Komposten 02/10

Smart framtids­ tenking

Aktive barn i passivhus

Gamle mord og mysterier

Stavanger kommune har inngått avtalen Framtidens byer med Staten.

To futuristiske lekehytter med propell på taket vil snart ta form ved Slåtthaug og ved Bamsefaret barnehager.

Mari Anne Næsheim Hall, hjelpepleier og støttekontakt, skriver om gamle mord og mordgåter.

6

10

18

Framtidsbyen Stavanger side 6–11

Magasin for ansatte i Stavanger kommune

?

Framtiden er i morgen Lekehytter med vindmøller på taket, solcellepaneler og solfangere, og et kinetisk gulv.

Det er framtidens lekehytter som nå skal bygges i Slåtthaug og Bamsefaret barnehage.

Og for de som ikke vet hva et kinetisk gulv er, så kan jeg røpe at hoppende barn på dette gulvet produserer energi som overføres og blir til lys i barnehagebygningen. Et av flere fascinerende og imponerende framtidsprosjekter du kan lese mer om i denne utgaven av Komposten.

Sammen med de 13 største kommunene i landet, har Stavanger kommune inngått avtalen Framtidens byer med Staten. For å nå programmets ambisiøse klimamål, vil det innebære at vi alle må ta inn over oss små eller store forandringer i hverdagen.

Det bygges i Bjergsted og kultursatsingen vil gjøre byen mer urban, mer attraktiv og levende. Kryss av 18. september i kalenderen. Da er du invitert til åpen dag for å få et innblikk i mangfoldet i Bjergsted-området. To år etterpå er det en annen viktig dato å merke seg. Den offisielle åpningen av nytt konserthus blir 15. september 2012.

Vi kan lese at Åkragata går mot bedre tider når det nye boligområdet omdøpes til Rosenvang og blir et framtidsrettet bomiljø både når det gjelder trafikkløsninger, energibruk og bruk av miljøvennlige materialer.

Grep for å videreutvikle vår egen kompetanse er viktig å ta. Ufaglærte barnehage­ assistenter får muligheten til å bli fagutdannede barne- og ungdomsarbeidere – for hva blir framtiden uten kompetanse?

Vi vil gå foran og vi skaper framtiden. Denne utgaven av Komposten viser fine eksempler på akkurat det. God lesning – og god sommer!

Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør

Redaksjonen

Carl Rees Halvorsen

Gabriele Brennhaugen

Christian Buch Hansen redaktør

Kristin Høie Walstad

Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Knud Helge Robberstad, Kini S. Hauge, Siv Egeli.

Thommas Bjerga

Innhold Komposten 2/2010

4

Helsestasjonen – der gode råd er gratis

7

6

Bein og buss framfor bil

Framtidsbyen Stavanger

8

10

Roser til Rosenvang

12

Aktive barn i passivhus

14

95-åring i ny prakt

16

Barne- og ungdoms arbeider neste!

Bjergsteds visjoner

18

20

Portrettet: Mari Anne Næsheim Hall

21

Rådmannens side

Forsidebilde: Arkitektskisser av prosjektet Rosenvang fra Eder Biesel Grafisk idé og design: F A S E T T Trykk: Gunnarshaug

22

Stafetten

Kmpst!

Helsestasjonen gir god støtte til nybakte foreldre.

Her får foreldrene ikke bare gode råd, men kan også finne nettverk.

Helsestasjonen – der gode råd er gratis – ALLE FORELDRE VIL det beste for sine barn, TEKST: VIGDIS BY FOTO: VIGDIS BY

er erfaringen til helsesøster og leder for Madla helsestasjon Berit Hamre. Barns utvikling er den samme som før, men foreldrene har fått en mye mer presset hverdag.

MADLA ER EN AV de største bydelene i Stavanger

Vi følger familiene helt fra de får sitt første barn

med nærmere 21.000 innbyggere. I februar ble bydelens to helsestasjoner til en, Madla helse­ stasjon i Madlastokken 5. Leder Berit Hamre er veldig glad for å ha få samlet Kvernhuset og Madlakroken helsestasjon under ett romslig og flunkende nytt tak.

– Det er fantastisk flott her. Vi er SÅ fornøyde, sier hun.

I Kvernevik var det reaksjoner på at tilbudet ved Kvernhuset helsestasjon ble flyttet. Blant brukerne av helsestasjonen har Berit Hamre bare fått positive reaksjoner, også fra de som kommer fra Kvernevik.

– Vi har bussholdeplass rett utenfor og god parkering i underetasjen. Det er veldig enkelt å komme seg hit. Dessuten har vi opprettholdt barselgruppen fra Kvernevik, selv om de første møtene er på den nye helsestasjonen.

Og personalet er det samme, fremholder hun.

HELSESTASJONENE ER VIKTIGE for småbarns­ foreldre. Spesielt for de som blir foreldre for første gang. Her får de ikke bare råd og veiledning, men også anledning til å skaffe seg et sosialt nettverk gjennom barselsgruppene.

– Ikke alle kjenner andre kvinner i nabolaget som har født. Da er fint at de kan treffes her.

Berit Hamre er glad for at stadig flere fedre også blir med til helsestasjonskonsultasjonene.

4

– Vi følger familiene helt fra de får sitt første barn.

Mange er usikre på en del ting, spesielt med det første barnet, forteller Berit.

Hun er opptatt av det gode samspillet mellom barn og foreldre. Selv har hun fortsatt nytte av de enkle rådene alle foreldre får for å få til et godt samspill.

– Det handler om enkle punkter man kan henge på kjøleskapsdøren. De blir aldri uaktuelle.

De små tingene betyr uendelig mye, eksempelvis god blikkontakt. Å bli sett, hørt og bekreftet i kjærlighet er avgjørende for en trygg utvikling, sier hun.

DER HELSESØSTRENE SER at det trengs mer enn bare oppfølgingen helsestasjonen kan tilby benytter mange barn og foreldre helsestasjonens familiesenter. De gir et utvidet tilbud til foreldre og barn. Et tverrfaglig team gir ekstra støtte.

Det kan handle om foreldrerollen, grensesetting, spiserutiner og samværsproblematikk.

– Allerede i småbarnsalderen opplever mange barn at foreldene skiller lag. Mange konflikter mellom foreldre og dårlig samarbeid til barnets beste gjør det vanskelig for barnet.

Berit Hamre opplever likevel at alle foreldre ønsker det beste for sine barn, og er opptatt av at foreldre skal være gode nok, ikke perfekte.

Selv for såkalt vanlige foreldre kan hverdagen med små barn bli tøff når den lille skal i barnehagen som ettåring, og familien lever under tidspress.

– Stort sett alle barn går i barnehage i dag fra de er ett år. Både store og små har lange dager.

Foreldre er mer presset på tid i dag. Kvalitetstid for dem sammen med barna er når de gjør noe kjekt sammen, der barnet blir sett.

Anne Kristine Hinna med sitt tredje barn, Mathias (7mnd). Helsesøster Berit Hamre til venstre. – Det er blitt veldig fint her på Madla, synes Anne Kristine som ikke synes hun trenger like god oppfølging nå som da hun fikk sitt første barn.

Noen av de som jobber ved Madla Helsestasjon: Fra venstre Grete Landsnes, Åse Karin Meling, Eli Idsøe og Ellen Hauge.

SELV OM MANGE forbinder helsestasjonene med små barn betjener Madla helsestasjon også de ni skolene i bydelen. Madla helsestasjon har 11 ansatte. Det sier seg selv at det ikke er like lett å få god tid til alt.

– Vi skulle gjerne hatt mer tid til ungdomsskoleelevene. Mange har utfordringer i forhold til psykososial helse og trenger en voksen å snakke med, forteller hun.

I jobben sin treffer hun ofte ungdommer som sliter med at de har to familier å forholde seg til, og at de kanskje føler seg til overs begge steder.

BERIT HAMRE SYNES det er enormt givende å være helsesøster, en yrkestittel som enkelte synes det er på tide å modernisere. Spesielt nå som det er kommet mannlige helsesøstre enkelte steder i landet.

– Vi hadde det oppe på årsmøtet nettopp.

En mannlig helsesøster fikk spørsmål om han ikke syntes tittelen burde endres, men det syntes han slett ikke. Han var lei av spørsmålet. ”Helsesøster” rommer så mye og blir vanskelig å erstatte.

Tidligere ble vi også kalt ”lusekåner” og ”stikkedamer”. Vi spøkte litt med å kalle oss ”helsevesen” i stedet, det er i hvertfall kjønnsnøytralt, ler Berit Hamre.

5

TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: MINNA SUOJOKI

Framtidsbyen Stavanger Klimatilpasning og klimakur. Stavanger må ta inn over seg utfordringene knyttet til de varslede endringene i klimaet.

For å ligge i forkant av utviklingen har Stavanger kommune sammen med de 13 største kommunene i Norge inngått avtalen Framtidens byer med Staten.

AVTALEN TAR OPP flere ulike tiltaksområder kommunene kan velge å gå inn i. Stavanger har valgt å satse på alle de fire hovedområdene: transport og arealbruk, energi i bygg, forbruksmønster og avfall og klimatilpasning.

– Det er veldig ambisiøse mål vi har satt for oss selv, sier Gerd Seehuus, prosjektleder for Framtidens byer i Stavanger kommune.

– Vi vil mye i Stavanger og nå gjelder det å vise at vi skal få dette til. Potensialet er i hvert fall til stede.

STAVANGER KOMMUNE ER den eneste byen som har ansatt en egen prosjektleder i 100 prosent stilling, og det forplikter. Også for prosjekt­lederen.

– Vi har som mål å oppfylle den såkalte ordføreravtalen om 20 prosents reduksjon i CO2-utslipp.

Skal vi nå dette målet må vi tenke visjonært og ikke minst være gode på samarbeid internt i organisasjonen. Det skal være de samme arbeidsoppgavene som må gjøres, men vi må få nye måter å gjøre ting på, påpeker Seehuus.

– Metodene vi brukte i går er i mange sammenhenger blitt gamle, og vi må klare å legge vekk gamle rutiner og trygge valg til fordel for nytenking og upløyd mark.

FRAMTIDENS BYER SKAL være en arena der det gjennom de involverte kommuners prosjekter dannes et miljø for erfaringsutveksling. Erfaringene som blir gjort innen de forskjellige satsings­ områdene skal deles for å bygge kompetanse.

– De prosjektene som blir trukket fram i denne utgaven av Komposten er veldig gode eksempler 6

Prosjektleder Gerd Seehuus ser inn i framtiden.

på framtidsrettet tenking. Rosenvang-prosjektet tar opp i seg nær sagt noe fra hvert av satsings­ områdene, og gjennom barnehagehyttebygging vil vi få mulighet til å teste ut banebrytende teknologi i liten skala før det prosjekteres stort, sier Seehuus engasjert. – I tillegg skal vi i kommunen gå foran som et godt eksempel når det gjelder egen transport, og da må vi bidra med vårt gjennom å håndheve en framtidsrettet transportstrategi.

FRAMTIDENS BYER VIL være overbyggende for mye av kommunens aktivitet innfor klima og miljø-området, og for å nå de ambisiøse målene som er satt må alle ta inn over seg små eller store forandringer i hverdagen.

– I Stavanger har vi heldigvis vært smarte nok til å starte framtidstenkingen allerede. Det er både Rosenvang-prosjektet og lekehyttene gode eksempler på, sier Seehuus.

TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

Bein og buss framfor bil Bedre helse og trivsel for den enkelte, mindre støy og mindre skadelige utslipp for miljøet står sentralt i handlingsplan for ansattes transportvaner i Stavanger kommune.

KLIMALØSNINGENE SKAL FINNES gjennom bedre kjøretøyteknologi så vel som endret atferd hos den enkelte ansatte. En godtgjørelse på 10 kroner for hver kilometer man sykler i tjenesten er en første gulrot – den ble innført i 2009. Man blir ikke rik i en fei – grensen går ved 10 km pr. tur-retur-reise – men god samvittighet og bedre kondis er også en del av belønningen.

nås. Innsatsen må skje på mange felt samtidig, og også kommunens ansatte må ta sin del av ansvaret. Totalbehovet for transport skal reduseres. De mest miljøvennlige reisene er de som aldri fant sted. Videokonferanse kan noen ganger være en god erstatning, og det innredes et funksjonelt rom for dette i ett av administrasjonsbyggene.

ETTER HVERT SOM bilparken i kommunen skiftes

DEN STORE REISEVANEUNDERSØKELSEN som

ut, skal de minst miljøbelastende kjøretøyene velges hvis de ellers er egnet for formålet.

Elektriske biler og biogass-biler, hybrid- eller hydrogenbiler skal velges hvis mulig, og må man velge fossil-bil, skal den ha lavest mulige utslipp.

– Vi vil skjerpe kravene etter hvert som teknologien utvikles, forteller miljøvernsjef Olav Stav.

– Samtidig må naturligvis kjøretøyene fungere hensiktsmessig – en bil som trengs i tjeneste det meste av dagen, kan ikke stå til lading halve tiden, sier han.

ble gjennomført blant kommunens ansatte i 2007, viser at over halvparten av de ansatte i admini­strasjonsbyggene brukte bena, sykkel eller kollektivtransport til og fra jobb om sommeren, og 46 prosent om vinteren.

– Vi har en mye lavere andel bilbrukere enn Nord-Jæren som region, og det kan vi faktisk være stolte av. Det viser at det ikke er så vanskelig å komme til og fra jobb i sentrum. Med dette som utgangspunkt vil det være mulig for langt flere å la bilen stå hjemme – ofte er det bare små vaner som må endres, avslutter miljøvernsjefen, som selv våget seg ut med sykkelen hele den snørike vinteren igjennom.

TRANSPORT ER DEN største kilden til klimagass­ utslipp i Stavanger – hele 65 prosent av de 284.000 tonnene som ble sluppet ut i 2008, tilskrives bilbruk. Kommunens klima- og miljøplan, som ventes vedtatt av bystyret i juni og som skal gjelde helt til 2025, viser hvordan målet om en utslipps­ reduksjon på 30 prosent innen 2020 skal kunne

DET HAR KOMMET innspill fra organisasjonen og arbeidsmiljøutvalgene til handlingsplan for ansattes transportvaner. Endelig tiltaksplan skal nå ferdigstilles.

7

Du husker kanskje avisoppslagene for noen uker siden, om rivnings­ klare kommunale boliger i Åkragata på Storhaug? Nå går Åkragata mot bedre tider. Kommunen skal rive de dårlige boligene og bygge miljøvennlige og rimelige familieleiligheter i stedet. Det nye boligområdet er døpt Rosenvang, etter en av de gamle eiendommene her.

Roser til Rosenvang TEKST: THOMMAS BJERGA FOTO: SIV EGELI ILLUSTRASJONER: EDER BIESEL ARKITEKTER AS

8

KOMMUNEN SAMARBEIDER med Stavanger og

DET SKAL BYGGES rekkehus med om lag

Hetland boligbyggelag om planene. Einar Randen er prosjektleder for Rosenvang og arbeider i Bymiljø og utbygging. Lise M. Storås er sjefarkitekt i Kultur og byutvikling og tar seg av reguleringsplanen.

– Første skritt på veien er å få godkjent ny reguleringsplan for området, sier Storås. Planen har vært ute til høring og skal nå behandles videre i kommunalstyret så på vei til bystyret. Eder Biesel Arkitekter AS og Dimensjon Rådgivning AS har laget planforslaget. En reguleringsplan fastlegger hustyper, etasjetall og hvor mange boliger som kan bygges. Planen viser også hvordan husene skal plasseres på tomta, med hager og fellesområder.

At bilparkeringen er plassert under bakken gjør området svært barnevennlig.

70 boliger, de fleste i to etasjer. Bare mot Åkragata er det lagt opp til en tredje boligetasje.

Bebyggelsen vil framstå som en ”kam”, med en langstrakt bygning langs Åkragata, og med fem kortere husrekker på tvers av denne. Husrekkene fletter seg inn i det offentlige grøntdraget på østsiden.

– Boligene er organisert i grupper omkring skjermede og solrike familiegårdsrom. Her finner du trær og busker, men beplantning som kan gi allergiske reaksjoner, er bannlyst, poengterer Storås. Hele området er bilfritt, og boligene har også små private hager.

Sykkelen har fått en viktig plass i anlegget, og det skal være plass til minst to sykler for hver bolig.

Området er godt planlagt for barn, og da passer

Illustrasjon 1.

Lise M. Storås, sjefarkitekt i kultur og byutvikling, og Einar Randen, prosjektleder for Rosenvang.

Med nok paneler per hus, kan faktisk Rosenvang bli et lite energianlegg som selv produserer strøm

Illustrasjon 2.

det jo også for alle andre! Reguleringsplanen legger ellers opp til trafikksikre gangveier til friområder like ved og til utearealer i nabo­ bebyggelsen.

ROSENVANG

– ROSENVANG VIL BY på mange fordeler når det

Antatt byggestart: Første halvår 2011

står ferdig, fortsetter Lise Storås. – Her er godt med utearealer og grønne områder, kort vei til barnehage, til skole og idrettsanlegg. Badeplasser og turområder langs sjøen ligger også nær ved.

Nærbutikken ligger bare noen kvartaler unna, og bussen går i nabogaten. Beliggenheten er altså bortimot ideell.

Likevel er det andre forhold som gjør dette boligprosjektet enestående i sitt slag. Stavanger kommune var tidlig ute med å skrive under på den europeiske Ordføreravtalen, om 20 prosent reduksjon i CO2-utslipp innen 2020. Stavanger er også med i ”Framtidens Byer”, der et viktig tema gjelder energi i bygg og bruk av fornybare energikilder. Rosenvang er et prosjekt som inngår i denne satsingen, forteller Einar Randen oss.

VI KAN GODT snakke om framtidsboliger på Rosenvang, sier Randen. Planleggerne foreslår løsninger som er framtidsrettet både når det gjelder trafikkløsninger, energibruk og bruk av miljøvennlige materialer. Boligene skal bygges med bærende elementer i tre av kortreiste tresorter, og hele anlegget skal ha universell utforming.

Midjord/Storhaug Forventet bystyrebehandling: Høsten 2010.

Antall boliger: 68–70 familieboliger Energimerke A eller bedre

Alle, uansett funksjonshemning skal kunne bo her og ta seg fram ute og inne, uten store problemer.

HUSENE SKAL BYGGES med både livsløpsog passivhusstandard. Passivhusstandard betyr at bebyggelsen har meget lavt energibehov til oppvarming. Første trinn vil være å utnytte solforholdene og velge riktige konstruksjoner og bygge­materialer. Andre trinn innfører varmepumpe og solfangere som reduserer energi­ forbruket. Grenseverdier for dette er fastsatt i regulerings­bestemmelser til planen. Tredje trinn består i å benytte solcelle­paneler slik at summen av energibehovet og produsert energi blir null.

– Med nok paneler per hus, kan faktisk Rosenvang bli et lite energianlegg som selv produserer strøm til nettet, avslutter Einar Randen entusiastisk.

9

Ligner de mest på Mummihuset eller heller en romrakett?

To futuristiske lekehytter med propell på taket vil snart ta form ved Slåtthaug og ved Bamsefaret barnehager. Det nyeste av det nye på miljø- og energifronten skal tas i bruk.

Aktive barn i passivhus DE TO SMÅHUSENE skal bli pluss-energihus og produsere mer energi enn de selv bruker.

Lekehyttene skal ha vindmøller på taket, solcellepaneler og solfangere, og dessuten et kinetisk gulv.

– Det kinetiske gulvet gjør at energien som frigjøres når barna hopper, blir omgjort til lys via magnetspoler eller piezoelektriske elementer.

Overskuddsenergien fra lekehusene sendes i kabler eller vannrør til selve barnehagebygningen, forteller Bernt Krogh, som er prosjektleder i Stavanger eiendom. – Jo mer de hopper i hyttene, desto billigere blir hovedhusene i drift.

For å lagre energien plasseres et stort batteri i sokkelen under lekehyttene. Samme sokkel utformes som en rampe som gjør det lett å komme inn både med barnevogn og rullestol, og den kan også tjene som sittebenk. Hyttene blir innredet til variert bruk. Musikk og eventyr kan deles på gamlemåten eller elektronisk.

Elever fra Godalen videregående skole, som er samarbeidspartner i prosjektet, skal samtidig lære om instrumentering for energimåling og vedlikehold av det omfattende energisystemet.

innført de nye kravene på noen nybygg alt fra 2013 for å få et bedre erfaringsgrunnlag, sier han.

Begge barnehagene er over 20 år gamle, og det ble nøye vurdert om de skulle rehabiliteres eller rives. – Vi har valgt å benytte sjansen til å få erfaring med nye løsninger for isolasjon og lavest mulig energibruk, forteller Krogh. – Det blir stadig strengere krav, ikke bare med tanke på energi, men også universell utforming, arbeidsmiljø, inneklima og miljøvennlige materialer. Her vil vi vise gode løsninger for gamle bygg, sier han.

GOD ISOLASJON ER avgjørende for å redusere energibruken i bygg. Hele 25 cm tykk blir isolasjonen i veggene i de ”nye” barnehagene,

Jo mer de hopper i hyttene, desto billigere blir hovedhusene i drift

SELVE BARNEHAGEBYGNINGENE får også en indre og ytre ansiktsløfting som nesten gjør dem til passivhus, 10 år før myndighetene krever det.

– Senest i 2020 må Norge oppfylle kravene til passivhus ved nybygg, forteller Krogh. – Bygningene skal da behøve langt mindre tilført energi enn med dagens krav. Men vi ser ingen grunn til å vente så lenge. For min del kunne man godt 10

TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: BERNT KROGH ILLUSTRASJONER: ARKITEKTBYRÅET ABACUS AS

Bernt Krogh, prosjektleder i Stavanger Eiendom.

Fotomontasje, Arkitektbyrået Abacus AS

og i taket blir det 30 cm. Gulvene får rør for vannbåren varme, og energien skal blant annet komme fra jordas indre via to hundre meter dype brønner.

DET ER FRAMTIDENS tømrere, mekanikere og elektrikere som skal få nyttig praksis ved å bygge og vedlikeholde de to lekehyttene, og de får ikke noe gratis. Arkitekten har blant annet sørget for at ingen vinkler er rette, og at vinduene skal stå i hjørnene.

– Dette er et spennende prosjekt, og elevene får en helt annen virkelighetsforståelse gjennom denne praksisen enn skolen alene kan formidle, sier avdelingsleder for elektrofag ved Godalen videregående skole, Alf Tore Tostensen. – Her kan elevene bruke teoretiske kunnskaper i matte, naturfag og andre fag, og vi vil også prøve å involvere mediaelevene våre for å dokumentere prosessen, forteller han. Han har også tro på at den unge generasjonen er mer miljøbevisst enn den forrige. – Og med dette oppdraget får de en enda bedre forståelse for at alle kan bidra med noe, sier han.

Tostensen beretter om positive erfaringer fra andre samarbeidsprosjekt, både med næringslivet og med Stavanger kommune. Blant annet er elever fra tømrerlinjen involvert i rehabiliteringen av husmannsplassen ved Buøy skole, som man kunne lese om i forrige utgave av Komposten.

– FORSKERE OG HUSBANKEN blir også med i

– Med så tykk isolering må vi finne ut mer om veggenes pusteegenskaper og ansamlinger av fukt, særlig på nordsiden. Vi skal bruke pustende vevde membraner i stedet for plast, og alle innvendige materialene skal være miljø- og allergivennlige. Men likevel er dette såpass nytt at vi ønsker å systematisere erfaringene våre så andre kan dra nytte av dem, avslutter prosjektleder Bernt Krogh.

ENERGI

Senest i 2020 må Norge oppfylle kravene til passivhus ved nybygg

Gjennomsnittlig energiforbruk i barnehager i Norge er 210 kWh/m2 pr år.

Lavenergihus klasse B: Bruker max.

125 kWh pr. m2 pr år. Slåtthaug barnehage er beregnet å bruke 97 kWh pr. m2 pr år etter rehabiliteringen.

Passivhus barnehage: Bruker max. 65 kWh pr. m2 pr år, derav kun 15 kWh til oppvarming.

Fra 2018 blir dette standardkrav til nybygg i EU. Stavanger kommunes klima- og miljøplan legger opp til at standarden oppfylles tidligere.

Null-energihus: Bruker ikke mer energi enn de selv produserer Pluss-energihus: Produserer mer energi enn de bruker, ved hjelp av fornybare energi­ kilder.

barnehageprosjektet vårt, forteller Bernt Krogh.

11

95-åring i ny prakt Stavanger kommune er byens største eier av verneverdige murhus.

Huset i St. Svithuns gate 37 har vært i kommunens eie i 44 år og er nå nyoppusset i nært samarbeid mellom Stavanger eiendom og byantikvaren.

DAGENS HUS

I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger.

MÅLEBREVET VISER AT jugendhuset ble bygget

TEKST: KNUD HELGE ROBBERSTAD FOTO: KNUD HELGE ROBBERSTAD

BYGNING: Typehus (byggmesterhus) BYGGEÅR: 1915 DAGENS BRUK: Fontenehuset – klubbhus for mennesker med psykiske problemer

i 1915. Det ligger på området som ble kalt Ekenesløkken under Ledaal da de første nedtegnelsene ble gjort i panteboken samme år. Den gang var nærmeste nabo Domkirkens Gamlehjem i Dronningens gate 35. I dag grenser huset også til innkjøringen til Kannik skole, mens gamlehjemmet har flyttet til nyere lokaler.

Selve tomten var ifølge stavangermatrikkelen fra 1900 eid av Oluf Olsen, Enkefru Olsen solgte den til en A. Meling, som bygget huset med adresse Dronningens gate 37.

I 1928 solgte Meling huset til doktor Karl Høiseth.

Hans enke Johanne Margrethe Høiseth solgte huset til Stavanger kommune i 1966. Siden har det vært i kommunalt eie.

I forbindelse med det store gateadresse­prosjektet i 2003 fikk huset adressen St. Svithuns gate 37.

I dag holder Fontenehuset til her, det er et brukermedvirket klubbhus for mennesker som har psykiske problemer.

STAVANGER EIENDOM STARTET arbeidet med den sårt trengte rehabiliteringen i begynnelsen av 2008. Noen av ekstramidlene gjennom regjeringens krisepakke samme år ble kanalisert til prosjektet, som nå var utvidet til en full utvendig rehabilitering.

12

– I utgangspunktet skulle vi kun rehabilitere taket og tette en lekkasje i en vegg, samt skifte noen dører og vinduer, forteller leder Olav Stredet i Stavanger eiendom.

Krisepengene ga også midler til behandling og maling av fasaden. Underveis ble det oppdaget hussopp, slik at det ble nødvendig med en del arbeid innendørs også for å få fjernet denne soppen. Dette arbeidet ble svært omfattende.

Gjennom hele prosessen jobbet Stavanger eiendom tett med byantikvaren for å få råd om hvordan de best kunne føre huset tilbake til original stil utvendig. Dører og vinduer ble enten beholdt og rehabilitert eller skiftet ut med kopier.

Beskjeden fra byantikvaren var at det som kunne beholdes skulle beholdes.

HUSET ER TIDSTYPISK for jugendstilen, sier byantikvar Anne Merethe Skogland og peker på detaljer i dører og vinduer fra denne perioden.

Hun nevner inngangspartiet spesielt, som har en utforming som ønsker gjestene velkommen.

Vurderingen av om en rehabilitering er vellykket eller ikke ligger i detaljene. Taket i St. Svithuns gate 37 var opprinnelig støpt inn i kanten. Dette er også gjort under rehabiliteringen, og erfaringer fra rehabilitering av tilsvarende tak på Midjord kom godt med under arbeidet. Ytterdørene er reparert og beholdt, til og med de originale dørvriderne er på plass. Vinduene er beholdt så langt som mulig, og nye kopier er satt inn der de gamle ikke kunne reddes.

– Elementene behøver ikke se nye ut ved en rehabilitering, sier Skogland, og poengterer at også alderens tegn har sin estetikk.

Etter to års arbeid ble rehabiliteringsarbeidene fullført i vår. Byantikvaren mener at huset nå framstår som en bedre utgave av seg selv etter å ha stått og forfalt i flere år.

– Kommunen har lenge vært anklaget for ikke å ta vare på bygningene sine når de rehabiliteres.

I de senere årene er dette endret, og kommunen går nå foran som et godt eksempel innenfor bygningsvern, mener Skogland.

Byantikvar Anne Merethe Skogland ved inngangspartiet til Fontenehuset.

13

TEKST: KRISTIN HØIE WALSTAD FOTO: SIGNE CHRISTINE URDAL

Barne- og ungdoms­ arbeider neste!

Barnehagene i Stavanger trenger flere gode og kompetente ansatte. I vår fikk derfor barnehageassistenter tilbud om videreutdanning for å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.

14

GRATIS VIDEREUTDANNING For barnehageassistenter som ønsket å utdanne seg til barne- og ungdomsarbeidere, tilbød Stavanger kommune i vår gratis undervisning og hjelp med tilrettelegging av nødvendig praksis. Ordningen innebar også gratis utlån av pensumbøker og individuell vurdering av realkompetanse.

Nora Halvorsen

Signe Irene Høie Vatne

NORA HALVORSEN OG Berit Skalderhaug fra Vågedalen barnehage var to av de 25 som fikk tilbud om gratis videreutdanning.

– Ordningen er både en gavepakke og et spark i baken. Nora Halvorsen har jobbet 17 år i samme barnehagen, og synes det var et knallbra tilbud kommunen kom opp med. Hun opplever dette som en anerkjennelse av at lang arbeidserfaring innen barnehageområdet også innebærer en faglig basis.

– Mye av det som studenter uten yrkeserfaring må lese seg til har vi allerede i ryggmargen, tilføyer hun, og mener det er en stor fordel å kunne relatere teoristoffet til tema de har jobbet med i praksis i mange år.

– Det er fascinerende å observere alt det som bor i barna fra de er små, skyter Berit Skalderhaug inn. Mye av teoristoffet kjenner kursdeltakerne igjen, mens noe er nytt.

– Personlig synes jeg at temaet språk og kommunikasjon er det mest interessante, legger Nora Halvorsen til. – Her får jeg hele tiden ahaopplevelser og svar på ting som jeg har lurt på og observert i min daglige omgang med ungene.

Wenche Sunde Gilje

fra skolebenken så mange år, men dette er ikke farlig, ler Nora Halvorsen. – Grip muligheten om du får den, sier hun. Kurset har definitivt vært en udelt positiv opplevelse.

STAVANGER KOMMUNE HAR mange assistenter med god bakgrunn og mange års praksis.

Gjennom ordninger som dette ønsker kommunen først og fremst å ta vare på egne ansatte, både for å beholde dem og for å synliggjøre egen arbeids­giverpolitikk.

– I tillegg til et personlig kompetanseløft for de som blir med på kurset, ser vi også andre gevinster, som erfaringsutveksling og et sterkere nettverk på tvers av virksomheter, sier Signe Irene Høie Vatne, rådgiver innen rekruttering og kompetanse.

Hun har stått for administrering og praktisk tilrette­legging av dette tilbudet, og håper ordningen er begynnelsen på noe kommunen kan fortsette med i større omfang. – Kanskje vil noen bli så inspirerte at de fortsetter å videre­ utdanne seg til førskole­lærere, spør Signe Irene Høie Vatne.

LEDER FOR OPPLÆRINGS­KONTORET i Stavanger BEGGE ER ENIGE om at muligheten til å videre­ utdanne seg gir et personlig løft. – Det er viktig å utfordre seg selv iblant, dessuten er det å lære noe i seg selv motiverende, mener de, og setter pris på at de gjennom videreutdanning får en bredere plattform, og dermed kan bidra mer på arbeidsplassen sin.

– Dessuten får vi lyst å bli værende i Stavanger kommune når vi opplever at våre kvalifikasjoner blir anerkjent på denne måten, sier Nora Halvorsen.

Noen fritidssysler har de måttet ofre til fordel for studiene de siste månedene, men nøler ikke med å anbefale slike tilbud til andre. – Jeg var selvfølgelig litt bekymret etter å ha vært borte

kommune, Wenche Sunde Gilje, vært ansvarlig for de fire obligatoriske samlingene som kurset innbefatter. Hun synes undervisningen har vært både hyggelig og inspirerende.

– Dette er veldig engasjerte og flinke folk, fastslår hun. – Det er tydelig at de har mye kunnskap om området, så nå blir det viktig å skaffe kjekke læreplasser for de deltakerne som har behov for mer praksis før de kan gå opp til fagprøve. Alle må nemlig bestå både en teoretisk prøve og en fagprøve for å kunne få fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere – Det at vi hadde 63 søkere til dette kurset er en klar oppfordring til å fortsette med slike ordninger, avslutter Wenche Sunde Gilje.

Ordningen er både en gavepakke og et spark i baken

15

Bjergsteds visjoner DET ER FULL aktivitet i idylliske Bjergsted.

TEKST: CARL REES HALVORSEN FOTO: MINNA SUOJOKI

De ærverdige trærne i parken kikker ned på alt ståket ved havna. Det skal investeres for rundt to milliarder kulturkroner i området, det bygges både konserthus, kulturskole og videre­gående skole langs den kommende Blå promenaden.

Disse flotte byggene blir likevel bare en liten bit av Bjergsted, de er tomme skall, rammer som må fylles med liv.

BJERGSTEDVISJONEN LYDER som følger: ”Bjergsted skal være et nasjonalt kraftsenter for musikk og kunst, med et nytt konserthus av internasjonal standard.” Det er store ord.

Siri Aavitsland, er prosjektleder for Bjergsted­ visjonen. Hun skal være med å utvikle felles­ prosjekter og koordinere samarbeidet i parken.

Parken skal være et senter for læring, opplevelse og deltakelse.

– Det nye konserthuset og dets innhold vil være selve spydspissen i området. Dette blir også et hus 16

for Stavanger Symfoniorkester som formidler musikk på et svært høyt nivå, mener Aavitsland.

– Universitetet har institutt for musikk og dans i parken, og den videregående skolen vil inneholde både musikk, dans og drama. Den nye kulturskolen er også med og representerer en svært viktig bredde i Bjergstedområdet.

– DET FINNES IKKE mange eksempler på tilsvarende kulturparker andre steder i verden, sier Aavitsland.

Hun har lett flere steder, men har ikke funnet andre som har det unike mangfoldet av utdanning og kulturinstitusjoner samlet på en plass. Som hun sier: – Her finner du et tilbud fra vugge til grav, fra breddekultur til det profesjonelle og innen ulike disipliner. Den brede forankringen og de korte avstandene legger grunnlaget for å kunne skape et sterkt fag og kompetansemiljø som stimulerer til nyskapende og tverrestetiske prosjekter.

Kultursatsningen gjør byen mer urban, mer attraktiv og levende. Tittelen som Kulturhovedstad

Siri Aavitsland ser store muligheter for Bjergsted-området.

Det finnes ikke mange eksempler på tilsvarende kulturparker andre steder i verden

2008 forplikter, og det er viktig for Bjergsted­ området at Tou-visjonen og andre kultursatsninger også lykkes. Kultursatsningen er viktig, ikke bare for å markedsføre regionen utad, men også for å beholde kunstnere i regionen og tilby innbyggerne gode opplevelser.

Siri Aavitsland er veldig opptatt av at kultur har en egenverdi.

– Kultur kan være et viktig avbrekk i hverdagen.

Kunsten skal begeistre og berøre, men også gi rom for refleksjon og ettertanke. Bjergsted kulturpark er åpen for alle, enten du deltar på et arrangement, slapper av i skyggen under et av de ærverdige trærne eller stikker innom kafeen i konserthuset for en kopp kaffe og en drøs.

nasjoner og andelen eldre øker. Folk beveger seg på kryss og tvers av kommunegrensene.

Avstandene til Jæren er allerede svært korte, og Nord-Rogaland og Ryfylke vil i framtiden komme atskillig nærmere, målt i reisetid.

I lys av framtidige utfordringer knyttet til økonomisk handlingsrom for det offentlige Norge, hvordan vil da framtiden for kulturen se ut?

– Det blir viktig å fullføre det løpet som er knyttet til den nye kommunedelplanen for kultur i Stavanger hvor Bjergstedvisjonen og Touvisjonen er hovedinnsatsområder. Det finnes mange prosjekter som kan settes i gang framover hvis vi vil. Det blir viktig å prioritere, slik at vi lykkes med noen valgte satsninger, avslutter Aavitsland.

MEN ER DET publikummere nok til all denne

BJERGSTEDPARKEN HAR åpen dag 18. september

kulturen? Aavitsland trekker opp linjene.

– Prognoser viser at det om noen tiår vil bo 40.000 flere innbyggere i denne regionen.

Regionen tiltrekker seg mennesker fra mange

hvor alle institusjonene samarbeider for å vise mangfoldet i området. Da vil du få anledning til å shoppe rundt, eller finne deg et ærverdig gammelt tre og bare nyte stemningen.

17

Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting

Gamle mord og mysterier Hva gjør du når fire unger har begynt å vokse ut av moderhusets lune barm? Endelig skal jeg få tid til å strikke, fikse i hagen og sortere gamle fotografier, tenker du?

– NEI, JEG TRENGER visst noe med litt mer PORTRETTET

spenning og gjerne noe morbid over seg, sier Mari Anne Næsheim Hall lattermildt.

Hun har de siste årene vært opptatt av historieskriving. Helst om gamle mord og mordgåter.

Mari Anne har jobbet som hjelpepleier og støttekontakt i Stavanger kommune i nær 10 år.

Heldigvis slipper hun å forholde seg til mord og mysterier på jobb.

– JEG HAR ALLTID vært opptatt av gamle historier, NAVN: Mari Anne Næsheim Hall ÅRGANG: 1958 STILLING: Hjelpepleier/ støttekontakt ANSATT SIDEN: ca. 2000

TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: MINNA SUOJOKI

gjerne der drap og mysterier har en sentral plass.

Men interessen fikk skikkelig fyr på lunten da jeg var med og skrev boken om Tagholdt-mannen.

Boken ble skrevet sammen med Ove Magnus Bore fra Stavanger museum, og tar for seg historien om Even Olsen Tagholdt som i 1854, på brutalt vis, tok livet av den velstående grossereren Jens Byberg.

– Etter at jeg hadde skrevet denne boken har det bare ballet på seg, og jeg får stadig tips om gamle mord og mysterier som folk gjerne vil vite mer om.

Da er det bare å begynne å grave i gamle arkiver, og der finnes det utrolig mye spennende stoff!

Og folk var ikke mindre voldelige og fæle i gamle dager, det er helt sikkert. Men det er ikke sånn at det må være mest mulig bestialsk for at jeg skal bli interessert altså.

og det var nok mye selv på den tiden. Jeg ble rett og slett oppringt, og noen truet med å skyte meg.

Ikke vet jeg hva de ikke likte, de kom vel fra samme sted og syntes ikke det passet seg å dra fram gamle og nesten glemte historier. Men jeg tenkte ikke så mye på det, og det falt meg i hvert fall ikke inn å kontakte politiet.

MARI ANNE ER OGSÅ engasjert i Sandnes historie­lag, og herfra kommer det masse tips om mer eller mindre morderiske saker, og det går fort med tid. Fjernsyn ser hun ikke lenger på, og det frigjør mye tid. Mange av historiene hennes er også utgitt i Nordisk kriminalkrønike, en årlig utgivelse som samler historiske gjenfortellinger av både gamle og nyere mord og kriminalsaker. Nå skal også deler oversetter til engelsk og gis ut i USA.

I DEN SISTE TIDEN har vi sett Mari Anne på jakt etter den forsvunne lysekronen fra Sviland kapell.

Saken har fått stort oppmerksomhet i pressen, og lysekronen som i sin tid ble skjenket av Bjelland kom til rette hos en familie på Hundvåg.

– Det var en morsom historie å jobbe med, og vi fikk masse respons. Nå er jeg på jakt etter de tilhørende lampettene som også er borte.

Jeg har fått et tips om at de skal befinne seg i Domkirken, så nå skal jeg bort dit og se om jeg finner spor etter dem.

DET NYESTE MORDET Mari Anne har skrevet om er fra 1922, mens det eldste var fra 1700-tallet, men det er ikke alltid folk liker at hun leter og skriver. Det kan være farlig å grave for dypt i gammelt grums.

– Jeg har til og med blitt truet på livet, ler Mari Anne. – Akkurat hvor alvorlig truslene var vet jeg ikke. På den tiden skrev jeg om den første lensmannen i Sirdal. Han drepte åtte personer, 18

MÅLET ER Å FINNE alt det som ble tapt og samle det til 100-års-jubileet i 2013.

– I morgen skal jeg forresten krype ned under gulvet i Sviland kapell sammen med presten.

Kanskje finner jeg noen gamle skjeletter eller inntørka prester som har tatt hus i kirken.

Får jo aldri nok spenning i hverdagen, ler Mari Anne Næsheim Hall.

19

KMPST!

Verdens miljøverndag markeres I Stavanger og i resten av verden blir Verdens miljøverndag markert lørdag 5. juni. Årets motto for denne offisielle FN-dagen er ”Mange arter, én planet, én framtid”, og er knyttet til FN-året for biologisk mangfold.

Mange organisasjoner bidrar til programmet i Stavanger, som samordnes av kommunens miljøseksjon. En natursti ved Breiavatnet vil fokusere på artsmangfoldet, og i skolegården på Kongsgård blir det folkefrokost med lokal, økologisk og fairtrade-produsert mat.

På torget og på informasjonsskjermene i byen kan publikum få miljøinformasjon, og på Nytorget blir det bruktmarked.

Det blir dessuten musikk og utstillinger flere steder i byen.

Les mer på www.stavanger.kommune.no/ Tilbud-tjenester-og-skjema/Natur-og-miljo/.

Bilkollektivordning for ansatte i administrasjonen i sentrum Bymiljø og utbygging (BMU) inngikk i 2008 en avtale med Oslo bilkollektiv. Ordningen i Stavanger startet opp med to biler og den ene av disse har BMU dagavtale på.

Det innebærer at vi disponerer bilen hverdager fra 08.00–16.00. Det er også mulig å leie denne, og den andre, utover dette, men da må dette registreres på Bilkollektivets egne sider. Bilen har fast parkeringsplass på ned­ siden av Olav Kyrres gate 23 og vil nå bli gjort tilgjengelig for alle som er ansatt i sentral­ administrasjonen (OK23, OK19, Rådhuset og NOK6). For mer informasjon om ordningen: kontakt Olav Stav, tlf.: 51 50 71 22, olav.stav@stavanger.kommune.no Også private kan benytte bilene. Ønsker du å bli privat bruker av ordningen, så finner du informasjon på nettsiden til Bilkollektivet (www.bilkollektivet.no).

Bjergsted Live!

18.september kl 13-18 åpner vi porter og dører, og inviterer alle interesserte til å oppleve kulturparken Bjergsted!

Rundt i selve parken, mellom og inni husene, skal det i løpet av noen timer presenteres et stort mangfold av musikkaktiviteter og andre kulturuttrykk. Her er både amatører og profesjonelle, barn, ungdom og voksne i hovedrollene. Det blir mange flotte opplevelser å ta med seg, og kanskje kan noen få prøve seg litt selv også?

Merk deg datoen, og legg turen til Bjergsted kulturpark denne lørdagen!

Kommuneplan til høring 1. juni Kommuneplanen for Stavanger legges ut til høring 1. juni. For første gang innholder planen også en samfunnsdel som tar for seg hvordan vi ønsker at stavangersamfunnet skal se ut og utvikle seg. Planen blir lagt ut i en egen digital høringsportal som gjør det veldig mye enklere for innbyggere å komme med høringsinnspill til planen.

Kommuneplanen legger føringer fram til 2025 og revideres hvert fjerde år. Det er Stavanger kommunes øverste styrings­ dokument, og planen ligger ute til høring fram til 15. oktober.

Fylkesmesterskap i helsearbeiderfag Den 5. og 6. mai ble det arrangert fylkes­ mesterskap i helsearbeiderfaget på SUS. Ni lag var representert, fra kommuner og videregående skoler, deriblant to lærlinger fra Stavanger kommune. De to var Marie Wassbø, lærling på Stokka undervisningssykehjem og Tirild Larsen, lærling på Ramsviktunet omsorgsboliger.

De fikk hver sin case, som var en oppgave de skulle løse på scenen mens flere hundre tilskuere så på. Dessverre nådde de ikke opp, men gjorde likevel en flott innsats for Stavanger kommune, og begge mente at de hadde lært veldig mye!

Klar for framtiden?

KOMMMUNEPLAN 2011–2025 skal være kommunens langsiktige og strategiske plan. Den skal gi føringer for hvor og hva vi vil med framtiden i Stavanger kommune. I planen som nå legges ut til høring, er det spesielt tre hoved­ områder som er viktige: Barn og unge, den urbane byen og ny kunnskap – ny næring. Innholdet i denne utgaven av Komposten gjenspeiler at vi allerede satser på disse områdene for framtiden.

FRAMTIDSPLANER SOM STREKKER seg helt fram til 2025, kan gjøre det utfordrende å få til en bred involvering i planarbeidet. De fleste er mest engasjerte i det som berører en her og nå eller i nær framtid. Men i kommunen er vi helt avhengig å løfte blikket og se langt utover neste budsjettbehandling.

”VIL DU VÆRE MED å si din mening om Kommuneplan 2011–2025?”, fører ikke nødvendigvis til at folk flest hopper opp av sofaen og løper til kommunale kveldsmøter. Vi hadde en stor kommunikasjonsutfordring da vi inviterte byens befolkning til å være med på planleggingen av framtiden gjennom å bidra med innspill til kommunens øverste plandokument. Men, vi fikk gjennomført et omfattende og utradisjonelt medvirkningsopplegg. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger fra de som deltok, og vi sitter igjen med mange nyttige erfaringer til framtidige planprosesser. Og innspillene vi fikk viser igjen i høringsutkastet som nå foreligger. Stavanger kommune jobber aktivt for å legge til rette for økt medvirkning og deltakelse for framtiden.

Kommuneplanen er kanskje den saken som i aller høyeste grad gir muligheten for å påvirke utviklingen og framtidens bysamfunn. Når planen legges ut til høring den 1. juni skal vi selvsagt legge til rette for elektroniske høringsinnspill slik at vi gjør deltakelse lettere tilgjengelig i flere kanaler.

MEDARBEIDERE FRA HELE organisasjonen har vært involvert i kommune­ planarbeidet. Samfunnsdelen i denne utgaven er langt mer omfattende enn tidligere, og alle kommunens avdelinger har bidratt. Det har vært tidkrevende, men samtidig en utrolig lærerik og nyttig prosess. Ansatte i ulike avdelinger har stor fagkompetanse, erfaringer og kunnskap om utviklingstrender.

Vi lærer mye av å jobbe på tvers, og jeg har fått flere tilbakemeldinger på at flere ønsker å jobbe mer på denne måten i framtiden.

I DET KOMMUNEPLANEN legges ut på høring, er nok mange av dere opptatte av å legge sommerferieplaner. Og planer er ikke bare til for å legges – de skal også gjennomføres. Jeg ser fram til å følge opp spennende framtidsplaner sammen med dere.

Ha en strålende sommer!

Inger Østensjø, rådmann

21

STAFETTEN

I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.

Vær ulydig, kvinnemenneske!

VI HAR ALLE hørt og vært med på den – denne TEKST OG FOTO: KINI S. HAUGE, LUNDE SKOLE

evinnelige samtalen på lærerrommet: ”Sov ikke i natt. Hadde så mye å tenke på. Så mye jeg skulle gjort”.

Vi nikker mot hverandre, en stilltiende og samstemt gjeng av masochister som seg hør og bør drikker aftenteen av samme kopp med påskriften SNILL PIKE. Vi venter ikke lenger at media og foreldre skal stille nye krav til oss – vi finner dem opp selv, holder dem opp som speil for hverandre slik at alle kan se hvor snille vi er.

Snille, flinke og avventende.

VI LIGGER SOM fugleunger i et reir, åpner gapet når morfuglen kommer, sluker det vi får, svelger og tar imot. Vi er flygeferdige. Har for lengst forlatt reiret, åpnet øynene. Vingene våre fun­gerer med den ytterste perfeksjon, vi har ikke bare overblikket over landskapet, vi har full kontroll!

Likevel lar vi oss kontrollere. Vi er marionetter som danser etter alle som spiller i orkester.

Et orkester som mener at lærerne ikke er gode nok, ikke gjør nok, ikke får gode nok resultater.

22

Og vi lar oss vingeklippe. Lar oss holde nede.

Vi nikker mot hverandre over en kald kopp pulverkaffe. Som om felles skjebne er felles trøst.

Har planer om å forlate. Vi vil gjøre noe nytt.

Vi drømmer om å pensjoneres til uførhet.

Vi er lærere. Vi er kvinner.

JEG ER I UTGANGSPUNKET mot bannskap i det offentlige rom. Likevel vil jeg slå et slag for et nokså forsiktig uttrykk: ”IKKE FAEN”!

Ikke faen om vi vil la oss diktere, vi er profesjonelle. Ikke faen om vi vil la oss kneble, vi er frie.

Ikke faen om vi vil la dere ta gløden fra øynene våre, det er vi som ser! IKKE FAEN! Så vær ulydig, kvinnemenneske, for framtida hører slike til!

Kini S. Hauge utfordrer Ingvild Stafsnes ved Lenden skole og ressurssenter til å si hva hun er opptatt av akkurat nå.

Ny ansattportal under utvikling RETT FØR JUL i fjor lanserte vi nye nettsider

I PROSJEKTETS FØRSTE fase skal all informasjon

for våre innbyggere. Nå er arbeidet i gang med å utvikle en ansattportal som skal erstatte vårt gamle intranett.

om kommunens interne prosedyrer, håndbøker og retningslinjer samles inn. Etter hvert vil det også utvikles samarbeidsfunksjoner, felles prosjektrom med mer. – Brukervennligheten skal stå i sentrum gjennom hele utviklingsprosessen, sier Vigdis Hocken. – Alle avdelinger og virksomheter har i vår muligheten til å spille inn ønsker og behov til prosjektgruppa.

HOVEDMÅLSETNINGEN FOR DEN nye løsningen er bedre informasjonsflyt, og dermed bedre samhandling internt og på tvers av kommunens mange avdelinger og virksomheter.

– Ansattportalen blir å regne for et dashbord, der vi samler nyttige funksjoner og informasjon, og der du vil få muligheten til å tilpasse din egen side slik at den passer til din arbeidshverdag, sier Vigdis Hocken, prosjektleder nettutvikling.

ETTER HVERT SOM vi får rullet ut Windows Outlook som e-postsystem for alle, og får på plass et nytt lønns- og personalsystem, vil vi også kunne integrere mange tunge og ressurskrevende arbeidsprosesser på intranettet som i dag stjeler mye tid.

23

RĂĽdmannen Ă˜vre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. Telefaks: 51 50 70 20 E-post: postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no Utgitt mai 2010