Det blir definitivt et krevende år

– 2022 blir definitivt et krevende år, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure. Han oppfordrer bøndene til å planlegge godt i en uforutsigbar verden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-Alt er mer uforutsigbart, konstaterer Fure. Vi møter han på hovedkontoret i juni, fire måneder etter krigsutbruddet i Ukraina og to måneder før dette leses. Mye kan derfor ha forandret seg, men noen realiteter ligger fast.

Kostnadene har eksplodert over «hele fjøla». Folk har igjen begynt å bruke penger på ferie, fritid og reising, og mindre på hjem og hage. En kald og tørr vår forsterket denne effekten. Og detaljhandel har generell nedgang både i butikk og på nett.

– Alt dette merker vi. 2022 blir definitivt et krevende år, fastslår Fure.

Trenger én milliard mer

– Vi har ikke klart å videreføre kostnadene til våre sluttkunder fort nok. Det kan jo våre medlemmer og kunder være glade for. Men for å finansiere arbeidskapitalen vi trenger, er det ingen god situasjon, sier Fure.

Høyere innkjøpspriser kombinert med at målprisene på norsk korn er økt med ca. én krone pr. kilo, er kapitalkrevende for landets største driftsmiddelleverandør og kornkjøper.

– Arbeidskapitalen vil øke i størrelsesorden én milliard kroner. Vi skal greie å dekke behovet, men utfordringen er å unngå vesentlig høyere finansieringskostnader og redusert lagerhold på områder som skader salget, sier Fure.

LEVERINGSDYKTIG: Konsernsjef Svenn Ivar Fure er trygg på at Felleskjøpet vil være leveringsdyktig, men varsler gjennomgang av vareutvalget og større fokus på bestselgere.

«Vi vil begrense antall artikler ute i butikkene til de varene som selger mest lokalt. Men vi vil fortsatt ha hele varespekteret tilgjengelig gjennom det som blir vår megabutikk, lagt til sentrallageret på Gardermoen.»

Svenn Ivar Fure

Konsernsjef

Fure peker på at økt kapitalbehov ikke er unikt for Felleskjøpet, men en utfordring for alle aktører i bransjen.

– Våre kolleger i Europa har det på samme måte, og mange håndterer det ved at bonden får betalt senere, sier han.

Ikke alt i butikk

Fure tok i fjor initiativ til å erstatte årlige budsjetter med en prognosemodell, der en med noen måneders mellomrom lager framskrivinger for virksomheten basert på oppdatert informasjon. Det er han glad for i dagens verden.

– Den tidligere budsjettmodellen var utdatert allerede før krigen, og det er blitt enda tydeligere de siste månedene. Nå kjører vi oppdateringer fire ganger i året. På sikt vil det trene organisasjonen til å se lengre framover. Et eksempel er at vi begynte å jobbe med behovet for mer kapital til kornkjøp allerede ni måneder før utfordringene kommer, sier Fure.

I høst blir det også gjennomgang av hele detaljhandelskonseptet.

– Vi må trimme konseptet etter hvordan verden endrer seg, og dette blir en ganske stor endring for både ansatte og kunder. Vi vil begrense antall artikler ute i butikkene til de varene som selger mest lokalt. Men vi vil fortsatt ha hele varespekteret tilgjengelig gjennom det som blir vår megabutikk, lagt til sentrallageret på Gardermoen. Herfra vil varene kunne leveres i løpet av en dag eller to. Slik skal vi redusere store nedskrivninger på varer som ikke blir solgt hyppig nok til å være i alle butikker, og samtidig være leveringsdyktig over hele landet, sier Fure. Han forteller at en gjennomgang hos Granngården i Sverige viser at halvparten av vareartiklene står for 99 prosent av salget. Situasjonen er lik i Norge.

– I forhold til varelager snakker vi om reduksjoner i 100-millionersklassen, og resultatvirkningen vil være i 50-millionersklassen, sier han.

Trår på bremsen

På årsmøtet gjorde Fure det klart at han så mer behov for å tråkke på bremsen enn å gi gass. Det har ikke endret seg.

– Vi må blant annet redusere investeringer i eksisterende og nye anlegg. Alle investeringsprosjekter går gjennom godkjenningsprosesser, for å se om de kan skyves på. En del prosjekter vi hadde regnet med å ta i år, er skjøvet ut i tid. Det gjelder for eksempel prosjekt MidtNorge. Der har vi godkjent investeringer ved fabrikken på Skansen, men skyver på andre deler. Det samme gjelder oppgraderinger ved avdelinger, som ville vært ønskelig, men som vi ganske enkelt ikke har råd til nå. I tillegg prioriterer vi investeringer i økt IT-sikkerhet, sier han.

Fure forteller at det også er satt grenser for hvor mye kapital de ulike divisjonene kan binde. Det vil påvirke varelagre og sesonginnkjøp. – Alt er blitt mye dyrere. Der vi for 3-4 år siden hadde tre traktorer på lager, har vi nå bare råd til to, sier han.

Må planlegge

– Hvilke konsekvenser får alt dette for kundene?

– Bonden må være forberedt på uforutsigbarhet – gjennom å planlegge. Vi er i en krevende situasjon som hever behovet for planlegging både hos oss og hos bonden.

– Er du trygg på å ha varer?

– Jeg er trygg på at vi skal være leveringsdyktige, men utvalget kan bli smalere og mer fokusert på bestselgere. Vi forsøker å gjøre gode og langsiktige avtaler både med hensyn til leveranser og priser. Hva som skjer når vårknipa kommer i 2023, har vi mindre kontroll på. Men vi har et meget dyktig innkjøpsmiljø som er tett på markedet og leverandørene.

– Hvordan er det å stå i «nordavind fra alle kanter»?

– Dette er ikke unikt for oss. Det er en situasjon vi bare må håndtere. Og ved å involvere eierne og ansatte, får vi det til, sier Fure.