Mye fett, godt gras og kanskje mindre kraftfôr

LAVERE KRAFTFÔRREGNING: Snøen lavet ned da kollega Jon Haugen (t.v.) var innom med nyvasket kraftfôrbil hjemme hos Ole Anders Iversen. Iversen kjører også kraftfôr for Felleskjøpet og er dessuten tillitsvalgt for kretsen på Inderøy. Aslaug Stiklestad sier at dersom Iversen setter opp en kraftfôrsilo til, kan han gå over til to blandinger og totalt sett få lavere kraftfôrregning.

Ole Anders Iversen fikk god uttelling på fettprosenten sist sommer med den nye beiteblandingen Formel Profet Beite. Han vil ta den i bruk igjen så snart Felleskjøpet begynner å produsere blandingen til årets beitesesong.

Tekst og foto: Håvard Simonsen Profet Beite er spesiallaget for bruk i beitesesongen der dyra spiser mye ungt og bladrikt gras med høyt proteininnhold. Å opprettholde fettprosenten på beite kan være en utfordring. Lite fiber, umetta fettsyrer i graset og høy fordøyelighet kan gi utfordrende vommiljø.

– Blandingen hadde en klar effekt på fettprosenten, konstaterer Iversen fornøyd.

Melkeprodusenten i Mosvik viser oss tallene som forteller at fettprosenten lå 0,10,4 prosentenheter høyere i beitemånedene mai til september i 2022 enn i 2021.

GODT UTGANGSPUNKT: Produktsjef for drøvtyggerfôr, Rune Lostuen, og salgskonsulent Aslaug Stiklestad konstaterer at Iversen har et godt utgangspunkt med tidlig høstet grovfôr av god kvalitet.

«Økt tørrstoffinnhold i melka er et sentralt grep for å bedre lønnsomheten.»

Rune Lostuen

Produktsjef, drøvtyggerfôr

Mai

Juni

Juli

August

September

2021 Formel Premium 80

Fett

4,3

4,0

4,1

4,2

4,4 Protein

3,4

3,3

3,3

3,5

3,6

2022 Formel Profet Beite

Fett

4,4

4,1

4,5

4,4

4,6 Protein

3,6

3,4

3,4

3,4

3,6

TABELL:

Fett- og proteinprosent i Vennes Følstad samdrift.

– I 2021 fikk kuene Premium 80, mens de i 2022 fikk Profet Beite. Grovfôret har selvfølgelig en påvirkning, men det var godt grovfôr også i 2021, sier Iversen. I tillegg til beite gir han kuene fri tilgang på grovfôr inne hele sommeren, og han bruker kun ett kraftfôr.

– Å opprettholde fettprosenten er en utfordring under beiting. Varmestress og mye nedbør er forhold som gjør at dyras beiteopptak kan variere mye. Og beitegraset påvirker vommiljøet. Derfor laget vi Profet Beite, som er sammensatt slik at kraftfôret har god effekt på fettinnholdet i beitesesongen, sier produktsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Rune Lostuen. Han viser til at det betales 9 øre/l ekstra for hver tiendel fettprosenten øker. I 2022 produserte Iversen ca. 270 tonn melk, som var «innertier» i forhold til kvoten.

– Har du kontroll på kvotefyllingen, slik som Iversen, så er neste steg å få opp fettinnholdet. Økt tørrstoffinnhold i melka er et sentralt grep for å bedre lønnsomheten, sier Lostuen.

– Hvis blandingen var tilgjengelig skulle jeg gjerne brukt Profet Beite hele året, sier Iversen.

Lostuen understreker imidlertid at det kun er i beitesesongen at det er dokumentert positiv effekt på fettprosenten ved bruk av Profet Beite. Felleskjøpet tilbyr derfor ikke blandingen i innefôringssesongen.

TIDLIG UTE: Her har Iversen tatt bilde av slåtten 21. mai i fjor.

Fire slåtter gir godt grovfôr

Iversen har en offensiv strategi for grovfôrdyrkinga. Han utnytter at mye av jorda på SørFølstad ligger lunt til ved Skarnsundet langt inn i Trondheimsfjorden.

– De siste fem åra har jeg brukt en blanding med 50/50 raigras og hundegras og slått fire ganger. Jeg har gjort dette på hundre mål, og er veldig godt fornøyd med fôrenhetsavlinga, men noe mindre fornøyd med smakeligheten på fôret, sier Iversen. Normalt tar han førsteslåtten helt i starten på juni og den siste slåtten 15.20. september.

Den offensive satsinga har gitt god uttelling. Selv fôrprøvene fra 2022 sesongen, der mye nedbør preget Trøndelag det meste av sommeren, viser høyt energiinnhold og et proteininnhold omlag som gjennomsnittet for landet. I 4slåttsystemet ligger energikonsentrasjonen på 0,910,94 FEm kg/TS, mens proteininnholdet varierer fra 14,0 til 15,7 prosent. Iversen gjødslet i henhold til normal gjødslingsplan i 2022. Han bruker ikke ensileringsmiddel. – Vi begynte tidlig og fikk en fin og tørr førsteslått. Fjerdeslåtten ble tatt noe tidligere enn normalt på grunn av værvarselet. Det ga grei avling, men den ville vært større hadde jeg ventet. Til gjengjeld ble kvaliteten god, forteller han.

Iversen sier raigraset overvintrer bra opp til 150 meters høyde. Han har imidlertid gjort det til rutine å supplere med 1,5 kg/ daa raigras når enga er blitt 23 år. Her bruker han Einböckharv med såfrøaggregat og tromler etterpå.

– Jeg tar fire slåtter for å få bra melkefôr. Melkekuene får stort sett bare fôr med raigras og hundegras. Det har fungert bra. Men det er jo veldig arbeidskrevende, blant annet fordi jeg også kjører ut husdyrgjødsel fire ganger i løpet av sesongen. Det er også en ulempe at det i perioder kan være tøft for jorda med så mye kjøring med gjødselvogn. Det koster jo også en del, og noen ganger spekulerer jeg på om det er verdt det, men jeg har ikke regnet nøyaktig på grovfôrkostnaden. sier Iversen. – Det er jo så enkelt som at hvis du produserer godt grovfôr billigere enn hva kraftfôret koster, så er det bare å «dytte på» med grovfôr, understreker Lostuen.

Iversen slår i alt 400 mål med gras og har 300 mål innmarksbeite. Han utnytter beite ved å ha hovedtyngden av kalvingene fra april og utover. På arealene han driver mindre intensivt har han begynt å så 50/50blanding av raisvingel og timotei, med tanke på at timoteien overtar etter 23 år. Jorder han ikke vil snu, dyrker han bladfaks på.

Kan redusere kraftfôret

Ytelsen i besetningen er 7 5008 000 kg EKM, og Iversen har ikke noe ønske om ligge høyere.

– Jeg kan heller tenke meg å bruke mindre kraftfôr. Det er det som er målet, sier han.

Iversen føler også at det er litt for fullt i forhold til de 31 liggebåsene i melkefjøset og de 21 båsplassene i gamlefjøset.

Kan spare 650 kroner pr. årsku

Ved å utnytte det gode grovfôret fullt ut og ta i bruk to kraftfôrslag kan Ole Anders Iversen spare 650 kraftfôrkroner pr. årsku i innefôringssesongen.

Det går fram av et forslag til ny fôrplan som salgskonsulent Aslaug Stiklestad og fagsjef for melkeku Øystein Haga Kaldahl i Felleskjøpet har laget for Iversen.

Mens Iversen denne vinteren bruker kun Formel Elite 90, går forslaget ut på å kombinere Formel Elite 90 med den langt rimeligere blandingen Formel Favør 90 i innefôringssesongen. Det er lagt opp til at andelen Elite går ned mens andelen Favør går opp utover i laktasjonen. På slutten av laktasjonen brukes kun Favør 90. Formel Favør har høy andel norske råvarer og er billigere enn Elite. Planen gjelder for innefôringssesongen. Når kuene skal ut, vil det igjen være aktuelt å bruke Formel Profet Beite, som Iversen hadde gode erfaringer med i 2022.

Innsparingen blir enda større, rundt 1 000 kroner pr. årsku, i forhold til Iversens tidligere regime med Formel Premium.

– Det går fint å bruke en stor andel Favør når grovfôret er så bra. Vårt forslag er tilpasset en ytelse på rundt 8 500 kg EKM. Iversen har ikke noe mål om å øke ytelsen, men kanskje heller utnytte plassen i fjøset på en mer optimal måte. Iversen har også selv vært inne på å legge opp til to kraftfôrslag, sier Stiklestad.

– Jeg kunne heller tenke meg å gå ned 20 tonn og få litt bedre plass, sier han.

Det tror Lostuen kan være smart. Færre kuer som har bedre plass trenger ikke føre til nedgang i totalproduksjonen, ofte tvert om.

Han mener Iversen også har gode forutsetninger for å redusere på kraftfôrforbruket med sitt gode grovfôrgrunnlag. Kraftfôrforbruket ligger i dag rundt 29 kg pr. hundre kg melk. Det brukes ett slag, som denne vinteren er Formel Elite 90. Det tildeles kun i melkeroboten, der Iversen har satt en øvre grense på 12 kg/dag til de høytytende kuene.

– Jeg vil tro du har mulighet til et høyere grovfôroppptak. Men da er det viktig at dyra har tilgang på grovfôr hele tida, understreker Lostuen. Han minner også om at dyra kan ha stort fôropptak på beite, og dermed bidra til mindre kraftfôr denne tida på året.

«Felleskjøpet har NIR analyseapparater tilgjengelig i hele landet. Dette gir raskt svar på energi, fiber og protein i grovfôret.» «Jeg tar fire slåtter for å få bra melkefôr. Melkekuene får stort sett bare fôr med raigras og hundegras. Det har fungert bra.»

Ole Anders Iversen

Melkeprodusent

Suksess med NIR-prøver

I gamle NordTrøndelag har det vært stor interesse for Felleskjøpets tilbud om grovfôranalyser med NIRapparat.

I høst kom det mange da vi inviterte kraftfôrkunder til analyser ved avdelingene. I Steinkjer tok vi 90 prøver i løpet av to dager, og folk var virkelig «på».

NIRanalysene gir raskt svar, og jeg tror målingene er med på å bevisstgjøre flere om verdien grovfôret har, sier Aslaug Stiklestad. Felleskjøpet planlegger flere «analysedager». – Vi tenker ikke bare melkeprodusenter. Dette vil være interessant også for sauebønder, som vil ha stor interesse av å prioritere fôret. Vi kommer til å tilby analyser fram mot lammesesongen, sier Stiklestad.