Unik forsøksserie gir håp for kommende stubbarealer

– En bør tenke på 2024sesongen allerede nå. Valgene du tar denne våronna vil påvirke hvordan våronna i 2024 blir. Da vil mange kornbønder stå overfor utfordringer med store arealer i stubb, og du bør ha en plan for hvordan du har tenkt å takle det, sier Lars Kjuus.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Kjuus sikter til de nye miljøkravene for jordbruket som statsforvalteren i Oslo og Viken fastsatte i fjor høst. Kravene gjelder fra i år og omfatter i første omgang Østfold og Akershus. Det er to soner for miljøkrav. I sone 2, som omfatter det aller meste av jordbruksarealet, er det krav om at «minst 60 prosent av foretakets fulldyrkede areal skal overvintre med plantedekke tilsvarende stubb, gras, direktesådd fangvekst eller direktesådd høstkorn». Det er imidlertid unntak for lett høstharving til høstkorn og høstoljevekster.

Unikt jordarbeidingsforsøk

Det er ikke uten grunn vi har invitert oss hjem til Kjuus. Foruten å være økonomirådgiver i NLR Øst, har Kjuus 1 000 mål korn på gården med samme navn rett utenfor Årnes på Romerike. Her har han et unikt privat forsøk med redusert jordarbeiding som ble startet opp allerede i 1999. Feltet består av fire ledd: Direktesåing, høstharving (ofte med vårharving året etter), vårharving og vårpløying. Alle felter har hatt samme jordarbeiding i hele perioden. Feltet er også hele tiden sådd med en Väderstad

«Harving til høsthvete har gitt godt over 100 kg/daa mer avling enn pløying.»

RAPID: Kjuus har i alle år sådd med allround-maskinen Rapid, som har vist seg å takle alle forhold og lagt grunnlag for gode avlinger.

Rapid. Kjuus har fulgt sitt vanlige vekstskifte og dyrket alle kornarter på feltet. De siste åra har han imidlertid «stresset» vekstskifte med bygg og høsthvete annethvert år. Første del av feltet ble lagt på lettleire. I 2004 ble feltet forlenget slik at det nå strekker seg over både lettleire og mellomleire. NLR har i alle år tresket og gjort avlingsregistreringer på feltet, mens Kjuus har sørget for jordanalyser for å følge utviklingen over tid.

Den mer enn 20 år gamle forsøksserien og drifta på garden har gitt Kjuus et unikt erfaringsgrunnlag for å håndtere stubbarealer og praktisere redusert jordarbeiding.

Den gode nyheten

Den gode nyheten fra forsøkene til alle som gruer for hvordan de skal håndtere minst 60 prosent av arealene i stubb om våren, er at de ulike jordarbeidingsmetodene har gitt så godt som lik avling.

– Det har vært stabilt gode avlinger, og i gjennomsnitt for alle årene er det en forskjell på bare 8 kg/daa mellom de ulike etableringsmetodene på lettleire og 37 kg/daa på mellomleire, forteller Kjuus. Som alle andre opplevde Kjuus dårligere avlinger i 2018, men det var først og fremst snømugg og ikke tørken som knekket høsthveten. På lettleira er avlingene nær identiske, mens på mellomleire kommer det direktesådde rundt fem prosent dårligere ut.

Kjuus har hatt høsthvete på feltet i 2015, 2018, 2020 og 2022. Her har avlingene vært høyest ved harving og lavest ved

Vårpløyd Direktesådd Vårharvet Høstharvet

JEVNER SEG UT: Plantedekket kan se ujevnt ut i starten, men åkeren er jevn om høsten.

RESULTATER MELLOMLEIRE 2004–2022

JEVNT: Avlingene har vært store og svært jevne ved de ulike jordarbeidingsmetodene hos Kjuus.

SNITT ALLE ÅR:

Pløyd: 675 kg/daa Direktesådd: 678 kg/daa Harvet: 683 kg/daa

pløying, mens det direktesådde har havnet «midt på». Tar en ut unntaksåret 2018, har høsthveteavlingene på lettleira vært store og pløyd areal har kommet klart dårligere ut enn harvet og direktesådd.

– Jeg har hatt mye fangvekster, ikke minst raigras, for å øke moldinnholdet i toppsjiktet. Det krever sprøyting med glyfosat om våren, ellers blir raigraset et problem. Jordanalyser fra 2013 og 2020 viser at moldinnholdet er én prosentenhet høyere i det 5 cm øverste sjiktet der det er harvet og direktesådd enn i pløyesjiktet. Økt biologisk aktivitet bygger aggregater i topplaget som gir bedre struktur, og en ikke ubetydelig positiv effekt i forhold til erosjon, fastslår Kjuus.

Den store utfordringen

– Mye av suksessen med å lykkes med redusert jordarbeiding er å vente til jorda er laglig og ha godt drenert jord. I stubbåker med mye halm sitter telen lengre i, opptørkingen går seinere og det er kald jord. Det gjelder å ha is i magen, men det er utfordrende og enkelte vårer kan være ei kattepine, erkjenner Kjuus. Det kan være ujevn opptørking i sør og nordvendte lier, og Kjuus anslår at han ofte er ei uke seinere utpå i forhold til naboer som driver mer konvensjonelt.

Den andre stor utfordringen er halmen. Store avlinger medfører også mye halm.

– Jo mindre jordarbeiding du gjør, jo mer krevende er det agronomisk og såteknisk. Det kommer en ikke utenom. Risikoen for å mislykkes er helt klart større med arealer i stubb og redusert jordarbeiding, understreker Kjuus.

Han sier det krever mye av både bonde og utstyr å så høstkorn etter store vårkornavlinger. En viktig forutsetning er at halmen er godt kuttet og godt spredd, særlig ved direktesåing.

– Strålengde er blitt et utvalgskriterium nå. Og når jeg tresker stubber jeg høyt, for at skålene på såmaskinen skal kunne skjære gjennom. I fjor høst lot jeg stubben være 4050 cm der jeg skulle direkteså. Det er krevende teknisk og ser ganske rufsete ut, sier Kjuus.

Kjuus har hele tiden sådd med en tre meter Väderstad Rapid som er designet for å takle både direktesåing og bearbeidet jord. Selv harver han stort sett før såing av høsthvete. Målet er to harvinger, ei kort etter tresking for å få spilkorn til å spire og ei før såing, men det er ikke alltid han rekker det. Om høsten harver han ned til 1012 cm. Om våren harver han siltjorda ned til 1215 cm, mens den stivere leira harves grunt.

– Hvis vi ikke tar med 2018, har harving til høsthvete gitt godt over 100 kg/daa mer avling enn pløying. Men risikoen for snømugg øker med mye planterester i toppen, som vinteren 2018, sier Kjuus.

Legg grunnlaget for 2024!

Basert på prislisten i Bedre Gardsdrift 3/22 for de ulike arbeidsoperasjonene, er direktesåing 175 kr/daa billigere enn et konvensjonelt system med pløying. Jevne og gode avlinger med redusert jordarbeiding, har fått Kjuus til å parkere plogen. Det eneste han benytter den til, er å pløye forsøksfeltet. Kjuus poengterer at åkeren utvikler seg og modner noe seinere, særlig ved direktesåing.

– En må regne med at kornet er et par prosent råere ved tresking, sier Kjuus, som understreker at det alltid har vært en av hans kjepphester å ikke velge for seine sorter.

Ut fra sine erfaringer oppfordrer Kjuus til å planlegge i god tid framover og tenke på 2024sesongen under årets våronn og sesong.

– Det er for sent å gjøre mye med 2023sesongen, for de fleste har kjøpt såkorn og har planen for vekstskifte på plass. Men det er viktig å tenke over hvordan en skal takle store arealer med stubb våren 2024. Det kan bli seinere våronn og da vil det blant annet være viktig å ikke velge for seine sorter, også fordi en betydelig økning i tørkekostnadene har økt verdien av ei tidlig innhøsting. Tidligere høsting gjør det også enklere å benytte seg av fangvekster, sier Kjuus.

– Hvordan begynte det med slike private forsøk?

– Jeg startet opp da RMPordningen kom med tilskudd til arealer i stubb. Men det er også ut fra en genuin interesse for jordarbeiding. Jeg skrev hovedoppgave om temaet på NLH (NMBU) sammen med Trond Børresen, forteller Kjuus.