Oppvarming til halv flis

UTENDØRS VARMEVEKSLERE: : Enhetene leveres som en kontainer på 2,3x11,3 meter som kobles til ventilasjonsanlegget. Åge Bergan og Roar Aasen rengjør varmevekslerne .

Åge Bergan og Roar Aasen i Haltdalen varmer opp nye kyllinghus med innkjøpt energivirke, og de regner med å halvere flisforbruket med varmegjenvinnere.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo I vinter ble det satt opp tre nye kyllinghus på Råvollmarka industriområde i Haltdalen, halvveis mellom Røros og Støren. Der sto det fire kyllinghus fra før, og det er tre av eierne som har gått videre med tre nye hus. De tre nye husene er levert av Steinar Myhre AS med konsept og innendørsmekanisering fra Felleskjøpet. Kraftfôrsiloer med innhold kommer også fra Felleskjøpet.

– Vi er godt fornøyde med kort byggetid og at lokale underleverandører fikk rørlegging og elektrikerarbeid, sier Aage Bergan.

Kraftig kostnadsreduksjon med varmeveksler

I kyllingproduksjon er oppvarming den nest største driftskostnaden etter kraftfôr, og eierne ønska å gå over fra fyring med fossil energi til fyring med flis. Energikostnaden er likevel betydelig, og salgskonsulent Torstein

Husby i Felleskjøpet anbefalte eierne å sette inn varmevekslere for å redusere ventilasjonsvarmetapet.

– Varmevekslere er aktuelle også til gamle kyllinghus, og vi er i ferd med å installere varmevekslere hos ti fjørfekunder i disse dager, sier Torstein Husby, salgskonsulent på imek til korn og fjørfe i Trøndelag og NordNorge. Han forteller om kunder som har brukt hundre tusen kroner på gass, som har kjøpt energivirke for ti tusen etter å ha montert flisfyr og varmeveksler. Rokkedahl Energi, som er leverandør til Felleskjøpet, oppgir opptil 80 prosent energisparing med varmeveksler, i tillegg til tørrere strø, mindre ammoniakk i innelufta og bedre resultater i fjørfeproduksjonene.

Grønt lån og tilskudd fra Innovasjon Norge

– Vi fikk grønt lån med noe lavere rente til varmevekslerne fra våre lokale bankforbindelser, siden bankene også skal levere miljøregnskap. I tillegg fikk vi litt støtte fra Innovasjon Norge til vannbåren gulvvarme og varmevekslerne, forteller Bergan og Aasen, som har satt opp hvert sitt kyllinghus. Det tredje huset har Åges datter og svigersønn, Anne Gøril og Per Langeng, satt opp. Sammen har disse tre investert omtrent 50 millioner i kyllinghus, varmevekslere og et nytt flisfyringsanlegg. Anlegget har to fyrkjeler for flis på 500 kW og en oljefyr på 1000 kW i beredskap. Et nødstrømsaggregat holder liv i ventilasjonen om strømmen skulle bli borte.

Store temperaturforskjeller

Middels utetemperatur i bygda ved Gaula har svingt mellom 18 minusgrader og 6 plussgrader i det første halvåret etter at det første av de tre kyllinghusene ble tatt i bruk. Inne vil kyllingen gjerne ha behagelige 33 grader og høy luftfuktighet fra starten av innsettet. I de gamle kyllinghusene går den varme ventilasjonslufta rett ut, mens den kalde innelufta går direkte inn i dyrerommet, og en viftekonvektor, en radiator med innebygget vifte, varmer opp rommet til ønsket temperatur.

I varmevekslerne sendes den kalde utelufta inn gjennom svært mange tynne plastkanaler (lameller) i en stor kanal der den varme innelufta blåses ut motsatt vei. På den måten blir den kalde ventilasjonslufta oppvarmet. Til slutt sendes den oppvarmede ventilasjonslufta forbi en viftekonvektor for å nå ønsket temperatur. Den store kanalen har et automatisk skylleanlegg som vasker bort støv fra husdyrrommet. I tillegg gjøres en grundigere vask mellom innsett. – Varmeregister i varmeveksleren gjør det mulig å ha store temperaturforskjeller (40–45°) i tur og returvannet, og det gir god utnyttelse av fyranlegget, sier Torstein Husby i Felleskjøpet.

– Vi er ferske på varmegjenvinning, og kan ikke si hvor mye vi har spart. Anlegget har fungert bra, kyllingen har et godt miljø, vi har lært oss å rengjøre anlegget. I tillegg har vi en trygghet i at Jesper Toft kan følge med på at alt fungerer som det skal fra Danmark, sier Åge Bergan.

– Det som mangler er å bygge tak over innblåsingsrøret fra varmeveksleren, men det kommer, sier Roar Aasen, som også vil rydde opp, pynte og asfaltere rundt husene.

Hubbard og vinduer

Haltdalingene har avtale med Norsk Kylling om produksjon og levering av Hubbardkylling. Det betyr 46–48 dagers oppfôringstid, maksimalt 30 kilo levende fugl per kvadratmeter, maksimalt 2 000 kvadratmeter gulvareal per hus, omtrent 25 000 kyllinger per innsett og vinduer med automatiske gardiner for styring av skumring, dag og natt.

– Vi har blitt godt ivaretatt og har løst problemer i fellesskap på produsentmøter. Dessuten har vi friske fugler med lite beinproblemer og lav dødelighet, sier Bergan og Aasen, som i tillegg til kyllingen har henholdsvis 40 ammekyr og 70 vinterfôra sau.

Varmegjenvinnere fra Rokkedahl

• Opptil 80% varmegjenvinning • Fungerer uansett temperatur, jo kaldere jo større gjenvinning • Fabrikkmonterte frittstående anlegg • Leveres som en containerløsning og kan monteres mellom innsett ved 1 ukes opphold. • Finnes i størrelser tilpasset alle hus • Kan leveres med varmeregister i ulike størrelser fra 30 kw og oppover til over 400 kw • Bedre klima for både dyr og produsent • Oppkoblet på nett for support • Gir effektiv utnyttelse av fyranlegget ved lav returtemp • Stor erfaring og kunnskap hos både leverandør og

Felleskjøpet på produktet • Inkludert i FarmOnline

KYLLINGHUS MED VINDUER: – Det er også mer trivelig for oss å gå i et kyllinghus med vinduer, sier Roar Aasen og Åge Bergan (t.h). Huset på 2 000 m² rommer ca. 25 000 kyllinger.