En påplussing på 81 millioner på et drifts- og vedlikeholdsbudsjett på rundt 300 millioner er godt merkbart, og når vi i tillegg får mer ut av hver krone enn i høykonjunkturtider, er vi særdeles fornøyde, avslutter en entusiastisk prosjektleder.

19

TEKST: CARL REES HALVORSEN FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

Omsorgssektoren i utvikling – Stavanger kommune er nok bedre rustet enn mange småkommuner, sier legen Corinna Vossius. Hun er en av to forskere ved Stokka Undervisnings­ sykehjem som nettopp har tatt doktorgrader knyttet til eldreomsorg.

Vossius som opprinnelig er fra Tyskland, fikk forskertittelen PhD i november i fjor med avhandlingen om økonomiske aspekter ved Parkinsons sykdom.

Stokka Undervisningssykehjem har intermediær avdeling, en avdeling for korttidsopphold, noe som tilsvarer framtidens B-sykehus i Samhandlings­ reformen til tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen. De har demens­avdelinger, somatiske avdelinger inkludert en spesiell satsning på rusomsorg men også en egen seksjon for fagutvik­ ling og forskning.

Corinna Vossius jobber ved seksjon for fag­utvikling og forskning, som ledes av forsker Ingelin Testad. Testad tok en doktorgrad i januar i år. Nå jobber de med nye prosjekter, blant annet med kartlegging og beskrivende prosjekt knyttet til henholdsvis demens og rus. Corinna Vossius’ forskningsvirksomhet finansieres av kommunen sentralt.

– Jeg har blant annet sett på behandlings­ kostnaden i forhold til helsegevinsten, sier hun.

– Det brukes mye dyre medikamenter fra farma­ søytisk industri, og dette koster.

– Veldig mye av forskningsmidlene kommer ofte fra legemiddelprodusenter. Hvis det offentlige ønsker å påvirke hva det skal forskes på, må de inn med mer midler. Forholdet mellom offentlig og privat forskning er imidlertid et samspill man ikke kan være foruten, påpeker hun.

På et punkt er Corinna Vossius veldig klar.

– Forskning er utrolig viktig. Du kan gjøre som virksomheten alltid har gjort, du kan gjøre som du 20

selv vil, du kan høre på hva lederen sier, eller du kan være kritisk, blant annet gjennom å bruke forskningsresultater og annen systematisk fagutvikling. Det er viktig å være villig til å lære, høste erfaringer og endre atferd. Det er for eksempel ikke nødvendigvis sånn at syke­ hjemmenes inntektssystem og tidsbruk på innrapporteringer gir bedre eller mer effektive tjenester.

FORSKNINGEN OG ØVRIG fagutvikling ved seksjonen bidrar til å gjøre sykehjemmet attraktivt for potensielle nye medarbeidere og studenter.

Det vil bli stadig mer utfordrende å få tak i nok kvalifiserte medarbeidere framover, spesielt når antallet som utdanner seg innen omsorgsyrkene går ned.

Kunnskapen som utvikles her og ved andre sykehjem må spres og tas i bruk. Seksjonen skal bidra til at forskning og fagutvikling blir koordinert og formidlet mellom virksomhetene i omsorgssektoren. I disse dager går også Madla hjemmebaserte tjenester i gang med en tilsvarende forsknings- og utviklingssatsning.

CORINNA VOSSIUS ER er spesielt opptatt av å dele kunnskap med andre. Hun nevner særskilt diskusjonen rundt tvangsbruk som et viktig område. Hva er egentlig tvang? Er det tvang

Lege Corinna Vossius ser gode utviklingsmuligheter innen omsorgssektoren.

Det er viktig å være villig til å lære, høste erfaringer og endre atferd

å gjemme medisin i maten? Kan tvang unngås?

Det er viktig å huske på enkeltmenneskers verdighet, selvstendighet og selvbestemmelse.

Det påvirker menneskesyn, arbeidsmåter hos medarbeiderne og bevisstheten om og faktisk journalføring av eventuell tvang. Stokka Under­ visningssykehjem har fått ansvar for opplæring og oppfølging i forbindelse med innføring av kapittel 4a i pasientrettighetsloven i Stavanger kommune, avslutter en engasjert forsker.

STOKKA UNDERVISNINGSSYKEHJEM Stokka sykehjem ble i desember 2007 offisielt godkjent som undervisningssykehjem.

I juni 2009 ble sykehjemmets navn endret til Stokka undervisningssykehjem.

Undervisningssykehjemmet er et sam­arbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune, Stavanger Universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger.

Prosjektet skal ha spredningsverdi for alle sykehjem og hjemmebaserte tjenester i kommunen og omegn. Undervisnings­ sykehjemmet skal koordinere og formidle forsknings- og fagutviklingsprosjekter.

21

Førskolelærer danser på linje

22

FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting

DET ER KARNEVAL i barnehagen. Fastelavn.

PORTRETTET

NAVN: Anett Arstein ÅRGANG: 1973 STILLING: Pedagogisk leder, Ytre Tasta Barnehage ANSATT SIDEN: 1997

Jeg tar det som en selvfølge at en pasjonert linedancer naturligvis stiller i fullt kåbbåikostyme.

Hæ? Fotballspiller! Går det an å danse med fotballsko?

Hvordan kan det ha seg at en pedagogisk leder fra Mo i Rana ender opp som linedanceinstruktør i Stavanger?

– Jeg søkte jobb i Stavanger kommune og flyttet hit for 13 år siden. Trengte en forandring, sier Anett Arstein som til daglig jobber som pedago­ gisk leder i Ytre Tasta Barnehage.

– Etter at en kollega klarte å lokke meg med, ble jeg bokstavelig talt bitt av dansebasillen.

I utgangspunktet startet jeg opp med swingdans, men har utvidet repertoaret til å omfatte line­ dance også. Nå har jeg vært instruktør i snart 9 år, og synes det fortsatt er like morsomt!

Anett blir også blitt brukt som instruktør i forbindelse med forskjellige arrangementer.

Hun ble senest innleid til økonomiavdelingen i Stavanger kommunes julebord for å lære bort linedancens hemmeligheter.

– Det var kjempegøy, og mange var veldig entusiastiske. Kanskje jeg har klart å rekruttere noen tallknusere inn til dansens verden…

MEN I DAG var det altså karneval i barnehagen.

Fotballspillere har nok ikke et ideelt linedance­ utgangspunkt. Forresten, forsvarsspillere har ofte en tendens til å bryte ut av forsvarslinjen.

ANETT UNDERVISER to ganger i uken, mandager 20:15–22:00 for nybegynnere/litt øvet, og onsdager 18:00–19:45, øvet. All undervisning foregår i Siddisstova, i Rektor Oldens gate.

Mer info finnes på www.komogdans.no.

MANGE VIL NOK assosiere linedance med USA, Så nå vet du det, Åge Hareide.

FOTO: FREDRIK RINGE

TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: FREDRIK RINGE, ELISABETH TØNNESSEN

cowboyboots og bred sørstatsaksent.

– Nei, det er lenge siden jeg trodde slike fordommer var avkreftet, skoggerler Anett.

– Linedance finnes i utallige versjoner. Vi bruker både tango, salsa og mer standardinspirert musikk, for å nevne noe. Det er innslag og trinn fra mange forskjellige danser, men selvfølgelig finnes fortsatt deler av den tradisjonelle line­ dancen også. Det blir vel som med mange ting, det starter enkelt, og bygges ut etter hvert.

Nå danses det utallige forskjellige versjoner, og det er det som gjør det så spennende.

å ha en ordentlig danseinstruktør til sjef.

– Jeg har brukt linedance flere ganger sammen med ungene. Da er det bare å finne fram passende barnesanger og bruke enkle trinn som ungene raskt plukker med seg. De synes det er kjempestas og ikke minst er det god trim! Ikke bare for barna.

Jeg pleier å si at dette egentlig er en tilsvarende form for trening som aerobic. Det burde derfor være mange flere som benyttet seg av dans som treningsform.

FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

FOR UNGENE I barnehagen må det være gøy

TRE KOLLEGAER HAR hun også klart å lokke med,

Anett Arstein holder kosestund for karnevalskledde barn i Ytre Tasta barnehage.

men de savner mannfolkene.

– Det er mange damer som danser, og vi trenger flere menn. Jeg traff min egen mann på swing­ kurs. Det er bare å komme, men det er ikke noen swingersklubb altså, smiler Anett lurt og bekrefter at det strengt tatt ikke er første gang den vitsen ble slengt på bordet.

23

KMPST!

Kompetansedelingsdagen 2010 har etnisk mangfold som overordnet tema.

På programmet står en orientering om mangfoldsarbeidet i Stavanger kommune, sang og foredrag av Haddy Jatou N’jie, prisutdeling ved rådmannen samt diverse kunstneriske og humoristiske innslag.

Vel møtt i konserthuset 19. mars kl 09.00-13.00!

Etnisk mangfold Stavanger kommune har nå utdannet veiledere innen flerkulturelt arbeid.

Veilederne er rekruttert fra alle direktør­ områdene, og skal håndtere ulike oppdrag innen området etnisk mangfold.

Ordningene trer i kraft mars 2010.

Tid for tur!

Hvis du møter en gjeng med freidig mot rundt Mosvannet en onsdag ved tre–halv fire-tiden, kan det være Vei-, park- og idrettsseksjonen som har latt tresakser og ugresshakker ligge hjemme.

– Vi starter med organisert turgåing for å få mer glede inn i arbeidsdagen vår, forteller seksjonssjef Torgeir Esig Sørensen. Dessuten vil vi gjerne nyte synet av arbeidet vårt også, sier han.

Kommunens HMS-reglement åpner for tidsspleising for fysisk aktivitet – arbeidsgiver gir ½ time og den ansatte gir tilsvarende av fritiden sin. Det er plass til flere rundt Mosvannet!

Var det 15:1 eller 30:2?

Alle ansatte i avdeling Bymiljø og Utbygging har fått tilbud om førstehjelpskurs på jobben denne våren. Hjerte-lungeredning er hoved­ tema på kursene.

– Mange liv kunne ha vært reddet om hjelpen hadde kommet raskere. Derfor bør alle bli trygge på livreddende førstehjelp, forteller Kristin Sinnes fra Rovernes Bered­ skapsgruppe, som har holdt en del av kursene.

Både innblåsinger og hjertekompresjon øves flittig på kursene. Og takten skal altså være 30:2 – først 30 kompresjoner, så 2 innblåsninger.

Økologisk + kortreist = sant Lærere og SFO-ansatte fra flere skoler i Stavanger og Sandnes var nylig i kokkelære hos Jærkokken Heine Grov. På Gosen skoles flunkende nye kjøkken fikk de lage jarlsberg­ terte, vårruller, marinert Hå-kylling, fiskesuppe med nudler og mye annet godt. Råvarene var dels lokalt produserte, dels økologiske, og alle rettene skal lett kunne lages med elever.

Kurset var en del av Økoløft-prosjektet i de to kommunene, som skal få flere virksomheter til å bruke økologisk mat.

Bli bedre bilist!

Det kan høres ut som et utopisk kinderegg: spar penger, redusér forurensende utslipp samtidig som du kjører bil. Kurs i øko-kjøring er svaret!

– Dette var riktig gøy, sier Veronica Tønnessen i renovasjonsseksjonen, som har vært gjennom opplegget med hele kollegiet. – Etter litt teori fikk vi kjøre ulike ruter i simulator, med pedaler og ratt og blinklys, til og med blind­ soner. Poenget var å komme lengst mulig med én desiliter drivstoff – ganske bevisstgjørende, synes hun.

Kursene holdes av Grønn Hverdag i Breitorget, og er gratis for kommunens ansatte. Ta kontakt med Stian Robberstad på telefon 51 53 40 00 eller epost stian@gronnhverdag.no.

Kompetansedeling DET ER MYE KOMPETANSE i Stavanger kommune, og den er bred.

I det daglige møter ansatte stadig nye komplekse krav, situasjoner og utfordringer som setter den enkelte på prøve. I denne Komposten deler vi kunnskap om utvikling av ulike typer kompetanse og bruk av denne på flere områder i kommunen. Vi viser også et eksempel på hvordan gammel bygningsmasse blir til nye lokaler hvor vi skal drive kompetanseformidling til elevene på Buøy skole.

KOMPETANSEDELING ER IKKE NOE som foregår en gang i året på et arrangement i Konserthuset. Det skjer hver dag i hele organisasjonen og gjennom vår leveranse av tjenester og tilbud til byens innbyggere.

Men en dag i året er viet til markering av kompetansedeling, og da fyller vi opp Konserthuset til faglig felles samling og prisutdelinger.

Den 19. mars var dagen i år, og temaet var mangfold. Jeg setter stor pris på denne årlige markeringen, og blir stolt, engasjert og glad når jeg hører om alt det fantastiske arbeidet som foregår i ulike deler av organisasjonen.

I STAVANGER KOMMUNE SKAL vi stadig tilegne oss ny kompetanse.

Vi har kontinuerlig behov for å rekruttere ny kompetanse, samtidig som vi skal videreutvikle den kunnskapen vi har slik at vi til enhver tid jobber smartest mulig til det beste for brukerne våre. Vi skal videreutvikle det eksisterende, samtidig som vi må tenke helt nytt innen noen områder.

DET ØKONOMISKE HANDLINGSROMMET viser at vi går utfordrende tider i møte. Da er det viktig at vi bruker vår kompetanse og får fram gode og nye tanker i tiden som kommer. Prosjekt omstilling 2010 er i gang, og jeg blir optimistisk når jeg leser og hører om det store engasjementet og deltakelsen i dette arbeidet. Her ser dere selvsagt utfordringer, men også muligheter og løsninger. Jeg er utrolig glad for innstillingen og tilliten dere viser til dette arbeidet, og jeg ser fram til løsnings­ orientert arbeid sammen med dere i 2010.

En fin og snøfri vår til alle!

Inger Østensjø, rådmann

25

STAFETTEN

I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.

Mer enn en mann!?!

TEKST OG FOTO: TERJE ANGELSKÅR, TASTARUSTÅ SKOLE

DA STINE UTFORDRET meg til å skrive et innlegg

HVOR OG HVORDAN kan man egentlig lære

var beskjeden:”Du skal bare skrive to sms`er”.

Flott det, tenkte jeg, men det var før det gikk opp for meg at Stine skriver laaange sms`er og at jeg er gjennomsnittlig mann! Det betyr blant annet at jeg humrer godt av Al Bundy og at jeg, etter at vi fikk barn, så vidt har lært meg å treffe tonen sånn omtrentlig når jeg synger.

kvinnelist? Som gjennomsnittlig mann er jeg altså noen ganger temmelig ubrukelig. Så det er lite egne meninger for tiden. Nesten ingen meninger faktisk. Men jeg er jo ikke mer enn et menneske.

Bare en mann, faktisk, selv om det hender at en søtladet murring danner seg i munnhulen og ymter frampå med en bønn om forløsning om en egen mening. Men nei – jeg velger å være enig jeg. Jeg velger å være mer enn en mann – av og til er jeg også venninne.

DET ER IKKE til å komme fra, jeg er fascinert av min kone. Som de fleste kvinner ønsker hun å ha det siste ordet i enhver dialog (monolog kalles det egentlig). Dette medfører at mine innspill sannsynligvis betraktes som starten på en ny.

Her om dagen hadde jeg en meget interessant samtale med denne vakre og innsiktsfulle kvinnen.

Da jeg forsøkte å være ærlig mann med stor Æ, fikk jeg passet mitt påskrevet. Det var litt som å tape i lotto uten å ha tippet. Det måtte bli bomskudd. Dette skjedde som følge av at min kone var interessert i mine synspunkter om en sak!! Hovmod sto for fall, og jeg ble felt. Svaret mitt medførte at hun ble enig om at jeg bare skulle være venninne og være enig!

26

Terje (MANN og litt venninne)

Terje Angelskår utfordrer Kini S. Hauge ved Lunde Skole til å si hva hun er opptatt av akkurat nå.

Glade vinnere av den kommunale goodiebagen!

Trygve Petter Nilsen i Vei, park og idrett og Sigrid Bækholt, leder av frivillig­ sentralen på Storhaug, svarte rett på 10 kommunespørsmål og ble de heldige vinnere av en goodiebag hver.

Trøstebøff har blitt trukket ut til: Solveig Auklend, Bodil Olsen og Linn Nordbø.

Takk for alle svar som kom inn!

27

RĂĽdmannen Ă˜vre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. Telefaks: 51 50 70 20 E-post: postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no Utgitt mars 2010