Råkjør om råvarer

ÅPNING: Etter at Tyrkia og FN forhandlet fram en avtale melom Russland og Ukraina, gikk de første båtlastene med korn ut fra Odesa i begynnelsen av august. President Volodymyr Zelenskyj har imidlertid advart om at de ukrainske kornavlingene kan bli halvert i år som følge av krigen. Foto: iStock

Da råvaremarkedene endelig så ut til å finne en viss balanse og prisene flatet ut, gikk russerne inn i Ukraina. Dermed fortsatte råkjøret i markedene. Felleskjøpet sikret seg imidlertid noen viktige kontrakter før krigsutbruddet. Og et annet lyspunkt på forsommeren var at avlingene verden over tegnet til å bli normale, sågar gode, i viktige jordbruksregioner.

Tekst og foto: Håvard Simonsen -Den kraftige prisoppgangen gnager på en råvaresjef, sier Kai Funderud. De siste par årene har han vært vitne til en turbulens og prisutvikling som han aldri tidligere har vært med på.

– Hele det siste året har prisene gått mye mer opp enn normalt, særlig fra i fjor høst. Det skyldes pandemien og effektene av den. Og da vi trodde vi var ferdig med pandemien, kom krigen. Da gjorde kornprisene umiddelbart et hopp på en krone kiloen og ga oss en skikkelig trøkk. I tillegg har logistikken vært fryktelig vanskelig. Kontainertrafikken fra Kina har havarert fullstendig. Alt har forplantet seg og vi opplever store forsinkelser. Vi har varer på båter som ligger 6-8 uker utenfor havnen i Rotterdam før de blir losset. Og dette skjer i Europa i 2022! Det er nesten ikke til å forstå, sier Felleskjøpets sjef for råvarer.

Fra sitt kontor på avdelingen på Lillehammer styrer Funderud innkjøpene til Felleskjøpets kraftfôrproduksjon. I 2020 utgjorde de 1,8 milliarder kroner, men

Normal NormalNormal situasjon situasjonsituasjon

HÅNDTERING HÅNDTERING

PRISNEDSKRIVING PRISNEDSKRIVING

TOLL TOLL

FRAKT FRAKT

MålprisMålpris

Pris tilPris til kraftfôr-kraftfôrfabrikkfabrikk

DagensDagensDagens situasjon situasjonsituasjon

HÅNDTERING HÅNDTERING

PRISNEDSKRIVING PRISNEDSKRIVING FRAKT FRAKT PRISNEDSKRIVING PRISNEDSKRIVING

MålprisMålpris

Verdens-Verdensmarkeds-markedspris pris

Pris tilPris til kraftfôr-kraftfôrfabrikkfabrikk

Verdens-Verdensmarkeds-markedspris pris

Fra toll til prisnedskriving på importkorn

I jordbruksforhandlingene ble det enighet om en midlertidig endring i regimet for import av kornråvarer til kraftfôrproduksjon. Normalt pålegges toll på importkorn for at det ikke skal utkonkurrere bruk av norsk korn. Nå er det åpnet for prisnedskrivingstilskudd også for importkorn. Dette skal sikre at importkornet ikke blir dyrere for kraftfôrprodusentene enn norsk korn, ellers ville høyere importpriser slått direkte inn i kraftfôrprisen.

Landbruksdirektoratet skal fastsette prisnedskrivingstilskuddet på samme måte som de har ansvar for tollsatser på importkorn. Den nye ordningen skal være fleksibel for å kunne håndtere svingninger i internasjonale kornpriser.

I midten av juni lå kostnaden for importert fôrkorn, inkludert frakt, over norske målpriser – og klart over de norske målprisene minus prisnedskrivingstilskudd. Etter økningen i norske målpriser fra 1. juli, vil kornprisene internasjonalt trolig være lavere enn de norske, men sannsynligvis høyere enn norsk fôrkorn etter prisnedskriving.

prisstigningen gjør at beløpet blir langt høyere i år.

Dobling av prisene

Hjemme på gården ved Randsfjorden sitter Nils Bjellum foran tre store dataskjermer. Her følger han med på Matifbørsen i Paris, CBOT-børsen i Chicago, Felleskjøpets skipninger og internasjonale business-nyheter. Bjellum er en av de tre innkjøperne i Felleskjøpets råvarestab, og har ansvar for store varer som korn, soya og raps.

– I 2020 kunne vi kjøpe fôrhvete, pluss frakt, for 185-186 euro pr. tonn på Matif. For ett år siden kostet den 230 euro, og nå er prisen 345-350 euro. Det er en dobling på to år, og de andre kornslagene følger prisutviklingen på hvete. Og fraktratene har også doblet seg, sier Bjellum.

– Tror du vi har fått et varig høyere nivå?

– Ja, jeg tror det. Vi har fått et løft som det skal mye til kommer ned igjen. Men det er alltid markedet som bestemmer, sier Bjellum. Samvirke møtte innkjøperne i midten av juni, og de poengterer at verden nå er så usikker at mye kan ha endret seg når dette leses.

Kan ikke ta mat for gitt

Da krigen brøt ut satte Felleskjøpet beredskapsstab og råvarefolkene har stått sentralt i planleggingen.

– Det er utrolig kompetente folk som for første gang i sin karriere har blitt fast «inventar» i konsernledelsen. De har også orientert styret og distriktsrådslederne. Det er en krevende markedssituasjon som det er viktig for alle å kjenne på pulsen. Vi har tatt tilgangen på mat for gitt, men plutselig er den ikke det lenger. Kanskje kan du ikke handle med de du har handlet med i 40 år, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Felleskjøpet har kjøpt lite råvarer fra Russland og Ukraina. Et unntak har vært roesnitter (betepulp), et restprodukt fra sukkerproduksjon, som russerne er stor eksportør av. Fôrråvarer er i liten grad rammet av de vestlige sanksjonene mot Russland, men situasjonen er likevel vanskelig. – Vi går lengre enn restriksjonene, og har unngått varer som har forlatt Russland etter krigsutbruddet. Men det kan bli vanskelig å være kategorisk. Vi er ikke bundet av sanksjoner på fôrråvarer, men mot enkeltpersoner og betaling til sanksjonerte selskaper. Dessuten er betaling blitt vanskelig, sier Fure.

Felleskjøpet var godt dekket

– Vi var veldig bra dekket når invasjonen kom og hadde 3-4 måneders forsyninger av viktige råvarer som mais, importhvete, roesnitter og melasse, sier Bjellum, og forteller at Felleskjøpet handlet relativt lite internasjonalt i april og mai.

– Siden russerne begynte sin opptrapping på slutten av fjoråret, har vi hatt en mulig konflikt i bakhodet. Vi tegnet blant annet kontrakter på roesnitter. Russerne visste selvfølgelig hvilke planer de hadde, innførte eksportavgifter og har eksportert mye mindre. Det har uansett ikke vært så interessant å kjøpe mais eller hvete fra dem, for vi får mye mais fra Polen, som har økt sin produksjon, og det meste av hveten kommer fra Sverige og de baltiske statene, sier Bjellum.

GNAGER: Prisene på korn og andre store råvarer er doblet på to år. – Det gnager på en råvaresjef, sier Kai Funderud.

Merkelig nok syntes krigen å komme svært overraskende på mange. – Akkurat i den perioden så det brukbart ut med bra tilgang på korn, covid så ut til å være på hell og prisene var i ferd med å falle. Aktørene i Europa var derfor forholdsvis kort dekket med råvarer. Derfor ga invasjonen et race for å dekke seg inn, forklarer Bjellum.

I april og mai var det stor nervøsitet fordi avlingsutsiktene var dårlige. Mye nedbør forsinket våronna i Midt-Vesten i USA og tørke preget store produsentland i Europa som Frankrike og Tyskland. Men så kom regnet, og i USA ble det både våronn og bedre utsikter for høsthveten. I Australia ser kornhøsten ut til å bli riktig bra. I juni var det imidlertid fortsatt stor usikkerhet rundt de store kornlagrene i Ukraina.

Soya uten problemer

Felleskjøpet har ikke hatt problemer med å ta inn soya og rapsprodukter. Soya kjøpes gjennom de langsiktige avtalene med Denofa og disse leveransene har gått som normalt.

– Vi hadde også brukbar prisdekning på soya og delvis på rapskake. Derfor har vi ikke hatt så store prisutslag i fôret for disse råvarene, selv om det ble et mindre hopp i sommeren, sier Bjellum.

Nye EU-krav er i ferd med å øke etterspørselen etter soya som dyrkes uten konsekvenser for avskoging, noe norske kjøpere lenge har vært opptatt av.

– Det vil kunne påvirke dyrkingen i Brasil, men også stimulere til økt soyaproduksjon andre steder, blant annet i Europa. Vi må regne med at etterspørselen og konkurransen om avskogingsfri soya vil kunne øke, sier Fure.

Stopp for økomais

– Jeg har aldri vært med på noe lignende, og det har vel ingen andre heller, sier en av de andre innkjøperne, Kristin Henninger, som arbeider mest med økologiske råvarer.

Henninger kjøper normalt økologisk mais fra Ukraina og Romania. – For 2022 hadde vi bare Ukraina som leverandør og skulle hver måned ha ut 250 tonn mais fra havnen i Odessa. Da det ble snakk om at det kunne bli krig, startet jeg rundt årsskiftet å påskynde utskipingen for å ta hjem så mye som mulig. På grunn av korona-tregheten klarte vi ikke å få flere enn tre kontainere fra Odessa til Oslo og videre til fabrikken på Lena. En fjerde ble låst i havnen i Odessa, forteller Henninger, som trekker fram hendelsen som et

eksempel på hvordan innkjøperne må takle vanskelig logistikk.

Rumenerne ble redningen. De hadde 3 300 tonn økologisk mais som de var redde for ikke å få eksportert på grunn av krigen. – For å være helt sikre på å få tak i økomais, kjøpte vi hele partiet og fraktet det til Larvik. Det tilsvarer vel ett års behov. Det ble dyrere, men for Felleskjøpet kommer leveringssikkerhet først, sier Henninger.

Markedet for økologiske produkter er relativt lite og det handles med lengre kontrakter for å være sikker på tilgang. Henninger er ikke redd for ikke å få tak i varer, men frykter høye priser. Hun handler mye fra Sverige og våre øvrige naboer, men i dagens situasjon holder alle kortene tett til brystet.

Det siste året har prisøkningene vært 30-65 prosent for ulike økologisk karbohydrat- og proteinråvarer. Også fiskemel har steget. – Den underliggende faktoren er at det er generell mangel på proteinråvarer. Da søker en etter alternativer og da blir også fiskemel veldig attraktivt, sier Henninger.

Også hun opplever store logistikkutfordringer. – «Just in time»-systemet er foredlet gjennom 20-30 år, og var blitt så bra at vi kunne kjøpe direkte til og med fra Asia med ganske stor forutsigbarhet. Nå har alt dette kollapset, og vi må legge opp til større lager enn før, sier Henninger.

Kø, kø, kø...

Det er store utfordringer også med tilsetningsstoffer som vitaminer, mineraler og enzymer, særlig når det gjelder logistikken. Felleskjøpet kjøper ikke noe av dette direkte fra Kina, men mye produkter og halvfabrikata kommer fra Asia til de europeiske leverandørene, og det har skapt vanskeligheter.

– I europeiske havner har det vært kø for å legge til kai, kø for å losse, kø for å få varene fra kai til lager og kø for å hente dem ut av lagrene. Vi har hatt flere ukers forsinkelser. Men leveringssituasjonen har generelt blitt bedre, forteller Torstein Berg, som arbeider med innkjøp av tilsetningsstoffer. Han tror imidlertid ikke at problemene er løst.

– Leveringssituasjonen vil være anstrengt i hvert fall ut dette året, sier han.

De ustabile forsyningene har ført til mye intern og fordyrende transport mellom fabrikkene i Norge.

Prisene på tilsetningsstoffer har steget betydelig siden oktober/november i fjor. Fosfater er doblet i pris. Økningen er mindre for aminosyrer, men også her har prisene stabilisert seg på et høyere nivå.

TOK UTFORDRINGEN:

Innkjøper Nils Bjellum følger selv oppfordringene fra Felleskjøpet og landbruksNorge om å dyrke mer norsk protein. Hjemme på Bjellum Nordre ved Randsfjorden har han i år for første gang sådd åkerbønner.

Har gjødsel, gir ikke råd om kjøp

-Vi vil være leveringsdyktig på alle viktige gjødseltyper til kommende sesong, sier sjef for plantekultur i Felleskjøpet, Ragnar Dæhli.

I mai senket Yara prisene med 30–35 prosent, først på ren N-gjødsel og senere også på NPK-gjødsel (Fullgjødsel). Felleskjøpet reduserte umiddelbart sine priser tilsvarende. I juni var dermed prisene på mineralgjødsel grovt sett dobbelt så høye som på samme tid i 2021.

Da dette Samvirke ble produsert, var Felleskjøpet i forhandlinger med Yara, og prisbildet kan ha endret seg eller være mer avklart når dette leses. Da vi snakket med Dæhli, var han imidlertid klar.

– Usikkerheten gjør at vi ikke vet hvordan prisene vil utvikle seg. Det vil derfor heller ikke være riktig å gi konkrete råd om innkjøp. Vi er imidlertid avhengig av å utnytte lager- og transportkapasiteten, og har som tidligere startet våre gjødselkampanjer også foran kommende sesong. Oppfordringen til våre kunder er å følge nøye med på utviklingen. Vi forventer at langt de fleste vil følge tidligere mønster for når gjødsla kjøpes inn. Enkelte kunder har valgt å spre risiko ved å dele opp gjødselkjøpet, sier Dæhli.