FG1 - 2013 by fastgrunn

FAST GRUN 1/2013 FAST GRN UNN 1/2013

Kjønnsforskjeller på godt og ondt Macho og femi teologi Mannsrollen i krise Gud - vår mor?

18 24 28 32

SER N A L E

FAST N N U GR

TRO OG KJØNN

Leder

Svakere menn og sterkere kvinner Tradisjonelt har man skilt mellom det sterke og det svake kjønn. Etter å ha deltatt som hånd-å-holde-i ved to fødsler, er jeg (Knut Kåre) villig til å revurdere disse kategoriene. Men, som overskriften antyder, så er dette en prosess som allerede har kommet langt. I vårt samfunn, og kanskje også i våre kristne sammenhenger, har vi de senere år sett at de tradisjonelle kjønnsforskjellene har blitt jevnet ut. Mange av grensene mellom manns- og kvinnedomene har blitt visket ut.

Trender i kjønnsforkningen

Ole-Martin Ihle er hjernen bak programmet «Hjernevask» som tok opp problem knyttet til kjønnsbegrepet. Han gir oss et overblikk over moderne kjønnsforskning. 12

Kjønnsforskjeller til glede og besvær

Om dette er godt eller ikke, lar seg ikke uten videre si med sikkerhet. Meningene er delte og det riktige svaret er sikkert at noe ved det er godt og noe dårlig. I dette nummeret av Fast Grunn ønsker vi å ta opp noe av denne problematikken og se det også i troens lys. Det som konkret utløste valget av tema var redaktørenes gjenkjennende nikking da vi første gangen lestte Henrik Højlunds artikkel ”Mannsrollen i krise”. Den traff noen strenger i oss, trolig noen av de samme strengene som ble truffet hos en mengde norske tv-seere da programserien Hjernevask ble sendt våren 2009. I Fast Grunn møter du hjernen bak Hjernevask, Ole-Martin Ihle, som gjennom hektiske våruker rakk, sammen med Harald Eia, å demonstrere for hele Norge hvor mye en bestemt ideologi styrer samfunnsdebatten. Noe av det samme er også blitt påpekt av tidligere Fast Grunn-redaktør, Jon Kvalbein, og vi gjengir med tillatelse et debattinnlegg han hadde i Vårt Land tidligere i vinter. Behovet for å si at noe er maskulint og noe er feminint må vel nærmest betraktes som en reaksjon på nedtoningen av forskjellene mellom kjønnene. Vi ønsker gjennom dette nummeret først og fremst å formidle at forskjellene er der og at vi må ta dem på alvor. Men da på en slik måte at vi heller ser på det som en berikelse. I artikkelen av Ingunn og Andreas Magnus blir nettopp dette betraktet under synsvinkelen ekteskap og samliv. Men det hører også med til historien at kjønnsforskjeller byr på utfordringer. Vi ønsker også å løfte fram noen av disse. Tove Rustan Skaar gir oss noen spennende perspektiver og deler noen erfaringer om hvordan kjønn ofte påvirker den teologiske interessen hos menn og kvinner, mens intervjuet med Tone Stangeland Kaufman tar oss inn i hennes undersøkelser av kulturelle utfordringer i mannsdominerte og mannsledete kristne miljøer. Og apropos mannsdominert, så gir Ole Jakob Filtvedt oss en spennende presentasjon og drøfting av debatten om hvordan man skal forholde seg til Bibelens tale om Gud, en framstilling som er ”kjønnet” og hovedsakelig bruker maskuline kategorier. I tillegg håper vi du vil få glede av noen av de andre sakene du får lese i dette nummeret av Fast Grunn. La oss på en dag som denne (kvinnedagen) glede oss over at Gud, i sin uendelige visdom, skapte oss som mann og kvinne, med alt det innebærer av gleder og utfordringer.

KNUT KÅRE KIRKHOLM GJERMUND NORDHUS

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Andreas og Ingunn Magnus trekker frem hvordan kjønnsforskjellene kan være kilde til både velsignelse og frustrasjon. 18

Femi og macho teologi?

Tove Rustan Skaar skriver om at menn og kvinner vektlegger og oppfatter teologien forskjellig.

Twitter GLOSEr Skråblikk Portrett Quiz Ærlig talt

42 44 46 48 54 56

fast grunn

1/2013 66. årgang

«Fast Grunn er et uavhengig magasin på luthersk grunn, som har til hensikt å stilmulere til refleksjon og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.»

Magasinredaktører Knut Kåre Kirkholm og Gjermund Norhus Pressekontakt Gjermund Nordhus

fastgrunn@fastgrunn.no

Mannsrollen i krise

Henrik Højlund skriver om at kona, barna og menigheten er helt avhengig av at menn oppfører seg som det de er nettopp menn. 28

GLOSER: Begjær, lyst og attrå Knut Kåre Kirkholm trekker frem elementer ved den hebraiske teksten som kanskje ikke kommer like godt frem i norsk oversettelsen.

Redaksjonssekretær Bård Kristian Bøe Art director Bård Kristian Bøe Redaksjonsråd Espen Andreas Hasle, Jarle Skullerud, Jorunn Alme, Ingvild Hellenes, Roald Kvam og Kenneth O. Bakken. Nettsted fastgrunn.no Trykk 07 Gruppen Utkommer fire ganger årlig og sendes alle abonnenter. Neste nummer kommer i juni 2013.

PORTRETT: ENgasjert og kritisk

Dagrun Eriksen er første nestleder i kirke-, utdanningsog forskningskomiteen. Mannen hennes føler allikevel ikke sin kjønnsrolle truet, tross at hun har en sterk lederrolle.

Post Fast Grunn Lunde Forlag AS Sinsenveien 25 0572 Oslo

48 FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Et blikk bakover Knut kåre kirkholm Redaktør i Fast Grunn

Gjermund Nordhus Redaktør i Fast Grunn

At vi er i en annen medieverden vil få konsekvenser for noen av våre profilvalg. Vi vil nedenfor kort gjøre rede for noen av de valgene vi foreløpig har gjort.

or cirka 65 år siden satt Oscar Handeland på sitt kontor og skrev den første lederen i Fast Grunns historie.

Han introduserte et nytt blad i en da ganske slunken norsk bladflora. Der vektla han behovet for et blad for tenkende kristne, et blad som ikke var et fagtidsskrift, et blad som hadde en konservativ profil og teologi, et blad som var luthersk, et blad som favnet bredt blant de lutherske organisasjonene og et blad som også kunne ha et visst internasjonalt perspektiv. En mannsalder senere har tidene forandret seg kraftig. KristenNorge har krympet, kristendomskunnskapen i folket vårt er redusert, de kristne verdiene mister stadig fotfestet i samfunnet og den lutherske bevisstheten svekkes i nye generasjoner kristne. Noe slikt kunne vært en invitasjon til å legge ned Fast Grunn og med synkende opplagstall de siste årene har det absolutt vært et tema man har måttet ta på alvor. Vi vurderer det likevel annerledes. Mer enn noensinne er det behov for et blad med de særpreg som Handeland trakk fram i sin lederartikkel. Når det er sagt, må vi likevel ta inn over oss at vi lever i en annen tid og i en annen medievirkelighet. Det vil få konsekvenser for noen av våre profilvalg. Vi vil nedenfor kort gjøre rede for noen av de valgene vi foreløpig har gjort. Vi kan gjøre det med utgangspunkt i underteksten til Fast Grunn, hvor man kan lese: «Et selvstendig og uavhengig magasin på luthersk grunn». Selvstendig og uavhengig. Fast Grunn har alltid vært utgitt av Lunde Forlag. Samtidig har det vært et viktig ideal for Fast Grunn å favne bredt i den konservative delen av kristen-Norge. Man har med andre ord lagt vekt på ikke å være et NLM-talerør. Den uavhengigheten vil vi ta vare på. En viktig måte å gjøre det på er å sette sammen et bredt redaksjonsråd, hvor vi har med representanter fra de fleste større organisasjoner/kirkesamfunn i den konservative og lavkirkelige delen av kristen-Norge. Det siste året har vi da også sett at lederne i flere av de samme organisasjonene/kirkesamfunnene har funnet sammen i det nystartede Evangelisk Luthersk Nettverk. De siste års debatter, blant annet ved MF, har også avdekket en vanskelig side ved stikkordene «selvstendig og uavhengig». Hvor stort sprik kan man tillate? Det er en problemstilling vi også må leve med i Fast Grunn. Det finnes mange spørsmål hvor også konservative er uenige. Dette er spørsmål vi ikke vil vike unna i Fast Grunn, men vi vil ikke alltid velge samme strategi. Noen ganger vil vi ta tydelig stilling til en sak, mens vi andre ganger vil la spørsmålet stå åpent. Samtidig er det en kjensgjerning at man ikke kan unngå å kom-

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Lorem ipsum d osamfunnspreget, lor sit & teologiske amet, praktisk-teologiske artikler c onsectetuer skråblikk adipiscintervjuer ing elit, reportasjer sed diam noen artikler vil nonumvære noe helt annet. my nibh euismod tinc

munisere. Valg av tema, skribenter, innfallsvinkler, spalteplass osv. vil også formidle noe, noen ganger også ubevisst. Noen ganger vil vi også velge skribenter og intervjuobjekter vi ikke selv er enige med i alle ting, men da er det fordi vi mener de har noe viktig å bidra med. Vi ønsker likevel at Fast Grunn skal være et magasin hvor meninger slippes til og brytes. Og det er her redaktøroppgaven blir vanskelig. Vi vet at vi kommer til å gjøre feil. Noen ganger kan vi oppleves for dristige og noen ganger for feige i våre meningsytringer. Vi bevilger oss en viss tabbekvote og håper på velvillige og konstruktive tilbakemeldinger. For best mulig å få til en slik meningsbrytning, ønsker vi å disponere numrene annerledes enn det som har vært vanlig. Et vanlig nummer av Fast Grunn kommer til å ha en framside hvor et hovedtema annonseres. Inni bladet vil dette hovedtemaet bli belyst fra ulike vinkler. Noen artikler vil være samfunnspreget, noen teologiske, noen praktisk-teologiske, noen vil ha et skråblikk, noen vil være intervjuer/ reportasjer og noen vil være noe helt annet. Poenget er at de i sum skal kunne dekke nummerets hovedtema fra ulike perspektiver. Et annet ønske vi har er å få til noen nummer viet til at en sak drøftes fra to eller tre synsvinkler. I den engelsktalende verden finner vi mange bøker av typen «Tre syn på dåpen» eller lignende. Da vil to eller tre personer slippe til med en lengre artikkel hvor de presenterer sitt syn på en bestemt sak. Deretter vil de i en kortere artikkel få muligheten til å respondere på de andre sine bidrag. På den måten får vi presentert en debatt med et innenfra-perspektiv. Magasin. Stikkordet «magasin» er det ordet som innebærer størst forandring for våre gamle lesere. Fram til nå har Fast Grunn vært et tidsskrift. Det høres ut som lek med ord, men er det ikke. I et tidsskrift er artikkelen nesten enerådende sjanger. I et magasin forsøker vi å kombinere flere sjangre. Vi har som målsetning at det skal gjøre Fast Grunn mer interessant å lese, uten at det går ut over nivået. Derfor vil våre lesere få servert en meny bestående av artikler, intervjuer, reportasjer, kommentarer, skråblikk, bokmeldinger, essays og lederartikler.

Hva skal vi bruke mest plass på? Veien eller «avveiene”? Vi ønsker at Fast Grunn skal være en fast grunn. En annen endring som skyldes omleggingen fra tidsskrift til magasin er at vi kommer til å bruke mer bilder og farger. Vi håper og tror at dette skal gjøre Fast Grunn til et magasin med god kvalitet på stoffet, pakket inn i en fin drakt. Den første perioden kommer naturligvis til å bli preget av noe prøving og feiling. Fast Grunns mal og format er ikke hugget i stein og noe av det vi tar bort må kanskje tilbake, og noe av det vi tilfører må kanskje tas bort. Nå i første omgang kommer vi til å ta bort spaltene «Klipp» og «Fokus». Tradisjonelt har disse vært en viktig del av Fast Grunns markering av teologisk profil og gjennom har benyttet sakene i disse spaltene til å markere standpunkt i ulike spørsmål. Samtidig har disse spaltene ofte blitt litt ensformige og det er ofte de samme tema som går igjen. For øvrig vil valg av tema, særlig i spalten «Klipp», alltid være preget av preferansene og interessene til den ansvarlige for spalten. En annen ting er at dagens medievirkelighet er slik at debattene kommer og går med så stor hastighet at vi ikke helt

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

ser poenget med å gjengi utdrag av dem flere uker i ettertid. På sikt har vi satt som mål at nettsiden skal kunne bli en viss erstatning for disse to spaltene, særlig «Fokus». Det fører oss over til et annet viktig moment når det gjelder veien videre for Fast Grunn. 1. januar la Newsweek, et av verdens største nyhetsmagasiner, om til bare å være nettbasert. Når en så stor aktør i markedet går til et slikt skritt, aner vi at et tidsskifte er i emning. Vi innser at nettet er veien å gå også for Fast Grunn. Det er ikke små summer man da kan spare i trykking og ombæring. Lesere som ikke er fortrolige med den digitale medieverden, kan vi berolige med å si at vi ikke kommer til å gå først i rekken. En slik omlegging må skje gradvis. Vårt første mål er at vi i løpet av 2013 skal kunne tilby Fast Grunn i digital utgave for abonnenter som ønsker det. Luthersk grunn. Fast Grunns lutherske grunn synes vi er viktig å løfte fram. Vi lever i en tid hvor den konfesjonelle bevisstheten viskes ut og hvor internett formidler impulser fra hele den universelle kirke – fra amerikanske kalvinister til afrikanske karismatikere. Dette er noe vi gleder oss over, mer enn vi frykter. Og i stedet for enten å avvise alt, eller å stå «med lua i hånda» og omfavne enhver impuls, ønsker vi at Fast Grunn skal skape refleksjon og evne til å vurdere impulser. Når det er sagt, mener vi likevel at vår lutherske arv har mange sider vi bør bli flinkere til å verdsette og snakke varmt om. Det betyr ikke at den lutherske teologien skal heves over enhver kritikk.

Hva skal vi bruke mest plass på? Veien eller «avveiene? Vi ønsker at Fast Grunn skal være en fast grunn. Vi håper også at Fast Grunn skal kunne bidra til refleksjon rundt de lutherske læresetningene og etterprøving av disse. Dette skaper noen problemstillinger. Hva skal vi bruke mest plass på? Veien eller «avveiene»? Vi håper å finne en god balanse her. Vi ønsker at Fast Grunn skal være en fast grunn og at vi først og fremst skal kjennetegnes ved at vi løfter fram hva vi er for og ikke hva vi er mot. Begge deler må sies. Vi drister oss til å love at vi skal gjøre alt vi kan for å framstille «avveiene» på en mest mulig korrekt og sannferdig måte. Stråmenn er enkle å beseire, men dårlige sparringspartnere.

«Fast Grunn er et uavhengig magasin på luthersk grunn, som har til hensikt å stilmulere til refleksjon og være en hjelp i etterfølgelsen av Jesus Kristus.»

Nye F lans ast Gru eres 8. m nn ars. Last num ned fø rs m fastg er grat te runn is på 15. m .no fra ars.

Velkommen om bord. Med disse ordene ønsker vi deg som leser velkommen med videre. Som nye redaktører håper vi å kunne bidra til at Fast Grunn blir et spennende blad for både gamle og nye lesere. Som dere forstår vil det komme noen endringer. Samtidig hadde vi en morsom erfaring da vi i løpet av sommeren 2012 «samsnakket» oss om hva vi ville med Fast Grunn. Etter å ha skrevet ned våre viktigste ønsker for magasinet, fant vi frem Handelands lederartikkel fra 1948 og oppdaget til vår glede og tilfredshet at våre mål og ønsker i stor grad var i samsvar med Handelands visjoner den gangen. Så midt i det nye, håper vi også at vi klarer å ta med oss det beste fra de forgangne tider.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

TEMA: TRO OG KJØNN 9 Nettside fastgrunn.no Utgiver Lunde forLag KOMMer fire ganger årLig Pris vOKseN 299,- Pris stUdeNt 249,FAST GRUNN #1

Tro og

kjĂ¸nn

Hjernen bak «Hjernevask» Kjønnskvotering, feminisering, og likestilling. Ole-Martin Ihle er hekta på kjønnets plass i samfunnet.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

FAST GRUNN #1 Alle foto BØE TEMA:BÅRD TRO OGKRISTIAN KJØNN 13

or hundre år siden fikk kvinner stemmerett her til lands, og i dag troner Norge øverst på listen over verdens mest likestilte land. – Det gjør at vi har blitt et litt ambisjonsløst samfunn, sier hjernen bak «Hjernevask». Global Gender Gap-rapporten fra 2007 slår fast at Norge er i toppsjiktet på likestilling. Blant de 128 landene som er listet opp i rapporten, er det bare Sverige som har mindre kjønnsforskjeller i samfunnet enn Norge. Vi nordmenn har altså, sammen med svenskene, den minst maskuline kulturen i verden. Ole-Martin Ihle (bildet) er svært opptatt av kjønnets plass i det norske samfunnet. Han er hjernen bak «Hjernevask», det vil si, den ene hjernehalvdelen. Sammen med Harald Eia stod han bak det populære og svært omdiskuterte NRK-programmet i 2009. «Hjernevask» skapte en stor kjønnsdebatt, og debatten ser ikke ut til å stilne

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

med det første.

sykepleiere? «Født sånn eller blitt sånn?» ble diskutert på skolekantiner, på SATS, på Facebook, i kirkerom og akademiske kretser. – Hvis det er slik at det er en viss psykologisk forskjell mellom menn og kvinner, så kan en målsetting om 50/50-fordeling i alle yrker være litt uheldig. Det betyr at enten kvinner eller menn vil bli presset inn i yrker de egentlig ikke vil være i, mener Ihle.

200-års jubileum. «Hjernevask» skulle være et jubileumsprogram for Charles Darwins fødsel i 1809, mannen bak evolusjonsteorien. – Det skulle egentlig være et kuriosaprogram som tok opp temaer som «hvorfor menn har brystvorter», sier Ihle. Slik ble det ikke. Første program utløste en heftig debatt om kjønn i den norske folkeopinionen. Var det kulturen eller det biologiske som skapte mannsdominansen innenfor ingeniøryrket, og hvorfor var det et overveiende flertallet av kvinnelige

« L ikestilli n gs paradkset » . Første «Hjernevask»-program, i en serie av syv, tok for seg nettopp dette paradokset om at Norge, som et av verdens mest likestilte land, har et såpass kjønnsdelt arbeidsmarked. Mer presist «likestillingsparadokset». – Selv om Norge er blant verdens mest likestilte land, så sier man fortsatt at likestillingen ikke har kommet langt nok, og at norske kvinner må presses inn i fagfelter som fysikk og datateknologi, sier Ihle. – Selv om kvinner ikke er interesserte

Erlend Haddeland Journalist

nok i fysikk, så må vi presse dem inn i fagfeltet, sier folk. Tvert imot tror jeg at når kvinner velger annerledes enn menn så er det et utrykk for at Norge er mer likestilt, fordi kvinner da følger mer sine naturlige interesser enn de ville gjort i et annet type land, sier han. Ihle trekker frem India der det nærmest er likt antall kvinner og menn som blir ingeniører. – Det er litt fordi foreldrene bestemmer hva døtrene deres skal bli, og litt fordi det er gode muligheter for å få jobb der. Det er ikke dermed sagt at de følger sine naturlige interesser. Det tror jeg de i mye større grad gjør i Norge. Samfunnet feminiseres. OleMartin Ihle er leder i analyseavdelingen i NRK-programmet «Brille», sammen med Nils Brenna og Harald Eia,. Sammen forfattet de en kronikk i Dagbladet titulert «Feminine menn i verdens rikeste land». Der understreker de at «land dominert av klassiske kvinnelige verdier har mindre

vold, er tryggere, har en jevnere fordeling av godene og har mindre skam og fordommer rundt nakenhet og sex». – Men hva er ulempene med likestillingen? Si at det norske samfunnet hadde vært mindre likestilt og mer maskulint. Hadde vi da oppnådd mer? – Jeg tror det, svarer Ihle konsist på spørsmålet mitt.

Når kvinner velger annerledes enn menn så er det et utrykk for at Norge er mer likestilt, fordi kvinner da følger mer sine naturlige interesser. Han viser til utviklingen etter Andre verdenskrig, der likestillingen har fått stormakter til å gå fra å være store krigsmaskiner til å bli rene omsorgsinstitusjoner. Ihle er ikke i tvil om at det er fordi kvinner har

fått mer makt, som har ført til at samfunnet har blitt feminisert, da særlig i Norge. – De mannlige, primitive instinktene dempes litt. Samtidig er det nok sånn at også menns positive sider dempes. Derfor har Norge blir et litt ambisjonsløst samfunn. Allmenn verneplikt. Forsvaret har flere «maskuline» trekk, men kanskje det tydeligste finner vi i rangsordningen. Det er hierarkisk og konkurranseorientert. Mellom en menig og en general er det hele tolv grader. Over 90 prosent av de som utfører verneplikten i militæret er menn, og det er valgfritt for kvinner å utføre førstegangstjenesten. Det stopper ikke feminiseringen i å gjøre sitt innrykk også her. Forsvaret har nå som mål å ha en kvinneandel på 20 prosent innen 2020. I 2010 innførte forsvarsminister AnneGrete Strøm-Erichsen (Ap) sesjonsplikt for kvinner, i et håp om å øke kvinneandelen. Jenter som er født 1992 eller senere

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Homokamp

og strategi Hvorfor blir noen homofile? Her finnes mange ulike syn og teorier.

JON Kvalbein

har nå sesjonsplikt på lik linje med gutter. Arbeiderpartiet går likevel imot verneplikt for jenter i partiprogrammet, men partiet er splittet i spørsmålet. AUF ønsker en kjønnsnøytral verneplikt, og har varslet at de ikke gir seg uten kamp. «Bør jenter avtjene verneplikt på lik linje med menn?» spurte Aftenposten sine lesere 12. februar i år. 18 000 deltok og 44 prosent svarte «ja», mens bare 28 prosent svarte «nei». 27 prosent mener verneplikten bør avskaffes. Er militæret en maskulin øvelse kun forbehold menn, eller er kvinner like godt utrustet til å forsvare landet i krig? Ihle viser til egenskapene som er forskjellige fra kjønnene. – Konkurranseinstinktet er sterkere hos menn enn hos kvinner. Ihle belegger påstanden med en studie som viser hvor fort kvinner og menn løper. Jenter løper saktere når de løper mot andre jenter, de løper litt fortere når de løper mot gutter, og løper raskest når de løper alene. Gutter løper derimot raskest når de løper mot andre gutter. – Konkurranseinstinktet er viktig for å få fremdrift og innovasjon.

Kristendom og kjønn. Med Det nye testamentet kom også likestillingen, ifølge Ihle. Han mener at kristendommen har et feminisert uttrykk i de 27 siste bøkene i Bibelen. – Jesus forfektet ikke akkurat veldig maskuline verdier, i motsetning til Muhammed i islam, sier han. Ihle påpeker at maskuline verdier, som hierarkiske og konkurranseorienterte rangordninger, ikke har plass i Jesu lære.

– Det vil jeg understreke: Kvinnelige verdier er bedre enn menns, sier Ihle. – Jesus stod på de svakes side, og ikke de sterkes. Ihle mener altså at Jesus var en leder med feminiserte verdier, og lister opp kvinnelige egenskaper som gjør kvinner bedre egnet til å lede enn menn: – De er mer forståelsesfulle, bedre til å lese andres følelser og mer diplomatiske enn menn.

I Johannes 8 underbygger fariseere Ihles påstand, da de førte en kvinne fremfor Jesus som var blitt grepet i ekteskapsbrudd. Ifølge moseloven skulle hun steines, og de satte Jesus på prøve ved å spørre ham hva de skulle gjøre. I vers sju viser Jesus seg som diplomatisk, egenskapen Ihle karakteriserer som kvinnelig, da han svarer: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Ihle trekker frem Jesu feminiserte verdier som en bra ting i kristendommen. – Det vil jeg understreke: Kvinnelige verdier er bedre enn menns, sier Ihle. Grunnloven på Eidsvoll. Tilbake til rapporten fra 2007. Norge og Sverige er altså de minst maskuline kulturene i verden. Men hvilken plass burde egentlig kjønnene ha i det norske samfunnet? Bør samfunnet være mer likestilt, maskulint, eller bør feminismen råde? La oss se tilbake til Eidsvoll i 1814. Grunnloven slår fast at «værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv». Er det da legitimt å spørre: «Hva ville Jesus gjort»?

nnen den aktive homobevegelsen skjer det en påfallende endring i syn, bort fra påstanden om at seksualitet er medfødt og uforanderlig - til at den er en kulturell konstruksjon som kan velges og endres.

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har ca 2.000 medlemmer. Etter at Bård Nylund ble valgt til leder, ble han intervjuet av Frank Rossavik i LLHs eget organ BLIKK. Rossavik spurte: «Jeg har lest i LLHs prinsipprogram, og der står det mye, blant annet ‘ens seksualitet kan endre seg og må betraktes deretter’. Den gang jeg var homopolitisk aktiv, ville kristne ‘reorientere’ oss, og vi sa at det ikke gikk. Nå er reorientering nærmest programfestet av LLH!» Vellykket. Og Nylund svarte: «Vi var opptatt av essensialisme så lenge vi ble diskriminert. Den strategien var vellykket. Nå som rettighetene er på plass, og samfunnet muligens har endret seg noe, kan nok noen oppleve at ens liv har andre aspekter». I LLHs prinsipprogram som ble vedtatt av landsmøtet i 2012, kan vi lese: «Kjønn kan sies å bestå av biologisk kjønn, sosialt kjønn og selvopplevd kjønnsidentitet. LLH mener at hvert enkelt individ skal ha rett til å definere sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk. LLH mener videre at kjønnskorrigerende operasjoner skal foretas i samråd med den det gjelder og finansieres av det offentlige.» Velge. Til dette vil jeg si: LLH går i sitt prinsipprogram tydelig inn for at hvert enkelt individ skal ha rett til å velge sin kjønnsidentitet. Den er altså ikke medfødt og uforanderlig, mener LHH. Men da blir spørsmålet: Hvis en kvinne som opplever seg som mann, skal kunne kreve offentlig hjelp til å endre sin kjønnsidentitet, hvorfor er ikke da LLH positiv til at mennesker med homoseksuelle følelser og som ønsker hjelp til å være heterofile, kan få hjelp til dette? Må ikke begge tilfellene betraktes likt ut fra LLHs program? Slik terapi har vist seg i mange tilfeller å gi positivt resultat. Det er verd å merke seg at LLHs leder åpent medgir at påstanden om at homofili er medfødt og uforanderlig var en viktig del av homoaktivistenes strategi i den første fase av homokampen. Om teorien var sann eller ikke, var åpenbart ikke så viktig, bare den fungerte fordelaktig. Ved å påstå at homofili er medfødt, kunne man sidestille homokampen med kampen mot kjønnsdiskriminering og rasediskriminering. Homofil orientering, biologisk kjønn og rase må beskyttes på samme måte. Men nå er likestillingen oppnådd. Nå gir det mange homofile et bedre selvbilde å betrakte legningen som selvvalgt. Man er da herre over naturen! Det selvbestemte mennesket bestemmer selv sin identitet. Tjener formål. Homoaktivistene vil nok fortsatt bruke begge de to motstridende teoriene, alt ettersom det tjener deres formål. Og de risikerer neppe at våre kulturradikale medier avdekker hvordan de snubler i sine egne ben. Den «kritiske» presse er fortsatt blind på det ene øyet. Først på trykk i Vårt Land 21.01.2013

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Kjønnsforskjeller til glede og besvær Kjønnsforskjeller i forskning, Bibel og hverdagsliv

år man skal si noe om kjønnsforskjeller i dagens polariserte kjønnsdebatt er vi fullt klar over at det finnes mange potensielle ømme tær å tråkke på. Vår ambisjon er å være både nyanserte og tydelige på samme tid. Derfor vil vi gjerne begynne med å trekke fram noen av de positive sidene som likestillingskampen har ført med seg, for begge kjønn. Ikke bare har likestillingen gitt norske kvinner større mulighet når det gjelder yrkesvalg og selvrealisering, men den har også lagt til rette for at norske fedre kan få bruke mer tid med sine egne barn. Begge deler er udelt positivt, og vi skal således være takknemlige for deler av den innsatsen en del feminister og likestillingsaktivister har bidratt med. På den andre siden så har ikke alt som har blitt gjort i likestillingens navn vært like nyttig. Blant annet har en av konsekvensene av likestillingskampen vært at kjønnsforskjellene lenge var noe man ikke likte å snakke om. De var kulturelt betinget og noe man kunne avskaffe, ble det sagt. I dag er det heldigvis noe større aksept for å snakke om dette temaet innen både samfunnsfagene, naturvitenskapen og psykologien. Likevel ser vi at enkelte grupper og forskningsmiljøer tviholder på en ideologisk motivert agenda om å viske ut kjønnsidentitet og tanken om med-

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Andreas og Ingunn Magnus Engasjert i Ungdom i Oppdrags familiearbeid, og har vært brukt som foredragsholder om samliv og familie i en rekke sammenhenger. Ingunn er snart ferdig med sin videreutdanning i familieterapi, mens Andreas underviser i videregående skole.

fødte kjønnsforskjeller. I Sverige kunne man nylig lese om barnehager som hadde innført det kjønnsnøytrale pronomen hen som erstatning for han og hun. I Norge og en rekke andre land har vi fått kjønnsnøytrale ekteskapslover som legger til rette for at stadig flere barn vil vokse opp uten å kjenne sitt biologiske opphav, og uten rollemodeller av begge kjønn i familien. Kjønnskategori. Begrepet «Gender Mainstreaming» ble lansert på FNs Verdenskvinnekonferanse i Kina i 1995 og beskriver den kampen som kjempes fra mange aktivister innen blant annet FNsystemet for å viske ut kjønnsforskjeller og «befri menneskene fra kjønnskatego-

riene», som de uttrykker det. For de mest innbitte kjønnsteoretikerne er kjønn noe som er oppfunnet for å undertrykke kvinnen, og de ser helst at kjønn fjernes helt og holdent som begrep og kategori både i identifikasjonspapirer og samfunnet generelt. Denne tilsynelatende irrasjonelle frykten for kjønnsdikotomien kan virke på grensen til komisk for de som har et mer tradisjonelt syn på kjønnsforskjeller, men for de barna som vokser opp i dag er det ikke likegyldig hva vi voksne kommuniserer rundt disse spørsmålene. Den tyske barnelegen Christl R. Vonholdt, som jobber mye med barn og unge innen seksuell identitetsdannelse, er svært bekymret for effekten av «Gender Mainstreaming». - Tanken om at vi kan fri oss fra vårt kjønn representerer en farlig illusjon som vil gjøre mennesket fremmed for seg selv og være til hinder for at det kan utfolde seg som en helhet bestående av både kropp, sjel og ånd, hevder hun. Ifølge Vonholdt kan slike holdninger føre til alvorlig forvirring for utviklingen av de unges kjønnsidentitet og gi livslange konsekvenser for deres evne til å forholde seg til andre. Hvordan vi tenker om kjønn og kjønnsforskjeller er med andre ord ikke likegyldig. Det spesifikke ved de to kjønnene sier noe om at mann og kvinne skal utfylle hverandre, men dagens unge lærer ikke lenger å integrere dette i sine liv på en

Foto GAARETH COUARGE PÅ FLICKR.COM

positiv måte, ifølge Vonholdt. De hindres i stedet i å akseptere seg selv som kvinne eller mann og stiller således med et handikap når de etter hvert skal etablere sin egen familie og få til et fruktbart samarbeid med en av det motsatte kjønn. Istedenfor å lære at ekteskapet er en kulturprosess som må få utvikle seg, og at det lønner seg å bruke krefter på dette, blir dagens unge hindret i å trekke de smertelige, men nødvendige lærdommene som gjør dem i stand til å inngå ekteskap og bidra til å bygge framtiden for det samfunnet de tilhører, konkluderer Vonholdt. En annen person med mye kompetanse på betydningen av kjønnsforskjeller, er Stein Solberg, prest, forfatter og sjelesørger med fokus på kjønnsidentitetsdannelse. Han forklarer at personlig identitet er noe

Foto SEATTLE MUNICIPAL ARCHIVES PÅ FLICKR.COM

vi utvikler ikke minst i relasjon til andre mennesker. Kjønnsidentitet, som er sentrum i vår identitet, får vi i møte med vår far som har designet oss, og i møtet med

Fordi Gud ikke er begrenset til en kjønnskategori, men har både maskuline og feminine egenskaper, kan verken mannen eller kvinnen alene gjenspeile Gud. det motsatte kjønn. Adam skjønte først hvem han var som mann da han møtte «den andre» (ikke «den samme»). Eva/ kvinnen, er så lik Adam/mannen at hun

fullt og helt kan møte ham på det menneskelige plan. Samtidig er hun så ulik at han trekkes ut av selvkretsingen. Adam skjønner hvem han er. Han får identitet. Vi får ikke full identitet i møte med og foran det samme kjønn. Bare i en respektfull og kjærlig relasjon til det andre kjønn kan vi begynne en spennende oppdagelsesreise i hverandres verden. begge avspeiler gud. Så langt om psykologien. Går vi til Bibelen har også den noe å si oss om kjønn og kjønnsforskjeller. Ifølge 1. Mosebok er både mannen og kvinnen skapt i Guds bilde. Og fordi Gud ikke er begrenset til en kjønnskategori, men har både maskuline og feminine egenskaper, kan verken mannen eller kvinnen alene gjenspeile Gud. Det er først

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Seattle Municipal Archives på Flickr.com

i enheten mellom en mann og en kvinne at mer av fylden av Gud kan bli synlig, først for våre barn, dernest for menneskene rundt oss. Når de to kjønnene forenes kroppslig, gjenspeiler de enda en side ved Gud, nemlig Gud som skaper. Det å fornekte kjønnsforskjellene er derfor ikke bare skadelig for den menneskelige psyke, men også for vår erkjennelse av hvem Gud er og for vår oppgave i å gjenspeile Ham. Ser vi på Bibelen er det påfallende hvor ofte ekteskapet og pakten mellom en kvinne og en mann går igjen som illustrasjon på Guds forhold til menneskene, Israelsfolket og menigheten. Uten en rett forståelse av kjønnenes betydning og deres grunnleggende forskjeller, vil både Jesu frelsesverk, hans forhold til menigheten og Guds trofasthet mot sitt utvalgte folk bli vanskeligere tilgjengelig og mindre forståelig. gode forskjeller. Men det er ikke bare i teologien og psykologien at kjønnsdikotomien er viktig. Ikke minst i

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Treedork på flickr.com

hverdagslivet erfarer de fleste hvor grunnleggende kjønn er for vår forståelse av oss selv og for hvordan vi fungerer som par og foreldre. Som samlivsundervisere og terapeuter får vi stadig tilbakemelding på hvor viktig dette temaet er og som regel er dette det temaet vi får mest respons på når vi underviser. Vi vil imidlertid være de første til å in-

Bibelen gir ingen anvisninger om at mannen skal mekke bil og kvinnen skal stå på kjøkkenet. nrømme at kjønnsforskjeller kan være en kilde til både konflikt og misforståelser i mange ekteskap. Men istedenfor å forbanne disse forskjellene eller fornekte dem, vil vi løfte dem fram som en potensiell ressurs og velsignelse. Skal kjønnsforskjellene bli til velsignelse istedenfor frustrasjon, trenger vi imidlertid kunnskap og

innsikt om hvordan den andre tenker og føler. Vi trenger større forståelse. Og veien dit går gjennom aksept og verdsetting av forskjellene. Når vi nå løfter fram viktigheten av kjønnsdikotomien, er det samtidig viktig å presisere at til tross for forskjellene, er begge kjønn kapable til å prestere på de fleste områder. Bibelen gir ingen anvisninger om at mannen skal mekke bil og kvinnen skal stå på kjøkkenet. Det den gir oss, er en forståelse av at vi er skapt forskjellige med en hensikt, nemlig at vi skal passe sammen, utfylle og berike hverandre. Da tenker vi ikke bare på det kroppslige plan, men også følelsesmessig og på de fleste områder. Spesielt når det gjelder oppdragelse og omsorg for den oppvoksende slekt er det tydelig hvor fordelaktig det er med foreldre av begge kjønn. Et av de områdene hvor Guds Ord ser ut til å gjøre en forskjell mellom kjønnene er når mannen, blant annet i Efeserbrevet, blir holdt spesielt ansvarlig for sin familie. Dette er et ansvar mange menn har

vært fristet til å abdisere fra, og her ligger nok mye av roten til krisen innen familie og samliv i dag. Selv om dette verset har vært misbrukt til å rettferdiggjøre undertrykking, mener vi at dette budskapet ikke må stues bort, men heller løftes fram. For rett forstått er Paulus’ budskap en radikal utfordring til mennene om ikke å dominere som de ofte har gjort, men i stedet elske og tjene sine ektefeller og familier. Og er det noe samfunnet har et skrikende behov for i dag, så er det menn som er villige til å ta dette ansvaret. Med alt dette som bakteppe er det derfor ikke overraskende for oss, som Bibellesere, at nyere forskning gradvis har påpekt mange av de kjønnsforskjellene vi kan ane ut ifra Skriften. Det gjelder både hvordan vi kan oppleve oss elsket, hvordan vi kommuniserer og hvilke behov og motiver som driver oss. Her er det viktig å legge til at hos enkelte par kan både kulturforskjeller (spesielt i tverrkulturelle ekteskap) og personlighet oppleves som mer utfordrende enn kjønnsforskjellene.

Men slike forskjeller vil som regel komme på toppen av de grunnleggende forskjellene som våre ulike kjønn representerer. Forskjell på følelser. Shaunti Feldhan, en amerikansk samlivsskribent, forsker og forfatter, har gjort en del interessante funn når det gjelder forskjeller

Det er nesten umulig for en mann å føle seg skikkelig elsket uten at hans kvinne hengir seg til ham seksuelt. Kvinnen [må ha] følelsesmessig nærhet for å ha lyst på og oppleve glede av sex. mellom kjønnene på det følelsesmessige plan. Hun trekker fram en rekke områder der hun mener å ha funnet signifikante og viktige skiller. Vi skal ikke gå inn på alle

her, men nøyer oss med å trekke fram noen eksempler. Et område hvor kjønnsforskjellene tydelig gjør seg gjeldende er forholdet til sex. Dette er nesten blitt en klisjé, men Feldhahns studier viser at forskjellene stikker mye dypere enn bare til det fysiologiske nivået. Ifølge Feldhahns mannlige respondenter (1000) er det for eksempel nesten umulig for en mann å føle seg skikkelig elsket uten at hans kvinne hengir seg til ham seksuelt og viser at hun ønsker ham på denne måten. Omvendt er det svært vanskelig for en kvinne å hengi seg seksuelt uten at hun er trygg på at hun er elsket. Så mens menn primært trenger sex for å oppleve følelsesmessig nærhet og aksept, så trenger som hovedregel kvinnen følelsesmessig nærhet for å ha lyst på, og oppleve glede av sex. Dette kan virke frustrerende for mange ektepar, men gir også en fantastisk motivasjon for begge parter til å komme den andre i møte til gjensidig glede og oppbyggelse. Et annet område hvor kjønnsforskjellene kommer til syne er måten menn og

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

RLE:::::::::::::::::::::::: Teologi og misjon: ::::::::::::::::::::

Musikk::::::::::::: :::::::::::::::::::

Søk fø: 15. :p::: www.:::::::::pp::k.:: kvinner kommuniserer på. De fleste kvinner bruker flere ord enn menn, og kjenner behov for å ta med flere detaljer og nyanser når de skal forklare noe. Mange menn opplever dette som irriterende og kan bli utålmodige på at hun skal komme til poenget. Kvinnen på sin side føler seg ikke respektert og forstått når mannen ikke vil høre henne ut. Dersom paret ikke er bevisst på denne forskjellen kan dette føre til utrygghet og frustrasjon da kvinnen tror mannen ikke er interessert i å høre på henne og blir utrygg på hans kjærlighet, mens han kan oppleve henne masete og bli irritert og trekke seg unna. Hvis vi kan anerkjenne disse forskjellene og prøve å komme hverandre i møte, kan mange av disse misforståelsene og problemene unngås. Også i møte med farer eller utfordringer viser forskningen at kjønnsforskjellene slår inn. Mens mannen raskt ønsker å handle og gjøre noe med situasjonen, kjenner kvinnen ofte på et behov for å prosessere problemet verbalt. Grunnen til denne forskjellen har blant annet å gjøre med hvordan handlingssenteret i hjernen er koblet sammen med amygdala (følelsessenteret) hos mannen, mens kvinnehjernen har flere språksentre spredd rundt i begge hjernehalvdeler og en sterkere kobling mellom amygdala og hypothalamus. En illustrasjon på dette kan hentes fra et kjent hverdagsfenomen, kvinnen kommer hjem fra jobb og har opplevd noe frustrerende. Hennes mest intuitive reak-

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

sjon er å begynne å snakke om problemet med partneren. Da ønsker hun primært at partneren skal lytte og uttrykke forståelse. Gjør han det, vil mange av hennes negative følelser rundt problemet løses opp. Men fordi mannens hjerne er koblet slik at han føler en trang til å handle, vil han raskt komme med forslag til løsninger. Dermed føler ikke kvinnen seg sett og forstått, og er heller ikke mottakelig for hans hjelp. Igjen er det relativt lett å unngå denne fellen dersom man har litt kunnskap om disse kjønnsforskjellene. Poenget med denne artikkelen er ikke å prøve å bevise hvor utrolig forskjellige vi er som kjønn. Forskjellene erfarer de fleste fint på egenhånd. Det som er mer utfordrende er å vite hvordan vi skal håndtere dem. Med kunnskap og god vilje tror

Forskjellene erfarer de fleste fint på egenhånd. Det som er mer utfordrende er å vite hvordan vi skal håndtere dem. vi det er mulig å gjøre forskjellene til en ressurs istedenfor et hinder. Vårt håp er at flest mulig kvinner og menn skal bli utrustet til å gjøre nettopp dette slik at den oppvoksende slekt kan få gode og trygge familier å vokse opp i.

LoBegrepet «Gender Mainrem ip-ble streaming» lansert på FNs Verdenskvinnesum d okonferanse i Kina i 1995 og beskrivlor er densit kampen som kjempes fra mange aktivister amet, innen blant annet FNc onsecsystemet for å viske ut kjønnsforskjeller tetuer og «befri menneskene fra adipisckjønnskategoriene» ing

f::::::k.:::/fj:::::::.:: ﬁ:.fj:::::::.:: 23 23 24 00

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Femi og macho teologi Erfaringen viser at menn og kvinner vektlegger teologien forskjellig.

ror kvinner annerledes enn menn? Er kvinner og menn opptatt av ulike sider ved troen? Er det personlige gudslivet forskjellig? Da jeg ble spurt om å skrive en artikkel som skulle belyse spørsmålet om «kjønn og tro», knyttet redaktøren dette blant annet opp mot en vanlig erfaring fra undervisningssituasjonen på Fjellhaug: Jenter og gutter engasjeres av ulike tekster og tema. Visdomslitteraturen, det som handler om erfaringer og livsnære forhold appellerer gjerne mer til jenter. Gutter engasjeres mer av de abstrakte og prinsipielle spørsmålene. Som lærer på Bibelskolen i Staffeldtsgate, nå NLA Høgskolen Staffeldtsgate, kjenner jeg igjen tendensen. Forskjellig. Aller først kan det være greit å si at jeg forutsetter at menn og kvinner er forskjellige, og at dette handler om mye mer enn det helt åpenbare og kroppslige. Det vil også gjelde sosial adferd, evne til konfliktløsning, tenkning, følelsesliv og mange flere sider ved mennesket. Hvorfor det er sånn, må forklares både ut fra biologi og sosialisering i kulturen. Dette høres selvfølgelig ut, men at det ikke er det, fikk vi demonstrert blant annet gjennom TVprogrammene «Hjernevask» til Harald Eia og Ole Martin Ihle i 2010. For oss som er kristne er både kjønnsforskjeller og det felles menneskelige uttrykk for Guds gode skapervilje (1 Mos 1,27-28).

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Tove Rustan Skaar Førstelektor på NLA Høgkolen Staffeldtsgate.

Hva så med troslivet? Er det påvirket av kjønn? Siden troen angår hele livet og har mange sider,(se nedenfor), ville det vært veldig rart om det ikke skulle ha noen betydning. Men hvordan kommer dette til uttrykk, og hvilke konsekvenser trekker vi eventuelt av det? Gjenkjennelige eksempler. Jeg tar med noen flere erfaringer som utfyller innledningen, og som nok er gjenkjennelige for flere. De aller fleste kristne samlinger, møter og gudstjenester samler flest kvin-

Nettverk for Menn viser en kriger på forsiden og ønsker å ta opp maskuline beskrivelser av Bibelen. ner. Annerledes er det med «læretunge» samlinger, konferanser o.l., særlig i den mer konservative delen av kristenfolket. Her er det gjerne en tydelig overvekt av

godt voksne menn. Oppslutningen av kvinner i en forening som FBB (For Bibel og Bekjennelse, www.fbb.nu ) er lav. Som navnet tilsier, står lærespørsmål i fokus, og foreningens ønsker å bevisstgjøre, opplyse og ruste til en nødvendig kamp for bibelsk lære og luthersk bekjennelse, både innad i kristenheten og ut i offentligheten. Men hvorfor lar ikke flere kvinner seg engasjere i dette? Det er også interessant i denne sammenheng å spørre hva som tas opp på spesielle manns- og kvinnearrangementer. En nykommer i kirkelandskapet er Nettverk for menn (NfM) og Kvinner i nettverk (KiN). Bevegelsene er nært knyttet til hverandre. Preget er likevel tydelig forskjellig, naturlig nok. NfM viser en kriger på forsiden og ønsker å ta opp maskuline beskrivelser av sannheter i Bibelen. KiNs nettsider forteller om et inderlig ønske om å styrke det personlige Jesusforholdet, bli berørt i hjertet, og oppdage «Guds tanke for oss kvinner». Både etableringen av disse nettverkene og oppslutningen om dem kan kanskje forstås som et tegn i tiden, en reaksjon på en likhetsideologi som man opplever har gått på selvforståelsen løs. Det synes å være et behov for å samles henholdsvis «som kvinner» og «som menn». Når jeg selv har blitt bedt om å bidra på kvinnehelger eller –møter, kommer ofte de livsnære temaene høyt på ønskelisten. Hvordan leve et fullverdig og sant

st Illu

kristent liv i den virkeligheten som faktisk er vår? Gjenkjennelighet og relevans er viktige stikkord. Troslæretema er ikke så etterspurt, og langt mindre aktuelle stridsspørsmål. I bibelundervisningen er det viktig å få fram hva tekstene betyr for vårt liv. Når jeg forkynner på vanlige møter, er tilbakemeldinger fra menn og kvinner er også ofte forskjellig. Kvinner responderer mer positivt på personlige innfallsvinkler og aktualiseringer. En kvinne jeg kjenner («Liv») valgte å melde seg ut av Den norske kirke (Dnk) og inn i en pinsemenighet etter en del dårlige erfaringer i Dnk. Da presten, som hun kjente og hadde et godt forhold til, spurte: «Hva med læren?» svarte hun: «Å nei, ikke kom med lærespørsmål» Meningen var: lærespørsmålet om blant annet

dåpen, var ikke utslagsgivende. Erfaringen av glad kristen tro og ekte fellesskap var mye viktigere for henne. Var det en typisk kvinnelig reaksjon? Eller var det bare typisk «Liv»?

Lærespørsmålet [...] var ikke utslagsgivende. Erfaringen av glad kristen tro og ekte fellesskap var mye viktigere for henne. Anne og Anders er på vei hjem fra møte på bedehuset. De snakker om talen de nettopp har hørt. Men mens de snakker, begynner de nesten å lure på om de vir-

rasjon

D BÅR

TIAN

KRIS

BØE

kelig har hørt år den samme talen. De har i hvert fall ikke tatt inn samme budskap. Hvorfor? Har det noe med kjønn å gjøre? Hører menn og kvinner ulike budskap i samme talen? Det er selvsagt umulig å få sikkert svar på slike spørsmål. Men erfaringene og eksemplene jeg har gjengitt over, er såpass gjenkjennelige at det i seg selv er god nok grunn til å gå et skritt videre. Hva og hvordan vi hører, hva i troen som engasjerer og dermed også hva og hvordan det forkynnes, har sammenheng med kjønn. Religiøse dimensjoner. Det kan være nyttig å belyse spørsmålet ut fra en mer generell forståelse av ulike dimensjoner ved religioner og livssyn. Tro og trosliv, heller ikke kristen tro, har bare

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Lorem ipsum d olor sit

01Den praktiske og rituelle dimensjon èn dimensjon. Religionsforskeren Ninian Smart lister opp sju. 1. Den praktiske og rituelle dimensjon: bønn, gudstjenester, markering av livsriter osv. 2. Opplevelsesog erfaringsdimensjonen: religiøse følelser og erfaringer, musikk, estetikk m.m. 3. Fortellinger, språk og myter. 4. Den læremessige og filosofiske dimensjon, systematisering av hva troen tror på. 5. Den etiske og juridiske dimensjon som handler om hva den aktuelle religionen anser som rett og galt, også når det gjelder samfunnsmoral. Så regner han med en 6. dimensjon: den sosiale og institusjonelle og en 7. dimensjon: den materielle, som bl.a. handler om bygninger og hellige steder. Spørsmålet i denne sammenheng er: Foretrekker kvinner og menn ulike dimensjoner? Appellerer systematiske og prinsipielle spørsmål, lære og filosofi,(4. dimensjon) mer til gutter enn jenter? Er den praktiske (1. dimensjon) og opplevelsesog erfaringsdimensjonen (2. dimensjon) viktigere for jenter enn for gutter? Erfaringene jeg har vist til, synes å gi et «ja»-svar. Jeg mener at det er naturlig å forstå dette i lys av skapertroen. Når spørsmålene rundt samliv og ekteskap tas opp, er det viktig å få fram at både kjønnspolariteten og komplementariteten er gudskapt og gudvillet. Forskjellene skal ikke utviskes. Det mannlige og kvinnelige er ment å ut-

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

fylle og berike hverandre slik at det skapes en god helhet i familie og samfunn. At vi ikke er kjønn bare i samfunns- og familieliv, men også i Guds familie og i vårt personlige forhold til Gud, bør gi aksept for at vi får være forskjellige også her. Men – og det er noen men: en slik forståelse er risikabel og kan brukes til ukritisk å sementere stereotype roller og uheldige tradisjoner. Vi må også ta med at både kvinner og menn er innbyrdes veldig forskjellige. Dette er ikke mitt tema, og jeg lar dette ligge nå. Et men til: Selv om det er mulig å beskrive ulike dimensjoner ved kristendommen, betyr ikke det at vi ut fra hva vi som mann og kvinne måtte foretrekke, kan velge en eller to dimensjoner og ikke bry oss med andre - uten at det skader. Jeg mener at vi også har behov for å overprøve det som «passer oss» av tilnærminger. Vi trenger å øve oss i å tenke, forkynne og praktisere mer helhetlig fordi «alt henger sammen med alt». Hva vi tror og lærer om Jesus som eneste vei til frelse, eller hvert menneskes unike verdi, betyr mye for vår praksis i misjon og diakoni. Videre vil det vi tror og lærer om evig liv, frelse og fortapelse ha konsekvenser for hva og hvordan vi forkynner – og til hvem. Troens lærefundament er avgjørende viktig, det er læren vi blir frelst ved (Ef 2,20; 1

Kor 15,1-2; 2 Joh 9). Men blir erfaringer og følelser fornektet eller fortiet, kan kristenlivet bli en prinsippfast pliktøvelse. Gud åpenbarte seg gjennom hva han lot mennesker se, høre og oppleve, altså erfaringer. Selv om vi holder fast på at de erfaringene Bibelen forteller om, er enestående i Guds frelseshistorie, viser det at Gud ikke valgte å vise seg gjennom ferdige dogmer og abstraherte sannheter. Men det blir også feil å la følelser og egne og andres erfaringer overta styringen. Da kan trospraksisen ende i subjektivitetens tyranniske grøft. Helhet og sammenheng. Som kvinner må vi ta læren på alvor. Det berører kanskje ikke følelsene eller «hjertet» sånn i første omgang. Men igjen: et hus trenger en grunnvoll. Læresannheter behøver ikke å drepe liv, men sikre det. Jeg skulle ønske at flere kvinner ville spørre hvordan vi kan ta ansvar for å forsvare, begrunne og kjempe for at troen ikke forvanskes eller uthules, gjerne på en kvinnelig måte! Det er stort behov for at kvinner, ikke minst unge, som har en helhjertet hengivenhet for Jesus og som vil holde fast på en klassisk kristen tro, blir mer synlige og hørbare også i det offentlige rom. Inntrykket av at det bare er menn som bryr seg om lære og sannhet, bør ikke bli stående. Verken kvinner eller menn kan bo i et hus der grunnv-

amet, c on-

02Opplevelses- og erfaringsdimensjonen

sectetuer

03Fortellingsdimensjonen 04Den læremessige og filosofiske dimensjon

adipisc-

05Den etiske og juridiske dimensjon

ing elit, sed

06den sosiale og institusjonelle dimensjon

diam nonum

07den materielle dimensjon

ollen bryter sammen. Kan så menn lære noe av det tradisjonelt kvinnelige? Jeg tror det. Et mer hverdagslig språk og mer vekt på det personlige forholdet til Jesus her og nå. Kanskje er det en større fristelse for menn å flykte inn i prinsipielle problemstillinger uten å spørre etter oppfølgingen? Hva er de praktiske konsekvensene av det vi tror og lærer? Poenget er: Vi må øve oss i å tenke helhet og sammenheng mellom de ulike dimensjonene. Det vil også innebære å holde sammen både kvinnelig og mannlig perspektiv. Det handler ikke om å bli like, men kanskje mer om å lytte. I Bibelen ser vi at dimensjonene holdes sammen, særlig 1,3, 4 og 5 (se over)! Jesus er det beste eksemplet. Han som gikk til synagogen «som han pleide» og levde som en lovlydig jøde, kunne også si: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, ikke mennesket for sabbaten». Han nedskrev aldri betydningen verken av sann lære eller helhjertet liv. Med myndighet og omsorgsfull innlevelse anvender han alt i livet. Ingen prinsipper får leve sitt eget liv. Les Bergprekenen Matt 5-7 og Johannesevangeliet! Ut fra Bibelen kan vi frimodig holde frem sammenhengen mellom hode og hjerte, lære og liv, erfaringer og sannhet, bibelsk og livsnært.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Mannsrollen i krise Jeg skal faktisk være mann. Min kvinne ønsker at jeg skal være mann. Barna mine har

bruk for det. menigheten, sognet og vennene behøver at jeg opptrer og reagerer som det jeg er, nemlig mann.

«Livet er ikke et problem som skal løses; det er et eventyr som skal leves ... ... slik har det vært like fra begynnelsen, da Gud tegnet den farlige bakgrunnen for sitt kosmiske drama og kalte hele dette ville eksperimentet for godt. Han innrettet verden slik at den først fungerer riktig når vi setter risiko som overskrift over våre liv. En mann blir ganske enkelt ikke lykkelig, før han får eventyret inn i sitt arbeid, sin kjærlighet og sitt åndelige liv». Jeg er mann. Både farsrollen og mannsrollen er i krise i vår tid. Man kunne skrevet mange kloke linjer om den generelle samfunnsutvikling med feminisering, terapeutisering og tap av autoritet. Men på bunnlinjen ligger utfordringen alltid hos hver enkelt mann. Man kan ikke til sin dødsdag fraskrive seg ansvaret for å være mann og far med henvisning til «samfunnets utvikling». Det ville vært meget umandig. Ta ansvar for ditt liv, mann! Ta på deg det livet som nå engang er blitt ditt. Derfor vil jeg bruke mine få linjer til å snakke opp den «tapte» mann. Og det vil jeg gjøre med sterk inspirasjon fra en bok, som jeg har vært meget glad for å lese: John Eldredges bok «Slipp deg løs mann – Oppdag hemmeligheten i mannens sjel». Det er kanskje ikke alt i boken som holder hele veien hjem, men alt i alt var det for meg noe sterkt øyeåpnende og befriende

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Henrik højlund Prest i Danmark og leder for EvangeliskLuthersk Nettverk i Danmark.

ved å lese denne boken. Det befriende er i all sin enkelthet dette: Jeg må gjerne være mann. Jeg skal faktisk være mann. Min kvinne ønsker at jeg skal være mann. Barna mine har bruk for det. Mine fire gutter, min datter, menigheten, sognet og vennene behøver at jeg opptrer og reagerer som det jeg er, nemlig mann. Fra mann til mann. Innledningssitatet er fra boken og det slår svært godt an den tonen som bærer boken. Det er ikke en bok som gir innføring i dreping av kaniner for macho-drømmere, men det er en bok som taler til gutten og ridderen som ligger gjemt i enhver mann, og den lukker opp for en befriende side ved Bibelens gudsbilde som har vært meget fortiet i de myke verdiers tidsalder. Jeg innrømmer glatt at jeg i det følgende stjeler fra bokens innsikter med armer og ben. Mitt forsvar for å gjøre det er at jeg har opplevd gjenkjennelse og befrielse gjennom det meste av boken. Et avgjørende spørsmål for enhver mann er: Er jeg en ekte mann? Har jeg det

som skal til når det virkelig gjelder? Hvem kan besvare det? Hvem er den første mannen i mitt liv? Det er far. På sin reise mot manndommen blir enhver gutt påført sår. Og såret får han nesten alltid fra sin far. Ingen har perfekte fedre. Mange har endatil svært uperfekte fedre, fedre som selv bærer på sår. Mandigheten overføres fra mann til mann. Fra tidenes morgen var tanken at guttens far skulle grunnfeste hans hjerte og lære ham å ha tillit til egen styrke. Far er den første mannen i guttens liv og vil alltid være den viktigste. Den sårede mannen. Men som sagt, ingen har hverken vært eller hatt perfekte fedre. Ingen har sluppet usåret fra å ha en far. For noen handler såret blant annet om en far som en dag forlot familien. På en måte ble jeg selv gitt det såret da min far plutselig døde. Jeg var kun elleve. Fra den ene dagen til den andre var far borte. Jeg har uten tvil manglet ham i min søken etter mandighet. Men jeg var heldig som hadde en ni år eldre storebror, som – trolig uten å tenke over det – ble en meget viktig mann i mitt liv. Han viste meg, i all ufullkommenhet, hva det vil si å være mann. Han gjorde «manneting» sammen med meg i en svært viktig fase av livet mitt. Ikke desto mindre er jeg uten tvil såret. Også av min far, som uforskyldt forlot meg. Forfatteren av boken «Slipp deg løs

RD BÅ

ust Ill

mann» forteller om virkningen av de sårene han fikk av sin far. Han minnes gode samvær med sin far. Men på et tidspunkt begynte det å gå utforbakke for faren. Han hadde aldri fått bearbeidet sine egne sår. Han slo seg på flasken, meldte seg ut og ble tverr og taus. John Eldredge husker at han på et tidspunkt bare ønsket sin far død. Han fikk aldri svar på det spørsmålet som faren burde gitt svar på: Har jeg det som skal til? Er jeg en mann? I stedet ble det skapt en fornemmelse i ham: «Du står alene. Ingen kan fortelle deg om du har det som skal til, om du er en mann.» Erstatningen for svaret ble perfeksjonisme og knallhardt arbeid. Han fulgte kun sitt eget hode. Han ville ikke ha behov for noen. Dette rammet selvsagt både konen og barna han siden fikk. Det finnes hundrevis av erstatninger for det svaret som uteblir på spørsmålet:

Er jeg en mann? Menn søker bekreftelse på sin mandighet på alle mulige steder. I det han eier, i sport, i arbeid, i å være noe, i forsøket på å bli forfremmet eller i å tjene en million. Men særlig én erstatning står høyt i

Hvis [mannen] gir henne makt til å bekrefte sin mandighet, har han også gitt henne makt til å avkrefte den. kurs, nemlig å søke bekreftelsen på mandigheten hos kvinnen, i seksualiteten. I den sammenheng kan man også se pornografien. Porno får mannen til å føle seg som mann, fordi den etterligner erobringen, men helt risikofritt, uten krav og passivt. Av samme grunn er utroskap ofte ikke en lengsel etter sex, men etter eventyr, spenning og erobring.

IAN

IST

BØ

sjon

Men nettopp hos kvinnen og i seksualiteten finner mannen ikke svaret. Kvinnelighet overfører ikke mandighet. En manns store frykt er impotens. Men det feminine kan aldri overføre det maskuline. Når mannen søker å få sitt spørsmål besvart hos kvinnen, ender det som regel med svekkelse. Derfor frykter mannen innerst inne kvinnen. Hvis han gir henne makt til å bekrefte sin mandighet, har han også gitt henne makt til å avkrefte den. I den voldsomt underholdende, nye, norske filmen «Hodejegerne» sier hovedpersonen på et tidspunkt til konen: «Jeg er redd for at du skal se meg slik jeg virkelig er, og hate det». Gud og den sårede mann. Hvor skal mannen hente sin tapte mandighet, når hverken kvinnen eller far kan gi ham det?

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Selv om det han

min far

skulle og

Det kom

ner og k

har gjor

kunne, k

aste meg

på denn

dspunkt

ut i det

e reisen

Jeg kunne godt brukt fem sider mer nå, men jeg har dessverre kun plass til ett perspektiv: Gud er vårt største mannsideal. Ham skal vi hente vår dypeste identitet fra (det gjelder selvsagt både menn og kvinner!). Dessverre lever vi i en tid hvor Guds myke, kvinnelige side overbetones tidlig og sent. Men Bibelen er også full av betoninger av Guds mandige side – villskapen, aggressiviteten, lidenskapen (unnskyld forenklingene! Ekte menn kan være myke og kvinner kan være ville og lidenskapelige, men jeg håper leseren forstår intensjonen med kategoriene). Selv om min far har gjort det han skulle og kunne, kan han ikke føre meg hele veien. Det kommer et tidspunkt hvor jeg må forlate det jeg kjenner og kaste meg ut i det ukjente – sammen med Gud. Og på denne reisen finner jeg sterke mannsbilder i Gud. Men i tillegg til tradisjonelle mannsidealer oppdager jeg også noe på denne reisen som handler om sårethet. Forløsningen av mannens mandighet begynner, paradoksalt nok, ofte med erkjennelsen av såretheten. Men også det krever mot. Tidligere biskop (i Danmark) Martin Lønneboe sier: «Jeg er modig, for jeg tør skjelve».

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Et sår som ikke anerkjennes og gråtes over, kan ikke leges. I vår sårete tilstand bygger vi opp en falsk identitet. Vi finner noen talenter i oss selv, noe som fungerer for oss, og så bygger vi vårt liv og identitet opp om det. Derfor gjør Gud noe tilsynelatende bakvendt: Han sårer oss der hvor vi allerede er såret. Det er et kritisk øyeblikk når Gud sårer oss der vi er såret. Det er en krise. Vår møysommelig oppbygde identitet bryter sammen. Hva gjør jeg?

Det handler blant annet om å la Gud komme til i de områdene av våre liv hvor vi er mest såret Lykken er hvis vi når fram til en avgjørende erkjennelse: Vi er skapt til avhengighet av Gud. Uavhengighet er ikke mandig. John Wayne, James Bond og Rambo er ikke mannsidealer. Derimot er krigerkongen David det, han som sa: «Herre, du er min styrke, jeg har deg kjær» (Sal 18:2). Det handler blant annet om å la Gud komme til i de områdene av våre liv hvor vi er mest såret – de dyptliggende, kanskje

halvveis fortrengte, områdene, hvor sinne, savn, sorg, tristhet, hat, frykt og mindreverd gjemmer seg som en sammenfiltret klump. Mandigheten utfoldes helt i meg først når jeg aksepterer mine sår, står ved dem, kan tale om dem og tør å gjøre meg avhengig av andres hjelp så jeg kan motta og gi tilgivelse. I en e-mail til John Eldredge, etter en retreat for menn, skrev en av deltakerne: «Min far forlot meg ikke. Han hadde bare aldri tid til meg og oppmuntret meg aldri. Han brukte hele livet sitt på å samle all oppmerksomhet på seg selv. Nå forstår jeg for første gang hvorfor jeg er så høyt giret, hvorfor jeg aldri lar noen komme for tett på – inkludert min kone – og hvorfor jeg for de fleste mennesker er en bedrager. Jeg brøt sammen og gråt. Jeg føler Guds nærvær i mitt hjerte på en måte jeg aldri har følt det før … begynnelsen til et nytt hjerte». Det tydeligste bildet av Gud er Jesus. I ham møter vi det sterkeste mannsideal. I ham møter vi mannen som blir såret til det ytterste og viser den ytterste avmakt – og derved også viser den største styrke.

an han i

mer et ti

kke føre

hvor jeg

ukjente

finner je

meg hele

må forla

– samm

g sterke

veien.

te det jeg

en med

mannsb

kjen-

Gud. O

ilder i G

ud.

Henrik Højlund, side 2 5

Oversatt fra dansk av Knut Kåre Kirkholm. Først på trykk i Budskabet 4/2012.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Gud - vår mor? Kan man snakke om Gud som kjønnet? Eller lar han seg ikke fange i menneskers språk og begrep?

Jesaja 42,13-14

pørsmålet om kjønnet gudsspråk vekker sterke følelser og skaper debatt. Eksempelvis kan det nevnes at studentpresten Gyrid Gunnes, som for noen år siden valgte å døpe et barn i «Skaperens, Frigjørerens og Livgiverens navn», i senere tid har gjort det klart at hun nekter å omtale Gud som mann. Motsatt har den ellers sindige prest og salmedikter Eyvind Skeie hevdet at «hvis den tid kommer at mange forkynnere i min lutherske kirke begynner å si ’hun’ om Gud, er det slutt for meg. Da blir jeg heller katolikk eller pinsevenn». Spørsmålet melder seg derfor: Er det noen prinsipiell forskjell mellom å omtale Gud som far og mor? skriker som en fødende kvinne. En av de norske teologer som har arbeidet mest med spørsmålet om kjønnet gudsspråk er Hanne Løland Levison. I hennes prisbelønte doktoravhandling om feminint gudsspråk hos profeten Jesaja, har hun argumentert for at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom maskulint og feminint gudsspråk. Og i andre publikasjoner har hun gått langt i å hevde at Gud derfor kan tiltales med feminint gudsspråk i liturgisk sammenheng. Hos Jesaja sies det blant annet at Gud skriker som en fødende kvinne (42:13–14), og at Gud husker på sitt folk slik en mor husker på det barn som dier ved hennes bryst (49:14–15). Dette blir dermed avgjørende tekster for de som ønsker et bibelsk fundament for å skulle bruke feminint gudsspråk. Men, vil mange umiddelbart innvende, det er jo ingen av disse tekstene som sier at Gud er en mor eller kvinne – det er «bare» snakk om sammenligninger (similer). Et slikt resonnement vil imidlertid Løland Levinson avvise. For henne er det nemlig et grunnleggende premiss at alt gudsspråk er metaforisk i sin natur; det er menneskets språk om Gud, farget av menneskers erfaringsverden. Ingen menneskelige språkuttrykk kan derfor være direkte beskrivende om Gud. Menneskelige kategorier. Derfor vil Løland Levinson hevde at når det sies i Bibelen at Gud er herre, konge, dommer eller far – ja, så er også dette egentlig et uttrykk for at Gud i en eller annen grad er lik det vi kjenner som herre, konge,

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Ole Jakob filtvedt Utdannet teolog og doktorgradsstipendiat i det nye testametet på Menighetfakultetet.

dommer og far. Dermed skulle det ikke trenge å være noen prinsipiell forskjell på å kalle Gud far eller mor, for i begge tilfeller bruker vi menneskelige kategorier som ikke kan fange inn Guds vesen, men som like fullt, i følge Løland Levinson, kan si noe sant om hvem Gud er. Tanken om at Gud ikke lar seg fange fullt ut i menneskers språk og begrep, er ikke noe Løland Levinson har funnet på for å kunne fremme feministisk teologi; det er snarere en klas-

Hos Jesaja sies det blant annet at Gud skriker som en fødende kvinne (Jesaja 42:13–14) sisk kristen innsikt. Også i Bibelens avvisning av avgudsbilder, sporer vi en Gud som overskrider våre kategorier. Jesaja 40:18 spør retorisk: «hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham»? Svaret må være: Gud lar seg ikke fullt ut sammenligne med noe, og kan dermed heller ikke avbildes. Dermed problematiseres også kjønnet gudsspråk, både mannlig og kvinnelig. For dersom Gud ikke er en ting, ikke har utstrekning eller kropp, ikke kan avbildes og heller ikke er fanget i tid og rom (jf. Joh 4:24) – hvordan skulle Gud da kunne rommes i våre kjønnsforestillinger? Guds totale annerledeshet kommer til uttrykk i Hos 11:9: «Jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt i blant dere». Et viktig poeng er at den hebraiske termen som ligger til grunn for overset-

Herren drar ut som en helt, som en kriger vekker han sin stridslyst, han roper, ja, lar hærrop runge, han viser sin styrke for fiendene: Jeg har vært taus i lange tider, har tidd og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en fødende kvinne, jeg stønner og snapper etter pusten.

Jesaja 49,14-15 Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.

Jesaja 40,18 Hvem vil dere sammenligne Gud med, hva kan dere sette opp som ligner på ham? Johannes 4,24

Hosea 11,9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede, ikke ødelegge Efraim en gang til. For jeg er Gud og ikke et menneske, hellig midt iblant dere. Jeg vil ikke komme med redsel.

Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

5 Mosebok 4,15-16 Ta dere vel i akt! Dere så ikke noen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb. Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne, ...

telsen «menneske» like gjerne kunne vært gjengitt «mann». Gud er altså ingen mann (5 Mos 4:15–16). Mange vil mene at dette poenget indirekte understrekes også i skapelsesberetningen, der både mann og kvinne skapes i Guds bilde. Det må vel bety at Gud overskrider både det vi kjenner som mannlig og kvinnelig kjønn? Og det må vel også bety at både det mannlige og kvinnelige kjønn speiler noe av Guds sanne vesen? Implikasjonen synes å være at både maskulint og feminint språk kan brukes om Gud. Når vi omtaler Gud som far eller mor, er begge deler ufullkomne, om enn (potensielt) sanne, uttrykk for hvem Gud er. Mulig motargument 1. Det mannlige kjønn representerer Gud mer saksvarende enn det kvinnelige. En kunne hevdet at det er prinsipiell forskjell på å kalle Gud far og mor, fordi det er prinsipiell forskjell på menn og kvinner. Selv om Gud strengt tatt ikke er mann, så kan det likevel tenkes at mannlige termer ikke kan byttes mot kvinnelige, fordi de signaliserer ulike ting og referer til ulike ting. Helt konkret er det mulig å hevde at Bibelen synes å forutsette et autoritetshierarki mellom mann og kvinne, der mannen er gitt en type lederrolle. Å omtale Gud med mannlige termer kunne dermed være en måte å understreke Guds autoritet på. Dette kan synes å være noe av den underliggende logikken når Paulus skriver: «Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

1 Korinterbrev 11, 7-8 Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen.

mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen» (1 Kor 11:7–8). Motsatt kunne man hevde at feminint gudsspråk misrepresenterer Gud, dersom det brukes som tiltale, fordi det gir assosiasjoner til fruktbarhetsgudinner eller impliserer et forfeilet syn på forholdet mellom Gud og skaperverket. For mange feminister vil trolig en slik argumentasjon fremstå som et kronargument for hvorfor man må bryte opp det ensidig maskuline språket om Gud, nettopp fordi slikt språk implisitt truer med å undergrave at kvinnen er skapt i Guds bilde, eller i det minste insinuerer at det mannlige kjønn i større grad enn kvinnens korresponderer med Guds natur og vesen. Mulig motargument 2. Navn er prinsipielt annerledes enn sammenligninger. Det er fullt mulig å problematisere Løland Levinsons påstand om at alt gudsspråk er metaforisk. Det Løland Levinson gjør er på sett og vis å demokratisere de ulike bibelske språkuttrykk, slik at alle stiller på lik linje i egenskap av å være metaforiske, og slik at ingen av dem gis prinsipiell forrang. Det er grunn til å spørre om dette gir en saksvarende fremstilling av det bibelske gudsspråket. Er det ikke snarere slik at visse navn og titler får en særlig sentral plass, både kvantitativt og kvalitativt? Og er det ikke slik at det Bibelen uttrykkes en sterk bevissthet om at et navn er noe mer enn bare en tilfeldig merkelapp for å kategorise-

re noe, men snarere må forstås å kommunisere det som navngis? En måte å artikulere dette på er å hevde at Guds navn, slik det er åpenbart for oss, er et sakramentalt tegn som ikke lar seg bytte ut, like lite som vi står fritt til å bytte ut dåp eller nattverd med andre «tegn» vi mener bedre får frem meningen i det vi ønsker å kommunisere. En slik tankemåte er ikke langt unna dersom man hevder at den treenige Guds navn, sammen med bruken av vann, er konstituerende for gyldig kristen dåp. Mulig motargument 3. Navnet Far er uløselig knyttet til treenighetsteologien og kristologien. I forlengelsen av ovennevnte argumentasjon, er det grunn til å påpeke at navnet «Far» brukt om Gud er uløselig knyttet til forståelsen av Gud som treenig, og til utleggelsen av Jesus som sann Gud og sant menneske. Her slår det meg som relevant at Løland Levinsons arbeid med temaet er begrenset til GT. Dette har ikke bare implikasjoner for forståelsen av hvem Gud er, men også for synet på Guds selvåpenbaring. Når Jesaja spør retorisk hvilket bilde som skulle kunne representere Gud, og hvor det implisitte svaret synes å være «intet bilde», så svarer NT resolutt: Jesus Kristus. Dette har direkte relevans også for spørsmålet om Guds navn. Når Gud åpenbarer seg som Sønnen i og med inkarnasjonen, så åpenbarer han seg samtidig som Jesu Far. Termen Far blir dermed uløselig knyttet til forståelsen av Jesus som Guds inkarnerte selvåpenbaring. Mulig motargument 4. Gud har faktisk åpenbart seg som Far. I forlengelsen av ovennevnte argumentasjon er det grunn til å understreke at Løland Levinsons forståelse av forholdet mellom Gud og gudsspråk er omstridt. Kort sagt vil mange hevde at Løland Levinson legger for sterk vekt på Gud som den totalt ukjente, hinsides våre ord og begreper, og for lite vekt på Gud forstått som den som har åpenbart seg selv som Jesu Kristi Far. Videre har hun lagt sterkt vekt på Bibelens språk som menneskers språk om Gud, betinget av menneskers begrensende språk, men tilsvarende lite vekt på spørsmålet om Bibelens språk også

kan forstås som «Guds ord» – i en eller annen forstand – og dermed også som Guds omtale av seg selv. Når Jesus omtaler Gud som sin Far, er det grunn til å spørre om dette kan reduseres til «menneskers ord» om Gud. Mulig motargument 5. Vi er bundet til Bibelens og kirkens tradisjonelle språk. En litt annen, og mer pragmatisk, variant av dette argumentet ville være å si at vi simpelthen er bundet av Bibelens og kirkens tradisjonelle språk om Gud, selv om vi innser at også dette språket i siste instans ikke vil kunne gripe Guds vesen. For å unngå at alle mulige og umulige termer og begrep innføres om Gud, og for å forhindre en situasjon der alle gudsnavn oppfattes som like gode og like dårlige, gjør vi likevel klokt i å betrakte oss selv som bundet av det språket som er gitt oss i kirkens normative tekster. Mulig motargument 6. Alternativet er en kjønnsløs og upersonlig Gud. Det er også mulig å hevde at selv om det er problematisk å omtale Gud i kjønnskategorier, så er alternativet «enda verre». Da står vi nemlig å fare for å fremstille Gud som upersonlig og «kjønnsløs» – i betydningen: distansert og uten farge. Det er nå engang slik at vi mennesker ikke kan forestille oss personer uten kjønn, og dersom vi fratar Gud kjønn, eller gir ham to ulike kjønn, så mister vi av syne det faktum at Gud er person. Oppsummering. Denne korte artikkelen har ikke kunnet gjøre annet enn å antyde hvilke spørsmål som reises når man diskuterer kjønnet gudsspråk. Som det fremgår av artikkelen, beveger man seg fort ut på dypt vann, der viktige spørsmål knyttet til bibelsyn, åpenbaringsforståelse og gudsforståelse reises. Dette burde mane til ydmykhet, men også til engasjert teologisk debatt og faglig arbeid. Spørsmålet er for viktig til at man kan treffe premature avgjørelser basert på instinktiv motvilje, men også for dyptgripende til at man ureflektert skal akseptere nytt liturgisk språk.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Hvem slipper til? – Det er viktig å tørre å analysere organisasjonskulturen sin, sier Tone Stangeland Kaufman. Hun skrev oppgave om kvinners rolle i Indremisjonen.

ndremisjonsselskapet og Santalmisjonen fusjonerte i 2002 til Normisjon. Da åpnet de for kvinner i stillinger med hyrde- og læreansvar, for eksempel som prester. Tone Stangeland Kaufman leverte kun et par år før en avhandling om kvinners posisjon i Indremisjonsselskapet. Hun har selv bakgrunn fra organisasjonen, helt fra ungdomsarbeidet der hun vokste opp og ble en kristen, til hun ble ettåring, og senere aktiv i Storsalen menighet i Oslo. Kvinnene i Indremisjonsselskapet engasjerte henne personlig. – Indremisjonsselskapet hadde teologiske begrensinger for kvinners tjeneste i organisasjonen, forteller Kaufman. – Jeg var interessert i å finne ut hvordan kvinnene opplevde dette. Kaufmann satte i gang med en kvalitativ studie i sin teologiske spesialavhandling, der hun intervjuet kvinner som hadde arbeidet i Indremisjonsselskapet, tidligere ansatte, eller potensielle unge ledere. Var det mulig å si noe om hvordan begrensningene kvinnene opplevde påvirket deres rolle og stilling i Indremisjonsselskapet?

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

tester at det ikke lot seg gjennomføre. – Teologien ble brukt som alibi for det som handlet om organisasjonsstruktur, mener Kaufman.

Silje MÅseide Journalist og fotograf Ble nødsprinsipp. Kvinner i Indremisjonsselskapet kunne ikke ha stillinger med hyrde- og læreansvar. Men de kunne for eksempel konstitueres som kretssekretærer, en stilling med nevnte hyrdeansvar, i de tilfeller der det ble nødvendig. I påvente av en mann som var egnet til oppgaven, for eksempel. – Kvinnene ville gjerne være noe mer enn et nødsprinsipp, sier Kaufman. – De jeg snakket med opplevde dette problematisk. Når organisasjonen trengte det, åpnet de for kvinner i visse stillinger. Men ikke når kvinnene trengte det. Kvinnene betalte prisen for at organisasjonen var inkonsekvent. I 1986 vedtok hovedstyret i Indremisjonsselskapet at de ville åpne for kvinner i alle stillinger. Vedtaket fikk så mange pro-

Tørre å analysere. – Det er viktig å tørre å analysere organisasjonskulturen sin. Det er nok med Misjonssambandet (NLM) som med mange andre: «Kvinner befolker de kristne organisasjonene, men de styrer dem ikke,» sier Kaufman. – Undersøk hvem som blir sett, og hvem som slipper til. Hva gjør det med en organisasjon der de fleste teologer er menn? Hvilke verdier er viktige i en slik organisasjon, er det kjønnsstereotypier som råder? Blir kvinner sett på som kvinner av kjønn, som skal ha tradisjonelle kvinneroller lignende en morsrolle, spør Kaufman. Hun er opptatt av at kvinner må få slippe til der de kan, og kanskje er det ekstra viktig i en organisasjon som NLM, som ikke åpner alle stillinger for menn. – Man må rekruttere gode kvinner til de stillinger som er åpne for kvinner, og ikke bruke teologien som alibi for ikke å endre på gamle retningslinjer. Man må ha vilje til å slippe kvinnene til som forbilder i godt

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

synlige posisjoner der det er mulig, og ha en strategi for dette, sier hun. Hvem ble, og hvem gikk? Et av kapitlene i Kaufmans avhandling het «Should I stay or should I go». Der tok hun for seg kvinner som ble værende, og kvinner som forlot organisasjonen, og laget en beskrivelse av ulike grupperinger innenfor de to. – Nå er det andre vilkår, og forskjellig fra sted til sted, utdyper Kaufman om typologien hun presenterte for litt over ti år siden. – Men jeg tror nok at en del av den samme organisasjonskulturen lever videre, og kan også finnes i lignende organisasjoner som Indremisjonsselskapet. Blant de som ble, var en gruppe kvinner kalt «de lojale». Det var ikke viktig for dem å problematisere retningslinjene, de prøvde å gjøre det beste ut av situasjonen. – De hadde den holdningen at de ventet på at det ble åpnet opp for dem, og forholdt seg lojale. De klagde ikke på sine begrensninger. Denne gruppen inneholdt flest kvinner med forholdsvis lav utdanning, og ikke så høye karriereambisjoner på egne vegne. En gruppe kalt «de kreative» fant også

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

sin plass, og ble værende i Indremisjonsselskapet. – De kreative hadde ikke teologiske ambisjoner, om man kan kalle det det, sier Kaufmann. – Men de opplevde at Indremisjonsselskapet ble åpnet for kreativitet, drama og musikk. De kreative passet godt inn i hvordan folk beskrev den prototype indremisjonskvinnen som drev med barnearbeid og kor. Noen kvinner fikk slippe til med sine forkynnergaver. De kaller Kaufman «de priviligerte». – De hadde blitt tatt tak i, og fikk bidra med sine evner, forteller hun. – Det som kjennetegnet de priviligerte var at de var uttalt konservative i teologi, men ikke utdannede teologer. Det var få stillinger for disse kvinnene, kun på noen få bibelskoler ble de ansatt. De som hadde slike roller opplevde det veldig meningsfylt, ble godt behandlet og følte seg sett. forlot organisasjonen. Mange kvinner så seg nødt til å forlate organisasjonen. «De usynlige» hadde gaver og nådegaver, og opplevde at de ble oppmuntret til å bidra andre steder – men ikke i Indremis-

jonsselskapet. De opplevde at de ble vurdert mye hardere enn menn, og menn var mer fremme i synlige oppgaver. De ville heller gå til andre sammenhenger, der de kunne bruke gavene sine. – Så har du «de kritiske», som problematiserte retningslinjene de mannlige teologene la frem. De utfordret de eksisterende retningslinjene, og stilte spørsmålstegn ved praksisen i organisasjonen. Kvinnelige teologer forsvant også fort ut, da det var få relevante stillinger for dem i organisasjonen. Mange hadde et kall til å arbeide som prest, og ble ordinert i Den norske kirke. – Da lukket de med det samme døren inn til Indremisjonsselskapet, forteller Kaufman. Hun ble selv ordinert som prest – før Indremisjonsselskapet tillot kvinnelige prester i organisasjonen. – Det var prest jeg ville være, forteller hun. Hun fikk jobb i en lokalmenighet, og forlot Indremisjonsselskapet. Dobbelt usynlige. Kvinnene som ble igjen i Indremisjonsselskapet ble dobbelt usynlige, og situasjonen ble en gordisk knute: De som kunne vært med på å bidra

TONE STANGELAND KAUFMAN: Kaufman er prest i korsveibevegelsen og er førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF. Hun skrev oppgave om kvinners rolle Indremisjonen.

med samme teologiske kompetanse som mennene hadde, var borte. De kvinnene som var igjen meldte seg ut, og lot mennene legge strategier. I Indremisjonsselskapet fantes det en tanke om at visse ting var mannlig domene, og andre ting var kvinnens domene. Kvinnens domene var automatisk på bunnen av hierarkiet, underordnet mannen. – Jeg spurte hva som kjennetegnet en typisk kvinne i Indremisjonsselskapet, og fikk til svar at hun drev med barnearbeid, forbønnstjeneste, sang og musikk eller stod på kjøkkenet. Hun var stille og gjorde ikke mye ut av seg, forklarer Kaufman. –

Det fortalte at mannen hadde makten som leder i administrasjonen, mens kvinnen holdt på med sitt. – Det trengs en strategi. Kaufman mener at de som ikke har opplevd begrensinger på grunn av sitt kjønn, ofte ikke ser et slikt problem. Men de som er i den ikke-priviligertes situasjon ser med andre briller. – Dersom man tar dette på alvor, så handler det om å orientere seg om ulike kjønnsteoretiske blikk på organisasjonskultur. Man må se på hvordan situasjonen erfares av de som ikke er de priviligerte. Hva handler om teologi, og hva handler

om organisasjonskultur? Organisasjonskulturen er ikke nøytral, den er styrt av de verdier som lederne har, forklarer Kaufman. Kaufman er overbevist om at det trengs en klar strategi for å rekruttere kvinner til lederstillinger i kristne organisasjoner. Selv startet hun under tiden i Storsalen en gruppe for kvinnelige forkynnere i Indremisjonsselskapet, «Skattekisten». Det var et forum der kvinnene skulle backes opp og heies frem. Hun anbefaler det samme for andre organisasjoner. – Uten strategi og visjoner går kvinnerekrutteringen til grunne, sier Tone Stangeland Kaufman.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Ødelagt kjønnsidentiet Å ha vært utsatt for seksuelle overgrep kan i enkelte tilfeller føre til forvirring i forhold til seksuell identitet.

Alle åndelige og menneskelige tema kan komme opp i sjelesørgeriske samtaler. Det gjelder også tema som kjønn og seksualitet. Seksualiteten er en viktig del av menneskers liv, og derfor bør den ha en naturlig plass i sjelesorgen. Det bør være rom for å snakke om både de gode og de smertefulle seksuelle opplevelsene. Forskjellige undersøkelser viser at mange barn og unge, både gutter og jenter, blir utsatt for seksuelle overgrep. I en stor norsk undersøkelse har man funnet at 16% av den norske befolkning har opplevd å bli misbrukt seksuelt før fylte 18 år. Av disse var 19% jenter og 14% gutter. Ødelagt kjønnsidentitet. Å ha vært utsatt for seksuelle overgrep kan i enkelte tilfeller føre til forvirring når det gjelder seksuell identitet. Seksuell identitet handler om hvem vi blir forelsket i, seksuelt tiltrukket av, og hvem vi ønsker å være sammen med. Det å ha vært utsatt for seksuelle overgrep kan noen ganger også gjøre noe med kjønnsidentiteten til de som er misbrukt seksuelt. Det kan virke som dette gjelder guttene i større grad enn jentene. Når en gutt blir utsatt for seksuelle overgrep av en mannlig person, som han har tillit til, kan han komme i en vanskelig situasjon når det gjelder sin kjønnsidentitet. For gutten representerer overgriperen en mannlig rollemodell og en kjønnsidentifikasjonsfigur. Også når gutten blir utsatt for overgrep fra en kvinne, kan dette noen ganger bidra til å forstyrre kjønnsidentiteten hans. Med kjønnsidentitet mener vi den indre selvopplevde idé om hvilket kjønn vi er, f.eks. kvinne, mann, trans- eller interseksuell. Tillatelse. Sjelesorg og terapi har flere likhetstrekk, men når man tilbyr behandling i psykoterapi, krever dette en bestemt kompetanse og offentlig godkjenning. En som utøver sjelesorg har kunnskap om både åndelige og menneskelige tema. Det finnes også utdanning innen sjelesorg. Jeg studerer for tiden ved Universitetet i Agder for å bli sexologisk rådgiver. Der har vi blitt undervist i å bruke en modell

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Jorun Eikeland Olsen Helsesøster og sjelesørger i Bikenes kommune. Studerer sexologi ved Universitetet i Agder.

som heter PLISSIT-modellen. Den består av fire ulike nivåer en kan forholde seg til og behandle problemer som har med det seksuelle å gjøre. Det nederste nivået kalles P=permission/ tillatelse. Dette nivået innebærer at man gir tillatelse til å snakke om alle seksuelle tema, også seksuelle problemer eller forhold som har med kjønnsidentitet å gjøre. En kan begynne den første sjelesorgsamtalen med å si noe om at det er greit å

Med kjønnsidentitet mener vi den indre selvopplevde idé om hvilket kjønn vi er.

snakke om det som har med vår seksualitet å gjøre. Og her bør en spesielt oppfordre gutter og menn, som i større grad enn jentene, lar være å snakke om vanskelige og skambelagte seksuelle tema. Dersom en har en hjemmeside, bør det inviteres til å snakke om det der også. Mange sjelesørgere er knyttet til menigheter. Det bør være rom for å inkludere seksuelle tema i forkynnelsen i de forskjellige menighetene. Mange som har vært utsatt for overgrep, sier at tausheten rundt temaet kan gjøre det verre for dem. Sjelesørgere og terapeuter. Selv om sjelesørgere kan ha utdannelse i sjelesorg, er det viktig at de som har

vært utsatt for seksuelle overgrep, og som sliter med uklar kjønnsidentitet, også får hjelp fra profesjonelle terapeuter. Dersom noen forteller om overgrep til sin sjelesørger, og den som søker sjelesorg ikke har vært i behandling eller terapi tidligere, bør sjelesørgeren forsøke å motivere personen til også å søke hjelp hos f.eks en psykolog. Når en skal foreslå behandling, er det viktig at dette blir gjort på en klok måte. Den som får sjelesorg, må ikke få en forståelse av at du ikke ønsker å snakke med han/henne. Personer som har vært utsatt for overgrep, har sannsynligvis vanskelig for å fortelle om dette, derfor kan de lett føle seg avist av sjelesørgeren. Mennesker som er ferdig med terapi, kan fortsatt ha behov for å få hjelp av en sjelesørger. De kan ønske å snakke om f.eks skam, seksuelle fantasier knyttet til overgrepene de har vært utsatt for, også temaer som kjønnsidentitet, seksuell identitet osv. For å kunne være til hjelp for de som søker sjelesorg, bør sjelesørgeren lære mer om hva dette dreier seg om. Sjelesørgere som er i aktiv tjeneste, har mange samtaler med mennesker som strever mye i livet sitt. Dette kan oppleves som belastende. Det er derfor viktig at man som sjelesørger kan få veiledning. I veiledningen kan sjelesørgeren få råd og tilbakemelding på hvordan man har håndtert samtaler rundt disse temaene, samt å få bearbeidet egne vanskelige følelser rundt det.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Sagt på

Twitter @andreasgravdal Integritet er å faktisk gjøre det du sier til andre at du gjør. Også når ingen ser på. Når spotlighten er slått av. @sondreolsen #Mittlilleland er litt som Harald Eia sitt #Hjernevask. Snur og vender på politisk korrekte myter og “sannheter” @lecrae “I’m not a Christian because I’m strong and have it all together. I’m a Christian because I’m weak and admit I need a Savior.” @margunnostebo “Kanskje mange må gå gjennom Østens meditasjon fordi så få kristne tar seg tid til å be?” Joachim F Grun, Vårt Land. #vivilhaenbønnekultur 42

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

@paulwasher Trials reveal our weakness. Weakness reveals our need. Need moves us to pray. And prayer opens the door to God’s endless supply.

@AnneLiseSvde Helt inkonsekvent av Stålsettutvalget å ønske et livssynsåpent samfunn,men samtidig stenge døra for kristne barne- og ungdomsorganisasjoner

@vebjornselbekk Historiens første twitter-pave logger av.

@HanneSkartveit Kåre Valebrokk vil fortsette å inspirere, som redaktør, skribent og debattant. En stor pressemann er borte. Kondolerer, @Valebrokk

@PastorTullian “Man is never so near grace as when he begins to feel he can do nothing at all.” C.H. Spurgeon

@Arnfinnlo Legers reservasjonsrett debatteres. Viktig skjelning mellom adgang til reservasjon og reservasjonsrett. Staten må være rause på å gi adgang

@AnneLiseSvde Lurer på når kirken tør å ta upopulære standpunkt i ting som ikke er politisk korrekt? Lett å støtte miljøsaken, men hva med samlivsetikken?

@torerl “Gud er ikke tilbake” påstår Lars Gule på @skaperkraftno lansering av boka “Gud er tilbake”. Men jeg lurer: Når dro han?

@nickygumbel A good leader has the courage to make tough decisions, the confidence to stand alone and the compassion to listen to the needs of others. @simonsinek Good friends make us better people. They cheer us on when we hit bottom and keep us humble when we reach the top.

@mikestensland Sitat, Hans Nielsen Hauge: “Jeg er kommet for å fortelle dere om veien til himmelen, for veien til helvete finner dere selv.” #Radikalt

@MaxLucado “On this Good Friday, envision the Savior on the cross, bloodied and cast in shadows. Listen as heaven whispers: For you, my child. For you. @RickWarren Stop trying to impress God with your ministry and let God impress you with his. @thomasrake Jobbe med mennesker er noen ganger helt fantastisk, og andre ganger enormt frustrerende. Likevel; elsker jeg det! FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Gloser

Begjær, lyst og attrå

Alt var ødelagt. Relasjonen til Gud, nesten, seg selv og jorden. Og nå ventet forbannelsen.

«Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

år vi ut fra et kristent ståsted ønsker å si noe om kjønn og forholdet mellom menn og kvinner, er det en god idé å begynne med Bibelen. Der kommer vi i kontakt med mange tekster og disse tekstene har på hver sine måter skapt mye debatt og diskusjon blant kristne. En tekst som ikke har skapt mye debatt, iallfall ikke blant «vanlige» folk, er 1 Mos 3:16. Blant fagteologer er den faktisk blitt diskutert litt, men ikke særlig mye. Det er en merkelig og litt vanskelig tekst. I den nye oversettelsen fra Bibelselskapet lyder den slik: Til kvinnen sa han: «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.» Dette verset er en del av Guds lange tale til slangen og menneskene rett i etterkant av syndefallet. Her proklameres Guds forbannelse over verden og menneskene på grunn av at de tråkket over den grensen Gud hadde satt. Som alle andre kvelder la Gud også denne kvelden ut på sin rundtur i hagen mens solgangsbrisen stille blåste ut siste snev av dagslys. Som alle andre kvelder hørte Gud lyden av løpende skritt i hagen, men denne kvelden var lyden annerledes. I stedet for å bevege seg i retning Gud, beveget lyden seg bort fra Gud. De to skapningene var på flukt bort. Denne kvelden måtte de gjemme seg for Herren. Verbet «gjemme» brukes 34 ganger i Bibelen. Som oftest brukes når noen gjemmer seg for å slippe unna dødsfare (Jos 2:16; 10:1617; Dom 9:5; 1 Sam 13:6; 1 Kong 18:4) eller blir skikkelig redde (Dan 10:7), men det brukes også i tilfeller der noen ikke ønsker å bli lagt merke til (1 Sam 10:22) eller at deres handlinger skal skje i det skjulte (Gen 31:27). Denne kvelden var det om å gjøre å komme seg bort fra Gud. Alt var ødelagt. Relasjonen til Gud, nesten, seg selv og jorden. Og nå ventet forbannelsen. Og det er denne vi får et innblikk i gjennom Guds tale. Denne forbannelsen rammer også relasjonen mellom mannen og kvinnen. Det er dette vi møter i 1 Mos 3:16b. Det vanskeligste rent tolkningsmessig er versets siste del, og som så ofte før skapes problemene av «begjær» (eller NB88s «attrå» og NO78s «lyst»). Det hebraiske ordet er teshukah og

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Knut kåre kirkholm Språk- og bibelfaglærer (hovedsakelig GT) på Fjellhaug internasjonale Høgskole.

det har vist seg vanskelig helt å finne betydningsnyansen i dette ordet. Noe som kompliserer saken er at dette ordet bare forekommer tre ganger i Bibelen. De to andre er 1 Mos 4:7 og Høysangen 7:10. I Høys 7:10 er konteksten uten tvil nokså erotisk, når bruden taler til sin elskede: Jeg hører min kjæreste til, og til meg står hans begjær (teshukah). Kom, min kjæreste! La oss gå ut på marken! La oss overnatte mellom hennabuskene. (Høys 7:10-11) Trolig har man latt denne erotiske undertonen klinge med i de norske oversettelsene. Men jeg tror dette kan forklares på en annen måte, en måte jeg mener fungerer bedre både i den tekstlige konteksten og i livets kontekst. Nøkkelen, tror jeg, ligger i bruken av ordet teshukah i 1 Mos 4,7. I bibelforskningen har man lenge diskutert hvilke metoder man skal bruke for å avdekke ords betydning. Tradisjonelt spilte etymologi (ordhistorie) en viktig rolle. Ved å gå etter et ords op-

Ved å gå etter et ords opprinnelig betydning, vil man også forstå ordets innhold. Denne metoden ble etter hvert satt under kritikk, og med rette. prinnelig betydning, vil man også forstå ordets innhold. Denne metoden ble etter hvert satt under kritikk, og med rette. Et eksempel kan illustrere det. Det norske ordet «frelse» blir vanligvis forklart som avledet fra et ord brukt på slavemarkedet. Når en slave ble fri, tok man av halslenken – han fikk fri hals. Og

Illustrasjon BÅRD KRISTIAN BØE

derfra regner man med at ordet frelse stammer. Denne måten å forklare ordets betydning på gir god mening dersom vi snakker om frelse som «redning». Men hvis vi prøver oss med ordet «fotballfrelst», blir saken vanskeligere. Da fungerer ikke den etymologiske forklaringen lenger. Derfor bør hovedregelen være at vi gir forkjørsrett til ordets funksjon i konteksten det står i, framfor etymologiske forklaringer. Dersom man gjør det i dette tilfellet, tror jeg vi kommer best ut av det om vi gir forrang til 1 Mos 4:7 enn om vi lar Høys 7:10 styre. 1 Mos 4.6-7 lyder som følger: Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor ser du ned? Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt (teshukah) over deg, men du skal herske over den.» Her brukes ordet teshukah for å uttrykke en maktkamp. Synden er Kains fiende og ønsker å dominere over ham. Guds ord til Kain er da at «du skal herske over den». Interessant nok brukes

samme ordet her som i 3:16 når Gud sier hva som blir mannens rolle: «han skal herske over deg». Det er med andre ord en tydelig parallellitet mellom 3:16 og 4:7, et mønster som gjentar seg. I lys av det mener jeg 1 Mos 3:16 gir vel så god mening dersom vi oversetter det med: Du skal ønske makt (teshukah) over din mann, og han skal herske over deg. Forbannelsen over kvinnen er ikke at hun på grunn av seksuelt begjær eller et voldsomt behov for å føde barn skal underlegge seg sin mann, men snarere at forholdet mellom mann og kvinne skal være preget av maktkamp. Kvinnen skal søke makt over mannen, men mannen skal herske over henne. Ordet «herske» har for så vidt mange betydninger, men leser vi det i lys av 4:7 handler det om å overvinne og holde nede. Ser vi på dette i lys av noen tusen år med erfaring, stemmer det ganske godt med virkeligheten. Menn har undertrykt kvinner og kvinner har reist seg mot mennene sine. Kvinnen ble skapt som en medhjelper som skulle være mannens like, men denne relasjonen har, på grunn av syndefallet, blitt til en maktkamp, en maktkamp som mannen tradisjonelt har vunnet ved å undertrykke.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Skråblikk

Høna på talerstolen Blir man for fokusert på høna på talerstolen, når det er forkynnelsen som er menighetens kjerne?

Det hendte for mange år siden. Jeg skulle tale i en kirke langt oppe i fjellene på Sumatra. Omgivelsene var mildt sagt ikke hjemlige, hverken i kirken eller utenfor. Og jeg skulle tale med en velvillig misjonær som tolk. Da jeg gikk på talerstolen ,hadde allerede en høne plassert seg der, og den viste ingen tegn til å ville flakse derifra, noe misjonæren heller ikke gjorde noe med. Å ha en høne stående på talerstolen under prekenen, var jeg ikke vant med hjemmefra. Men jeg tenkte: Hvorfor kunne den ikke bare stå der? Det var jo ikke noe galt i det. Den ville neppe legge seg borti det jeg forkynte. Den ble forresten etter hvert lei av å stå der og flakset sin vei. Jeg må vedgå at det opplevdes som en lettelse. Felles. Men da jeg begynte å tale, skjedde det noe. Jeg så forbi høna, på en forsamling som også var annerledes enn det jeg var vant til. Jeg tenkte: Hva har jeg felles med disse menneskene? Det fikk jeg raskt svar på da jeg begynte å tale om å få tro på Jesus og hans nåde. De nikket og sukket på alle de rette stedene! Da fikk jeg en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme. Det viktigste i mitt liv hadde jeg felles med disse menneskene. Det er troen på Jesus som frelser og herre! Denne høna har jeg fortalt om flere ganger når det har vært tale om våre kristne fellesskap og situasjonen i vår kirke. Hva er det vi har felles i våre fellesskap, og hva er limet som skal holde oss sammen i vår kirke? Vi blir lett så opptatt med høna at vi ikke får med oss hva som blir sagt fra talerstolen. Skal vi føle oss hjemme i kirken og på bedehuset, må alt det ytre være det vi er vant til og liker. Det gjelder møteform, sanger, stolenes plassering, dekorasjoner, stemmebruken til taleren - og jeg vet ikke hva. Her er det ikke plass til noen høne, verken på talerstolen eller i salen. FInne seg til rette. Nå er det noen såkalt progressive blant oss som sikkert er veldig enig i det jeg så langt har skrevet. De vil bryte med gamle former, innføre ny stil og nye sanger, få bort talerstolen og bytte ut talere som har for mye salvelse i stemmen. Få bort alt som gjør at høna ikke passer inn! Men problemet er at talerstolen der høna skulle ha stått, også er blitt borte. Hvor skal høna gjøre av seg da? For å si det på en annen måte: Her er også fokuset på alt det ytre - som nå er det nye. Dermed er vi like langt - eller like kort. Fremdeles er det former, sangstil, møteopplegg og stolplassering som bestemmer hvordan våre samvær skal være. Resultatet blir lett at en bare bytter ut èn forsamling med en annen. Høna sliter også med å finne seg til rette ved innføring av

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Anfin Skaaheim ny liturgi i kirken. Det er mye bra ved den og intensjonen er den beste. Liturgien skulle bli mer folkelig, slik at flere kunne føle seg mer hjemme i kirken - særlig de som ikke er vant til kirkelige former. Kanskje har det skjedd, men mange opplever det ikke slik. De opplever at de som er vant til den gamle liturgien, føler seg lett fremmed, og de som ikke er vant til kirkelig språk, neppe merker noen forskjell. Noen liker at høna står på talerstolen, og andre vil ha den plassert et helt annet sted. Kanskje vi skulle la høna stå hvor den vil og flakse avsted når det passer den og ikke oss. Kanskje ikke ytre former er hovedsaken verken i kirker eller på bedehus. Da jeg begynte å forkynne et sentralt bibelsk budskap i kirka på Sumatra, handler det ikke om høna og om alt det vi er vant til eller liker. Da var det budskapet som fikk alt fokus, og dermed kom det fram som vi har felles og som viser at vi hører sammen tross alle forskjeller. Mindre viktig. Men da må det budskapet være bibelsk rett og tydelig. Og da må det formidles slik at vi samles om det - og ikke bryr oss om hvor høna står. Jeg har nemlig lagt merke til noe gjennom alle de årene jeg har vært med i kristen tjeneste: Der hvor et klart bibelsk budskap står i sentrum, trer interessen for ytre former i bakgrunnen og blir mindre viktig. Og der budskapet blir utydelig og vagt, kommer ytre former i fokus. For noe må jo holde oss sammen og være limet, både i kirken og på bedehuset. Der limet ikke er et klart bibelsk budskap, blir en veldig opptatt av liturgiske former, ordninger, regler og tradisjoner. Ytre former overtar budskapets oppgave. Høna tiltrekker seg all oppmerksomhet. Kanskje vi må bli flinkere til å la høna være i fred - og heller være opptatt med det som forkynnes fra talerstolen - om den nå står der eller ikke? Jeg bare spør!

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Portrettet

Kritisk og engasjert – Så går samtalen rundt, også er det en av mennene i komitéen som sier akkurat det samme, og plutselig er det interessant, forteller Dagrun Eriksen. 48

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

FAST GRUNN #1

AlleTEMA: foto BÅRD KRISTIAN BØE TRO OG KJØNN

– Noen ganger mener jeg at grunnen til at jeg ikke lykkes har handlet litt om kjønn. Dagrun Eriksen måtte alltid kunne sakene litt bedre enn sine mannlige kollegaer. Vrakingen på nominasjonsmøtet til Vest-Agder KrF har hun lagt bak seg. På tross av at en stortingsplass til høsten er uoppnåelig, vil Dagrun fortsette som partiets nestleder. Engasjementet skal uansett leve videre. – Jeg må jobbe med noe der jeg kjenner at hjertet brenner, sier hun. Det gjelder enten det er på Stortinget eller andre steder. Så lenge det brukes til noe meningsfylt. – Jeg kommer aldri til å bli noe innen næringsliv. I en direktørstilling. Flink jente, sier hun og snøfter. – Ferdig. Aldri. Engasjert. Det har gått 16 år siden Eriksen for første gang satte sine ben på Stortinget. Den gang som vararepresentant. Kroppspråket kommuniserer at hun er begeistret over å være her. Enda mer begeistret enn undertegnede og medfølgende fotograf, som er her for første gang. Eriksen foreslår en omvisning. Vi ser på hverandre, nikker samtykkende, og går opp trappen som leder til vandrehallen. Stortinget har huset mang en begivenhet.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Erlend Haddeland Journalist Eriksen forteller i vei. Om kongebesøkene på Stortinget. Om det å få gå på rød løper under Stortingsåpningen. Hun stopper opp med krigsmonument for de falne under Andre verdenskrig. «Ingen nevnt – ingen glemt», står det. Hun snakker om krigsseilerne. Hvor viktige de var for Norge. Hvor viktige de var for den engelske flåten. Hvor lite de ble nevnt. Hvor mye de ble glemt. Jeg skyter stolt inn at min farfar var krigsseiler under Andre verdenskrig. Hun lyser opp. Selv har hun ingen i familien som seilte for Norge. Bare et engasjement for urettferdighet. Enkel styrke. Da hun først fikk ta del i det gode selskap blant toppolitikerne på Stortinget, følte Eriksen at språket ikke strakk til. Det var litt for enkelt. Hun kunne ikke alle de fine ordene som hørte politikken til, tenkte hun den gang. Så fikk hun et godt råd av en advokat hun betrodde seg til. – Din styrke er ditt enkle språk. Du må

aldri begynne å lete etter fremmedord, sa han. Det var noe som virkelig brant seg fast i henne. For Eriksen var det mye viktigere at kompisene hennes skulle forstå det hun sa, enn at politikerne skulle møte en akademisk likemann. Det var da Jon Lilletun ble statsmann i 1997 at hun kom inn som varamann. Jon Lilletun var en bauta i KrF, nærmest en legende innad i partiet. – En fantastisk læremester for meg, forteller hun. Også han var i besittelse av et folkelig språk. – Han brukte det samme språket om han snakket med en rusmisbruker eller en bankdirektør, forteller Eriksen. Lilletun hadde klokkertro på henne, selv om hun var et rimelig ubeskrevet blad i politikken. – Da jeg kom inn var Jon helt avgjørende for meg. Han plasserte meg i Forsvarskomitéen, og jeg ble forsvarspolitisk talskvinne, sier hun. Da han døde av kreft i 2006 tok Eriksen over som fast representant. – Jeg kjente veldig på en forventning av å fylle det som han hadde vært. Hun beskriver ham som en romslig, inkluderende mann, med en iboende autoritet. Eriksen møtte en del andre som ikke

LÆREMESTER: Dagrun Eriksen kom inn som varamann på stortingen etter Jon Lilletun ble statsmann i 1997. –En fantastisk læremester for meg, sier Dagrun.

hadde den samme romsligheten. Alderen og kjønnet talte imot henne. – Det er noen situasjoner der jeg vet det har vært større terskler å komme over fordi jeg er kvinne. Men når jeg først har klart det, så får du tilsvarende større respekt. Kombinasjonene av å være kvinne, og komme inn i Forsvarskomitéen som sivilist, gjorde det vanskelig å bli hørt. Hun forberedte seg svært godt foran komitémøtene, og leste saksdokumentene nøye, i motsetning til sine mer erfarne, mannlige kollegaer. Med god innsikt i sakene kom hun med gode forslag, men ble møtt med døve ører. – Så går samtalen rundt, også er det en

av mennene i komitéen som sier akkurat det samme, og plutselig er det interessant. Du sitter litt sånn: Hva skjedde nå?, sier

Da Eriksen ble fast representant på Stortinget i 2001 fikk hun klar beskjed: «I dette huset er det viktigere å gå enn å komme». hun, og foretar en mine som er vanskelig å gjengi med ord. Hun mener selv at dette har blitt bedre med årene, men er usikker på om det skyldes at hun nå besitter mer erfaring, eller om det er mindre kjønnsdiskriminering blant politikerne. Da Eriksen ble fast representant på

Stortinget i 2001 fikk hun klar beskjed: «I dette huset er det viktigere å gå enn å komme». Et lignende utsagn var å finne i russeavisen gitt ut av Eriksens kull tilbake i ungdomsårene: «Dagrun er enten på vei til eller fra et eller annet møte i menigheten». Slik er det ikke lengre. Rollene er byttet om, og jobben som kreves av en toppolitiker har gått på bekostning av det aktive menighetslivet. Tidligere dirigerte hun både barne- og ungdomskor, var barne- og ungdomsarbeider, leder av ungdomsklubben. Listen over frivillige verv er lang. – Jeg følte meg veldig kallet og på rett sted da jeg var i menigheten. Da jeg plutselig havnet i politikken, var det som om noen rev meg opp fra kallet mitt, sier hun. Da hun entret Stortinget følte hun at

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

hun gikk fra komfortsonen til «Dagrun gjør ting hun ikke kan». – Bønnelivet mitt gikk til værs når jeg kom inn her. Jeg ba aldri om å vinne sakene, men ba om visdom, og at jeg ikke skulle tråkke på andre mennesker. Hun forstod litt senere at hun som kristen kunne ha en stor oppgave i å være på Stortinget, ved å få tilrettelegge for andres trosutøvelse.

forteller hun meg, og siterer fra Bibelen, nærmere bestemt Jesaja 54,1: «Juble, du barnløse som ikke fødte, bryt ut i jubelrop, du som ikke fikk rier!» Troens plass i det offentlige rom har blitt satt på dagsorden den siste tiden. Eriksen tro er ingen privatsak for henne. Den deler hun villig vekk i jobbsammenheng, en jobb der hun oftest møter kollegaer som befinner seg utenfor det politiske

Familie. Hun er fortsatt med i Vågsbygd menighet, som hører inn under Den norske kirke, men besøkene tilhører sjeldenhetene. Når hun har tid går hun i Filadelfia. Det hører med til historien at ektemannen Dag er pinsevenn. – Han er bare så nydelig, kommer det spontant fra henne da ektemannens navn nevnes. Familien prioriteres høyt. Hun er tante til tretten, og bruker mye tid med dem. Selv har hun ingen barn, og dette er et tema hun ikke har valgt å ta ut i offentligheten. – Det kommer jeg ikke til å gjøre heller,

– Han er bare så nydelig, kommer det spontant fra henne da ektemannens navn nevnes.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

sentrum hun selv holder til i. – Mange av dem tenker at tro er noe bestemor og bestefar holdt på med. De har vokst med noe som er veldig fjernt fra dette. På en reise med Forsvarskomitéen til Firenze i Italia, var komitémedlemmene innom et kloster, et sted der ikonet av Marias bebudelse, malt av Angelico, er en

nasjonalskatt. Eriksen var blant annet på tur med en SV-politiker, som ikke hadde den samme bakgrunnen som henne selv. – Hun er veldig klar: Ikke noe kristendom, sier Eriksen om sin kvinnelige kollega. Likevel endte det opp med at SV-politikeren kjøpte dette berømte ikonet. – Jeg vet ikke hva som skjedde nå, men Dagrun overbeviste meg, skal hun ha sagt, ifølge Eriksen, med påfølgende rå latter etter endt historie. Nåden. Det «å ha en himmel over livet», som hun beskriver det, gir henne et hvilested i en hard politikerhverdag. Bønn er et viktig redskap i en tøff medieverden, der «nåde» synes å være et fjernt begrep for kritiske journalister. – Jeg får gå på trynet, komme med nederlagene og får snakket om ting jeg har gjort som har vært galt, uten at det kommer på forsiden av VG. Jeg får kjenne på tilgivelse og nåde.

Dagrun Eriksen Født 28.06.1971 i Kristiansand. Første nestleder i Kristelig

Folkeparti (KrF).

Sitter i Kirke-, utdanningsog

forskningskomiteen.

Vraket som Vest-Agder KrFs listetopp foran årets stortingsvalg. Stiller til gjenvalg som nes-

tleder.

Kilde: Stortinget.no

STERK IDENTITET: I følge Dagrun, har mannen hennes, Dag, en sterk identitet som gjør at det ikke er noe problem at hun har en så profilert lederrolle i offentligheten.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Fast og quiz

Quiz

med Hans Arne Sanna

1. Ranger følgende riker etter areal (på sitt største), fra størst til minst: Djengis Kahns rike, Romerriket, Sovjetunionen. 2. Hvilket år ble Nikolai II av Russland og hans nære familie drept? Dette året blir også det førte tilfelle av spanskesyken oppdaget. 3. Nevn et år der Christofer Columbus levde. 4. Hvilket år ble Margaret Thatcher Storbritannias statsminister? 5. Hvem tente OL ilden på Lillehammer i 1994? 6. Hvem var president i Russland i 1994? 7. Nevn et år der trettiårskrigen varte. 8. Hvilket tiår utspilte Suezkrisen seg

SPORT 1. Hvilket av Arsenal, Blackburn og Liverpool har ikke vunnet Premier League? 2. Fra hvilken by kommer fotballaget Boca Juniors? 3. Ranger French Open, Wimbledon, Australia Open og US open etter når på året de arrangeres. 4. Hvilken farge har ringen nederst til høyre av de olympiske ringene?

SAMFUNN

UNDERHOLDNING

1. Hva er Inga Marie Thorkildsens fulle ministertittel?

1. Hvilken Canadisk provins er Justin Bieber fra?

1. I hvilket fylke (bortsett fra Oslo) har samtlige kommuner kystlinje?

2. Hvem ble professor ved Universitet i Oslo 25 år gammel i 1939?

2. Hvem var programleder i «71 grader nord» før Tom Stiansen?

2. Hvilke fylker grenser til Telemark?

3. Hvem vant kjendisversjonen av «71 grader nord» i 2010?

3. Hvilke to land har Europas lengste sammenhengende landegrense?

3. Hva står «D.C.» for i Washington, D.C.? 4. Hvilket år erklærte Kong Olav V fjernsynet for offisielt åpnet i Norge

5. Hvilket år vant Danmark fotballEM?

5. Hva symboliserte henholdsvis hammeren, sigden og stjernen i Sovjetunionens flagg?

6. Hvilken alpinutøver tok Norges eneste gull i Nagano i 1998?

6. Hva er navnet på NRKs nye kringkastingssjef?

7. Hvor mange tippeliga-gull har Rosenborg på 2000-tallet? 8. Hvem vant Champoions League I 2007?

9. I hvilket tiår ble det første mobiltelefonnettet opprettet i Norge

9. Ranger svømmestilene fra raskest til seinest etter verdensrekord på 100 m: bryst, butterfly, crawl, rygg.

10. Nevn et år der den amerikanske borgerkrigen varte

10. Hvilken nasjon vant fotball-EM for menn i 2000?

GEOGRAFI

4. Hva heter de 5 hovedpersonene i How I met your mother?» Det holder med fornavn og da rollenavn. 5. Hva er etternavnet til Sheldon i The Big Bang Theory? 6. I hvilken delstat foregår handlingen i The Big Bang Theory?

7. Hvem skal overta store deler av distribusjonen og innkjøpet til ICAa butikker i Norge? 8. Dersom Facebook var en stat, hvordan ville den vært rangert etter innbyggertall? 9. Må nordmenn søke visum til Kina?

7. Hva er navnet på den kvinnelige hovedpersonen i Liza Marklunds «Nobels testamente»?

2. Fra hvilket land kommer hurtigmatkjeden Sibylla? 3. Fra hvilket land kommer Neil Young? 4. Hvordan blir man smittet av denguefeber? 5. Hva kalles vitenskapen om lyd?

5. Har Mali kystlinje?

6. Hvilken fisk kalles havets sølv?

6. Og hva heter hovedstaden i Mali?

7. Hva er den mest vanlige fisketypen i fish and chips i Storbritannia?

7. Ved hvilken fjord ligger Bodø? 8. Ved hvilken by ligger Palatinerhøyden?

8. Hvem spiller hovedrollen i filmen «Den fabelaktige Amelie fra Montmartre»?

9. De to største innsjøene i Europa ligger i Russland, men i hvilket land ligger den tredje største (flateinnhold)?

9. Hvem har skrevet boken som Les Miserables er basert på?

10. Hvilket land har den korteste grensen til Russland?

8. I den kjente sangen Julepresangen av Alf Prøysen, hva heter han som skal snekre sybord til mor? 9. Kan seler sove under vann? 10. Hva heter den greske retten som består av yoghurt, agurk og hvitløk?

10. Til hvilket århundre er handlingen i Les Miserables lagt til?

10. Hvilket år er SV-lederen født?

SVAR 1. Hordaland 2. Aust-Agder, Buskerud, Hordaland, Rogaland og Vestfold 3. Norge og Sverige 4. Cardiff 5. Nei 6. Bamako 7. Vestfjorden 8. Roma 9. Sverige (Vänern) 10. Nord-Korea

1. Ontario 2. Elin Tvedt 3. Harald Martin Brattbakk 4. Ted, Marshall, Robin, Barney og Lily 5. Cooper 6. California 7. Annika Bengtzon 8. Audrey Tautou 9. Victor Hugo 10. 1800-tallet

1. Barne-, likestillings. og inkluderingsminister 2. Arne Næss 3. District of Columbia 4. 1960 5. Industriarbeidere (hammer), jordbruksarbeidere (sigd) og kommunistpartiet (stjernen) 6. Tor Gjermund Eriksen 7. Norgesgruppen 8. Tredje plass. Etter Kina og India 9. Nei 10. 1977

1. Liverpool 2. Buenos Aires 3. Australian Open, French Open, Wimbeldon, US Open 4. Grønn 5. 1992 6. Hans Petter «Burre» Buraas 7. 8 8. Milan 9. Crawl, butterfly, rygg bryst. 10. Frankrike

1 Djenghis Khans rike, Romerriket, Sovjetunionen. 2. 1918 3. 1451-1506 4. 1979 5. Kronprins Håkon 6. Boris Jeltsin 7. 1618-1648 8. 50-årene 9. 60-tallet (1966) 10. 1861-1865 FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

1. Hva er Frankrikes nasjonalfugl?

4. Hvilken by er hovedstad i Wales?

SVAR

LETT BLANDING

1. Hane 2. Sverige3. Canada 4. Myggstikk 5. Akustikk 6. Sild 7. Torsk 8. Jens/Jensemann 9. Ja 10. Tzatziki

HISTORIE

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Ærlig talt

in erfaring gjennom de siste ukers samtaler med venner, studenter og folk for øvrig om artikkeltemaet, har satt meg på sporet av noen spennende oppdagelser. For det første: De aller fleste unge (under 30 år) aner ikke hva jeg snakker om. Ikke skjønner de hva anstand er, ei heller fatter de behovet for denne artikkelen etter at jeg har forklart dem begrepet som jeg nå skal utdype for deg. Forelska. Før i tiden - ofte omtalt som gamle dager - hendte det titt og ofte at to troskyldige unge mennesker fant hverandre. Dette magiske øyeblikket hvor hans streifende blikk treffer hennes kulerunde øyne og gnisten mellom dem antenner sommerens høydepunkt. Forelskelsens slør legger seg over dem, dagene smelter sammen og tiden står stille helt til realiteten plutselig inntreffer - sommeren er over. Det ferske kjæresteparet har ikke lenger så mye tid til hverandre og savnet etter den andres nærhet blir sterkere for hver dag. [Anstand]. Paret, la oss kalle dem Inger og David, finner så ut at en helgetur ville vært på sin plass, slik at de kan tilbringe så mye uavbrutt tid sammen som mulig. Som kristne 19-åringer, og attpåtil ledere i sine respektive ungdomsmiljøer, ønsker de ikke å sende ut feil signaler, derfor kan de ikke reise alene til hytta. De ønsker heller ikke å utsette seg for fristelsen til å bli for intime, da de mener at noen typer fysisk intimitet hører hjemme i en mer forpliktende form, som ekteskap. Derfor inviterer de med seg Ingers storebror som anstand. Eller forklart med Store Norske Leksikons ord: [Anstand]…eldre person som skal passe på at unge (særlig par) oppfører seg passende. Kleint. Få ville rynket på nesen over dette for noen tiår tilbake og kanskje er det fortsatt vanlig praksis i noen miljøer. Min klare

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

Karl Johan Kjøde Bibelskolelærer på Bibelskolen i Grimstad (BiG) og tabuforkjemper.

oppfatning er likevel at den generasjonen jeg tilhører, og folk som er yngre, opplever dette som noe fossilt og ikke minst direkte kleint. Apropos kleint. Min far kunne for litt siden fortelle om sin frierferd, en teltur til fjells sammen med det som etter hvert skulle bli min mor – og storesøsteren hans. Ikke en ideell situasjon, men storesøsters korrigerende blikk gjorde nok susen. 2013. Å være kristent kjærestepar i 2013 er ekstremt annerledes. Det finnes ikke lenger noen utpreget grense for hva som er passende adferd. Par overnatter hos hverandre, reiser på hytteturer og sydenferier sammen enten de har vært kjærester én måned eller ett år. Ikke bare skjer dette, som for noen tiår siden var uaktuelt, men det skjer uten at noen foretrekker en mine. Dermed resulterer det i, når ting får stå uimotsagt over tid, at det blir normen. Ganske symptomatisk for vår tid egentlig, folk passer sine egne saker og finner sin egen vei, uten innblanding fra andre. Et tankegods som heller ikke er fremmed på Bibelskolen i Grimstad, hvor jeg underviser etikk. Forleden diskuterte vi følgende internatregel, «Det forutsettes at studentene opptrer sømmelig og ansvarsbevisst. Kjærester overnatter ikke på samme rom». Sterke meninger kom

Illustrasjon BÅRD KRISTIAN BØE

kjapt til uttrykk: «Hva er galt med å tilbringe kvalitetstid sammen?» , «Det er jo ens eget valg» og «Vi har jo ikke akkurat sex...». Sant nok! I en hektisk hverdag kan det være deilig med noen rolige nattetimer sammen. Ingen andre har rett til å ta dine valg for deg, ei heller behøver man å ha sex bare fordi overnatter sammen. Men er det tilfellet? Kristne sexsyndere. En undersøkelse som ble publisert i Vårt Land avdekket at «aktivt kristne» hadde like ofte sex før ekteskapet som befolkningen for øvrig. Vi absorberer daglig verdier fra premissleverandører som Grey’s Anatomy, How I Met Your Mother og One Tree Hill. Språket, adferden, meningene og humoren vår blir vanskeligere å skille fra allmenheten forøvrig. Eksempelvis den seksuelt antydende humringen i lokalet da ei av jentene i etikktimen fortalte at hun hadde hatt kjæresten på overnattingsbesøk. Det var en uutalt konsensus om hva som foregår når man overnatter hos kjæresten og vi uttaler vår aksept med humorisering fremfor å ta saken på alvor. Og her kommer det selvsagte inn. Naturligvis kan man overnatte i samme seng, naken, side om

side med famlende hender i et mørkt rom, uten å ha sex. Men jeg kjenner ikke et eneste par som har klart det. Et radikalt valg. Anstand handler ikke bare om sex og grensesetting. Det handler om hva vi ønsker at samliv skal være. Ønsker vi å bli en del av den sekulære forbrukerkulturens hyllest av det midlertidige samlivet, i selvbekreftelsens, nytelsens og det seksuelle mangfoldets navn.?Tror vi at svaret ligger i en tenkning som forårsaker rekordhøye skilsmissetall og en økende grad av uforpliktende samboerskap? Eller ønsker vi å stå i kampen for et samliv tuftet på uegoistisk selvoppofrelse, troskap og tålmodighet, såvel som romantisk forelskelse? En relasjon som krever noe av begge parter, men som tåler livet og bærer gjennom. Tror vi fremdeles på det hellige ekteskapet og våger vi å stå i kampen for det? Da trenger vi radikale unge mennesker som er villig til å målbære det som garantert vil omtales som avleggs og naivt. Som både for sin egen og det gode eksempelets skyld er villig til å utfordre konformitetspresset. Kanskje er det tid for å børste støv av anstanden igjen.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

«Når tro og liv kolliderer»

Bøker

Jens Ole Christensen Anmeldt av

Yngve Litleskare Leine

Forfatter: Jens Ole Christensen Forlag: Lunde Forlag Utgivelsesår: 2012 Språk: Bokmål

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

«Hinanden – Indspil til en kristen menighetskultur» Henrik Nymann Eriksen

Dei spørsmåla Christensen tar opp i boka «Når tro og liv kolliderer» er mellom dei mest utfordrande ein møter som kristen i dag – nettopp av di dei på ein så grunnleggjande måte verker inn i liva til dei det vedkjem (jfr. boktittelen). Dei konkrete spørsmåla som her vert handsama går ut på korvidt det alltid er gale å lyge (kva når du ved å fortelje sanninga set eit anna menneske sitt liv i fare?), kva vi skal tenkje om skilsmål og gjengifte (når to personar får eit betre liv ved å gifte seg på nytt, kva då med dei bibelorda som ikkje akkurat legg til rette for gjengifting?) og kva vi skal tenke om fortapinga (særleg når nokon har mista eit kjært familiemedlem som ikkje var kristent)?

Han forklarer i det første kapittelet at hans anliggende er å si noe om det han kaller ”mørtelen i menighedens hus.” Det er ”den måde, hvorpå vi lever med hinanden i de kristne forsamlinger, samværskulturen i det kristne fellesskapet.” Dette er forhold som har betydning samme hvilken ytre kirkeordning en har, eller hvilken menighet en hører til. Altså dreier det seg om den relasjonelle biten av menighetens liv, hvordan menighetslemmene skal være og oppføre seg mot hverandre.

en danske teologen Jens Ole Christensen har skrive ei bok med eit tema som burde vekke interesse hjå mange kristne – og forsåvidt ein del ikkje-kristne også.

modig og mild. Det er modig gjort av Christensen å ta opp desse tinga så direkte, for det er fort gjort å gå i den grøfta at ein berre vert moraliserande. Men Christensen klarar seg godt. Gjennom boka er tonen mild, og forfattaren er fullstendig ærleg om at det er her mange vanskelege situasjonar der det ikkje finst fasitsvar. På den eine sida kan ein ha klåre bibelord, og på den andre sida kan ein ha ein krevjande livssituasjon. Mellom desse er det derimot ikkje ei gråsone – men ei veldig fargerik sone, for å låne eit bilete frå boka. Difor blir det vanskeleg for Christensen å komme med konkrete svar. Han forsøker då heller å gje fornuftig og bibelsk basert veiledning som kan hjelpe oss på veg til å tenkje sant og sunt om slike vanskelege spørsmål. Denne milde og ærlege måten å gå spørsmåla i møte på, får den effekten at ein som lesar ikkje opplever at «no blir eg belært om kva eg skal meine», men at ein heller opplever at ein får god bibelsk hjelp av ein klok medkristen, som også strevar med dei same spørsmåla som ein sjølv finn vanskelege. Dette er ein stor styrke ved boka. ikkje revolusjonerande nytt. Det er klart at det er mange fleire vanskelege spørsmål som kunne blitt adressert direkte i boka. Kva med alkoholspørsmålet, kvinnelege prestar, homofili, og så vidare. Men slik eg forstår det, er ikkje boka si hensikt å ta opp eikvar etisk utfordring. Hensikten er heller at Christensen, ved å ta opp nokre konkrete tema og å gje veiledning om korleis ein kan tenke bibelsk om slike spørsmål – og ikkje minst om korleis ein skal lese Bibelen – er med å gje lesaren ei utrusting til å møte slike spørsmål på eiga hand. Boka kjem altså ikkje med noko revolusjonerande nytt. Men ho har likevel stor verdi, og kan gje ei god hjelp til korleis ein kan møte vanskelege spørsmål i kristenlivet.

enrik Nymann Eriksen har skrevet en bok med utgangspunkt i ”hverandre-ordene” i det Det Nye Testamentet.

Konkret óg luftig. Eriksen forteller at noe av dette er rimelig konkret, og kan utmønstres i synlig praktisk handling, mens andre ting er mer luftige og handler om våre holdninger og innstillinger til medkristne. Det handler om hvordan vi ser på hverandre, taler om og med hverandre og tenker om hverandre. En sier kanskje at den kulturen som råder i en institusjon eller fellesskap er ånden som henger i gardinene, ifølge Eriksen. Det er denne ånden som avgjør om et sted er ”godt eller skid at være”. Det er denne ånden i gardinene eller mørtelen i menighetens hus Eriksen er på jakt etter når han skal undersøke NTs beskrivelse av de kristnes forhold til ”hverandre”. Det er over 50 formaninger i NT hvor ordet ”hverandre” inngår, og Eriksen begynner med å sette opp en oversikt over de ulike hverandre-ordene, og hvor de befinner seg. Han begynner kort med å si at Jesus fyller ut mye i ”hverandreordene”, direkte eller indirekte. Ordene om hvordan vi skal leve med hverandre har sitt utspring i Kristus, og Han er både forbildet og selve kraften til å leve ut formaningene. Slik sett er det Jesus selv som kommer til uttrykk i de kristnes innbyrdes liv med hverandre. Elske hverandre. Det er spesielt én av ”hverandre-formaningene” som skiller seg ut, og det er ”dere skal elske hverandre”. Dette er den egentlige mørtelen for menighetens liv, nemlig kjærligheten. Denne formaningen utgjør mer enn en fjerdedel av ”hverandre-forekomstene” i NT. Alle de andre formaningene er dypest sett en utfoldelse og konkretisering av denne ene formaningen. Derfor formaner Jesus om dette og befaler at disiplene skal elske hverandre. Likeså skal kjærligheten være et disippelkjennetegn, hvor disiplenes innbyrdes kjærlighet skal avsløre at de er Jesu disipler. Dette gjelder også når hverdagen kommer, i uoverensstemmelser, når det koster noe og når det er spenninger i menigheten. Verden skal se den innbyrdes kjærligheten. Denne innbyrdes kjærligheten kan ikke løsrives fra vårt forhold til Gud,

Anmeldt av

Fredrik berge Forfatter: Henrik Nymann Eriksen Forlag: Lohse Forlag Utgivelsesår: 2013 Språk: Dansk for å være kristen er å være del av et organisk fellesskap med andre kristne søsken. Det er ikke bare vårt forhold til Gud som har betydning for hvordan vi lever med hverandre, men hvordan vi lever med hverandre har betydning for vårt forhold til Gud. Med dette som bakgrunn bruker Eriksen de ulike hverandreordene som en naturlig kapittelinndeling og tar for seg vers for vers. Et kapittel er på ca. 2-4 sider og avsluttes med et spørsmål til overveielse. Det er enkle gjennomganger av de forskjellige versene, og alltid med et praktisk siktemål. Det er også et gjentakende tema gjennom boken, at formaningene om å vise kjærlighet til hverandre ikke handler om følelser, men praktisk handling. På en god måte tar Eriksen oss med gjennom ”hverandreversene”, forklarer og utlegger, og en får følelsen av at dette er grunnleggende relevant for alle som er opptatt av menighetens felles liv. Gjentakende. En kritisk bemerkning kan være at boken oppleves noe gjentakende. Ettersom kapitlene er så like i form, mister den litt av sin spenning. Hvert nytt kapittel er en ny formaning, men det er mye likt mellom de forskjellige formaningene. Slik sett kunne Eriksen slått sammen noen av formaningene i større kategorier, og heller gått litt dypere inn i problematikken som tas opp. Alt i alt er dette en fin liten bok som er enkelt tigjengelig, rik på innsikt, og med et kjempeviktig og spennende tema. Her kan en lære mye, og jeg vil absolutt anbefale den.

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

«Sant om samliv – Å få til sex, vennskap og livet sammen» Mark og Grace Driscoll

ark og Grace Driscoll har kommet med et frimodig bidrag i debatten om sex og samliv; «Sant om samliv».

Mark Driscoll er hovedpastor i Mars Hill Church i Seattle med rundt 19.000 mennesker fordelt over flere menigheter(/campuser) i fire stater. Han er en av de sentrale lederne innenfor den såkalte nykalvinismen i USA. Marks uredde og konkrete undervisning om tema, gav han kallenavnet «the sex pastor» lenge før denne boka ble lansert. «Sant om samliv» har tre deler: ekteskap, sex og til slutt en hjemmelekse hvor man utfordres til å lage en plan for ekteskapet med den siste dagen for øyet.

Samliv, sex og lekser. I del én, om samliv, er det underliggende temaet vennskap. I kapittel én møter vi en ærlig biografi over Mark og Grace sitt liv på godt og vondt. Det er et vitnesbyrd om hvordan Gud har hjulpet dem gjennom tøffe faser. Kapittel to understreker hvorfor og hvordan ektefeller bør investere i forholdet som bestevenner. I tredje kapittel utfordrer Mark menn til å ta ansvar, med et særlig fokus på rollen som overhode for familien. Grace skriver selv til kvinnene i kapittel fire om å respektere sin mann - både hva dette er og hva det ikke er. Det femte, og siste kapitlet i denne bolken, omhandler det å leve i kontinuerlig tilgivelse og forsoning i ekteskapet. Etter omlag 100 sider om samliv og vennskap, kommer 100 sider om sex. Plattformen legges i kapittel seks, som handler om sex som enten Gud, gave eller grøss (eng: grose). I seks punkt summerer de opp fordelene og velsignelsene med sex: fornøyelse, barn, enhet, kunnskap (om hverandre), beskyttelse (mot fristelse) og trøst. I det sjuende kapittelet skriver Grace om seksuelle overgrep og krenkelser og deler sin egen historie. Kapittel åtte poengterer hvor ødeleggende og farlig porno er, og kapittel ni understreker viktigheten av en gjensidig tjenende holdning i ekteskapet, også på det seksuelle plan. Denne delen avsluttes med det kontroversielle ka-

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

pittel ti: «Kan vi_______?». Tabutorsdag kan bare gå og legge seg... Sant om samliv er en meget praktisk, direkte og ærlig bok. Den gir inspirasjon, hjelp og svar på mange spørsmål. Grace og Mark deler vitnesbyrd, underviser fra Bibelen og har krydret boka med mye interessant forskning og statistikk. Paktstanken som grunnlag for ekteskapet er viktig for dem. Man må investere i og kultivere samlivet om man ikke vil ende opp som «forretningspartnere». Mark bruker mange konsept og illustrasjoner som han fyller med innhold på en genial måte: «Gutter som barberer seg», «Ektefellen er din skjønnhetsstandard» og «Date-kvelder» er noen eksempler. De tar opp mange emner og har et tydelig standpunkt, og da er oddsen også stor for at noe blir forenklet. Ulempen med å være så konkret om tabuer og vanskelige emner, er at man fort kan misforstås og tas i verste mening. konkret sex. Kapittel 10 fortjener oppmerksomhet i denne sammenheng. I dette kapitlet drøfter de en rekke konkrete typer sex og relaterte emner: masturbasjon, oralsex, analsex, sex under menstruasjon, rollespill, sexleketøy, prevensjon, kosmetisk operasjon, cybersex, seksuell medisinering og seksuelle overgrep i ekteskapet. (Mange av dere (eldre?) har nok al-

Mannen er satt til å lede og bære et tyngre ansvar og kona er ment å respektere mannen og stå sammen med han som en hjelper i et felles kall.

lerede reagert bare ved å lese overskriftene.) For å skape perspektiv om sammenhengen de tilhører, så er hovedsegmentet folk i 20-årene, veldig mange uten tidligere kirkelig bakgrunn og blant annet et par tusen kvinner som har opplevd seksuelle overgrep/krenkelser (de har et omfattende arbeid relatert til det).

1 Kor 6:12 og spørsmålene «er det lov?», «tjener det til det gode?» og «får det makt over meg?» fungerer som en slags tolkningsnøkkel. På et par av emnene brukes også konkrete vers fra Høysangen som belegg i argumentasjonen. De har et oppriktig ønske om å «åpne opp for emnet» og «hele bredden av... [den] seksuelle friheten(230).» Drøftingen og konklusjonen er noe forenklet når de blant annet sier: «Kort summert forbyr ikke Bibelen... og kan faktisk i ett tilfelle beskrive det som positivt...(209).» Men når noen kritikere sier at de gjør Høysangen om til erotikk/kamasutra og gir menn et pressmiddel for å få med kona på ulike typer sex, er kritikken noe ladet. Mannen er leder. Boka fremmer et komplementært ekteskapssyn. Dette innebærer at man tror at kvinner og menn har ulike roller og speiler forholdet Kristus og menigheten (Ef 5 og 1 Mos 2 er viktig her). Dette må ikke forstås synonymt med tradisjonelle og hierarkiske kjønnsrollemønster preget av konkrete arbeidsoppgaver og makt/posisjon. Mannen er satt til å lede og bære et tyngre ansvar og kona er ment å respektere mannen og stå sammen med han som en hjelper i et felles kall. De bibelske prinsippene står fast, men metodene og utøvelsen kan variere. Særlig her tror jeg denne boka kommer med et viktig bidrag i norsk kontekst. Dette synet er selvfølgelig debattert blant kristne og andre vil holde seg til et såkalt egalitært syn, hvor man hevder at disse rollene ikke gjelder i dag og ekteskapet er mer som et slags demokrati. «Sant om samliv» utfordrer deg til å tenke bibelsk om ekteskapet, ærlig om tabuene og aldri glemme at ektefeller også er ment å være bestevenner. Dette blir hverken for åndelig eller psykologisk, som mye annen litteratur om temaet. Og at Wayne Grudem har satt sitt stempel på boka, og at John Piper forsvarer Driscoll når boka kritiseres, understreker at det absolutt er verdt å la seg utfordre av denne boka.

Anmeldt av

Jørgen Storvoll Forfatter: Mark og Grace Driscoll Originaltittel: «Real Marriage: The Truth About Sex, Friendship, and Life Together» Forlag: Lunde Forlag Utgivelsesår: 2013 Språk: Bokmål

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

facebook.com/fastgrunn

Neste nummer kommer 1. jun i

fast

Grun

n 1/20

? Lik 62

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

FAST på Facebo ok!

GRUNN

FAST GRUNN #1 TEMA: TRO OG KJØNN

RETURADRESSE: Fast Grunn Lunde Forlag AS Sinsenveien 25 0572 Oslo