Alt om årets kornsesong

TREFFER BRA: Årnes i Norges største kornkommune, Nes i tidligere Akershus, er et av Felleskjøpets største mottaksanlegg i innlandet. Konstituert landbruksdirektør, Bjørn Stabbetorp og markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes, fastslår at årets kornhøst treffer markedsbehovet ganske bra.

Godt kornår treffer markedsbehovet

• Veldig bra på Østlandet, svært krevende i Trøndelag • Over 70 prosent mathvete, men ikke helt ideell fordeling mellom klassene. • Mer og «riktigere» volum av havre enn foregående sesonger. • Grei dekning med bygg. • Underdekning av fôrhvete.

Kulepunktene beskriver noen trekk ved årets kornsesong, som ble veldig bra på Østlandet, men svært trøblete i Trøndelag.

– På Østlandet har det vært et godt kornår med gode innhøstingsforhold. Med så fine værforhold som det har vært på Østlandet, er det heller ikke kritisk med tanke på kornkvaliteten om åkrene blir stående en stund. I Trøndelag har det derimot vært veldig annerledes, oppsummerer Bjørn Stabbetorp, konstituert landbruksdirektør i Felleskjøpet.

Første uka i oktober sto fortsatt 3040 prosent av kornet uhøstet i Trøndelag. Trøndelag står normalt for vel 15 prosent av kornavlinga i Norge.

Mens mange områder på Østlandet har opplevd svært gode avlinger etter en tidlig vår og lang vekstsesong, har det nærmest vært motsatt i Trøndelag med svært sein såing og tørke som forplantet seg utover i sesongen med etterrenning i åkrene og sen innhøsting. Det er imidlertid en god del variasjoner. Også enkelte kornbønder i Trøndelag har opplevd bra avlinger.

Mye mathvete

Stabbetorp understreker at den norske kornproduksjonen de siste åra har oppfylt markedsbehovene ganske bra. Slik er det også i år. – Her er det ingen «skivebom». Vi er opptatt av høy norskandel i råvarene og foreløpig er vi ikke i en overskuddssituasjon. Det er plass til mer. Vi kan ha noe ubalanse i arter og sorter, men mye norsk korn betyr at vi produserer mye mat med norske ressurser i Norge, sier han. – Fram til nå er 70 prosent av hveten avregnet til mat. Det er høyere enn normalt og vil gi en høy norskandel i matmelet denne sesongen. Hveten har også god hygienisk kvalitet. Det var ingen væravbrudd under innhøstingen som kunne skapt kvalitetsforringelser, sier markedssjef for kornhandel, Kristian Thunes.

Ikke ideell fordeling

Fordelingen av hvetesorter mellom de ulike klassene er imidlertid ikke helt ideell. Høsthvetesorten Ozon, som tidligere ble ansett som en god mathvetesort, har vist seg å være mindre egnet til baking enn først antatt. Disse signalene har ikke slått fullt inn ennå, så det er høstet betydelige mengder Ozon i år. Årets største hvetevolum står imidlertid vårhvetesorten Mirakel for. Det er en klasse 1sort med svært god bakekvalitet. – Utfordringen er at Mirakel passer dårlig sammen med Ozon. Dette vil trolig bedre seg neste år, for i høst har det vært en bevisst vridning mot Kuban og andre sorter høstehvete, sier Thunes.

Mye mjøldrøye

Dyrkingen av rug har gått ned de siste åra, trolig på grunn av problemer rundt mjøldrøye. Det vil ikke være nok norsk rug til matbehovet denne sesongen. Strenge krav til innhold gjør at Felleskjøpet nå har gjort det til rutine å rense all rug for mjøldrøye ved anlegget i Larvik. – 75 prosent av årets rug har for høyt innhold av mjøldrøye. Men rensingen i Larvik fungerer godt, sier Thunes. – Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge skal bli produsert i Norge. Så skal vi takle fôrrugen som henger med på lasset, sier Stabbetorp.

Mer havre

De siste åra har det vært for lite norsk havre til å dekke ønskene fra kraftfôrindustrien og mathavreprodusentene. Dette har rettet seg i år. – Havreandelen øker og totalavlingen blir ca. 20 prosent høyere i år enn i fjor, og knappe ti prosent høyere enn gjennomsnittet for de siste fem åra. De siste åra, særlig i 2018 og 2019, har kvalitetsårsaker gjort det utfordrende å skaffe nok mathavre. Felleskjøpets hovedansvar er å skaffe mathavre til Norgesmøllene, og denne sesongen skal vi klare å dekke deres behov, sier Thunes. Eneste skjæret i sjøen når det gjelder årets havrehøst, er noe lav hektolitervekt på en del partier. Det er ingen større hygieniske problemer. – DON er ikke fraværende, men det er få høye verdier. Vi overvåker råvarestrømmen løpende for å ha kontroll og foretar rullering som sikrer homogene beholdninger uten for høye nivåer av mykotoksiner, sier Thunes.

Mangler fôrhvete

Med en stor mathveteandel, blir det mindre fôrhvete. I prognosen fra Norske Felleskjøp i september, er det anslått en fôrhveteavling på landsbasis på 109 000 tonn. – Det blir underdekning av fôrhvete i forhold til kraftfôrbehovet, og det blir trolig noe import, men dette er for så vidt normalt, sier Thunes. Ifølge markedssjefen ser byggavlingen totalt sett ut til å bli godt tilpasset behovet. I fjor høst ble det sådd mer rughvete enn tidligere og Thunes sier at tilgangen på

Kornmottak 2020

Felleskjøpet Agri er Norges største kornhandler. Omtrent to tredjedeler av kornet som mottas brukes i Felleskjøpet Agris egen produksjon, mens resten selges til andre aktører. Mottaket per 10. oktober (avregnet tørr vare) var:

• 525 000 tonn totalt • 260 000 bygg • 135 000 havre • 110 000 hvete • 10 000 rughvete • 7 000 rug • 10 000 tonn bønner, erter og oljevekster

«Vi vil gjerne at den matrugen vi trenger i Norge, skal bli produsert i Norge.»

Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør

rughvete neste høst trolig blir den største noen gang. – Felleskjøpet ønsker i utgangspunktet ikke økt mengde rughvete til kraftfôrproduksjonen, og vi ønsker ikke å stimulere til økt rughvetedyrking, sier han. Stabbetorp legger til at for enkelte bønder er rughvete økonomisk interessant å dyrke. – De må gjerne dyrke arten, men rughvete bør ikke dyrkes der den ikke gir mer enn høsthvete, understreker han.

Proteinvekster

Det sterke fokuset på proteinvekster i debatten om norske råvarer gjenspeiler seg ikke helt i dyrkingen. Mengden av oljefrø, erter og åkerbønner har vært relativt stabil de siste åra. – Ja, takk! Vi ønsker så mye norske

proteinvekster som mulig. Så lenge de har en god nok kvalitet, er det en ettertraktet råvare. Der det er mulig, er det også mye økonomi for bonden i å dyrke proteinvekster, blant annet i forhold til vekstskifte. Åkerbønner er blitt en vanlig produksjon i sør, men tendensen er at det samlede arealet med proteinvekster er ganske stabilt. Når erter vokser, går ofte oljevekster ned, sier Stabbetorp. – Er det aktuelt å prise proteinvekster enda høyere for å stimulere til økt produksjon? – Prisen på oljefrø er bestemt i jordbruksavtalen. For øvrig er det importvernet som regulerer hva vi kan betale for norske råvarer, sier han. Thunes peker på at mye høstsådd raps, slik som denne høsten, kan bidra til et løft for oljevekster. – Vi må ikke glemme at den viktigste proteinveksten i Norge er gras og nest viktigste er bygg. Det er selvfølgelig potensial for å øke dyrking av åkerbønner, erter og oljefrø, men det er ikke de som flytter fjell, sier Stabbetorp.

«Vi ønsker oss så mye norske proteinvekster som mulig.»

Bjørn Stabbetorp Landbruksdirektør

HØSTSÅDD: Det grønnes over store deler av Østlandet etter at det er sådd store arealer med høstkorn under fine forhold. Bjørn Stabbetorp (t.h.) i Felleskjøpet er glad for mye norsk korn.

Bedre rutiner for timebestilling

Et mer rettferdig og rasjonelt system for timebestilling er noe av det landbruksdirektør Bjørn Stabbetorp vil ha på plass før neste skuronn.

Tekst: Camilla Mellemstrand

BEDRE SYSTEM: Felleskjøpet vil bruke vinteren på å utvikle et enda bedre verktøy for timebestilling av kornlevering.

Åbli en mest mulig attraktiv samarbeidspartner for norske kornbønder, handler om mer enn å bygge siloer og mottak. Det handler også om god kommunikasjon og gode rutiner for eksempelvis timebestilling.

Timebestilling er et tiltak som har mange positive effekter. Vi får effektivt kommunisert våre åpningstider og vi unngår trafikkproblemer på grunn av lange køer på mottakene. Ikke minst slipper kornprodusenten å kaste bort verdifull tid i kø, sier Stabbetorp. På tross av at dagens timebestillingssystem stort sett fungerer greit, tror landbruksdirektøren det kan bli enda bedre.

Vi har forbedringspotensial i å lage et system som er enda mer rasjonelt og mer rettferdig. Vi har beklageligvis også opplevd at dagens system har hatt tekniske problemer i perioder med stor pågang, noe vi selvsagt må ordne opp i, sier Stabbetorp.

Innsikt gir merverdi

På lengre sikt ønsker Felleskjøpet at kornbøndene skal få mer enn kroner og øre igjen når de leverer korn til Felleskjøpets anlegg. Vi ønsker å utvikle digitale løsninger som knytter Felleskjøpet og produsentene tettere sammen. Målet er at den produsentspesifikke informasjonen vi samler inn kan brukes til å skape innsikt på tvers av produsenter. I første omgang er ambisjonen å etablere en knytning mellom leveranse, areal og sted slik at vi kan begynne å gi produsenter innsikt i avling per dekar, nøkkeltall på tvers av arter, sorter og geografier. Dette vil gi produsentene en unik innsikt i hvilke arter og sorter som leverer godt i deres område, forklarer Stabbetorp.

Utnytte informasjon

Felleskjøpet har fått støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri til innovasjonsprosjekter hvor det skal tenkes innovativt rundt hvordan data kan brukes til produksjonsoptimalisering hos bonden. Hvis vi evner å koble tilgjengelig informasjon fra arbeidsoperasjoner på skifter sammen med jorddata, værdata, bruk av innsatsfaktorer, samt varslingsdata for sykdom/skadegjørere til en leveranse, representerer dette en fantastisk mulighet for å skape innsikt ned på skiftenivå. Ved å benytte maskinlæring og kunstig intelligens kan vi identifisere de mest avgjørende variablene som forklarer hvorfor noe går bra eller dårlig. Ved å knytte data til enkeltleveranser har vi også mulighet for full sporbarhet, sier landbruksdirektøren.

«Vi har forbedringspotensial i å lage et system som er enda mer rasjonelt og mer rettferdig.»

Bjørn Stabbetorp

Konstituert landbruksdirektør

BARE SMIL: – Det har vært bare smil blant kornbøndene i år, forteller siloleder Tore Olsen på Stange.

Eventyrlig på Hedmarken

– Det fortelles om eventyrlige avlinger og har vært bare smil å se, sier siloleder Tore Olsen ved Felleskjøpets kornmottak på Stange. Sesongavviklingen har gått knirkefritt til tross for et rekordmottak på over 30 000 tonn i løpet av tre og en halv uke.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–Det gjenstår å se sluttresultatet når vi er ferdig utpå nyåret, men så langt er det godt over 2015sesongen som var veldig bra, sier Olsen.

– Jeg har aldri opplevd at avviklingen har gått så godt. Vi hadde et par dager hvor det var antydning til opphopning av traktorer og biler, men ellers har vi omtrent ikke hatt kø på mottaket. Grunnen er at de som har styrt anlegget har gjort en god jobb og at kornet har vært tørt. Vi har tørka mye korn, men det har gått greit fordi vanninnholdet stort sett har ligget fra 19 prosent og nedover, sier han. Tørkingen på Stange skjer med bioenergi (kornavrens) og gass.

Det største problemet har vært varmt korn. – Det første kornet som kom inn holdt 3536 grader, mens vi ønsker å kjøle ned under 20 grader når det skal lagres over lang tid. Med så store volumer sliter vi fortsatt litt med å få ned temperaturen, sier Olsen.

Føler med trønderne

– Hvordan har timebestillingene gått med så konsentrert mottak?

– Vi har ikke hatt problemer med timebestillingene, og jeg tror det har litt med hvordan vi har lagt det opp. En del bestiller timer på web, de unge bruker oftest mobil, mens mange eldre bønder ringer. Vi har klart å kombinere bestillingene, sier Olsen.

Han har fått med seg de vanskelige forholdene i Trøndelag – også når det gjelder timebestilling. – Jeg synes synd på hvordan de har hatt det i Trøndelag. Vi opplevde lignende forhold i 2015 og 2017, så vi har vært gjennom dette. Det er ikke moro, sier Olsen.

Tørket for Lena

Stangeanlegget er utvidet de siste åra og selv om avlingene har vært store, har det ikke vært nødvendig å lagre korn ute eller leie plass andre steder. På området ligger en stor hall som kalles Blålageret, og her er det lagret rundt 1 500 tonn tørt korn.

Også på Toten på andre siden av Mjøsa har bøndene opplevd rekordavlinger. Det førte til at det på det meste ble lagret rundt 4 500 tonn rått bygg ute ved Felleskjøpetmottaket på Lena. Rundt 2 000 tonn av dette ble fraktet til tørking på Stange.

Ajour etter strabasiøst mottak

– Nå er vi ajour, fortalte silolederne i Steinkjer og på Verdal til Samvirke i midten av oktober. Kornmottakene ble satt på unormale prøver da finvær og østavind i slutten av september sendte alle treskerne i Trøndelag ut samtidig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

KREVENDE: 80-90 prosent av kornet i Trøndelag ble tresket i løpet av 14 dager. Da blir det stress på kornmottakene, konstaterer siloleder Elling Røstad (t.v.). Her fra en tidligere sesong sammen med Vegard Røstad ved råkornmottaket i Skogn.

–Vi fikk da prøvd oss, sier siloleder Sveinung Flægstad ved Steinkjer kornsilo, og svarer slik på hvordan de besto prøven. – Det er vanskelig å svare ut forventningene til alle i en slik situasjon. Alle var nok forberedt på at det ville bli en rar høst og litt vanskelig, men det er sprik i forventningsnivået. Vi har gjort det vi kunne. Siloen har gått for fullt uten avbrekk, og jeg tror kornet som er skåret og kommet hit er berget og i god forfatning. Det er viktig under en slik høst, mener han.

Steinkjer kornsilo har sitt eget timebestillingssystem. Det havarerte ikke, men fikk store utfordringer da pågangen ble større enn systemet er rigget for.

Rått og lett korn

Etter en lang regnværsperiode startet treskinga 27. september. Hovedtyngden av kornet i Trøndelag ble høstet i løpet av titolv dager. De første døgnene lå gjennomsnittlig vannprosent på kornet i Steinkjer rundt 25. Noe av det samme opplevde de i Verdal. Mot slutten kom de imidlertid ned mot 20 i Steinkjer, mens kornet var vesentlig tørrere lengre sør. På slutten tok de imot «ferdigtørket» vare i Verdal. – I slike situasjoner blir tørkekapasiteten altfor liten. På det meste lagret vi 3 000 tonn rått korn, sier siloleder Elling Røstad i Verdal.

Årets korn i Trøndelag er lett. Både i Verdal og Steinkjer er gjennomsnittlig hektolitervekt for bygg rundt 59. Årsaken er åkre med flere generasjoner, der eldste generasjon har begynt å bryte ned, mens yngste generasjon gir mye grønt korn. Det anslås at avlingene ligger ca. 15 prosent under normalen og 25 prosent under fjoråret, som var svært godt. Ved Steinkjer kornsilo tror Flægstad at mottaket vil ende på 20 00021 000 tonn denne høsten, mot 30 000 tonn i fjor.

Finværet berget mye

– Vi var heldig for været ble jo veldig fint til slutt. I vårt område fikk vi inn kornet i løpet av fjorten dager. Bortsett fra da bestillingssystemet på nett havarerte rundt månedsskiftet, har vi ikke fått klager. I den perioden måtte vi ta telefonen til hjelp, forteller Røstad, som satt timevis hver formiddag for å ordne mottakskøen.

Mye korn får trekk for skade i vekstsesongen. Derimot synes det å være lite utfordringer med mykotoksiner. Proteininnholdet i bygget er høyt, rundt 11 prosent. Falltallet er også høyt, som er positivt med tanke på pelletskvalitet i kraftfôret.