Komposten 04/10

Verdens største juletre?

Mangfoldige kulturdager

En hulder i Stavanger

Julelysene på Ullandhaugtårnet må være de som blir sett av flest i Stavanger.

Haukåstunet sykehjem mottok Mangfoldsprisen 2010, og feiret tre dager til ende.

Elisabeth Øvstebø er pedagog for hørselshemmede i barnehage og selvlært seljefløytist.

12

20

22

Julefeiring med alle sanser side 4–7

Magasin for ansatte i Stavanger kommune

?

Kommunen i mange kanaler I årets første utgave av Komposten poengterte vi at 2010 ville bli første året siden 2003 med fire utgivelser av magasinet. Nå har vi har nådd målet vårt, og vi vil opprettholde målsetningen i nytt år. Vi får tilbakemeldinger på det vi skriver om, samt tips og ønsker om spennende historier vi kan videreformidle – vi setter stor pris på engasjementet!

Det vi skriver, handler om hva mange ansatte gjør, og vi mener Komposten er en nyttig og fin kanal til å dele kunnskap om kollegers mangfoldige arbeidsoppgaver.

Våre eksterne nettsider har ettårsdag den 22. desember. I nasjonale kvalitetsmålinger ser vi en markert forbedring fra tidligere år, men vi er ikke fornøyde og jobber stadig for å bli bedre. Internettsidene skal revideres samtidig som arbeidet med nytt intranett er i full gang. Ting tar tid, men nytt intranett vil være på plass til våren. Vi gleder oss til å få en markert bedre og mer innholdsrik intern kommunikasjonskanal.

Kommunen skal være oppdatert på bruk av ulike kommunikasjonskanaler og være bevisst på hvordan de brukes. De sosiale mediene er ikke lenger så nye, men å bruke mediene i en kommunal sammenheng kan være nytt for mange. Det er nylig vedtatt retningslinjer for bruk av sosiale medier i Stavanger kommune. Vi skal ikke være til stede flest mulig steder bare for å være der, men det er viktig å være der det er hensiktsmessig, tilpasset målgruppen og ressurser. For å nå fram med budskapet, er det som regel fornuftig å bruke flere kanaler som supplement til hverandre.

Slikt sett er i Komposten et supplement, men vi håper dere setter pris på innholdet i supplementet. God lesning og god jul!

Tone Iren Hunsbedt Grønning, ansvarlig redaktør

Redaksjonen

Carl Rees Halvorsen

Gabriele Brennhaugen

Christian Buch Hansen redaktør

Kristin Høie Walstad

Bidragsytere til denne utgaven: Vigdis By, Siv Egeli, Mette Sømme og Torgeir Esig Sørensen.

Hanne Windsholt

Innhold Komposten 4/2010

4

8

Julefeiring med alle sanser

10

Parkenes president

12

Liten og nett med Stor & Sterk

14

Dagens hus: Verdens største juletre?

Nostalgisk digitalisering

16

20

Naturmangfold under press

Mangfoldige kulturdager

22

24

Portrettet: Elisabeth Øvstebø

25 Forsidebilde: Fra venstre,

Rådmannens side

primus motor May Grethe Haugseth, virksomhetsleder Elisabeth Folstad og avdelingsleder Rune Knudsen ønsker velkommen til bofellesskapet i Rektor Oldens gate.

Foto: Elisabeth Tønnessen Grafisk idé og design: Trykk: Gunnarshaug

26

Stafetten

Kmpst!

Tekst: Christian Buch hansen foto: elisabeth tønnessen

Initiativtaker May Grethe Haugseth har fĂĽtt nisseluen pĂĽ og inviterer oss inn.

4

Julefeiring med alle sanser Fra alle husmøner og tak henger det nisser. Noen prøver å klatre inn, andre står og viser seg fram. Det er åpning av nisselandsby i bofellesskapet i Rektor Oldens gate, og da skal pynten henges opp. Alt skal opp!

Deilige dufter av nystekte pepperkaker slår imot når døren til fellesstuen åpnes. Her bakes det pepperkaker og serinakaker i stor stil, mens både beboere og andre gode hjelpere bidrar så godt de kan. Det må være kakebakst for at det skal bli en ordentlig nissefest.

– Med så mange ansatte som vi har her, sier det seg selv at dette er et av bofellesskapene med de tyngste beboere i Stavanger kommune, sier virksomhetsleder Elisabeth Folstad. – Derfor er det ekstra kjekt når vi klarer å stelle i stand som vi har gjort i dag, og kan åpne julefeiringen med denne festen.

De 12 beboerne i Rektor Oldensgate har en varierende grad av psykisk utviklingshemming.

– Det er stor forskjell på funksjonsnivået til beboerne, og da blir slike sanseopplevelser som dette viktige for alle, men på ulike måter. Få av beboerne har språk, men her får de bruke både lukt, syn, smak og følelse. Derfor blir et slikt arrangement hos oss ekstra viktig, sier initiativtaker til nissefesten May Grethe Haugseth.

– Alle får være med!

May Grethe Haugseth kom opp med ideen til nissefest etter å ha vært på studietur til et tilsvarende bokollektiv i Danmark. Her hadde de tatt i bruk utearealet for å skape en ekstra dimensjon for beboerne.

– Her i Rektor Oldens gate har vi et fantastisk uteområde, og nå når vi får pyntet det med nisser, julepynt og ikke minst julelys, får vi en god mulighet til å bruke området sammen med beboerne på en helt annen måte enn før, poengterer Haugseth.

bofellesskapet i rektor oldens gate Bofellesskapet i Rektor Oldens gate i Sandal er fast bolig for 12 psykisk utviklings­hemmede.

Alle som bor her har en egen bolig, med egen inngang.

70 ansatte fordelt på underkant av 40 årsverk.

5

Gode hjelpere fra arbeids­ treningsseksjonen. Arbeidsleder Heinz Jürgen Oeynhausen nr. 5 venstre.

– I tillegg har vi bakeverksted inne som virkelig får gang på julestemningen, og vi ser at det er noe beboerne setter enormt stor pris på.

I år er det første gangen nissefesten blir gjennomført, og uten et sammenfall av mange ideer og tilfeldigheter hadde det nok ikke fått like stort omfang som det til slutt endte opp med.

Her har gode krefter jobbet sammen for å gjennomføre et prosjekt som bidrar til å støtte opp under noen av de svakeste menneskene vi har i samfunnet.

– Jeg leste i avisen at kommunen skulle skifte ut alle julelysene i sentrum, sier avdelingsleder Rune Knudsen. – Jeg tok noen telefoner og vips, så hadde vi fått de lyslenkene som fortsatt var i brukbar stand til å henge opp her. Stein Bethuelsen hos Park og vei gav oss god hjelp. Ekte gjenbruk!

Deretter tok vi kontakt med Arbeidstrenings­ seksjonen for å høre om de kunne bidra med hjelp til å montere og henge opp lys og nisser. Der fikk vi umiddelbart positiv tilbakemelding, og de stilte med flere mann for å hjelpe.

Arbeidsleder fra arbeidstreningsseksjonen, Heinz Jürgen Oeynhausen, holder på å legge siste hånd på verket sammen med tre gode hjelpere.

6

Denne gangen er det folk fra gruppen av fremmed­språklige som har blitt med.

– Vi har flere grupper med forskjellige behov og bakgrunn, sier Oeynhausen. – Det er helt avgjørende for mange av dem å komme seg ut og få trening i arbeidslivet. Tiltak som dette gjør godt både i kropp og sjel. Ikke minst er det kjekt når vi får tatt i bruk de gamle julelysene fra sentrum. Det viser at det hjelper å ta vare på hverandre på en god måte.

Elisabeth Folstad trekker også fram engasjementet hos de ansatte som helt avgjørende for at noe slikt skal kunne gjennomføres.

– Uten pågangsmotet og iderikdommen til May Grethe hadde ikke dette latt seg gjennomføre.

Hun har til og med tatt med seg julepynt hjem når hun har vært på ferie i Spania, og virkelig klart å lage dette til et fantastisk arrangement sammen med alle bidragsyterne vi har fått hjelp fra.

May Grethe Haugseth smiler under nisseluen, og skyter inn at hun håper dette kan bli et fast tiltak, og en tradisjon. Alle nikker og smiler før vi finner fram enda en ladning med nybakte og velduftene pepperkaker som nissemor Margrethe Bolstad akkurat har tatt ut av ovnen.

Tiltak som dette gjør godt büde i kropp og sjel

Margrethe Bolstad, for anledningen nissemor, baker pepperkaker.

7

Tekst: gabriele brennhaugen foto: torgeir esig sørensen

Opp med en hånd de som visste at en verdenspresident jobber i Stavanger kommune.

Parkenes president Torgeir Esig Sørensen heter han, og til vanlig er han fagsjef for Park og vei. Han var nylig i Hong Kong og ble valgt til president for en verdens­omspennende interesseorganisasjon for utvikling av parker og rekreasjonsområder, med medlemmer i nærmere 50 land på fem kontinent.

IFPRA er Den noe byråkratiske forkortelsen på den fag-ideelle organisasjonen som forener de grønne kreftene over hele kloden. International Federation of Park and Recreation Administration, på godt engelsk. Medlemmene er både enkeltpersoner, interesseorganisasjoner, offentlige myndigheter og private firma. Alle jobber for å skape bærekraftige, vakre, attraktive, mangfoldige og brukervennlige grøntområder i byer, og for å spre kunnskap om hvor viktig dette er for menneskenes trivsel og helse.

– Stavanger kommune har vært aktivt med i organisasjonen siden midten av 1990-tallet, forteller Torgeir Esig Sørensen. – Vi arrangerte en stor europeisk parkkonferanse i 2003, og jeg var leder for Europa-avdelingen i årene etter dette.

Det store internasjonale nettverket gir fantastiske muligheter til å dele erfaringer og lære av hverandre, sier han. Spesielt stolt er Sørensen av den sammenhengende grøntstrukturen i byen vår, som han mener er unik i verden.

I sin periode som Europa-president bidro Torgeir Esig Sørensen til en modernisering og forenkling av et gammelmodig internt lovverk og til en demokratisering av valgordningene.

Som verdenspresident ser han hovedutfordringen i at organisasjonen er for lite synlig utad utenom kongressene.

8

– Nå er det på tide at både forskningsresultater og eksempler på gode grønt- og rekreasjonsområder kommer ut oftere og til et bredere publikum. Å dele ”best practice” via nettsidene våre vil være en god begynnelse. Til syvende og sist er menneskenes behov over hele kloden veldig like, og grøntområder som er gode for oss, er som regel gode for andre levende vesener også, avslutter president Sørensen.

IFPRA IFPRA - International Federation of Park and Recreation Administration Opprettet i 1957 i Storbritannia, og har sekretariat i Reading i England.

Arbeider for å fremme bærekraftige, attraktive og helsefremmende rekreasjonsområder i byer.

Medlemmer på fem kontinent, flest i Europa og Asia.

Offentlige myndigheter, firma og organisa­ sjoner, fagpersoner og forskere er medlemmer.

Samarbeider med FN og med nasjonale organisasjoner.

Nyvalgt president er Torgeir Esig Sørensen fra Stavanger (2010–2013). Tre visepresidenter fra Danmark, Australia og Irland.

Torgeir Esig Sørensen, President i IFPRA.

Til syvende og sist er menneskenes behov over hele kloden veldig like

Bildet viser et ”Wishing Tree” i en landsby i Guangdong (Kanton) Kina – Grønnstrukturen dekker mange behov for verdens befolkning.

9

Liten og nett med Stor & Sterk Tekst: vigdis by foto: vigdis by, elisabeth tønnessen

Mer enn 50 personer har deltatt på kurset Stor & Sterk for å endre livsstil siden starten for to år siden. Anne Vestvik (40) er en av dem.

Annes vekt har økt gradvis de siste ti årene.

Hun har prøvd mange ulike kurs for å gå ned i vekt, men har opplevd at det bare hjelper en bitte liten stund.

– I stedet har vekten gått opp enda mer etterpå, forteller hun.

Endringen for Anne kom høsten 2009 da hun så et program om Stor & Sterk på lokal-TV. Heldigvis for Anne var det få søkere til kurset det halvåret, og hun fikk plass. For i dag har hun det mye bedre med seg selv. Vekten går jevnt og trutt nedover, og Anne har fått bedre kontroll over astmaen sin.

– Kurset har veldig fokus på at det skal være en livsstilsendring. Hovedforskjellen er at jeg spiser oftere, men mindre porsjoner, og gjør mer bevisste valg, forteller hun.

10

Hun går for eksempel aldri ut og handler mat når hun er sulten lenger. Og hun sitter ikke med en diger pose chips foran TV`n.

– Jeg er ikke en person som spiser chips, forklarer Anne og demonstrerer hvordan endring av tankemønstre også er en del av kurset. I dag spiser hun til hun ikke er sulten lenger, og ikke til hun er stappmett.

– Men du har ikke helt sluttet å kose deg foran TV`n, skyter fysioterapeut Cecilie Hagland Sevild inn.

– Å nei, jeg er god til det! Det jeg spiser skal jeg kose meg med, sier Anne og ler.

Hun gruer seg ikke til julen, slik mange som har problemer med mat gjør. Planlegging er nøkkelordet.

– Jeg er veldig glad i middager, men ikke så glad i kaker. Dessuten er jeg blitt veldig glad i å trene, og i julen blir det ekstra god tid til trening, forteller hun.

Fra venstre, Inger Arctander, Cecilie Hagland Sevild og Anne Vestvik, holder seg i form.

Anne nærmest spretter opp trappene hos Fysio- og ergoterapitjenesten og gleder seg hele uken til torsdagstreningen med Stor & Sterkgruppen.

– Jeg var litt spent på de andre deltakerne.

Jeg hadde jo også et bilde av overvektige som én gruppe. Men vi er veldig forskjellige. Alle er kjekke folk, og vi er blitt godt kjent og trygge på hverandre, forteller hun.

Anne har til og med opprettet en Facebookgruppe for de som har deltatt på Stor & Sterkkursene. Og hun har gått på kurs i Stavanger kommune for å bli treningskontakt slik at hun kan hjelpe andre.

Som så mange andre overvektige har Anne vært på kuropplegg borte fra hjemmet.

Avsondret fra hverdagen og i en boble sammen med likesinnede har hun gått ned i vekt. Men med en gang ”støtteapparatet” forsvant, var det lett å falle tilbake i gamle vaner. Hele poenget med Stor & Sterk er å gradvis endre livsstilen i folks hverdag.

– Overvekt og inaktivitet blir et større og større problem, forteller Cecilie Hagland Sevild i Fysioog ergoterapitjenesten som står bak Stor & Sterk-kursene.

Kursene startet som en følge av at folk ble henvist til fysio- og ergoterapi for andre plager, selv om overvekten var hovedproblemet.

– Målet vårt er å utvikle et behandlingstilbud til de overvektige i kommunen, forteller Cecilie.

Å legge om livsstilen er en stor jobb som tar mye krefter.

Selv om mange har overvekten felles er det

stor & Sterk Livsstilsendringskurs for overvektige mellom 18 og 65 år.

Må ha BMI over 35 og være inaktiv, men selvhjulpen.

Får deltakerne til å legge om til en sunnere og mer aktiv livsstil.

Går over 22 uker med oppmøte tre dager i uken. Deretter tilbys deltakerne å trene sammen en dag i uken.

Behandlingen varer i to år.

Opptak januar og august, må være henvist fra lege.

Utviklet av Fysio- og ergoterapitjenesten i Stavanger kommune, med støtte fra Rogaland fylkeskommune.

gjerne ulike årsaker til den. Kursholderne spør alltid hva deltakerne opplever er grunnen til at de strever med overvekt.

– Mange har spiseforstyrrelser, noen har levd godt, andre bruker mat for å regulere følelser, noen ruser seg på mat, forteller Inger Arctander som fram til nylig var folkehelserådgiver i Stavanger kommune og jobber med å endre folks tenkning på Stor & Sterk-kursene: – Vi må gjøre noe med måten å tenke på for å endre måten å leve på. Hva er det egentlig som gjør at folk spiser? Kognitiv terapi hjelper folk å håndtere saboterende tanker.

På kurset jobbes det blant annet med at deltakerne skal få god måltidsrytme. Mange spiser sitt første måltid klokka 12 om dagen. Det å våge å prioritere seg selv og lære å si nei er også et viktig tema.

– Mange klarer å holde seg i aktivitet, men dette med mat er vanskelig, forteller Cecilie.

Det kan Anne skrive under på.

– Å legge om livsstilen er en stor jobb som tar mye krefter. Men jeg er veldig glad jeg fikk hjelp før jeg fikk en livsstilssykdom, sier Anne Vestvik.

11

Nå tennes tusen julelys: I sentrum, i Byparken og Bjergstedparken, på Bybroen og i utallige private vinduer funkler og blinker det.

Men julelysene på Ullandhaugtårnet må være de som blir sett av flest i Stavanger.

Verdens største juletre?

Tekst: HANNE WINDSHOLT foto: siv egeli, byarkivet

Bygning: Ullandhaugtårnet Byggeår: 1964 Arkitekt: Bjarne Tjønn bruk: Telekommunikasjon, utsiktstårn og juletre

12

Ullandhaugtårnet er udiskutabelt Stavangers dagens hus

I denne faste spalten presenterer vi et utvalg av Stavanger kommunes mange bygninger.

I anledning julen har vi gjort et unntak fra regelen om at denne spalten skal dreie seg om kommunalt eide bygninger. Denne gangen presenterer vi en bygning som står på kommunal grunn, og der Stavanger kommune dessuten er leietaker. Men huseieren er Telenor.

høyeste punkt, bygningen medregnet. Siden i fjor har dessuten selve Ullandhaug overtatt status som Stavangers høyeste topp. Den kreative kommunale landmåleren Tor Helge Skorge kom nemlig på at det ville være naturlig å ta med den store steinen rett sør for tårnet når man målte høyden. Dermed steg Ullandhaugs høyde over havet til anselige 138, 95, mot Jåttånutens heller beskjedne 137, 87.

På den måten ble Stavangers høyeste topp plutselig tilgjengelig for allmennheten, og ikke bare for NATO-styrken og Felles‑operativt hovedkvarter.

Folk har besteget Ullandhaug i generasjoner for å nyte utsikten. Før skogen vokste seg stor, holdt det lenge å stå på bakken eller på den store steinen. Fra 1895 kunne man likevel klatre videre opp i Haraldstårnet – en liten, romantisk borg som ble reist av Turistforeningen for å gi turgåerne et utfartsmål, og for å minnes rikssamlingen i 872.

I tillegg til god utsikt, bød Haraldstårnet på et interiør i dragestil med maleriske fremstillinger av slaget ved Hafrsfjord. Den kuriøse bygningen ble dessverre skadet under krigen og ble kondemnert i 1962 for å gi plass til det nye tårnet.

som pleide å se tårnet på vei til og fra barnehagen. Hun mente at hvis man hengte lys på det, ville det bli forvandlet til verdens største juletre.

Far og datter forfattet sammen et brev til ord­føreren om dette i november 2001. Ordføreren tok i sin tur kontakt med Telenor. De likte ideen og satte den ut i livet. Den 7. desember samme år ble julelysene tent for første gang.

Nå er Anja blitt 14 år. Hun går på Steinerskolen og kan se tårnet fra skolen. Fremdeles synes hun det er litt hennes juletre når lysene blir tent.

Du er der kanskje hvert år og ser på når lysene tennes?

– Nei, jeg har faktisk ikke vært der siden den første gangen. Men­jeg husker godt at jeg fikk trykke på knappen som tente lysene for første gang.

Ble det slik du hadde tenkt, da, eller ble du skuffet over resultatet?

– Jeg var kanskje litt skuffet over at det ikke lignet mer på et juletre – tårnet er jo en hvit bygning, og et juletre er grønt, påpeker Anja.

Dagens Ullandhaugtårn ble ikke bare bygd for utsiktens del. Det er først og fremst reist som radiolinjeterminalstasjon av det som den gang het Telegrafverket. Utsiktsplattformen er derfor bokstavelig talt underordnet de andre funksjonene, og er plassert under diverse arbeidsrom og utstyrsrom på midten av tårnet og avsatser til radiolinjeutstyr øverst. Under tårnbygningen skjuler det seg for øvrig også en stor teknisk sentral.

Da tårnet ble bygd, var det et viktig skritt på veien mot forbedret overføring av både telefon- og TVsignaler. Å motta en rikstelefon var jo ingen spøk på den tiden!

Mange tenker kanskje på Ullandhaugtårnet bare som en teknisk innretning, men ser man etter, er det en flott bygning i et stramt, funksjonalistisk formspråk. Under planleggingen la Stavanger kommune stor vekt på estetikken.

Da de foreløpige bygningstegningene forelå i 1962, skrev reguleringssjefen, byarkitekten og bygningssjefen i et brev til den tekniske rådmannen at eksteriøret var ”logisk oppbygget og fast komponert med utpreget maskuline trekk”.

Likevel hadde de enkelte innvendinger mot utformingen, og det gikk noen brev fram og tilbake før tårnet ble reist. Siden har det vært et ”landkjenningsmerke fra Sola i sør til Tungenes i nord”, som det heter i det samme brevet.

Tårnet skulle likevel stå der i 37 år før noen kom på å pynte det til jul. Den som kom på ideen, var den da fem år gamle Anja Ariel Tørnes Brekke,

Foto av Arkitekt Bjarne Tjønns modell av det planlagte Ullandhaugtårnet, 1962. Her kommer tårnets rene linjer og stramme formspråk til sin rett. Kilde: Byarkivet

13

Tekst: Christian buch hansen foto: byarkivet

Fortidens julefeiringer vil aldri komme tilbake, men det er lett å bli sentimental og nostalgisk når gamle bilder hentes frem.

Nostalgisk digitalisering – I byarkivet sitter vi på store mengder historisk materiale som er av allmenn interesse, og dette er viktig å bevare, sier rådgiver Tore Meberg.

– Heldigvis er ikke jeg en utpreget nostalgiker, og jeg blir nok mer effektiv av det, smiler Meberg.

– Ikke kommer jeg fra Stavanger heller, og har derfor ikke den referansebakgrunnen som lett fører til at mange som begynner å bla i disse gamle bildene fortaper seg helt. Da går nemlig timene fort.

Byarkivet har i løpet av de siste årene fått digitalisert flere tusen av sine eldste fotografier, der negativer på glass er blitt prioritert.

– Dette er den delen av samlingen vår som er mest sårbar. Noen av bildene kan dateres helt tilbake til 1860-tallet. Ingenting varer evig, men gjennom å få digitalisert mye av samlingen vil det være mulig å få aktivisert billedskatten vi har uten å skulle slite unødvendig på originalversjonene, sier Meberg. – Ideelt sett skal materiale som dette

14

oppbevares under kontrollerte forhold. Både temperaturen og luftfuktigheten skal være lav.

Da sier det seg selv at mye bruk medfører en potensiell fare for at ting går i stykker.

Prosjektet kan synes uoverkommelig, der alt fra gamle kart, folketellinger og ikke minst fotografier skal gjennomgås for å få et forlenget og lettere tilgjengelig liv i elektronisk form.

Hoveddelen av de eldste samlingene er mer eller mindre ferdig digitalisert, men flesteparten av bildene er foreløpig kun å finne i by­arkivets interne arkiv. Et lite utvalg kan man likevel finne på hjemmesidene til Fotonettverk Rogaland og hjemmesiden til Stavanger kommune.

Ingenting varer evig, men gjennom å få digitalisert mye av samlingen vil det være mulig å få aktivisert billedskatten vi har

Julepyntet i Kirkegaten. Fotograf: Sigurd Leversen, 1929.

S. Leversen kolonial i Kirkegata 9. Julepyntet i 1929. Fotograf: Sigurd Leversen.

S. Leversen kolonial i Kirkegata 9. Julepyntet i 1929. Fotografen har kommentert ved siden av bildet at utstillingen ”hadde vært meget virkningsfull”. Fotograf: Sigurd Leversen.

Det synges ut på juletrefest i arbeidsgården i 1970.

Fotograf: Knut S. Vindfallet, Rogalands avis.

S. Leversen kolonial i Kirkegata 9. Julepyntet i 1929. Fotografen har kommentert til bildet at dette var et �meget godt salgsvindu�. Fotograf: Sigurd Leversen.

Julepyntet i Kirkegata. Fotograf: Sigurd Leversen.

I 1972 kunne man handle hos Norem Baade mens de pyntet til jul. Julen 2010 blir dessverre den siste.

Foto: Rogalands avis

”Kåner” med julestri i 1969. Her deles det ut smaksprøver. Foto: Rogalands avis.

Ikke alle får feire jul hjemme. Fengselet er pyntet til jul i 1976. Foto: Rogalands avis

Arkiv- og museumsvirksomhet har et evighetsperspektiv for gjenstandene sine.

Likevel er svært få forunt et liv i evigheten.

Men en digitalisering av materialet byarkivet er i besittelse av, vil i hvert fall bidra til å forlenge levetiden, i tillegg til å øke tilgjengeligheten for publikum.

De siste årene har byarkivet erfart en markant økning i etterspørselen etter bilder, særlig av hus som nye eiere har ønske om å tilbakeføre til originalt utseende.

– I den forbindelse har flyfotosamlingen fra Widerøe vært svært etterspurt. Samlingen er fra 1950-tallet og dekker store deler av den gamle trehusbyen i Stavanger. Grunnen til at mange kommer til oss, er at mye av bygnings­ arkivet gikk tapt i en brann i 1929. Alt som er bygget før dette finnes det derfor begrenset med informasjon om og tegninger av, forklarer Meberg.

– Widerøes bilder er jo flyfoto, og da er det sjeldent nærbilder av husene, men noen ganger er vi heldige og finner bygget som folk etterspør.

I tillegg til foto, er de gamle kommunale folke­tellingene etterspurt. Tellingene ble gjennomført i perioden 1894–1916 og er sirlig nedtegnet for hånd, med mer eller mindre detaljert informasjon om hvem som bodde hvor, og hva folk levde av.

– Dette er mye brukt kildemateriale for slekts­ forskere, og er av den grunn ekstra sårbart.

Vi har derfor valgt å prioritere å gjøre folke­ tellingene klare for bruk. Det sier seg nesten selv at dette er et arbeid som fordrer både tid og ressurser, men vi jobber mot et mål om å tilgjengeliggjøre mest mulig av det materialet som egner seg for bruk, sier Meberg.

På sikt ønsker byarkivet å få digitalisert fotosamlingen og folketellingene, og å få lagt de digitaliserte samlingene på nett der materialet er lett søkbart.

– Det gjenstår en god del arbeid, og som sagt krever dette tålmodighet både fra brukere og oss som jobber med det, avslutter Tore Meberg.

15

Naturmangfold under press Mykt havfruegress. Smak på ordet. Et poetisk navn. Forsiktig bølgende.

Noe vi må ta vare på.

Tekst: gabriele brennhaugen foto: Minna suojoki

Og det er akkurat dét det er. Den lille vannplanten, som bare forekommer i Litle og Store Stokkavatn og noen få andre steder i landet, står i fare for å forsvinne for godt om den ikke får bedre levevilkår. Miljøvernminister Erik Solheim har oppfordret hver kommune i Norge til å passe ekstra godt på én truet plante- eller dyreart Biologisk mangfold Kommunen har utarbeidet en plan for bevaring av artsmangfold, den vedtas politisk våren 2011.

I Norge er mer enn 40.000 arter av planter, dyr, sopp og encellete organismer kjent.

Biologisk mangfold har stor verdi i seg selv, og som kilde til blant annet mat, medisin, husly, arbeidsplasser, trivsel og rekreasjon for mennesker.

2400 arter i Norge står på Rødlisten over truede arter - de kan dø ut i løpet av de neste 100 årene De siste 200 årene har minst 125 arter blitt utryddet i Norge.

Utbygging, effektivisert jordbruk, forurensning og klimaendringer er noen av faktorene som reduserer leveområdene og dermed artenes utbredelse.

Hver kommune har fått ansvar for en truet ”kommuneart” av miljøvernministeren.

Stavangers art er Mykt havfruegress.

Les mer om biologisk mangfold på www. sabima.no og på www.artsdatabanken.no.

16

i lokalmiljøet, og mykt havfruegress er Stavangers kommuneart.

Det brenner i livets bibliotek, sa Gro Harlem Brundtland under Rio-konferansen i 1992. Da ble FNs konvensjon om biologisk mangfold vedtatt. Av de millioner av arter som finnes på kloden vår, er rundt 40.000 kjent i Norge. Maks et par tynne hefter i biblioteket. Ikke desto mindre er det verdt å passe godt på dem også her. Arter forsvinner ikke bare i regnskogen, men også i Norge. Minst 125 arter er blitt borte for alltid i løpet av de siste 200 årene.

– Det er et viktig nasjonalt mål å stanse tapet av arter, forteller naturforvalter Aina Hovden Lunde i seksjon for park og vei. Sammen med kollegene Kristin Schall og Merete Landsgård har hun nettopp utarbeidet Stavangers første handlingsplan for biologisk mangfold. Den er på høring i Forum for natur og friluftsliv – Stavanger nå i høst, og skal vedtas politisk i løpet av første halvår 2011.

Mer enn hundre plante- og dyrearter som finnes i Stavanger står på rødlisten over truede arter i Norge. Listen er utarbeidet av Artsdatabanken og er blitt oppdatert nå i høst. Lomvi, åkerrikse og lappfiskand er blant fugleartene som er sterkt eller kritisk truet. Også fisk som ål og pigghå kan bli borte for alltid i løpet av kort tid om de ikke får bedre levevilkår, og en rekke moser, lav og andre planter står side om side med småsalamander og skjeggflaggermus på listen. I landet totalt sett regnes 2398 arter som truet, og mer enn 1200 andre er i faresonen på noe lengre sikt.

– I Stavanger-området har vi både enkeltarter og hele naturtyper som må tas vare på, forteller Kristin Schall. – Når befolkningen øker og det bygges nye boliger og veier, er det lett å ødelegge leveområdene til dyr eller planter.

Ringbarket platanlønn. Dette hindrer lønnen i å fortrenge eiketrærne som vi skal ta vare på.

17

I.

II.

Lundstjerneblom Stellaria holostea

Bregne Polypodiopsida, Leptosporangiatae

III.

IV.

Havfruegress Najas flexilis Røsslyng Calluna vulgaris

18

Fra venstre: Aina Hovden Lunde, Audun Skryten og Kristin Schall.

Audun Skryten arbeider i Bombus natur som driver med skøtsel av natur på vegne av Stavanger kommune.

Det er verken enkelt eller billig å skape natur, så vi må pleie den vi har med stor omhu

I kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse, som gjelder fra 2010 til 2022, er det vedtatt at alle arealplaner og planer for inngrep i grønne områder skal inneholde en vurdering av konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold. Inngrep i svært viktige naturområder skal søkes unngått.

– Vi er opptatt av å få til et både-òg, der vi spiller på lag med naturen når vi tilrettelegger for ferdsel i friområdene våre. Ved å få til gode løsninger kan vi klare å beholde de særegne landskapstypene i regionen og gode leveområder for små og store organismer. Dette er også med på å gi gode naturopplevelser for oss som bor her, sier Schall.

Gauselskogen er ett av to naturområder i Stavanger som i dag er vernet som naturreservat.

Den frodige eikeskogen er hjem for et mangfold av planter og fugler. Den trenger både vern og klok skjøtsel. Fremmede arter som platanlønn fortrenger eika og den varierte bunnvegetasjonen hvis ingen passer på. Det særegne samboerskapet mellom lundstjerneblom og eiketrær har blitt mindre utbredt.

– Vi går med motorsag og fjerner eller ringbarker platanlønn, og vi har et fint samarbeid med speiderne i Godeset speidergruppe som plukker ut småplanter så de ikke får vokse opp, sier Aina Hovden Lunde. Hun påpeker at hageeiere må la være å dumpe planter og kvist og kvast i friområdene – henslengte hageplanter brer seg utover, og det er lett å få uønskede arter inn i et område, men vanskelig å få dem ut igjen. – I verste fall kan de fortrenge og ødelegge det fine samspillet og mangfoldet av planter og dyr som er gjensidig avhengige av hverandre og tilpasset dette spesielle området, sier hun.

På Store Marøy, en liten øy ut av Breivik på Storhaug, drives det aktiv skjøtsel for å vinne tilbake et flott natur- og kulturlandskap med stedvis kystlynghei. Etter at det ble slutt på sauebeiting på øya for noen tiår siden, overtok bjørketrærne og eineren plassen. I samarbeid med Naturvernforbundet har flere av trærne nå blitt hogd ned, det har blitt foretatt lyngbrenning, og villsauer gresser fornøyd på øya og gjør dermed sitt for å bevare det typiske landskapet.

Kystlynghei, slåtteng og hagemark er alle eksempler på ”gamle” naturtyper som er under sterkt press.

– Effektivisering av landbruket og overgjødsling er noen av grunnene til at disse særegne områdene forsvinner. De har oppstått i et samspill mellom natur og menneske gjennom tusener av år. Nå gjør vi alt vi kan for å bevare eller gjenskape dem, sier Kristin Schall.

– Så snart handlingsplanen er vedtatt, skal vi ut og informere om viktigheten av å ta vare på det biologiske mangfoldet. Både politikere, planleggere og folk flest må ta ansvar. Park og vei jobber med et informasjons­prosjekt der vi både vil lage informasjonsplakater på stedet og bedre informasjon på kommunens hjemmeside. I høst kommer det en ny flott bok om naturkvalitetene ved Stokkavatnene og Mosvatnet. Boka er laget av naturfotograf Roy Mangersnes i samarbeid med oss, forteller Lunde.

– Det er verken enkelt eller billig å skape natur, så vi må pleie den vi har med stor omhu, avslutter de to naturforvalterne.

19

Mangfoldige kulturdager Haukåstunet sykehjem har gått foran i arbeidet med inkludering av utenlandske arbeidstakere og ble derfor belønnet med Mangfoldsprisen 2010. I november ble mangfoldet feiret tre dager til ende.

Ansatte fra Afrika og Italia slo tonen an da Tekst: kristin høie walstad foto: Elisabeth tønnessen

20

dørene åpnet til fest for pasienter, pårørende og andre inviterte. Sykehjemmets medarbeidere bød på varierte kulturopplevelser som sang, dans og musikk, til glede og underholdning for beboere og gjester. Mange av de ansatte stilte til kulturfesten i flotte nasjonaldrakter fra eget hjemland.

I matveien ble det anledning til å smake seg gjennom en fargerik meny, bestående av tørrfisk

og hvalspekk fra Færøyene, lumpia fra Filippinene, serbisk nasjonalbrød og sjokoladekake, sambusa fra Somalia og mye mer.

Kulturelt mangfold er en positiv og nødvendig dimensjon ved sykehjemmet.

En fjerdedel av de 140 ansatte har bakgrunn fra mer enn 30 ulike land, og er innplassert på alle nivå i virksomheten. – Haukåstunet er et godt

Venstre side: Esther Gunn Bolstad og Zaidy Lopez koser seg sammen med beboere under åpningen av Mangfoldsuken på Haukåstunet sykehjem.

haukåstunet sykehjem På Haukåstunet sykehjem er det 70 døgnpasienter og 30 dagplasser.

Det arbeider personer fra ca 30 forskjellige nasjoner her.

Vant mangfoldsprisen på 30 000,- kroner i 2010.12.08

Vi som jobber på Haukåstunet er en liten utgave av det store norske kulturfellesskap

Lege Mustafa Jaman, opprinnelig fra Kurdistan, spiller opp.

Afrikanske dansere underholdt.

eksempel på vellykket inkludering, mener Mustafa Jaman, lege på sykehjemmet. Den gjennomgående høye trivselen blant beboere og medarbeidere er for ham et klart bevis på at de har lykkes i å bygge et solid fellesskap, hvor god omsorg har førsteprioritet. – Det er også grunnleggende å ha en leder som både er fleksibel og oppmerksom, og som våger å gi ansvar og stille krav til mennesker med minoritetsbakgrunn, sier han.

Innvandrerne er en uvurderlig arbeidskraft for sykehjemmet. – Uten dette mangfoldet har vi ikke mulighet til å drive det helsenorge som jeg er opptatt av, sier virksomhetsleder Kirsten Harstad.

– I tillegg er dette en god plass å lære seg norsk, fastslår hun.

Det å beherske norsk er nemlig svært viktig for å kunne delta i arbeidslivet, og i samfunnet for øvrig. Haukåstunet sykehjem legger stor vekt på språkopplæring og er derfor med i prosjektet ”yrkesrettet introduksjonsprogram” gjennom

Johannes Læringssenter. Programmet går ut på å forberede minoritetsspråklige til et aktivt arbeidsliv eller å motivere dem til utdanning. – Her får deltakerne praktisere og videreutvikle språket i en vanlig arbeidssituasjon utenfor klasserommet, sier Kirsten Harstad. Erfaring viser at denne type språklæring er mer effektiv og ikke minst, mer sosial: Deltakerne i programmet jobber hele dagen sammen med en norskspråklig. Etter arbeids­dagens slutt møter de ansvarlige fra Johannes Læringssenter og går gjennom vanskelige ord og uttrykk som de har fanget opp i løpet av dagen.

– I tillegg til innsikt i norsk arbeids- og samfunns­liv, får de på denne måten motivasjon til å lære bedre norsk, og dermed kommer de fortere ut i jobb, mener virksomhetslederen. Slik håper hun å kunne rekruttere enda flere til det internasjonale sykehjemmet framover.

Kulturmangfold til tross – julen på sykehjemmet feires etter norsk tradisjon, med pinnekjøtt, juletre og alt som ellers hører med. – Jeg ser ingen motsetning i det å holde på egne tradisjoner samtidig som vi inkluderer andre kulturer, sier Kirsten Harstad.

Mustafa Jaman er enig: – Mangfoldsarbeid handler for meg først og fremst om hvordan en blir behandlet som menneske.

– Vi som jobber på Haukåstunet er en liten utgave av det store norske kulturfellesskap. Å få til i stor skala det som vårt sykehjem her kan vise fram, avhenger imidlertid av oss alle, avslutter han.

21

Kommunemenn og kommunedamer gjør ukommunale ting

Tekst: christian buch hansen foto: elisabeth tønnessen

22

Lokkende og klukkende toner tryller hun fram fra fløyten sin.

Elisabeth Øvstebø viser fram tre forskjellige fløyter, såkalte seljefløyter, vakre instrumenter med lange tradisjoner i norsk folkemusikk.

En hulder i Stavanger Portrettet

Navn: Cathrine Elisabeth Tolo Øvstebø Årgang: 1977 Stilling: Pedagog for hørselshemmede i Auglend barnehage Ansatt siden: Januar 2009

Men hva er nå egentlig en seljefløyte, og har

Elisabeth arbeider i Auglend barnehage for

det noe som helst å gjøre med de barkefløytene vi laget i skogen som barn?

– På sett og vis er jo prinsippet det samme, sier Elisabeth. – Men barkefløytene tørker jo ganske fort ut, og benevnelsen seljefløyte kommer naturligvis av at fløyten ble laget av seljetre.

En seljefløyte er satt sammen av et rør med et munnstykke i tre. Moderne fløyter består som regel av et rør i plast, mens munnstykket er av seljetre.

Fløytetypen det går an å spille melodier på har ingen fingerhull, men for enden av fløyten bruker man en finger til å dekke hullet helt eller delvis.

døve, og det går an å lure på hvordan det henger sammen med fløytespillingen?

– Jobben min springer nok ikke ut fra folkemusikk­ interessen. Etter at jeg avsluttet folkemusikk­ studiene flyttet jeg til Australia og studerte hørsel og språkvitenskap, sier hun.

– Det er spennende å arbeide med hørselshemmede selv om det kanskje ikke er fløyten som blir mest brukt. Ofte brukes trommer for slik å kunne fremkalle vibrasjoner som barna kjenner.

– Jeg skulle egentlig bli sangpedagog og studerte folkemusikk i Norge. Men dessverre sviktet stemmen og sangkarrien måtte skrinlegges, forteller Elisabeth. – I løpet av studietiden ble interessen for seljefløyten stor og jeg bestemte meg for at dette skulle jeg lære meg!

Hun begynte å spille i 1999–2000, uten å ha noen som helst form for bakgrunnskunnskap om instrumentet. Helt selvlært, og uten noen lærer til å vise vei, har hun blitt en svært dyktig fløytist.

– Her var det bare å lære på gamlemåten, smiler Elisabeth. – Og det gjør man gjennom å etterligne.

All folkemusikk har vært basert på å etterligne det som blir spilt for deg, slik at det i utgangspunktet ikke finnes notering å spille etter. Dette fører naturligvis til at musikken aldri blir helt lik fra gang til gang, fordi fløytisten bidrar til å sette sitt preg på musikkstykket.

I folkemusikken står man altså relativt sett mye friere enn innen mange andre musikkformer, og det kan minne litt om jazz. Seljefløyten har heller ingen skala, men kun naturtoner der spranget er større mellom tonene.

– Det gjør jo fløyten litt uforutsigbar, men det er igjen ett av elementene som også gjør det til et fascinerende og spennende instrument, understreker Elisabeth.

– Jeg har bodd mye i utlandet, og der blir det satt ekstra stor pris på norsk folkemusikk. Nordmenn i utlendighet blir ofte lett hjemmekjære og sentimentale. Mange av spilleoppdragene mine har vært i norske klubber og tilstelninger.

– For noen år siden bodde jeg i London, og som student hadde jeg skrint med penger. Jeg pleide noen ganger å spille på undergrunnsbanen, men det er som kjent forbudt. En dag kom det to Bobbyer (engelsk politikonstabel red. merk.) bort og sto og så litt på. Man blir jo litt varm i toppen av politi, og jeg begynte å pakke ned. Da hørte jeg han ene si: ”I think she’s playing on a walking stick.” Ha ha, de trodde jeg spilte på en spaserstokk, men jeg pakket sakene mine og stakk, ler Elisabeth.

Nå blir det mest spilling for venner og slekt.

Konfirmasjoner, dåp og bursdager, og det setter hun stor pris på. For folkemusiker kommer hun alltid til å være.

– En gang folkemusiker alltid folkemusiker.

Det er det ikke noe å gjøre med.

Og før jeg fikk avslutte intervjuet, var jeg så heldig å få en egen privatkonsert. Det kan anbefales, for i det jeg går må jeg snu meg for å forsikre meg om at Huldra ikke kommer sigende.

23

Kmpst!

Du ringer – vi henter Fra januar av kan Storhaug-beboere bli kvitt utrangerte sykler, stoler og kjøleskap uten selv å måtte kjøre til gjenvinningsstasjonen på Forus. De kan da bestille henting av grovavfall hjemme hos seg selv. Det er Renovasjonen IKS som utfører tjenesten på oppdrag av Stavanger kommune.

– Dette er en prøveordning i ett år, og hvis den fungerer godt, kan den bli utvidet til andre områder i byen, sier fagsjef for renovasjon, Rudolf Meissner.

Julekonsert med kommunekorpset Stavanger Kommunes Korps inviterer til årets julekonsert ”Klang av Jul” i St.Petri kirke søndag 19.desember kl. 18.00. Gjester i år er Dag Schreiner og Song og Spelkorlaget.

Billettpriser: Voksen 175,- Barn/student 75,Billetter kan bestilles på e-post: klangavjul@skkorps.no.

Forhåndsbestilte billetter sendes ut per post fra uke 47.

Mindre miljøbelastende møter

Velkommen til en tradisjonell og stemningsfull julekonsert!

Nå blir det enda enklere å gjøre møtene mindre miljøbelastende, og samtidig spare penger.

Kutt ut engangsserviset – kom og lån fine, lette og holdbare kopper, glass og asjetter fra miljøseksjonen i stedet! De er laget av fast og meget holdbar plast (melamin og polykarbonat), og er veldig lette å bære med seg.

Inntil 96 personer kan det dekkes opp til.

Det eneste ekstraarbeidet du får, er å vaske alt før det leveres tilbake. Den gode samvittigheten får du med på kjøpet.

Prisdryss i Musikkmesterskap

Ta kontakt med miljøseksjonen i Olav Kyrresgate 19, eller kontakt Gabriele Brennhaugen, tlf. 5150 7437 eller 9762 6023, epost: gabriele.brennhaugen@stavanger. kommune.no, for avtale.

Åtte elever fra Stavanger kulturskole oppnådde seks priser under Ungdommens Musikkmesterskap 2010.

Rektor Hans Willoch Bræin er strålende fornøyd med innsatsen til elevene ved Stavanger kulturskole. Åtte av skolens elever stilte i den nasjonale finalen i UMM 2010.

Resultatet ble tre førstepriser, to andrepriser og en tredjepris.

Kommunen får nytt intranett Utviklingen av nytt intranett er i full gang, og du kan finne det nye intranettet på: http://intranett Disse sidene er under utvikling, og først prioriteres informasjon som angår alle ansatte.

Fram mot lansering vil dette bli et rollebasert intranett, med ”Min side” som vil samle det viktigste for deg og din arbeidsdag. Det er et mål at den gamle notesbaserte intrawebsiden skal fjernes innen 1. april. Mer informasjon om nettutvikling finner du på http://intranett, som vil utvikle seg og fungere på siden av gamle sider fram til lansering.

Har du spørsmål om dette, kan du kontakte nettredaktør Ingeborg Dirdal.

Kontinuitet og fornyelse Det nærmer seg jul – en tid hvor vi blir minnet på viktigheten av medmenneskelighet. I vårt verdigrunnlag heter det at vi i Stavanger kommune skal være mennesker til stede for andre mennesker. Når du møter oss skal du oppleve både tilstedeværelse og dialog. Gjennom å være til stede tar vi også vare på hverandre. I denne utgaven av Komposten har du lest hvordan vi er til stede og tar vare på både fortid, nåtid og framtid.

Som kommune bidrar vi til dette mangfoldige arbeidet på mange måter, og vi har valgt å vise fram noen eksempler. Du har kunnet lese om mangfoldet blant våre ansatte på kulturdager på Haukåstunet. Gjennom bevaring av havfruegress og på nissefest i bofellesskapet i Rektor Oldens gate, ser du noe av det enorme spennet i arbeidsområder som begge er viktige. Det er lett å bli både nostalgisk og sentimental når vi blar gjennom gamle bilder fra byarkivet, der julebyen Stavanger er lett gjenkjennelig. Men vi ser samtidig at mye har endret seg, og det er bra å se at byen utvikler seg. Vi skaper framtiden både gjennom å ta vare på og fornye.

I juletiden kommer mange minner fram, samtidig som vi legger planer for året som kommer. Noen setter seg nye mål, og lager forsetter for det nye året.

I Stavanger kommune har vi allerede mange planer for året som kommer.

Budsjettet for neste år er nylig vedtatt, og selv om det medfører store utfordringer, skal vi lykkes i å levere tjenester for framtiden ved å jobbe sammen mot felles mål. Gjennomføringen av tiltakene i budsjettet vil kreve at vi løser oppgaver på nye måter, og godt samarbeid er avgjørende for å lykkes.

Jeg ønsker dere alle en fredelig og god juletid, og ser fram til nye muligheter og spennende utfordringer sammen med dere i nytt år.

Inger Østensjø, rådmann

25

Mayang Adnin

stafetten

I Stafetten skal vi skrive om det vi er opptatt av akkurat nå! Det kan være en bok en plate en film, eller kanskje dype spørsmål om livet, døden og kjærligheten. Hver gang får den som skriver muligheten til å utfordre en kollega til neste nummer av magasinet.

– Mamma, du og eg e’ jenter.

Pappa, han e’ bare gutt.

Hermine 3 år

Tekst: mette sømme, fagstab barnehage foto: mette sømme

Dette var slettes ikke noe spørsmål fra 3-åringen, men mer en konstatering av fakta.

Som småbarnsmor i mammapermisjon dreier dagen seg mye om de små, hva de gjør og hvordan de ut fra sin verdensoppfatning uttrykker seg.

Mange ganger for oss voksne på en humoristisk måte. I hverdagen ønsker vi å se på oss selv som bevisste foreldre, og mange ønsker ikke å overføre tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Men bevisst eller ubevisst skjer det en overføring likevel, og om man er litt våken kan man ha litt moro av det man observerer.

For ikke lenge siden ble jeg oppmerksom på en pappa, som stod med sin 3 år gamle sønn i skobutikken. Pappaen holdt i et par Kaptein Sabeltann støvler, og snakket om dem som om det var det flotteste på jord, men 3-åringen virket lite interessert. Da jeg kom nærmere så jeg at hans lille sønn stod og holdt meget fast i to flotte rosa støvler med glitrende hjerter, og hadde allerede bestemt seg for hva han skulle ha på seg i barnehagen dagen derpå.

26

Dette eksempelet underbygges av en under­ søkelse i “Foreldre og barn” som viser at gutterollen er veldig mye smalere enn jenterollen.

Jenter kan gjøre nesten hva som helst; løpe rundt i rosa tyllskjørt den ene dagen, og spille ishockey den andre, og det oppfattes som en styrke. Øisten Endsjø, professor ved Universitetet i Bergen, kommenter undersøkelsen og sier at dette er ikke tilfelle med gutter som velger interesser, klær eller leker som har såkalte feminine trekk.

Noen tradisjoner, basert på tradisjonelle kjønnsrollemønstre eller ikke, er uansett gode å holde på synes jeg. På julaften hos oss, har det alltid vært tradisjon at farfar innehar julenisserollen, og det har resultert i følgende oppsummering av fremtidens roller for vår 3-åring: – {…}Mamma! Når eg får en baby, så blir du mormor ………og pappa, han blir julenisse! {…} GOD JUL!

Mette Sømme utfordrer Unni Lill Borg, fagstab skole til å si hva hun er opptatt av akkurat nå.

27

RĂĽdmannen Ă˜vre Kleivegate 15, 4005 Stavanger. Telefon: 51 50 70 90. Telefaks: 51 50 70 20 E-post: postmottak@stavanger.kommune.no - www.stavanger.kommune.no Utgitt desember 2010