Grovfôr på bestilling

Tord Rusthage (31) på Vinstra skal ha fôr til mjølkekuer, sinkuer, kviger og andre ungdyr i samdriftsfjøset, ammekuene i gamlefjøset og oksene han fôrer fram i et tredje fjøs. Han trenger derfor mye godt, men også variert grovfôr.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

-Vi prøver å gjøre det etter boka. Men det er ikke alltid været er med oss, sier Rusthage.

– Det er jo ikke noe nytt at det er viktig å lage godt grovfôr, poengterer Johan Brandstad, som nylig har overdratt drifta på nabogarden til datteren Øyan (40) og samboer Kjetil Hage (39).

Tre slåtter

På begge gardene har de lagt om til tre slåtter, og de tar også to slåtter på noe av arealene de har i fjellet. Målet er å produsere grovfôr av topp kvalitet til mjølkekuene. Men de har også god bruk for det mindre «intensive» fôret som de høster blant annet i fjellet og på arealer som ikke egner seg like godt til tre slåtter.

– Vi har lagt om til tre slåtter de 3-4 siste åra. Jeg forsøker å høste tidlig og delvis slå etter døgngrader. Men jeg får det ikke alltid til å stemme med så mange forskjellige skifter som vi har. Med mye jord på fjellet, rekker vi ikke over alt til rett tid, forklarer Rusthage.

Rusthage høster gras på vel 900 mål, hvorav rundt 250 mål er i fjellet. Han trenger 2 500–3 000 rundballer i året. Mye selger han til samdrifta, der det skal produseres opp mot 600 tonn mjølk sammen med to andre aktive partnere. I tillegg har han en besetning med 24 ammekuer og fôrer fram nær 90 okseslakt i året på innkjøpt kalv.

På Brandstad produserer de 350 tonn mjølk med full framfôring. De har nesten 600 mål gras. Av dette er ca. 260 mål i fjellet. De presser rundt 1 200 rundballer i året.

– Vi har drevet med tre slåtter i noen år nå, og har begynt å høste to slåtter på noe også i fjellet. Det går nesten overraskende bra. Vi følger ikke døgngrader, men slår når det er klart, sier Hage. Siste års eng slår de bare to ganger, for å få gjenvekst nok til å sprøyte med glyfosat før nytt gjenlegg.

På begge bruk tar de grovfôranalyser som viser at mye av det de høster har en energikonsentrasjon på 0,85-0,90 fôrenheter pr. kilo tørrstoff (FEm/kg TS) og ofte et proteininnhold på ca. 17 prosent. De er bevisst på å høste også en del «svakere» fôr, helt ned mot 0,70-0,75 FEm/kg TS, for å ha til sinkuer, drektige kviger og ammekuer. Slik forsøker de å tilpasse grovfôrproduksjonen til bestillingen fra fjøset. Begge har robotfjøs, men ulike fôringssystemer som stiller også andre krav til grovfôret. På Brandstad kjører de rundballene rett inn på fôrbrettet og vil derfor ha godt kuttet gras å jobbe med. I Ruste samdrift blandes alt i fullfôrmikser.

Viktig å være tidlig ute

Rusthage slo de første 400 målene allerede før skyting 13. og 14. juni, og det var derfor mindre gras. Graset holdt 35% tørrstoff og rundballene veide rundt 850 kilo. – Det

ALLE GODE TING ER TRE: På tredje forsøk, etter at gjenlegget to ganger er blitt ødelagt av nedbør og avrenning, kan Tord Rusthage vise fram et flott resultat av vårens arbeid til kraftfôrkonsulent Øystein Slåen i Felleskjøpet og nabo Johan Brandstad.

var meldt regn og kunne fort gått to uker før graset igjen kunne tas. Da ville det vært for gammelt og det kunne blitt vanskelig med tre slåtter, sier Rusthage.

– Vi har satt sterkt fokus på at godt grovfôr er viktig både for bondens økonomi og for norsk selvforsyning. Det er også viktig å lage grovfôr av forskjellig kvalitet etter hva det er behov for i fjøset. Et treslåttsystem gir bedre muligheter til å produsere grovfôr med god kvalitet, men her i Gudbrandsdalen er det fortsatt mange som tar bare to slåtter, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen. Han understreker at et treslått-system også har noen utfordringer.

– Tidspunktet for førsteslåtten er svært viktig. Den må tas tidlig. Når værforholdene tillater det, er det bare å slå. Er du for sent ute, kan det få konsekvenser for hele sesongen. Har du en sen førsteslått uten optimal kvalitet, og får en dårlig sommer, kan du ende opp med å få bare dårlig fôr, påpeker han. Bøndene tar ikke egne prognoseprøver, men følger nøye med på prøvene NLR tar ut på Fåvang for å treffe riktig høstetidspunkt. Begge sprer graset etter slått og presser stort sett dagen etter slåing. De vil heller ha for tørt enn for vått fôr, og tilstreber en tørrstoffprosent på 30–35.

Gjødsling etter avling

Begge gårder har rikelig med husdyrgjødsel som i all hovedsak kjøres ut med slangespreder.

– Jeg bruker slangespreder på alt rundt gården. Jeg har også fraktet møkk med kontainer og brukt slangespreder på leid jord 16 kilometer unna, men det blir kostbart, sier Rusthage. Både Rusthage og Hage kjører husdyrmøkk også til fjellet.

De høye gjødselprisene har ikke endret på gjødselpraksisen. De følger gjødslingsplanen med husdyrgjødsel til første- og andreslått.

– Planen legger opp til fire tonn gylle og

«På begge gardene har de lagt om til tre slåtter, og de tar også to slåtter på noe av arealene de har i fjellet. Målet er å produsere grovfôr av topp kvalitet til mjølkekuene.»

LIKE FØR: Det var nesten klart for førsteslåtten da vi besøkte Vinstra i begynnelsen av juni. SLÅTTESYSTEM: Kjetil Hage har drevet med tre slåtter i noen år, og har begynt å høste to slåtter i fjellet.

35 kg Opti-NS 27-0-0 (4). I fjellet og på noen arealer i bygda bruker jeg fullgjødsel 25-2-6, sier Rusthage. På Branstad bruker de mest 25-2-6 som mineralgjødsel.

Rusthage og Hage kjører begge med GPS-signal med manuell styring, for å øke nøyaktigheten i gjødslinga. De er opptatt av å få ut ny gjødsel raskt etter slått, som er enklere med GPS-styring. Til denne sesongen har Rusthage kjøpt en Kverneland Geospread med seksjonsavstengning. Han har også sett på CropSAT-kart, men ennå ikke benyttet dem til gjødsling.

– Det viktige når du bestemmer gjødslingsstrategien er å kjenne avlingspotensialet på de ulike skiftene. Her varierer sikkert avlingene fra 600 til 1 000 kilo tørrstoff på målet, og det har stor betydning for hva som er optimal gjødselmengde, understreker Lostuen.

Snur enga ofte

Da vi besøkte Ruste-bygda i midten juni var det mange fine gjenlegg å se. Oppspiringen var fin og nok nedbør og middels temperatur tegnet til å gi god busking. Både på Brandstad og Rusthage snur de enga hvert fjerde år. I fjellet får enga også som regel bli fire år.

– Enga blir fortere gammel i et treslåttsystem, konstaterer Johan Brandstad.

Ta vare på fôret!

Lostuen er opptatt av å ta vare på fôret, og det klinger derfor godt at Hage tar i bruk ensilering denne sesongen. Rusthage har lenge brukt Xtrasil og Xtrasil Ultra.

– Å ta vare på fôret er en nøkkelfaktor, først og fremst for å unngå kraftig gjæring. Her ser vi en klar endring etter tørkesommeren 2018, da mange opplevde å få kjempefôr, og forsto hvor viktig det var å ta vare på det, sier Lostuen.

Strandsvingel et alternativ

Vinstra-bøndene bruker Felleskjøpets frøblandinger Spire Surfôr Normal nede i bygda, som ligger vel 300 meter over havet, og Spire Surfôr Vintersterk i fjellet. I et intensivt høsteregime med flere slåtter er imidlertid timoteien sårbar. Lostuen mener strandsvingel kan være en spennende nyvinning.

– Strandsvingel er kommet for fullt. Den er både tørkesterk, tåler mye nedbør og intensiv slått. Den har bra næringsverdi bare du høster tidlig og den tegner godt i avlingsforsøk. Jeg tror ikke det vil være noe problem å dyrke strandsvingel nede i bygda, sier han.

Hage har begynt å halvblande Normal og Vintersterk i fjellet, for å oppnå bedre gjenvekst, noe som stort sett har gått bra.

UTELIV: Kvigene på Brandstad har det godt på beite med fin utsikt til dalføret.

IKKE KRESNE: Ammekyrne trenger ikke det samme intensive rundballefôret som melkekyrne. Rusthage produserer derfor grovfôr med forskjellige kvaliteter.