Fôrutvikling tar vare på bondens økonomi og grisens velferd

På Felleskjøpets Formatfjøs på Jæren gir langvarige og detaljerte undersøkelser grunnlag for det beste svinefôret til enhver tid. 31. mai startet innsett nummer 100.

Tekst: Eva Olssøn Foto: Anne Linn Olsen

«Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse og vokser fortere og gir bedre resultat økonomisk enn i andre land.»

Anne Stine Ekker

Felleskjøpet Fôrutvikling

Fra innsett nummer 100 på Formatfjøset. Arbeidet har pågått kontinuerlig med mål om å hele tiden sikre best mulig lønnsomhet for Felleskjøpets kunder. Samtidig får Felleskjøpets rådgivere det beste grunnlaget for å gi råd til svinebønder i hele Norge. Samvirke tok en prat med Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling for å høre mer om det historiske innsettet og arbeidet som pågår på Jæren.

Lønnsomt for svinebonden

Ekker forklarer at forsøkene i Formatfjøset har vært, og er, helt sentrale som grunnlag for produktutviklingen av svinefôr.

– Gjennom forsøkene har vi testet ut både råvarer og næringskrav, tilsettingsstoffer og prosessvariabler. Dyrematerialet er også i kontinuerlig utvikling, og Norsvin gjør et godt avlsarbeid. Som fôrleverandør må vi holde tritt og hele tida sørge for å kunne tilby kraftfôr som sikrer at grisens genetiske potensiale kan komme til uttrykk. Den norske svineproduksjonen skiller seg fra den vi ser i mange andre deler av verden både når det gjelder helse, produksjonsresultater og velferd. Så selv om vi har tett kontakt med internasjonalt forskningsmiljø og kolleger i andre europeiske land, er det behov for å gjøre tilpasninger i det norske markedet. Totalt sett har arbeidet gjort at vi i Norge har en spesielt god situasjon. Grisen har bedre helse og vokser fortere og gir bedre resultat økonomisk enn i andre land, forteller Ekker.

Tar vare på grisen, naturen og gjødselkostnadene

Gjennom alle år har grisens helse vært det grunnleggende. Magehelse står sentralt. For finmalt fôr kan gi magesår. Felleskjøpet har derfor jobbet systematisk med å sette krav til formaling som skal sikre god magehelse hos gris som får Format kraftfôr. Jevnlige undersøkelser av magesekker på slakteriet gir grunnlag for å finne riktig grense for hvor finmalt kraftfôret skal være.

Felleskjøpet Fôrutvikling har også jobbet mye med å sikre at fôret ikke inneholder unødvendig mye fosfor og nitrogen (protein) som i neste omgang føres ut i ytre miljø i form av fosfat og nitrat. Men dette må skje uten å gå på bekostning av dyras behov. Ved flere anledninger har dyras skjelett blitt undersøkt fordi fosfor er et viktig mineral for oppbygging og styrke av beinstruktur.

I forsøket som pågår nå, altså forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet. Dette er viktig både for å spare utslipp og for å kunne redusere bruk av dyre proteinråvarer.

Historisk godt datagrunnlag

Forsøkene som har pågått siden 90-tallet

Daglig tilvekst (g)

Fôrutnytting (FEn/kg tilvekst)

Framfôringsdager

Kraftfôr pr. gris (kg) 2000

930

2,80

97

250 2022

1180

2,65

76

217 «Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med bondens økonomi som utgangspunkt. »

har gitt et historisk godt datagrunnlag for Felleskjøpet. I 2021 ble også fjøset bygget om slik at det ble plass til flere griser. Inneklimaet og ventilasjonen ble enda bedre. Liggearealet er bedre enn før, strøing er gjort automatisk og det er mulig å senke taket over liggearealet hos slaktegrisene mens de er små.

Hva er det beste som har skjedd i løpet av de 100 forsøkene?

– Det er vanskelig å trekke fram enkeltforsøk. Det er det kontinuerlige utviklingsarbeidet som virkelig gir oss et godt resultat. Gjennom forsøkene lærer vi hele tida noe nytt og det dukker opp nye spørsmål som må undersøkes videre. Det ser ikke ut til at vi går tom for ideer med det første! Det er ingen snarvei til det beste kraftfôret, foreller Ekker.

2009 var et nøkkelår for Formatfjøset. Da ble målinger av grisen automatisert etter 10 år med manuelle registrering. De automatiske målingene gjør at Felleskjøpet får svært mye data for hver enkelt gris i besetningen. Slik får de blant annet informasjon om når grisen har maksimal tilvekst. Dette er detaljerte og nyttige data som er sjeldne, også internasjonalt på verdensbasis, forteller Ekker.

– Kan nesten se grisen vokse

Tilveksten til grisene er nå halvannen kilo per dag på det tidspunktet den vokser mest. - Framfôringstida på en gris har gått fra 90 til 75 dager i løpet av de siste 15 årene. Vi kan nesten se at grisen vokser, forteller Ekker.

Et kontinuerlig arbeid

Arbeidet som foregår i Rogaland er under kontinuerlig endring. Fôret endres i takt med funnene, kravene til råvarer, miljøhensyn og grisens velferd. Hele tiden med bondens økonomi som utgangspunkt.

- Vi kan aldri sette to streker under svaret. Det er det møysommelige, kontinuerlige arbeidet over tid som gir oss resultater, avslutter Ekker.

OPTIMALISERING: I forsøk nr. 100, ser Felleskjøpet Fôrutvikling spesielt på hvordan de kan senke proteininnholdet i fôret.