Komposten 02/11 by Fasett AS

4 Bybanen – et grep for byutvikling 14 Sykkelløftet 18 Kommunale rundstykker Status for arbeidet med bybanen

Enda flere skal lokkes til å ta pedalene fatt på vei til jobben – betydelig bedre enn sitt rykte

Fredskorpserne side 6

side 4–7

Magasin for ansatte i Stavanger kommune

VOF, VOF! Hvor mye og hvor mange ganger skal innbyggerne bjeffe til kommunen før de får svar? VOF (Varsle om feil) ble lansert like før jul i 2010 og er en kjærkommen kanal for kommunens kommunikasjon med innbyggerne. Elektroniske tjenester er ikke det de engang var. Det å kunne sende en e-post til kommunen er en fungerende kanal, men ikke i nærheten av det vi nå forventer av en fullelektronisk tjeneste. VOF gjør kommunikasjonen, håndteringen og oversikten enklere for både innbyggerne og kommunen selv. Vi skal gjøre VOF mer kjent og bli flinkere å kommunisere også i denne kanalen, slik at stadig flere gjør den til sin foretrukne. Og feilene må fremdeles utbedres, men nå kan alle som vil følge med på hvor mange som melder fra, og hvor rask kommunen er til å reagere. Veldig mange vil vite mer om VOF. I skrivende stund er Servicetorget i Bergen og forteller deltakere fra hele landet hvordan vi har utviklet en løsning i dette fagsystemet som kommuniserer direkte med innbyggerne. Så håper vi ingen feil og mangler blir meldt fra Vågen siste helgen i juli. I Komposten kan du alltid få mer kunnskap om et kommunalt bygg, og i denne utgaven omtales Norges Bank-bygget. Bygget har blitt kjent av mange grunner i flere sammenhenger, men akkurat nå huser det blant annet en liten prosjektorganisasjon som har ansvar for et fantastisk stort arrangement som skal finne sted i Stavanger fra 28.-31. juli. Det blir trangt når rekordmange skuter legger til kai under Tall Ships Races i Stavanger. Hver kveld vil Statsraad Lemkuhl være scene for sjantisang helt innerst i Vågen, og vi håper alle synger med i strålende solskinn når Stavanger er vertskap for arrangementet for tredje gang. Hey ho, let’s go! God sommer!

Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør

Redaksjonen

Gabriele Brennhaugen

Christian Buch Hansen redaktør

Kristin Høie Walstad

Hanne Windsholt

Bidragsytere til denne utgaven: Egil Bowitz, Vigdis By, Knud Helge Robberstad, Mette Tveit.

Jurgita Kristiansen

Komposten 2/2011

Innhold

4 Bybanen – et grep for byutvikling 6 Fredskorpserne 10 Jubileum med sang og spel 12 En av de tolv store 14 Sykkelløftet Status for arbeidet med bybanen

De har reist over 9000 kilometer for å få jobbe i Stavanger kommune

Dikteren og presten Jens Zetlitz har 250-års-jubileum i år

Dagens hus: Norges Bank-bygningen

Enda flere skal lokkes til å ta pedalene fatt på vei til jobben Portrettet, side 22

16 Gule lapper i system 18 Kommunale rundstykker 20 Arbeidsglede i hvert vrikk 22 Lokfører Askildsen 24 Kmpst! 25 Rådmannen 26 Stafetten

Stavanger kommune har fått en nettbasert meldingstjeneste; VOF

– betydelig bedre enn sitt rykte

HMS er mer enn regler, sikkerhetsprosedyrer og permer

Portrettet: Helge Askildsen

Småsaker

Bybanen, side 4

Inger Østensjø

Mette Tveit, lærer på St. Svithun ungdomsskole

Kommunale rundstykker, side 18

Forsideillustrasjon, Madagaskar/Norge: Peter-John de Villiers Grafisk idé og design: Trykk: Gunnarshaug

BYBANEN – et grep for byutvikling TEKST: KNUD HELGE ROBBERSTAD FOTO OG ILLUSTRASJON: ODD FURENES/ D’TURBINE

I 2018 kan det være at du tar bybanen for å komme deg til jobben i Stavanger kommune. Arbeidet med bybanen er godt i gang, og flere av kommunens ansatte er med på planleggingen.

Framdriftsplan for bybanen

De aller fleste kundene er veldig fornøyde med profilen og utvalget vårt

2009

2010–2012

2013–2014

2015–2016

2017–2018

2018

Konseptvalgutredning med konseptstudier

Kommunedelplaner og teknisk hovedplan

Reguleringsplaner og tekniske planer

Detaljprosjektering, bygging og materiellanskaffelse

Driftsforberedelser

Mulig ferdigstillelse og drift

IDEEN OM BYBANE i Stavanger-regionen ble sådd på 1990-tallet. Siden den gang har det vært diskutert flere mulige baneløsninger: kombibane som kombinerer bruk av jernbanetrasé og egen trasé, bussway som bruker lange busser i egne, gjennomgående kjørefelt og en ren bybane som kjører på egne traseer. Arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for et framtidig transportsystem på Jæren startet i 2007. Dette arbeidet skjedde i regi av Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket, samt representanter fra de berørte kommunene. For Stavanger kommune var direktør for Kultur og byutvikling, Halvor S. Karlsen, og transportplansjef Hildegunn Hausken med i KVU-arbeidet. I oktober 2009 leverte prosjektgruppen sin innstilling, som anbefalte at det arbeides videre med en bybanebasert løsning. Bybanen skal kombineres med et høykvalitets busstilbud langs hovedtraseer utenfor bybanenettet. – Prosjektgruppen så på hvordan de ulike konseptene oppfylte definerte mål og krav, og konkluderte med at det er bybane som best ivaretar den byutvikling vi ønsker. Banen har kapasitet til å frakte mange passasjerer og det er mulig å introdusere den i Stavanger sentrum uten å ta i bruk store, nye arealer til trafikkformål, sier Hildegunn Hausken.

TIL Å TA HÅND OM bybaneprosjektet, har de tre berørte kommunene Stavanger, Sandnes og Sola gått sammen med fylkeskommunen om å etablere Bybanekontoret. Dette er et prosjektkontor som skal koordinere planarbeidet med bybane for de tre kommunene, samt legge praktisk til rette for selve byggingen av banen. I tillegg til å være en kollektivløsning, er bybanen et grep for å sikre god og langsiktig byutvikling på Nord-Jæren. Sterk vekst i folketallet framover er én av utfordringene regionen står overfor. Siden 1960 har befolkningen i storbyregionen – Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg – økt fra 110 000 innbyggere til 220 000 innbyggere (2010). Dersom veksten blir som prognosene tilsier, blir det vel 90 000 flere innbyggere i dette området fram mot 2040. Denne langsiktige veksten må planleggerne ta med i sitt byutviklingsarbeid. Effektiv og miljøvennlig infrastruktur er en viktig del av planleggingen, og all arealplanlegging i bybåndet mellom

Stavanger sentrum og Sandnes sentrum, avgrenset av motorveien E39 i vest og Gandsfjorden i øst, må samordnes med bybanen. Det er i dette båndet mye av veksten vil komme.

KOMMUNEPLANAVDELINGEN i Stavanger er aktivt med i plangruppen for bybaneprosjektet. Avdelingen er i gang med å analysere området som vurderes for mulige traseer i bybåndet, og skal ha sin rapport klar før årsskiftet. – Gjennom innsamling av data blir vi bedre kjent med utfordringer og muligheter i bybåndet. Vi får identifisert hvilke områder som bør vernes, hvilke som kan omformes og hvilke som bør fornyes, sier rådgiver Mirjana Gvozdic i kommuneplanavdelingen. Hun forteller at materialet som framkommer gjennom analysearbeidet blir en del av grunnlaget for bybaneprosjektet. Anbefalingen fra KVU-en ble vedtatt av by- og kommunestyrene i Stavanger, Sandnes og Sola og av fylkestinget i Rogaland i 2010. Først når en positiv avgjørelse fra regjeringen foreligger, kan arbeidet sluttføres lokalt. Endelig politisk behandling i Stavanger og Sandnes er planlagt mot slutten av 2012. Deretter kan fagavdelingene i Kultur og byutvikling starte detaljreguleringen av traseer og holdeplasser i samarbeid med Bybanekontoret.

BYBANE En bybane eller lettbane er et skinnegående kollektivtransportsystem med standard og kapasitet mellom trikk og tog. Banen kjører hovedsakelig i egne traseer adskilt fra annen trafikk, og er prioritert foran annen trafikk i lyskryss. Bergen tok i bruk sin bybane mellom Nesttun og Bergen sentrum i 2010. Vognene i Bergen er 32 meter lange og har plass til 212 passasjerer. Bybanekontoret: Ordfører Leif Johan Sevland deltar i den politiske styringsgruppen for Bybanekontoret, mens rådmann Inger Østensjø og direktør Halvor S. Karlsen for Kultur og byutvikling deltar i den administrative styringsgruppen for kontoret.

Les mer om bybanen på www.by-banen.no

Fredskorpserne TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN ILLUSTRASJON: PETER-JOHN DE VILLIERS FOTO: MINNA SUOJOKI

De har reist over 9000 kilometer for 책 f책 jobbe i Stavanger kommune i ett 책r. De er fulle av inntrykk og erfaringer. De er fredskorpsere.

som for enkelthets skyld bruker kortversjonen Tahiry i Norge.

HUN OG NY RIANA kom til Norge i oktober i fjor, og etter et kort introduksjonskurs sammen med andre ”fredskorpsere”, startet hverdagen i Stavanger kommune. Han har utdanning som landbrukstekniker og jobber til vanlig i Antsirabe kommune, hun er nyutdannet innen landbruks- og ernæringsvitenskap. Tahiry jobber på vann- og avløpsverket og på universitetet, mens Ny Riana deler tiden mellom Park og vei og Natur- og idrettsservice. For tiden er han i Botanisk hage, og han har tidligere vært innom Stavanger friluftssenter. Begge har også vært med på aktiviteter hos Grønn Hverdag, de har gått på norskkurs og fulgt forelesninger på et masterprogram i biologisk kloakkrensing på universitetet.

NY RIANA OG TAHIRY er enige om at mye av kunn-

EN NY KULTUR , et nytt språk, en ny hverdag. Det er virkeligheten for Tahirisoa Randriantiana og Ratsimbazafy Ny Riana Ramanantsialonina fra Antsirabe på Madagaskar. Byen midt på den eksotiske øya med de sjeldne dyreartene har vært Stavangers vennskapsby siden 1987. De siste årene har samarbeidet i stor grad handlet om miljøvern og demokratiutvikling. Fredskorpsets utvekslingsprogram gir unge mennesker fra kommuner i Norge og i partnerkommuner i utviklingsland muligheten til å bli kjent med hverandre og å ta med viktig kunnskap hjem. – Vi søkte om å få komme til Stavanger fordi vi vil gjøre en innsats for landet vårt, forteller Tahirisoa, 8

skapen de får i Stavanger, kan komme til nytte selv om deres hjemland ikke har de økonomiske ressursene eller den infrastrukturen vi har i Norge. – Vi har jevnlig kontakt med ordføreren vår, Olga Ramalason, og sender en rapport hver måned. Hun er veldig opptatt av at vi skal spre kunnskapen vår og engasjere kollegene når vi kommer tilbake, sier de to. Begge tror at det er mulig å skape forandring, og at deres erfaringer fra Stavanger kan brukes konstruktivt. Som Stavanger satser også Antsirabe på turisme. Byen har mineralrike kilder og et rikt jordsmonn. Kommunen gjør sitt beste for å lage gode rekreasjonsområder og gjøre det trivelig for folk. Men de har også mer basale utfordringer, som tilgang til rent drikkevann og rensning av kloakken. Tahiry forteller at mange av de 250.000 innbyggerne i Antsirabe må hente vann fra brønner, og at det må kokes før det kan drikkes. Et privat selskap har hånd om drikkevannsforsyningen, og det er både dyrt og mangelfullt. Avløpsledninger finnes knapt, og hvis de naturlige kildene blir forurenset, kan det medføre enda en negativ spiralomdreining.

– NÅR VI KOMMER HJEM, vil vi samle folk fra kommunen og fra ulike firma og fortelle hvordan ting fungerer i Norge, og så vil vi myldre fram ideer om hva vi kan gjennomføre hos oss, sier Tahiry og Ny Riana. Hun har ambisjoner om å

bygge opp en egen vann- og avløpsavdeling i kommunen, mens han vil dra i gang et lekeplassprosjekt. – Vi har ikke lekeplasser i Antsirabe, og barn har ikke mye å ta seg til. Jeg tror vi kan få til noe fint selv med enkle midler, sier Ny Riana. Dessverre har mange prosesser på Madagaskar stoppet opp etter statskuppet i fjor, og den ustabile politiske situasjonen har gitt en negativ økonomisk utvikling. Landet har vært gjennom en vanskelig tid, med politiske opptøyer og kupp, fengsling av ledere og mye korrupsjon og vold. Det har vært både godt og vondt å være i et rolig og stabilt land langt borte i denne perioden. – Da vi kom hit, gikk det først opp for oss hvor fattig hjemlandet vårt egentlig er, sier de. – Her kjørte biler fullastet med datamaskiner, og på gjenvinningsstasjonen så vi massevis av flotte, brukbare ting. Samtidig vet vi at mange mennesker gjerne vil hjelpe oss, og Stavanger kommune sendte nylig 400 brukte datamaskiner som nå deles ut på skolene våre, sier de. De påpeker også at nordmenn er veldig stille, men så snart sola skinner, kommer de ut på gatene og smiler mer.

SIV MARGRETHE FIGVED NILSEN i miljøseksjonen forteller at Stavanger kommune har vært med på flere Fredskorps-utvekslingsrunder. – Vi har fått nære og tette bånd til vennskapsbyen vår, og både skoler, miljø- og kulturorganisasjoner har nå god kontakt med hverandre, forteller hun. Hun har organisert oppholdet for Tahiry og Ny Riana, og for to unge norske fredskorpsere som nå er i Antsirabe. Med dem snakker hun jevnlig på skype. Begge underviser i miljøvern, engelsk og demokrati, som blant annet handler om å bygge opp systemer for bedre elevmedvirkning i skolen.

SAMARBEIDET MELLOM Stavanger og Antsirabe har vokst på seg, og omfatter nå både avfallshåndtering, økologisk hagebruk, vannrensing og skogplanting i tillegg til det mer offisielle samarbeidet på ledernivå, hvor blant annet bedre demokratisk styring og en styrking av kvinnenes rolle i beslutningsprosessene inngår. Stavangers eget klimak voteprosjekt bidrar med 200.000 kroner i året til CO2-reduserende tiltak i Antsirabe og Nablus, vennskapsbyen i det palestinske

selvstyreområdet. Dette er den beregnede summen for å kompensere for de kommuneansattes klimagassutslipp fra flyreiser i jobben. – Summen av alle disse aktivitetene gir vennskapsbysamarbeidet et reelt innhold, som begge parter har glede og nytte av, og som det vokser personlige vennskap ut av, sier Siv Margrethe Figved Nilsen.

FREDSKORPSPROGRAMMET, som finansieres av Utenriksdepartementet, er alltid basert på en gjensidighet, der unge voksne fra norske kommuner eller organisasjoner og deres samarbeidspartner i Afrika, Asia eller Latin-Amerika bruker et år av sitt liv på å bli kjent med en ny kultur, ta med sine kunnskaper og erfaringer både når de kommer og – ikke minst – når de drar hjem igjen. Siden 2001 har omtrent 4300 unge mennesker deltatt i programmet. – Hver enkelt av oss er som en celle i en stor kropp, og vi kan påvirke enten positivt eller negativt, sier Tahiry og Ny Riana. – Hvis ikke vi som er unge og liker utfordringer gjør noe godt for landet vårt, hvem skal da gjøre det? spør de to.

STAVANGERS VENNSKAPSBYER Stavanger har totalt 11 vennskapsbyer: Esbjerg i Danmark, Eskilstuna i Sverige, Jyväskylä i Finland, Fjardabyggd på Island, Aberdeen i Skottland, Houston og Galveston i Texas, USA, Netanya i Israel, Nablus i det palestinske selvstyreområdet (Vestbredden), Esteli i Nicaragua og Antsirabe på Madagaskar Samarbeidet omfatter både kultur, næringsutvikling, miljøvern og andre områder – varierende fra by til by.

Kulturavdelingen kan gi støtte til prosjekter innenfor kunst og kultur som styrker vennskapsbysamarbeidet. Fredskorpset og Vennskap Nord-Sør kan gi støtte til utveksling mellom norske kommuner eller organisasjoner og deres partnere i utviklingsland. Den senere tiden har fokus på vennskapsbyene blitt flyttet til storbyer der kommunen har eller ønsker å inngå strategiske samarbeidsavtaler.

Jubileum med sang og spel

JENS ZETLITZ BLE FØDT den 26. januar 1761 og TEKST: HANNE WINDSHOLT FOTO (VINDAFJORD): SOLVEIG HORTMAN

Dikteren og presten Jens Zetlitz har 250-års-jubileum i år. Han blir feiret med en rekke arrangementer i fødebyen, og med et eget Jens Zetlitz-spel på Vindafjordmuseet i Vikedal. Stavanger kommune er hovedarrangør av jubileumsåret i samarbeid med et stort knippe lokale kulturaktører.

bodde i Stavanger til han som 14-åring ble tatt opp på katedralskolen i Bergen. Siden fulgte teologistudier i København, der han var en flittig deltager i Det norske Selskab, som han forsynte med sanger og leilighetsvers. Etter studiene vendte Zetlitz tilbake til Norge, giftet seg og arbeidet som prest. Først på Lye på Jæren, senere i Vikedal – derfor Zetlitz-spelet på Vindafjordmuseet – og til sist i Kviteseid i Telemark. Ved siden av prestegjerningen skrev Jens Zetlitz sanger og dikt, både til utgivelse og til privat bruk. I dag tenker mange på ham først og fremst som en dikter av drikke- eller selskapsviser. Han skrev sanger og vers blant annet til selskapslivet hos Kiellandfamilien på Ledaal, som han var besvogret med. Men han skrev også andre ting – for eksempel salmer. Fremdeles er han representert med en salme i salmeboken: ”Halleluja! Vår Gud er stor, det må alt liv bekjenne”. Samtidig var Jens Zetlitz en ivrig opplysningsmann, og mye av hans virksomhet var viet folkeopplysningen blant bøndene. Han skrev blant annet en ”Læse-Bog for fremvoxende Bønder-Børn”, og i Vikedal startet han ett av landets første biblioteker, ”Det Wigedahlske Læseselskab”.

KOMIKER OG FORFATTER Terje Torkildsen har skrevet hovedfagsoppgave om ett av Zetlitz’ hovedverk: ”Sange for den norske Bondestand” fra 1795, og mener hans betydning som folkeopplyser er undervurdert. – Denne samlingen med opplærende og oppdragende sanger kan virke gammeldags og komisk i dag, sier Torkildsen. – Men i en tid der de fleste bønder knapt hadde tilgang til bøker eller andre medier, og mange ikke kunne lese heller, hadde sangen en helt annen betydning enn i dag. Det dreier seg om lærevers som kunne synges for å huskes. For sin tid var disse sangene dessuten svært moderne. De var holdt i en folkelig språkdrakt med innslag av dialektord, slik at de var lett tilgjengelige for målgruppen, og innholdet viser at Zetlitz var langt fremme i tidens tanker om å modernisere landbruket. Sangene ble åpenbart

populære, for boken kom i mange opplag ut over 1800-tallet.

JUBILANTEN ER KANSKJE IKKE noe stort navn blant dagens ungdom, en skjebne Torkildsen mener han deler med de fleste norske før-romantiske forfattere. I jubileumsåret prøver lektor og visesanger Johs. Ringås å bøte på dette ved å holde Zetitz-konserter for videregående skoler. Zetlitz’ mest kjente sang, ”Mine Længsler”, eller ”Hvor saare lidet vil der til”, har også fått ny aktualitet i år, da den ble trykket i 17. mai-programmet og ble sunget av flere skoleklasser i barnetoget. Kanskje er likevel interessen for Jens Zetlitz allerede større enn man skulle tro. Jubileet fikk i alle fall en start over all forventning på hans fødselsdag, den 26. januar. Den ble feiret med offisiell åpning av jubileumsåret ved minister Tora Aasland i Domkirken, og markeringen fortsatte via Det Stavangerske Klubselskab (Klubben) i Olavskleivå og Jens Zetlitz’ gate til Ledaal med flere innslag underveis. Arrangørene hadde et beskjedent håp om at et par hundre spesielt interesserte skulle møte opp, men da dagen kom, deltok en entusiastisk horde på minst 600. I Vikedal, der Zetlitz bodde fra 1800 til 1811, bestilte sogelaget for noen år siden et spel om opplysningspresten. Det ble skrevet av Johannes Heggland og satt opp første gang i 2008. Forestillingen var en stor suksess med fulle hus. Og selvsagt måtte den gjentas i jubileumsåret – ikke bare er 2011 Zetlitz’ 250-årsjubileum, det også 200 år siden Zetlitz forlot Vikedal. Spelet ble i år ble satt opp i Himmelfart-helgen med Espen Hana i tittelrollen.

HØYDEPUNKTER I JUBILEUMSÅRET fremover blir fremføringen av ”Zetlitziana”, en kantate av Johs. Ringås som bygger på 13 av Zetlitz’ sanger og dikt, og et populærvitenskapelig seminar om Jens Zetlitz under litteraturfestivalen Kapittel. Ved ”Zetlitziana” medvirker både Stavanger symfoniorkester og Stavanger Vocalensemble, samt sangsolister. På Kapittelseminaret vil flere kjennere av ulike sider av Zetlitz’ forfatterskap presentere den mangfoldige forfatteren så fullstendig som mulig – hjulpet og knyttet sammen av Terje Torkildsen, selvfølgelig.

HØSTENS ARRANGEMENTER I ZETLITZ-ÅRET: Uke 37: Markens grøde og glædens muntre sanger. Kulturkulinarisk arrangement på Tou Scene i samarbeid med Sigve Skretting. En helaftens forestilling med fokus på bordets gleder.

23. september kl. 10-16: Populærvitenskapelig seminar om Jens Zetlitz under Kapittel i samarbeid med Universitetet i Stavanger. Komiker og forfatter Terje Torkildsen er konferansier. Sølvberget.

25. september kl. 14: Byvandring i Jens Zetlitz fotspor med Egil Henriksen. I regi av Kapittel. 15. november: Arrangement i forbindelse med lansering av boken Zetlitz i utvalg ved Hans Eyvind Næss.

For oppdatert informasjon, se: http://www.stavanger.kommune.no/zetlitz

Zetlitziana - konsert for opplysningstiden av Johs. Konsert i Stavanger Ringås. Verk for sangDomkirke: Mennessolister, kor og symfoniket Jens Zetlitz i toner orkester basert på Jens og ord. Domkirkens Zetlitz’ viser og diktning. kor, Stavanger Vocalensemble og Zetlitzkabaret på Harald og Johs. Gaffel og karaffel med Ringås medvirker. bl.a. Espen Hana Dato kommer:

DAGENS HUS

I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger.

TEKST: HANNE WINDSHOLT FOTO: NORGES BANK

BYGNING: Norges Bank, Domkirkeplassen 3 BYGGEÅR: 1964 ARKITEKT: Louis Kloster

En av de tolv store På Domkirkeplassen finner vi to av de arkitektonisk viktigste bygningene i Stavanger, og Stavanger kommune eier faktisk begge. Den ene er selvfølgelig Domkirken. Den andre er Norges Bank-bygningen – senere også kjent som NOKAS-bygget og 2008-bygget.

BYGNINGEN BLE REIST etter en arkitektkonkurranse der den da unge og ukjente Stavanger-arkitekten Louis Kloster danket ut 58 andre deltagere med sitt forslag. Arkitekt Kloster forble ikke et ukjent navn særlig lenge – da han vant konkurransen om Norges Bank, satte det ham i stand til å starte et eget arkitektkontor. Han satte deretter sitt preg 12

på hjembyen og landsdelen i en mannsalder, både alene og i kompaniskap med Knut Hoem. Louis Kloster tegnet alt fra blokkene i Rosenli til turistforeningshytter. Dessuten var han en engasjert restaureringsarkitekt; han tok seg av Valbergtårnet, Domkirken, Frue meieri (Arkeologisk museum) og en rekke andre viktige restaureringsprosjekter. Ikke minst fikk han oppmerksomhet

ganske anonym – en enkel, modernistisk fasade i glass og aluminium, og ikke det helt store blikkfanget? Noe av bygningens styrke er nettopp dens utsøkte diskresjon – den ligger presset inn mellom to høyst ulike nabohus, samtidig som den vender ut mot Domkirken. Den kunne derfor ikke være for påtrengende i formspråket. Men samtidig som den er tilbakeholdende, er den likevel også svært elegant utformet. Den er tydelig avgrenset fra de tilstøtende bygningene med grove, håndmeislede betongskiver, mens selve bygningskroppen er glatt og minimalistisk utført i glass og aluminium med slanke, presise detaljer og nøye avstemte proporsjoner. På toppen er bygningen avtrappet med en inntrukket etasje som avsluttes med en enkel aluminiumsgesims, noe som også bidrar til bygningens lette utrykk. Aluminiumet til fasaden ble bestilt med en spesiell legering som gjør det motstandsdyktig mot forvitring, slik at bygningen har beholdt sitt elegante preg.

EN BANKBYGNING med et så åpent visuelt uttrykk

for gjenoppbyggingen av Sola Ruinkirke, og for rehabiliteringen av De røde sjøhus, som var et pionerprosjekt innenfor sjøhusrestaurering.

NORGES BANK-BYGNINGEN står likevel igjen som et hovedverk etter Louis Kloster, som døde 26. mars i år. Nybygget ble oppfattet som vellykket og banebrytende i sin samtid, og arkitekten ble tildelt Houens fonds diplom for bygningen i 1975. Fremdeles regnes den som en av de mest vellykkede bygningene i Stavanger fra nyere tid. Og ikke bare i Stavanger, men i landet som helhet: Da Morgenbladet i 2007 satte et ekspertpanel til å utpeke Norges tolv viktigste etterkrigsbygninger, ble Norges Bank-filialen i Stavanger plukket ut som en av de tolv, i selskap med bl.a. Oslo rådhus og eneboliger tegnet av Sverre Fehn og Arne Korsmo/Christian Norberg Schulz. Hva er det så med denne bygningen som er så spesielt? Mange oppfatter den kanskje som

representerte et brudd med lange byggetradisjoner. Banker ble tradisjonelt bygd i et tungt, lukket formspråk som skulle signalisere trygghet, stabilitet og innbruddssikkerhet. Stilmessig og idémessig var de ofte inspirert av de solide italienske renessanse palassene, ikke minst dem i Firenze, der bankvesenet oppstod. Den nye bankbygningen til Louis Kloster erstattet nettopp en slik massiv murbygning i historistisk stil. Klosters bank er preget av transparens, med høye vinduer over to etasjer nederst, og selv dørene er bare enkle glassiver uten omramming. Her er det moderne byliv og en moderne publikumsbehandling vektlagt mer enn bankvesenets tradisjoner. Formspråket er preget av den internasjonale modernismen, og var ifølge arkitekten selv bl.a. inspirert av Mies van der Rohes berømte Seagram Building i New York. Men bygningen er likevel nennsomt tilpasset tomten, stedet og den omkringliggende bebyggelsen. I motsetning til den gamle banken som lå der før, fikk den nye Norges Bankfilialen en rett hovedfasade, slik at det som tidligere var et buet gateløp ble omgjort til en åpen plassdannelse. Slik fikk ikke bare bygningen, men også Domkirkeplassen sin form, og Olav Vs gate fikk sitt fondmotiv i enden. Norges Bank-bygningen fremstår som et hovedverk i den moderne delen av Stavangers bysentrum, og bygningen er forutsatt fredet av Riksantikvaren. 13

TEKST: VIGDIS BY FOTO: VIGDIS BY

– for bedre helse Tone Holth har syklet til jobben i alle år. Med Sykkelløftet skal enda flere lokkes til å ta pedalene fatt på vei til jobben.

SELV OM TONE ikke er av dem som sykler lengst

TONE HAR DELTATT i Stavanger kommunes sykle

for å komme til jobb, er hun blant dem som er mest trofast mot sykkelen. Hun har ikke bil, men sykler og går over alt. En sjelden gang tar hun buss. – Sykling er en fantastisk måte å komme seg fram på i Stavanger. Jeg er ikke et utpreget A-menneske. Sykkelturen får meg til å våkne på vei til jobb, jeg får frisk luft og litt mosjon, dessuten forurenser jeg ikke, forteller hun.

til jobben-aksjon i mange år. Nå har hun registrert seg i Sykkelløftet, et samarbeid mellom Næringsforeningen, Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen og Sandnes og Stavanger kommuner. – Kommunens sykkelaksjon er en del av Sykkelløftet. Målet er å få flere til å sykle til jobb minst en gang i uken, sier Sten Larsen i Sykkelgruppa i bedriftsidrettslaget. – Tenk å sykle fra Sandnes langs Gandsfjorden klokka halv syv om morgenen. Det er helt fantastisk. Du kan sitte og tenke og fabulere på sykkelsetet på vei til jobben, sier Sten Larsen.

TONE SYKLER fra boligen på Saxemarka til jobben som rådgiver i skolefagstaben i Ny Olavskleiv 6 på 12–13 minutter. Det går like kjapt å sykle som å ta bussen til jobb. Bussturen ville tatt åtte minutter, i tillegg kommer tiden det tar å komme seg til og fra busstoppet. – Det er dessuten rimelig å sykle, sier Tone som heller ikke bruker mye penger på dyrt sykkeltøy og fancy sykkel. – Med godt regntøy og sykkelgamasjer kan jeg sykle i all slags vær!

MINDRE KØER, friskere ansatte og sunnere miljø er hva Sykkelløftet står for. – Men Sykkelløftet handler også om sykkelglede, sier rådgiver Monica Johansen på Transportplanavdelingen i Stavanger kommune. Hun er selv ivrig syklist og glad for fleksibiliteten og mentalhygienen det enkle framkomstmiddelet gir.

Sykling er en fantastisk måte å komme seg fram på i Stavanger

Tone Holth i skolefagstaben bruker sykkelen året rundt for å komme seg til jobb, og har i mange år deltatt i sykle til jobben-aksjonen. – Det er billig og greit å bruke sykkel i Stavanger, sier Tone.

SYKKELVETTREGLENE

Smarte syklister – er synlige i trafikken – gir tydelige tegn – ser andre trafikanter i øynene – lytter til trafikken, ikke musikken – venter på grønt – gir fotgjengerne førsterett på fortauet – bruker lys i mørket – bruker hjelm

– Jeg kan hive meg på sykkelen og få en fin tur om morgenen. Så kan jeg sykle av meg jobben på vei hjem, sier hun.

REISEVANEUNDERSØKELSEN fra 2008 viser at ca 30 prosent i Stavanger sier at de vil bruke sykkelen til jobben i sommerhalvåret. Med Sykkelløftet, en kampanje som går over tre år, skal enda flere fristes til å gjøre alvor av planene om å ta pedalene fatt til jobb. Sykkelløftet har jevnlige kampanjer med premiering. Stavanger kommune skal ha to kampanjer. Den første starter 1. juni og varer til 1. oktober. Påmeldingspremie er tre sykkeltrøyer med norsk flagg fra Sykkelløftet. Disse vil bli trukket ut blant dem i Stavanger kommune som melder seg på til Sykkelløftet innen 3. juni. For registrering, gå inn på Stavanger kommunes intranettsider og bruk linken til Sykkelløftet. Sykkelløftet.no er en portal der deltakerne kan registrere sine sykkelturer til og fra jobb. Per 25. mai var 171 brukere registret på Sykkelløftet.

Sykkelgruppe i bedriftsidrettslaget Bedriftsidrettslaget har egen sykkelgruppe som har plass til flere medlemmer. Gruppa har treningsturer ca en gang i uka og arrangerer også lengre turer. – Vi forsøker å holde et tempo som passer for alle. Som medlem får du også kjøpe sterkt subsidiert sykkeltøy, forteller Sten Larsen. Ønsker du å melde deg inn, ta kontakt med sykkelgruppa v/Lise Karin Randeberg. 15

Staute karer som sørger for å fikse gata vår når ting ikke funker. Her fra Løkkeveien.

Hull i veien Et hull i veien opptar mange av oss Noen registrerer det med et kjapt blikk hver gang de passerer Gående, syklende, dagens trim eller sittende i bil. Enkelte hull store som krater får gjerne ligge urørt over lengre tid Uten å bli registrert Av ukjent grunn Det gjelder å hjelpe innmelder innen rimelig tid Det hender det tar tid å lete seg fram fordi en bil har parkert over hullet En container står til hinder Eller hele gata må sjekkes

EGIL BOWITZ

VOF

VOF er Stavanger kommunes full-elektroniske feilmeldingsportal på nettet. Alt fra manglende søppeltømming til hull i veien meldes inn her. VOF finner du på: www.stavanger.kommune.no/VOF

Gule lapper i system TEKST: EGIL BOWITZ FOTO: KRISTIN HØIE WALSTAD

Hull i veien, rotter på lur, fulle søppelspann? Hjelpen er kun tastetrykk unna. SIDEN 2009 har Stavanger kommune hatt et

ARBEIDSFLYTEN i meldingssystemet er slik:

automatisk meldingssystem for feil og mangler. Fram til i fjor var systemet basert på innringing, og Servicetorget måtte registrere alle innkomne meldinger manuelt. Med VOF har vi nå fått en nettbasert meldingstjeneste. Programmet har kommunen selv vært med på å utvikle. – VOF har gitt en bedre hverdag for Servicetorget, og tilbakemeldingene fra kommunens innbyggere er svært positiv, sier systemansvarlig Stig Tørresdal. – Det er sjelden at en innmeldt sak ligger uregistrert i vårt system mer enn 24 timer, så det er skjedd en betydelig effektivisering. Systemet er også mye sikrere, i og med at alle opplysninger nå lagres automatisk og ikke lenger må gå manuelt via flere ledd. Slikt ble det mye gule lapper av.

Når noen melder inn en feil eller mangel, dukker det opp som en melding hos den aktuelle fagavdelingen. Herfra meldes det videre som oppdrag til utfører, og utbedring settes i gang. Fagavdelingen gir innmelder en tilbakemelding om status, og slik kan en følge arbeidsprosessen til saken er løst. Er internett på plass, virker også VOF. Det gir en god stabilitet til tjenesten.

VOF BLE LANSERT rett før jul i fjor. – Og det ble en frisk start, fastslår Stig Tørresdal: Av alle meldingene som kom inn ble 25 prosent meldt inn via meldingstjenesten. Folk melder for det meste fra om renovasjon og vei. Ellers er det en del ønsker knyttet til park og friluft, nå som det er fint utevær.

VOF ER UTEN TVIL en bedre tjeneste for folk flest. I tillegg til effektivitetsgevinsten, har verktøyet senket terskelen for å melde fra om ”ubetydelige småting”. – Jeg tror også det er en positiv opplevelse for mange å kunne opprette en toveis kommunikasjon med kommunen, sier Stig Tørresdal, og håper at en gammel byråkratimyte dermed er redusert. For kommunens ulike fagavdelinger gir systemet en unik oversikt over det som skjer i byen til enhver tid. – Vi kan nå skaffe oss en kartbasert statistikk over ulike problemer, for eksempel hvilken bydel som er mest hjemsøkt av rotter og andre forekomster, forklarer Stig Tørresdal. – Også i planleggingssammenheng er VOF også glimrende verktøy, avslutter han.

– betydelig bedre enn sitt rykte Den som tror at kommunale rundstykker er kjedelige og smakløse, har ikke vært i kantinen i Olav Kyrresgate 23. Her bugner det av sunn, lekker og miljøriktig mat.

TEKST: GABRIELE BRENNHAUGEN FOTO: MINNA SUOJOKI

SEKS SORTER BRØD, en salatbar med fristelser i

KOMMUNEN HAR SOM MÅL å bli mer bærekraftig

alle regnbuens farger, en daglig varmrett, frukt og mye annet godt. Det ser ikke bare sunt ut – det er både sunt og miljøriktig. Med en økologisk andel på 49 prosent er det en av de ledende offentlige kantinene i landet på dette feltet. De som har jobbet lenge i kommunens sentrale bygg, har sett at det har skjedd store endringer i årenes løp. Ikke minst etter den siste ombyggingen i Olav Kyrresgate 23, våren 2009, framsto kantinen i helt ny ham. – Da tok vi skrittet fullt ut til å bli en sunn og økologisk kantine, forteller Olga Kvalevåg Vik. Hun er kokk og leder kantinen med 5 ansatte og rundt 150–200 daglige spisegjester. – Brus ble erstattet av nypressede safter fra Ullandhaug økologiske gård, og i stedet for påsmurte baguetter satte vi fram flere forskjellige brødsorter fra ett av byens økologiske bakeri, forteller hun. Kaffe, te, ost, syltetøy, frukt og det meste av salatbaren har også det grønne Ø-merket på seg. Eggene blir personlig levert av en økologisk bonde på Klepp. – Kaffen er dessuten rettferdig, så vi vet at de som har produsert den, får en anstendig betaling, forteller Olga. – Stavanger er jo en Fairtradekommune, og da er det rett og rimelig at vi bidrar i praksis.

på mange ulike områder, og å redusere klimagassutslippene er det viktigste av alle. Selv om utslippene i Stavanger i hovedsak kommer fra veitrafikk og energi i bygg, er også maten en viktig kilde. Derfor er økologisk mat ett av de konkrete tiltakene som det satses på, og mange barnehager, noen sykehjem og skoler bruker også en del økologisk. Både i Klima- og miljøplanen og i prosjektet ”Framtidens byer” er bruk av økologisk mat ett av de konkrete handlingspunktene. Når maten dyrkes uten kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler, sparer den jorda for direkte forurensning og utslipp fra transport. – De aller fleste kundene er veldig fornøyde med profilen og utvalget vårt. Noen synes nok vi er litt dyre, og noen savner brusen. Men folk burde heller tenke mer på kvalitet og næringsinnhold enn bare på pris. Og cola kan de kjøpe 23 ½ timer i døgnet – vi vil holde fast på den grønne profilen vår, sier den engasjerte kantinelederen.

Arbeidsglede i hvert vrikk TEKST: JANET MOLDE HOLLUND FOTO: MORTEN BERENTSEN

HMS er mer enn regler, sikkerhetsprosedyrer og permer. Gjennom HMS-uken satte Stavanger kommune fokus på arbeidsglede, og på åpningsdagen kastet Eigil Harstad seg selv ut i zumba-dans med ivrige ansatte på Gausel. – DETTE ER VIRKELIG HMS. Folk blir glade på jobb, og det skaper arbeidsglede, sier Eigil Harstad mens han tørker svetteperler fra pannen med et hvitt tørkle. HMS-sjefen i Stavanger kommune har nettopp debutert som zumba-danser. I foajeen på Hillevåg og Hinna helseog sosialkontor fortsetter en god gjeng med smilende damer og menn dansingen i noen minutter til. Fengende latinamerikanske rytmer myker opp sinn og stive kropper hos de ansatte her på Gausel annenhver mandag. 21.mars var det ekstra besøk fra HMS-avdelingen i kommunen. Zumba er bare ett av tiltakene verneombud Hanne Sandanger har satt i gang for sine kollegaer, og det blir lagt merke til. Derfor velger ledelsen å åpne HMS-uken nettopp på Gausel.

– VI ØNSKER Å GJØRE HMS mer folkelig. Et godt arbeidsmiljø skaper glede, og glede skaper vekst. Dette er noe vi må ta på alvor, og det er et arbeid som aldri tar slutt, sier Harstad.

Fra en av sideinngangene kommer også celebert selskap med flotte ord på åpningen. Med ordførerkjedet om halsen sanker Sevland, i Egil Bjørøens skikkelse, mye latter fra de ansatte.

ALLE VERNEOMBUD i kommunens 159 virksomheter fikk i vinter tilbud om være med i en konkurranse om å vinne penger til et eget opplegg i HMS-uken. Flere ble med, og tre virksomheter ble premiert med 3000 kroner hver. Hillevåg og Hinna helseog sosialkontor ble utropt til vinner. – Det som er bra her, er at dere har kontinuitet. Det er et arbeid som pågår, og som vil fortsette etter denne uken, sier HMS-rådgiver Sigrid Utne til verneombud Hanne Sandanger. – Jeg føler at gleden på jobb har eksplodert etter at vi begynte med trening 1. mars. Mange har ønsket fysisk aktivitet, og det har vi nå på jobb hver uke. I tillegg har vi også blant annet en egen trivselsgruppe med fokus på det sosiale, forteller Sandanger.

I HMS-UKEN var det et variert program. Psykiater HMS-SEKSJONENS HOVEDOPPGAVER HMS-planlegging i avdelingene, virksom hetene eller seksjonene. Arbeidsmiljøprosesser og risikovurderinger. Undervisning og rådgivning innenfor områdene: helsefremmende arbeidsplasser, inneklima,arbeidsmiljøutvikling, psykisk og fysisk arbeidsmiljø, smitte, ergonomi, vold og trusler om vold, kjemikalier, HMS-rutiner, sykefraværsoppfølging, AKAN (rusforebyggende arbeid) m.m Bedriftshelsetjeneste. Ansvar for utvikling og vedlikehold av kommunens overordnede HMS-system.

Finn Skårderud holdt foredrag på den såkalte kompetansedelingsdagen, og det var også fokus på stressmestring og verneombud som ressurs for ledere. Flere virksomheter hadde sine egne opplegg. Helse- og sosialsjef Anne Helene Frostestad sier hun også setter pris på de små tingene i hverdagen. – Her har de kjøpt inn roser, som pynter opp kantinen og møterom. Det gir en god stemning, og jeg mener arbeidsglede mye handler om å bli satt pris på når du er på jobb, sier hun. For på et helseog sosialkontor møter de ansatte mange tunge og vanskelige skjebner. Da kan det være kjekt å møte kollegaer i gangen som kan være med og løfte dem opp. – Det er viktig at vi støtter og inspirerer hverandre. Vi må ha humor og arbeidsglede, for det skaper gode rammer og vilkår for å takle press. Nå skal vi spare flere millioner dette året, og da er det viktig å tenke at dette er noe vi skal klare sammen, sier Frostestad.

Folk blir glade på jobb, og det skaper arbeidsglede

FOR DE ER ALLE opptatt av at ting smitter. Dersom det er misnøye, smitter det. Men det kan også gå andre veien – med å spre engasjement. HMS-rådgiver Sigrid Utne håper flere har blitt inspirert til arbeidsglede gjennom HMS-uken, og ordningen er kommet for å bli. Neste år blir det en ny mulighet for virksomhetene til å vinne en liten pengesum for å skape ekstra trivsel på arbeidsplassen. For verneombud Hanne Sandanger på Hillevåg og Hinna helseog sosialkontor har påskjønnelsen vært en liten bonus som gir motivasjon. For henne er det viktig å ta vare på arbeidsgleden som allerede er etablert. Og Sandanger får skryt av Utne, som mener hun har inspirert, stått på og er et forbilledlig verneombud i Stavanger kommune. 21

Kommunemenn og kommunedamer gjĂ¸r ukommunale ting

PORTRETTET

Lokfører Askildsen – Kanskje det skyldes at både min far og farfar var lokførere, sier Helge Askildsen i innkjøpsavdelingen i det han skal prøve å forklare hvor fascinasjonen for modelljernbaner kom fra. Både far og farfar viet sitt liv til lokomotivets tjeneste.

HALVE KJELLEREN HJEMME på Tananger er full TEKST: CHRISTIAN BUCH HANSEN FOTO: MORTEN BERENTSEN

NAVN: Helge Askildsen ÅRGANG: 1953 STILLING: Rådgiver innkjøp ANSATT SIDEN: 2009

av togbane. I flere lag kjører togene, inn og ut av tunellene. – Jeg har alltid vært interessert i tog, bil og båt, sier Helge. – Jeg hadde som hobby å lese rutetabeller da jeg var ung. Hadde stålkontroll på alle nye og gamle rutetidspunkt. Det høres kanskje litt merkelig ut, men det er veldig fascinerende. Det er jo tidkrevende, så nå blir det ikke like ofte lenger. Men jeg plukker med meg tabeller for båtene i Ryfylke når det kommer nye. Må jo følge med om det er forandringer, ler Helge.

I KJELLEREN KAN HELGE styre togtider og tabeller selv. Her er det han som bestemmer når og hvor togene skal gå. Og det er deilig barnlig. Selve modelljernbanen som hobby startet ikke før han ble voksen. Da Helge fikk sitt første barn, fikk han også sitt første lokomotiv. – Jeg vet ikke helt hvorfor det sammenfalt, men det er en relativt kostbar hobby som krever litt investering. 32 år senere har jeg altså fylt opp halve kjellerstuen med modelljernbane, sier Helge. – Det tar tid å samle opp nok utstyr til å bygge noe som holder en viss størrelse. Nå har jeg vært gjennom to byggetrinn, og snart har jeg det tredje klart. Barnebarnet må bare bli stort nok slik at det kan være med.

FOR DETTE HAR ALLTID vært noe som far har gjort sammen med ungene. Og alt må bygges fra bunn av. Fjell og landskap bygges i gips, bygninger er byggesett som må settes sammen. – Det er utrolig morsomt å ha en slik hobby sammen med ungene, selv om kjøringen nok fortsatt er det alle synes er mest spennende, smiler Helge. – Hver gang de hadde med noen på besøk så var det store spørsmålet når vi kunne gå ned i kjelleren og kjøre tog! Sånn er det fortsatt. Når barnebarnet mitt kommer på besøk, må vi ned i kjelleren.

En treåring synes nok fortsatt at det er mest morsomt å kjøre, men som sagt, det tredje byggetrinnet er ferdig planlagt. Kanskje om en 2–3 år? Mange vil nok se på modelljernbaner som en voksenhobby. Ikke minst med tanke på at utstyret ofte er dyrt og ikke tåler altfor hardhendt behandling av uvørne barnefingre. Helge bare rister på hodet og smiler lurt. – Du skal se når ungene kommer ned her. De blir helt andektige og kjempeforsiktige. Selv de som kan være litt røffe i lekestilen, blir helt rolige og lette på hånden når de skal kjøre med togene. Selv familieferiene har blitt påvirket av togfascinasjonen. – Ofte reiste vi til plasser der det både var mulighet til å se på, og kjøre modelltog. Selv om det kan virke som en nostalgigreie, så har jeg en blanding av gammelt og nytt. Både damptog og elektriske tog som gikk i rute fra ca. 1960 til 1980-tallet.

DU SKULLE KANSKJE TRO at samlertrangen begrenset seg til modelltog? Men den gang ei. Helge samler på nært sagt alt, og ikke minst gamle tegneserier, og særlig Donald. – Jeg leser vel nesten alt av tegneserier, men Donald har jeg samlet spesielt på i mange år. Jeg har fått komplette årganger nå, men har måttet supplere med nyutgivelser i bokform etter at min mor kastet svært mye av Donaldsamlingen min da jeg studerte i Oslo. – Alt står nå på hytten. Og ungene får lov til å lese. Det er akkurat som med modelljernbane, gleden skal de få, men de må være forsiktige med dem.

MENS HELGE VENTER på at barnebarnet skal bli stort nok til å hjelpe til med det tredje byggetrinnet, kan vi andre beundre og være litt misunnelige på dem som får lov å leke helt til de blir gamle.

Minna Suojoki

KMPST!

Klimameter viser utslipp

Seilskutefest i juli

Noen har kanskje lagt merke til en boks med skjerm og grafer på plassen i enden av Østervåg, mot Klubbgata. Det er Klimameteret – det første i Europa, som viser de reelle klimagassutslippene fra biltrafikk og energibruk i hus i Stavanger. Samtidig gir det informasjon om hva hver og en av oss kan gjøre for å leve mer miljøvennlig. – Dette er en del av et EU-prosjekt, der vi prøver å få med oss befolkningen for å redusere utslippene våre, forteller miljøvernsjef Olav Stav. – Skjermer er også utplassert på Sølvberget, UiS og flere videregående skoler, og på nettstedet www.klimameter.no ligger det mange gode tips, sier han.

Fra 28. til 31. juli er Vågen i Stavanger full av seilskuter. Da er byen vår igjen vertshavn for seilskuteregattaen The Tall Ships Races. Denne gang har rekordmange store skuter meldt sin ankomst. På land feires skutene med en egen kulturfestival med en rekke gratis arrangementer for alle aldersgrupper. Les mer om arrangementet på www.tallships.no.

Vi vil ha etikk, takk Flere norske storbyer er med i et forskningsprosjekt om etikk. Hvordan holdes temaet varmt blant de kommuneansatte, hvilken praktisk betydning har det, hvordan blir etiske retningslinjer og fine mål omsatt i konkret handling? Dette ønsker et forskerteam fra Oxford Research å finne ut mer om, og ansatte fra alle sektorer i kommunen deltar i gruppeintervjuer og individuelle samtaler med forskerne. Resultatene skal brukes til å finne ut hva som virker best, og til å overføre erfaringer mellom kommunene.

Prosjekt ”God praksis” Stavanger kommune er i disse dager i gang med et omfattende nærværsprosjekt. Målsetningen til prosjektet ”God praksis” er videreformidling av erfaringer i arbeidet med å redusere sykefravær. Gode historier om nærværsarbeid skal etter hvert gjøres tilgjengelig på kommunens intranett. Deltagerne så langt er 35 ledere fra skoler, barnehager og levekårssektoren. I første runde er det Hillevåg bydel som bidrar. Mer om prosjektet i neste utgave av Komposten.

Sykkellandsby Sykkellandsby arrangeres på Strandkaien i Stavanger fra og med 8. til og med 10. juli 2011. Du kan for eksempel delta på rebusløp for familier med sykkel. Under arrangementet vil Sykkelløftet ha en stand som er bemanna av Rogaland fylkeskommune, Statens vegvesen, Nærings-foreningen i Stavanger-regionen og Stavanger kommune fra klokka 10 til 18. Kom til standen og prøv sykkelspill og/eller elektrisk sykkel.

Mot lysere tider? PLUTSELIG ER JUNI her igjen, vi ser fram til sommer og sol, dagene blir lengre og lysere og mange har sommerferieplanene klare. Vi skal ta en velfortjent pause fra arbeidet vårt før ny innsats til høsten. Samtidig som mange av oss tar pause, leverer vi tjenester gjennom hele sommeren. Stavanger kommune skal levere gode tjenester til innbyggerne våre – hver dag, hele året.

OG INNBYGGERNE har store forventninger, og stiller høye krav til leveransen. Arbeidet med å avstemme forholdet mellom befolkningens forventninger, og det som er mulig å tilby – er krevende. Brukerne uttrykker at de er fornøyde med våre tjenester. Det skal selvsagt fortsatt være målet, men forholdet mellom behov, krav, rettigheter og forventninger på den ene side – og økonomi og tilgjengelig kompetanse på den andre siden – er i ubalanse.

SOM ANSATTE er dere kjent med de store utfordringene knyttet til Stavanger kommunes økonomi – både gjennom egne kanaler og som saker i mediene. Omstillingsprosjekter er satt i gang og det gjøres en formidabel innsats i hele organisasjonen. Årsregnskap fra i fjor, samt resultater så langt i år, viser at det vil bli nødvendig med ytterligere grep – vi bruker fortsatt mer penger enn vi har. Og samtidig som det stilles stadig strengere krav til omstilling, effektivisering og innsparing, skal vi gå foran og jobbe sammen for en levende by. Jeg vet det kan være utfordrende, og at det ikke kommer av seg selv. Samtidig har Stavanger kommune utrolig mange engasjerte og flinke medarbeidere. Jeg er overbevist om at vi på en god måte skal ivareta våre oppgaver som produsent av velferdstjenester og som samfunnsutvikler – også i tøffe tider!

AKTIVT HMS-ARBEID er alltid viktig, og kanskje spesielt når hverdagen er utfordrende. Denne Komposten har vist noe av mangfoldet i alle de ulike oppgavene kommunen løser. Du har også kunnet lese om kommunens HMS-arbeid. Jeg håper at kompetansedeling og formidling av de gode eksemplene kan inspirere!

JEG VIL TAKKE alle ansatte for innsatsen så langt i år. Jeg ser fram til å være til stede for innbyggerne og skape framtiden sammen med dere etter ferien – ha en fantastisk fin sommer!

Inger Østensjø, rådmann

STAFETTEN

Hvem skal kutte hva?

TEKST OG FOTO: METTE TVEIT, LÆRER PÅ ST. SVITHUN UNGDOMSSKOLE

I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til å utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.

Her om dagen kom min sønn himmelfallen inn på kjøkkenet mens han utbrøt: ”Hør her, nå skal de kutte igjen!”. ”Hvem skal kutte hva?” lurte jeg på. ”Alle og alt, føles det som. Først sa de at skatebanen vår skulle rives, så reduserte de tilbudet på Metropolis og bydelshusene, og nå skal de jammen kutte i skolen også. Hvorfor? Er det ingen som vil bruke penger på ungdom?”. ”Jaja”, svarte jeg.”Nå skal jo du få lov til å stemme ved kommunevalget til høsten, og da kan du selv være med å påvirke hvem som skal få makten over pengene i Stavanger”. Med et oppgitt blikk så han på meg og sa: ”Javel, så ved forrige valg så stemte folk flest på de som sa de skulle bruke mindre penger på ungdom?”. Jeg måtte innrømme: ”Nei, det var nok ikke akkurat slik. Det er desverre slik at valgløftene ikke alltid blir holdt. Slik jeg husker det, lovde alle partiene at de både skulle satse på skolen og legge til rette for ungdommens fritidsaktiviteter”. Gutten ristet på hodet og avsluttet samtalen: ”Hva er da vitsen med å stemme? Tror ikke jeg gidder å være med på det”. Dette er en samtale jeg også har hatt med elevene mine på skolen. De har veldig lav tillit til politikere generelt, og med de kuttene de nå opplever har jeg ikke problemer med å forstå dem. Det nytter ikke å bygge opp tillit hos dem med ord – ungdommen krever handling. Just do it! Mette Tveit utfordrer Sten Larsen, rådgiver skolefagstab til å si hva han er opptatt av akkurat nå.

God sommer!

RĂĽdmannen Ă&#x2DC;vre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. Telefaks: 51 50 70 20 E-post: postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no Utgitt mai 2011